Evaluering ved avslutning av pilotprosjektet i Lyst på livet - Se alltid lyst på livet og ha tro på deg selv! Av Trulte Konsmo, prosjektleder På den siste livscaféen ble det gjennomført fokusgruppeintervju. Deltakerne hadde fått spørsmålene tilsendt på forhånd for å kunne forberede seg. Hver gruppe valgte en ordstyrer til å passe tiden og sørge for at alle kom til ordet. Prosjektlederne og deltakerne fra arbeidsgruppa gjorde notater, og her er det som kom fram. Lystbetont og sosial læring Deltakerne var generelt svært tilfredse. Flere trakk fram at de har begynt å tenke annerledes. De synes de har lært mye av andres erfaringer og at de har endret til en livsstil hvor de tar ansvar for egen helse. - Det har vært veldig lystbetont. Jeg har blitt mer bevisst hva jeg kan gjøre selv for at det kan bli annerledes. - Jeg var med i ulike grupper fra før; gym osv. Denne gruppa har gjort noe spesielt med meg; jeg har blitt mer bevisst hva som gir meg lyst på livet og hvordan jeg kan holde meg i gang. - Se alltid lyst på livet og ha tro på deg selv! - Vi er aldri for gamle til å lære! Samværet med de andre i gruppa har betydd mye; de synes de har lært mye både om andre og seg selv. Sammen har de skapt forventninger til seg selv og hverandre om å tette gapet mellom det de kan og gjør. Dette har gjort dem mer aktive og det har gitt resultater. - Ja, det er ikke nok å tenke, vi må gjøre det også. - Lyst på livet legger til rette for at den enkelte gjør forandringer og får anledning til å lykkes med dette. Oppbyggingen av livscaféene med veksling mellom litt teori og samtaler i grupper og plenum ble også godt evaluert. - Fint med innslag fra fagpersoner; de setter oss i gang og sier bare litt innledningsvis; det er bra at vi tenker selv. Noen av livsområdene strakk seg over tre livscaféer, og det medførte at det var tre temaer på et par livscaféer. Dette syntes noen at var litt mye. Det vil formidles videre til framtidige sirkelledere at man gjerne kan ha flere livscaféer med kun to livsområder på hver. De fleste har gjort mange endringer i eget liv, og det varierer hvilke livsområder de synes har vært mest betydningsfullt. De viktigste endringene Et sentralt hovedbudskap i Lyst på livet er opplevelsen av å se seg selv som en person som er aktiv og kan påvirke egen helse og livssituasjon. Denne innstillingen utvikles ved å bruke livshjulet på de ulike livsområdene. Når de ble spurt om hva som er den viktigste endringen for dem, er det flere som peker på dette: - Jeg har lært å være forberedt på at det kommer endringer i livet. Det kommer alltid endringer som jeg må forholde meg til. - Jeg har lært å stole på meg selv. - Jeg har fått bedre humør. - Livshjulet kan brukes til forskjellige områder.
De er også enige i at temaene de har arbeidet med er veldig viktige for et bedre liv i eldre år. - Jeg har gjort flere endringer; spiser mer regelmessig og sunnere, blitt mer oppmerksom på hvor viktig trening er for å holde kroppen i orden osv. Alt med kurset har vært positivt med det man har lært av de ulike temaene. - Områdene er sentrale og jeg lært en del om farene og hva vi selv kan gjøre for å forebygge. Dette hadde jeg ikke visst om hvis jeg ikke hadde vært med her. Jeg er heldig som fikk være med! For øvrig trekkes endringer på de ulike livsområdene fram, slik det har blitt beskrevet i Cafébladene. Trygge grupper er svært viktig På den første livscaféen ble det arbeidet med å skape trygghet og at deltakerne skulle bli kjent med hverandre på en god måte. Hver deltaker ble bedt om å velge ut et bilde fra en bildesamling kalt Visual Explorer. Bildet skulle illustrere noe som ga dem lyst på livet. De presenterte seg for hverandre både i gruppa og plenum gjennom bildene. - Bildene gjorde noe med gruppa. Vi ble kjent med hverandre på en personlig måte. Det brøt noe av utryggheten og barrierene ved å stå frem. Deltakerne har vært inndelt i faste grupper på seks gjennom alle livscaféene. De ble satt sammen slik at de kunne bli kjent med nye personer. Dette har de vært tilfredse med. De synes det er passe store, trygge grupper og at det er viktig med kontinuiteten i gruppa. Det er viktig for dem at de har møttes gjennom alle livscaféene, fordi de har blitt godt kjent og har turt å åpne seg for hverandre. Når gruppedeltakerne er bedre kjent vil en kunne gå dypere. Det har også medført at de har turt å utfordre både seg selv og hverandre litt mer, uten å gå for langt: - Det er en balansegang - hvor nært en skal gå inn på folk. - Vi må huske på dette med livsløgnen - ikke ta fra oss den. Det er taushetsplikt i forhold til det andre forteller som man skjønner det ikke skal snakkes om utenfor gruppa, noe de synes er en forutsetning for åpenheten. Noen er bekymret for hvordan det vil fungere i små gjennomsiktige lokalsamfunn. Mange sa at det har betydd mye for dem å komme ut i en sosial sammenheng og være sammen med andre. De kunne godt tenke seg å treffes mellom samlingene, men dette har skjedd i liten grad. Etter siste samling har de imidlertid bestemt at de vil ha julebord og noen av de som ikke skal starte egne sirkler vil fortsette å møtes. De som skal starte opp nye sirkler vil også treffes for å dele erfaringer. Deltakerne vektlegger videre verdien av at de har følt seg velkomne og den hyggelige atmosfæren som har preget livscaféene. Dette har de uttrykt tidligere på alle livscaféene. Den muntre tonen er også en viktig ingrediens: - Når vi ler glemmer vi smerter og elendighet. Dette prosjektet er smertelindrende! Livshjulet De synes livshjulet er en veldig grei metode for å jobbe planmessig og at den er godt beskrevet og formidlet. Noen syntes det var litt vanskelig å forstå til å begynne med. - Livshjulet er godt beskrevet i permen. Den ligger i bakhodet og på cafeene. - Har startet med metoden og fått undervisning under de ulike punktene. Syntes vi har fulgt det bra på de enkelte livscaféene. Livscaféene har blitt strukturert etter arbeidet med livshjulet. Noen har kjent litt motstand mot dette.
- Noen av oss må erkjenne at vi ikke vil la oss strukturere, vi har litt motstand med å bli styrt. Vi vil ikke det, liker å bestemme farten selv. Tror at noen som sitter hjemme ikke ønsker å bli styrt. - Å endre holdninger er noe av det vanskeligste man kan jobbe med. Folk har erfaringer og det gjør det vanskelig å bli styrt av andre. I livshjulet stilles det en rekke spørsmål, for eksempel hvordan det fungerer i dag, om det er et gap mellom det de kan og gjør, hva som hindrer dem i å gjøre det de kan osv. Dette var de fornøyde med. - Kan lese det enkelt eller fordype deg i det. Vi er ulike, noen liker mange spørsmål, det er avhengig av bakgrunnen vår. - Jeg har hatt stor nytte av spørsmålene. Jeg har gjennomført det man har lært, det arbeidsboka ba meg om å gjøre. - Spørsmålene forplikter meg. - Bevisstgjøring er viktig, spesielt spørsmålet om det er et gap mellom det du vet og det du gjør. Deltakerne ble spurt om de vil ta i bruk livshjulet i møte med nye utfordringene som dukker opp framover. - Har livshjulet i bakhodet, ser at jeg må gjøre en forandring. - Jeg har fått kunnskapen inn i ryggraden. - Dette er en helt perfekt prevensjon for eldre! Ulik bruk av arbeidspermen Det har blitt delt ut løse arbeidsark på hver livscafé til bruk for arbeidet med livshjulet på de enkelte livsområdene. Det viste seg å være et dårlig system hvor det lett ble rotete og vanskelig å finne fram. Det er stor enighet om at det nye arbeidsheftet er oversiktlig og gjør det lettere å orientere seg. Arbeidspermen har blitt definert som den enkelte deltakers eiendom som ikke prosjektlederne skal se i. Begrunnelsen for dette har vært respekten for at de er ulike, og at fokuset ikke skal være på å gjøre det riktig for å tilfredsstille oss. Hver enkelt må gjøre det slik at det er best for seg. Det har vært opp til den enkelte hvordan de ville bruke arbeidspermen, og ganske mange har ikke ønsket å skrive. De føler at livshjulet gir dem en strukturert tenkemåte som de har lært seg og er fornøyde med. - Jeg har ikke skrevet så mye, men tenkt på det. Det er lettere når vi sitter her i gruppen. - Spørsmålene skal stå der og vi kan bruke dem i gruppen. Det er ikke alltid så lett å formulere noe. - Jeg har fått det inn i hodet, det er ikke nødvendig å gå tilbake til arbeidspermen. - Jeg har sjekket i permen og lest etter at jeg har kommet hjem. - Vi har lest i permen, men ikke svart på spørsmålene og fylt ut. Andre har skrevet ned mål, tiltak osv i arbeidsboka. - Tidsbegrensninger er utfordringen. Prioriteringer er viktig. Får man til prioriteringer får man det til. - Bruk av skjemaene i arbeidsboka varierer. Jeg har vært ganske flink med fysisk aktivitet. - Vi forplikter oss til å gjøre det vi legger opp. Deltakerne har stort sett vært veldig enige om at det bør være frivillig å skrive i arbeidspermen, men enkelte mener at prosjektlederne burde hatt mer fokus på arbeidspermen og forvente at alle skriver i den. - Når vi har dette redskapet, så burde vi brukt dette mer enn det vi har gjort. Det står fritt opp til deg å bruke det. Noen synes også at det har vært litt uklart for dem om de må skrive eller ikke. Flere trekker fram at de som vil bli sirkelledere må øve seg på å skrive og formidle at det er viktig å skrive.
Endringer i arbeidsheftet De ble spurt om de hadde forslag til endringer av noen formuleringer i arbeidsheftet, og noen få forslag kom fram. De fleste er nå innarbeidet i heftet. En gruppe hadde et forslag til endring ift livsområdet sikkerhet og trygghet; at man bør gjøres oppmerksom på at snubling kan ha sammenheng med synet eller kan være forstadier til sykdom. Dette innspillet har vi valgt å ikke gjøre noe med, fordi Lyst på livet har fokus på naturlig aldring og ikke sykdom. Ulike former for helseutfordringer for eksempel kognitive vansker, depresjon, andre sansetap, infeksjoner - vil også kunne spille inn på de andre livsområdene. Noen få opplevde at de siste punktene om å undersøke hvordan endringene gikk og følge opp videre var litt for omstendelig, og var usikre på om dette kan sløyfes eller forenkles. Denne endringen har vi heller ikke gjort. Dette er viktige elementer i livshjulet, fordi man vet at det alltid er fare for at man faller tilbake til sine gamle vaner. Vi har heller valgt å understreke betydningen av bevissthet om dette i beskrivelsen av livshjulet. På livsområdet sosialt nettverk var det en relasjonsløk de skulle fylle ut for å bevisstgjøre hvilke endringer som var skjedd i eget nettverk og hvilke utfordringer det eventuelt stilte dem overfor. Relasjonsløken framstilte familien som de nærmeste og kunne tolkes slik at et nettverk uten ektefelle, barn og barnebarn er mindreverdig. Dette har vi snakket om på en tidligere livscafé og i det nye heftet var denne løken erstattet av åpne spørsmål. Det var enighet om at det var en god løsning som alle kan kjenne seg igjen i. En gruppe foreslo at framtidige sirkelledere kan fortelle om relasjonsløken som en mulig tilnærming til å tenke gjennom eget nettverk. Forøvrig var de enige om at det hadde vært viktig å arbeide med dette livsområdet. - Sosialt nettverk er veldig viktig, det gir trygghet. Når en blir alvorlig syk kommer det frem hvem som er ens venner. - Dette har gitt innsikt i betydningen av å pleie virkelige venner mens man kan. Familie er noe man har, venner er noe du får. Vi har hatt fine diskusjoner på grunnlag av temaene. - Gode kollegaer reddet meg da mannen min var syk. Det hadde avgjørende betydning. - Det er viktig å pleie vennskap og omgangskrets - være en utadvent person som byr på seg selv. Oppmerksomt nærvær I Lyst på livet har vi tatt inn et nytt element som ikke var i det svenske Pasjon for livet; oppmerksomt nærvær. De har fått små epistler om betydningen av oppmerksomt nærvær på hver livscafé. Tekstene har vært vinklet mot de ulike livsområdene og mot livsglede, og inneholder også forslag til enkle øvelser som de kan gjøre på livscaféene og hjemme. Deltakerne synes dette har vært et flott materiale. - Mange kloke og bevisstgjørende ord om et godt emne å ta med seg videre. - Verdien av dette er å bli satt på sporet; vi har sammen blitt satt på sporet av viktige ting. - Det er viktig å tenke over hvordan mitt nærvær kan være positivt for andre. Dette må vi trene på, så det blir hyggelig å komme på besøk. Når det gjelder øvelsene har de ulike erfaringer: - Særlig øvelsene er nyttige og ift det å legge merke til pusten - når er det jeg holder den? - Flott materiale! Øvelsene har vært bra, men vanskelig å praktisere hjemme. - Kanskje det kunne vært en øvelse eller to som ble repetert hver gang? En god dag I det svenske Pasjon for livet brukes en bok om ulike måter å leve på som diskusjonsgrunnlag i pausene. Denne boka er ikke oversatt til norsk, men vi valgte boka En god dag historier til
inspirasjon og ettertanke som er skrevet av mange ulike mennesker. Vi har erfart at dette elementet var unødvendig, fordi deltakerne hadde så mye annet de ville snakke om i pausene. De fleste hadde lest boka allikevel og var enige om at den inneholder mange gode historier som de hadde hatt glede av å lese. De mente den kan anbefales for sirkelledere til bruk som innledning eller avslutning på livscaféer framover, særlig hvis gruppa er litt stille. Et annet godt forslag som kom fram var at man kunne be deltakerne fortelle historier fra da de var små. Dette liker de godt å høre om! Dette kan brukes som en liten innledning til hvert livsområde, enten som en liten gruppesamtale eller at noen forteller en historie høyt. Tilbakemeldinger til prosjektledelsen Evalueringen fokuserte også på tilbakemeldinger til prosjektledelsen. De fleste var svært tilfredse med den informasjonen de hadde fått før oppstart og underveis. - Vi har fått god informasjonen både før oppstart og underveis. Veldig profesjonelt avholdt. Suksess fra først til sist. Enkelte etterlyste bedre muntlig og skriftlig informasjon før oppstart. Dette har vært gitt, men har tydeligvis ikke kommet fram til alle. Muligens skyldes dette at alle deltakerne i arbeidsgruppa har bidratt til rekrutteringen. Det positive med det er at det ble rekruttert deltakere fra svært mange ulike miljøer for å legge til rette for spredning. Deltakerne var svært fornøyde med hvordan livscaféene har blitt ledet. - Veldig bra. Randi og Trulte er meget dyktige, har mye utstråling og skaper trygghet. - Veldig dyktige som ledere, strukturerte. Mye humor! - Enkelte ganger har jeg ønsket å være hjemme, men når jeg kommer på møtet har det vært topp. Arbeidsgruppa fikk råd fra Sverige om at ingen flere enn de to prosjektlederne skulle være tilstede på livscaféene. Vi har valgt å ha med Anne Hanshus fra Pensjonistforbundet og Ellen Udness fra Kunnskapssenteret også, fordi vi mener det er nyttig for å spre Lyst på livet videre. Deltakerne har opplevd dette som helt uproblematisk og positivt. Personer som har rollen som lokal koordinator 1 i den videre spredningen, vil ha stor nytte av å delta i enkelte livscaféer for å få innsikt selv og kunne bidra positivt hvis det er behov for det. Mange var opptatt av at de var rekruttert fordi vi håpet at de ville bidra til spredning av Lyst på livet. Flere sa at de var stolte og glade over å bli spurt. Noen uttrykte litt bekymring over hvordan det skulle bli å starte egne sirkler, men hadde samtidig tro på at det ville de klare: - Utfordringen for oss blir å hoppe etter Wirkola når vi skal starte egne sirkler. Men vi gjør så godt vi kan og det er godt nok - Det går an å utfordre gruppen; neste gang er det dette temaet. Kan noen ta ansvar for å holde tema eller innhente andre til dette? - Vi foreslår 2 sirkelledere og 8-10 i gruppa og felles foredragsholdere ved flere sirkler. - Et innspill at det burde være en mann og kvinne som leder sirkelen sammen. De så de som en viktig utfordring å få med folk på livscaféene som sitter mye alene hjemme: - Hver av oss kunne fått med oss en ensom person. De som skulle starte opp egne sirkler hadde naturlig nok en del spørsmål om det praktiske ved dette, som ble tatt tak i på opplæringen av sirkelledere uka etter. 1 Det bør opprettes en lokal koordinator i hver kommune som bla er ansvarlig for å sørge for å skaffe materiale og lokaler, samt finne fram til aktuelle personer som kan holde små innledninger på de ulike livsområdene.