NÆRINGSKLYNGER for fremtidens innovative næringsliv 03 KLYNGEN GJØR EN FORSKJELL 08 MER NÆRINGSRETTET FORSKNING 14 GLOBAL SATSING FOR BEDRIFTENE Samarbeid utfordrer, åpner dører, bygger kompetanse. Det er viktige ingredienser i oppskriften for økt verdiskaping. Klyngene kan kompensere for kapasitet og langsiktighet i den enkelte bedrift ved å stimulere til samarbeid om mer næringsrettet forskning. Hva skal til for at en norskbasert bedrift blir en vinner i det globale markedet? Svaret er innovasjon, men hvordan? Og, hvordan kan klyngen bidra?
02 NÆRINGSKLYNGER NÆRINGSKLYNGER 03 Innhold KLYNGEN GJØR EN FORSKJELL BIDRAR TIL ØKT VERDISKAPING RASKERE OMSTILLING MER NÆRINGSRETTET FORSKNING LØFTER BLIKKET GLOBAL SATSING FOR BEDRIFTENE GLOBAL CENTRES OF EXPERTISE NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE ARENA 03 04 06 08 12 14 18 22 24 28 Klyngen gjør en forskjell Samarbeid utfordrer, åpner dører, bygger kompetanse. Det er viktige ingredienser i oppskriften for økt verdiskaping. INNOVATIVE KLYNGER og næringsmiljøer har meget gode forutsetninger for å ta en ledende rolle i omstilling og fornyelse av norsk næringsliv, og for å realisere en vesentlig andel av verdiskapingspotensialet i eksisterende næringsliv. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva bidrar gjennom Norwegian Innovation Clustersprogrammet i med støtte til 39 klyngeprosjekter, fordelt på 3 med GCE-status, 14 med NCE-status og 22 med Arena-status. Målet er å bidra til økt verdiskaping i næringslivet ved å samarbeide om innovasjon, internasjonalisering og kompetansebygging. Norge er avhengig av norskbasert verdiskaping. Vi trenger lønnsomme arbeidsplasser som gir skatteinntekter, som igjen kan finansiere velferdssamfunnet. Når Norge nå skal ta steget fra særstilling til omstilling, må det etablerte næringslivet gjøre sin del av jobben. Da trenger vi næringsklyngene mer enn noen gang. For klyngene spiller en nøkkelrolle for utvikling av næringslivet gjennom samarbeidsbaserte aktiviteter. De er en pådriver og kan stimulere til tverrgående satsinger og bærekraftig utvikling. De er også en katalysator for innovasjon, nye initiativ og aktører som vil satse. Samarbeid styrker vår konkurransekraft! Myten om det ensomme geni gründer eller forsker som kommer frem med brilliante oppfinnelser som erobrer verden uten hjelp, er nettopp det: en myte. Alle innovatører er på en eller annen måte koblet opp mot nettverk av bedrifter og organisasjoner. De innoverer gjennom å ta i bruk ny teknologi, ny kunnskap, sette sammen teknologi og produkter på nye måter samt tenke nytt for etablerte verdikjeder. De lærer gjennom å snakke med kolleger, kunder, leverandører og konkurrenter. De gjør bruk av sin utdanning og sine kontakter ved utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer og de lærer gjennom å følge samfunnsutviklingen. Innovasjonsforskningen viser at norsk økonomi nyter godt av en rekke sterke næringsklynger, der kunder, leverandører og relevante kunnskapsinstitusjoner er knyttet sammen gjennom langvarige og forpliktende partnerskap. Vi trenger derfor flere innovative klynger og næringsmiljøer, også i næringer og bransjer der en tradisjonelt ikke jobber i klynger. Økonomiske analyser fra SSB viser at klyngene gjør en forskjell på bedriftenes regnskap de første årene. Det er bra og bekrefter bildet som andre analyser har tegnet. Det får likevel ikke blende oss for alle de mer indirekte effektene klyngesamarbeidet har for bedriftenes konkurransekraft. For mye av klyngeeffekten er vanskelig å isolere, og dermed dokumentere. Da er det verdt å lytte til kilden, de som kjenner skoen trykke når de konkurrerer om oppdrag. I forbindelse med fornyelse av kontrakter mellom en klynge og Norwegian Innovation Clustersprogrammet blir klyngen evaluert av et uavhengig analysebyrå. Intervjuer og spørreundersøkelser med ledere i partnerbedrifter inngår som en del av materialet. Tilbakemeldingene fra bedriftslederne tegner et klart bilde av at klyngen gjør en forskjell. Det er variasjoner i hva og hvor mye enkeltbedrifter får ut av klyngesamarbeidet, men om en skal få effekt må bedriftene investere både tid og ressurser i samarbeidet. De klyngene som lykkes har jobbet systematisk over tid for å etablere tillit mellom partnerne, legge en fremoverlent strategi, lage gode møteplasser og stimulere til FoUI-prosjekter. De er en pådriver for raskere omstilling, de åpner dører for global satsing, de bidrar til å løfte blikket, de tilrettelegger for mer næringsrettet forskning, de bidrar til næringsrettet utdanningstilbud og bygger opp innovasjonsplattformer med fasiliteter for testing, simulering og visualisering. Alt dette bidrar til økt verdiskaping hos partnerbedriftene. Noe mer indirekte enn annet, men like fullt svært viktig. Det er gledelig å kunne konstatere at de aller fleste klyngene er gode eksempler på dette. Det gjenspeiles også i et omfattende aktivitetsnivå i form av samarbeidsprosjekter og møteplasser i klyngene. I dette magasinet trekker vi frem og presenterer noe av det arbeidet som gjøres i klyngene, vi håper det vil inspirere. Bjørn Arne Skogstad Innovasjon Norge Hans Eirik Melandsø Innovasjon Norge Olav Bardalen Innovasjon Norge Åse Kaurin Forskningsrådet Gaute Moldestad Siva Programledelsen, Norwegian Innovation Clusters
04 NÆRINGSKLYNGER 05 Nøkkeltall 2014 Norwegian Innovation Clusters-programmet inkluderer: Samarbeidsbaserte prosjekter utløst gjennom klyngesamarbeid: 1863 bedrifter 658 Innovasjonsprosjekter 208 FoU aktører 261 Internasjonal forretningsutvikling 123 Offentlige utviklingsaktører 751 millioner kroner i utløste midler fra virkemiddelappartatet/eu 308 Kompetanseutviklings prosjekter 120 Utdanningstilbud En viktig effekt av klyngesatsingen er økt verdiskaping for partnerbedriftene, men det er langt fra den eneste. NORWEGIAN INNOVASJON CLUSTERS-programmet skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet ved å samarbeide om innovasjon, internasjonalisering og kompetansebygging. Lønnsomhet er en viktig indikator for å måle verdiskaping, men andre effekter av klyngesamarbeid kan være vel så avgjørende for verdiskapingen. Menon Business Economics har foretatt en regnskapsanalyse av partnerbedriftene i flere klynger og konkluderer med at det har en positiv effekt; Bidrar til økt verdiskaping Arena Lønnsomme Vinteropplevelser har bekreftes også av en effektanalyse foretatt av utviklet seg langt bedre enn tilsvarende Statistisk Sentralbyrå. næringsliv regionalt og nasjonalt. Bedriftseierne Ifølge analysen har partnerbedrifter i klyngene 13 i klyngen tapte tidligere mer enn andre i samme prosentpoeng høyere vekst i omsetningen og over næring. Gjennom samarbeid er de nå blitt mer 8 prosentpoeng høyere vekst i antall ansatte enn lønnsomme, vokser raskere både i omsetning og kontrollgruppen i de første tre årene bedriften er antall ansatte. medlem av en klynge. Analysen viser imidlertid noe I Oslo Medtech (fra juni NCE Health lavere lønnsomhetsvekst, enn kontrollgruppen. Technology ) som var del av Arenaprogrammet fra 2009-2014, har inntektsveksten for bedriftene Ringvirkninger vært 50 prosent høyere enn for medicalproducts-næringen for øvrig fra 2008 til 2012. I tillegg til de direkte økonomiske effektene skaper I GCE NODE har verdiskapingen per ansatt vært 10 målrettet samarbeid og fokus en rekke ringvirkninger, prosent høyere enn gjennomsnittet for næringen, som mer indirekte styrker konkurransekraften. og dobbelt så høy som for landsdelen generelt. Klyngeprogrammene bidrar for eksempel til: Tilsvarende analyser i andre klynger ville antagelig gitt Økt nyskaping i etablert næringsliv ved det samme bildet. å mobilisere de fremste bedriftene og At klyngen gjør en forskjell for verdiskapingen kunnskapsmiljøene til langsiktige og strategiske satsinger, men også til konkrete samarbeidsprosjekter for raskere implementering i markedene. Styrket vertskapsattraktivitet, slik at det blir/forblir attraktivt for internasjonalt orienterte virksomheter å investere i Norge. Styrking av næringsrettet utdanning og kompetansetilbud i samarbeid med skoler, høgskoler og universiteter. Overføring av teknologi og kunnskap fra en sektor til en annen. Dette skjer både internt i klyngene og mellom klyngene. Å utnytte våre sterke næringer og kompetanseområder til innovasjon innenfor nye verdikjeder og anvendelser, ved å ta initiativ i og mellom klyngene for å møte omstillingsbehov og nye forretningsmuligheter gjennom blant annet teknologioverføringer. Utvikling av felles innovasjonsplattformer, bestående av fasiliteter for testing, simulering og visualiseing, inkubator og nyskapingssentra, og kompetanse innen innovasjonsprosesser. Koblinger og partnerskap mellom gründere og etablert næringsliv, mellom store internasjonale selskap og nasjonale små og mellomstore bedrifter, og mellom etablert næringsliv og institusjoner for forskning, utvikling og innovasjon. Regional næringsutvikling hvor klyngene fremstår som motorer for nytt kompetansebasert næringsliv. At bedriftene bedre forstår og utnytter disruptive muligheter, hvor utnyttelsen av nye teknologier, nye markedstrender og nye forretningsmodeller er viktige bidrag til dette. Koplingene til ledende internasjonale miljøer gir viktige impulser. Arbeidet med klynger viser også hvor viktig hele landet er for innovasjon og verdiskaping. Ulike klynger har ulike regionale sentra, men totalt sett er hele landet representert. Suksessen til mange av klyngene hviler på et tett samarbeid mellom by og land, næringsliv og forskning, og ulike bransjer og disipliner. Internasjonale koblinger Norske klynger er en del av internasjonale produksjons- og verdikjeder. Noen er ledende i disse kjedene, andre er å regne for underleverandører. Skal norske klynger styrke og beholde sine konkurransefortrinn må bedriftene bygge opp økt kompetanse om utenlandske markeder, skaffe seg erfaring fra utlandet og dele disse erfaringene med andre i klyngen. At større bedrifter hjelper mindre underleverandører ut på de internasjonale markedene, er derfor avgjørende for verdiskapingen i Norge. Klyngenes kobling opp mot internasjonale markeder og internasjonale nettverk er mer enn et spørsmål om å sikre norsk økonomi og mer eksport. Dette er også et spørsmål om å sikre norske bedrifter og kunnskapsmiljøer tilgang på ny kunnskap og ny teknologi utviklet andre steder i verden. Makter ikke disse næringsmiljøene å hente inn slik kunnskap, vil de snart sakke akterut i utviklingen. Sterke klynger, med en god kombinasjon av innovative bedrifter og solide forsknings- og utdanningsinstitusjoner, er også et trekkplaster for utenlandske selskaper. Hvis de kan se at det finnes en sterk nasjonal kompetansebase på deres eget område i Norge, øker sjansene for at de etablerer seg her eller investerer i norske bedrifter. Gitt at det er menneskene de investerer i, betyr det også at det er vanskeligere for dem å flytte aktiviteten ut av landet. Dette er viktige effekter av klyngeprogrammet, selv om de er mer indirekte og vanskelig å isolere for å kunne dokumenteres eksakt. Sikkert er imidlertid at norskbasert næringsliv er en forutsetning for verdiskaping i landet, og at klyngeprogrammet bidrar positivt på en rekke måter.
06 NÆRINGSKLYNGER 07 Raskere omstilling Klyngene er viktig for raskere omstilling av norsk næringsliv på bedriftenes premisser. Fordi omstilling er krevende, ofte gjør vondt, og er forbundet med stor usikkerhet kan det å bli utfordret være redningen. UANSETT HVA vi skal leve av etter oljen, så er svaret omstilling. Fallet i oljeprisen gjør at omstillingen må gå raskere. Det krever raskere og mer radikal innovasjon av hva vi produserer, og hvordan det produseres. Behovet for omstilling gir også god anledning til å møte de globale miljøutfordringene. Vi ser tydelig hvordan nye teknologier de siste 10 årene har forandret hverdagen, og verdikjedene til etablerte bedrifter. Hvordan det vil utvikle seg de neste 10-20 årene er imidlertid mer usikkert. Hvilke megatrender vil vinne frem, og hvordan utnytte det? Ifølge rapporten Disruptive technologies: Advances that will transform life, business, and the global economy fra McKinsey Global Institute vil 12 megatrender stå for ca èn tredjedel av verdens BNP i 2025. De mener mobilt internett, automatisering av kunnskapsarbeid, tingenes Internett, cloudteknologi, avanserte roboter, selvgående kjøretøy, neste generasjon genteknologi, energilagring, 3D printing, avanserte materialer, avansert olje- og gassutvinning og fornybar energi er disruptive teknologier som vil dominere utviklingen av næringslivet de neste 10-15 årene. Klyngen utfordrer Å gå nye veier er krevende, særlig når en ikke opplever akutt krise. For norsk næringsliv går totalt sett godt. Produktiviteten, sysselsettingen og kompetansen er høy. Den økonomiske lavkonjunkturen i Europa siste 6-8 år har tydeliggjort hvilken særstilling norsk økonomi har vært i de siste årene. Når norsk næringsliv skal gå fra særstilling til omstilling er derfor utgangspunktet godt, men det er også en ekstra utfordring når det gjelder å innse behovet for omstilling. Klyngene bidrar til omstillingsvilje og -evne i næringslivet. Et klyngeprosjekt er per definisjon en endringsprosess, og det profiterer bedriftene på. Gjennom strategiprosesser, diskusjoner, kunnskapsbygging og samarbeid utfordres og inspireres bedriftene til omstilling. Ved å starte opp og bidra til finansiering av fellesprosjekter sørger klyngen for at mange gode ideer ikke bare forblir en god idè, men blir realisert. En velfungerende klynge har en magnetisk kraft på kompetanse, bedrifter, ideer og kapital som er helt avgjørende for rask, bærekraftig omstilling. Klyngens strategisk viktige rolle for utvikling av næringslivet er årsaken til at Norge og de fleste andre land har etablert klyngeprogrammer. Satser på grønn seilas NCE Maritime CleanTech er et eksempel på hvordan bedrifter i en region etablerer en klynge og dermed en plattform for omstilling. - Hadde vi ikke gått sammen om å utvikle maritim miljøteknologi, hadde vi vært akterutseilt, sier styreleder i NCE Maritime CleanTech Ingve Sørfonn. Da klyngen etablerte seg i 2011 og søkte om midler fra Arena-programmet, var elektrifisering av skip en visjonær tanke i store deler av det maritime miljøet. Likeså var tanken om null utslipp og en skipsfart som kun var basert på fornybare drivstoffkilder. - Flere maritime industribedrifter i Sunnhordlandsregionen skimtet imidlertid et stort grønt maritimt marked i horisonten, og gikk sammen i fremtidsrettede innovasjonsprosjekter, sier Ingve Sørfonn som er teknisk direktør i Wärtsilä. De var langt fra alene viste det seg. Nå er det flere som lanserer sitt verdens første det-ene-og-detandre maritime miljøprosjekt. Heldigvis henger de maritime miljøteknologibedriftene i næringsklyngen mellom Bergen og Stavanger godt med. Nå står det klart for de fleste at fremtidens marked ligger i grønn, energieffektiv skipsfart. Det krever nytenkning og innovasjon, og det handler om Norge som skipsfartsnasjon. Gjennom flere samarbeidsprosjekter har klyngen utviklet teknologi og kompetanse, og i januar ble verdens første plug-in hybrid ferge satt inn i sambandet Jektevik (Stord) Hodnaneset (Tysnes). Klyngen har også nye elektrifiserte konsepter for andre markedssegment under utvikling. Slik bidrar klyngen til at bedriftene omstiller seg, og satser på grønn seilas. Tilgang på industriell kompetanse NCE Systems Engineering, Kongsberg er et annet eksempel på hvordan klyngen spiller en nøkkelrolle for innovasjon og omstilling. Som mange andre klynger har de etablert et innovasjonsselskap for å stimulere til økt nyskaping og innovasjon. Gjennom Kongsberg Innovasjon får bedrifter og gründere med nye ideer tilgang på en omfattende industriell kompetanse og et stort nettverk som inkluderer FoU-miljøer, bedrifter og kunder. - Dette bidrar effektivt til å gjøre ideene om til virkelighet, sier daglig leder i NCE Systems Engineering, Kongsberg, Torkil Bjørnson. Det unike samarbeidet med Kongsbergindustrien gjør at Kongsberg Innovasjon kan bidra med alt fra idefase og konsept, til forretningsutvikling, industrialisering og markedsføring. Dette gir prosjektene økt verdiskapingspotensial, samtidig som time-to-market og risikoen reduseres betraktelig. Omforming av geotermisk varme til elektrisk strøm er et av satsingsområdene i Kongsberg-klyngen. Her har klyngen lagt en strategi på hvordan kompetanse fra olje- og gassektoren og på systems engineering kan brukes til å finne gode løsninger på en av verdens største utfordringer, nemlig produksjon av fornybar elektrisk strøm. Kobler sektorer Fra klyngeverdenen er det også en rekke eksempler på hvordan samarbeid mellom ulike sektorer har bidratt til omstilling. Ett av dem er Arena-klyngen Norwegian Smart Care Cluster som har sitt utspring i Stavanger-regionen. Klyngens formål er å bidra til innovasjon, utvikling og kommersialisering av nye løsninger innen velferdsteknologi. Helse- og velferdsteknologi er et marked i voldsom vekst verden over. - Vi kan utvikle velferdsteknologien gjennom å samarbeide med oljeindustrien. For å kapitalisere på dette er vi avhengig av at kommuner og sykehus tar en aktiv rolle som kvalifiserte bestillere, sier daglig leder i Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen. Klyngen har satt i gang innovasjonsgrupper på noen prioriterte områder for å stimulere til innovasjon og nye ideer. Gruppene har deltakere fra bedrifter, kommuner, undervisning, forskning og andre som har noe å bidra med. Målet med gruppene er å skape en møteplass hvor man utveksler erfaringer, behov og ideer mellom de ulike aktørene, som potensielt kan lede til utvikling av nye forskningsprosjekter og løsninger i og mellom de relevante bedriftene. - Olje- og gassnæringen er verdensledende på områder som sikkerhet, trening, bruk av video, bruk av roboter og signalhåndtering. Dette kan utnyttes i velferdsteknologi, sier Arild Kristensen. Senter for akuttmedisin og helikoptersimulatoren på Sola er to eksempler på kompetansemiljøer som kan bidra til innovasjon innen velferdsteknologi. Det er etablert innovasjonsgrupper på områdene; Morgendagens kule eldrebolig Trygghet og sikkerhet Video i helse og omsorg Opplæring, simulering, trening, utvikling - Vi har begynt en spennende reise. Fallende oljepriser og omstilling i olje- og gassnæringen gir oss mer fart. Bedriftene blir nå mer åpne for å satse på fastlandet, med ny anvendelse av teknologi som har gitt suksess offshore, sier Arild Kristensen.
08 09 Mer næringsrettet forskning Klyngene kan kompensere for kapasitet og langsiktighet i den enkelte bedrift ved å stimulere til samarbeid om mer næringsrettet forskning. Og det trenger vi mer av. Å OMSETTE ny kunnskap fra forskningsarenaen til nye, kommersielt lønnsomme varer og tjenester er krevende, særlig for små og mellomstore virksomheter. - Klyngene er et arnested for forskningsbasert innovasjon, sier ansvarlig for Arena-programmet Hans Eirik Melandsø. Mange av de modne klyngene har etter hvert opparbeidet seg en del kompetanse på å få støtte til næringsrettet forskningsprosjekter i klyngen. Flere av de mer umodne klyngene kommer etter. Alle GCE- og NCE-klyngene, og de fleste Arena-klyngene har tatt en rolle på dette området. Klyngeadministrasjonens rolle kan være prosjektkoordinator, pådriver og veileder. Gjennom aktive bedrifter og god fasilitering kan klyngen fungere som plattform for å kvalifisere fellesprosjekter, som bedriftene ikke ville hatt ressurser eller kompetanse til å utføre alene. I klyngen kan små og store partnerbedrifter hente erfaring og finne samarbeidspartnere for å søke et av Forskningsrådets programmer for næringsrettet forskning, EUs Horisont 2020 eller andre programmer. I år har åtte av Forskningsrådets programmer gått sammen om å lyse ut i alt 900 millioner kroner til forskning og innovasjonsprosjekter i næringslivet. - Enkelte klynger har skapt et internasjonalt nettverk som bedriftene kan kapitalisere på i internasjonale konkurranser, som eksempelvis EUutlysninger. Her har klyngene tatt på seg en proaktiv rolle og skapt en mulighetsarena for bedriftene, sier Hans Eirik Melandsø. EU-programmet Horisont 2020 gir mange muligheter, men det er stor konkurranse og programmet stiller tøffe krav, særlig for små- og mellomstore bedrifter. For å søke støtte fra Horisont 2020 kreves et godt FoU og businesscase, og ofte et europeisk konsortium med deltakere fra minimum tre europeiske land, hvilket krever mer langsiktig posisjonering. EU-program i klyngen NCE Health Technology (tidligere Oslo Medtech) er et godt eksempel på hvordan klyngen kan bidra. I klyngen samarbeider bedrifter, sykehus og
10 NÆRINGSKLYNGER NÆRINGSKLYNGER 11 forskningsinstitusjoner om utvikling av medisinsk teknologi. De har etablert sitt eget EU-program og satset. - Å satse på Horisont 2020 har gitt resultater. Som et resultat av vårt EU-program 2014 har våre partnere inngått åtte Horisont 2020-prosjekter, og NCE Health Technology er koordinator for det største prosjektet, sier daglig leder i NCE Health Technology Kathrine Myhre. Klyngen hadde Arena-status i perioden 2009-2014. Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på 80 milliarder euro for perioden 2014-2020. Målsettingen med programmet er å bedre den økonomiske veksten og øke sysselsettingen i Europa. Norge deltar som fullt medlem. Programmet har tre prioriteringer; Fremragende forskning Konkurransedyktig næringsliv Samfunnsutfordringer Under hver prioritering er det delprogrammer, der det inviteres til prosjektforslag. Programmet er åpent for søknader fra bedrifter, forskere og organisasjoner, og kan gi støtte til hele verdikjeden fra grunnforskning og anvendt forskning til produktutvikling og markedsmodning. Søknadene vurderes ut fra hvorvidt ideen er særdeles ny og nyskapende, om søkerne er de beste til å gjennomføre prosjektet, og hvorvidt det er en tydelig og positiv gevinst for samfunnet. Støttesatsen kan utgjøre opp til 100 prosent av prosjektkostnadene. Det er naturlig nok svært attraktivt for bedriftene, og deres eiere. - Mange flere eldre og økte kostnader i helsesektoren er definert som samfunnsutfordringer av EU, hvilket treffer en klynge som jobber med helse- og medisinsk teknologi og nye løsninger for omsorgssektoren, sier Kathrine Myhre. NCE Health Technology så tidlig potensialet i Horizon 2020. Sammen med sentrale klyngepartnere startet de allerede i 2012 arbeidet med å kartlegge utfordringer og potensial som grunnlag for klyngens EU strategi. Utfordringen var å fremskaffe finansiering til initiativet. Våren 2013 engasjerte NCE Health Technology inn senior-kompetanse for å utarbeide en tydelig strategi for satsingen, og basert på denne, søkte klyngen høsten 2013 om midler til å etablere et EU- program med formål å øke bedriftenes deltagelse i Horisont 2020. Oslo Kommune og Akershus Fylkeskommune så potensialet i initiativet, og bidro i 2014 med 1,045 millioner kroner gjennom VRI og RIP-programmet i regionen. Dette muliggjorde at klyngen i 2014 engasjerte senior-kompetansen, og klyngen kunne tilby sine partnere skreddersydd veiledning og kompetanse i hvordan utarbeide gode prosjektsøknader. - En god prosjektsøknad til Horisont 2020 krever kompetanse og tålmodighet, i tillegg til en god ide og et godt nettverk. For å få dette på plass kreves finansiering, sier Kathrine Myhre. I 2014 ble det sendt søknader fra NCE Health Technology-klyngen om støtte på til sammen 100 millioner kroner. Søknader for til sammen 60 millioner kroner er blitt innvilget. Klyngen er koordinator for ett av prosjektene i Horisont 2020. I vil aktiviteten på området øke ytterligere. Kvalifiseringsprosess - Å skrive en prosjektsøknad til Horisont 2020 må angripes som en prosess. Vi har hentet inn spisskompetanse og utviklet en metodikk for å gjøre dette best mulig, sier Kathrine Myhre. Klyngen bistår partnerbedriften i kvalifiseringsprosessen med veiledning, nettverk og metodikk. Klyngen benytter metodene Logical Framework Approach, Lean Launch Pad og Business Canvas Model i dette arbeidet. - Dette er kompliserte søknader som skal adressere en businessmodell. En person som kan systemet, kjenner til søknadskravene og tenker innovasjon på vegne av bedriftene, er derfor en kritisk suksessfaktor, sier Kathrine Myhre. I første runde hos NCE Health Technology vurderes hvorvidt søker er tilstrekkelig motivert for en søknadsprosess, og om det er tilstrekkelig tid til fristen går ut. Seks måneder er ofte et minimum. I neste runde kjøres workshops med bedriften for å kvalifisere grunnlaget for søknaden. Deretter jobbes det med andre bedrifter, nettverk og forskningsmiljøer for å etablere et godt konsortium. Metodikken bidrar til at prosjektsøknaden tilpasses EU-programmets prioriteringer, forventninger og krav fra viktige interessenter og bedriftens vekststrategi. Det bidrar til at viktige spørsmål stilles og at svakheter avdekkes tidlig i prosessen. Særlig for små- og mellomstore bedrifter som ikke har vært gjennom en slik søknadsprosess tidligere, er veiledning, metodikk og nettverk svært viktig for å nå opp i den internasjonale konkurransen. Pådriver i dødens dal Å kommersialisere ideen er krevende. Ofte er det her, i dødens dal at mange gode ideer strander. Søknadsprosessen gir bedriftene mer kompetanse, internasjonalt nettverk og en spisset strategi. - Å bygge et internasjonalt nettverk og spisse strategien, er viktig for å komme seg gjennom dødens dal og over i kommersialiseringsfasen, sier Kathrine Myhre. Det er i seg selv verdifullt, men koster både tid og penger. Men, når det bidrar til finansiering av prosjektet og ideen kan tas videre mot markedet, er bedriften godt posisjonert for å lykkes, sier Kathrine Myhre. Forskningsbasert innovasjon er målet I ikuben-klyngen er samarbeid innen forskningsbasert innovasjon og kompetanseutvikling hovedoppgaven. Det skal styrke konkurranseevnen til den enkelte medlemsbedrift. - Dette hadde vi ikke fått til uten klyngen, er budskapet når bedriftslederne i ikuben presenterer sitt innovasjonsprosjekt, sier daglig leder i ikuben Hilde Aspås. Klyngen har 27 partnerbedrifter i Møre og Romsdal innen logistikk, materialteknologi og produksjonsteknologi. De fleste leverer systemer og komponenter og/eller utfører tilstandsinspeksjon og vedlikehold på avanserte systemer innen maritim sektor og olje- og gassektoren. Da ikuben fikk Arena-status i 2012 gikk de i gang med å få frem prosjektsøknader til Forskningsrådet. I løpet av tre år har klyngen søkt om støtte til i alt syv innovasjonsprosjekter, ett utviklingsprosjekt med ikuben som eier og Møreforskning som FoU-miljø og et kompetanseprosjekt med Høgskolen i Molde i samarbeid med NTNU som eier. Alle de ni søknadene er blitt innvilget. Prosjektene har til sammen et budsjett på over 160 millioner kroner. Oppskriften for ikuben har vært å stimulere til at minst to bedrifter i klyngen skal være med i hvert prosjekt, ha tett kontakt med Forskningsrådets regionale representant, og få FoU-miljøet til å skrive søknadene. Det har også vært viktig å få med mer enn ett kompetansemiljø i prosjektet. På denne måten har de bygd oppunder målet om økt konkurransekraft for deltakerbedriftene gjennom samarbeid om forskningsbasert innovasjon. Å være møteplass mellom akademia og næringslivet er klyngens kanskje viktigste funksjon - Klyngen har tilrettelagt møteplasser for bedrifter og forskningsmiljøer der bedriftenes problemstillinger blir diskutert. Forskerne kan programmene og har skrevet søknadene, men bedriftene eier innovasjonsprosjektene, sier Hilde Aspås. De første årene har den unge klyngen jobbet aktivt med prosjekter opp mot Forskningsrådet. Nå satses det også på å søke støtte fra Horisont 2020. - Å være møteplass mellom akademia og næringslivet er klyngens kanskje viktigste funksjon. Det har vi tatt konsekvensen av, og tar ett skritt videre. Nå skal vi også jobbe frem prosjektsøknader til EUs programmer, sier Hilde Aspås. Klyngen er valgt ut av Forskningsrådet som pilot i midt-norge for å mobilisere mot Horisont 2020. Et eget team med fire personer fra Forskningsrådet og to fra Innovasjon Norge bistår partnerbedriftene i klyngen med råd. - Vi er en pådriver for mer næringsrettet forskning. Slik hjelper vi bedriftene til å se lengre, satse, bygge nettverk og navigere riktig. Det er av stor betydning for bedriftenes konkurranseevne også i årene som kommer, sier Hilde Aspås.
12 NÆRINGSKLYNGER NÆRINGSKLYNGER 13 Løfter blikket Klynger i Norwegian Innovation Clusters-programmet må levere resultater til sine partnerbedrifter, og de må ha en klar strategi for hvordan det skal gjøres. Gjennom en årlig strategidialog utfordres klyngene til å løfte blikket. - PARTNERBEDRIFTENE ER tjent med at klyngen tidlig og aktivt møter endringsbehovene, sier programansvarlig for GCE og NCE Bjørn Arne Skogstad. Strategidialogen mellom klyngeprogrammet og den enkelte klynge har blitt en innarbeidet årlig øvelse for GCE- og NCE-klyngene. For Arena-klyngene gjennomføres strategidialogen fra år to i programmet. Dialogen utfordrer strategiarbeidet i klyngen, men går også den andre veien. Flere av de nye tilbudene og satsingene i programmet er initiert fra klyngene gjennom strategidialogen. - Vi må kontinuerlig strebe etter å tilpasse oss behovene vi ser hos klyngene, sier Bjørn Arne Skogstad. En framoverlent strategi med klare prioriteringer øker sjansene for å lykkes som klynge. Det krever et aktivt styre og god dialog med partnerbedriftene. Klyngeprogrammet bidrar ved å utfordre, være diskusjonspartner, formidle erfaringer fra andre klynger og gi råd. Strategi for endring Strategi er viktig for en bedrift, og enda viktigere for et klyngeprosjekt. Dette fordi klyngene i stor grad har et endringsperspektiv i sine samarbeidsprosjekter, hvor det hele tiden må skapes oppslutning mot de mål som er satt. Ofte står strategisk prioritering høyt på dagsorden når klyngen er ung og under etablering. Men, etter noen år blir oppmerksomheten ofte i for stor grad rettet mot driftsrelaterte oppgaver og enkeltprosjekter. Hvis det strategiske arbeidet ikke prioriteres tilstrekkelig glipper lett anledningen til å ligge i forkant av utviklingen. Når endringene blir en akutt og påtvunget nødvendighet, kan det være for sent, og bli for krevende til å kunne håndteres. - Dialogen skal primært adressere utfordringer og muligheter i grensesnittet mellom program og klynge, om hva som skal til for å løfte klyngen videre, sier Bjørn Arne Skogstad. I dette ligger også en mobilisering av de gode kreftene til en dialog rundt samme bord. Mobiliseringen inkluderer blant annet regionale og sentrale aktører fra de tre eierne Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Fra klyngen deltar sentrale bedriftsledere gjennom styreleder, gjerne også andre styremedlemmer i tillegg til administrasjonen. Ofte stiller også representanter fra kompetanse-partnere som regionale høgskoler og universiteter.. Så sammenhengen, tok affære Dialogen rundt hvordan NCE Smart Energy Markets kunne styrke innovasjonsplattformen i klyngen, og hvordan det kunne påvirke partnerbedriftenes innovasjonskraft og samarbeidet i klyngen, var starten på simulatorsenteret som klyngen fikk på plass i 2014. Hvordan en godt fungerende innovasjonsplattform bør bygges opp, hvilke elementer som inngår, og hvordan dette er løst i andre klynger sto sentralt i dialogen. - Da vi så hvordan et simulatorsenter kunne spille sammen med innovasjonsmetodikk og kompetanse, var det bare å gå i gang. Da var det ingen tid å miste, sier styreleder i NCE Smart Energy Markets Knut H. Johansen. Simulatorsenteret ligger i et nyoppført bygg på campus til Høgskolen i Østfold, og gir bedriftene en fantastisk mulighet for innovasjon, og dermed et godt utgangspunkt for å konkurrere i verdensmarkedet. I et 250 m2 stort lokale med takhøyde på 4,6 meter, en 13 meter lang buet skjerm, projektorer som viser 8K oppløsning, samt datakapasitet, lys og lyd kan komplekse sammenhenger presenteres på en intuitiv måte. Det er verdifullt i mange sammenhenger. - Vi bruker det som et showrom, for trening og utdanning, for testing og for forskning, og for innovasjon og utvikling, sier Knut H. Johansen. Et selskap er etablert for å drifte simulatorsenteret. Teknisk utstyr i verdensklasse trenger spisskompetanse om det skal kunne utnyttes godt. - Med verdensledende kompetanse på visualisering i simulatorsenteret bygger vi et sterkere økosystem for innovasjon, sier daglig leder i klyngeprosjektet Hilde Bekkevard. I april ble klyngen tatt opp i inkubatorprogrammet til Siva og en solid innovasjonsplattform begynner nå å komme på plass i den Halden-baserte klyngen som utvikler IT-løsninger for energimarkedet. - Tett samarbeid og gode råd fra Innovasjon Norge har bidratt til bevissthet rundt betydningen av å få på plass infrastruktur for innovasjon, sier Hilde Bekkevard. Dårlig tid - Gjennom strategidialogen er vi blitt utfordret på å finne gode løsninger for innovasjonsprosesser. Vi fikk også gode råd og nyttige kontakter, sier daglig leder i NCE Media Anne Jacobsen. Mediebransjen er i omstilling, kanskje mer enn noen annen. Brukervanene endres fra måned til måned. Når ledelsen i partnerbedriftene jobber på spreng for å finne beste vei videre for egen bedrift, blir strategidiskusjoner i klyngen lett prioritert ned. Også når temaet er hvordan klyngen kan tilrettelegge for at partnerbedriftene kan innovere bedre og raskere. Strategi er viktig for en bedrift, og enda viktigere for et klyngeprosjekt NCE Media ble som de andre klyngene også utfordret på hvordan de ville utnytte besøket til Bay Area høsten 2014. For NCE Media var Tristan Kromer, internasjonalt anerkjent forfatter og kursholder av Lean Start Up- metodikken, svaret når det gjelder innovasjonsprosesser, og oppfølging av besøket til Bay Area. Nå jobber klyngen med å etablere ny metodikk for læring, planlegger nye kurs, og nye måter å jobbe på i innovasjonsprosessene. Det vil gjøre partnerbedriftene bedre i stand til å takle den raske omstillingen. - Vi har hatt en kontinuerlig strategidialog med Norwegian Innovation Clusters-programmet i lengre tid. Det har vært utrolig verdifullt, sier Anne Jacobsen. Strategidialogen gjennomføres normalt i form av et halvdagsmøte. Innledningsvis presenterer klyngen sin posisjon og ambisjoner fremover, samt hvordan de tenker i forhold til klyngeprogrammets tilbud og planer. Så følges dette opp med dialog rundt strategisk veivalg, hvilke prosjekter som bør prioriteres, og kritiske suksessfaktorer osv. På programmet står også et tema, som varierer fra år til år. I 2012 var det vertskapsattraktivitet, året etter innovasjonsplattform. I 2014 var det både Globale innovasjonsvinnere og Horisont 2020. Strategidialogen oppsummeres med et knippe aksjonspunkter. Så er det opp til klyngen å ta det videre etter behov. - Strategidialogen er en av flere etablerte kanaler som klyngene bruker etter behov gjennom hele året, sier programansvarlig for Arena-klyngene Hans Eirik Melandsø. Gjennom mange år med klyngeprogram, og god kontakt med alle klyngene, sitter programledelsen med kompetanse og erfaringer som den enkelte klynge kan ha god nytte av. Vi bruker erfaring fra klyngene og vår kompetanse til å utfordre, gi råd, og se muligheter for å koble på tvers mellom klyngene, sier Hans Eirik Melandsø. Utvikler programtilbudet Strategidialogen er, i ordets rette forstand en gjensidig dialog. Gjennom dialogen med klyngene har programmet gjort flere større endringer. Dialogen rundt vertskapsattraktivitet og innovasjon, har vært sterkt medvirkende til etableringen av nye satsingsområder i Norwegian Innovation Clusters-programmet. Eksempelvis har bedriftene og klyngene pekt på behovet og nødvendigheten av nærhet til fasiliteter for testing, simulering og visualisering. Det styrker både innovasjonskraften og vertskapsattraktiviteten.
14 15 Global satsing for bedriftene Hva skal til for at en norskbasert bedrift blir en vinner i det globale markedet? Svaret er innovasjon, men hvordan? Og, hvordan kan klyngen bidra? I PROSJEKTET Global Innovation Winners jobber NCE- og GCE-klyngene sammen om å finne gode svar på disse spørsmålene. Og, gjøre noe med det. Den globale konkurransen øker i de fleste bransjer. Den teknologiske og markedsmessige utviklingen er global, og den går stadig raskere. Høye kostnader i Norge må kompenseres med høyere kompetanse, effektivitet og innovasjonstakt. - Mange klynger har globale innovasjonsvinnere blant sine partnerbedrifter, men vi kan bli enda bedre ved at bedriftene spiller hverandre gode, og dyrke frem nye innovasjonsvinnere. Det sier daglig leder i GCE Blue Maritime Per Erik Dalen. Han har utgjort prosjektteamet sammen med leder for NCE Smart Energy Markets, NCE Systems Engineering, Kongsberg og NCE Oslo Cancer Cluster, samt representanter fra hver av de tre eierne. Innovasjon handler mye om å åpne dører til nye partnere, og evnen til å ta ny kunnskap i bruk. Det handler også om å satse. På disse områdene kan klyngen spille en nøkkelrolle for partnerbedriftene. De som allerede er globale innovasjonsvinnere, men først og fremst for de som har ambisjoner om å bli det. Fra høsten 2013 har NCE-klyngene jobbet med fellesprosjektet fra hvert sitt ståsted. Sommeren 2014 ble GCE-nivået etablert og naturlig nok innlemmet i prosjektet. I vil også Arena-klyngene bli innlemmet i fellesprosjektet. - Prosjektet Global Innovation Winners har gitt en smittsom inspirasjon. Det er stor aktivitet på dette området i de fleste klyngene, med konkrete samarbeidsprosjekter innen kompetansedeling, nettverking og FoUI-prosjekter, sier Per Erik Dalen. Hvorfor vinner noen? I første fase av prosjektet bygget klyngene i fellesskap bevissthet rundt kritiske suksessfaktorer for en norskbasert global innovasjonsvinner og hvordan klyngen kan bidra til å dyrke frem partnerbedrifter til globale innovasjonsvinnere. Det ble så definert fire hovedstrategier og seks delprosjekter. I neste fase har klyngene fulgt opp med aktiviteter for egne partnerbedrifter og sammen med andre klynger og kompetansemiljøer. Èn av strategiene har vært å øke det konkrete samarbeidet med globalt ledende kompetansemiljøer. Høsten 2014 var lederne for GCE- og NCE-klyngene på èn ukes samling i Bay Area (Silicon Valley). I forkant var det avklart behov og ønsker for hver klynge, og Simulatorsenteret, NCE Smart Energy Markets
16 NÆRINGSKLYNGER 17 Vi blir best og kan best forsvare en ledende posisjon ved å samarbeide med de beste Global Innovation Winners foretatt en kvalifisering av hvem en skulle møte. Formålet var å øke kunnskapen ytterligere på flere av de definerte suksessfaktorene generelt, knytte kontakter i verdensledende kompetansemiljøer spesielt, samt definere noen felles FoUI-prosjekter. En kartlegging et halvt år etter samlingen dokumenterte stor aktivitet i klyngene. Over 50 aktiviteter inkludert FoUI- og samarbeidsprosjekter der partnerbedrifter i klyngene har etablert samarbeid med bedrifter og kompetansemiljøer i verdens mest innovative økosystem. Etter besøket i Silicon Valley ønsket flere av klyngene å utvikle kompetanse på Lean Start Up, som er èn av tre ledende innovasjonsmetodikker prosjektet fokuserer på. I mars holdt Tristan Kromer, forfatter og internasjonalt ledende kursholder fire workshops i Oslo, Bergen og Ålesund. Over 120 personer fra partnerbedrifter og inkubatorer i syv av klyngene deltok. Et annet eksempel på hvordan prosjektet Global Innovation Winners påvirker arbeidet i klyngene, er utviklingen av Raufoss Create Factory. Dette vil bli en inkubator sterkt inspirert fra Silicon Valley, der oppstartsselskaper sitter i et miljø med etablerte selskaper. Det legges opp til møteplasser, at de etablerte selskapene kan legge ut oppdrag til oppstartsselskaper, og god tilgang til topp moderne utstyr for å teste ideer og prototyper. Målet er å stimulere til mer innovasjonsdynamikk og spin out fra eksisterende bedrifter. Et tredje eksempel er NCE Oslo Cancer Cluster sitt arbeid med å kombinere big data og kreftforskning for å utvikle neste generasjons kreftmedisiner. Det er avholdt to workshops med deltakere fra verdensledende analysemiljøer som Lawrence Livermore Lab og August Biotechs, samt Kreftregisteret og kreftforskere fra både USA og Norge. - Her kan vi kapitalisere på norske fortrinn i en internasjonal konkurranse, og på den genetiske revolusjon, sier daglig leder i NCE Oslo Cancer Cluster Ketil Widerberg. Neste steg i prosjektet er å se på hvordan vi kan forbedre masseundersøkelsen mot livmorhalskreft som Kreftregisteret har ansvar for. Her vil kombinasjonen av unikt norsk datamateriale og en av verdens sterkeste dataanalysemiljøer utvikle helt nye modeller. - Ambisjonen er å etablere Norge som internasjonal testbed for å utvikle persontilpasset medisin, sier Ketil Widerberg. Kort fortalt samler Norge unike data om kreft, mens USA har unik analysekapasitet av data. Til sammen gir dette svært spennende muligheter om hvordan vi kan utvikle fremtidens presisjonskreftbehandling med utgangspunkt i Norge. I samarbeidsprosjektet arbeides det for å øke kompetansen i akademia og utvikle infrastruktur for å kunne gjøre analyse av data for å velge ut hvem som vil ha effekt av en kreftbehandling, og hvem som ikke vil ha det. - Dette kan bidra til at pasienten får den kreftmedisinen som virker best. Noe som igjen betyr at vi kan redde mange liv. Dette er også et raskt voksende marked der verdiskapingen er enorm, sier Ketil Widerberg. Hvor går markedet? Global Innovation Winners er basert på en antagelse om at en norskbasert global innovasjonsvinner ligger i forkant av de globale rammebetingelsene og megatrendene, samtidig som bedriften evner å kapitaliserer på norske fortrinn. - Å definere hvilke megatrender som vil være avgjørende for egen virksomhet, og hvordan det skal utnyttes, krever stor bevissthet og kompetanse. Det kan klyngene bidra med. Det sier daglig leder i NCE Systems Engineering, Kongsberg Torkil Bjørnson. - Vi konkurrerer de facto med klyngemiljøer i EU, USA og Asia. Derfor må vi samarbeide tettere i hver enkelt klynge, på tvers av de norske klyngene, men også med dem vi konkurrerer med. Vi må bygge norske landslag som spiller på norske fortrinn, sier Torkil Bjørnson. Sterke klynger vokser frem i det internasjonale markedet i konkurransen om vinner-bedriftene, og for å møte utfordringene som følge av økt innovasjonstakt, og verdiskapingspotensialet i nye teknologier. - I de fleste bransjer ser vi at de globalt orienterte bedriftene er de som i størst grad lykkes, og de søker dit vertskapet er mest attraktivt, sier Torkil Bjørnson. Med global innovasjonsvinner siktes det til en bedrift som konkurrerer på flere kontinenter, der ny teknologi, ny sammensetning av kjent teknologi, nye bruksområder for kjent teknologi, ny produksjonsprosess, eller ny forretningsmodell er avgjørende, og som er blant de fremste i sitt marked. Dyrke klyngens pådriverrolle For klyngene handler det om å dyrke pådriverrollen, bygge kompetanse, men først og fremst om å bidra til at partnerbedriftene etablerer samarbeid seg i mellom, på tvers av de norske klyngene og med verdenslendene kompetansemiljøer. - Vi blir best og kan best forsvare en ledende posisjon ved å samarbeide med de beste. Utfordringen er å finne frem til, og få innpass hos dem som er best i morgen, sier styreleder i Smart Energy Markets Knut Johansen. Oppstart; September 2013 Prosjektmålet; Norskbasert virksomhet (for) blir globale innovasjonsvinnere. Prosjektet er basert på en antagelse om at en norskbasert global innovasjonsvinner;... forstår og er i forkant av de globale rammebetingelsene... forstår og er i forkant av megatrendene... maksimerer og kapitaliserer på "norske fortrinn" STRATEGI; "Best practice" globale innovasjonsvinnere Samarbeid på tvers av klyngene Samarbeid med globalt ledende kompetansemiljøer Virkemidler som stimulerer globale innovasjonsvinnere DELPROSJEKTER; I. Kritiske suksessfaktorer for globale innovasjonsvinnere II. Systems engineering-kompetanse - på tvers III. "Big data", sanntidsanalyse og visualisering - på tvers IV. Klyngen som pådriver for disruptiv innovasjon i bedriftene V. Lukke hull i verdikjeden - Invest in Norway VI. Etablere samarbeid i Bay Area
18 NÆRINGSKLYNGER 19 Norwegian Innovation Clusters Norwegian Innovation Clusters er et statlig finansiert klyngeprogram som skal bidra til verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon. Dette skal skje ved å utløse og forsterke samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter i klyngene, med sikte på å øke klyngenes dynamikk og attraktivitet, og å øke den enkelte bedrifts innovasjonsevne. Programmet har nivåene GCE, NCE og Arena, og er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet finansierer programmet. FRA BEGYNNELSEN av 2000-tallet har Norge hatt kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører, en strategi for å styrke næringsklynger gjennom et men med næringsaktørene i førersetet. nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmet ble Klare synergimuligheter innenfor klyngen, eller iverksatt i 2002 og har siden da støttet nærmere mot eksterne miljøer, innenfor eller på tvers av 70 klyngeprosjekter. Norwegian Centres of verdikjeder og teknologier. Expertise (NCE) ble iverksatt i 2006 og støtter 14 Et potensial for økt verdiskaping og forsterket klyngeprosjekter. Et tredje nivå, Global Centres of konkurranseevne i klyngen basert på samarbeid Expertise (GCE), ble etablert med to klyngeprosjekter i mellom aktørene. 2014 og utvidet til totalt tre i. Bred medvirkning fra de viktigste aktørene i I juni 2014 ble Norwegian Innovation Clustersprogrammet lansert. Programmet ble utvidet Et strategisk utviklingsprosjekt som kan bidra til økt klyngen og et aktivt lederskap. med et GCE-nivå, og bygger på de tidligere innovasjon og fornyelse, og som kan utløses og klyngeprogrammene med moduler og elementer forsterkes gjennom støtte fra programmet. som skal videreutvikle eksisterende og potensielle nye klyngeinitiativ. Programmet velger ut de klyngeprosjekter som skal Norwegian Innovation Clusters-programmet bistår støttes med grunnlag i: med; Åpne utlysninger med konkurranse om å bli Finansiering akseptert som deltaker i programmet. Kompetansetjenester Klare utvelgelseskriterier. Rådgivningstjenester Uavhengige og profesjonelle prosjektevalueringer. Nettverkstjenester Profileringstjenester Fire strategiske satsingsområder Klyngeprogrammets tilbud har siden oppstarten i Klyngeprogrammets finansieringstilbud kanaliseres 2002 vært svært etterspurt i regionale næringsmiljøer, til fire strategiske innsatsområder. Klyngeprosjektene og evalueringer, analyser og tilbakemeldinger beslutter hvert år hvordan innsatsen skal fordeles indikerer gode effekter og resultater. mellom disse områdene, som grunnlag for programmets finansielle støtte til klyngeprosjektet. Målgruppe A. Generell klyngeutvikling; Drift og utvikling av Norwegian Innovation Clusters-programmet rette seg klyngen basert på avtalte mål og strategier for mot klynger med følgende karakteristika: klyngesamarbeidet. Et samarbeidsgrunnlag som omfatter næringsliv, B. Kunnskapssamarbeid; Initiere og utvikle koblinger Norwegian Innovation Clustersprogrammet er basert på følgende forståelse av klynger og klyngeutvikling; EN KLYNGE er en konsentrasjon av bedrifter og relaterte kunnskapsmiljøer, koplet sammen gjennom komplementaritet eller likhet i interesser og behov. Denne agglomerasjonen kan ha karakter av en tydelig regional konsentrasjon, eller ha et bredere regionalt nedslagsfelt. Gjennom samspill og samarbeid kan bedriftene få lettere tilgang på viktige produksjonsfaktorer og ideer og impulser til innovasjon. En klynge vokser fram over tid, med grunnlag i lokaliseringsfortrinn og en naturlig utviklingsdynamikk. EN KLYNGEORGANISASJON er en formell institusjon som etableres for å legge til rette for økt samspill og samarbeid mellom aktørene i klyngen. En klyngeorganisasjon er basert på et organisert partnerskap mellom aktørene i klyngen, ofte med offentlige utviklingsaktører som viktige bidragsytere ET KLYNGEUTVIKLINGSPROSJEKT (eller klyngeprosjekt) er et organisert og målrettet arbeid for å forsterke og akselerere utviklingen av klyngen. Dette skjer oftest gjennom et bredt sett med strategiske aktiviteter innrettet for å forsterke klyngens og klyngeaktørenes konkurranseposisjon med to klynger.
20 21 og samarbeid mellom klyngen og de beste og mest relevante forskning-, utviklings-, innovasjons og utdanningsmiljøene nasjonalt og internasjonalt. C. Innovasjonssamarbeid; Mobilisere klyngeprosjektets deltakere til å iverksette flere samarbeidsbaserte innovasjonsprosjekter i klyngene, og understøtte dette arbeidet med relevant fysisk infrastruktur og samarbeidsplattformer. Dette omfatter prosesser for å identifisere ideer til nye produkter, tjenester eller teknologiløsninger, sette sammen konsortier som kan utvikle ideene fram til konseptualisering eller forslag til større, konkretiserte utviklingsprosjekter som løftes ut av klyngen. Det vil på NCE- og GCE-nivå være et særlig siktemål å utvikle samarbeidsprosjekter for å løfte fram mer radikale innovasjoner. D. Klynge-til-klyngesamarbeid; Initiere og forsterke koplinger mellom klyngen og eksterne klynger, med sikte på teknologisamarbeid, innovasjonssamarbeid, kompetansesamarbeid eller felles utvikling av forretningsmessig samarbeid. Dette kan omfatte samarbeid med andre klyngemiljøer regionale, nasjonalt eller internasjonalt på tvers av sektorer og teknologier, eller innenfor verdikjeder. Det er et særlig siktemål å utforske innovasjons- og forretningsmuligheter i grenseområdet mellom sektorer og teknologier. konkurranseevene basert på samarbeid mellom bedrifter, FoU- og utdanningsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE NCE-programmet retter seg mot dynamiske næringsklynger, som har etablert systematisk samarbeid og har potensiale for vekst i nasjonale og internasjonale markeder. Innenfor deres respektive sektorer og teknologiområder, skal klyngene ha en nasjonal posisjon. GLOBAL CENTRES OF EXPERTISE GCE-programmet er rettet mot modne klynger som allerede har et systematisk samarbeid på strategiske områder, både innad i klyngen, men også internasjonalt med FoU institusjoner og andre relevante partenere. Bedriftene i klyngen skal være en del av en global verdikjede, og det er stort potensiale for vekst i både nasjonale og internasjonale markeder. Innenfor deres respektive sektorer og teknologiområder, skal klyngene ha en global posisjon. Gjennom samspill og samarbeid kan bedriftene få lettere tilgang på viktige produksjonsfaktorer og ideer og impulser til innovasjon Tre nivåer Arena er et 3-5 års program, mens NCE og GCE er 10 års program. Det foretas årlig evaluering av hvorvidt hver enkelt klynge utvikler seg i tråd med strategi og målsetting, og hvorvidt de tilfredsstiller kravene til å være en del av programmet. ARENA Arena er tilbudet til miljøer som er i en tidligere utviklingsfase, men som har gode muligheter for å forsterke innova sjonssamarbeidet. Formålet er å stimulere til økt innovasjon og styrket
22 NÆRINGSKLYNGER NÆRINGSKLYNGER 23 GLOBAL CENTRES OF EXPERTISE 1 JUNI Norge har i dag tre sterke GCE-klynger med bedrifter som kan hevde seg i verdenstoppen innenfor sine felt. 01 GCE BLUE MARITIME Den maritime klyngen på Møre har mer enn 210 bedrifter som designer, bygger, utruster og opererer avanserte fartøy for den oljebaserte industrien globalt. Målet er innen 10 år å anerkjennes som verdens ledende og mest innovative kunnskaps- og kompetanseklynge innen avanserte maritime operasjoner. GCE Blue Maritime skal bidra til dette ved å styrke klyngens samhandling, øke innovasjonstakten, tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft og forskerkapasitet, samt bidra til økt effektivisering, internasjonal attraksjon og kunnskap om klyngen og klyngens utviklingsmuligheter. www.bluemaritimecluster.no 02 GCE SUBSEA Klyngen i Bergensregionen består av over 100 virksomheter som utvikler og leverer kompetanse og teknologi til installasjon, drift og vedlikehold av undervannsinstallasjoner globalt. Klyngen har et av verdens sterkeste fagmiljøer innen undervannsteknologi. NCE Subsea bidrar med møteplasser og kompetanseoverføring, samt initierer samarbeidsprosjekter om forskning, innovasjon, kompetanseutvikling og internasjonal forretningsutvikling. www.ncesubsea.no 03 GCE NODE Klyngen på Sørlandet har nesten 60 partnere som utvikler og leverer teknologi og systemer for offshore drilling og plattformoperasjoner i olje og gassektoren globalt. Visjonen er å bidra til at olje- og gassnæringen på Sørlandet forblir verdensledende uansett konkurranse. GCE NODE bidrar til dette med å tilrettelegge for samarbeid og bygge kompetanse innen mekatronikk, robotisering, logistikk og ledelse. www.gcenode.no 2 3
24 NÆRINGSKLYNGER NÆRINGSKLYNGER 25 NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE 2 1 JUNI 01 NCE AQUACULTURE Havbruksklyngen langs nordlandskysten har mer enn 20 partnere som utvikler og leverer oppdrettsfisk, sjømat og utstyr til verdensmarkedet. Målet er å være et lokomotiv i videreutviklingen av norsk havbruk og relaterte virksomheter. NCE Aquaculture jobber med fiskehelse og miljø, teknologi for sikker drift og overvåkning, produktkvalitet, kvalitet på yngel og settefisk, videreutvikling av torskeoppdrett, deling og formidling av kunnskap, utdanning, samt rammebetingelser for fremtidig utvikling. www.nceaquaculture.com 03 NCE TOURISM - FJORD NORWAY Klyngen samler over 100 turistbedrifter og destinasjonsselskaper i Vestlandsfylkene. Visjonen er å bli verdensledende innen opplevelsesturisme. Klyngen bidrar med å utvikle og tilrettelegge for opplevelsesprodukter gjennom en koordinert produkt- og markedsstrategi. www.fjordnorway.com/no/nce-tourism 05 NCE MEDIA Medieklyngen er satt sammen av globale teknologiselskaper, nasjonale kringkastere, regionale og lokale aviser, FoU-institusjoner, leverandørindustri og små og mellomstore bedrifter - herunder en rekke små, fremoverlente gründerselskaper. NCE Media har som mål å bidra til å utvikle medieklyngen i Bergen til et internasjonalt ledende miljø for innovasjon og kunnskapsutvikling innenfor mediefeltet, med et spesielt fokus på visualiseringsteknologier. www.mediarena.no 4 3 5 6 7 14 13 12 11 10 9 Norge har i dag 14 sterke NCE-klynger med bedrifter som hevder seg i det globale markedet innenfor sine felt. 02 NCE INSTRUMENTATION Teknologiklyngen i Trøndelag består av mer enn 30 partnere som utvikler og leverer sensor-, styrings- og kommunikasjonsløsninger til maritim-, subsea-, havbruk- og medisinsk sektor globalt. Visjonen er å bli en verdensledende klynge for smarte sensorer og styringssystemer med en rekke innovative og industrielle anvendelsesområder. NCE Instrumentation skal bidra ved å tilrettelegge for samhandling, møteplasser, alliansebygging, erfaringsutveksling, kompetanseutvikling og profilering. 04 NCE SEAFOOD INNOVATION CLUSTER Er anerkjent som en av verdens mest komplette næringsklynger og kunnskapshuber i sjømatnæringen. Klyngen består av 70 partnere, som totalt representerer 150 små og mellomstore bedrifter. Klyngen har sitt tyngdepunkt i Hordaland, men er representert langs hele norskekysten og i internasjonale sjømatregioner. Klyngen spiller en ledende rolle i en bærekraftig utvikling av næringen, gjennom betydelige investeringer i forskning, utvikling og innovasjon. www.seafoodinnovation.no 06 NCE MARITIME CLEANTECH Er en næringsklynge lokalisert på Sørvestlandet med hovedtyngde i regionen mellom Bergen og Stavanger. Næringsklynga består av virksomheter fra hele den maritime verdikjeden, leverandører av fornybar energi, samt forskings- og utdanningsinstitusjoner. Hovedmålet til klyngen er å styrke partnerbedriftenes konkurranseevne ved å lansere innovative løsninger for energieffektive og miljø- og klimavennlige maritime aktiviteter. www.maritimecleantech.no www.ncei.no 8
26 NÆRINGSKLYNGER 27 07 NCE CULINOLOGY Klyngen har sitt tyngdepunkt ved Måltidets Hus i Stavanger og 10 NCE SMART ENERGY MARKETS Klyngen består av ca 30 forskningsmiljøer 13 NCE HEALTH TECHNOLOGY Er en klynge bestående av 180 virksomheter; består av over 20 partnere innen produksjon, og bedrifter i Halden-regionen som bedrifter, sykehus, forskningsinstitusjoner foredling og tilberedning av mat. Klyngen leverer kompetanse og utstyr globalt til og investeringsselskap som fokuserer utvikler kompetanse og mat basert på norsk kommersiell energihandel. Klyngen har som på medisinsk teknologi og innovasjon. matproduksjon. Klyngen skal mobiliserer ambisjon å være den mest vekstkraftige og Hoveddelen av partnerne er lokalisert i Oslo kokkekunst og industriell produksjon for å øke internasjonalt orienterte næringsklyngen i regionen. Klyngen har en sterk nasjonal verdiskapningen gjennom hele verdikjeden: Norge innen energi og IT. NCE Smart Energy posisjon som ledende ekspert på nasjonalt- Råvarer, foredling, ferdig produkt og Markets bidra til dette gjennom møteplasser og internasjonalt samarbeid, innovasjon og salgsprofil. og samarbeidsprosjekter. De utvikler et forretningsutvikling innen helse teknologi. www.maaltidetshus.no kompetansesenter i verdensklasse og er en akselerator for nyetableringer og vekst. www.oslomedtech.no www.ncesmart.com 08 NCE EYDE Er en klynge bestående av 27 partnere som utgjør den sørlandske 11 NCE SYSTEMS ENGINEERING, KONGSBERG Klyngen i Kongsberg-regionen 14 NCE RAUFOSS Klyngen i Raufoss-regionen har 17 medlemsbedrifter samt et nettverk prosessindustrien og representerer 100 består av 8 partnere og 13 medlemsbedrifter med over 40 medlemmer. Bedriftene års teknologisk utvikling. Medlemmene som utvikler og produserer innen maritim, utvikler og produserer bildeler, elektronikk produserer spesialiserte produkter til subsea, bildeler, romfart og forsvar til og forsvarsprodukter til verdensmarkedet. verdensmarkedet, og er eid av noen verdensmarkedet. NCE Systems Engineering Klyngen er nasjonalt kompetansesenter av verdens største globale konserner. Kongsberg skal bidra til at Kongsberg og for lettvektsmaterialer og automatisert Bedriftene eksporterer ca. 90 % av Norge videreutvikler seg som et av verdens produksjon, og har ambisjon om å fylle produksjonen. Bedriftene i NCE Eyde mest attraktive steder for utvikling og rollen som det norske senteret for all arbeider kontinuerlig med å redusere egen industrialisering av avanserte høyteknologiske vareproduserende industri. NCE Raufoss bidrar miljøbelastning, og har i fellesskap utarbeidet systemer. til verdiskaping hos medlemmene gjennom en innovasjonsagenda som er basert på en optimistisk og løsningsorientert tilnærming til klimautfordringene. www.nce-se.no samarbeidsprosjekter. www.nceraufoss.no www.eyde-nettverket.no 09 NCE MICRO- AND NANOTECHNOLOGY Klyngen består av ca 30 forskningsmiljøer og bedrifter i Horten-regionen som utvikler og produserer micro- og nanateknologi. Klyngen har en ledende posisjon i det norske elektronikk og ICT-miljøet. NCE MNT vil gjennom ulike møteplasser og samarbeidsprosjekter styrke Norges plass i et av verdens raskest voksende og mest konkurranseutsatte industrielle markeder. 12 NCE OSLO CANCER CLUSTER Klyngen består av over 60 forskningsmiljøer og virksomheter i Skandinavia som utvikler og leverer kreftdiagnostikk og medisinering til verdensmarkedet. Klyngen skal bedre livet som kreftpasient ved å akselerere utvikling av ny kreftbehandling. NCC OCC bidrar til dette ved å tilrettelegge for samarbeidsprosjekter og tilgang på kompetanse. Klyngen har sitt tyngdepunkt rundt Radiumhospitalet i Oslo. www.nce-mnt.no www.oslocancercluster.no
28 NÆRINGSKLYNGER NÆRINGSKLYNGER 29 1 ARENA 3 2 4 6 5 01 ARENA ARKTISK VEDLIKEHOLD Partnere med erfaring fra reparasjons- og vedlikeholdstjenester for fiskeindustrien i Finnmark samarbeider om å levere tjenester til den voksende olje og gassnæringen. www.arktiskvedlikehold.no 04 ARENA INNOVASJON TORSKEFISK Med et geografisk tyngdepunkt i Lofoten og Vesterålen danner klyngebedriftene en naturlig verdikjede, som omfatter fangst, levendesatsing, produksjon, foredling, anvendelse av restråstoff, leveranse av logistikk samt salg og eksport av torskefisk. 07 ARENA OLJE-OG GASSKLYNGE HELGELAND Partnerskapet består av leverandørbedrifter, finansinstitusjoner, FoU- og kunnskaps- og utviklingsaktører. Visjonen er at Olje- og gassklynge Helgeland skal være den ledende leverandørklyngen i nordområdene. 7 10 8 9 JUNI Arenaprogrammet har i dag 22 prosjekter med bedrifter som ønsker å styrke sin 02 ARENA BIOTECH NORTH Klyngen består av partnere innen arktisk marin bioteknologi i Troms-regionen. www.biotechnorth.no 05 ARKTISK MARITIM KLYNGE Partnere i Nordland, Troms og Finnmark samarbeider om å utvikle og implementere utstyr, design og prosesser som gjør maritime operasjoner i arktisk klima mest mulig effektive, trygge og miljørobuste. www.arena-amk.no 08 SMART WATER CLUSTER Bedriftene i denne midt-norske klyngen samarbeider om å utvikle systemer for gjenvinning og gjenbruk av vann. www.smartwatercluster.no 13 12 11 22 19 17 18 21 20 langsiktige innovasjonsevne gjennom samarbeid. 03 ARENA LØNNSOMME VINTEROPPLEVELSER Bedrifter innen reiseliv og opplevelsesnæringen i Nordland, Troms og Finnmark samarbeider om å gjøre regionen til et foretrukket reisemål med attraktive vinteropplevelser. www.vintertroms.no 06 MINERALKLYNGE NORD FoU- og utdanningsinstitusjoner og bedrifter, i Nordland, Troms og Finnmark samarbeider om kunnskapsbygging og internasjonal orientering for å øke verdiskapingen i den nord-norske mineralnæringen. www.mineralklyngenord.no 09 ARENA NXTMEDIA Partnerne samarbeider om innovasjon innen medieteknologi i Trondheim-regionen. www.nxtmedia.no 14 15 16
30 NÆRINGSKLYNGER 31 10 IKUBEN ikuben omfatter internasjonalt orienterte industribedrifter i Møre og Romsdal. De leverer systemer og komponenter, tilstandsinspeksjon og vedlikehold på avanserte systemer til maritim sektor, og olje- og gassektoren. I -ene i ikuben står for: innovativ internasjonal industri. 15 ARENA USUS Nettverket består av medlemsbedrifter innen reiselivs-, opplevelses- og kulturnæringen i Agder og Telemark. De samarbeider om systematisk, helhetlig og koordinert håndtering av gjestestrømmer i Agder, for å styrke sin konkurranseposisjon. 20 NORWEGIAN FASION HUB Bedrifter med hovedsete i Osloregionen samarbeider om å gjøre motedesign til en seriøs, bærekraftig og verdiskapende næring i Norge med internasjonalt anerkjente merkevarer. www.norwegianfashionhub.com www.ikuben.no www.arenausus.no 11 NORWEGIAN ROOMS Partnere på Møre samarbeider om å bygge lønnsomme merkevarer på den internasjonale arenaen og utvikle en livskraftig ferdigvareindustri innen møbel og interiør. 16 ARENA DIGIN Klyngen består av små og mellomstore IKT-bedrifter på Sørlandet, som samarbeider for å møte informasjons- og kommunikasjonsteknologiske behov hos private og offentlige kunder. 21 ARENA HEIDNER Heidner er en forskningsdrevet næringsklynge med partnere innen husdyravl, fruktbarhet, planteforedling, fôrproduksjon og utnyttelse av restråstoff og avfall. www.norwegianrooms.no www.digin.no www.heidner.no 12 LEGASEA Bedrifter innen fangst, oppdrett og industriell foredling av marine oljer og ingredienser i Møreregionen samarbeider om utnyttelse av marine bioressurser og restråstoff i industriell skala. www.legasea.no 17 ELECTRIC MOBILITY NORWAY Partnere i Buskerud samarbeider om å utvikle nye løsninger for el-kjøretøyer og elbilbasert samferdsel. www.electricmobility.no 22 I4PLASTICS Små og store bedrifter og kompetanseaktører innen plastbearbeidende industri, hovedsakelig lokalisert i Innlandet samarbeider om å styrke konkurranseevnen vha innovasjon og å sikre tilgjengelig relevant kompetanse. www.i4plastics.com 13 DESIGNARENA Partnerne skal skape Nordens hovedstad for designdrevet innovasjon på Vestlandet. Klyngen jobber for å anvende, videreutvikle og bygge kompetanse innen designdrevet innovasjon med havnæringene i fokus. 18 SUBSEA VALLEY Partnerne samarbeider om å styrke subseamiljøet på Østlandet. Bedriftene representerer et bredt spekter av produkter og tjenester innenfor subsea. www.subseavalley.com www.designarenabergen.blogspot.no 14 NORWEGIAN SMART CARE CLUSTER Partnere i Rogaland samarbeider om innovasjon, utvikling og kommersialisering av nye løsninger innen velferdsteknologi. www.smartcarecluster.no 19 OSLO EDTECH CLUSTER Klyngen består av bedrifter som arbeider med teknologi som kan effektivisere, forbedre og muliggjøre tilpasset læring, uavhengig av tid, sted og rom. Klyngen fokuserer på utvikling, kommersialisering og eksport av norske IT-baserte læringsprodukter. www.edtechnorge.no
GCE, NCE OG ARENA GJENNOMFØRES I SAMARBEID MELLOM LAYOUT DELFIN DESIGN+FOTO FOTO HEIDI WIDERØ / RUNE WERNER MOLNES / YNGVE ASK / SIV NÆRØ www.nce.no www.arenaprogrammet.no INNOVASJON NORGE Postboks 448, Sentrum. 0104 Oslo Akersgata 13. 0158 Oslo