For slag til plan - 27. november 2015 Mestring i eget liv Strategiplan for velferdsteknologi 2015-2019
Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Innovasjon i kommunal sektor... 3 1.2 Våre forestillinger som grunnlag for handling... 3 2. Å ta i bruk teknologi... 4 2.1 Velferdsteknologi-begrepet... 4 2.2 Teknologi og organisasjon... 5 3. Velferdsteknologi i en kommunal sammenheng... 5 3.1 Kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag... 5 3.2 Sentrale nasjonale føringer... 6 3.3 Lokal forankring... 7 4. Metode... 8 4.1 Organisering av arbeidet... 8 4.2 Workshop Velferdsteknologi... 9 5. Målsetting... 10 5.1 Hovedmål... 10 5.2 Bolig... 11 5.3 Hverdagsrehabilitering... 12 5.4 Trygghetsalarmer... 13 5.5 Teknologi for å mestre hverdagen... 14 5.6 Deling av kunnskap... 15 5.7 Organisering av arbeidet og gevinstrealisering... 16 5.8 FoU og innovasjonskultur... 18 6. Vedlegg... 19 6.1 Innledning... 19 6.2 Alderssammensetning i de fire kommunene... 19 6.3 Aldersbæreevne i de fire kommunene... 22 2
1. INNLEDNING 1.1 Innovasjon i kommunal sektor Kommunene har alltid vært og må fortsette å være innovative, for å kunne tilby innbyggerne gode løsninger etter hvert som ansvar, behov, forventninger og muligheter endrer seg over tid. 1 Kommunene i Det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet, støttet av Fylkesmannen og KS i tre fylker, har sammen begynt å løse utfordringene som ligger i endret demografi. I perioden 2011-2013 ble ulike velferdsteknologiske løsninger utprøvd 2. Etter den tid har kommunene som deltok i prosjektet, tatt på seg oppgaven med å dele sin kunnskap med andre kommuner. Midtnorske kommuner er invitert til å delta i erfaringsnettverket for å bli kjent med og lære av de erfaringer som er gjort, og for å støtte hverandre i utprøvingsarbeid som foregår i den enkelte kommune og spre kunnskap om forutsetninger for implementering av velferdsteknologi i Midt-Norge. 3 Velferdsteknologi kan også være relevant for andre aldersgrupper enn eldre. Steinkjer kommune deltok i Det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet med prosjektet Velferdsteknologisk laboratorium 4, finansiert av fylkesmannen, hvor ulike velferdsteknologiske løsninger ble prøvd ut. Inderøy kommune og Snåsa kommune har etterpå deltatt i det Midtnorske læringsnettverket. Gjennom arbeidet i læringsnettverket har Snåsa gjennom sin rapport Aktivt og godt liv i egen bolig. Velferdsteknologi Snåsa 5 lagt et godt grunnlag for en velferdsteknologiplan i egen kommune. 1.2 Våre forestillinger som grunnlag for handling Å ta i bruk velferdsteknologi i ordinær kommunal drift er en omfattende og kompleks oppgave. Mange faggrupper i en kommune må være med for å lykkes. Dette kan være faggrupper som har liten tradisjon med å jobbe sammen, har forskjellige forståelsesrammer og bruker ulike begreper. 1 Ringholm, T., H. Teigen & N. Aarsæther (red) (2013): Innovative kommuner. Oslo: Cappelen Damm. 2 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Sluttrapport - Det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet 3 https://www.stjordal.kommune.no/helse/utviklingssenter/velferdsteknologi/documents/rapport% 20l%C3%A6ringsnettverk%20for%20velferdsteknologi%20Midt-Norge.pdf 4 http://www.fylkesmannen.no/documents/dokument%20fmst/helse%20og%20omsorg/omsorgstjenester/d et%20midtnorske%20velferdsteknologiprosjektet/nyheter/sluttrapport%20fra%20steinkjer.pdf og Bakken, I.M (2014): Velferdsteknologisk laboratorium vilje til handling. Erfaringer og kunnskap etter et års drift. Rapport 2014:5. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling. 5 https://www.stjordal.kommune.no/helse/utviklingssenter/velferdsteknologi/documents/sluttrapport%20sn% C3%A5sa%20kommune.pdf 3
Når teknologiske løsninger blir tilgjengelig, gir det mulighet til at tjenester kan utføres på andre måter. Nye arbeidsmåter eller nye tjenestemodeller må utvikles. Medarbeiderne må føle seg trygge på den nye måten å arbeide på, og på bruken av de teknologiske løsningene. Brukerne, med til dels raskt endrende helsetilstand, må oppleve mestring og trygghet. Det samme må deres pårørende. Kåre Hagen, som ledet det omfattende arbeidet som resulterte i utredningen Innovasjon i omsorg (NOU 2011:11), sier det slik i foredrag: «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag». Når det er «eldre» som nevnes av Hagen, er det fordi andelen eldre øker sterkt i årene framover, dette som en konsekvens av at de store etterkrigskullene blir eldre samtidig som levealderen øker. Dette skjer samtidig som stadig flere under 67 år har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Siden det er krevende å endre våre forestillinger og tenke annerledes, er det viktig å løfte opp velferdsteknologi slik at det er mulig å få en felles satsing og større slagkraft både i den enkelte kommune og i kommuner som velger å jobbe sammen. 2. Å TA I BRUK TEKNOLOGI 2.1 Velferdsteknologi-begrepet Velferdsteknologi er opprinnelig et dansk uttrykk som er tatt i bruk i Norge. I NOU 2011:11 ble denne definisjonen lagt til grunn, og ulike aktører har senere benyttet den: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» Vi velger også denne definisjonen, selv om den er så omfattende at innholdet kan bli noe upresist. 6 I samme utredning ble det presentert fire hovedkategorier av ulike typer velferdsteknologi ut fra hvordan de kan møte forskjellige brukerbehov og fungere som støtte for tjenestemottaker, pårørende og tjenesteutøver: Trygghets- og sikkerhetsteknologi, Kompensasjons- og velværeteknologi, Teknologi for sosial kontakt og Teknologi for behandling og pleie. I utredningen finnes en omfattende oversikt over ulike løsninger innenfor hver av de fire hovedkategoriene (NOU 2011:11, s 101-105). 6 Helsedirektoratet (2014): Anbefaling på valg av standarder/rammeverk for velferdsteknologi påpeker at kan bli nødvendig å endre den norske tilnærmingen for å utvikle internasjonale definisjoner av hensyn til behovet for å innføre felles standarder. 4
I Storbritannia brukes ofte uttrykk som «telecare» for omsorg over avstand, som for eksempel trygghetsalarmer, og «telehealth» for ulike løsninger av helsemessige spørsmål over avstand. I EU-sammenheng brukes ofte uttrykket «Ambient Assisted Living» som forkortes AAL. AAL dreies nå over til å være forkortelse for «Active Assisted Living» 7. 2.2 Teknologi og organisasjon Det er krevende og umulig å holde seg oppdatert på alle teknologiske løsninger som er i bruk og som kommer snart i bruk. Selv om mange interesserte gjerne vil være godt informert og gjerne være i forkant av utviklingen. Utfordringene innen å utvikle og ta i bruk velferdsteknologi «handler 20 % om teknologi og 80 % om organisasjon», slår NOU 2011:11 fast. Å utarbeide en strategi for velferdsteknologi omhandler derfor mye mer enn om hvilke teknologiske løsninger en skal velge. Det handler først og fremst om hvordan innbyggere, politikere og de som leverer tjenestene ønsker at livet skal kunne leves i sitt lokalsamfunn. Så må både måten det jobbes på, og valg av teknologiske løsninger, bygge opp under hvordan det enkelte menneske skal kunne leve sitt liv over hele livsløpet. 3. VELFERDSTEKNOLOGI I EN KOMMUNAL SAMMENHENG 3.1 Kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag Inn-Trøndelagskommunene Inderøy, Snåsa, Steinkjer og Verran samarbeider på helseområdet. Distriktsmedisinsk senter (DMS) Inn-Trøndelag er et slikt samarbeidsprosjekt hvor også Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge er med i samarbeidet. Samarbeidet skal bidra til å sikre innbyggere i regionen et bedre tilbud innen helse- og omsorgstjeneste. De samme kommunene samarbeider også om iverksetting av samhandlingsreformen. Videre samarbeider kommunene om utvikling av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus hvor målet er å videreføre og videreutvikle det regionale helsesamarbeidet med et mer helhetlig tjenestetilbud, økt forebyggende innsats samt å dekke framtidige behov grunnet bl.a. demografisk utvikling. Helse- og beredskapshuset er tenkt å være et regionalt helsetjeneste- og kompetansesenter i regionen, med sterkt fokus på hvordan helsetjenester kan bringes nærmere innbyggerne i hele regionen. 8 Det er derfor naturlig for de fire samarbeidskommunene også å samarbeide om en strategiplan for velferdsteknologi. 7 http://www.aal-europe.eu/ 8 Inn-Trøndelag helse og beredskapshus, Rapport april 2015 5
3.2 Sentrale nasjonale føringer De siste fire-fem årene har det kommet mange føringer for hvordan velferdsteknologi kan tas i bruk, vi velger her å ta med et mindre utvalg. Innovasjon i omsorg (NOU 2011:11) ble utarbeidet i perioden 2009-2011, og resulterte i forslag om nye løsninger for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Utvalget ble fulgt med stor interesse og var et svar på innovasjonsutfordringene i offentlig sektor som ble påpekt i Innovasjonsmeldingen (St.meld.nr. 7 (2008-2009)). Arbeidet ble bredt anlagt med en åpen arbeidsform. Utvalget la fem hovedutfordringer til grunn for sitt arbeid. To som handler om det som det blir mer av: Nye yngre brukere og flere eldre med hjelpebehov. Tre utfordringer handler om det som det blir for lite av. Dette er knapphet på frivillige til å yte omsorg og knapphet på helse- og sosialpersonell, manglende samhandling og medisinsk oppfølging samt mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov. De forslagene som utvalget lanserte, ble med en gang godt mottatt. Selv om den politiske behandlingen av forslagene først foregikk våren 2013, etter at Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg var lagt fram, ble forslagene om å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger i praksis oppfattet som statlige føringer fra den dagen de ble omtalt. Velferdsteknologiske løsninger ble foreslått tatt i bruk i tre trinn: Utvikling av trygghetsalarmen til trygghetspakke, bruk av moderne kommunikasjonsteknologi og sosiale media til ulike formål samt bruk av teknologi som stimulerer, underholder, aktiviserer og strukturer hverdagen. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi startet opp høsten 2013, og over 200 kommuner søkte om å delta i programmet. Ti prosjekter i totalt 32 kommuner ble de første som fikk delta i dette nasjonale utviklingsarbeidet. Programmet har som mål at velferdsteknologi skal være integrert i tjenestetilbudet i omsorgssektoren innen 2020. Helsedirektoratet har hovedansvaret for programmet og skal sikre at velferdsteknologi utvikles, utprøves og implementeres i kommunene samt for etablering av åpne standarder innen velferdsteknologiområdet. Samveis er paraplyen på den samlede utadrettede virksomheten for ulike delprosjekter. Regjeringen har besluttet å innføre Continua Health Alliance som anbefalt rammeverk for velferdsteknologiområdet i Norge. Denne foreningen har bedrifter, helsetilbydere og myndigheter som medlemmer. Medlemmene samarbeider om å velge hvilke standarder som 6
skal brukes, samt at de utarbeider nærmere retningslinjer for hvordan standardene skal implementeres. Continua bygger sitt arbeid på ulike internasjonale standarder, som f.eks. ISO og CEN (Comitè Europèen de Normalisation). 3.3 Lokal forankring De nasjonale føringene peker på muligheter, og hvilke mål som skal oppnås. Det er i kommunene landets innbyggere bor, og hvor føringene skal konkretiseres til gode tjenester. Mange kommuner er nå i gang med å utvikle sitt planverk for feltet velferdsteknologi. For noen er det naturlig å knytte arbeidet opp til verktøyet som ligger i plan- og bygningsloven. Når fire kommuner går sammen om å utvikle en strategiplan for velferdsteknologi, har planen dels forankring i kommunale planer og planprosesser som er kommunespesifikke, og dels i fellesdokumenter. Her er det foretatt et bevisst valg om ikke å kjøre planprosessen etter plan- og bygningsloven, siden det er viktig å få opp en enkel plan raskt som kan være ledesnor for videre handlinger. «Bærekraftige kommuner i en attraktiv region. Styringsdokument for INVEST-samarbeidet 2012 2016» er et felles styringsdokument for tre av kommunene. Jamfør også Grunnlagsdokumentet for INVEST-samarbeidet 2012 2016 med samme tittel. I styringsdokumentet går det fram at man ønsker fortsatt samarbeid på helsesiden, samarbeidet kan med fordel generelt utvides og de tre kommunene er åpen for tettere samhandling med andre nabokommuner. Derfor endres navnet på konstellasjonen fra INVEST til Inntrøndelagsregionen. Helse- og omsorgsplan. Kommunedelplan for helse og omsorg 2012-2019. Inderøy kommune er bygd på grunnprinsippet om at alle i utgangspunktet har ansvaret for tilrettelegging av egen livssituasjon og at framtidens helse- og omsorgstjenester skal utføres slik at alle skal kunne fortsette å leve et mest mulig selvstendig liv lengst mulig i eget hjem. Aktiv og godt liv i egen bolig. Velferdsteknologi i Snåsa. Prosjektplan 2015-2017 er behandlet i Formannskapet våren 2015. Kommunen ønsker å gi bedre tjenester til eldre og pleietrengende gjennom å ta i bruk de muligheter velferdsteknologi gir. Videre ønsker kommunen å endre organiseringen på området, og å tenke rasjonelt på ressursinnsatsen. Gjennom prosjektet ønsker kommunen å ha et helhetlig blikk på i ta i bruk velferdsteknologi. «Steinkjer tar samfunnsansvar. Kommunedelplan helse og omsorg. Planprogram» ble vedtatt sendt ut på høring av formannskapet i mai 2015. Steinkjer kommunes langsiktige strategi er å redusere behovet for velferdstiltak og løse velferdsutfordringene smartere/mer kostnadseffektivt. Som tiltak satser kommunen på å bygge opp innbyggernes kapasitet til å løse utfordringene selv og gjennom bruk av velferdsteknologi sette fokus på lengre tid hjemme med bedre kvalitet. Kommunestyret i Verran kommune vedtok høsten 2014 å starte omstilling av kommunale helsetjenester, med fire hovedmålsettinger. For det første å bidra til at en kan bo i egen 7
bolig eller tilrettelagt bolig lengst mulig. Videre mål er redusert tidsforbruk til alt annet enn direkte tjenesteproduksjon, å ta i bruk ny teknologi samt økt fleksibilitet mellom å jobbe i hjemmebasert omsorg eller sykehjem. Relevante planer og vedtak i de fire kommunene er noe forskjellig utformet, og har noe forskjellig vektlegging. Imidlertid peker de alle på samme ønskede situasjon, nemlig at innbyggerne kan bo lengre hjemme og ta ansvar for eget liv så langt det er mulig med støtte fra den enkelte kommune som tjenestetilbyder. Dette er også i tråd med kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag. 4. METODE Steinkjer kommune ba Trøndelag Forskning og Utvikling om bistand til å utvikle felles strategiplan for velferdsteknologi for fire kommuner. Arbeidet har foregått i dialog og nært samarbeid med deltakerne i arbeidsgruppen i velferdsteknologiprosjektet. Figurene i planen er utviklet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag på forespørsel. 4.1 Organisering av arbeidet Arbeidet har vært organisert slik figuren, tegnet av prosjektet, viser: 8
4.2 Workshop Velferdsteknologi Med utgangspunkt i behovet for å tenke nytt om hvordan omsorg kan tilbys og at det er viktig med felles forankringsarbeid i de fire kommunene, ble det arrangert workshop om velferdsteknologi 26. august 2015. Tjue kommunalt ansatte med ulik utdanning og ulike arbeidsoppgaver ble invitert til å bli med i tankene ti år fram i tid for å utvikle tanker om det gode liv i de fire kommunene. Deltakerne ble først invitert til for å dele refleksjon om hvordan en god alderdom skal være, ut ifra egne verdier. Hva vil være viktig for meg selv om ti år, for å få en god alderdom? Deretter gikk deltakerne inn i rollen som pårørende til eldre ti år fram i tid. Hva vil være viktig for meg som pårørende om ti år, for at den jeg er pårørende til skal få en god alderdom? I kommunal sektor er det også mange andre enn eldre som trenger omsorg. I det tredje runde var derfor deltakerne besteforeldre til et nyfødt barn med nedsatt funksjonsevne og skulle beskrive hva som var viktig i den sammenhengen for at barnebarnet og familien rundt skulle få et godt liv. 9
Avslutningsvis var alle deltakerne medarbeidere i samme organisatoriske enhet i kommunen i 2025 og kom med innspill på hvordan de ønsket at en sunn og aktiv alderdom var, sett med medarbeiderøyne. Svarene gruppene ga etter å ha gått inn i de ulike rollene var tydelige: Som seg selv: Fokus på selvstendighet, full frihet, beholde egen rytme Som pårørende: Trygghet 24/7 Som besteforelder: Samme ønsker som for et friskt barn Som medarbeider: Skape trygge tilbud Ut ifra de svarene som ble gitt, er det arbeidet videre med konkretisering av planen. 5. MÅLSETTING 5.1 Hovedmål Inn-Trøndelagskommunene Inderøy, Snåsa, Steinkjer, Verran bidrar til at den enkelte innbygger mestrer eget liv gjennom å aktivt ta i bruk velferdsteknologi. En slik satsing kan gi økt livskvalitet for brukere og optimal ressursutnyttelse for tjenestene. Det er en utfordring å foreta en avgrensning av hva som skal inn i en slik plan. Som vi nevnte er velferdsteknologibegrepet vidt, det skaper et stort omfang av mulige handlinger. I tillegg 10
kan velferdsteknologi brukes hjemme og på institusjoner, det kan også brukes for å løse mange ulike behov, og være til hjelp for personer i alle aldre. Det er videre en utfordring at det er fire kommuner som hittil har gjort lite sammen innen velferdsteknologi, som skal utvikle et strategisk samarbeid på feltet. Vi har valgt følgende strategiske tilnærminger: For å oppnå hovedmålet satses det på følgende områder Bolig Hverdagsrehabilitering Trygghetsalarmer Teknologi for å mestre hverdagen Deling av kunnskap Organisering av arbeidet og gevinstrealisering FoU og innovasjonskultur 5.2 Bolig Boliger kan blant annet være egen opprinnelig bolig, omsorgsbolig eller institusjon. De fleste boliger vi skal bruke framover er allerede bygd, ifølge Husbankens oversikter. Det vil være noe nybygg blant annet av omsorgsboliger, og en del rehabilitering av institusjoner for å møte dagens og morgendagens krav til standard Ett av kravene til standard er universell utforming som betyr at produkter og omgivelser er slik at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. (Universell utforming Begrepsavklaring, Miljøverndepartementet 2007). I Norge er målet at vi skal være universelt utformet innen 2015, kravet er også lagt inn i planog bygningslovens målsettingsparagraf. Dette betyr at i framtiden vil tilpassing av boliger kunne bli et mindre problem. Delmål: Bidra til at boliger er utformet slik at den styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen. Dette betyr for eksisterende boliger: Verktøyet «Funksjonsattest bolig» utviklet av Husbanken tas i bruk for å sjekke ut i hvilken grad egen bolig og ytre nærmiljø er tilrettelagt for alle. 11
Alle Husbankens virkemidler for å delfinansiere tilrettelegging, benyttes systematisk også som tilrettelegging for velferdsteknologi. Innbyggerne gis informasjon og veiledning om hvordan de selv kan gjøre sin bolig mest mulig funksjonell. Dette betyr for nye boliger: Velferdsteknologiske løsninger installeres i alle nye omsorgsboliger. Dette betyr for institusjoner: Ved oppgradering og ombygging av institusjonsplasser skal alltid velferdsteknologiske løsninger utredes, og infrastruktur for det skal alltid installeres. 5.3 Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i hva som er viktige aktiviteter for den enkelte nå, og hva som er viktig i livet til den enkelte. Det kan være hverdagsaktiviteter som å lage mat, gå på butikken, stelle seg selv, leke med barnebarn, hogge ved eller delta i foreningslivet. Hverdagsmestring er en tankemodell hvor den enkeltes mestring uansett funksjonsnivå er sentralt. Den skiller seg fra pleie og omsorgstjenester med at rehabiliteringspotensialet skal 12
vurderes først, før eventuelle pleie og bistandstjenester ytes. Bruk av velferdsteknologi styrker ytterligere den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen. Delmål: Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som metode tas systematisk i bruk. Dette betyr: Alle skal oppmuntres til å ta i bruk sin egen styrke og få relevant bistand til rehabilitering. Alle medarbeidere skal ha kompetanse om hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. 5.4 Trygghetsalarmer Videreutvikling av trygghetsalarmer er anbefalt prioritering nummer én fra Helsedirektoratet. Dette henger til dels sammen med at de analoge alarmene som hittil har vært i bruk, må skiftes ut til digitale alarmer og til dels fordi trygghetsalarmene kan utvikles til en trygghetspakke som inneholder så mye mer enn den toveis talekommunikasjonen første generasjons trygghetsalarmer har vært. Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste, men er tatt i bruk i de fleste av landets kommuner. Kommunene kan ta en egenandel for bruk av tjenesten. Inderøy, Steinkjer og Verran bruker et alarmsystem som går til Brannvesenet Midt IKS for videre automatisk ruting til den enkelte kommunes vaktansvarlige. Dersom vaktansvarlige ikke svarer på alarmen, sørger brannvesenet for at alarmen blir besvart. Snåsa kommune benytter alarmsystemet fra SOS International (tidligere Hjelp24). Det er ulike synspunkter på hvordan trygghetsalarmsentraler bør organiseres. Lokal alarmsentral eller sentral alarmsentral er én av dimensjonene i debatten, fordeler med at det er sykepleiefaglig personale som svarer på alarmen er en annen. De fire kommunene i Inn-Trøndelagssamarbeidet har til sammen et befolkningsgrunnlag som gjør det naturlig å benytte felles alarmsentral som kan lokaliseres i det planlagte helse- og beredskapshuset. Delmål: Digitale trygghetsalarmer anskaffes og utvikles til trygghetspakke. 13
Dette betyr Felles plan for utskifting fra analoge til digitale alarmer utarbeides. Innholdet i trygghetspakken utvikles. 5.5 Teknologi for å mestre hverdagen Ulike velferdsteknologiske løsninger som hjelper den enkelte bruker til å mestre hverdagen, er nærmest ubegrenset tilgjengelig i funksjon og utføring, selv om en del løsninger ennå er umodne. Videre er fall en betydelig utfordring, og frykt for konsekvensen av å falle påvirker i stor grad den enkeltes livskvalitet, derfor bør løsninger knytet til fall prioriteres. Muligheten til å kombinere friheten til å bevege seg ute uten tilsyn og muligheten til å få hjelp til å finne vegen hjem igjen ved behov, oppleves verdifull for mange brukere, pårørende og ikke minst for de som har ansvaret for å yte tjenester. Yngre mennesker har behov for andre løsninger for å mestre sin hverdag, fra barn i barnehagen, via skole til å delta i arbeidslivet. Brann er en betydelig utfordring for eldre mennesker, løsninger som hindrer eller begrenser skaden av brann bør derfor prioriteres. Teknologi til å mestre hverdagen kan til dels anskaffes av den enkelte innbygger selv. Andre løsninger kan Folketrygden dekke, og noen løsninger er knyttet opp til tjenester som kommunen tilbyr å yte. Grensen for hva NAV gjennom folketrygden dekker, endrer seg i tråd med hva som til enhver tid oppfattes som alminnelig forbrukerteknologi. Delmål: Velferdsteknologi for å mestre hverdagen tas i bruk. Dette betyr: Innbyggerne oppmuntres til selv å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger som hindrer brann. 14
Innbyggerne oppmuntres til selv å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger som gjør hverdagen enklere. Velferdsteknologiske løsninger som hindrer fall og fallskader prøves ut systematisk med tanke på implementering i siste del av planperioden. Pårørende får informasjon om bruk av GPS ut i fra nasjonal tilgjengelig kunnskap. GPS utprøves med tanke på implementering i siste del av perioden. Barn og unge stimuleres til å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger, pårørende og medarbeidere får opplæring til å bli gode støttespillere for bruk av velferdsteknologi. Voksne (utover eldre) som kan ha nytte av velferdsteknologi til å mestre egen hverdag, stimuleres til å ta i bruk relevant velferdsteknologiske løsninger. Medarbeidere får opplæring til å bli gode støttespillere for bruk av velferdsteknologi. Velferdsteknologi tas inn som tema under utarbeidelse av Individuelle planer (IP) for både barn, unge og voksne. 5.6 Deling av kunnskap Det er allerede utviklet en kultur i de fire kommunene for deling av kunnskap. Denne kulturen kan systematiseres enda mer og videreutvikles. Kunnskap må deles både mellom medarbeidere i kommunene og med innbyggerne, og medarbeidere må skaffe seg systematisk utvikling av kunnskapsgrunnlaget, med stor vekt på hvordan behov kan løses på ulike måter. Medarbeidere får også forespørsler fra pårørende om det er løsninger som kan anbefales. Det er god erfaring i flere kommuner med å bygge opp og vise innbyggerne hvordan ulike behov kan løses av ulike former for velferdsteknologi. Det planlagte helse- og beredskapshuset kan benyttes til dette, samtidig som det er viktig at innbyggerne også i sitt lokalmiljø kan se hvordan ulike behov kan løses. NAV hjelpemiddelsentral er også en samarbeidspartner som har kunnskap om ulike løsninger, selv om de trolig har mest kunnskap om de løsningene de har tilgang til gjennom statlig innkjøpsordning. Nye måter å løse behov på, kan bli tilgjengelig uavhengig av tidspunkt for innkjøpsforhandlinger. Løsninger kan noen ganger også brukes slik at de løser andre behov enn det de opprinnelig er utviklet for. I tillegg er det en del velferdsteknologiske løsninger som kan skaffes av den enkelte innbygger selv, til dels til rimelig pris. 15
Delmål: Innbyggerne inviteres aktivt til å ta del i den kunnskapen som medarbeidere i kommunene utvikler. Dette betyr: Informasjonsmateriell (video, plakater, bilder) utvikles til ulike kanaler (facebook, hjemmesider, møter) for å vise løsning av ulike behov, inklusive hvordan arbeidet kan bli organisert på nye måter. Utstillingsareal for velferdsteknologi settes av i helse- og beredskapshuset. Mobile utstillinger presenteres i lokalmiljøene, f.eks. på sykehjem, bibliotek, eldresenter, aktivitetssenter, skoler og arbeidsplasser og i lag og foreninger. Delmål: Medarbeidere oppmuntres til å øke kunnskapen sin om velferdsteknologi. Dette betyr: 4-5 medarbeidere med ulik grunnutdanning deltar på kompetansegivende utdanning i velferdsteknologi. Medarbeiderne i kommunene tilbys interne fagdager. 5.7 Organisering av arbeidet og gevinstrealisering Å ta i bruk velferdsteknologi innebærer en investering i nytt verktøy. Det er derfor viktig at bruken av de nye løsningene ikke kommer i tillegg til tidligere måter å løse oppgavene på, da vil både arbeidsmengden og kostnadene øke. Det er vanskeligere å fase ut innarbeidede måter å jobbe på, enn å iverksette nye. Det er derfor viktig å vurdere hvilken gevinst som forventes av å ta i bruk den velferdsteknologiske løsningen. Det kan være gevinster som økt mestring hos den enkelte bruker, eller økt livskvalitet gjennom større fleksibilitet. I noen tilfeller vil gevinsten måtte brukes til å nå flere enn tidligere med tjenester. Det viktige er at dette tenkes igjennom på forhånd, og vurderes om gevinsten er oppnådd etter en viss tid. Tilsvarende er det viktig å vurdere muligheter for å utføre arbeidet på alternative måter, når nytt verktøy gir anledning til dette. Dersom løsningen for eksempel gir mulighet for å endre besøks- eller tilsynsfrekvensen hos en bruker, må det gjøres selv om dette også kan få som konsekvens at brukeren får mindre sosial kontakt enn tidligere, forutsatt at det ikke er sosial kontakt som er tilbudet i tjenesten. Det er også viktig å vurdere hvordan utfordringer knyttet til drift og vedlikehold av velferdsteknologiske løsninger skal utføres. For å oppnå god driftssikkerhet i det 16
velferdsteknologiske tilbudet er det nødvendig med god kompetanse og tilstrekkelig med ressurser, noe som kan inkludere andre driftskostnader enn tidligere. Velferdsteknologiske løsninger kan bli for sårbare dersom for få ansatte er involvert i drift og vedlikehold av dem. Det er derfor avgjørende at det settes av tilstrekkelige ressurser til både opplæring i daglig bruk og vedlikehold. Noen av endringene kan enklere tallfestes enn andre. F.eks. økt tid til å legge opp medisiner sammenlignet med innkjøp av opplagt medisin fra apotek, spart kjøretid etc. Delmål: Muligheter for endringer i organisering av arbeidet vurderes fortløpende etter som velferdsteknologiske løsninger tas i bruk. Dette betyr: Mulighetsrommet for endringer utforskes fortløpende. Det skilles mellom utprøving og utrulling. Når det er skaffet kunnskap om hvordan ulike velferdsteknologiske løsninger kan brukes til å løse konkrete behov, avsluttes utprøvingsfasen og det besluttes om løsningen skal tas i normal bruk ut ifra de mål eller gevinster en vil nå. Ved overgang fra utprøving til utrulling, vurderes alltid mulig gevinst før beslutning tas, samt hvem som får ansvaret for at gevinsten tas ut. Gevinst kan tas ut på ulike måter, også til å gi tjenester til flere brukere dersom antallet brukere økes. 17
FoU og innovasjonskultur Kommunene Inderøy, Snåsa, Steinkjer og Verran er av forskjellig størrelse og har dels gitt signaler om ulik deltakelse i FoUarbeid. Snåsa har i sin prosjektplan for velferdsteknologi lagt vekt på at de ønsker å ta i bruk velprøvde løsninger. Steinkjer har nettopp vedtatt sin Strategi for Forskning- og utvikling (FoU) 2015-2018 hvor det går fram at kommunen blant annet ønsker å etablere OFU-kontrakter. Delmål: Innovasjonskultur understøttes og utvikles. Dette betyr: Hvordan innovasjonskultur kan utvikles på den enkelte arbeidsplass, innenfor arbeidsplassens mulighetsrom, tas inn i årsplanarbeidet. Innovasjonsarbeid i én kommune deles med øvrige kommuner der det er hensiktsmessig. E-Helse løsninger egnet for utvikling og implementering utforskes. 18
6. VEDLEGG 6.1 Innledning Vi har valgt å inkludere statistikk som viser de utfordringer de demografiske endringene kan skape for kommunene i Inn-Trøndelag. Siden velferdsteknologi omhandler støtte til å mestre eget liv også for kronisk syke og personer med nedsatt funksjonsevne, vil også annen statistikk kunne være relevant for å forstå hele utfordringsbildet. Men endringene fra år til år, er mer tydelig for eldre, derfor har vi valgt denne avgrensningen. 6.2 Alderssammensetning i de fire kommunene Hvordan vil alderssammensetningen i den enkelte kommune kunne føre til ulik profil på etterspørsel etter kommunale tjenester i de fire kommunene? Pr 1. januar 2015 var 4,3 % av Norges innbyggere 80 år og eldre. I Nord-Trøndelag var 4,9 % av befolkningen i samme aldersgruppe, altså en noe større andel 80+ enn nasjonalt. Det er store forskjeller i de fire kommunene hvor stor andel av befolkningen som er 80 år og eldre. Verran har størst andel av sin befolkning i denne aldersgruppen, hele 7,9 % i 2015. Snåsa har 6,5 %. Steinkjer har 5,4 % og Inderøy har lavest andel med 4,6 % og er den kommunen som ligger nærmest aldersfordelingen i Nord-Trøndelag som helhet. Ser vi mer detaljert på de eldste innbyggerne, og fokuserer på de som er 90 år og eldre, er 1,9 % av innbyggerne i Inderøy, 1,4 % i Snåsa, 1,0 % i Steinkjer og 0,9 % i Inderøy i denne aldersgruppen. Ved å ta utgangspunkt i befolkningsframskrivinger (etter SSBs hovedalternativ som er middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring (MMMM)) fram til 2040, ser vi at de som er 90+ vil øke med 143 % i Inderøy fra 2015 til 2040, i Steinkjer er økningen i denne aldersgruppen på 112 %, i Snåsa er økningen på 47 % og i Verran med 13 %. Med andre ord er det store forskjeller på hvordan antallet 90+ utvikler seg over tid i de fire kommunene. 19
Figur 6.1.1 Framskrevet befolkning fordelt på alder 2015-2040 Inderøy kommune (Kilde: Fylkesmannen i Nord - Trøndelag, basert på SSB). Figur 6. 1.2 Framskrevet befolkning fordelt på alder 2015-2040 Snåsa kommune (Kilde: Fylkesmannen i Nord - Trøndelag, basert på SSB). 20
Figur 6.1.3 Framskrevet befolkning fordelt på alder 2015-2040 Steinkjer kommune (Kilde: Fylkesmannen i Nord - Trøndelag, basert på SSB). Figur 6.1.1 Framskrevet befolkning fordelt på alder 2015-2040 Verran kommune (Kilde: Fylkesmannen i Nord - Trøndelag, basert på SSB). 21
6.3 Aldersbæreevne i de fire kommunene Aldersbæreevne forteller oss hvor mange innbyggere det er i yrkesaktiv alder i en kommune i forhold til hvor mange eldre innbyggere. Mer konkret defineres aldersbæreevne som forholdet mellom yrkesaktiv befolkning (16-66 år) og den eldre del av befolkningen (67 år og eld re). I år 2000 var det 4,7 perso ner i yrkesaktiv alder per eldr e nasjonalt, og i 2035 vil aldersbæreevnen minke til om lag 3,2 personer (Kilde: Meld. St. 29 (2012 2013) Morgendagens omsorg ). Vi ser av figurene som viser aldersbæreevne i de fire Inn - T røndelagskommunen e at den ligger lavere enn landsgjennomsnittet i 2035. Den vil være på 2-2,5 person i yrkesaktiv alder per eldre i tre av kommunen e, mens i Verran vil det være lavere med 1,5. Steinkjer ligger høyest med 2,5 og Inderøy vil ha 2,2 og Snåsa 2,0. I 2014 var aldersbæreevnen i de f ire k ommunene mellom 3,7 2,8. Inderøy hadde en aldersbæreevne på 3,7 og Steinkjer hadde 3,5. Snåsa var den kommunen som hadde færrest innbyggere i yrkesaktiv alder i forhold til i alderen 67+ med 2,8 og Verran hadde 2,9. Som figurene 6.2.1-6.2.4 viser vil aldersbæreev nen i de fire kommunene endre seg ulikt i de fire kommunene, dette vil være viktig å ta hensyn til i planleggingsarbeid. Figur: 6.2.1 Aldersbæreevne Inderøy kommune (Kilde: Fylkesman en i Nord - Trøndelag). Figur 6.2.2 Aldersbæreevne Snåsa kommune (Kil de: Fylkesman en i Nord - Trøndelag). 22
Figur 6.2.3 Aldersbæreevne Steinkjer kommune (Kilde: Fylkesma n nen i Nord - Trøndelag). Figur 6.2.4 Aldersbæreevne Verran kommune (Kilde: Fylkesma n nen i Nord - Trøndelag). 23