Temaoppgave: Arbeids- og Næringsliv

Temaoppgave: Arbeids- og Næringsliv Webmaster ( 18.03.04 10:27 ) Målform: Bokmål Karakter: 6 Videregående -> Samfunnskunnskap -> Temaoppgave ARBEIDS OG NÆRINGSLIV 1. BRUTTONASJONALPRODUKTMÅLING Ved BNP måler vi bruttonasjonalproduktet. Verdien av alle de varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år minus utgiftene vi har på å produsere varene og tjenestene, gir størrelsen på landets bruttonasjonalprodukt. Vi kan si at dersom vi finner verdien av potetproduksjon minus settepotetene, og verdien av klær minus prisen på stoff og tråd, har vi funnet det som blir igjen til oss selv, eller staten. Et BNP for et land regnes ut på omtrent samme måte som et regnskap for en bedrift, bare at det er flere tall å ta hensyn til. Det tallet vi ender opp med etter å ha trukket fra alle utgifter, er et faktisk bilde av landets virkelige produksjon. Dersom et land eksporterer mer enn det importerer, får det overskudd, og landets BNP blir større. Når vi får bedre økonomi vil vi kunne få flere goder også. Det er stor uenighet om vi virkelig trenger alle disse godene. Bruttonasjonalproduktet per innbygger brukes vanligvis som mål for levestandarden i et land, selv om det ikke gir noe fullgodt bilde av hvordan hver enkelt innbygger har det. BNP per person vil oftest være høyere i et rikt land enn i et fattig. Selv om en slik måte å måle inntekter kan være en god indikator, har BNP likevel sine svakheter. Det tar ikke med svart og ulønnet arbeid, og det forteller oss heller ikke noe om fordelingen av de verdiene som blir skapt. Heller ikke forteller BNP oss hvordan fordelingen er mellom ulike husholdningstyper, yrker, landsdeler, næringer, arbeidstakere og arbeidsgivere. Bruttonasjonalproduktet er et resultat av valg av økonomisk system, politiske prioriteringer og forhandlinger mellom partene i arbeidslivet om lønns- og arbeidsvilkår. Sammenligner vi BNP for et land gjennom flere år, vil vi få et bilde av landets økonomiske utvikling. 2. UTVIKLINGEN AV NÆRINGSSTRUKTUREN I NORGE Temaoppgave: Arbeids- og Næringsliv 1

Vi har tre hovednæringer. Det er vanlig å dele næringer inn etter hvor gamle de er, og hvor basiske de er for et samfunn. Det er Primærnæringen; som betyr direkte utnyttelse av jord og vann (landbruk og fiske), Sekundærnæringen; som betyr ytterligere bearbeidelse av naturressursene, og omfatter industri, gruver, bygg og anlegg. Sist men ikke minst, har vi Tertiærnæringene; som vil si tjeneste/servicenæringer. (Produserer ikke varer.) Tertiærnæringene omfatter alt arbeid som gjøres på sykehus og kontorer, butikker og skoler, og på posthus og politistasjoner. For 150 år siden var to tredjedeler av Norges befolkning arbeidende i jordbruket. Da var primærnæringen på høyden. Men så kom fabrikker over hele landet, og industrien vokste. Færre har etter hvert jobb i primæryrker. Rundt 1970 tok sekundærnæringen imot mer enn en tredjedel av alle sysselsatte. Men også dette skulle komme til å forandre seg. Med tiden kom nye oppfinnelser og teknologi på markedet. Slik overtok maskinene mange av de oppgavene som mennesker gjorde før, og behovet for arbeidere innen industrien sank betraktelig. Den tiden vi er inne i nå, og har vært inne i en stund, har utvist et betydelig behov for arbeidere innen databransjen. Tertiærnæringene vokser, og ser ut til å fortsette med det. Det er mulig at databransjen vil komme til å merke en tilbakegang i fremtida, fordi det for noen år siden ble kjent at det trengtes folk i bransjen. Så utdannet mange seg innen data. Nå er det noe trangere om jobbene innen data, men framdeles er tertiærnæringen den ledende næringen i Norge, og leder med mye. Studerer vi næringsstrukturen i Norge, bruker vi en inndeling FN har satt opp. Denne inndelingen brukes også av Statistisk sentralbyrå. Her ser vi at Primærnæringene ligger på 5,6%, Sekundærnæringene på 22,8%, og Tertiærnæringene på 71,6%, noe som ser ut til å stemme bra med dagens tilstand i samfunnet. (Kvartærnæringer er et ganske nytt begrep. Det er meningen at næringer som produserer tjenester som har med kunnskap og informasjon å gjøre skal skilles ut fra tertiærnæringene. Det er blant annet fordi de vokser fort. Yrker som har med IT, forskning, og informasjonsformidling(f.eks. media) å gjøre, vil etter denne definisjonen falle inn under kvartærnæringene. Fram til i dag har disse yrkene naturlig kommet inn under tertiærnæringene.) 3. BLANDINGSØKONOMI OG DEN NORSKE STATS VIRKEMIDLER Blandingsøkonomi er det systemet vi har i Norge i dag. Det vil si en blanding av fri konkurranse og statlig kontroll. Blandingsøkonomi innebærer at næringsliv og produksjon i et samfunn i hovedsak er privateid og markedsstyrt, men at staten også spiller en aktiv rolle ved å legge rammer for økonomien, og gripe inn i den direkte dersom det synes nødvendig. Ideologien bak blandingsøkonomi kalles ofte sosialliberalisme. Temaoppgave: Arbeids- og Næringsliv 2

Sosialliberalismen ligger mellom ytterpunktene sosialisme og (markeds)liberalisme: Sosialisme er innen næringsspørsmål definert som at man mener at et fritt marked er et urettferdig system hvor kun de sterkeste overlever. De mener at staten må utjevne forskjeller mellom folk ved å kontrollere markedet og fordele godene rettferdig mellom alle som tar del i samfunnet. Markedsliberalismen vil si at man mener at samfunnsmedlemmene skal få styre sine liv fritt, økonomisk og privat. Staten skal ikke blande seg inn, og ikke støtte folk som ikke kan betale varer og tjenester selv økonomisk med trygder eller sosialhjelp. Markedsliberalistene mener at folk på denne måten vil jobbe hardere, og økonomien vil blomstre opp. Sosialliberalismen understreker at individene både er selvstendige, og sosialt avhengige av hverandre. Hensikten med dette er å balansere individets og markedets frihet, med sosial trygghet og kontroll. Innenfor en blandingsøkonomi har staten flere viktige virkemidler. Ettersom staten skal gripe inn i privateide selvskapers økonomi dersom det blir nødvendig, og også i enkeltmenneskets personlige økonomi, er det viktig å ha dem. Staten kan stille krav til bedriftene mot at bedriftene får støtte tilbake. Det er for eksempel statens oppgave å sørge for gode veier og jernbaner, og hjelpe til med eksport til utlandet. Oftest er denne hjelpen en del av en helhetspolitikk. I Norge har vi noe som kalles subsidier. Det betyr at bønder får støtte fra staten. Dersom jordbrukerne skulle ta den prisen de egentlig må for å dekke utgifter og samtidig tjene noe på det, ville norske matvarer fra jordbruket tapt i konkurransen med land i sydligere strøk. Så ville de fleste måttet legge ned gårdsdriften. Myndighetene gjør dette for å sikre matforsyningen også i nedgangstider. Å importere mat utenfra når vi kan betjene dette selv er ikke tilfredsstillende for myndighetene. I tillegg er det vanskelig å sikre bosettingen i alle deler av landet dersom man satser på store og kanskje mer effektive gårder, som de for eksempel har gjort i Danmark, i stedet for å beholde primærnæringene. Primærnæringene og bondekulturen er også en viktig del av vår kulturarv som vi bør ta vare på. Staten har et virkemiddel som ikke alltid er så populært. Det er skatter og avgifter. Når man lever sammen i et samfunn må man regne med å dele på utgiftene. Den progressive beskatningen, som vil si at skatten øker proporsjonalt med inntektene, er også en måte å utjevne ulikhetene mellom fattig å rik. Den direkte skatten trekkes fra lønna eller formuen man har, mens den indirekte skatten betaler man hver gang man kjøper noe i en butikk, det være seg brus, mat, eller klesplagg. Den viktigste indirekte skatten/avgiften er merverdiavgiften, som er inkludert i stort sett alt man kjøper. Den er nå kommet opp imot 24%. En sikkerhet vi har som medlem i samfunnet er trygden. Noen av pengene vi blir trukket i skatt hver måned går til folketrygden. Det er én sykedel, og én pensjonsdel. Dersom man er arbeidsgiver, skal man også betale en avgift for de ansatte, en viss prosent av lønna man betaler dem. Slik har en funksjonshemmet rett til hjelp fra folketrygden, likeledes har en syk det. Alle vil på denne måten få hjelp når de trenger det. Man kan gå frisk hele livet og ikke få noe utbetalt fra folketrygden før man blir pensjonist, men folketrygden er på en måte en god forsikring, for langtidssyk det kan alle oppleve å bli i løpet av livet. Temaoppgave: Arbeids- og Næringsliv 3

4. FORDELER/ULEMPER MED AT STATEN GRIPER INN I ØKONOMIEN Staten griper inn i økonomien til privateide selskaper dersom det er nødvendig. Det er viktig å ha en slik trygghet. Dersom selskaper privatiseres, er det viktig å sikre seg mot at denne privatiseringen vil gjøre at samfunnet får et dårligere tilbud. I samfunnet er de viktigste kriteriene til firmaene at de får utføre oppgavene de ønsker dersom de kan gjøre det billigst og best. Ofte er det lett å velge en billig løsning, men da vil ofte ikke alle behov bli dekket. Om man velger den beste løsningen, er det ikke sikkert at det er til en pris samfunnet kan akseptere. Det firmaet som overlever er det som kan levere en vare eller tjeneste til billigst mulig pris, og av best mulig kvalitet. I Norge har vi blandingsøkonomi. Dette innebærer at staten kan gripe inn i økonomien dersom det synes nødvendig. Vi er helt nødt til å ha busser og jernbaner, og om disse tjenestene ikke fungerer privat, vil naturlig nok staten gripe inn. Dersom tjenesten er billig, men ikke tilfredstiller samfunnets krav til den, kan staten ta over eller utkonkurrere tjenesten dersom Staten mener at et bedre tilbud er mulig å framskaffe. Slik kan det også være andre veien, at tjenesten er god, men for dyr for staten. Da vil den etter dagens flertall på stortinget prøve å kvitte seg med tjenesten ved å få private til å ta over. Politi og forsvaret er naturlig nok samfunnets ansvar. Dersom vi hadde hatt et privat politi eller forsvar, ville det skapes et stort klasseskille. De som har råd til å betale det kostet å være trygg, og de som ikke ville hatt råd. Norge vil at alle innbyggere skal få dekket sine primære behov. Trygghet er et av dem. Dersom man ikke har rett til den tryggheten et politi og forsvar gir uansett hva man tjener, ville tryggheten vært borte. Da ville man ikke oppnådd de målene Norge har satt seg i henhold til enkeltmenneskets rettigheter i samfunnet. Derfor er det full enighet om at politi og forsvar bør og skal være statens oppgave. På samme måte er det en selvfølge, og en rettighet at alle har krav på tilsyn av lege når man har behov for det. Vi får legehjelp idag, men ofte er det lange sykehuskøer og legekøer på statlige sykehus. Tjenestene vi får på statlige sykehus blir dekket av skatter og avgifter som vi betaler, og det eneste vi må regne med å betale er egenandelen. På en privateid sykehusklinikk, er det liten kø. Her jobber folk for å tjene penger, og de tar seg ofte altfor for godt betalt for sine tjenester. Men siden det går så sakte i sykehuskøen på statlige sykehus, kan det være en lettelse å dra på en privat klinikk og få utført operasjonen med én gang selv om det er dyrt. Egentlig burde ingen måtte vente på å få nødvendig medisinsk behandling, og ingen burde måtte betale i dyre dommer for den. Derfor er det i dette tilfellet vanskelig å si hvilket system som er det beste. Staten har ansvar for å gi alle en gratis grunnutdanning. Staten har ansvaret for at noen gjør det, ikke for kun å gjøre det selv. Derfor kan skolene privatiseres. Vi ser at statlige skoler i dag gir norske skolebarn et ganske godt grunnlag å bygge videre på. Men det er som oftest større klasser, dårligere utstyr, og mindre tid til hver enkelt elev enn det er på privatskoler på en statlig skole. På en privatskole koster det å være elev, men samtidig får man bedre oppfølging enn på en statlig skole. For de elevene som faller mellom to stoler er det bedre muligheter for å klare seg på privatskole enn på statlig skole, fordi private skoler ofte legger mer vekt på trivselstiltak enn statlige skoler. Staten styrer virksomheter som jernbaneverket og postverket. Disse kan ikke styres etter vanlige prinsipper om fortjeneste, fordi de ikke er lønnsomme. Likevel anser vi dem som tjenester vi ikke ønsker å måtte klare oss uten. Dersom NSB de Norske statsbaner hadde vært privateid, ville vi kommet til å se at ruter til lite bebodde deler av landet ville forsvunnet. Grunnen til dette er at det ikke er lønnsomt å kjøre disse rutene ettersom det er så få som reiser med dem. I Norge er det ønskelig å ha innbyggere over hele landet. Dersom fremkommeligheten er dårlig, vil det bli enda vanskeligere å få folk til å bosette seg på steder som i Temaoppgave: Arbeids- og Næringsliv 4

utgangspunktet ikke er så veldig populære. Det er grunnen til at NSB ikke er privatisert, slik det har vært ønske om fra enkelte hold. Likevel blir jernbaner nå nedlagt. Det er fordi flertallet i stortinget ønsker at statsdrevne bedrifter skal lønne seg økonomisk. Derfor har også private teleselskaper fått slippe til på markedet, for å sikre forbrukerne et så bra og billig tilbud som mulig. Dette sikrer markedskonkurransen, og er med på å presse priser nedover. Den sterkeste vinner. Norge er et land rikt på naturressurser og olje. Derfor har vi et statlig oljeselskap, Statoil. Gjennom dette oljeselskapet tar Norge inn store summer som kan komme andre områder i samfunnet til gode, samtidig som Norge ikke overlater naturressursene i hendene på private som bare er ute etter å tjene mest mulig penger. Da kan det fort gå galt. Staten driver en rekke banker som gir lån til den som trenger det, og som oppfyller kravene for å få det. De viktigste er Husbanken og Statens Lånekasse for utdanning. Disse bør ikke være private. Tendensen som kommer til uttrykk i noen private selskaper er at de ikke handler til beste for forbrukerne, men for at enkeltpersoner eller små grupper mennesker skal tjene mer penger. I Norge ønsker vi et samfunn som tar hensyn til alle, og at tjenestene vi blir tilbudt skal være til beste for alle. Alle skal også ha de samme rettighetene. Det er ikke alltid privatisering av selskaper er til det beste for alle, og dermed får ikke alle de samme rettighetene. De eneste gangene det er hensiktsmessig å privatisere, er når private kan gi et billigere og bedre tilbud enn staten. Ved Folketrygden, Husbanken og Lånekassa, samt skatter og avgifter som fordeles til beste for alle, skapes et samfunn hvor det er gode muligheter og like muligheter for alle til å klare seg bra. Det viktige er egentlig ikke at staten utfører alt selv, men at den sørger for at økonomien fungerer på en tilfredstillende måte, noe den stort sett klarer med dagens system. Temaoppgave: Arbeids- og Næringsliv 5