Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura
Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436 238 801 229 487 Ammekyr 40 267 50 084 67 542 68 638 Utvikling i antall kyr i Hedmark og Oppland Fylke 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 21 540 21 034 22 032 21 821 Hedmark Mjølkekyr 17 062 15 312 14 130 13 852 Ammekyr 4 478 5 722 7 902 7 969 Kyr i alt 40 205 37 822 39 012 38 066 Oppland Mjølkekyr 36 027 32 122 29 247 28 170 Ammekyr 4 178 5 700 9 765 9 896
Det handler om nok fødte kalver og utnyttelsen av disse Redusere dødfødte Det slaktes for mange kalver Optimalisere slaktevekter Øke antall ammekyr Men først og fremst tilfredsstillende rammebetingelser
Satsing på storfe: Kvalitetstilskudd innført fra 2014. Tilskudd på kr. 3,70 pr. kilo Gjelder gruppene: Kalv Kvige Ung okse Kastrat Ung ku Okse Gjelder ikke kategorien ku. Ingen begrensninger eller krav på fettklasse! Minimum slakteklasse: O Får du slakteklasse O- på et dyr, uteblir kvalitetstilskuddet!! 03.02.2015 4
Kilde: Totalkalkylen Bondemakt gjennom Nortura gir økt utbetalingspris!
DB Ammeku med full fremfôring. Distriktstilskudd sone 2, Areal sone 3. 500 FEm pr da. Utmarksbeite. Antall mordyr 15 35 55 75 Tung rase Pr enhet Kr 19 600 Kr 19 600 Kr 18 800,- Kr 17 500 Totalt Kr 294 000,- Kr 695 000,- Kr 1 035 083,- Kr 1 314 000,- Arealbehov surfôr 75 da 170 da 270 da 370 da Behov for beite 25 da (105) 60 da (245 ) 97 da (385) 132 da(525) Lett rase Pr enhet 16 700,- 16 700,- 15 900,- 14 600,- Totalt 250 000,- 593 000,- 876 000,- 1 098 000,- Arealbehov surfôr 60 da 140 da 220 da 300 da Behov for beite 20 da (85) 50 da (200) 80 da (310) 110 da(420)
I dag gir rammebetingelsene muligheter! Norsk landbruk er avhengig av støtteordninger Viktig at tilskuddene motiverer til produksjon Kvalitetstilskuddet Husdyrtilskuddet gis til kyr som har kalvet de siste 15 mnd Selv om 60% av dekningsbidraget er tilskudd varierer økonomien mye mellom bruk! Kostnadskontroll Effektiv drift
Hva er potensialet med dagens mordyr? 18 566 kalv ble slaktet i 2014 med en gj.sn. vekt på 121,5 kg Spesialvarestrømmer har behov for ca. 11 000 stk. 1% av 300 000 fødte kalv er ikke «liv laga» 4 500 fler kalver bør fôres opp til slakt 4 500 x 177,5 kg = 0,8 mill kg 15,7% av ung okse med slaktevekt under 250 kg i 2014 20 000 slakt med gj sn vekt på 207 kg Gj snitt all okse 299 kg 20 000 x 92 kg = 1, 8 mill kg
Det er et potensiale i bedre utnyttelse av dagens populasjon MEN det viktigste tiltaket er å øke antall ammekyr! Et bra resultat er avhengig av flere faktorer: 1. Avl/ kvalitet på innkjøpte dyr 2. Innsikt og tidsforbruk i produksjonen. 3. Tilgang på driftsmidler og kostnaden på disse. 4. Oppstallingsforhold. 10
Utvikling kalvetap Tall fra Årsmelding storfekjøttkontrollen Animalia 9 8 7 6 5 4 Dødfødte Krepert før 180 dager Sum tap Mjølkebesetninger 3 2 1 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Hva betyr kalvetap økonomisk Beste 1/3 Midtre 1/3 Dårligste 1/3 Snitt Dødfødte % 0 1,4 9,4 4 Kreperte % 0 0 7,2 3,2 Tabell hentet fra Storfekjøttkontrollens årsmelding Animalia Snitt Dårligste 1/3 Antall avvente av 45 kalvinger Verdi pr kalv 7000,- 41 kalver 37 kalver Differanse 28 000,-
200 dagersvekt Charolais Tilvekst 0-200 dager g/dag Hanndyr Hunndyr Beste 1/3 1260 1258 Midtre 1/3 1170 1162 Dårligste 1/3 1066 1025 Beste 1/3 Dårligste 1/3 Vekt ved 200 dager 297 kg 258 kg Verdi ved 200 dager 11 020,- 8927,- Differanse i en besetning som selger 20 oksekalver 41 860,-
Årets ammekuprodusent Hovedrase 200 dagers vekt /100 kg mordyr Ant års kyr % første kalv Tilvekst okse Tilvekst kvige Ant kalv pr årsku Char 78,4 23,4 26,9 1661 1303 1,15 Tung kry 74,7 22,6 19,2 1456 1234 1,11 Char/tung kry 74,1 31,9 11,8 1377 1255 1,19 Kjøttsimm 74,0 20,4 22,7 1597 1324 1,08 Tung kry 67,7 14,6 16,7 1345 902 1,37 Tung kry 64,7 43 13 1301 1091 1,14 Tung kry 64,3 54,8 29,7 1317 1139 1,15 LIM 64,2 14,1 27,8 1055 938 1,14 Kjøttsimm 63,5 17,6 30 1284 1072 1,19 Ang 63,3 54,1 18,6 1244 992 1,03 Kjøtt simm/tung kry 62,1 31,8 34,3 1330 1118 1,04 Tung kry 61,5 33,6 25,6 1441 1192 1,01 Tung kry 60,6 22,3 15,4 1180 1063 1,12 Char 59,4 27,6 25 1263 1164 1,19 Her 57,6 12,1 20 1268 1096 1,16 Her 57,2 15,7 30 1220 1140 1,27 Char/tung kry 55,7 13,1 37,5 1343 1182 1,29 Char/tung kry 54,7 28,9 36,1 1113 964 1,25 char 54,3 26,5 18,2 1272 1098 1,28
Innkjøp ved: Kjøttproduksjon basert på innkjøpt oksekalv Okser 3-6 mnd NRF og kryssninger Okser 6-9 mnd Kjøttfe Intensiv- moderat produksjon: Slaktealder fra 15-19 mnd. ved 280-350 kg slaktevekt NRF Slaktealder fra 13-19 mnd. ved 280-450 kg sl.vekt kjøttfe Flaksehalser: Nok og godt grovfôr eller alternative fôrmidler Tilgang på kalv Plass
9000 Dekningsbidrag NRF-okse med ulik slaktealder. Start ved 3 mnd. alder 8000 7346 7657 7000 6000 6341 6341 6297 5743 5000 4000 3000 Pr okse Pr år 2000 1000 0 15 mnd 17 mnd 20 mnd
1365 600 1110 150 Ung okse, 300 kg, O+, 2+ 675 750 18066 18066 Noteringspris Puljetillegg Kvalitetstillegg Klassetillegg Distriktstilskudd Avtale Ekstra avtale tillegg Tilleggspriser og ekstra avtaletillegg kan utgjøre over 19 % av prisen på et okseslakt Oksen er den samme i begge eksemplene. Øverst: oksen levert på avtale, i en periode med ekstra avtaletillegg. Nederst: Levert uten avtale Differanse er 1500 kr. 600 1110 75 1365 16566 16566 Noteringspris Puljetillegg Kvalitetstillegg Klassetillegg Distriktstilskudd
Fôrplan med ulik grovfôrkvalitet til okse Fri tilgang på grovfôr Alder mnd 3 6 9 12 15 16 17 Vekt, kg 100 180 280 390 500 530 560 Grovfôr: FEm/kg TS..Kg kraftfôr per okse per dag. 0,95 1,7 2,0 2,3 2,1 1,8 1,8 1,8 0,90 1,8 2,2 2,7 2,7 2,5 2,5 2,5 0,85 1,9 2,6 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 0,80 2,0 2,8 3,8 4,1 4,0 4,0 4,0 03.02.2015 18
Ung ku Ku Kvige Kjøttproduksjon hunndyr Kjøttproduksjon på hunndyr utgjør 40-50 % av totalleveransen av kjøtt pr år fra en ammekubesetning. Med andre ord ikke uten betydning.
Kjøttproduksjon hunndyr O-, 1 18,5 mnd 156 kg Fôrkostnader 1990,- 5820,- Slakteoppgjør - avregningspris R+, 3-275 kg 18,5 mnd 6145,- 13 431,- Tilleggspriser 1216,- 2695,- Grunntilskudd 0,- 1017,- Sum inntekt 7 361,- 17 143,- Kjøtt minus fôr 5371,- 11 323,- Differanse 5952,-
Besetning med 45 ammekyr Hever seg fra dårligste 1/3 til snittet på kalvetap Kr 28 000,- Fra dårligste 1/3 til midtre 1/3 når det gjelder okseslakt Kr 91 000,- Forbedre slakteresultater av hunndyr tilsvarende eksemplet Kr 47 000,- Sum forbedringer 166 000,- pr ammeku 3688,-
Det handler om systematikk! Årsplan for besetningen ku + kalv Vinterfôring Utslakting ku Vinterfôring Veiing / måling ungdyr Sjekk dyretall - storfekjøttkontroll Des Nov Måned Kraftfôrtildeling Gjøre i stand kalvingsbinger Jan Feb Kalving Merking og rapportering Sjekk over kalvegjømme Drektighetskontroll, holdvurdering Okt Fôring av dyr i vekst, fôrplanlegging og leveranseplanlegging Mars 2,5 kg kraftfôr Ferskt kraftfôr i kalvegjømme Avvenning Snyltebehandling kalv Veiing av kalver Gruppering kalver Sept April 3 kg kraftfôr Ferskt kraftfôr i kalvegjømme Tilleggsfôring på beite Sjekk dyretall -storfekjøttkontroll Aug Juli Juni Mai Gå over beiter og forberede beiteslipp Beite/saltstein mineraler Vurder ekstra snyltebehadnling
Kryssing som tiltak Alle husdyrproduksjoner benytter systematisk kryssing med ulike raser som tiltak for økt effektivitet. Ingen raser er best på alt Heterosis effekt
Tabell rangering raser. Størrelse, forkostna d Melk Kalv.van sker Avvennin gsvekt Tilvekst Slakte klasse NRF 1 1 1 4 6 6 A.A 2 5 2 6 4 4 Heref. 3 6 3 5 5 5 Char. 5 3 6 2 2 2 Lim. 4 4 4 3 3 1 Sim. 6 2 5 1 1 3 03.02.2015 24
Antall av ulike raser i Storfekjøttkontrollen
Forventninger til «Optibiff» driftsopplegg Hvor mye kjøtt er det teoretisk mulig å produsere pr årsku, og hva skal til for å oppnå dette? Hvor lavt fôrforbruk pr kg kjøtt er det teoretisk mulig å oppnå, og hva skal til for å oppnå dette? Hvordan optimaliseres driften for å minimalisere vinterfôret og maksimere fôropptaket på beite?
Forventninger til «Optibiff» avl 1 Tunge raser gir best resultat i kjøttproduskjonen (sluttfôring) tilvekst, kjøttfylde (klasse) og fôrforbruk Lette raser gir det beste resultat mht moregenskaper Lette mordyr = red. fôrforbruk Gode beitedyr Gode moregenskaper Grovôropptak Hva er det optimale krysningsopplegg for å utnytte disse egenskapene under norske forhold?
Forventninger til «Optibiff» avl 2 Tilgang på kviger er en flaskehals for en rask økning i antall ammekyr. Krysningsdyr fra melkeproduksjonen kan være et viktig bidrag Hva er den optimale krysningen med NRF som mordyr i en ammekubesetning? Bruk av kjøttfesed på melkebruket kan øke effektiviteten i kjøttproduksjonen høyere vekt, bedre klasse, bedre tilvekst mm. Hva er den optimale kryssningen
Hva bidrar Nortura med Rådgivning Ca 20 årsverk Fagområder, fôring, driftsopplegg/avl, økonomi, hus Fagmøter Bidratt ved ca 180 fagmøter i 2013 Biffakademiet Utdanningstilbud for produsenter i samarbeid med Tyr 4 samlinger fra lunsj til lunsj = CanBiff Kan tas som formelt kurs med 15 studiepoeng i samarbeid med HINT