Faktaark Forenklingsutvalgets forslag og dissenser, juni 2014 Formål Utvalgets flertall foreslår at effektiv bruk av samfunnets ressurser og konkurranse om offentlige kontrakter angis som et todelt formål med det norske anskaffelsesregelverket. Et mindretall foreslår at formålet angis å være økt verdiskapning, basert på effektiv bruk av samfunnets ressurser, konkurranse og korrupsjonsfrihet. Grunnleggende prinsipper Utvalgets flertall foreslår å rendyrke prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet, konkurranse og forholdsmessighet i lovteksten. Et mindretall foreslår at lovteksten i tillegg uttrykkelig skal nevne prinsippet og forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Ivaretakelse av ikke-anskaffelsesfaglige hensyn i anskaffelsesregelverket Utvalgets flertall mener at mandatet ikke er til hinder for at utvalget vurderer og foreslår endringer i eksisterende bestemmelser om ikke-anskaffelsesfaglige hensyn ut fra et forenklingsperspektiv. Flertallet foreslår at eksisterende bestemmelser om andre hensyn i stor grad sløyfes og/eller formuleres på en annen måte. Et mindretall mener at disse temaene ikke skal berøres overhodet. Medlemmene mener prinsipalt at mandatet er tydelig på at utvalget ikke skal vurdere verken dagens eller eventuelle nye regler om ikke-anskaffelsesfaglige hensyn. Disse medlemmene mener at dette er en politisk vurdering. Et mindretall ønsker at eksisterende bestemmelser skal videreføres. Et medlem mener at regelverket fortsatt skal inneholde noen påminnelser til oppdragsgiver om god praksis med hensyn til ivaretakelse av andre hensyn. Unntak Utvalget foreslår at kontrakter som fullt ut skal unntas fra anskaffelsesregelverket, plasseres i loven og ikke i forskriften. Utvalgets flertall foreslår i tillegg unntak fra anskaffelsesregelverket for alle kontrakter med en anslått verdi under kr 100 000. Utvalgets mindretall ønsker ikke at et slikt unntak blir gjennomført. Unntak for ideelle organisasjoner Utvalgets flertall foreslår å oppheve unntaksbestemmelsen for kontrakter om helse- og sosialtjenester som tildeles en ideell organisasjon. Etter flertallets vurdering er det ikke EU/EØS-rettslig adgang til å opprettholde et slikt unntak, og flertallet ønsker heller ikke unntaket videreført under EU/EØS-terskelverdien. Utvalgets mindretall foreslår at unntaket videreføres over og under EU/EØS-terskelverdien. Utvalget foreslår å oppheve unntaksbestemmelsen for kontrakter om opptrenings- og rehabiliteringstjenester. Terskelverdier Utvalgets flertall ønsker å videreføre den nasjonale terskelverdien på kr 500 000 for alle kontrakter som er omfattet av regelverket. Ut fra et forenklingsperspektiv ønsker flertallet ikke at terskelverdien differensieres for forskjellige typer kontrakter. Et medlem foreslår at den nasjonale terskelverdien for vare- og tjenestekontrakter heves til kr 600 000 i tråd med den generelle prisutviklingen i samfunnet i perioden 2005 2013. Dette mindretallet foreslår også at terskelverdien heves til kr 3 000 000 for bygge- og anleggskontrakter. Et annet medlem foreslår at den nasjonale terskelverdien på kr 500 000 videreføres for alle vare- og tjenestekontrakter, og slutter seg til forslaget om at terskelverdien for bygge- og anleggskontrakter heves til kr 3 000 000.
Et annet medlem foreslår å videreføre den nasjonale terskelverdien på kr 500 000 for alle kontrakter som er omfattet av regelverket, men slik at terskelverdien for kontrakter om særlige tjenester skal være kr 3 000 000. Et annet medlem slutter seg til forslagene om at den nasjonale terskelverdien heves til kr 600 000 for vare- og tjenestekontrakter, til kr 3 000 000 for bygge- og anleggskontrakter og til kr 3 000 000 for kontrakter om særlige tjenester. Utvalget foreslår at plikten til å sikre at alle forhold og beslutninger av vesentlige betydning for anskaffelsen foreligger skriftlig, skal gjelde for anskaffelser over kr 100 000. Et mindretall foreslår en forenklet kunngjøringsplikt (Lille Doffin). Terskelverdier for anskaffelser av særlige tjenester (herunder helse- og sosialtjenester) Utvalgets flertall foreslår å beholde terskelverdien på kr 500 000. Etter flertallets vurdering foreligger ikke tilstrekkelig grunnlag for verken å heve eller senke terskelverdien. Et mindretall foreslår at terskelverdien skal være kr 600 000. Skriftlighetskrav Utvalget foreslår at det uttrykkelige skriftlighetskravet i gjeldende forskrift 3-1 syvende ledd videreføres for anskaffelser over kr 100 000. Protokollplikt Utvalgets flertall foreslår å fjerne oppdragsgivers plikt til å føre anskaffelsesprotokoll. Utvalgets mindretall mener at kravet til å føre protokoll må opprettholdes. Kontraktstandarder Utvalgets flertall ser ikke behov for å regulere dette i forskriften. Et mindretall mener at regelen om kontraktsstandarder må opprettholdes. Grensen for hva som skal anses som vesentlig Utvalgets flertall ønsker å understreke at grensen for hva som skal anses som vesentlig ikke nødvendigvis må være helt lik i de forskjellige deler av forskriften. Utvalgets mindretall er uenig i at det skal være ulik fortolkning av vesentlighetskravet over og under EU/EØS- terskelverdiene. Konkurransegrunnlaget Utvalget foreslår en helt generell bestemmelse om at konkurransegrunnlaget skal inneholde alle opplysninger som er av betydning for leverandørens utarbeidelse av tilbudet. Dette gjelder opplysninger om anskaffelsen, kontraktsvilkår og prosedyreregler. Adgang til å dele opp kontrakter Utvalget foreslår ikke å innføre særskilte regler om oppdeling av kontrakter i forskriftens del II. Bruk av underleverandører Utvalgets flertall vil ikke foreslå å innføre nye bestemmelser om bruken av underleverandører i forskriftens del II. Et mindretall ønsker å innføre en bestemmelse om et bestemt antall ledd i leverandørkjeden. Det må settes et øvre tak på maksimalt tre leverandører i kjeden. Nye prosedyreformer Utvalgets flertall tar til orde for å gå bort fra tradisjonell anbudsrett i forskriftens del II. Dette flertallet foreslår å fjerne forhandlingsforbudet og gjøre forhandlinger til en mulig og valgfri del av alle konkurranser. Oppdragsgiver skal som utgangspunkt kunne beslutte om det skal forhandles, etter at tilbudene har kommet inn. Fordi oppdragsgiver alltid vil kunne innlede dialog og forhandlinger med leverandørene, vil det da ikke lenger være behov for bestemmelser om avklaring og forhandlingsforbud. Utvalgets flertall mener at oppdragsgiver skal ha muligheten til å søke å bortforhandle vesentlige avvik. Utvalgets mindretall ønsker maksimal fleksibilitet for oppdragsgivers valg av prosedyrer. Det betyr at oppdragsgivere skal kunne velge om de ønsker å bruke åpen, begrenset eller forhandlet konkurranse med rett til ikke å forhandle. Dette er i tråd med EUs nye anskaffelsesdirektiv. Mindretallet mener at like prosedyrer over og under EU/EØS-terskelverdiene vil være en forenkling for oppdragsgiver samtidig som leverandørene får en forutberegnelighet for hvilke prosedyrer som velges. Oppdragsgiver får fleksibilitet til å benytte den prosedyre de trenger. Det betyr at oppdragsgiver kan velge forhandlet prosedyre og i tillegg ta inn et forbehold om ikke å forhandle. Utvalgets mindretall er av den oppfatning at oppdragsgiver ikke skal kunne innlede forhandlinger om tilbud med vesentlig avvik.
Et utvalgsmedlem er ikke enig i at det bør være adgang til på forhånd å fraskrive seg adgangen til å forhandle, i en konkurranse etter forskriftens nye del II. Dette vil i realiteten innebære at det gjennomføres en anbudskonkurranse, som flertallet har kommet til at ikke skal være tillatt i denne delen av regelverket. Digitalisering av konkurransefasen Utvalgets flertall foreslår at oppdragsgiver skal ha anledning til å bestemme at tilbudene skal leveres med e-post inntil direktivets regler er gjennomført. Utvalgets mindretall peker på mangelfull informasjonssikkerhet ved bruk av e-post og mener av den grunn at e-post ikke bør være et tillatt kommunikasjonsmiddel. Endringer i konkurransegrunnlaget i perioden mellom kunngjøring og kontraktsinngåelse Utvalget foreslår å innføre en regel om at oppdragsgiver til enhver tid skal kunne gjøre endringer i konkurransegrunnlaget som ikke er vesentlige, både før og etter utløpet av tilbudsfristen. Kvalifikasjonskrav Utvalget foreslår å videreføre gjeldende regel om at oppdragsgiver har rett, men ikke plikt, til å stille kvalifikasjonskrav. Oppdragsgiver må ha frihet til selv å bestemme om det skal stilles slike krav. Dokumentasjon og egenerklæring som foreløpig bevis Utvalget foreslår å innføre en regel tilsvarende nytt direktiv artikkel 59 under EU/EØS-terskelverdiene. Utvalget foreslår med dette å forskriftsfeste en rett for leverandørene til å levere egenerklæring som foreløpig bevis for dokumentasjon som utstedes av offentlige myndigheter eller uavhengige tredjeparter. En slik egenerklæring behøver ikke være utformet som det europeiske anskaffelsesdokumentet. Ettersending og supplering av dokumenter Utvalget foreslår at oppdragsgivers adgang til å be om ettersending og supplering av dokumentasjon vedrørende kvalifikasjoner utvides. Oppdragsgiver skal ha adgang til å be om ettersending, supplering, klargjøring eller utfylling av enhver opplysning eller ethvert dokument som gjelder dokumentasjonen for oppfyllelse av kvalifikasjonskravene. Tildelingskriterier Utvalget foreslår at det nye direktivets overordnede prinsipp om det økonomiske mest fordelaktige tilbudet gjennomføres for tildeling av kontrakt også under EU/EØS-terskelverdiene. Under terskelverdiene skal derimot ikke begrepets underkategorier presiseres nærmere. Begrepet dekker følgelig også tilfeller der oppdragsgiver angir laveste pris som eneste tildelingskriterium. Under terskelverdiene trenger oppdragsgiver dermed ikke å velge nærmere tildelingsmodell (laveste pris, laveste kostnader eller beste forhold mellom pris og kvalitet), slik det nye direktivet krever. Grensen mellom tildelingskriterier og kvalifikasjonskrav Utvalget foreslår å opprettholde systemet i gjeldende rett, hvor reglene under EU/EØS-terskelverdiene ikke skiller seg fra reglene over. Endringer i tildelingskriteriene Utvalget foreslår at oppdragsgiver skal ha adgang til å gjøre endringer i tildelingskriteriene før tilbudsfristens utløp, såfremt endringene ikke er vesentlige. Med andre ord foreslår utvalget at adgangen til å gjøre endringer i tildelingskriteriene skal være underlagt de samme regler som gjelder for konkurransegrunnlaget for øvrig, frem til tilbudsfristens utløp. Kunngjøring av konkurranse Utvalget foreslår å videreføre reglene om plikt til å kunngjøre konkurranse i gjeldende forskrift 9-1. Utvalget er av den oppfatning at en offentlig kunngjøring er en vesentlig forutsetning for å sikre bredest mulig konkurranser om offentlige kontrakter. I tillegg foreslår utvalget at oppdragsgiver gis generell adgang til å velge mellom forhåndskunngjøring og alminnelig kunngjøring. Forslaget bygger på at utvalget foreslår at kontrakter om særlige tjenester underlegges det nye nasjonale prosedyreregelverket. Utvalget ser det som hensiktsmessig at adgangen til å kunngjøre konkurranse ved en forhåndskunngjøring er den samme for alle anskaffelser, og ikke bare forbeholdes kontrakter om særlige tjenester over angitte terskelverdi. Videre mener utvalget at forhåndskunngjøringer kan fremstå som en mer fleksibel løsning for mange oppdragsgivere enn alminnelige kunngjøringer. Utvalgets flertall ønsker ikke å foreslå en plikt til å kunngjøre konkurranseresultater under EU/EØSterskelverdiene. Utvalgets mindretall ønsker å innføre en plikt til å kunngjøre resultatet av konkurransen, slik oppdragsgiver har over EU/EØS-terskelverdiene. Utvalget foreslår å stryke regelen om oppdragsgivers rett til å kunngjøre konkurranseresultater i gjeldende forskrift 9-2. En slik rett vil oppdragsgiver ha uten at den er presisert i forskriften. Oppdragsgiver skal likevel ha plikt til å kunngjøre resultatet av konkurranser om kontrakter om særlige tjenester over EU/EØS-terskelverdien på 750 000, fordi dette følger av nytt direktiv artikkel 75 nr. 2.
Frister Utvalget foreslår å videreføre regelen i gjeldende forskrift 10-1 om at frister skal fastsettes slik at leverandørene får tilstrekkelig tid til å innhente nødvendig dokumentasjon og foreta nødvendige undersøkelser og beregninger. Utvalget ønsker ikke å innføre absolutte frister. Vedståelsesfristen Utvalget foreslår å videreføre gjeldende bestemmelse uten realitetsendring. Tilbudets form og innhold Utvalget foreslår å videreføre kravet om at et tilbud skal være skriftlig. Tilbakekall og endring av tilbud Utvalget foreslår å stryke forskriftens regler om tilbakekall og endring av tilbud. Regelen følger allerede av den alminnelige avtaleretten og er således overflødig. Alternative tilbud Etter utvalgets vurdering er det hensiktsmessig med like regler etter del II og del III. Utvalget vil overlate den nærmere utforming av bestemmelsen til departementet. Parallelle tilbud Utvalget mener at det ikke er nødvendig med en regulering av dette temaet. Tilbudsåpning Utvalget foreslår at reglene om tilbudsåpning oppheves. Forslaget er ikke til hinder for at oppdragsgiver som ønsker det, kan binde seg til å åpne tilbudene på et bestemt tidspunkt eller et bestemt sted. Avvisningsgrunner pga visse straffbare forhold Utvalget har vurdert om oppdragsgiver skal ha plikt eller bare en rett til avvise leverandører som er dømt for de nevnte straffbare forhold, i del II. Etter utvalgets syn vil en bestemmelse om avvisning også ivareta andre hensyn enn de rent anskaffelsesfaglige. Utvalgets flertall foreslår at oppdragsgiver skal ha en avvisningsplikt. Utvalgets mindretall foreslår at oppdragsgiver gis en avvisningsrett. Økonomiske vanskeligheter Utvalget ser imidlertid ikke noen grunn til å gjøre en slik bestemmelse obligatorisk; det bør overlates til oppdragsgiver å foreta et skjønn av om det i det konkrete tilfellet er mest hensiktsmessig å avvise eller ei. I stedet for å innføre en snever bestemmelse om avvisning på grunn av økonomiske vanskeligheter foreslår utvalget imidlertid å innføre en generell avvisningsbestemmelse som også kan omfatte andre forhold som kan skape tvil om hvorvidt leverandøren er i stand til å gjennomføre kontrakten. En slik ny bestemmelse vil ikke bare omfatte økonomiske vanskeligheter som snevert definert i direktivet (konkurs mv), men vil også kunne anvendes der andre økonomiske forhold gjør det tvilsomt om kontrakten kan gjennomføres Leverandører som i sitt yrke har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav Utvalget mener at en slik bestemmelse ikke bør gjøres obligatorisk. Det bør som i dag overlates til oppdragsgiver å foreta et skjønn av om det i det konkrete tilfellet er mest hensiktsmessig for oppdragsgiver å avvise. Rådgiverhabilitet Utvalget foreslår at det i forskriftens del II (så vel som i del III) innføres en plikt til å avvise leverandører som har fått en urimelig konkurransefordel som ikke kan utjevnes med mindre inngripende tiltak. Manglende oppfyllelse av krav til deltakelse Utvalget foreslår å videreføre en obligatorisk avvisningssbestemmelse knyttet til manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravene. Manglende levering av skatteattest og HMS-attest Utvalgets flertall ønsker ikke å videreføre kravet om innlevering av skatteattest og HMS-egenerklæring. Som en naturlig konsekvens av dette forslaget, skal det heller ikke innføres en avvisningsbestemmelse knyttet til manglende innlevering av skatteattest og HMS-erklæring. Utvalgets mindretall ønsker derimot å videreføre dagens krav om innlevering av skatteattest og HMS-egenerklæring. Dette får den konsekvens at avvisningsbestemmelsene knyttet til manglende levering av skatteattest og HMS-egenerklæring også må videreføres. De foreslår likevel at bestemmelsen om skatteattest og bestemmelsen om HMS-egenerklæring slås sammen i én og samme avvisningsbestemmelse. Forespørsel om å delta levert i strid med reglene om kommunikasjon eller etter fristens utløp Utvalgets flertall finner at dagens regel om avvisningsplikt er for streng. Disse medlemmene foreslår derfor å endre bestemmelsen slik at oppdragsgiver bare får en rett til å avvise. Et mindretall ønsker å videreføre dagens avvisningsplikt når en forespørsel om å delta leveres for sent.
Tilbud som er levert for sent. Utvalget foreslår å videreføre bestemmelsen som en obligatorisk avvisningsgrunn, uten materielle endringer i forhold til gjeldende rett. Tilbud som inneholder vesentlige avvik eller vesentlige forbehold Utvalget foreslår å innføre avvik som fellesbetegnelse for det som i dag betegnes som forbehold og avvik. Utvalgets flertall foreslår at oppdragsgivere bør ha mulighet til å søke å bortforhandle også vesentlige avvik for anskaffelser omfattet av den nasjonale delen av regelverket. Gis en slik adgang vil man kunne unngå avvisning og dermed oppnå størst mulig grad av konkurranse. Utvalgets mindretall ønsker derimot ikke at det skal åpnes for at oppdragsgivere kan innlede forhandlinger om tilbud som inneholder vesentlige avvik. Tilbud med avvik mv som medfører relativ bedømmelsestvil Utvalget finner at bestemmelsene om avvisning på grunn av relativ bedømmelsestvil er overflødige ved siden av bestemmelsene om plikten til å avvise tilbud med vesentlige avvik. Avvik eller lignede som medfører at et tilbud ikke kan sammenlignes med andre tilbud, vil alltid være vesentlige. På denne bakgrunnen foreslår utvalget at avvisningsbestemmelsene om relativ bedømmelsestvil ikke videreføres. Tilbud som inneholder ikke ubetydelige avvik, forbehold med feil mv Utvalget foreslår å videreføre en bestemmelse i den nasjonale delen av regelverket om at oppdragsgiver har rett, men ikke plikt, til å avvise tilbud som inneholder ikke-ubetydelige avvik fra konkurransegrunnlaget, uklarheter eller lignende. Utvalget ser ikke noe behov for eksplisitt å nevne feil og ufullstendigheter, da slike forhold i langt de fleste tilfeller vil bli dekket av avvik og uklarheter, og under alle omstendigheter av eller lignende formuleringen. Noen realitetsendring er altså ikke tilsiktet med denne språklige endringen. Unormalt lave tilbud Utvalget foreslår å ikke videreføre avvisningsbestemmelsen knyttet til unormalt lave tilbud i forskriftens del II, slik den i dag fremstår. Utvalget foreslår i stedet å innføre en mer generell avvisningsbestemmelse som også skal dekke tilfeller der et tilbud er unormalt lavt. Tilbud som ikke er signert eller som for øvrig ikke kan anses som bindende Utvalget foreslår å ikke videreføre avvisningsbestemmelsen knyttet til om tilbudet er signert. Dersom et tilbud ikke er signert, men det likevel må anses som bindende, finner utvalget at dette er en formalitet som ikke bør kunne føre til avvisning. Manglende overholdelse av krav på miljø- og arbeidsområdet og internasjonale menneskerettigheter Utvalget ønsker ikke å innføre en slik bestemmelse som Art 56. nr 1 annet ledd i forskriftens del II. I stedet ønsker utvalget å innføre en generell avvisningsbestemmelse der tilbudet må anses som uakseptabelt. Denne bestemmelsen vil også omfatte tilfeller der tilbudet ikke oppfyller krav på miljø- og arbeidsområdet og internasjonale menneskerettigheter. Ukorrekte og uakseptable tilbud Utvalget ønsker å innføre en generell avvisningsbestemmelse som dekker slike forhold. Da trengs ikke spesifikke avvisningsbestemmelse om for eksempel unormalt lave tilbud. Utvalget finner imidlertid sondringen mellom ukorrekte og uakseptable tilbud som noe kunstig. Slik utvalget forstår bestemmelsen vil rettsvirkningene være de samme, uansett om et tilbud karakteriseres som ukorrekt eller uakseptabelt. Utvalget foreslår derfor at uakseptable tilbud brukes som en samlebetegnelse for direktivbegrepene ukorrekte tilbud og uakseptable tilbud. Plikten til å prissette avvik Utvalget mener at oppdragsgiver ved vurderingen må legge til grunn at avviket blir realisert, men samtidig innenfor det saklige og forsvarlige. Avviket må altså prissettes ut i fra en vurdering av hva et slikt avvik maksimalt vil kunne medføre av merkostnader for oppdragsgiver, basert på en saklig og forsvarlig vurdering. Dette er begrunnet i hensynet til de øvrige leverandørene; ved avvik overfører leverandøren i strid med konkurransegrunnlaget en risiko til oppdragsgiver noe øvrige leverandører ikke har gjort. Leverandøren som har et avvik i sitt tilbud skal ikke få noen fordel av dette. Da er det ikke tilstrekkelig å legge til grunn hva som i konkurransefasen fremstår som det mest sannsynlige. En slik regel synes også å ha støtte i nyere KOFA-praksis og dansk Højesteret. Dersom et avvik har en økonomisk verdi, og det er ikke er mulig å prissette dette, mener utvalget at avviket alltid må anses som vesentlig, slik at tilbudet skal avises. Et avvik kan for øvrig naturligvis være vesentlig, selv om det kan prissettes.
Krav til bevis for leverandørens forhold Utvalget finner det mest hensiktsmessig at det gjelder de samme krav til bevis i forskriftens del II som etter del III. Utvalget vil derfor overlate utformingen av slike bestemmelser til departementet. Self-cleaning Utvalget finner det hensiktsmessig å regulere adgangen til self cleaning også i forskriftens del II. Klare og tydelige regler om self cleaning vil skape et sterkt insentiv for leverandører til faktisk å få gjort opp for seg og sørge for at det ikke skjer gjentatte misligheter. Systemet bør imidlertid være likt og reglene utformes på samme måte i del II og III. Utvalget vil derfor overlate det til departementet å utforme nærmere bestemmelser. Utvalget ønsker å knytte noen merknader til valg av system. Utvalget vil anbefale at vurderingen av om self-cleaning tiltak er tilstrekkelig, overlates til oppdragsgiver. Dette vil gi oppdragsgiver den nødvendige og tilstrekkelige fleksibiliteten til å tilpasse vurderingen til den konkrete anskaffelsen. Gjelder det for eksempel en særlig sensitiv kontrakt kan oppdragsgivers krav til self cleaning-tiltak være strengere. Utvalget finner det mest hensiktsmessig at det gjelder de samme reglene om utestengings periode etter forskriftens del II og III. Utvalget vil derfor overlate det til departementet å utforme de nærmere reglene. Utvalget anser det for nødvendig at også forskriftens del II inneholder regler om identifikasjon, da det ellers kan bli enkelt å omgå avvisningsreglene. Skal det for eksempel ikke skje identifikasjon mellom selskaper i et konsern, vil det være enkelt for en straffedømt leverandør å etablere et datterselskap som deltar i en konkurranse med et tilbud. Det skal imidlertid ikke uten videre legges til grunn en identifikasjon mellom selskaper i samme konsern: Eksempelvis kan to datterselskaper ha forskjellig kultur og forskjellig etisk bevissthet. Om to selskaper skal identifiseres med hverandre må altså avhenge av en konkret vurdering. Utvalget finner det mest hensiktsmessig at det gjelder de samme reglene om identifikasjon etter forskriftens del II og III. Utvalget vil derfor overlate det til departementet å utforme de nærmere reglene. Det er utvalgets vurdering at det i henhold til både staffelovgivningen og anskaffelsesregelverket er adgang til å fastsette nasjonalt om forelegg skal sidestilles med rettskraftig dom. Utvalget finner det høyst uhensiktsmessig at dette ikke har blitt regulert, da det skaper stor usikkerhet både for oppdragsgivere og leverandører. En slik regulering bør derfor innføres i det nye regelverket, og denne bør være lik for del II og III. Utvalget vil derfor overlate det til departementet å utforme en slik regel. Utvalget tar til orde for at dom og forelegg ikke bør sidestilles. Dette vil gi oppdragsgiver størst mulig fleksibilitet. Etter utvalgets oppfatning vil oppdragsgiver alltid ha rett til å avvise en leverandør som har vedtatt et forelegg etter den generelle avvisningsbestemmelsen om forhold som kan medføre tvil om leverandørens integritet. Oppdragsgiver vil da kunne se hen til hvor grov overtredelsen faktisk er, og han vil også kunne velge å ta rene anskaffelsesfaglige hensyn. Samtidig vil en leverandør som har vedtatt et forelegg alltid risikere å bli avvist. Dette vil skape insentiver for leverandørene til å iverksette self cleaning-tiltak. I noen tilfeller vil et forelegg også bli vedtatt selv om ikke leverandører erkjenner skyld; forelegget blir da akseptert ut i fra andre avveininger, for eksempel for å unngå negativ publisitet i forbindelse med en eventuell rettssak. Dersom forelegg sidestilles med dom, vil det også kunne gi uhensiktsmessige insentiver for leverandører til ikke å akseptere forelegg. Helse- og sosialsektoren Terskelverdier Utvalgets flertall foreslår at den nasjonale terskelverdien på kr 500.000 skal gjelde for de særlige tjenestene. Et mindretall foreslår at terskelverdien skal være kr 600 000. Et annet mindretall foreslår en egen nasjonal terskelverdi på kr 3 000 000. Kunngjøring av konkurranseresultater Utvalget foreslår at oppdragsgivere som tildeler kontrakter om særlige tjenester over EU/EØSterskelverdien, pålegges en plikt til å kunngjøre konkurranseresultater i tråd med kravene i direktivet. Oppdragsgiver skal ha mulighet til å samle opp kontraktstildelingene til kvartalsvise kunngjøringer. Fristen for å kunngjøre skal være senest 30 dager etter utgangen av hvert kvartal. Utvalget foreslår ikke en slik plikt under EU/EØSterskelverdien. Tildeling av kontrakt Utvalget foreslår at det må innføres en særlig adgang til å tildele kontrakter på bakgrunn av brukervalg innen helse- og sosialsektoren. Brukervalg Utvalget mener at prinsippet om likebehandling bør tolkes mindre strengt ved anskaffelser av helseog sosialtjenester. Utvalget mener at helse- og sosialtjenester er av en helt spesiell karakter hvor brukerens behov må stå i fokus ved tildeling av kontrakt.
Kunngjøring av konkurranseresultater Utvalget foreslår at oppdragsgivere som tildeler kontrakter om særlige tjenester over EU/EØSterskelverdien, pålegges en plikt til å kunngjøre konkurranseresultater i tråd med kravene i direktivet. Oppdragsgiver skal ha mulighet til å samle opp kontraktstildelingene til kvartalsvise kunngjøringer. Fristen for å kunngjøre skal være senest 30 dager etter utgangen av hvert kvartal. Utvalget foreslår ikke en slik plikt under EU/EØSterskelverdien. Utvalgets alternative forslag til regler et minimumsregelverk Flertallets forslag innebærer et forslag om et kort regelverk som kun statuerer krav om konkurranse, likebehandling, gjennomsiktighet, forutberegnelighet og forholdsmessighet. Skriftlighetskravet bør være det samme i et minimumsregelverk som utvalgets flertall nå foreslår i et revidert nasjonalt regelverk. Et samlet utvalg mener at et minimumsregelverk også må angi en grunnleggende kunngjøringsplikt. Utvalget mener at en allmenn kunngjøring er det best egnede virkemiddelet for å sikre informasjon om det offentlige anskaffelsesbehovet og derved gi leverandørene den beste muligheten til å delta i konkurransene. Utvalgets flertall til grunn at terskelverdiene for en kunngjøringsplikt i et minimumsregelverk kan være de samme som foreslås ellers. Et mindretall mener at det i et minimumsregelverk må være bestemmelser som stiller krav om sosiale hensyn og miljøhensyn, som også livsykluskostnader og universell utforming. Videre må det inneholde regler om bruk av lærlinger og kontraktører. Et medlem mener at et regelverk også må sette krav om bruk av kontraktsstandarder. Dette er bestemmelser som er i regelverket i dag. I tillegg understreker et medlem at et minimumsregleverk må ha bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Mindretallet viser til sin dissens om andre hensyn. Et mindretall mener at et minimumsregelverk også må kombineres med en utvidet, men forenklet kunngjøringsplikt. Bakgrunnen for dette er at dersom oppdragsgivers administrasjonskostnader blir minimale, bør terskelen ned. Middelthunsgate 27 Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon 23 08 80 00 Telefaks 23 08 80 01 www.nho.no