Dette er den tredje artikkelen i serien vår om det å begynne i barnehage. Den første artikkelen er Ti råd for god barnehagetilvenning, og den andre handler om det at noen barn synes det er vanskelig å begynne i barnehage, og hvordan man kan bruke Tilknytningspedagogenes Detektivmetode for å forsøke å finne årsaken til at barnet ikke vil gi slipp. I denne artikkelen tar vi opp hvordan vi konkret kan håndtere situasjonen når vi står der om morgenen med et barn som gråter og roper "Ikke gå, Mamma!". Vi føler de ansattes øyne på oss, vi føler kanskje andre foreldre øyne på oss, vi ser våre kolleger på jobbs øyne når vi kommer for sent på jobb igjen, vi ser vårt elskede barns tårevåte øyne, og dette er en grusom skvis å være i. Så hvordan sorterer vi i alle de ulike hensynene, og hva gjør vi? Den generelle tommelfingerregelen er som alltid: Ikke forlat et barn som gråter og ikke tør slippe taket på grunn av utrygghet om det overhode er mulig å la det være. Som vi kunne lese i artikkelen " Vanskelig å begynne i barnehage " så er det uheldig å forvente gråt ved levering på en slik måte at man stålsetter seg og blir insensitiv for gråten. Man bør likevel tenke gjennom situasjonen og gjøre seg opp en mening om hva man synes er viktigst. Midt i situasjonen er det vanskelig å tenke klart, så det å lage seg en strategi på forhånd er lurt. Da kan man sortere i verdier på en fornuftig måte. "Smi mens jernet er kaldt", som Jesper Juul pleier å si. Hun roer seg så fort du drar Mange foreldre stålsetter seg og opplever også et press fra ansatte i barnehagen til å dra på tross av gråt. Ofte hører vi "Hun roer seg så fort du har reist", og det sies som et tegn på at gråten ikke er så alvorlig. Her trengs litt folkeopplysning. Barn som ikke ennå har dannet en trygg tilknytning til en ansatt i barnehagen, vil ofte reagere med gråt for å få foreldre til å bli. Dette er et sunnhetstegn, og barnet bør svares på denne viktige tillitserklæringen til foreldrene. Når et barn som forsøker å få 1 / 5
foreldrenes nærhet, også gjennom gråt, som så forlates i gråten sin, vil mer eller mindre instinktivt nå reagere med stillhet. Dersom vi tenker oss at vi er naturmennesker, så ser vi enkelt det hensiktsmessige i det å være stille når ens trygghetssikrere har forlatt. Barnets kortisolnivå er høyt når de gråter ved avskjed, og dersom de blir forlatt mens de gråter vil kortisolnivået kunne forbli høyt, og også til og med være stigende, selv om de kanskje slutter å gråte ganske raskt. For å minimere stresset er man avhengig av en god avskjed og at at man møtes av ansatte som på en kvalitetsmessig måte ivaretar barnas trygghets- og tilknytningsbehov. Så det at et barn roer seg kort tid etter at foreldrene har reist er ikke et argument for at det er greit at foreldrene drar fra et gråtende barn. Og det er i hvertfall ikke et argument barnehageansatte kan bruke for å presse foreldre til å dra fra gråtende barn. Det å ha en setning på lur som man kan si om man opplever press fra de ansatte i barnehagen kan være ok. Man kan for eksempel ta utgangspunkt i; "Jeg ønsker ikke å forlate Tulla når hun gråter slik som dette. Jeg blir noen minutter til for å hjelpe henne til rette." Målet er en levering uten gråt og uten opprivende avskjed. Det at opprivende avskjed ses på som en helt naturlig ting alle må forvente bør vi forsøke å komme til livs. Bruk litt tid Så om barnet gråter når du skal dra, forsøk å bli litt lenger. Mange tenker at dersom man har sagt at man skal dra så må man bare det, for ikke å forvirre barnet. Dette er sjelden riktig. Det er lov å endre mening, og det å si rett frem til barnet noe slikt som at "Jeg ser du ble virkelig lei deg nå, så jeg blir her en liten stund til, til du har kommet i gang med leken. Kom så setter vi oss her ved tegnebordet.". Nå er det viktig at de ansatte i barnehagen er tilstede i situasjonen, og kan overta situasjonen med å gjøre det spennende og moro å være i barnehagen, og vise seg som en person barnet kan stole på og ha tillit til. Når barnet er rolig kan man si "Nå kan du fortsette å tegne, så drar jeg på jobben. Jeg kommer og henter deg som vanlig etter det andre måltidet ditt.". 2 / 5
Oftest vil barnet nå være i sving med noe gøy, slik at det er ok at du drar. Blir barnet fortvilt igjen, så ta en runde til. Snakk med barnet! Fortell at det er viktig at du drar. Fortell gjerne om noe du gleder deg til som du skal i løpet av dagen, for barn liker å høre at foreldre er glade. Vær forsiktig med å si "Ja dette er leit. Jeg skulle ønske vi heller kunne dra hjem, men nå må du være her for jeg må dessverre på jobb" eller slike utsagn. Om du viser tillitt og trygghet til at barnet får det fint i barnehagen og du på jobben, så vil barnet kjenne trygghet i det. Det å bruke disse ekstra ti minuttene, eller kanskje en ekstra halvtime, i starten av barnehagestarten er en god investering man høyst sannsynlig får tilbake i rikelig monn. Tilliten til barnet er bevart og tilknytningen dere i mellom er intakt. Og det gir barnet rom for å knytte gode tillitsbånd til de ansatte i barnehagen. Noen ganger må man bare dra Noen ganger er det slik at det er tvingende nødvendig å dra, på tross av at barnet gråter og ikke slipper taket. Før vi går inn i den situasjonen så er det viktig å si at med litt planlegging bør det ikke være nødvendig så ofte. Kanskje litt tidligere levering som gir rom for å bruke litt ekstra tid og en god gjennomgang av rutiner som anbefalt i " Vanskelig å begynne i barnehage " vil fjerne behovet for dette i mange tilfeller. Det er også viktig å ikke skyve under teppet at dette er vanskelig for barnet, slik at man kan ta i bruk kompenserende tiltak. Dersom man har holdningen at "Sånn er det bare, og sånn må det bare være" er sjansen stor for at man ikke gjør nødvendige grep. Men så er vi der da, at man tross all planlegging og gode intensjoner bare må dra. I en slik situasjon er det viktig å snakke med barnet om at du ser at hun er lei seg og ikke vil at du skal dra, men at du må det, og fortell kort og enkelt hvorfor du må det. Fortell når du kommer tilbake for å hente - for eksempel "etter at du har spist matpakke og hatt eventyrstund". Fortell også gjerne om noe hyggelig dere kan gjøre når dere kommer hjem på ettermiddagen. I disse situasjonene er det viktig å sørge for at det er en tydelig og god overlapp med den ansatte som barnet kjenner best til nå, og sørg for at vedkommende tar ansvar for å være nærværende tilstede også en god stund etter at barnet tilsynelatende er fornøyd igjen (jfr. instinktet om stillhet når man føler seg forlatt). 3 / 5
Når du henter barnet, så ta opp det som skjedde på morgenen, og snakk med henne om det - sørg for at hun vet at du elsker henne, og at du liker å være sammen med henne, men at noen ganger så må du være et annet sted. Ikke tenk at man skal unngå å rippe opp i vonde hendelser som tilsynelatende er glemt. Det er ikke glemt, og vil kunne bli verkebyller om man ikke lufter godt tanker og følelser. Sørg for at dere får en ettermiddag med ekstra god tid til felles fokus og retilknytning. Trygg og sint Når man er helt sikre på at barnet føler seg trygt tilknyttet en person som er tilstede i barnehagen, men ikke ønsker at foreldrene skal gå er saken en litt annen. Men husk: Barn har behov for støtte og omsorg - også når de er sinte. Og de har behov for denne støtten, også når sinnet stammer fra at ønsker ikke blir oppfylt. Det å forlate et barn som er trygt, men sint er i mange tilfeller ok. Men det under en forutsetning, og det er at det er en voksen i barnehagen som er villig til å være tilstede og trøste barnet på en fin måte. Barna må støttes gjennom disse periodene ved at trygge voksne er nær dem med trøstende ord og vennlig berøring - og det helt inntil barna skjønner at ønskene ikke kommer til å oppfylles - samtidig som de ikke føler seg avvist. Dette kan ta tid, men er en langsiktig investering. Det er ønskene som avvises, ikke barnet. Dette er en forskjell av enorm betydning for barnets selvfølelse og sunne autonomiutvikling. Man skal aldri si "ta deg sammen du som er så stor gutt nå!" - det bare skaper avstand og kan være skadelig for barnet på sikt. Fokus på retilknytning En god retilknytning ved henting er viktig for alle barn, og særlig om avskjeden var vanskelig. En god henting skal skru av stresset og knytte dere sammen igjen. Dette er et viktig verktøy som reparerer tilknytningen mellom dere. En god klem, god øyekontakt, fortellinger om dagen deres, kjærlighetserklæringer og fokus på samhørighet er noen fine stikkord for denne viktige stunden. Kurs og veiledning 4 / 5
Vi tilbyr private kurs og veiledning for foreldre i forbindelse med barnehageoppstart, og vi har også en rekke ulike opplegg for barnehager. Kontakt oss gjerne for mer informasjon. Ingrid Prøsch, Tilknytningspedagogene www.tilknytningspedagogene.no 5 / 5