Resolusjoner landsmøtet 2016

Transkript

1 Til: Fra: Sak: Landsmøtet Landsstyret LM SAK 11/16 Resolusjoner Resolusjoner landsmøtet 2016 Det vises til landsstyrets innstilling til forretningsorden, i tråd med tidligere praksis, om behandling av resolusjoner. Vedlagt følger resolusjoner oversendt fra landsstyret i tråd med disse bestemmelsene. For øvrig har landsstyret i sitt møte mars 2016 behandlet resolusjoner som er oversendt landsmøtets redaksjonskomite for samordning. Disse resolusjonene er under arbeid og vil bli fremsendt landsmøtets delegater når redaksjonskomiteen har gjort sin innstilling i tråd med de frister som gjelder for landsmøtets redaksjonskomite. Følgende resolusjoner er i tråd med ovenstående under arbeid i redaksjonskomiteen: Forsvar (opprinnelig resolusjonsnavn, forslagsstiller) - En seriøs forsvarspolitikk, Rogaland FrP - Sett forsvaret i stand til å løse sine pålagte oppgaver, og la landforsvaret leve, Hedmark FrP - Styrking av forsvaret, Hordaland FrP - Forsvarsbudsjettet må styrkes betydelig, Troms FrP Innvandring og grensekontroll (opprinnelig resolusjonsnavn, forslagsstiller) - Få kontroll på grensene inn til Norge, Telemark FrP - Norsk suverenitet og grensekontroll, Oslo FrP og Buskerud FrP - Ta trusselbildet på alvor, Hedmark FrP - Innstramming i asylpolitikken, Aust-Agder FrP - Ny innstramningspakke, Troms FrP - Norge må si opp Schengen-avtalen, Troms FrP - Gi kommunene vetorett ang. akuttmottak/asylmottak, Buskerud FrP - Nei til kvotesystem for flyktninger i Europa, Vestfold FrP 1

2 Resolusjon nr. 1 Opprinnelig forslagsstiller FpU, Finnmark FrP og Troms FrP, Rogaland FrP Innfør praktisk norsk (p-norsk) og teoretisk norsk (t-norsk) I dag eksisterer det et skille mellom praktisk og teoretisk matematikk på videregående opplæring for studieforberedende linjer. Fremskrittspartiet ønsker å innføre samme tankegang innenfor faget norsk i den videregående skolen. FrP ønsker i større grad individuell opplæring i skolen, da alle er unike, og mener et skille mellom praktisk og teoretisk norsk i større grad vil gi tilpasset undervisning, og ikke minst økt valgfrihet til elevene. Når elevene begynner på videregående utdanning, og velger et studieforberedende løp står valget mellom P- og T-matte. Ved å overføre samme tankegang til norskfaget vil T-norsk være rettet mot mer teoretiske språkkunnskaper, altså et fag for de elevene som ønsker avanserte norsk-kunnskaper. T-norsk bør kreve en viss dypere forståelse innenfor eksempelvis skjønnlitteratur, sakprosa, språkhistorie fordype seg i større grad i de ulike sjangere osv. I motsetning til T-norsk bør P-norsk i større grad legge vekt på praktiske språkkunnskaper, slik som eksempelvis hvordan elevene skal lære seg god rettskriving, unngå særskriving og orddeling, lære å skrive en god CV samt jobbsøknader, setningsoppbygging og lignende. Denne norsk-retningen bør være på et noe enklere nivå enn hva som tenkes for T-norsk, og passer for dem som først og fremst trenger å bruke norsk som språk i hverdagen, og i videre studier. Teoretisk matematikk vektlegger realfagene, og da særlig for enkelte yrker som ingeniør, veterinær, medisin og tannlege, på samme måte bør det vurderes om teoretisk norsk skal vektlegges innenfor yrker som journalistikk, arkitektur, sekretær, bibliotekar og lærerutdanning. De fleste studier på høgskoler og universiteter har krav om generell studiekompetanse, og det bør man få ved både P- og T-norsk. 2

3 Resolusjon nr. 2 Opprinnelig forslagsstiller Vestfold FrP Vedlikehold av middelalderkirker Av de ca 300 steinmiddelalderkirkene vi kjente til er i dag rundt halvparten bevart. 22 av dem finner vi i Vestfold, de fleste er oppført på 1100-tallet. Middelalderkirken er i mange bygder stedets aller viktigste kulturminne. Den representerer en dokumentasjon på historien langt tilbake i tid og bidrar til stolthet og identitetsfølelse. Samtidig utgjør middelalderkirkene en nasjonal skatt som det bør være i alles interesse å ta godt vare på. Vedlikehold av disse kirkene er under Riksantikvarens kontroll. Det er fornuftig for å sikre at arbeidet gjøres på en faglig riktig måte. Ulempen er at kostnadene er at kostnadene faller på kommunene. Disse kostnadene blir også betydelig større enn når vanlige kirker skal vedlikeholdes. Av det kommunale vedlikeholdsetterslepet det ofte snakkes om, representerer middelalderkirkene for mange en vesentlig andel. Dette er sterkt beklagelig siden det her er snakk tøffe prioriteringer, og det er ikke opp til kommunene å bestemme vedlikehold på disse kirkene. Det er nettopp avsluttet et såkalt Stavkirkeprosjekt som har pågått over mange år. Her er samtlige 28 stavkirker i tur og orden restaurert med hundre prosent statlig finansiering. Dette er en måte å løse finansieringsutfordringene på, men det finnes også en annen løsning. Opplysningsvesenets fond besitter i dag over 7 milliarder kroner. En vesentlig andel av dette stammer fra salg av prestegårder og arealer fra disse. Dette er midler som burde kunne brukes til vedlikehold av kirkebygg, og da spesielt middelalderkirker. Landsmøtet ber Stortingsgruppen jobbe for en løsning der Opplysningsvesenets Fond kan ta et større ansvar for vedlikehold av kirkebygg. 3

4 Resolusjon nr. 3 Opprinnelig forslagsstiller: Rogaland Endringer av permitteringsregler Rogaland FrPs årsmøte foreslår å endre permitteringsreglene slik at bedrifter skal kunne permittere mer fleksibelt og variere i gradering av stillingsprosent. Dette vil være bra for arbeidstakere, da de ikke vil oppleve å være ute av arbeidslivet og jobben sin. Bedriftene vil også tjene på dette, da flere kan dele på permittering og fremdeles ha «en fot» på jobb og følge med på arbeidssituasjonen. 4

5 Resolusjon nr. 4 Opprinnelig forslagsstiller: Rogaland La bonden få avgjøre, og ikke staten! Stortinget har bestemt at alle melkekyr, ammekyr og ungdyr skal gå i løsdrift fra og med Det betyr at staten i realiteten tvinger bonden til enten å legge ned drifta eller bygge nye kostbare driftsbygninger. FrP mener at alle nybygg skal være løsdriftsfjøs, men bønder som har gode driftsbygninger bør selv få bestemme selv når de vil fornye bygningene og ikke staten. FrP vil derfor endra forskrifta til at alle nybygg skal være løsdrift, og fjerne 2024 som tidsfrist for krav for alle bønder. 5