Saksframlegg til styret Møtedato 10.05.16 Sak nr: 019/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - tredje tertial 2015 Vedlegg: Oppsummering nasjonale kvalitetsindikatorer Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret presentert indikatorer knyttet til kreftforløpene brystkreft, lungekreft og tykk- og endetarmskreft for hhv 1. og 2. tertial 2013. Styret ba om å få forelagt tertialvise resultater etter hvert som de publiseres. Et utvalg av Nasjonale kvalitetsindikatorer for tredje tertial 2015 ble publisert 03. mai i år. Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken til etterretning. Tønsberg, 10.05.15 Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 9
Faktagrunnlag Helsemyndighetene ønsker at pasienter, pårørende, helsepersonell, ledere og politikere og befolkningen generelt skal få bedre kunnskap om kvaliteten på behandlingen i helsetjenesten. Samtidig er det ikke mulig å gi et objektivt mål på kvalitet. Høy overlevelse, kort ventetid på behandling, få sykehusinfeksjoner og god kommunikasjon mellom sykehusene, pasientens fastlege og helse- og omsorgstjenesten i kommunene er alle forhold som bidrar til den totale kvaliteten på helsetjenesten. En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. De nasjonale kvalitetsindikatorene er et sett av slike indirekte mål som skal måle hvorvidt helsetjenesten leverer kvalitet etter disse kriteriene. Indikatorene sier noe om både strukturer, prosesser og resultater innen tjenesten. Til sammen skal kvalitetsindikatorene si noe om den samlede kvaliteten innen utvalgte områder av helse- og omsorgstjenesten, og kan brukes for å overvåke kvaliteten på nasjonalt nivå, regionalt eller i det enkelte lokale sykehus. Som ledd i arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste er regimet rundt nasjonale kvalitetsindikatorer i endring. Frem til 2015 hadde man 30 indikatorer hvorav 14 hvar omfattet av tertialvis oppdatering. I dag består Nasjonalt indikatorsett av 127 indikatorer og antallet indikatorer både utvides og revideres stadig (for oversikt alle indikatorene se vedlegg). Enkelte indikatorer oppdateres ofte og målet fra Helse- og omsorgsdirektoratet er månedlige oppdateringer. Andre indikatorer, som fem års overlevelse etter utvalgte sykdommer, oppdateres sjelden. Direktøren har i saker om nasjonale kvalitetsindikatorer særlig fokusert indikatorene for forløpstider kreft. I januar innførte man standardiserte pasientforløp for kreft ved norske sykehus (Pakkeforløp for kreft). Formålet med pakkeforløp kreft er at kreftpasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Til sammen er det i løpet av 2015 innført 28 pakkeforløp for kreft, fire ble innført 1. januar, 10 nye startet opp 1. mai og de siste 14 startet 1. september. De fire første pakkeforløpene (lungekreft, prostatakreft, brystkreft og tykk- og endetarmskreft) er de deisderte største i antall pasienter og utgjør om lag 70 % av alle kreftpasienter ved SiV. Til grunn for utarbeidelsen av pakkeforløpene, herunder forløpstidene, ligger fagspesifikke nasjonale handlingsprogrammer for diagnostikk, behandling og oppfølging. Pakkeforløp kreft kongemålene Innføringen av pakkeforløp kreft innebar blant annet at man gikk fra en generell målsetting om at alle kreftpasienter skal ha behandling innen 20 virkedager, til sykdomsspesifikke krav til forløpstid. Forløpstidene varierer også mellom type behandling pasienten skal ha. Målsettingene (de så kalte kongemålene ) er at minst: - 70 % av pasientene bør ha startet opp sin behandling innen de normerte forløpstidene - 70 % av alle pasienter med nydiagnostisert kreft bør være inkludert i pakkeforløp Side 2 av 9
Alle pakkeforløp andel startet behandling innenfor normert tid: Alle pakkeforløp andel nye kreftpasienter inkludert i pakkeforløp: De to figurene over viser at SiV har større andel av nydiagnostiserte kreftpasienter inkludert i pakkeforløp enn landsgjennomsnittet, og at man gjennom utvidelsen av antall pakkeforløp gjennom 2015 klarte å opprettholde høy andel nydiagnostiserte kreftpasienter inkudert i pakkeforløp. Andelen kreftpasienter som har stratet sin behandling innen normert tid var svært høy både for landet og for SiV i de to første månedene 2015. Dette skyldes at antall pasienter var svært lavt i oppstarten. Fra siste halvdel 2015 og inn i 2016 er andelen kreftpasienter som får behandling innenfor normert tid høyere ved SiV enn landsgjennomsnittet. Side 3 av 9
Det er store variasjoner i andelen pasienter som får behandling innenfor normert tid mellom de ulike pakkeforløpene. De fire store Brystkreft Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen definert forløpstid. Ved medikamentell behandling er normert forløpstid 24 dager og ved kirurgisk behandling er forløpstiden 27 dager. Målet er at 70 prosent (rød linje) av pasientene skal ha startet behandling innen normert tid. På landsbasis har 71 % av brystkreftpasientene i perioden januar 2015 til og med mars 2016 fått behandling innen normert tid. Ved SiV er andelen 70 %. Siste syv måneder er andelen ved SiV rundt 80 %. Utviklingen viser imidlertid at vi fremdeles har en utfordring i å opprettholde en høy andel innenfor normerte forløpstider også ved ferieavvikling (f eks januartall for juleavviklingen). Det arbeides med å gjøre forløpet mindre sårbart for ferieavvikling. Lungekreft Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen definert forløpstid. Ved medikamentell behandling er normert forløpstid 35 dager, ved kirurgisk behandling og strålebehandling er forløpstiden 42 dager. Målet er at 70 prosent (rød linje) av pasientene skal ha startet behandling innen normert tid. Side 4 av 9
På landsbasis har 66 % av lungekreftpasientene startet behandling innen normert tid. For Vestfolds lungekreftpasienter er andelen 52 %. De fleste lungekreftpasienter behandles ved Oslo Universitetssykehus (OUS - kirurgisk behandling og stråling). Lav kapasitet ved OUS påvirker andelen som får behandling innen normert tid: Vi arbeider stadig for å forbedre samarbeidet mellom SiV og OUS, men særlig den lave strålekapasiteten ved OUS trekker andelen pasienter som får behandling innenfor normert tid ned. Side 5 av 9
Prostatakreft Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen definert forløpstid. Ved medikamentell behandling er normert forløpstid 37 dager, ved kirurgisk behandling og ved strålebehandling er forløpstiden 66 dager. Målet er at 70 prosent (rød linje) av pasientene skal ha startet behandling innen normert tid. På landsbasis har 47 % av prostatakreftpasientene i perioden januar 2015 til og med mars 2016 fått behandling innen normert tid. Ved SiV er andelen 44 %. Prostatakreft er en kreftform det nasjonalt og internasjonalt er stor uenighet om hvorvidt man skal rutinemessig undersøkes for (screene), når man skal behandle og hvordan behandle. Dette gjør at det er vanskelig å fastsette normerte forløpstider for prostatakreft. Forløpstidene i dette forløpet er derfor under revidering. Uavhengig av dette viser grafen over forløpstider at man har en utfordring i forhold til å få etablert stabile prosesser gjennom forløpet. Det arbeides kontinuerlig med dette. Tykk- og endetarmskreft Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen definert forløpstid. Ved medikamentell og kirurgisk behandling er normert forløpstid 35 dager og ved strålebehandling er forløpstiden 39 dager. Målet er at 70 prosent (rød linje) av pasientene skal ha startet behandling innen normert tid. Side 6 av 9
På landsbasis har 78 % av pasientene med tykk- og endetarmskreft i perioden januar 2015 til og med mars 2016 fått behandling innen normert tid. Ved SiV er andelen 76 %. Også for tykk- og endetarmskreft arbeides det med å stabilisere prosessene gjennom forløpet. Vurdering Kreftforløpene generelt I gjennomsnitt starter SiV pakkeforløp for 250 pasienter hver måned og antallet er økende (om lag 73 % er innenfor de fire store ). Det har over tid vært jobbet mye med kreftforløpene for å bedre tilgjengeligheten for pasientene. Selv om arbeidet med forløpene har kommet ulikt langt og er startet opp på ulike tidspunkter, ser man noen felles utfordringer i forløpsarbeidet: - Arbeidet er arbeids- og tidkrevende - Data er ikke lett tilgjengelige, krever en lang rekke ekstraregistreringer - Man må langt inn i detaljene for hver pasient både for å fange riktige data og for å identifisere flaskehalser - Man må avlære gamle rutiner og lære nye rutiner, både administrative og arbeidsflyt - Det må investeres særlig i diagnostisk kapasitet - Korrekt måling forutsetter korrekte registreringer og høy kvalitet på det pasientadministrative arbeidet - Det er ingen quick-wins, bare hardt arbeid, som må til - Spesielt utfordrende fordi mange er involvert, både internt i Helseforetak men også mellom helseforetak - Antall henvisninger er mange og økende Samtidig som pakkeforløp oppleves som arbeids- og ressurkrevende, er det liten tvil om at pakkeforløp som organisastorisk prinsipp for behandlingstilbud har bidratt til å redusere variasjonen i tilbudet til kreftpasientene, både mellom pasienter med ulik type kreft, men også mellom pasienter med samme type kreft. Det oppleves som om at Side 7 av 9
pakkeforløp mer korresponderer med den faglige logikk enn tidligere forsøk på å standardisere forløp. Det vurderes at det å opprettholde en arbeidsform som korresponderer med medisinens logikk, er den viktigste suksfaktoren for arbeidet med pakkeforløp i tiden fremover. Andre indikatorer Det er en nasjonal målsetting at andelen pasienter med hoftebrudd som ikke er operert innen henholdsvis 24 og 48 timer, skal være så lav som mulig. Ved tidligere målinger har SiV hatt mindre gode resultater på denne indikatoren. Gjennom deler av 2015 piloterte man nytt forløp for denne pasientgruppen og resultatet for andre tertial var blant landets beste. Til tross for et lite fall i tredje tertial, er resultatet også i tredje tertial bedre enn tidligere. Foreløpige tall for 2016 viser at man er tilbake på nivået for andre tertial 2015. I og med at gjennomsnittsalderen for denne pasientgruppen er 83 år, betyr dette resultatet at helsetilbudet til eldre pasienter er styrket. For slagpasienter er det viktig å komme raskt i gang med behandling. Den kvalitetsindikatoren som er oppdatert denne gangen og som omfatter slagbehandling ved SiV viser en nedgang i andel pasienter som får trombolysebehandling ved blodpropp i hjernen i tredje tertial sammenlignet med de to første tertialene 2015. Dette er i samsvar med resultater ved oppdatering av kvalitetsindikatorene rett før jul. Da fremsto resultatene på slagbehandlingen ved SiV som ikke tilfredsstillende. Det er derfor nylig gjort endringer i prosedyren for akuttbehandling av hjerneslag, samt at vi arbeider med å gå gjennom retningslinjene for hele behandlignsforløpet. Indikatoren Reinnleggelser blant eldre 30 dager etter utskrivning har hatt stort fokus etter innføringen av samhandlingsreformen. Indikatoren ble første gang beregnet på data fra 2012 og nå da for 2013. Indikatoren viser sannsynligheten for reinnleggelser blant eldre 30 dager etter utskrivning. I 2012 hadde SiV noe høyere sannsynlighet for reinnleggelser enn snittet for Helse Sør-Øst og snittet for landet (16,1 versus hhv 15,8 og 15,3), I 2013 sank sannsynligheten for reinnleggelser både ved SiV og i Helse Sør- Øst, og pasientene ved SiV hadde lavere sannsynlighet for reinnleggelser enn andre pasienter i landet og i Helse Sør-Øst. Dette nivået er videreført gjennom 2014 (ikke oppdatert for 2015). Generelt Kvalitetsindikatorer får en stadig mer sentral plass i utviklingen av helsetjenesten. I en hverdag hvor pasientene og deres pårørende i økende grad forventer å være aktive deltakere i behandlingen av sin sykdom, inngår blant annet en forventning om å velge hvor man skal la seg behandle. Indikatorene utgjør en relativ stor andel av den samlede muligheten til å hente kunnskap om de ulike sykehusene. Til tross for dette har kvalitetsmålinger i helse- og omsorgssektoren vært, og er, et omstridt tema. Kritikken som reises mot de måleverktøyene som er utviklet er at kvalitetsindikatorene ikke måler faktisk kvalitet, at de i liten grad måler resultatet av behandlingen. Dette er innvendinger som oftest kommer fra sektoren selv. Samtidig er det god dokumentasjon på at hva fagfolk selv oppfatter som sentrale kvalitetsparametre, ikke nødvendigvis er de samme som pasienten, dens pårørende, befolkningen og politikere opplever som kvalitet. Innføringen av kvalitetsbasert finansiering, hvor foreløpig en liten andel av helseforetakenes inntekter er gjort avhengig av rapportering og resultater på 30 kvalitetsindikatorer, er en ytterligere indikasjon på kvalitetsindikatorenes stadig mer Side 8 av 9
sentrale rolle i helsetjenesten. Også innføringen av Fritt behandlingsvalg forsterker kvalitetsindikatorenes plass i utformingen av sykehusenes tilbud. Med andre ord, arbeidet med å dokumentere kvalitet og pasientsikkerhet inkludert kommunisering av resultater på målinger, får en mer og mer sentral plass i spesialisthelsetjenestens utvikling. Samtidig kan det være en viss fare for at antallet kvalitetsindikatorer blir så mange at det blir krevende for pasienter og pårørende, men også for helsetjenesten selv, å orientere seg blant indikatorene og nyttiggjøre seg informasjonen indikatorene. Side 9 av 9