Innspill til statsbudsjettet for 2017

Transkript

1 Statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep OSLO Vår ref.: abl/st bud 2017 Deres ref.: Oslo, 4. mars 2016 Innspill til statsbudsjettet for 2017 Byggenæringens Landsforening (BNL) vil med dette formidle våre vurderinger av den økonomiske situasjonen og hvilke prioriteringer vi mener regjeringen bør vektlegge i statsbudsjettet for 2017 og i det økonomiske opplegget for de kommende årene. Den makroøkonomiske situasjonen Byggenæringen er den næringen i landet med høyest ledighet, samtidig er aktivitetsnivå og omsetning historisk høy. BNL mener derfor det er viktig med målrettede tiltak som sikrer lik konkurranse og som fremmer sysselsetting i verdiskaping i Norge. De makroøkonomiske utsiktene for 2017 er mer usikre enn vanlig. Den sterke tilstrømmingen av flyktninger og nedgangen i aktivitet i tilknytning til oljenæringen gjør det vanskelig å få oversikt over utviklingen i Norge. Uansett vil det være store utfordringer knyttet til omstilling og prioriteringer, samtidig som kostnadsveksten må være under kontroll. Det er flere økonomiske fagmiljøer som i sine prognoser regner med at veksten i fastlandsøkonomien vil komme i gang igjen i Det som særlig vil være utfordrende for norsk økonomi er å redusere bruken av oljepenger. Dette er ikke minst viktig for å bidra til at valutakursen ikke blir for sterk. Omstillingen som norsk økonomi skal gjennom, vil kreve fortsatt satsing på næringsrettet forskning, innovasjon, teknologiutvikling og samferdsel. Det er også viktig at skattereformen gjennomføres innen en provenynøytral ramme, der selskapsskatten reduseres. Tall fra NAV over registrerte ledige viste i februar 2016 at det totalt er registrert ledige i Norge. Dette utgjør 3,3 prosent av arbeidskraften. Innen bygg, anlegg er ledigheten 6,6 prosent, for industri er ledigheten 5,8 prosent. I antall personer utgjør dette henholdsvis for bygg og anlegg og ledige i industrien. I desember 2014 var det 4,6 prosent ledige i bygg og anlegg og 3,7 prosent i industrien. BNL er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon NHO Byggenæringens Landsforening Middelthuns gate 27 Postboks 7187 Majorstuen, 0307 Oslo Telefon Organisasjonsnummer E-post firmapost@bnl.no /

2 2 Regionalt er det store variasjoner. For eksempel har ledigheten i Oslo gått ned, mens den har steget kraftig i Rogaland. Det er derfor viktig med regionalt tilpassede tiltak for å motvirke at ledigheten biter seg fast. Tiltak mot ledighet Økende ledighet i byggenæringen gjør at statsbudsjettet må inneholde økt satsing på bygg og infrastruktur. Flere tiltak mot ledighet vil samtidig være viktige for å løse store samfunnsoppgaver. Befolkningsveksten er fortsatt sterkt. Det må prioriteres byggeprosjekter som kan komme raskt i gang og som sikrer arbeidsplasser i de deler av landet hvor ledigheten er størst. BNL vil understreke betydningen av at permitteringsregelverket bidrar til at bedriftene kan beholde verdifull kompetanse i bedriften. Med den usikkerheten som er i norsk økonomi, er det svært viktig at det gjøres forbedringer i regelverket. Forbedre permitteringsreglene ved at antall uker økes til 52 og arbeidsgiverperioden reduseres fra 10 til 5 dager. Øke bevilgningene til nybygg og rehabilitering av bygg og infrastruktur i de områdene der ledigheten er størst. Øke Husbankens rammer for tilskuddsordningen til bygging av gjennomgangsboliger for flyktninger. Framskynde offentlige nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Økt satsing på samferdsel BNL mener at Nasjonal transportplan bør overoppfylles. Samtidig er det viktig at det fra offentlige byggherrers side etterspørres på en slik måte at det fremmer sysselsetting og verdiskaping i Norge. For store kontrakter vil begrense konkurransen fordi disse er gjennom at norske anleggsentreprenører er for små til å ta slike kontrakter på egenhånd. Det er viktig at politikken innrettes slik at bo- og arbeidsmarkeder bindes sammen gjennom økt satsing på samferdsel. Derfor er utbygging i og rundt de store byene særlig viktig. BNL vil særlig peke på at det er bevilget drastisk mindre penger til bymiljøavtalene enn forutsatt og at budsjettet for 2017 må innebære en kraftfull satsing på disse. Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet må styrkes Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er i all hovedsak god, men BNL er bekymret for framdrift og oppfølging av flere av punktene. Dette gjelder særlig ny Sentral Godkjenning. Det er viktig for byggenæringen at helheten ny sentral godkjenningsordning kommer på plass i løpet av 2016, og at regjeringen følger opp Stortingets vedtak. Det vises til brev av 22. januar fra BNL til Statsministerens kontor.

3 3 Ny byggesaksforskrift ble innført 1. januar 2016, vesentlig moduler utredes og må på plass i løpet av Når den nye sentrale godkjenningsordningen er på plass i sin helhet er det vesentlig å ha ett oppfølgingssystem og rutiner som gjør dette til en foretrukken ordning i næringen. Det er derfor av stor betydning at det foretas en gjennomgang av dagens organisering, med sikte på å se hva som må gjøres for å sikre at det blir tilfelle. Skal vi lykkes i kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet, trengs det et bredt sett tiltak. Generelle tiltak, som forebygging, kontroll og sanksjoner, må kombineres med bransjerettede tiltak. Hovedregelen for alle tiltak må være at de skal gjøre det enkelt å være seriøs og vanskelig å være useriøs. Ny Sentral Godkjenning må være etablert. Etablering av Senter mot arbeidslivskriminalitet i alle landets tolv politidistrikter. Det er nødvendig med økte ressurser til kontroll og tilsyn til sentrene, slik at de kan øke innsatsen mot bygg- og anlegg. Offentlige byggherrer må følge opp seriøsitetskrav i alle kontrakter. Ambisiøse mål for og økte bevilgninger til digitalisering i bygg- og anleggsnæringen BNL har tatt initiativet til at det skal utvikles en helhetlig digitaliseringsstrategi for byggenæringen. Denne skal være klar i løpet av Økt digitalisering vil bidra til økt produktivitet, omstilling og økt verdiskaping. Det er viktig at arbeidet sikres økonomiske midler på 2017 budsjettet. Handlingsplan for offentlige anskaffelser Som en oppfølging av stortingsmelding 36, ( ) ble det etablert en handlingsplan for offentlige anskaffelser. Noen av tiltakene fra da er innført, andre ikke. Det er på tide at denne handlingsplanen fornyes. Offentlige sektor anskaffer prosent av det byggenæringen produserer, totalt anskaffer offentlig sektor for 430 mrd. kroner i året. Dette er fellesskapets midler som skal forvaltes på best mulig måte. En slik fornyelse av handlingsplanen vil kunne bidra til å støtte opp under omstillingen som Norge skal gjennom og den vil også måtte støtte opp under arbeidet med digitalisering. BNL foreslår at det etableres en ny offentlig handlingsplan for offentlige anskaffelser. Det grønne skiftet - Utvide ENØK-fradraget kraftig Det største potensialet for energisparing i bygg ligger i eksisterende bygningsmasse. 40 % av den stasjonære energibruken skjer her. I statsbudsjettet for 2016 ble det vedtatt en ENØK-ordning med skattefradrag for husholdningene. Stortingets vedtak innebærer ikke noen forsterket satsing

4 4 på energieffektivisering. Stortinget ba riktignok regjeringen om å utvide ordningen til også å gjelde skrittvise energieffektiviseringstiltak på bygningskroppen, men lite er gjrot for å imøtekomme dette. BNL mener at ordningen må utvides om den skal ha noen reell virkning på energibruken. En utvidet ordning med skattefradrag for energieffektivisering vil også fungere som en stimulans til å velge hvitt arbeid og dermed fungere som et "ROT-fradrag" for de arbeider som er omfattet av ordningen. -Satsing på produksjon av biodrivstoff BNL mener det det er viktig at Norge bidrar til det grønne skiftet med en kraftfull satsing på å legge til rette for økt bruk av biobasert drivstoff. Global oppvarming som følge av vårt høye bruk av fossil energi, er en av vår tids største utfordringer. Skal vi takle denne utfordringen, må vi ta mange ulike løsninger i bruk. På kort og mellomlang sikt vil biodrivstoff være et viktig virkemiddel for å redusere utslippene fra transportsektoren. Med en satsing på nye typer biodrivstoff kan Norge erstatte en betydelig andel av sitt nåværende fossile drivstofforbruk med egenprodusert biodrivstoff. Norge er i dag i startgropa når det gjelder produksjon av biodrivstoff på en bærekraftig måte. På utviklingsfronten er det stor interesse og flere aktører utreder mulighetene for produksjon av såkalt andre generasjon biodrivstoff, som i hovedsak vil være basert på celluloseholdige råvarer. BNL mener derfor det er av avgjørende betydning at det raskt kommer på plass forutsigbare rammevilkår som stimulerer til teknologiutvikling og satsing på industriell produksjon av biobasert drivstoff i Norge. Mange miljøer vurderer i disse dager valg av teknologi og om det eventuelt skal satses i Norge. Norske industrimiljøer har kunnskap, kompetanse og teknologi som kan bidra til sysselsetting og verdiskaping i flere deler av landet. Samtidig vil en slik industriell satsing være av avgjørende betydning for skogbruket og treindustrien i Norge. BNL mener at den siste tidens oppmerksomhet omkring bruk av palmeolje i biodrivstoff, understreker behovet for å ha kontroll på hvordan biodrivstoffet framstilles. Kompetanseløft for næringen Fagutdanningen og lærlingordningen i byggenæringen er en viktig faktor for en seriøs og produktiv næring. Rekruttering til utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk har gått tilbake, og næringen får derfor ikke nok lærlinger. Kvaliteten og gjennomføringen i fagutdanningen er ikke slik næringen kunne ønske seg. Dette får konsekvenser for kvalitet, produktivitet og effektivitet hos de utførende bedriftene. Byggenæringen har også et udekket behov for personell med mesterutdanning og fagskoleutdanning. Næringen har, sammen med tekniske etater i kommunene, stort behov for ingeniørkompetanse. I de siste budsjettene er lærlingtilskuddet økt. Dette, sammen med at offentlige byggherrer nå stiller krav om læringer i de enkelte prosjektene, vil forhåpentligvis føre til større søking til byggog anleggsteknikk. Det er derfor viktig at skolene og bedriftene settes i stand til å levere god utdanning.

5 5 Ressurser til gjennomføring av vekslingsmodell som ordinært løp for fagene innenfor bygg- og anleggsteknikk, det vil si med skole og bedrift som likestilte læringsarenaer. Ressurser til opprusting av verksteder innenfor bygg- og anleggsteknikk og til materialer til bruk i undervisningen. Økte ressurser til studieplasser i fagskolen innenfor bygg og anlegg. Vennlig hilsen Byggenæringens Landsforening Jon Sandnes Adm. direktør