Oppsummering av NRLU/UHR-seminar om implementering av lærerutdanning for trinn 8-13, 19. april 2013

Oppsummering av NRLU/UHR-seminar om implementering av lærerutdanning for trinn 8-13, 19. april 2013 Seminaret ble avholdt på SAS-hotellet i Oslo, med ca 55 deltakere fra 20 av NRLUs medlemsinstitusjoner i tillegg til representanter fra Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene, Kunnskapsdepartementet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Universitets- og høgskolerådet. Seminaret kom i stand etter vedtak i Nasjonalt råd for lærerutdanning, og er det andre i en rekke av seminarer som settes opp etter behov og ønske i rådet. Noe av hensikten har vært å få et overordnet blikk på de pågående prosessene ved de ulike medlemsinstitusjonene, og å legge til rette for erfaringsutveksling og diskusjoner som kunne hjelpe institusjonene videre i prosessene. Programmet for siste seminar ble fastlagt etter at forskriftene for fire av de fem utdanningene ble publisert 18. mars. På samme tid ble det avlevert to rapporter med erfaringer som ble vurdert som relevante for det pågående arbeidet med implementering innenfor samtlige utdanninger: 3. rapport fra følgegruppa for lærerutdanningsreformen og en rapport om PPUs relevans for undervisning i skolen. Funn fra disse ble presentert i seminaret. I tillegg var representanter for lektorutdanningen, yrkesfaglærerutdanningen/ppu-y og faglærerutdanningen bedt om å gi en kort introduksjon til diskusjon om problemstillinger som er aktuelle i implementering av respektive utdanninger. Alle introduksjoner ble gitt i plenum. Diskusjonene foregikk i plenum og i grupper. Rådsleder ba om deltakernes vurdering av behovet for nye seminarer for de enkelte utdanningene. For faglærerutdanning og yrkesfaglærerutdanning, var ønsket om et seminar for hver utdanning høsten 2013 entydig. Lektorutdanningen og PPUA har egne konferanser i høstsemesteret, ved henholdsvis UiT og HIOA. Et eget NRLU-tiltak om disse utdanningene er derfor ikke nødvendig på samme tid. Det kan imidlertid være behov for utdanningsspesifikke seminarer også for disse utdanningene vinteren 2014. Det kom ønske om en avdeling for PPUY under PPU-konferansen. Arrangøren for nasjonal lektorkonferanse i Tromsø 26. og 27. september etterlyste forslag til temaer for konferansen. Konkrete eksempler fra institusjonene på semesterplaner og programplaner, konsekvenser (utilsiktede) av bestillingen til lærerutdannerne, praksis og fagtilbud i utdanningene og ev. samordning ble foreslått. Integrering av 100 dager praksis i lektorutdanning og kostnadene knyttet til dette, var et sentralt tema i seminaret. Forskriften sier ikke noe om antall veiledningstimer per dag, og noen hevdet at

dette er problematisk. Reforhandling av øvingslæreravtalen bør være nært forestående og dette vil også medføre ytterligere økte kostnader. I gruppediskusjonen for lektorutdanning/ppu-a ble NRLU bedt om omgående å sende inn et innspill til revidert statsbudsjett om hevet finansieringskategori for lærerutdanningene. I oppsummeringen ble det sagt at seminaret hadde vært viktig som arena for informasjon og erfaringsutveksling. Noen oppfattet informasjon om andre utdanninger som irrelevant, men hovedinntrykket var at balansen mellom aktiviteter i plenum og gruppe var god av hensyn til mulighet for å få et helhetlig overblikk. Tidspunkt for implementering Kunnskapsdepartementet har overlatt til institusjonene å velge om de ønsker å implementere utdanningene etter ny rammeplan i 2013 eller 2014. Forut for seminaret var deltakerne bedt om å melde inn planlagt tidspunkt for implementering av utdanningene. Det ble foretatt en rundspørring om dette i plenum. 2013 2014 Vet ikke HIHM Lektorutdanning Faglærerutdanning i musikk HINT PPUY Faglærerutdanning HIOA 2014 HIOF 2014 HISF 2014 HIT HIVE Lektorutdanning PPUA, men gjør noen grep i 2013 HIVOLDA Faglærerutdanning 2014 KHIB KHIO 2014 NIH Ser på første året av faglærerutdanning for mulige justeringer FAG NMH 2014 Vet ikke Vet ikke Avventer PPU NTNU YFL Ikke bestemt for lektorutdanning UiA 2014, PPU-A, PPU-Y, Lektorutdanningen og faglærerutdanningene UiB 2014 UIN PPUY? Lektorutdanning UIS 2014 UIT 2013-kullet innplasseres i 2. år i 2014 UMB 2014 Lektorutdanning

I det følgende gis en kort oppsummering fra innleggene og fra diskusjon i plenum og grupper. Vi viser også til presentasjonene, som finnes her: Presentasjoner fra seminaret finnes i pdf-format her: http://www.uhr.no/rad_og_utvalg/nasjonale_rad/nrlu/motereferat Helhet og integrering I sin introduksjon om integrerte lærerutdanningsprogrammer, stilte leder av følgegruppen for lærerutdanningsreformen Elaine Munthe blant annet spørsmål om det er mulig å kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse hvis praksisskolene ikke demonstrerer og vektlegger betydningen av forskningsbasering. Hun viste til undersøkelser gjort av følgegruppen der studentene oppga at de møtte varierende grad av forskningsbasering i praksisopplæringen. En av konklusjonene i rapporten var at integrerte programmer fremmer læring for studentene. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2013/rapportgrunnskolelarerutdanningene-ma-b.html?id=718037 Fra diskusjonen Det kom spørsmål om hvordan de som leverer fagstudier i utdanningene trekkes inn i «driften» av utdanningene for å sikre integrering. Problemstillingen var kjent av flere. Noe av utfordringen for Senter for fremragende lærerutdanning er nettopp å se på indikatorer for integrasjon. Balansen mellom integrasjon og ivaretakelse av faglighet ble også betont. Gode praksisveiledere er en forutsetning for å ivareta fagligheten i for eksempel praktisk- pedagogisk utdanning. Det ble etterlyst en redefinisjon av begrepet faglighet, som omfatter både faglig og didaktisk kompetanse.. Spredning av praksis er ett trekk for å oppnå bedre integrasjon i yrkesfaglærerutdanningen. Det ble påpekt at utfordringene knyttet til integrasjon og forskningsbasering kan være av ulik karakter ved de ulike lærerutdanningene og institusjonene, og i praksisfeltet. Utdanningsforbundet fremholdt betydningen av forskningsbasert praksis og å bygge opp kompetansen i praksisfeltet parallelt med at man bygger opp ny lærerutdanning. FoU-midler og gode samarbeidsprosjekter er en forutsetning for dette. Rådsleder trakk frem ungdomstrinnssatsingen, med skolebasert kompetanseutvikling, som et eksempel på et slikt prosjekt, og oppfordret alle lærerutdanningsinstitusjonene til deltakelse i dette. Ungdomstrinnet er møteplassen for de utdanningene det her er snakk om. Fra Kunnskapsdepartementet ble det sagt at man vurderte satsingen som veldig positiv, og det ble understreket at lærerutdannerne må være aktører. Statsråden ønsker et møte med dekanene om gjennomføring av kompetanseutviklingen. Foreldreutvalget for grunnopplæringen trakk frem skole/hjem-samarbeidet og foreldrenes støtte og rådgiving som viktig. Ved å inkludere og ansvarliggjøre foreldrene kan man blant annet forebygge frafall. Prosjektet Nasjonal utbygging av yrkesfaglærerutdanning Medlem i prosjektgruppen og sekretær for rammeplanutvalget for yrkesfaglærerutdanning og PPUY studieleder Rønnaug Lyckander, Høgskolen i Oslo og Akershus, orienterte om prosjektet som blant går ut på å styrke fagmiljøene som tilbyr ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) med yrkesfaglig profil, og opprette et tilbud om treårig bachelorutdanning for yrkesfaglærere i flere

regioner i Norge. Det er et mål for prosjektet at flere søkere som kommer fra bakgrunn med fagbrev, blir utdannet ved den tre-årige bachelorutdanningen. Denne utdanningen vil gi en bredere og mer tilpasset kompetanse for undervisning i dagens videregående opplæring. I dag er det en del institusjoner som bare har timelærere inne i yrkesdidaktikk, noe som ikke er tilfredsstillende. Fagmiljøene må styrkes. Det er ulik praksis for å innfri forskriftskravet om yrkesteori. Fleksibilitet i utdanningene er en forutsetning for å sikre rekruttering. Man er avhengig av økt samarbeid med fylkeskommuner og arbeidsliv i regionen, og mellom de institusjonene som har utdanningene i dag, og de som planlegger dem. Det foretas nå en kartlegging av struktur på tilbudene og hvor det kan være hensiktsmessig å etablere dem. Det er ønskelig at yrkesfaglærerutdanning kommer innunder Kompetanse for kvalitet-ordningen. Fra salen ble det påpekt at det er viktig å definere et nivå på hva som menes med et robust fagmiljø. Det ble også stilt spørsmål om forholdet mellom YFL og PPUY. I PPUY er samtlige studenter i arbeid i skolen, men det er mulig å være i jobb også i en fulltids YFL, siden denne er samlingsbasert. Rapporten PPUs relevans for undervisning i skolen http://www.nokut.no/no/nokuts-kunnskapsbase/nokuts-publikasjoner/utredninger-oganalyser/ppus-relevans-for-undervisning-i-skolen/ Rapporten beskriver resultatene fra en kartlegging av nyutdannede læreres og studenters oppfatninger av praktisk-pedagogisk utdannings (PPUs) relevans for undervisning i skolen. Kartleggingen er utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Medlem av referansegruppen PLU-leder Per Ramberg, NTNU, orienterte om resultater i rapporten som han mente var delvis forventede og delvis overraskende, og til noen begrensninger ved undersøkelsen. Det ser ut til å være sammenheng mellom lærerens autonomi og forskningsbasering av undervisning, jf. eksempel fra Finland. Ramberg påpekte det paradoksale i at studentene på den ene siden mente at det var for stor bredde i utdanningen, og på den annen side etterlyste flere emner. Kunnskapsdepartementet presiserte i en kommentar at studentenes misnøye bunner i utvalget av temaer, ikke i at utdanningen er for bred. De ønsker «en annen bredde». Utvidet praksisomfang i lektorutdanning for trinn 8-13 Instituttleder Rita Hvistendahl og undervisningsleder Kirsti Engelien, Universitetet i Oslo, Institutt for skoleutvikling og skoleforskning, redegjorde for krav og forventninger til praksis i utdanningen og til praksisfeltet, slik dette står i rammeplanen og retningslinjene. Rammeplanen innebærer blant annet økning fra 60 til 100 dager praksis i lektorutdanningen. Hvistendahl og Engelien viste hvordan de ser for seg å implementere den utvidete praksisen i lektorutdanningen, og hvor komplekst dette er, særlig for en utdanning som har så mange studenter. De beskrev også hvordan de arbeider for å sikre god progresjon i praksisopplæringen og hvordan FoU gis en plass i denne. Dette stiller også store krav til praksisfeltets kompetanse. Universitetsskoler er ett tiltak i PROTED som ser ut til å fungere godt.

Profesjonsfaget i faglærerutdanning tilhørighet og innhold Studieleder Ingeborg Lunde Vestad, Høgskolen i Hedmark mener at retningslinjene litt for rigide når det gjelder kompetanse. Forskriften fokuserer på forskning, men kritisk refleksjon over eget arbeid burde også vært nevnt. Det er viktig å ivareta de enkelte faglærerutdanningers egenart, blant annet gjennom vitenskapsteori og metode og refleksjon i tilknytning til utdanningenes estetiske dimensjon. Flere steder i forskriften har barnekultur falt ut, slik at det er bare ungdomskultur som nevnes. Fra gruppediskusjon om lektorutdanning/ppu-a Innhold, oppbygning og integrasjon Det kom spørsmål om hva det innebærer at profesjonsfaget ikke lenger eier praksis, at det særlig skal ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring og at profesjonsfaget skal inngå i fag 1 og 2 i lektorutdanning. Praksis inngår også som arbeidskrav i fagene. Det ble også reist spørsmål om hvordan dette kan løses praktisk, kriteriene for hvilke fag man skal tilby, forholdet mellom fag 1 og 2 og integrering av disiplinfag. Det ble påpekt at hensynet til kvalitet må være overordnet, og studiemodellen har konsekvenser for kvalitet. NTNU har holdt på med integrering og profesjonsretting i lang tid, og reflekterer blant annet omkring hva som menes med en profesjonsrettet masteroppgave. Det er ikke gitt at dette er en rent didaktisk oppgave, det kan også være relevant med et faglig tema for oppgaven. Ved Høgskolen i Vestfold har man to fagmastere i norsk og historie der de didaktiske emnene legges på langs i studieløpet. Å oppnå tilfredsstillende grad av integrering er en utfordring. Ved Universitetet i Agder har man i dag en lektorutdanning i realfag der 6-7 fagmiljøer ønsker å være med. Det diskuteres hvilke fag som skal kombineres i utdanningen. PPU gjenbrukes og det er en god løsning for finansiering av praksis. Dette defineres som en «særkostnad». Organiseringen innebærer et tillitsfullt samarbeid der man får midler per hode. Ved Høgskolen i Hedmark tenker man synergieffekter og mulighet for samarbeid mellom GLU 5-10 og lektorutdanning. Ved UiO går bachelorstudentene sammen med masterstudentene. PROTED senter for fremragende lærerutdanninger, gjør et viktig arbeid i prosessen. Det er nå fattet vedtak om at programstyret for lektorutdanningene legges til ILS. På spørsmål om ex.phil. og ex.fac. skulle inngå, var svaret at de fleste legger dette inn. Det står i retningslinjene og i forslag til merknader, men ikke i forskriften. Praksis Økning av antall praksisdager fra 60-100 (67%) i lektorutdanningen er utfordrende, og har en kostnad. Mange mener at dette gir liten handlefrihet, og de økonomiske omkostningene er store. Rådsleder forstår utvidelsen av praksis som et ledd i å virkeliggjøre at en femårig lærerutdanning skal ha mer praksis enn en ettårig, og minst like mye som en fireårig grunnskolelærerutdanning. Finansiering Flere rettet oppmerksomheten mot finansiering av utdanningene, og at økte krav til praksis, profesjonsretting og integrering ikke har utløst økt finansiering. Praksiskontraktene har ikke vært

reforhandlet på 10 år, og reforhandling vil medføre økte kostnader. Utvidelsen er sammenfallende med at den integrerte utdanningen innebærer reduksjon fra seks til fem år, og må kompenseres gjennom økt finansiering. Selv om det er potensial for et visst gjenbruk og profesjonsretting av emner fra eksisterende utdanninger, kreves det i stor grad andre og nye emner. Det ble rettet en oppfordring til UHR/NRLU om å sende et innspill til KD med dokumentasjon på økte kostnader til de nye utdanningene. Flere av institusjonsrepresentantene påtok seg å sende kalkyler til UHR som underlag for et slikt innspill. Det kom også ønske om at man ba om øremerkede midler til lektorutdanning. Lektorkonferansen i Tromsø 26. og 27. september Arrangøren etterspør forslag til temaer for forberedt diskusjon i konferansen - Semesterplaner og programplaner, konkrete eksempler fra institusjonene. - Innenfor hvilke fag finnes det masterutdanninger i dag? Behov for flere typer utdanninger? - Har bestillingen i rammeplanene utilsiktede konsekvensen? - Praksis Deltids-PPU Kunsthøgskolen i Bergen har ønske om å etablere en deltidsutdanning i PPU og etterspurte erfaringer med dette. Kunsthøgskolen i Oslo sier at studentene selv ønsker å studere på deltid, men at institusjonen har best erfaringer med heltidsstudenter, siden disse ikke er i 100% jobb. Andre institusjoner har erfaring med at man når flere målgrupper med deltidsstudiet. Samordning av heltids- og deltidsstudiet har imidlertid noen omkostninger. Fra gruppediskusjon om yrkesfaglærerutdanning/ppuy At opptaksgrunnlaget for PPU-Y ble beholdt som før, fjerner ikke argumentene som ble anført for å bygge ut YFL, nemlig behovet for breddekompetanse og ikke minst forebygging av frafall ved å legge til rette for et gjennomgående profesjonsfag. De som var i gruppa, mente derfor at trykket på dette arbeidet må holdes oppe. Representanten for YFL-gruppa nedsatt av departementet uttrykte at de nå ville rette sin oppmerksomhet mot en styrking av PPU-Y. Hvis vi nå "mister" YFL i denne runden, må en på alle måter arbeide for yrkesfaglæreres kompetanse generelt, både ved å arbeide med innholdet i utdanningen, klarlegging av yrkesteori og ved EVU, for eksempel gjennom Kompetanse for kvalitet. Stipendordninger må vurderes. Samfunnet har behov for yrkesfaglærere med høy kompetanse. Det ble stilt spørsmål om det er en tendens til å vurdere fagkompetanse som viktigere enn det som kan kalles generell lærerkompetanse. Gruppas syn er at disse må gå hånd i hånd. Rekruttering på feltet må løftes, og det må gjøres nasjonalt. GNIST? Det ble foreslått en egen konferanse rettet mot Y-feltet. Alternativt kan en tenke seg en egen "avdeling" på den nasjonale PPU-konferansen ved HiOA høsten -13.

Fra gruppediskusjon om faglærerutdanning Bacheloroppgaven Det er viktig at retningslinjene ivaretar muligheter for oppgaver som er praktisk rettet. Kan bacheloroppgaven være et kunstnerisk utviklingsarbeid? Den må være fleksibel, men må ha en metodisk teoretisk del. Oppgavenes form vil også variere mellom de ulike fagtradisjonene. Bacheloroppgaven må bygge opp under kontakten mot praksisfeltet. Rammene for oppgavens utforming kan legge til rette for at kandidatene kommuniserer bedre med arbeidslivet, og øke muligheten for relevante stillinger. Fagene i utdanningen Faget og fagets egenart skal være utgangspunkt for utdanningen. Dette er foranderlig og det er ulike oppfatninger av hva som er fagets egenart. Norges idrettshøgskole har forsøkt å definere det generelle og det spesielle i utdanningen. Studentene kan velge blant fire spesialiseringer på ulike stadier. Idrettshøgskolen har nyttig erfaring med at tredjeårsstudenter deler praksiserfaringer med studenter i andre studieår. Pedagogiske grunnlagsproblemer Reduksjon av praktisk-estetiske fag i grunnskolelærerutdanning kan føre til et større arbeidsmarked for faglærere, men ikke alle skoleledere er klar over at de kan ansette faglærere fra første trinn. Det kan være ønskelig med hjelp til å bevisstgjøre skolelederne om dette. Siden faglæreren dekker mange trinn og har mange elever å forholde seg til, kan det knytte seg utfordringer til inkludering i kollegiet ved skolen. Faglærerutdanningene har også blitt utfordret til å bruke praktisk- estetiske fag som metodefag også overfor de andre fagene. Dette vil gi en mulighet for tverrfaglighet og samarbeid med resten av kollegiet. Dette er også i tråd med intensjonen i forskriften. Samtidig må fagenes egenart og egenverdi ivaretas, de er ikke bare redskapsfag. Det er et positivt utviklingsperspektiv for faglærerutdanningene, de har mulighet til å være med i fagutvikling og utvikling i bred forstand. Avslutningsvis ble det vist til Meld. St. 20 På rett vei, som er positiv med tanke på videre utvikling og styrking av de praktisk-estetiske fagene.