Del 4: Arbeids- og næringsliv

Transkript

1 Del 4: Arbeids- og næringsliv Kapittel 9: Norsk økonomi 1 Begrepskryss (svarene finner du på side i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) tertiærnæringene a) en blanding av markedsøkonomi basert på fri konkurranse og statlig kontroll 2) bruttonasjonalprodukt b) moms og andre avgifter på varer og tjenester 3) markedsøkonomi c) priser, lønninger og offentlige støtteordninger blir bestemt gjennom forhandlinger mellom ulike næringsorganisasjoner og staten 4) blandingsøkonomi d) staten og det offentlig tar et ansvar for at ingen skal lide nød selv om de blir syke, arbeidsledige, uføre eller gamle 5) direkte skatt e) verdien av varer og tjenester som blir produsert i løpet av et år 6) indirekte skatt f) der private eier alle fabrikkene, skoler og sykehus og prisen på varer og tjenester blir bestemt av hva produksjonen koster og hva folk vil betale 7) forhandlingsøkonomi g) de tjenesteytende næringene, tjeneste- og omsorgsyrker 8) levestandard h) en samling ytelser som omfatter alderspensjon, uførepensjon, ytelser til etterlatte og enslige forsørgere og lønn under langvarig sykdom 9) velferdsstaten i) den delen av lønna vår som trekkes og går til stat og kommune for å finansiere offentlige utgifter 10) folketrygden j) et mål på en person eller gruppes tilgang på materielle goder 2 Sant eller usant? Vurder påstandene om norsk blandingsøkonomi. Påstand Sant Usant Blandingsøkonomi innebærer privateide bedrifter, statlig næringsvirksomhet og at staten driver skoler, sykehus og politi. I en blandingsøkonomi kan staten sette begrensninger på produksjonsmåten og arbeidsmiljøet. Det er bare i blandingsøkonomi at staten tar seg av politi, rettsvesen og militære. I blandingsøkonomi er det ikke private helsetjenester og skoler. For å finansiere offentlige utgifter betaler vi direkte og indirekte skatt. I land med blandingsøkonomi må folk betale mer skatt, fordi de offentlige utgiftene er større enn i land med markedsøkonomi. 1

2 3 Økonomiske systemer Hvordan er oppgavefordelingen i en markedsøkonomi og en blandingsøkonomi? Hvem eier bedriftene? Hvem eller hva regulerer priser og produksjon? Markedsøkonomi Blandingsøkonomi Hvor har staten flest oppgaver? Hvor er skattene og avgiftene høyest? I hvor stor grad blander staten seg inn i næringslivet med lover og regler? Hvem driver tjenester som sykehus, eldreomsorg og skoler? 4 Plasser disse yrkene under rett næring Yrke/jobb Primærnæring Sekundærnæring Tertiærnæring Frisør Montør på oljeplattform Møbelsnekker Hjelpepleier Forsikringsagent Elektroingeniør Butikkmedhjelper Produksjonsassistent Tannlege Rørlegger Datakonsulent Jordbruksavløser 2

3 5 Næringsstrukturen Følg råvarene fra primærnæring til sekundær- og til tertiærnæring slik som bildene i læreboka på side 170 viser. Fyll ut tomme felt. Primærnæring Sekundærnæring Tertiærnæring Melk Salg av mat på gatekjøkken Bygg og anlegg snekkere som setter opp hus Kyllinger Oljeutvinning 6 Velstandsutviklingen i Norge Skriv noen konkrete eksempler på hva som har skjedd på feltene i venstre kolonne de siste 50 årene. Bruk læreboka eller spør foreldrene dine hvis du lurer. Økonomisk utjevning 3 4 konkrete eksempler Omfordeling av godene i samfunnet Utdanning Arbeid for alle Studiefinansiering Trygdesystemet 7 Bilder om velferdssamfunnet Se på bildene i Ny agenda på sidene Plukk ut fire forskjellige bilder som beskriver positive og negative sider ved velferdssamfunnet. a) Forklar hva du ser på hvert av bildene

4 b) Beskriv noen av de endringene som har foregått på disse områdene. 8 Problemoppgave: Velstand som helsetrussel I Aftenposten 8. mars 2006 kunne vi lese en artikkel om velstanden som vår tids helsetrussel. Den hadde denne innledningen: «Ved forrige århundreskifte var de store folkesykdommene infeksjoner, epidemier, sult og fattigdom. Med velstanden kom sykdommer som hjerte- og karlidelser, kreft og diabetes.» a) Diskuter i grupper på 3 4 om hver enkelt har et personlig ansvar for å spise sunn mat og holde seg i god fysisk form. Noter noen stikkord først. Hva bør vi vente at folk gjør selv? b) Noen mener at folk som røyker, ikke kan vente at staten skal reparere sykdommer som skyldes røyking og kosthold. Hva mener du? c) Noen forsikringsselskaper har hevdet at de som røyker, bør betale høyere forsikringer ut fra tankegangen om at røyking er frivillig, og at alle i dag vet at det er helseskadelig. Hva synes du? d) Noen mener man bør ha ekstra skatt på usunn mat. Bør frukt og grønnsaker være billigere enn sjokolade og snacks? Diskuter i grupper på 3 4. Noter argumenter nedenfor først. 9 Kildeoppgave Velstand er vår tids helsetrussel Utdrag av artikkel av Anne Hafstad i Aftenposten 8. mars For 125 år siden var Norge et av de fattigste landene i Europa. Hvert tiende barn døde før det fylte ett år, og spedbarnsdødeligheten var den gang i Norge på nivå med det man ser i u-land i dag. Fattigdom preget sykdomspanoramaet i den norske befolkning. Med dårlige økonomiske kår følger mangel på fullverdig ernæring, dårlig almentilstand og en skranten hygiene som gir infeksjonssykdommer gode levekår. Epidemier og infeksjonssykdommer var de dominerende folkesykdommene. Tuberkulose og lepra var de største fattigdomssykdommene. Tuberkulose tok flest liv og var ved inngangen til det 20. århundre 4

5 alene årsak til nesten halvparten av alle dødsfall i Norge. Stadig tilbakevendende epidemier med blant annet influensa, difteri, poliomyelitt, meslinger, kikhoste, tyfoidfeber og kolera førte også til mange dødsfall. Det samme gjorde lungebetennelse, ulike virussykdommer og diaré. ( ) Velferd, livsstil og sykdom Velferds-Norge med mye god mat og drikke, mettet fett, raffinert sukker og tobakken, som ble statussymbol, satte sitt preg på folkehelsen etter at tyske styrker hadde forlatt Norge. Det ga dramatisk økning i hjerte- og karsykdommer, kreft, lungesykdommer og diabetes. Tallenes tale er klare. Vi fikk nærmest en epidemi av hjerte- og karsykdom i perioden 1945 til I dag er dødeligheten av hjertesykdom igjen gått tilbake. Det skyldes ikke bare endret livsstil med høyere bevissthet på kosthold og fysisk aktivitet, men også bedre behandlingstilbud. Forekomsten av kreft er økt med 80 prosent de siste 50 årene. Forekomsten av lungekreft eksploderte i takt med røykevanene. Først rammet sykdommen menn. I dag er det kvinnene som rammes. Vår levealder er økt med 25 år de siste hundre år. Det fører også til at flere får kreft. Og velstanden fortsetter å sette sitt preg på vår helsetilstand når vi nå er gått inn i et nytt årtusen. Livsstilssykdommene vil fortsatt dominere i lang tid framover. Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser er blitt folkesykdommer. Samfunnet endrer seg, tidligere tiders familiestruktur løses opp. Flere blir ensomme, presset i samfunnet øker, og det er ikke lenger plass til dem som ikke fungerer optimalt. Mulighetene til å realisere seg selv blir større, mens tiden til nærhet og medmenneskelig omsorg blir stadig knappere. Sykdommer i grenseland mellom kropp og sjel og mellom menneske og samfunn øker. Hele artikkelen finner du på: ece Oppgaver a) Hvilke sykdommer var dødelige for 125 år siden? b) Hva var hovedårsakene til at folk ble syke av dette i gamle dager? c) Hvilke sykdommer dør folk av i dag? d) Hvilke nye sykdommer utgjør en trussel for menneskene? Hva skyldes disse sykdommene? e) Hvis du lurer på hva slags sykdom eller lidelser noen av disse over er, kan du slå opp i leksikon. Lag en veggavis eller digital presentasjon der dere viser hvilke sykdommer som var dødelige før og hva folk dør av nå. Kom også med forslag til hva folk i dag kan gjøre for å få en sunnere livsstil. Noter punkter her først. 5