Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet og etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr Vedlegg: Utkast til felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet - folder ROS analyse trygghetsalarm Utkast til vertskommuneavtale- interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr Prisliste Saksdokumenter (ikke vedlagt) Helsedirektoratet IS-1990: Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg F. sak 37/10 Prosjekt samhandlingsmidler - Helse - og velferdsvakta Kommuneplanens Handlingsdel Budsjett 2014 K sak 24/14: Sluttrapport interkommunalt velferdsteknologiprosjekt Saksopplysninger Innledning Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har

2 kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Velferdsteknologi I NOU 2011:11 legges følgende definisjon til grunn: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologibegrepet avgrenses ikke av alder eller type/grad av funksjonstap. Definisjonen har også et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Kort historikk Des 2010: Som følge av Samhandlingsreformen innledet kommunene Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu og Malvik, senere definert som «Trondheimsområdet», et formalisert samarbeid fastsatt av Kommunestyret. Trondheim kommune var da godt i gang med en satsning innenfor velferdsteknologiområdet. 2010: Det ble søkt om midler via Helsedirektoratet om samarbeidsprosjektet «Helse og velferdsvakta» fra Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik kommune. Prosjektet ble ledet av Trondheim kommune og skulle vurdere muligheten for en 24-timerstjeneste for uplanlagte behov og som har beslutningsstøtte i form av en kjernejournal. Utfordringsbildet krevde en rekke tiltak i omkringliggende kommuner : Det ble i denne perioden gjennomført et 2 årig interkommunalt prosjekt mellom Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu og Malvik knyttet til velferdsteknologi. Viser til sluttrapport behandlet i kommunestyret Sluttrapporten peker bl.a. på viktigheten av å heve kompetansen innen velferdsteknologi til innbyggerne, brukere, pårørende, ansatte og politikere. Des 2013: I vedtatt Handlingsdel er det å tilrettelegge for økt kompetanse og bruk av velferdsteknologi et prioritert tiltak i forbindelse med sykehjem og omsorgsboligutbyggingen(pkt ) 1) Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet 2013: På bakgrunn av Trondheimsområdets erfaringer fra blant annet fra interkommunale samarbeidsavtaler om drift av legevakt, krisesenter og kommunale akuttsenger for somatiske pasienter (Øya helsehus), og fra tidligere prosjektarbeid innen velferdsteknologiområdet, fikk kommunene i Trondheimsområdet statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av velferdsteknologi. Siktemålet med en felles strategiplan har vært å videreutvikle samarbeidet mellom kommunene ytterligere, slik at vi på en enda bedre måte kan utnytte kompetansen og ressursene mest mulig effektivt.

3 Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra de nevnte kommunene som fikk dette som oppdrag. Forslag til mål og strategier er foreslått innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv samfunnsperspektiv: Mål Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Mål Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi Mål Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Mål Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi.

4 Viser til vedlagte Plan for felles strategier og mål for å ta i bruk ny velferdsteknologi og Folder (se vedlegg). 2) Etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, samt leie av trygghetsalarmutstyr I det interkommunale velferdsteknologiprosjektet( ) ble det bl.a. foretatt en kartlegging knyttet til trygghetsalarmtjenesten i de respektive kommunene. Det vises til vedlagte ROS analyse. Vi har i dag til sammen ca. 150 trygghetsalarmer i Malvik kommune, hhv. 70 GSM alarmer og 80 analoge alarmer. Pr i dag er det Hjemmesykepleien som håndterer mottak av alle trygghetsalarmer for hjemmeboende. Alarmmottaket er plassert på Hommelvik bo- og servicesenter. Alarmene går til vakttelefon som hjemmesykepleien har med seg. Inntil nå har Malvik kommune kjøpt inn alarmer etter behov og økonomiske rammer fastsatt i budsjett. Anslagsvis koster en trygghetsalarm kr. 3000,- i innkjøp. Det er i dag vaktmester som monterer alarmene. Service og kontroll foretas av vaktmester eller leverandør. Kartleggingen i Malvik kommune som ble gjennomført i nov 2012 og tilhørende ROS analyse, avdekte områder som i dag er sårbare og som krever tiltak lokalt. Dette gjelder bl.a. mottak av alarmer som i dag utføres av et stort antall personer, samt back up på programvare. Helse og velferdsutvalget besøkte, på bakgrunn av ovennevnte punkter, Trygghetsalarmmottaket i Trondheim kommune i På bakgrunn av sårbarhetsområdene som fremkom i ROS analysen har Malvik kommune vært i drøftinger med Trondheim kommune for å se på muligheten for å etablere felles alarmmottak av trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr. Det er etablert et formalisert samarbeid i Trondheimsområdet, og spørsmålet om interkommunalt alarmmottak er drøftet med samtlige kommuner som inngår i dette samarbeidet(trondheim, Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal og Malvik). Pr i dag vurderes dette aktuelt også for Klæbu kommune. Økonomi: Årets budsjett for innkjøp og reparasjon av alarmer var på kr Denne rammen er allerede oppbrukt inneværende år på grunn av at det har vært behov for å anskaffe flere alarmer. Et evt felles alarmmottak i Trondheim vil med føre følgende årlige kostnader: Pris for mottak av alarmeringer Månedsleie pr trygghetsalarm (kr 34,- for vanlig alarm og kr 60,- for GSM alarm) Pris pr alarm pr måned kr. 140,-. Basert på 150 alarmer: Kr pr mnd x 12. Kr. 34 x 80 analoge =kr pr mnd Kr. 60 x 70 GSM= kr pr mnd Til sammen kr x 12 Årlig kostnad kr Kr Leie av tilleggsutstyr Røykvarsler kan leies for kr Usikkert mht behov. Pr i dag

5 64,00 per måned per røykvarsler har ikke Malvik kommune denne tjenesten. Tilsammen Kr ,- Det vises for øvrig til vedlagte forslag til vertskommuneavtale inkl. prisliste fra Trondheim kommune. Det er i dag et bundet driftsfond på kr som er øremerket «Omsorgsplan 2015», og som skal benyttes for å løse utfordringer knyttet til «Morgendagens omsorg». Malvik kommune vil fortsatt måtte sørge for: Montering/ demontering av utstyr, inkl. flytting av trygghetsalarm til annen adresse Utrykning til tjenestemottaker Vurdering Denne saken omfatter to forhold som bør vurderes i en sammenheng. Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Dette krever et tett samarbeid på tvers av kommuner, med fag- og forskningsmiljø og næringsliv. Utvikling av bl.a. «bestillerkompetanse» vil være avgjørende for kommunene fremover, når velferdsteknologiske løsninger skal vurderes og anskaffes. Malvik kommune vil styrke sin posisjon gjennom å inngå samarbeid med de øvrige kommunene i Trondheimsområdet, og dermed bli en større avtalepartner. De samarbeidende kommunene kan dessuten, som det påpekes i strategidokumentet, bidra til regional næringsutvikling gjennom rollen som krevende kunde og derigjennom bidra til nye muligheter både for små og store bedrifter. Arbeidsgruppens forslag til å kategorisere mål og strategier i fire perspektiver(bruker, ansatt, økonomi, samfunn), vurderes nyttige. Det vurderes å være stor grad av samstemmighet mellom de foreslåtte mål og strategiene, og dagens styringsdokumenter i Malvik kommune. Rådmannen ser dessuten at de foreslåtte mål og strategiene hensyntar sentrale føringer innen området, noe som anses svært viktig. Rådmannen vil derfor anbefale at de foreslåtte mål og strategiene vedtas. Etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, samt leie av trygghetsalarmutstyr «Kommunene må delta i utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i et trepartssamarbeid med næringslivet og FUI-miljøer. Utvikling av trygghetspakker bør

6 prioriteres først..» 1. Sitatet viser at det er en nasjonal målsetting å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke, der det f.eks. er mulig med oppkobling til fallsensor, brannvarsler o.l. En slik utvidelse vil naturlig nok kreve mere profesjonelle alarmmottak. Slike løsninger er godt utviklet og i drift bl.a. i Skottland. Dagens løsning, med at ansatte i hjemmesykepleien håndterer alle trygghetsalarmer i tillegg til sine pleieoppdrag, vurderes som lite hensiktsmessig og effektivt. I tillegg krever dagens organisering og løsning at mange ansatte må gis opplæring (70-80 ansatte må kunne vurdere og håndtere anrop/alarmer). Opplæringen vil i stor grad måtte skje kontinuerlig, for å sikre forsvarlig håndtering av alarmene. I tillegg det i dag en viss fare for at taushetsbelagte opplysninger kan komme på avveie. Med dagens løsning vil det ikke være mulig å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke. Ved et evt interkommunalt alarmmottak vil derimot alarmene bli håndtert av ansatte som kun har dette som oppgave, og som er trent i å foreta disse vurderingene. Ved evt oppkobling av brannvarsler, går det ved varsling en direkte melding til Trøndelag brann og redning som da rykker ut. Hjemmesykepleien vil bli varslet samtidig. Et interkommunalt alarmmottak vil også frigjøre tid for hjemmesykepleien. Erfaringene fra Trygghetpatruljen i Trondheim viser at mellom % av alle alarmer blir avklart pr telefon, og at det dermed ikke er nødvendig å rykke ut. Det vises forøvrig til vedlagte ROS analyse. Økonomi Malvik kommune har i dag et eget lager på trygghetsalarmer. Dette utstyret må repareres og skiftes ut jevnlig. Dette vurderes lite kostnadseffektivt fremover, da det forventes betydelig produktutvikling på velferdsteknologoområdet fremover. Ved å satse på leie av utstyr, vil kommunen til enhver tid få oppdatert utstyrsparken ihht. behov, samt unngå å bli sittende med gammelt og lite funksjonelt utstyr. Basert på antallet trygghetsalarmer i Malvik kommune i dag, vil det påløpe en engangskostnad ved et evt. etablering av et interkommunalt alarmmottak på kr Dette omfatter kostnader til omprogrammering av alarmene(kr. 325 pr alarm). Totale årlige kostnader (pris for mottak av alarmeringer og månedsleie av trygghetsalarm) er beregnet til kr Rådmannen vil anbefale at årets kostnader dekkes av bundet driftsfond merket «Omsorgsplan 2015». Nedbygging av fastnett: De fleste kommuner vil måtte skifte ut sine trygghetsalarmer på grunn av utfasingen av det analoge telefonnettet, som starter i Helsedirektoratet vil komme med konkrete anbefalinger medio oktober 2014 som følge av dette. Dette vil bety at Malvik kommune uansett vil måtte skifte ut dagens analoge alarmer. Leie av nytt utstyr må sikres å være i tråd med disse anbefalingene. På bakgrunn av sårbarhetsområder fremkommet i ROS analyse og for å møte fremtidige behov, anbefaler Rådmannen at vedlagte vertskommuneavtale inngås. 1 Morgendagens omsorg, s. 28.

7 Rådmannens innstilling Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet: Fremlagte forslag til felles mål og strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet innarbeides ved rullering av Kommuneplanens Handlingsdel og i rådmannens/ virksomhetenes utviklingsplaner. Etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr: - Vedlagte vertskommuneavtale om interkommunal leie av trygghetsalarmapparat og mottak av alarmeringer med Trondheim kommune, godkjennes. Avtalen baseres på Kommuneloven 28-1 b) Administrativt vertskommunesamarbeid. Avtalen signeres av ordfører. - Avtalen gjøres gjeldende fra Kostnadene dekkes av bundet driftsfond «Omsorgsplan 2015».