Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

SenterEldremedisinSAMhandling Opprettet av Helse Vest i 2010 for å styrke samhandling, forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning innen fagfeltet eldremedisin

Befolkningsutviklingen i Helse Vest Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)* Befolkning: 65 år+ HF 2012 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Førde 18 967 20 272 22 554 25 021 27 390 29 592 31 249 Fonna 27 265 29 611 33 538 37 578 41 408 45 799 49 462 Bergen 60 797 66 145 74 547 84 108 93 982 105 040 114 827 Stavanger 41 001 44 974 52 549 61 139 70 142 79 838 88 308 RHF 148 030 161 002 183 188 207 846 232 922 260 269 283 846 *Fremskrivning basert på alternativ MMMM står for middels nasjonal vekst med forutsentinger om middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto invandring

Forekomst av demens 65-69 år 0,9 % 70-74 år 2,1 % 75-79 år 6,1 % 80-84 år 17,6 % 85-89 år 31,7 % 90+ år 40,7 % Ott 1995

Prevalens av demens hele landet 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2005 2010 2015 2020 2030 2040 2050 2060 Total befolkning: 2005 : 4 606 363 / 2060 : 6 061 301

Faktagrunnlag «Demensplan 2015» 70 000 personer med demens 10 000 nye/år 300 000 personer er berørt 1 500 under 65 år, 100 nye/år 80 % i sykehjem 33 000 hjemmeboende Fordobles i 2040 40,7 % av 90+ 17, 6% av 80 +

Vi kan ikke kurere Forebygge sykdom Forebygge dårlige forløp av sykdom

Behov for tilbud til personer med demens zutredning Pårørendegrupper Veiledning og rådgivning til pårørende og pasient zdagtilbud zkorttids opphold i institusjon zbokollektiv zforsterket SE zskjermet enhet zskjermet enhet zenhet for pasienter med stort pleiebehov

Dårlig forløp Bedre forløp

Hva er demens?

Hva er demens? fysisk psykisk sosialt eksistensielt

Familie (de som bor sammen) Datter Slekt Kone Søster Trofast Sønn Nabolag Nabo Naboer, venner, andre Menighet Venner Arbeid(daglig virksomhet,eldresenter) Offentlig

Familie (de som bor sammen) Slekt Naboer, venner, andre Arbeid(daglig virksomhet,eldresenter) Offentlig

Hvorfor utrede mental svikt? Pasient - pårørende ikke lenger axept for beskrivelsen gammel og senil Utelukke årsaker som kan behandles Behandling riktig behandling trygg behandling Forverrende faktorer Utløse hjelpetiltak Forebygge

Sårbarhets- og stressmodellen dårlig tilpasning sårbarhet Behandling sosial støtte ferdigheter stress

Sårbarhets- og stressmodellen God tilpasning sårbarhet stress behandling sosial støtte ferdigheter

Etter diagnosen. 1. Forstå og akseptere diagnose og håndtere symptomer psykologisk støtte, praktiske hjelpemidler, VFT 2. Fremtidige beslutninger verge, arv, økonomi, medisinsk behandling 3. Sosialt nettverk hvordan beholde, videreutvikle, informere, 4. Planlegge fremtidig omsorg individuell omsorgsplan, valg, håp, preferanser 5. Likemannstøtte fra andre med demens og deres familier og omsorgspersoner

Pårørendes stress og sykelighet 87% av pårørende til aldersdemente hadde problemer med kronisk tretthet, sinne og depresjon. (Rabins, Mace og Lucas) Pårørendes stress er viktig utløsende faktor for bruk av hjemmebaserte tjenester og institusjonalisering 50% flere besøk hos primærleger og 86% flere medikamentforskrivninger Søvnforstyrrelser, hallusinasjoner og følelsesmessige tegn på depresjon gir mest stress (Donaldson et al 1998)

Positive sider ved pårørenderollen (Smebye 1999) Anledning til å vise omsorg overfor en som har gitt mye - utsatt gjensidighet Å ha noen som trenger en Mer fellesskap enn før, evnt nye aktiviteter Bruke nye sider ved seg selv Positive tilbakemeldinger - uten- og innenfra Givende og meningsfylte resultater av omsorg

Det største problemet: (Wrålsen) Å ha 24 timers vakt Det at mamma har forandret personlighet, hun er på mange måter blitt en fremmed. Hun reagerer negativt på det meste. Hun var et positivt og omgjengelig menneske, og nå er hun blitt både aggressiv og mistenksom Ansvaret og redselen for at hun skal skade seg når hun er alene. Problemene med å kunne stole på at hjemmesykepleien møter opp med medisiner til avtalt dag/tid

Demens som sosial katastrofe Svikt i selvkontroll Endring av matvaner (f eks utviklet nye preferanser mht søtsaker) Hyperoralitet (spiser uhemmet, putter uspiselige ting i munnen) Alkoholmisbruk (ny lyst på alkohol) Uhemmet språkbruk (kommer med bemerkninger uten sosial bevissthet, taktløshet) Uhemmet atferd (oppfører seg uten sosial bevissthet, taktløshet) Irritabilitet (blir lett irritert uten grunn) Upassende emosjonelle reaksjoner (ler eller gråter uten endring i følelsesmessig sammenheng eller sinnsstemning) Rastløshet (blir fysisk overaktiv når som helst, kan ikke være lenge på samme sted) Selvneglisjering Vasker seg ikke, skittenhet, neglisjering av personlig hygiene Neglisjering av påkledning, mangel på harmoni i påkledning Steller ikke håret Selvsentrert atferd Apatisk (mangler initiativ, må stimuleres for å sette i gang ting, tendens til å sove dersom ustimulert) Persevererende, stereotyp atferd (ritualistisk opptatthet, blir engstelig angående penger, mat, tobakk, tidspunkter for måltider etc) Hypokondri (fysiske klager) Sosial neglekt (mangler interesse for sosiale aktiviteter) Affektive forstyrrelser Oppstemthet (oppstemt når som helst) Tilsynelatende tristhet (når som helst, uttrykksløst ansikt) Flat affekt (affektiv likegyldighet, spesielt overfor familiemedlemmer) Emosjonalitet (økt tendens til å gråte oftere, lettere, eller heftigere pga forutgående omstendigheter; tanker [om familie, sykdom, triste hendelser] uttrykk for sympati, besøkendes ankomst eller avskjed, fremmedes tilstedeværelse, manglende evne til å utføre en oppgave, tv-titting [scener med tragedier, krig etc] lytting til musikk)

SOS-syndromet - sorg, uro og samvittighetskvaler (Winquist 1985) Knyttet til sorgen over forandring hos den eldre, til savnet av det en tidligere hadde hatt felles og den dårlige samvittigheten fordi en følte at en aldri strakk til som omsorgsgiver.

Barn og rollebytte Det er en plage å bli mamma til sin mamma (Fant 1988) Kollisjon mellom nye roller og gamle minner. Den personen barnet før fikk støtte og hjelp fra, er blitt hjelpeløs og avhengig av dem. Hjelp med personlig stell og hygiene er spesielt vanskelig. (Smebye 1999)

Trekk ved pårørende som har det best De brukte minst fantasiflukt De bebreidet ikke seg selv i stor grad De la liten vekt på å stimulere den aldersdemente ( fordi de hadde realistiske forventninger til hva de ville klare) De fikk mye sosial støtte

Ridderne av den lange smerte Ti enkemenn, de fleste av dem med en levende kone, menn som til sammen har nedlagt tusenvis av timer med krevende pleie, med kroppsvask, påkledning, henting og bringing, med havarerte samtaler, turer, klapp og klem, med leting etter lyspunkter, etter svar på tiltale og liv i blikket. Ti karer som møtes - uten damer tilstede, og det er viktig, for vi kan gå dypere da - for å overleve, for å dele smerte, sinne en slags håp, og et sjeldent perspektiv på livet.(steg, 2, 1997)

Mittelman, prinsipper: Hver familie har unike problemer De fleste omsorgspersoner ville ha nytte av større forståelse og støtte fra sine familier Alle omsorgspersoner er i fare for å bli isolerte Det er nødvendig å yte støtte til omsorgspersoner gjennom hele sykdomsforløpet, ikke bare for en kort periode

Pårørendes oppsummering etter å ha fått mor på sykehjem; I et samfunn hvor storfamilien ikke lenger finnes og hvor kvinner stort sett er utearbeidende på heltid, er det faktisk ikke mulig for pårørende å gi den nødvendige omsorg til et menneske som på mange måter befinner seg på femårsstadiet. Hadde man overlatt et barn til seg selv på samme måte og hevdet at det var tilstrekkelig at noen stakk innom med jevne mellomrom og sørget for mat og vask, ville man blitt anmeldt til barnevernet. Det er uverdig at gamle mennesker skal behandles på en slik måte, og det er uverdig at pårørende skal måtte drive en slags utmattelseskrig med hjelpeapparatet for å få den hjelpen man trenger. (Demens 5, 2, 2001)

Professor Anne Karen Bjelland; den beste måte helsevesenet kan støtte pårørende som berørte på, er å avlaste dem for oppgaver som pasientens koordinator og advokat. Pårørendes viktigste rolle vis-a-vis pasienten er å være nærværende og tilstede og de må derfor avlastes for en rekke andre pålagte oppgaver.

Institusjonsplassering: (Klefbeck) Skjer i en stemning av oppgitthet Stigmatisering må på heim Den som plasseres opplever at nettverket sier adjø for godt Nettverket skammer seg og trekker seg bort

Den som blir igjen: Lettelse, glede, trygghet, frihet, seier, Skam Ensomhet Dårlig samvittighet Lengsel Tap Tomhet - tid, stol, seng Misbruk Sjalusi

Den som blir igjen forts: Angst for å være alene Usikkerhet dårlig mestring Ny rolle - rollekonflikt i familien Tap av kontroll Nye samværsformer Bli kjent Svik svikt Urealistiske forventninger om bedring

Miljøbehandling - review av intervensjoner relasjonen mellom personen med demens og omsorggiveren var essensielt for resultatet relasjonen er viktigst

Thomas Kitwood Personsentrert omsorg Verdier Individuell omsorg Perspektivet til personen Psykososiale forhold

Basale behov + Trøst Identitet Tilknytning Beskjeftigelse Inklusjon

Noen å være sammen med Noe å gjøre

Utfordringer Dagtilbud er viktig behandling ikke luksus Tidlig ikke som alternativ til sykehjemsplass Introduksjon via en tillitsfull relasjon og gradvis tilvenning Individuell tilpasning; tider, aktiviteter, miljøer Ettermiddager, kvelder, helger, ferier Koordinering og kontinuitet ift andre tjenester

Livsviktig behandling eller kos og hygge? Erstatning for tapt nettverk Erstatning for tapte aktivitetsmuligheter Hjelp for pårørende Mulighet for tett oppfølging, koordinering og kontinuitet Forebygging av svikt (ernæring, medisinbruk, medisinsk oppfølging) En arena for å dekke psykososiale behov (trøst, identitet,, tilknytning, beskjeftigelse, inklusjon)