Er skolen tilpassa skolestartaren? Lærande kropp og fysisk miljø i begynneropplæring

Transkript

1 Er skolen tilpassa skolestartaren? Lærande kropp og fysisk miljø i begynneropplæring Statped konferansen, 20. mars 2019 Inger Marie Vingdal og Aslaug Andreassen Becher ENDRE BUNNTEKST VIA MENYEN SETT INN -> TOPPTEKST/BUNNTEKST Becher og Vingdal, Oslo Met Storbyuniversitet, Institutt for Grunnskolelærerutdanning

2 Tverrfaglig antologi med vekt på begynneropplæring (Palm og Michaelsen, Red. Universitetsforlaget, 2018) Kap 2. Inger Marie Vingdal: Lærande kropp i endring Kap 3. Aslaug Andreassen Becher: Er klasserommet tilpasset skolestarteren? Materialitet, kropp og fysisk miljø i førsteklasse.

3 Lærande kroppar i endring kva har dei i «ryggsekken» ved skulestart Fyrsteklassingen er forma av alder, arv og miljø Kronologisk alder Nokon er født i januar, nokon i desember Biologisk alder, kor langt er eleven kome i biologisk utvikling? Ein seksåring kan ha biologisk alder som ein sjuåring, eller ein femåring som ein fireåring Også ulik sosial, emosjonell og kognitiv «alder»

4 Alle funksjonsområda Heilskapleg syn på eleven og læring samhandlar med kvarandre Har skulen eit heilskapleg syn på læring?

5 Gutar og jenter er noko ulike biologi og sosialisering Jenter ser ut til å ha større evne til å gjennomføre noko dei eigentleg ikkje har lyst til, enn det gutar har. Jentehjernen har større blodgjennomstrømming og har betre evne til å halde jamn konsentrasjon Gutehjernen koplar lettare ut og går over i kvilemodus, særleg om dei kjedar seg Fysisk aktivitet er viktig «brytar» for å få hjernen til «å slå seg på» Gutar: Har meir testosteron Meir fysiske og utagerande Leikeslossing og leikevåpen Søker meir konkurranse og fysisk risiko Meir impulsive Leiker i større grupper Mindre modne enn jenter

6 Hjernen treng overskot for å lære I langtidshukommelsen er plassen nærast ubegrenset Det vi har lært er lett å bera med seg Korttidshukommelse, kor mykje vi kan tenke på samtidig, er begrensa Eit barn mykje mindre plass i korttidshukommelse enn ein vaksen Er korttidsminne fullt klarar barnet ikkje å lære noko nytt Korttidsminne variere også frå barn til barn og frå situasjon til situasjon Mykje kan ta plass;; streve med å sitte stille, lei seg, svolten Kan øve seg på konsentrasjonskrevjande oppgåver Motoriske og kognitive

7 Fysisk aktivitet og læring Fysisk aktivitet aukar blodgjennomstrømmingen til hjernen og stimulerer viktige signalstoff Fysisk aktivitet styrker konsentrasjon og påverkar ofte læringsmiljøet positivt Motorisk utfordring/komplekse aktivitetar og krevjande kognitive oppgåver i teoretiske fag stimulerer samme del i hjernen Barn med nedsett motorisk funksjon slit ofte med konsentrasjon og koordinasjon Fysisk-motorisk meistring forsterkar fysisk sjølvbilete, psykisk overskot og sosial inkludering

8 Barn laga for intervall;; innsats - pausar Barnekroppen er robust (konstruert for aktivitet) Kan sosialiserast til passivitet Det kriblar i kroppen Muskulatur som inneheld meir vatn og feitt enn hjå vaksne Vanskeleg å sitte lenge stille, fysiologisk behov for å vera i bevegelse Behovet for bevegelse er ekstra stort når barnet veks mykje Blir fortare trøytt og ukonsentrert Lægre blodsukkernivå enn hjå vaksne Nervecellene blir fortare trøytte ved monoton belastning

9 Pausar er viktige Pausar er viktige, men pausar og friminutt er ikkje vektlagt i læreplaner (Pellegrini 2009) I friminutt er leiken sentral, og korleis eleven er i friminutta kan seie noko om korleis eleven vil greie seg på skulen. Deltek alle i leiken? Barn treng også pausar frå vaksne

10 Læring Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte (Opplæringslova) Det krev god kunnskap om eleven, med innsikt i barns utvikling. Skulen lykkast ikkje så godt her, det er omlag 25 % av alle elevane som ikkje meistrar faglege og sosiale utfordringar, og gutar strevar mest (Haug 2016;; Bakken & Elstad, 2012). Dei som er yngst når dei startar på skulen gjer det dårlegare enn dei som er eldre, og dei opplever i mindre grad meistring (Solli, 2017). Lærelyst tidleg innsats og kvalitet i skolen Stortingsmelding 21 ( ) brukar ikkje ordet leik

11 Læring skjer i eit samspel mellom elev, oppgåve og miljø Individ, elev Organisme Miljø Oppgåve Omgjevnadar Elev: Lærande kropp i endring Oppgåve: Meir enn fag Danning er også kroppsleg danning Miljø: Klasserom inne og ute Læringsmiljø tilpassa eleven? Vera best eller bli betre miljø?

12 Det store klasserommet er ute For dei fleste barn inviterer det til aktivitet (nokon er utrygge) Større plass ute Innbyr til kreativitet og samhandling Naturen byr på Primærerfaring Fyrstegongsoppleving Autentiske situasjonar Naturen har nesten ubegrensa mangfald Ulendt underlag utfordrar fysikk, balanse, koordinasjon, konsentrasjon, vurderingsevne

13 Ein skule som er førebudd på eleven skuleflink = skule som er flink? Kunnskap om eleven som lærande kropp vil kunne føre til Betre praksis i skulen for både jenter og gutar Struktur, rutinar og organisering tilpassa elevane Elevane er og dei skal bli Har skulen det for travelt?

14 Er klasserommet tilpasset skolestarteren som lærende kropp? Hva jeg så da jeg som forsker kom ut i skolen i 2015 Hva jeg fortsatt ser etter.. Men først litt om HVORFOR det fysiske miljøet har betydning for skolestarteren. ENDRE BUNNTEKST VIA MENYEN SETT INN -> TOPPTEKST/BUNNTEKST

15 Stolens umerkelig påvirkning... (for læring og for bevegelse) Stolen er et symbol på den moderne kultur (jfr Carsten Jensen i Kirkeby m fl. 2005). det forstolede og stolegjort menneske tager sin begynnelse I skolen sier Jensen. Forbinder læring med sittende kroppsstilling Har han rett? Hvilke konsekvenser bør det få? ENDRE BUNNTEKST VIA MENYEN SETT INN -> TOPPTEKST/BUNNTEKST

16 De fleste bilder er fjernet pga anonymisering ENDRE BUNNTEKST VIA MENYEN SETT INN -> TOPPTEKST/BUNNTEKST

17 ENDRE BUNNTEKST VIA MENYEN SETT INN -> TOPPTEKST/BUNNTEKST

18

19 Hvordan analysere.. Hard funksjonalitet lite fleksibelt Vises i mange bilder Myk funksjonalitet mer fleksibelt Skal vises videre Det sosiale rommet Det atferdsregulerende rommet Rommet som gjør handling mulig Det stemningsfulle rommet der fag stråler ENDRE BUNNTEKST VIA MENYEN SETT INN -> TOPPTEKST/BUNNTEKST

20 Montessori Det er et pedagogisk mål med å utforme rommet slik! ENDRE BUNNTEKST VIA MENYEN SETT INN -> TOPPTEKST/BUNNTEKST

21 Montessori (Lyse)

22 NYE HOLMEN SKOLE, OSLO Det er et pedagogisk mål med å utforme rommet slik: variasjon i arbeidsmåter barns behov for å lære i ulike stillinger ENDRE BUNNTEKST VIA MENYEN SETT INN - > TOPPTEKST/BUNNTEKST

23 Lourier Cape Town - - Barneskole i et område med stor fattigdom, kriminialitet, arbeidsledighet Rommet muliggjør varisjon, lekende tilnærming i førsteklasse, Bevegelse og lesekrok i bildet under.. ENDRE BUNNTEKST VIA MENYEN SETT INN - > TOPPTEKST/BUNNTEKST

24 ENDRE BUNNTEKST VIA MENYEN SETT INN -> TOPPTEKST/BUNNTEKST

25 Anna Sethnes klasserom, slutten av 40-tallet på Sagene FRA WILLY AAGRE (2015) FOLKEOPPLYSEREN ANNA SETHNE.. «SAGENE-PEDAGOGIKKEN» GUTTEKLASSE SEINT PÅ 40-TALLET

26 Det fysiske miljøet... påvirker til variasjon, bevegelse, lek i læring eller hemmer.. Jeg finner ikke sandkasser, lekekroker... Læring foregår sittende - selv for de yngste Lærerne presses av kartlegginger til ikke å velge elevaktive arbeidsformer (Lillejord, 2019) Klasserommene ser i liten grad ut til å være tilpasset lærende kropper og dermed kanskje ikke skolestarterens behov ENDRE BUNNTEKST VIA MENYEN SETT INN -> TOPPTEKST/BUNNTEKST

27 Elevorienterte, egenaktive arbeidsmåter anbefales for alle og særlig for de yngste, men Oppsummering 3.1 Forskningen som er analysert viser at barn lærer best gjennom interaksjon og kommunikasjon, når de opplever læringen som meningsfull og den stimulerer deres fantasi og forestillingsevne. Det går, for det første, et skille i forskningen mellom de som mener at barn må få mulighet til å ta initiativ til sine egne aktiviteter og de som mener at aktiviteter i skolen må være planlagte og styrt av voksne. Flere av artiklene viser også til vellykkede hybride modeller, hvor voksne planlegger lekbasert læring og støtter barna i prosessen, uten å styre den, men ved å tillate et visst frirom til eksperimentering. For det andre viser dikotomien egeninitiert versus initiert av andre hvem som er aktive og passive i læringsprosessen. Det er ingen uenighet i forskningen om at mennesker lærer best når de får arbeide undersøkende, det vil si være aktive i sin læreprosess, med positiv støtte fra andre. Dermed er en undervisning som forutsetter at elever må sitte i ro en stor del av tiden, følge med og bli undervist av andre, ikke en egnet arbeidsmåte hvis målet er læringslyst og livslang læring. (Lillejord, mfl, 2019) En annen faktor som hemmer bruk av lek de første årene i skolen er at stadig testing stresser lærerne. Forventninger om bedre resultater setter hele systemet under press og lærere i både barnehage og skole griper til tradisjonelle, kjente og trygge undervisningsformer som ofte er lærerdominerte. (Lillejord, mfl, 2019, s 14) /Lesesenteret/Kunnskapsoversikt%20de %20yngste%20elevene.pdf ENDRE BUNNTEKST VIA MENYEN SETT INN -> TOPPTEKST/BUNNTEKST