ET MYLDRENDE MANGFOLD I LANDBRUKETS TJENESTE OG HVORDAN VI KAN TA VARE PÅ DET
Hva er biologisk mangfold? Vi mennesker er små brikker i et enormt puslespill av dyr, planter, sopper og bakterier. Gjennom millioner av år har biomangfoldet utviklet seg til et komplekst samspill av gjensidig avhengighet og nytte. Biologisk mangfold, også kalt biomangfold eller biodiversitet, omfatter alle variasjonene av livsformer på jorden, og er summen av genetisk mangfold, artsmangfold og økologisk mangfold. Biomangfold i landbruket Det er kanskje lett å forstå at vi behøver det biologiske mangfoldet i naturen, hvor alle arter er gjensidig avhengige av hverandre. Fjerner vi én del, kan det få alvorlige konsekvenser i en annen del, eller i hele økosystemet. Men hva med landbruket, hvor vi mennesker tenker vi har kontroll på hele prosessen, fra kornet spirer til det høstes, og fra lammet fødes til det slaktes spiller det biologiske mangfoldet noen rolle i dette? Ja, det biologiske mangfoldet påvirker alt, også i landbruket. Og måten landbruket drives på påvirker på sin side det biologiske mangfoldet sterkt. 2
Foto: Oikos. Økosystemer til tjeneste Fra det biologiske mangfoldet får vi en rekke tjenester, såkalte økosystemtjenester, som vi mennesker drar nytte av på mange ulike vis. Økosystemtjenester er alle goder og tjenester vi får fra naturen, slik som mat, tømmer, fiber, medisiner, rent vann, frisk luft, rekreasjon og naturopplevelser. Et rikt biologisk mangfold er en forutsetning for svært mange av de tjenestene naturen leverer til landbruket slik som næringsstoffkretsløp, vannregulering, pollinering, genetiske ressurser, jordsmonndannelse og skadedyrog sykdomsregulering. Landbruket er avhengig av disse økosystemtjenestene for å være bærekraftig og velfungerende, og dermed er vi alle avhengige av mangfoldet for å ha en sikker matforsyning. 3
«For å lykkes, behøver en bonde et stort biologisk mangfold både i og på jorda.» Grete Lene Serikstad, rådgiver, Bioforsk Økologisk De største farene for det biologiske mangfoldet Landbruket har gått gjennom enorme endringer siden midten av forrige århundre. Endringene har medført store avlingsøkninger, men vi begynner å innse at det også har bragt med seg alvorlige konsekvenser for natur, miljø og helse. Intensivering og industrialisering av driften i landbruket er blant hovedårsakene til reduksjonen av biologisk mangfold i kulturlandskapet. Trusler mot det biologiske mangfoldet i landbruket i dag er blant annet: Effektivisering av jordbruket som innebærer mer ensidig drift, monokulturer og større enheter Bruk av kjemiske sprøytemidler Rasjonalisering av landskapet: lukking av bekker, fjerning av kantsoner, steinrøyser, åkerholmer og dammer Utbygging som medfører tap og fragmentering av levesteder Tyngre maskiner som gir jordpakking Hyppigere og mer omfattende jordarbeiding Bruk av lettløselig kunstgjødsel Gjengroing av kulturlandskapet på grunn av for lite beiting og slått 4
Foto: Oikos. Hvordan gårdene kan bidra til det biologiske mangfoldet Bøndene har et særskilt ansvar for å ta vare på det biologisk mangfoldet på sin gård. Samtidig må storsamfunnet sørge for løsninger og beskyttelse av mangfoldet i større skala. Selv om man ikke tar steget fullt ut og legger om til økologisk drift, kan alle gårder bidra, for eksempel ved å: Unngå næringsstoffer og kjemiske sprøytemidler på avveie jobbe for å redusere avrenning og klimagassutslipp, og unngå sprøyting og gjødsling særlig i åkerkantene Hindre gjengroing og/eller gjødsling av beitemark og gammel slåttemark Ta vare på og etablere kantsoner og restareal, og legge til rette for nyttedyr Ta vare på jordlivet: Velge skånsom jordarbeiding, sørge for god drenering, unngå jordpakking og tilføre jorden organisk materiale Praktisere vekstskifte: Ha flere arter og sorter Lære om biologisk mangfold, og interessere seg for artsrikdommen på gården Bruke miljøplanen på gården aktivt for å opprettholde og styrke det bioloogiske mangfoldet 5
Foto: Berit Swensen. Foto: Berit Swensen. Det hemmelighetsfulle livet i jorda Jord er så mye mer enn livløst stoff som kjemikere og fysikere kan beskrive med formler og plansjer. Fremfor alt er jorda levende. God matjord er proppfull av levende organismer, som alle spiller viktige roller for å opprettholde jordas fruktbarhet og gir den gode egenskaper som for eksempel forsvar mot erosjon. Det kan være tusenvis av arter av bakterier, sopp, spretthaler, meitemark, midd og andre organismer under et fotavtrykk i god matjord. Forståelsen av samspillet i dette enorme mangfoldet er ennå lite utviklet. Meitemark: Jordas superarbeider Vi har 19 ulike arter meitemark i Norge, hvorav 5 6 er vanlige jordbruksarter. Meitemark er et uvurderlig husdyr for bonden, og har stor beydning for jordkvaliteten: Den drenerer og gjennomlufter jorda, skaper god jordstruktur, bryter ned organisk materiale og bidrar i næringsstoffkretsløpet, gjør jorda mer næringsrik for plantene og sørger for å blande jorda. Noen arter frakter planterester fra jordoverflaten og nedover i jorda, mens andre igjen frakter jord og partikler opp fra dypere jordlag. Det er viktig å stelle godt med marken, den er en nøkkelart i jordøkosystemet og gjør en dyrebar jobb med matjorda. 6
VISSTE DU AT ett gram god matjord kan inneholde flere hundre millioner bakterier, over tusen meter levende sopphyfer og flere hundre tusen encellede organismer? Mykorrhiza: De viktige soppene med det vanskelig navnet Mykorrhiza, også kalt sopprot på norsk, er en symbiotisk forbindelse mellom sopp og planterøtter. Sopphyfer og planterøtter vokser seg sammen på en måte som gjør at det kan skje en utveksling av næringsstoffer. I denne veven kan næringsstoffer gå begge veier, og stort sett får mykorrhizasoppen energi fra planten i form av sukker, og planten får vann, næringsstoffer og plantestimulerende stoffer i gjengjeld. Mykorrhiza forekommer hos over 90 prosent av alle undersøkte plantearter, og er en essensiell del av næringsstoffkretsløpet i jorda uten mykorrhiza vil plantene vokse dårligere og kunne være mer utsatt for sykdom. God jordpleie gir gode forhold for mykorrhiza. Foto: Theo Ruissen, Bioforsk Økologisk Røtter med «ullaktig» mykorrhizasopp. De tykkeste grenene er røtter, mens de tynneste grenene (de ulne strukturene) fremst i bildet er sopphyfer. De runde kulene er soppen sine formeringsenheter (sporer) som her er pakket inn i små sekker av hyfer. 7
Bygg et insekthotell eller plant en blomsterrabatt for pollinerende insekter! Hva kan du gjøre? Se www.sabima.no/blomsterogbier. Pollinerende insekter: Verdens viktigste summetone De pollinerende insektene gjør en uerstattelig jobb. En tredel av verdens matplantearter er avhengig av pollinerende insekter. Uten insektene, ingen mat! For fruktproduksjonen er våre minste husdyr, honningbiene, spesielt nyttige, og mange birøktere flytter kubene sine slik at de pollinerer fruktavlinger tidlig på våren. Minst like viktige er deres ville slektninger, hvorav mange er er truet. Vi mister våre ville pollinerende insekter, både i artsrikdom og tetthet, over hele landet. En av flere årsaker er intensiveringen av landbruket siden forrige århundre, og det påfølgende tapet av leveområder og blomsterrike matfat. Sprøytemidler i landbruket er en annen trussel. Tolv arter av humler og bier er utryddet de siste 100 årene. 8 Foto: Staffan Jönsson. Ulike arter har sine individuelle tilpasninger til å bestøve forskjellige blomster. For eksempel behøver planter som har blomster med lange kronrør humler med lange tunger for effektiv pollinering. En slik plante er rødkløver, en viktig jordbruksplante, hvor man nå ser en tydelig nedgang i frøproduksjon. De pollinerende insektene sliter, og da sliter vi òg!
Foto: Oikos. Mangfold av planter og dyr Kulturplantene våre er et stort reservoar av spennende smaker, dufter, farger, næringsstoffer, historier og muligheter. Det er det genetiske grunnlaget for all matproduksjon og avgjørende for å oss mot plantesykdommer, skadegjørere og effektene av klimaendringer. Derfor er et stort sortsmangfold en livsforsikring for framtidige generasjoner. Men alt i dag gir det oss muligheter til å produsere allsidig mat med bedre ernæringskvalitet og planter som er bedre egnet for et mer miljøvennlig landbruk. På samme måte er mangfoldet innen husdyrraser viktig for at vi også i framtiden skal ha husdyr med de egenskapene vi trenger. Det genetiske mangfoldet i jordbruksplantene og husdyrene er grunnlaget for all matproduksjon. Alle kulturplanter og husdyr stammer fra arter som opprinnelig var ville i naturen. Gjennom tusenvis av år har bønder rundt om i verden avlet frem sine lokalt tilpassede husdyrraser og plantesorter. Men med intensiveringen av landbruket har det skjedd en ensretting. Plantesorter med høy avkastning og store krav til lettløselig kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler har fortrengt de gamle landsortene. Husdyrraser med høyere ytelse av kjøtt, melk eller egg har tatt over for gamle landraser som har vært mindre spesialiserte, men kanskje utnyttet utmarksbeite bedre og var mer tilpasset lokale forhold. Slik forsvinner det en gang så rike mangfoldet. I Norge blir stadig flere bønder engasjert i å dyrke et mangfold av plantesorter og å holde gamle dyreraser. Forbrukerne følger opp og etterspør den spennende maten. Slik blir det mulig å ta vare på mangfoldet for framtiden. 9
Foto: Oikos. Hvordan kan økologiske driftsmetoder bidra til økt biologisk mangfold? Økologisk landbruk kan gi økt biologisk mangfold i forhold til konvensjonelt landbruk. I økologisk dyrket jord har man funnet større artsrikdom og høyere forekomst av meitemark, og større artsrikdom av mykorrhizasopp. Andre sammenligninger med konvensjonelt landbruk har vist at økologiske driftsmetoder er mer gunstig for fugler, insekter, edderkopper, andre jordorganismer og floraen i åker og eng. Hovedårsakene til dette kan oppsummeres med at det: ikke brukes ugrasmidler eller andre kjemiske sprøytemidler ikke brukes lettløselig kunstgjødsel på økologiske gårder er mer allsidige vekstskifter brukes organisk gjødsel, som husdyrgjødsel, kompost og avlingsrester er et mer variert jordbrukslandskap, både i stor og liten skala, med større andel randsoner i forhold til dyrket areal Det er også på økologiske gårdsbruk vi finner størst utbredelse av gamle og spennende plantesorter. Det er fordi det er stor interesse for sorter som er tilpasningsdyktige i økologisk jordbruk, og fordi økologiske forbrukere gjerne etterspør mat med utpreget smak og næringsinnhold. 10
HVA KAN JEG GJØRE? 1. Boltre deg i det spennende mangfoldet av gamle kornsorter, fargerike grønnsaker og morsomme poteter. Vil du ta vare på en plantesort, så spis den! 2. Prøve å få tak i kjøtt fra gamle husdyrraser. Vil du ta vare på dem, så spis dem også! 3. Kjøpe mat som er produsert uten sprøytemidler og kunstgjødsel, gjerne økologisk. 4. Tilrettelegge egen hage for dyr, planter og insekter la det gjerne gro til naturlig blomstereng. 5. Foto: Oikos. Dyrke bevaringsverdige sorter på gården eller i hagen din eller bli med på en andelsgård som gjør det. Du kan også bli med i Oikos Økologisk Norge og støtte opp om arbeidet vårt for å ta vare på det yrende mangfoldet i jordbruket. www.oikos.no info@oikos.no 11
«Uten dette ydmyke vesenets arbeid, ville jordbruk, slik vi kjenner det, vært veldig vanskelig, om ikke helt umulig.» Titel: Honningurt. Foto: Roar Ree Kirkevold. Charles Darwin, i sin bok om meitemark fra 1881. Oikos Økologisk Norge Engebrets vei 3, 0275 Oslo, tlf. 24 12 41 00 Utarbeidet av Oikos Økologisk Norge ved Oda Omholt, i samarbeid med Norges Birøkterlag og med støtte fra Landbruks- og matdepartementet. Takk til SABIMA, Grete Lene Serikstad, Berit Swensen og Regine Andersen for innspill til brosjyren.