Fylkesmannen i Troms avdeling for Plan, reindrift og Samfunnsikkerhet, fagansvarlig Reindrift Øystein Ballari REINDRIFT-AREALBRUK OG PLANLEGGING
Reindrift - forutsetning Samisk ordtak «Det ene året er ikke det andre årets bror»
Reindriftens rettsgrunnlag Grunnlovens 110a Legge forholdene til rette for at samene kan utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter 1966 art. 27 ILO konvensjonen nr. 169 del II Landrettigheter
Reindrift nasjonale mål og føringer St.meld 28 (1991-92) En bærekraftig reindrift Økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft Reindriftsloven av 2007 Legg til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift Bidra til sikring av reindriftsarealene. Ansvar for reindriftsutøvere, rettighetshavere og myndighetene St.prp (årlige) om reindriftsavtalen Hovedmålene står fast men kan justeres/suppleres
Troms reinbeiteområde Troms reinbeiteområde følger andre grenser enn Troms fylke. Ikke Nord-Troms, men områder i Nordre Nordland inngår
Troms fylke - reindrift Ny grense Ny grense Dagens grense Dagens grense Konvensjonsområdene
Troms reinbeiteområde 17 reinbeitedistrikt - 14 av reinbeitedistriktene er helårs - 3 har sommerbeite i Troms og vinterbeite i Finnmark De 14 reinbeitedistriktene deles videre inn i 48 siidaandeler. 4 svenske samebyer Beitetid: 1. mai 14. september
Reindriftas hverdag???
Reindriftens rettsgrunnlag - Reindriftens rettsgrunnlag: Alders tids bruk, jf. Rt. 2001 s. 769 Det er anerkjent i norsk rett at reindriften har sitt selvstendige rettsgrunnlag uavhengig av reindriftsloven, og er basert på den bruken som har vært utøvd i de områder reindriften har disponert fra gammel tid. Reindriftslov av 15. juni 2007 nr 40. Kapittel 3 definerer reindriftsrettens innhold.
Reindriftsrettens innhold (Kap. 3 Rdl) til å la reinen beite i fjell og utmark uavhengig av hvem som eier grunnen (RDL 19) omfatter rett til beite for alle årstider, flytteleier, kalvings- og parrings land (RDL 20) Rett til husvære, buer o.l (RDL 21) Flytteleier har et spesielt sterkt vern (RDL 22) Motorferdsel (RDL 23) Gjerder og anlegg (RDL 24) Brensel og trevirke (RDL 25) Jakt, fangst og fiske RDL 26
Reindriftens beiterett 19 Lov om reindrift RD rettsgrunnlag i aldertids bruk 19 definerer beiteretten nærmere Beiteretten omfatter utmark (ikke innmark) (friluftslovens 1a) Tidligere dyrket mark og slåtteeng som ligger arronderingsmessig adskilt fra bebodde områder eller dyrka arealer i drift, dersom de ikke er holdt i hevd og heller ikke i bruk som kulturbeite (med mindre arealet er inngjerdet med gjerde som freder for rein)
Grunneier/bruksberettiget disposisjonsrett Reindriftslovens 63; Grunneier/bruksberettiget må ikke utnytte sin eiendom i reinbeiteområde på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse. Dette er ikke til hinder for vanlig utnytting av eiendom til jordbruk, skogbruk eller annen utnytting av utmark til landbruksformål Før tiltak som kan bli til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøverne blir satt i verk skal varsel gis til vedkommende distriktsstyre, minst 3 uker i forkant. Om varsel ikke er gitt eller ved uenighet om tiltak kan FM nedlegge forbud mot iverksetting til overenskomst er inngått
Krav til medvirkning Plandelen 3-1 (PBL) Sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv Bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler (SP art. 27, ILO 169) Lovens 8 (PBL) Legger til rette for interkommunalt/fylkesovergripende plansamarbeid Viktig for å finne gode helhetlige løsninger for reindriften
Kommunal planstrategi i reinbeiteområder Loven forutsetter at kommuner innenfor det samiske reinbeiteområdet behandler reindrifta kommuneplanens samfunnsdel Formål er å sikre, utvikle og styrke reindriftsnæringen i tråd med nasjonale føringer og målsetninger Kommunen skal og vurdere reindriftas innvirkning på kommunenes samfunnsutvikling Sikre synliggjøring av reindriften som ressurs for kommuner og lokalsamfunnet
Reindrift areal og planlegging viktige hensyn Reindrift sentral for samisk kultur, næring og samfunnsliv Inngrep må sees i sammenheng Sikre minimumsbeiter og særverdiområder Behov for sammenhengende arealer Planlegging over kommune-, fylkes- og landegrenser
Dagens virkelighet?? Kom deg vekk fra hyttetomta mi!!!!!!!! Kom deg vekk fra beitelandet mitt.. Mamma!!!
Reinbeitedistriktenes medvirkning Kommunene har et selvstendig ansvar for at distriktene får anledning til å uttale seg og blir informert om vedtak og klageadgang ( jf. plan-og bygningslovens 5-1 og forvaltningslovens 16, 17 og 27.) Fylkesmannen anmoder på denne bakgrunn om at alle saker der reindrifta er eller kan bli berørt, sendes direkte til reinbeitedistriktene på høring. Også vedtakene i sakene sendes må sendes distriktene.
Bruksplan og distriktsplan I henhold til reindriftsloven skal alle distrikt utarbeide bruksregler og distriktsplan. Når det gjelder forholdet mellom distriktsplan og bruksreglene er dette omtalt i lovens 62. (RD lov) Distriktet skal utarbeide en distriktsplan som skal inneholde de opplysninger om virksomheten i distriktet som er nødvendig for offentlig planlegging. Distriktsplanen er som følge av dette et offentlig tilgjengelig dokument, mens bruksreglene om distriktets interne anliggender ikke er det.
Lokal forankring av reindriftsforvaltning et toårig prosjekt i Troms (Målselv kommune) Bygge opp strukturer/arenaer for kompetanseoppbygging og god samhandling mellom reinbeitedistriktene, og kommunene i Troms Organisatoriske rammer for dialog og gjensidig utveksling Bruke PBLs virkemidler for å sikre reindriftas areal Synliggjøre reindriftas rolle som næringsaktør og kulturbærer og ressurs for kommunen Oppgradere distriktsplaner Lett tilgjengelighet på informasjon hos kommuner, distrikter og FM ved bruk av digitale verktøy
Vilkårene i 19-2 annet ledd (PBL) To vilkår begge må være oppfylt 1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. 2. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Reindriftens ekspropriasjonsrettslige vern (1) Som bruksrettshaver har reindriften ekspropriasjonsrettslig vern Slått fast i flere Høyesterettsdommer: Rt. 1968:429 (Altevann), Rt. 1975:1029 (Kappfjell), Rt. 1986:364 (Ailegas), Rt. 1986:1370 (Porsangermo). Nå kodifisert i reindriftslovens 4 tredje ledd: «Ved inngrep i reindriftssamenes reindriftsrettigheter skal det ytes erstatning i samsvar med alminnelige ekspropriasjonsrettslige grunnsetninger.»
Reindriftens ekspropriasjonsrettslige vern (2) Ekspropriasjonsrettslig vern innebærer at Grunnloven 105 gjelder for reindriftens bruksrettigheter, og at begrensninger i denne bruksretten bare kan skje etter de alminnelige ekspropriasjonsrettslige regler, jf. lov av 23. oktober 1959 nr. 3 (oreigningslova) og lov av 6. april 1984 nr. 17 (ekspropriasjonserstatningslova).
Reindriftens ekspropriasjonsrettslige Grunnloven 105 vern (3) Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen.
Reindriftens ekspropriasjonsrettslige vern (4) Betingelser for ekspropriasjon: Lovhjemmel Oreigningslova og Plan- og bygningsloven er de mest sentrale lovene som gir grunnlag for ekspropriasjon Enkelte særlover har også lovhjemmel for ekspropriasjon Avtale Avtale kan inngås med rettighetshavere i stedet for ekspropriasjonsvedtak
Erfaring med ekspropriasjon ved plan Grunneierrett eksproprieres, men ikke bruksretten Bruksretten lite synlig og kjent Tiltakshaver kan kjennes uberettiget til å gjennomføre planen dersom ekspropriasjons vedtak ikke fattes (dom Hammerfest tingrett 30.11.07) Reinbeitedistrikt gikk til sak mot Skaidi Utvikling AS med følgende dom; «SU AS er uberettiget til å forta utbygging i henhold til vedtatte reguleringsplan. Dette fordi det ikke forslå ekspropriasjonsvedtak eller positiv samtykke til utbygging»
Det viktigste er dialogen/samhandlingen på likeverdige arenaer «Når samen kommer inn i et lukket rom, så forstår han nesten ingenting når vinden ikke får blåse mot nesen hans. Tankene hans flyter når det er vegger rundt han og taket lukket over hodet hans. Heller er det ikke godt for samen i tette skoger når været er varmt. Men når samen er på høge fjell, så er hans tanke ganske klar. Og hvis det hadde vært et møtested der oppe på et eller annet høgt fjell, så kunne samen ha forklart sine egne tanker helt tydelig» (Turi (1910) 2011:11)
Også Donald bidrar til informasjon..(donald Duck julehefte 2014)