Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015
Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet Krav til kommunal beredskapsplikt 2
DSBs virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal ha oversikt over risiko- og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Ved manglende sikkerhet og beredskap ta initiativ for oppfølging overfor ansvarlig myndighet 3
To akser i DSBs forvaltningsområder Den generelle samfunnssikkerheten Samordner samfunnssikkerhet og beredskap Forebygger for uønskede hendelser gjennom samarbeid og samordning mellom ulike sektorer sentralt, lokalt og regionalt, men også med andre aktører i samfunnet Kriseinfo.no Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs DSB som fagmyndighet arbeider for å forebygge uønskede hendelser knyttet til brann farlige stoffer produkter og forbrukertjenester bruk av elektrisitet 4
5
Kommunen - det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen Kommunen har en samordningsrolle innen samfunnssikkerhet på lokalt nivå Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Kommunen er pålagt en rekke krav til beredskapsforberedelser på ulike områder, herunder brannvern, helse og sosial, vann- og avløp, akutt forurensning med mer. Kommunal beredskapsplikt gir kommunene føringer om et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorene 6
Hensikt - kommunal beredskapsplikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste lokal samfunn I et samfunnssikkerhetsperspektiv handler dette om kommunens ansvar for å: ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet påse ivaretakelse av kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur Både innen egne ansvarsområder og overfor andre leverandører av viktige funksjoner samordne på tvers av sektorene i kommunen være pådriver overfor andre samfunnssikkerhetsaktører ha god beredskap for å håndtere uønskede hendelser 7
Hva er kommunen i beredskapsplikten Kommunen: kommunen som et geografisk område Kommunen som planmyndighet for det nevnte området Kommunen som en virksomhet som leverer mange kritiske tjenester til befolkningen, Kommunen (virksomheten) og befolkningen er også avhengig av andre tjenester (strøm, tele, forsyninger osv.) på disse områder vil kommunen måtte innta en rolle som pådriver overfor disse aktørene 8
1 Formål Kommunen skal ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet hvem er de? hva kjennetegner dem? Er det statisk? Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorer i kommunen hvilke virksomhet og sektorer er vesentlige i samfunnssikkerhetsarbeidet? Er alle kommunale? hvilke kritisk infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner er vesentlig for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre 9
Helhetlig ROS i beredskapsplikten Helhetlig ROS er en gjennomgående bestemmelse i kommunal beredskapsplikt Beredskapsplikten gir krav til formål og omfang ( 1) gjennomføring av ROS-analyse visse minimumskrav ( 2) oppfølging av analysen ( 2, 3, 4, 7) evaluering, revisjon og dokumentasjon ( 6, 8 og 9) 10
2 Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse Kartlegge, systematiser og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen Minimumskrav til innhold o Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer o Også utenfor kommunens geografiske område o Risiko- og sårbarhetsfaktorenes påvirkning på hverandre o Kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur o Evnen til å gjenopprette og gjenoppta virksomheten o Behov for befolkningsvarsling og evakuering Invitere inn andre relevante aktører i arbeidet identifisere behov for videre detaljanalyser, og forebyggende og skadebegrensende tiltak 11
Hvorfor helhetlig ROS? Kommunens mange roller forutsetter et helhetlig perspektiv på ROS-analysen For å unngå en sammenstilling av kommunens sektorvise ROS, uten at gjensidige avhengigheter, andre forhold i kommunen og forhold i nærliggende områder blir berørt få frem kommunens samfunnssikkerhetsansvar på ulike nivå, med særlig vekt på uønskede hendelser som kan få konsekvenser på tvers av kommunes tjenesteområder, og hvordan disse påvirker hverandre. få et helhetlig samfunnssikkerhetsarbeidet må ROS ha oppmerksomhet på alle fasene i samfunnssikkerhetsarbeidet: kartlegge/forebygge/forberede/håndtere/evaluering og utvikling 12
3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid På bakgrunn av helhetlig ROS skal kommunen, ref 2 og 3 ha på plass: Plan for oppfølging Mål, strategier og prioriteringer Forankring i kommunestyret 13
Plan for oppfølging 1 av 2 På bakgrunn av helhetlig ROS skal kommunen følge opp funn i analysen: 1. Utarbeide mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging 2. Forhold som kan integreres i PBL Plan for oppfølging som del av kommuneplan/temaplan/handlingsplan? Identifisere forebyggende og skadebegrensende tiltak i i arealplanleggingen, herunder funn som må videre analyser i ROS for utbyggingsplaner oppfølging i temaplaner og /eller planer for kommunens ulike sektorer/virksomheter plan for videre detaljanalyser 14
Plan for oppfølging 2 av 2 3. Forhold som må følges opp gjennom beredskapsplanlegging overordnet beredskapsplan ev. skadebegrensende tiltak og videre detaljanalyser sektorvise beredskapsplaner og i ROS som ligger til grunn for disse i planlegging av øvelser opplæringsplan 4. Forhold som må kommuniseres med andre aktører slik at de kan følge opp med nødvendige tiltak næringsliv kritiske leverandører egenbeskyttelsestiltak for befolkningen 15
Beredskapsplanlegging Den overordnede beredskapsplanen skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner 16
Krav til overordnet beredskapsplan 4 Den overordende beredskapsplanen iht. kommunal beredskapsplikt skal som minimum inneholde: plan for kommunens kriseledelse varslingslister (interne og eksterne) ressursoversikt evakueringsplan og plan for befolkningsvarsling plan for krisekommunikasjon til befolkning/media og egne ansatte ROS kan avdekke behov for andre type planer Husk at samarbeidsaktører er en viktig ressurs 17
Andre tiltak for styrke kommunes beredskap Øvelser - 7 system for opplæring for de som inngår i kommunens krisehåndtering - 7 systematiske evalueringer - 8 oppdateringer/revisjon - 6 I sum skal alle bestemmelsene i beredskapsplikten understøtte kommunens arbeid for befolkningens sikkerhet og trygghet 18
Forventede oppgaver for kommunen i en krisesituasjon Opprettholde ordinære funksjoner og tjenester Informasjon til befolkningen, media og egne ansatte Sikre tilgang på ressurser Avhengig av den uønskede hendelsen, er kommunens ansvar: Ta hånd om berørte personer og deres pårørende Redningstjeneste, helsetjeneste, psykososialt helseteam Bistå med evakuering og innkvartering (berørte og redningspersonell) Informere om tiltak for egenbeskyttelse Forpleining og forsyningsstøtte vann, strøm, mat, klær, varme etc. Opprydding og oppretting Vern av miljø og materielle verdier 19
Egenberedskap i kommunen Robust egenberedskap er et av de viktigste sårbarhetsreduserende tiltak Egenberedskap for å opprettholde alle viktige funksjoner satt under press, f.eks: brann og redning sykehjem og hjemmetjenesten Alternative kilder for å sikre opprettholdelsen av viktige tjenester telefoni/samband nødstrøm Informasjon om egenbeskyttelsestiltak Robusthet hos kritiske underleverandører drivstofforsyning mat- og drikkevannsforsyning telefoni/samband 20
Revisjon, øvelser/opplæring og evaluering 6 Krav til revisjon og oppdatering ROS: i takt med kommunedelplaner, hvert 4 år eller ved endringer i risikobildet Beredskapsplan: skal til en hver tid være oppdatert, og minimum revideres årlig 7 Krav til øvelser Beredskapsplanen skal øves hvert annet år. Scenario og samvirke System for opplæring 8 Krav til evaluering Endringer i beredskapsplaner og ROS på bakgrunn av erfaringer fra øvelser og uønskede hendelser men også på bakgrunn av funn fra internrevisjom og FMs tilsyn med kommunen 9 kommunens etterlevelse av beredskapsplikten skal dokumenteres 21
SPØRSMÅL?