Kvalifisering for profesjonskarrierer Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier
Akademisering av praktiske yrker fra yrkesskole til universitetet Statlig utdanningspolitikk og reformer Ottosson Høgskolereformen felles lov og stillingsstruktur Den mest forskningsorienterte høyskolesektor i Europa? All høyere utdanning skal være forskningsbasert Alle korte profesjonsutdanninger nå også universitetsutdanninger Krav til de korte profesjonsutdanningene: Mer teori, forskning og evidens Mer relevante og mer praktiske Et stort eksperiment som ikke er forskningsbasert!
Kunnskapssamfunnet Profesjonalisering teoretisk kunnskap viktig Økt kompleksitet og behov for avansert kunnskap Krav kunnskapsbasert yrkesutøvelse Finne og kritisk vurdere kunnskap Begrunne overfor andre profesjoner og en opplyst allmennhet Akademisk drift «Forskningdrift» gir status både ansatte og institusjoner «Diploma disease», mastersyken Teori på bekostning av praktisk kunnskap og ferdigheter «The practice turn», læring på arbeidsplassen (Teach first) Vi vet lite, men vi vet litt
QPC Qualifying for professional careers www.hioa.no/qpc Hovedfokus: 1. Rekruttering og frafall fra utdanningen og profesjonelle karrierer på tvers av profesjonene 2. Hvordan utdanningsprogrammene kvalifiserer for profesjonelt arbeid 3. Samspillet mellom disse Fire grupper: allmennlærere, førskolelærere, sykepleiere og sosialarbeidere Norges forskningsråd Utdanning 2020: Prosjektperiode 2010-2014
Profesjonsutdanninger en spesiell type høyere utdanning Kunnskap Ferdigheter Etisk vurderingsevne og dømmekraft
Fragmentering Ferdigheter Kunnskap Dømmekraft
Liten utakt: Verdien av teoretisk kunnskap Lærerutdanning 4,6 4,7 Sosialt arbeid 3,8 3,9 Faglærere Praksisveiledere Sykepleie 3,9 4,3 0 1 2 3 4 5
Teori praksis? Klassisk gammel utfordring og dilemma Tendens enten eller ikke motsetninger Fragmentering Kunnskapsgrunnlaget er mangfoldig Det som binder sammen er relevans for praksis Hva slags teori hva slags praksis? Kvalifisering for mestring og videre læring Utfordring: skape meningsfulle sammenhenger Studentenes tidligere erfaring Utdanningen og praksisopplæring Utdanning arbeid
Sammenheng i utdanningen Faktorer som påviker studentenes utbytte Studiekvalitet Studieinnsats Teoretisk kunnskap Praksis integrerende Praktisk ferdigheter Undervisning integrerende Kilde: StudData
Læring i utdanning og arbeid 5 4 3 2 1 Sykepleiere Allmennlærere Førskolelærere Sosialarbeidere Kunnskap tilegnet i utdanningen Ferdigheter tilegnet i utdanningen Kunnskap tilegnet i arbeidet Ferdigheter tilegnet i arbeidet
Profesjonell utvikling Nyutdannede ikke ferdigkvalifisert Arbeidslivet en sentral kvalifiseringsarena Michael Eraut (1994): Hva læres best i grunnutdanningen? Hva læres best i yrkeslivet? Hva læres best i samspill mellom yrkeslivet og videreutdanning? 24.11.2014
Forskningsbasert utdanning Fare: Middel mål i seg selv!! Et uklart ideologisk honnørord Innhold prosess Mye mer enn deltakelse i forskningsprosjekter (vanskelig) Ingen sammenheng mellom forskningskvalitet og undervisningskvalitet «Inquiry based learning» Ikke lære å bli forskere, forskningslignende læreprosesser Kvalifisere til å arbeide kunnskapsbasert Søke relevant og anerkjent kunnskap Kritisk holdning til kunnskap «Kunnskapsbasert praksis» i sykepleie
Prosentandel av nyutdannede som mente følgende burde vektlegges mer eller mindre Forskning/utviklingsarbeid 5 25 60 10 Praktisk fagkunnskap 38 38 23 0 Praksisopplæring 29 38 31 2 0 20 40 60 80 100 Mye mer Litt mer Passe Mindre Kilde: Kyvik & Vågan 2014)
Noen utfordringer og spørsmål «Nye læringsrom» for samspill teori praksis: Simulering, e-læring, prosjekter osv «Klasseromsundervisningen»: Utvikling, utprøving og dokumentering av alternative metoder og modeller «Praksisopplæringen» Utvikle ulike former for samarbeid med praksisfeltet basert på gjensidighet Lærerkompetanse og forskningsvirksomhet Profesjonsfagenes kunnskapsgrunnlag En forskningsbasert utdanningsvirksomhet Delte stillinger, hospiteringer Må alle lærere være forskere? Smeby 6.11.2014
Noen utvalgte publikasjoner Artikler Heggen, K., & Smeby, J.-C. (2012) Gir mest mulig samanheng også den beste profesjonsutdanninga? Norsk pedagogisk tidsskrift, 96(1), 4-14. Heggen, K. & Terum, L.I. (2013) Coherence in professional education: does it foster dedication and identification?, Teaching in Higher Education, 18, 656-669. Smeby, J.-C. & Heggen, K. (2014). Coherence and the development of professional knowledge and skills. Journal of Education and Work, 27(1), 71-91. Smeby, J.-C. & Mausethagen, S. (2011). Kvalifisering til velferdsstatens yrker. I Statistisk Sentralbyrå: Utdanning 2011 veien til arbeidslivet. Statistiske analyser SA 124, Oslo. Smeby, J.-C., & Terum, L. I. (2011). Akademisering av profesjonshøyskolene, i: S. G. Olesen & M. B. Johansen (red.), Professionernes sociologi og vidensgrundlag. Århus: VIA-Systime, (66-81). Vågan, A. & Heggen, K. (2014) Contextualisation and learning: a comparative study of student teachers and student nurses, Journal of Education and Work, 27, 608-628. Wellard, S. & Heggen, K. (2011). The reframing of responsibility in the nursing profession. I Sugrue, C. & Dyrdal Solbrekke, T. (red). Professional Responsibility. New Horizons of Praxis. London: Routledge. Bøker Kyvik, S. & Vågan, A. (2014) Forskningsbasert utdanning? Forholdet mellom forskning, undervisning og yrkesutøvelse i de korte profesjonsutdanningene. Oslo: Abstrakt. Smeby, J.-C. & Sutphen, M. (red.) (2015) From vocational to professional education: Educating for social welfare. London: Routledge.