19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal
Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper Fysisk aktiv læring Livslang bevegelsesglede Utfordringer
Uteskole Uteskole er en måte å arbeide med skolens innhold på hvor elever og lærere bruker nærmiljø og lokalsamfunn som ressurs i opplæringen for å supplere og utfylle klasseromsundervisningen. Uteskole innebærer regelmessig og målrettet aktivitet utenfor klasserommet. (Jordet 2010) Fremme elevenes allmenndannelse Realisere spesifikk faglige, sosiale eller andre mål
Uteskole i naturen det store klasserommet Læringsarena Kunnskapskilde Ressurs i lokalsamfunnet Problemløsende, utforskende, praktiske aktiviteter Skapende, kreativt, lekende tilnærming Bruke kroppen og sansene (sterke sanseopplevelser) Kommunikasjon og samhandling Helhetlig læring Fysisk aktivitet (naturen innbyr til fysisk aktivitet for de fleste barn)
Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper (Merleau-Ponty) Lærer og utvikler seg fysisk, motorisk, emosjonelt, kognitivt og sosialt Helheten er mer enn summen av delene (Aristoteles)
Dualistisk læringssyn i norsk skole Fokus i skolen: Utvikle elevenes kognitive evner og teori er måten å gjøre det på. Teoretisk kognitivt trykk i skolen LK06: valgte fem grunnleggende ferdigheter Pisapress Hva er effektiv læring?
Skolen skal «gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre» (Læringsplakaten) «Barnets utdanning skal ta sikte på å utvikle barnets personlighet, talent og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig» (FNs konvensjons om barns rettigheter, Art 29.1a)
Sosiokulturelt perspektiv på læring Læring skjer i sosiale sammenhenger og eleven er aktiv Eleven konstruerer sin virkelighet, sin forståelse av verden ut fra sine erfaringer
Virkelighetsnært og meningsfull læring Hvilke erfaringer har eleven? Hvilke felleserfaringer har elevene? Fellesopplevelser som grunnlag for refleksjon i klassen Elever forstår bedre og er mer motiverte når læringsaktiviteter oppleves som konkrete og virkelighetsnære Naturen innbyr til Primærerfaringer Førstegangsopplevelser Autentiske situasjoner
Fysisk aktiv læring Fysisk aktiv læring = lære gjennom å være i bevegelse Stimulere elevenes helhetlige utvikling Virkelighetsnær læring (barns virkelighet er fysisk) Elever lærer på mange måter Fysisk aktivitet som egenverdi Fysisk aktivitet som allmenndanning Fysisk aktivitet som læringsaktivitet i fag
Sammenheng mellom fysisk aktivitet og læring Fysisk aktivitet styrker konsentrasjon og påvirker læringsmiljøet positivt Fysisk aktivitet øker blodgjennomstrømningen til hjernen Motorisk utfordring/komplekse aktiviteter og krevende kognitive oppgaver i teoretiske fag stimulerer samme del i hjernen (Barn med nedsatt motorisk funksjon sliter ofte med oppmerksomhets- og koordinasjonsproblemer) Fysisk motorisk mestring forsterker fysisk selvbilde, psykisk overskudd og sosial inkludering (Kan være vanskelig å finne ut hva som er årsak og hva som er virkning)
Et forskningseksempel Bunkefloprosjektet i Sverige Fulgte elever fra 1. - 9. klasse Intervensjonsgruppa kroppsøving fem ganger i uka, motorisk svake en ekstra time med motorisk trening Kontrollgruppa kroppsøving to ganger i uka I 9. klasse: Intervensjonsgruppa skårer signifikant bedre Bedre motorisk ferdighet Guttene bedre karakterer i teoretiske fag Sammenheng mellom bedrede skoleprestasjoner og bedrede motoriske ferdigheter
Muligheter for fysisk aktivitet Kroppsøvingstimene «Fysak-timer» (76 t totalt på mellomtrinnet) Valgfag ungdomstrinnet Disponere 5% av fagene til andre fag Fysisk aktive læringsformer Friminutt Skolevei Tid til fysisk aktivitet fra andre fag svekker ikke faglige prestasjoner
God motorikk grunnlag for å delta fysisk aktivt For dårlig motorikk ofte årsak til aktivitetsnedgang hos barn og unge Gode muligheter for å øve kompleks motorikk i naturen Naturen har nesten ubegrenset mangfold Ulendt underlag utfordrer fysikk, balanse, koordinasjon, konsentrasjon, vurderingsevne Hvordan bruker vi naturen? Ulendt terreng, eller vei, sti, sletta?
Physical literacy (kroppslig danning) Avgjørende at eleven får mulighet til å utvikle sitt eget fysiskmotoriske potensialet Viktig for positiv kroppsbevissthet, selvverd, selvtillit, samhandlingsevne og for å ha lyst til å være fysisk aktiv Physical literacy bygger på å utnytte den enkeltes evne til kroppsliggjøring som gir individet motivasjon, tillit, fysisk-motorisk kompetanse, kunnskap og forståelse for å verdsette og ta ansvar for å opprettholde en varig fysisk aktiv livsstil (Whitehead 2014) Det er skolens ansvar å hjelpe eleven med å utvikle sitt motoriske potensialet
Natur del av vår kultur, del av oss Mennesket har levd i nærkontakt med naturen i 2 millioner år (= 24 t, jordbruk 7.12 min, industrielle revolusjon starta for 8,6 s siden, forandringene de siste 70 år utgjør 1 sekund!) Mennesket er stort sett det samme Vi hører fortsatt «hjemme» i naturen, selv om den for mange kan være ukjent og føles utrygg. Det er en grunnholdning i store deler av befolkning som anerkjenner naturens egenverd Bygge på det for å få til uteskole og friluftsliv
Aktiviteter i livslangt perspektiv -de store folkeaktivitetene Fotturer i skog og mark (66%) Sykling (42%) Skiturer (41%) Styrketrening 39%) Jogging (34%) Fotturer på fjell og vidde (33%) Langrenn (24%) (Aktivitet minst en gang i måneden i sesongen, over 15 år, Norsk Monitor 2011)
Barn er naturlig aktive Passive barn er ofte direkte eller indirekte påvirket til passivitet av omgivelsene Voksne har ansvaret for det Foreldre Skolen Samfunnet Hvordan stimulere til organisert og egenorganisert aktivitet i naturen?
Naturen inviterer til aktivitet For de fleste barn (noen er utrygge) Større plass ute, flere muligheter Innbyr til kreativitet og samhandling (elev-elev læring i gruppe) Aktiviteter i livslangt perspektiv Friluftsliv Orientering Ski Sykling Svømming Uteskole utelæring Andre?
Noen utfordringer Hvordan få innelærere ut? Kroppsøvingslærere underviser i flere fag Utdanning Kurs for lærere i nærmiljøet Tid Hjelp til tilrettelegging Leirplass, ved, bålplass, skiløyper, badeplass Opplegg (inn i årsplan?) Naturområder La barn og unge bruke naturen. Spikke, sage, bygge, sykle Bruk er det beste vern.
Kilder