Hva vet vi og hva vet vi lite om? Anvendelse av ergonomisk kunnskap ved noen krav til fysiske læringsmiljøet Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
Teoretisk modell for forholdet mellom miljø og adferd Fysiske variabler Støy Forurensning Værtype Trengsel Terreng Arkitektur Energi Situasjonsvariabler Sosiale forhold Aktiviteter Type oppgave Personvariabler Tilpassingsnivå Evner Personlighet Kognisjon Forventninger Mål Skjemaer Affektive variabler Opplevd behagelighet Opplevd opphisselse Opplevd kontroll Stabile faktorer Miljø antatt å være passende Oppløsende faktorer Miljø antatt ikke å være passende Normal adferd Pågående adferd opprettholdes Effektiv adferd Retur til stabilitet Inneffektiv adferd Fortsatt oppløsning Dysfunksjon Fysisk Kognitiv Affektiv Adferd NEF 13.03.2008 Fostervold 2
Elementene i læringsmiljøet EVA 2006 Pedagogisk grunnsyn Fysiske betingelser og rammer Evalueringskultur Tilrettelegging av undervisningen NEF 13.03.2008 Fostervold 3
Pedagogisk grunnsyn Pedagogiske modeller omkring hvordan læring oppstår, opprettholdes og utvikles.. Antagelser og kunnskap om hvilke betingelser må være til stede for at læring skal skje. Anvendt læringsteori. Anvendelse av metoder som fremmer læring Hvordan utvikle skaperinteresse Hvordan påvirke motivasjon. NEF 13.03.2008 Fostervold 4
Hva former skolens/kommunens pedagogiske grunnsyn Politisk baserte ønsker og krav (I stor grad basert på mener, synes og bør ) Pedagogisk prosess Pedagogisk mål Vitenskapsbaserte ønsker og krav (I større grad basert på vet og er ) NEF 13.03.2008 Fostervold 5
Evalueringskultur Hvilken kultur har skolen og kommunen for å drive evaluering av egen aktivitet. Evaluering av hvordan læringsmiljøet fungerer. Basert på systematisk innsamlet informasjon Basert på konsensusdiskusjoner.. Anekdotisk evalueringr uttrykk for hvordan skolen selv Potensialet for utvikling av læringsmiljøet har basis i den innsikt og erfaring som skaffes gjennom evalueringen. NEF 13.03.2008 Fostervold 6
Tilrettelegging av undervisningen De spesifikke undervisningsformene og arbeidsmetodene som benyttes. Hvilke organiseringsprinsipper benyttes Gir et konkret uttrykk for skolens læringsmiljø. NEF 13.03.2008 Fostervold 7
Fysiske betingelser og rammer Inne- og utearealer som benyttes i skolesammenheng. Er disse bygget spesielt og innredet for å anvendes i undervisningssammenheng? Er arealene tilpasset det pedagogiske grunnsynet som benyttes? Kan arealene tilpasses endringer i pedagogisk grunnsyn? NEF 13.03.2008 Fostervold 8
Betydningen av nye fysiske omgivelser Nybygg og rehabilitering ser ut til å ha en positiv innvirkning på læringsmiljøet. Elevenes læringslyst bedres. Mindre hærverk og ødeleggelser Gir lærerne ny energi og virker inspirerende i forhold til å prøve nye arbeidsmetoder Kan derfor understøtte gode læringsmiljø, men ikke skape dem. NEF 13.03.2008 Fostervold 9
Brukermedvirkning Studier tyder på at brukermedvirkning er viktig for å skape grunnlag for et vellykket skolebygg. Brukeren er eksperten på sitt eget arbeidsmiljø. Det pedagogiske grunnsynet vil i denne sammenhengen være et sentralt element i byggeprosessen. Ofte viser det seg at skoler og kommuner ikke har konkretisert et pedagogisk grunnsyn. NEF 13.03.2008 Fostervold 10
To hensyn i kunnskapsinnhentingen Tilfredstiller arealene generelle krav til oppholdsrom der det skal presteres. Viktig informasjon fra andre områder av ergonomien. Virker arealene positivt inn på de spesifikke prosessene som foregår i skolen læringsmiljøet. Informasjon fra forskning tettere opp mot skolesituasjonen. NEF 13.03.2008 Fostervold 11
Hva finnes i litteraturen Mye informasjon omkring forhold som har generell betydning. Ofte gjennomført på voksne og tilpasset barn. Spesifikk litteratur på skoledesign er ofte case presentasjoner av eksepsjonelle bygg med antagelser om hvordan disse påvirker læringsmiljøet. Design av arkitektur er ansett som vanskelig og optimalt design blir derfor ofte antatt å være sammenfallende med det alternativet flest faller ned på. NEF 13.03.2008 Fostervold 12
Temperatur og luftfuktighet Menneskets komfortsone ligger innenfor et temperaturområde fra 19/20 grader til ca. 25 grader med en relativ luftfuktighet mellom 25-75%. Engelske studier tyder på at de fleste foretrekker en temperatur mellom 20-22 C med en relativ fuktighet på 60%. NEF 13.03.2008 Fostervold 13
Temperatur og luftfuktighet For varmt eller for kaldt inneklima er en stresskilde. Prestasjon på mentale oppgaver påvirkes av temperatur. Gode lærere fremhever muligheten til å kunne kontrollere temperatur. Temperatursoner i bygget bør planlegges i forhold til sonenes funksjonalitet. Temperatur og luftfuktighet påvirker dannelsen av sopp, bakterier. NEF 13.03.2008 Fostervold 14
Ventilasjon Skoler bør ha spesielt gode ventilasjonsannlegg fordi: Barn har større pustevolum i forhold til kroppsmasse enn voksne. Skoler har mindre gulvplass per person enn kontorarbeidsplasser Dårlig ventilasjon har vist seg å påvirke til: Logisk resonere, skriving(data), regning, hodepine, astmasymptomer, lufveisirritasjon Klare grenseverdier for luftskifte i forhold til skoleprestasjoner mangler NEF 13.03.2008 Fostervold 15
Støy Høy støy er direkte skadelig. Lav støy er et irritasjonsproblem og et stressproblem. Lite støy fra utemiljø er assosiert med høyere elevprestasjon og høyere tilfredshet med klasserommet. Støy og gjenlyd i klasserommet er assosiert til lese og skriveferdighet, adferd, oppmerksomhet, konsentrasjon og elevprestasjon. NEF 13.03.2008 Fostervold 16
Støy Stemmer oppleves som en verre støykilde enn annen støy. Støy er et svært viktig problem for barn med hørselsvansker. Generelt viser studier at de fleste skoler har for høye støynivåer. NEF 13.03.2008 Fostervold 17
Bygningens alder, kvalitet og estetikk 3 % av variasjonen i elevprestasjon tilskrives bygningens alder (Justert for sosioøkonomisk status). Sammenhengen ser ut til å være størst for mattematikk og minst for samfunnsfag. Kan også være en sammenheng med adferd. Renoveringsprosesser fører til lavere skårer. Spørsmål om dette bare gjelder dårlige skoler. NEF 13.03.2008 Fostervold 18
Skolestørrelse Mindre skoler ser ut til å gjøre det bedre enn store skoler. Effekten ser ut til å være klarest for skoler med 3-400 elever i barneskolen og elvtall under 1000 for ungdom. Vanskelig å finne klar støtte for effekter av oppdelte skoler innen samme skole. NEF 13.03.2008 Fostervold 19
Klassestørrelse Ufullstendige resultater om sammenhengen mellom klassestørrelse og elevprestasjoner. Opplevelsen av privat rom har betydning for trivsel. Få eller ingen studier gjort på barns opplevelse av privat rom. NEF 13.03.2008 Fostervold 20
Belysning Ved økende belysning øker synsskarphet. Effekten av lysmengde er sterkere ved vanskelige oppgaver enn ved lette oppgaver. Økt belysning øker evnen til raskt og oppfatte korrekt og øker diskrimineringsevnen. Ved for høye lysmengder vil dette kunne reverseres fordi lyset maskerer viktige informasjonsmarkører. NEF 13.03.2008 Fostervold 21
Belysning Blending både direkte og indirekte er et viktig problem. Belysning har psykososiale effekter ved for eksempel å føre til endret samtalevolum. Dagslys ser ut til må påvirke elevprestasjoner i positiv retning. Spesielle hensyn ved bruk av tavle/projektor i undervisningssituasjonen. NEF 13.03.2008 Fostervold 22
Forhold i klasserommet Elevenes plassering har betydning for grad av deltagelse. Elever som sitter foran i klassen deltar mest, er mest oppmerksomme og får bedre karakterer. Studie tyder på at dette holder selv om studentene ikke velger plassen selv. Elever i grupper deltar mest hvis de sitter rett ovenfor hverandre. De som sitte ved enden av bordet tar oftere på seg rollen som ledere uavhengig av om de velger plass selv. NEF 13.03.2008 Fostervold 23
Betydningen av klasserommets utsmykning Viktig at rommene utformes/utsmykkes for å skape identitet. Problem der rommene er sterilt hvite sies at dette ikke motiverer til lærelyst. Rommet skal fremheve bruk og brukerne. Mulighet for at elevenes arbeider kan vises fram som pedagogisk dokumentasjon. Framvisning av arbeidsprosessen og resultatene vitner om faglighet og er med på å underbygge gode læringsmiljø. NEF 13.03.2008 Fostervold 24
Åpne klasserom Studier i læringsmiljø utført på 70 tallet ser ut til å bekrefte funn som er gjort knyttet til åpne kontorlandskap. Spesielt knyttet til støy, mangel på eget rom og visuelle forstyrrelser. NEF 13.03.2008 Fostervold 25
Hva kan gjøres for å bedre situasjonen? Visuelle og auditive distraktorer bør minimaliseres. klare grenser ved demarkasjon for ulike aktiviteter. privatsoner for lærerer og elever. Tilrettelegge for enkle og effektive måter å få tak i undervisningsmateriell. Tilrettelegging av områder som kan markeres som egne for å øke identifikasjon. NEF 13.03.2008 Fostervold 26
Kan studier av voksne overføres til barn I mange tilfeller kan man og bør man det. Trenger likevel ikke å stemme. Studie av Havenith, (2007) Metabolisme og isolasjon fra klær hos barn og unge under skoleaktiviteter. Elever fra 9-11, 13-16 og 16-18 år. Ulike aktiviteter og ulike typer klær. NEF 13.03.2008 Fostervold 27
Resultater Metabolisme hos barn som har teoriklasser og lett praksis ligger betydelig lavere enn forventet ut fra voksne målinger (ISO 8996). For eldste aldersgruppe er resultatene sammenfallende med voksne. Barn vil sannsynligvis fortrekke høyere komforttemperatur. NEF 13.03.2008 Fostervold 28
Building performance analysis da Graça (2007) Multikriterie tilnærming til skolebyggkvalitet Forsøker å gi utbygger noen mer objektive kriterier å bygge beslutningene på. Analyse og dokumentasjon av kriterier på at utbyggers behov er oppnådd gjennom byggeprosessen. Miljømessig komfort, student og lærer prestasjon er ansett som de viktigste målene. NEF 13.03.2008 Fostervold 29
Miljømessig komfort Fire hovedpunkter: Luft og temperatur. Akustikk Belysning Romprogrammets funksjonalitet. Vurderes av en rekke eksperter på en 5 punkts semantisk skala fra dårlig til utmerket. NEF 13.03.2008 Fostervold 30
Design 39 planløsninger ble studert i forhold til miljømessig komfort. Kategorisering av byggningens og romplanens grunndesign. L formet sekvens av klasserom U formet sekvens av klasserom rundt åpent sentralområde. NEF 13.03.2008 Fostervold 31
Forholdet mellom bredde og lengde. Plandesign blir ofte bestemt som et resultat av tomtens form, størrelse og topografi. Anbefalt ratio mellom bredde og lenge for skolebygg i forhold til ulike mengder klasserom. 4-12 rom W/L ratio min. 0,36 13-18 rom W/L ratio min 0,48 19-21 rom W/L ratio min 0.41 NEF 13.03.2008 Fostervold 32
Grunndesign påvirker parametrene ulikt Termal belastning på tak, vegg og vindusflater som er utsatt for sol. Støybelastning på grunn av plassering av korridorer og andre støybarrierer. Naturlig lys reduserer energi og øker brukertilfredshet. Funksjonalitet vurdert som tapt tid i forhold til avstand til toaletter. Trapper omregnet til ramper med en helning på 10 % 10% tapt undervisningstid er dårlig, 1% utmerket. NEF 13.03.2008 Fostervold 33
Resultater Ingen av de undersøkte skolene tilfredstilte alle kriteriene. Analysen gav forslag til endringer og forbedringer Gir gode begrunnelser for valg av design. Kommunikasjon med brukere forbedres og forenkles. NEF 13.03.2008 Fostervold 34
Noen ressurser http://www.iea.cc/ergonomics4children/ www.moveit.org.nz www.ergonomics4schools.com NEF 13.03.2008 Fostervold 35
Takk for oppmerksomheten Spørsmål? NEF 13.03.2008 Fostervold 36