Fylkesråd for næring Arve Knutsen Åpningen av Næringskonferansen i Nord 2013 Narvik, 13. mars 2013 BILDE 1 Innledning Kjære alle sammen, velkommen til Næringskonferansen i Nord. Det gleder meg å se så mange samlet til denne konferansen her i Narvik. Temaene som tas opp her er aktuelle og svært viktige. I år som i fjor setter NITO fokus på kompetanse og rekruttering til næringslivet i landsdelen. Også mineralnæringen er satt i fokus på denne konferansen, og her ligger det spennende muligheter. Det er jo nettopp i denne byen og denne regionen at mulighetene er ekstra store. LKAB sin utskiping av jernmalm er sentral for Narvik, og gir mange nye muligheter her. På samme måte er teknologimiljøene ved Høgskolen og Norut Narvik viktige kompetansemiljøer for utvikling av nye teknologibedrifter i hele landsdelen. BILDE 2 Bærekraftig utnyttelse Hovedtyngden av Nordlandsindustrien har en eller flere innsatsfaktorer basert på fylkets naturressurser, og er i så måte råvarebasert direkte eller indirekte. Det er imidlertid to viktige forutsetninger for at denne type industri fortsatt skal lykkes i et langsiktig perspektiv. 1. Behovet for råvarer øker stadig, men prisene vil alltid svinge. Bare de mest moderne og veldrevne bedriftene vil da overleve. Vår råvarebaserte industri må derfor være blant de mest lønnsomme i verden. 2. Råvarebasert industri griper i utgangspunktet inn i og tar av naturen vår. Uttak av disse ressursene må derfor skje på en miljømessig og bærekraftig måte. Et samlebegrep for dette er kompetanse. Bedriftene må ha kompetanse som er ledende i verden i forhold til effektiv og lønnsom produksjon, og der miljø og bærekraft ligger til grunn for utnyttelsen av ressursene. 1
BILDE 3 En ressursrik landsdel Nord-Norge er en av landets absolutt mest ressursrike regioner. Industrien i landsdelen er i stor grad bygget opp på foredling av naturressurser som kraft, mineraler, skog og fisk. Nordland alene er landets nest største produsent av kraft (15 TWh), mens vi er største eksportør av kraft (5 TWh). Nordland er landets nest største industri- og mineralfylke, og har store olje- og gassressurser på sokkelen. I tillegg er vi Norges største havbruksfylke, og et av de største på fiskeri. De samme ressursene finner vi i Troms og Finnmark. Nordland har et av de sterkeste industrimiljøene i Norge. Prosessindustrien i Nordland utgjør Norges nest største industriklynge og er verdensledende innen produksjon av produkter som aluminium, sement, silisium, gjødsel, stål og forskjellige typer ferrolegeringer som eksporteres til hele verden. I 2012 representerte den en eksportverdi på 11,7 milliarder kroner, over halvparten av all eksportverdi fra Nordland. Denne næringen gir grunnlag for en stor og kompetansetung leverandørindustri som sysselsetter 2-3 ganger så mange personer som prosessindustrien selv. Prosessindustri fremstår i dag som en av verdens ledende når det gjelder fokus på miljø og miljøteknologi. Kunnskap, effektivitet og lave klimautslipp er de fremste konkurransefortrinnene. Jeg synes det er viktig å ta med disse tallene da det viser naturressursenes betydning i fylket og i landsdelen. Aller viktigst for at vi har en slik industri er tilgang til høyt utdannede personer, mange med internasjonal erfaring og nettverk. Nord-Norge er mulighetenes landsdel, med nærhet til store og viktige naturressurser som Norge og verden trenger. Dette er imidlertid ikke nok for å skape verdier og arbeidsplasser. Vi må være fremst i verden når det gjelder når det gjelder hvordan vi skal utvikle, utvinne og foredle disse ressursene. Og må skje på en miljømessig og bærekraftig måte. Og det er denne kunnskapen og denne arbeidskraften som konferansen i dag setter fokus på. Vi vil i dag få høre mer om både de muligheter som vi har i nord, hvilke utfordringer dette vil føre til og hvordan vi kan finne løsninger på dette. 2
BILDE 4 Mineralnæringen er viktig for distriktene Som jeg sa innledningsvis så er Nord-Norge bygd på naturressurser. Naturressurser som landet er avhengig av. Siden mineraler er et av temaene på denne konferansen så vil jeg gjerne få si litt mer om dette. Nordland, Troms og Finnmark sto for mer enn 1/4 av landets omsetning av metaller og mineraler i 2011, med Finnmark og Nordland som hhv det tredje og fjerde største fylket. Til sammen produserte bedriftene produkter til en førstehåndsverdi på 3,2 milliarder kroner. Dette er en bransje som svinger mye. For ikke mange årene siden var de fleste metallprisene lave, mens man har sett en mangedobling i løpet av de siste årene. Dette skyldes internasjonale forhold, kanskje i særlig grad utviklingen i Kina. På 1980 og 1990 tallet ble en rekke gruver i ble lagt ned. Sist var Sydvaranger som stoppet sin produksjon i 1996, og Nikkel og Olivin i Ballangen i 2003. Siden da har metaller fått en ny æra, med ny oppstart av Sydvaranger Gruve i Kirkenes, og en svært positiv utvikling ved Rana Gruber. De nye eierne av Rana Gruber (Leonard Nilsen & Sønner) har satset betydelige beløp på å utvikle bedriften fra en hjørnesteinsbedrift til en «gullgruve». Langsiktig eierskap har her vært avgjørende for suksess. Andre spennende malmprosjekter er på beddingen i landsdelen, der Nussir sin kobberforekomst i Kvalsund som til tross for manglende konsesjon- er kommet lengst i arbeidet fram mot drift. På Drag i Tysfjord ligger en av de mest høyteknologiske bedriftene i Nord Norge uansett næring, og nasjonalt sett på topp i sin bransje. The Quartz Corp (tidl Norwegian Crystallites) produserer superrein kvarts til verdensmarkedet (solindustrien, elektronikk, etc), og har maktet dette til tross for sin beliggenhet og tilgang til kompetanse. Langsiktig eierskap og kapital, stor kunnskap om ressurser og markedet samt vilje og tro på å lykkes har gjort dette mulig. Av andre unike bedrifter i våre nabofylker vil jeg imidlertid trekke fra Sibelco Nordic sin produksjon av nefelinsyenitt på Stjernøya, et produkt som er unikt i verdenssammenheng. Og på Senja finner vi en av to produsenter av grafitt i Europa, nemlig Skaland Graphite. Grafitt er 3
viktig til produksjon av blant annet batterier, og kan bli sentral i produksjon av høyteknologiske produkter, som grafèn. Den mest høyteknologiske bergverksbedriften i dette området må vi nok innrømme er LKAB. LKAB har utviklet en produksjon og en teknologi som er ledende i verden når det gjelder uttak av jernmalm. Bergverksindustrien er på ett vis det samme for Sverige, og også for Finland, som oljeindustrien er for Norge. I tillegg til en miljøeffektiv og lønnsom produksjon har denne næringen dannet grunnlag for verdensledende leverandørbedrifter som Sandvik og Atlas Copco. Jeg gleder meg til å høre LKAB sine planer for framtiden, og hvilke muligheter selskapet ser av industrielle muligheter. BILDE 5 Mineralstrategien må komme snart Nord-Norge har et stort potensial for funn av nye forekomster av metaller som jern, kobber og nikkel. I tillegg er det de siste årene påvist unike og nasjonalt viktige forekomster av industrimineraler som blant annet talk og apatitt. Det er gledelig å se at regjeringen har satt fokus på mineraler, og de muligheter som ligger i disse ressursene. Både ny Minerallov som kom i 2010, og bevilgning på 100 mill kroner til NGU for å øke kvaliteten på geologiske basisdata i Nord-Norge er viktige tiltak for å utvikle mineralressursene. Dersom vi sammenligner kartlegging av tilsvarende data i Sverige og Finland ligger de imidlertid et godt stykke foran oss. For å kunne utvikle dette potensialet må vi snarest få på plass en mineralstrategi. Næringen preges i dag av lange planprosesser, og stor usikkerhet når det gjelder konsesjoner, deponi og utslippstillatelser. Dette betyr igjen at den risikovillige og langsiktige kapital som næringen trenger for å komme i gang, og for å utvikle seg uteblir. Nordland fylkeskommune har både i fylkestinget og fylkesrådet diskutert mineralnæringens framtid. I februar i 2012 kom fylkesrådet med en rekke innspill til regjeringens mineralstrategi. Jeg ser derfor fram til foredraget fra statssekretæren litt senere i dag! 4
BILDE 6 Hva gjør Nordland fylkeskommune Fylkesrådet vil i april legge fram for fylkestinget forslag til en industristrategi for Nordland. Denne strategien vil bli diskutert med myndighetene for å implementere den i en nasjonal industripolitikk. Sentralt i denne strategien er fordelen med nærhet til naturressursene. «Kortreist kraft» er et begrep som stadig diskuteres i forskjellige fora. Nærhet til mineralressurser, og andre naturressurser som vi har her oppe, må kunne vurderes på samme måte. Sett i et globalt miljøperspektiv må det være bedre å bearbeide ressursene mest mulig før de sendes til kundene. Tilgang til, og bruk av naturgass til industrielle formål vil også være et sentral tema. I denne saken ønsker fylkesrådet også en diskusjon med fylkestinget om at: Utdannings- og forskningsinstitusjonenes samhandling med regionens industri må forsterkes. Dette for å styrke industriens forskningsaktivitet og ivareta næringens utdanningsbehov. lærlingeordningen er en ordning for hele samfunnet, men særdeles viktig for å rekruttere arbeidskraft til næringslivet. Fylkesrådet ønsker sammen med industrien å se på hvordan en i Nordland kan ta ytterligere grep for å øke tallet på lærlinger i industrien. Et samarbeid med Innovasjon Norge for aktivt å hjelpe potensielle leverandører til å gjennomføre den prekvalifisering og ISO sertifisering som er nødvendig for å kunne bli leverandør til prosess- mineral- og olje/gass sektoren. Oljeindustrien må tilby kontrakter med en størrelse og kompleksitet tilpasset lokalt- og regionalt næringsliv. ingeniørutdanningen må bygges ut for å tilfredsstille industriens og samfunnets behov for ingeniør kompetanse i tillegg til ytterligere styrking/utvikling av doktorandprogram for næringslivet. Som ledd i dette må det satses videre på rekrutteringen av utenlandske studenter innen ingeniørfag, med siktemål at disse også kan bli arbeidskraft i Nordland. 5
Nordland fylkeskommune tok i fjor på denne tiden initiativ til etablering av en fagskole for bergteknikk ved Fauske videregående skole. Dette har resultert i et meget godt samarbeid med Stjørdal vgs, som har et liknende tilbud fra før. Sammen har de fått positiv svar på sin søknad fra NOKUT om godkjenning av det nye studietilbudet. Fylkeskommunen har også bevilget midler til driften av dette tilbudet fra høsten av. Utdanning av prosessingeniører ved Høgskolen i Narvik og opprettelsen av et professorat for malmgeologi ved universitetet i Tromsø vil legge et godt grunnlag for at næringen får tilgang til den kompetanse som etterspørres. BILDE 7 I 2012 ble Mineralklynge Nord etablert. 30 aktører fra Trondheim i sør til Svalbard i nord har gått sammen for å gripe de mulighetene som ligger i et samarbeid for felles utnytting av mineraler i Nord Norge. Klyngen er tatt opp i det treårige ARENA programmet til Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Dette er et godt eksempel på at det er mulig å få til et godt samarbeid over fylkesgrensene. Jeg er opptatt av at vi i Nord Norge må stå sammen for å få del av den verdiskapingen som både mineralnæringen og annen naturressursbasert næringen kan gi. Vi må jobbe for å utvikle sterke FoU- og utdanningsmiljøer som kan bidra til å løse de faglige, tekniske og markedsmessige utfordringer som ligger foran oss. Jeg har i mitt innlegg berørt noe av det vi som fylkeskommune arbeider med. Mange av disse temaene vil bli utdypet av andre innlegg på denne konferansen. Dere går en meget spennende dag i møte! Lykke til med konferansen! BILDE 8 6