Nasjonal planid: 010527039 Planbeskrivelse til detaljreguleringsplan for BERGHEIM Datert: 15.03.2016 Revidert: Planforslaget er utarbeidet av Halden Arkitektkontor AS
Innholdsfortegnelse SIDE 1 SAMMENDRAG... 4 2 BAKGRUNN FOR REGULERINGSSAKEN... 4 2.1 Hensikten med planen... 4 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold... 5 2.3 Tidligere vedtak i saken... 5 2.4 Krav om konsekvensutredning?... 5 3 PLANPROSESSEN... 5 3.1 Forhåndsvarsling... 5 3.2 Innkomne innspill... 6 3.3 Medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge... 6 4 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER... 6 4.1 Fylkeskommunale planer... 6 4.2 Kommuneplanens arealdel... 6 4.3 Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet... 7 4.4 Tilgrensende planer... 7 4.5 Temaplaner/ andre planer av betydning for planarbeidet... 8 4.6 Statlige planretningslinjer/ rammer/ føringer... 8 5 BESKRIVELSE OG ANALYSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD... 8 5.1 Beliggenhet... 8 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk... 9 5.3 Stedets karakter... 9 5.4 Eiendomsforhold... 9 5.5 Landskap og fjernvirkning... 10 5.6 Kulturminner og kulturmiljø... 10 5.7 Naturverdier... 11 5.8 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder... 12 5.9 Landbruk... 12 5.10 Trafikkforhold... 12 5.10.1 Dagens trafikkmengder... 12 5.10.2 Kollektivtilbud... 13 5.10.3 Trafikkulykker i perioden 2005-2014... 13 5.11 Barns interesser... 14 5.12 Planområdets sykkelrute... 14 5.13 Sosial infrastruktur... 15 5.14 Universell tilgjengelighet... 15 5.15 Teknisk infrastruktur... 16 5.16 Grunnforhold... 17 5.17 Støyforhold... 18 5.18 Luftforurensing... 18 5.19 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon)... 20 Side 2 av 44
5.20 Analyser/ utredninger/ alternativvurderinger... 20 6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 21 6.1 Planlagt arealbruk... 23 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål... 24 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming... 24 6.3.1 Bebyggelsens høyde... 24 6.3.2 Grad av utnytting... 24 6.3.3 Antall boliger, leilighetsfordeling... 24 6.4 Boligmiljø/ bokvalitet... 24 6.5 Parkering... 25 6.6 Tilknytning til infrastruktur... 25 6.7 Støyanalyse... 25 6.7.1 Gjennomførte støyanalyser, TRINN 1:... 26 6.8 Trafikkløsning... 28 6.8.1 Adkomst fra nord, Kløvningsten - Hevingen... 29 6.8.2 Kryss felt Nord direkte til Iseveien... 31 6.8.3 Adkomst fra syd: Surfellingen - Nylendet... 32 6.8.4 Kryss felt Syd direkte til Iseveien... 34 6.8.5 Valgt kjøreatkomst... 35 6.8.6 Øvrige trafikkvurderinger av adkomstløsning... 35 6.8.7 Beregnede fremtidige trafikkmengder... 36 6.8.8 Endret fartsgrense i Iseveien... 37 6.8.9 Kollektivholdeplass... 37 6.8.10 Trafikksikker skoleveg... 38 6.8.11 Utforming av veier... 40 6.8.12 Krav til samtidig opparbeidelse... 40 6.8.13 Tilgjengelighet for gående og syklende... 40 6.8.14 Felles atkomstveger, eiendomsforhold... 41 6.9 Planlagte offentlige anlegg... 41 6.10 Miljøoppfølging... 41 6.11 Universell utforming... 41 6.12 Uteoppholdsareal... 41 6.13 Landbruksfaglige vurderinger... 42 6.14 Kollektivtilbud... 42 6.15 Kulturminner... 42 6.16 Sosial infrastruktur... 42 6.17 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett... 43 6.18 Plan for avfallshenting... 44 6.19 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS... 44 6.20 Rekkefølgebestemmelser... 44 Side 3 av 44
1 Sammendrag På vegne av MELK Eiendom AS har Halden Arkitektkontor AS utarbeidet forslag til detaljregulering av eiendommene gnr.1051, bnr.2 og 733 på østsiden av Iseveien. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for trinnvis utvikling av boligområdene i tråd med kommuneplanens arealdel i Sarpsborg kommune. Områdene er uregulert, og er i kommuneplanens arealdel avsatt til fremtidig boligformål B 5.5 (tidligere del av B- 5.4). Reguleringsarbeidene er basert på tidligere planinitiativ, oppstartsmøte med kommunen, kommunens områdeprogram for Felt B-5.4 Bjørnemyr, samhandlingsmøter med kommunen og Statens vegvesen, innkomne merknader til varsel/ kunngjøring av planarbeider, delrapporter/ utredninger (grunnforhold, støy, trafikk, arkeologi), og kommunale, regionale og statlige føringer for planlegging. Det helt sentrale og overskyggende tema i plansaken har vært adkomst fra Iseveien til de to boligfeltene: Om det skal etablereres nytt/ nye kryss i Iseveien, eller om eksisterende sideveissystem skal benyttes. Sett i forhold til trafikkutvikling/ -belastning, og samfunnsutvikling generelt er det valg å gjennomføre en trinnvis utbygging av planlagte boliger, slik at både trafikkbildet, samfunnstjenester og miljø forøvrig gradvis kan tilpasse seg en utvikling i området og lokalsamfunnet rundt. Planen er derfor delt i to områder noe som også er naturlig i forhold til topografi og gitte forutsetninger og rammebetingelser; Trinn1 er område syd, med adkomst fra Iseveien (to eksisterende avkjørsler saneres). Trinn 2 er område nord; som er tenkt tilsluttet Kløvningsten (eksisterende kryss med Iseveien). Det er også hensyntatt mulighet for langsiktig/ fremtidig tverrforbindelse mellom Surfellingen og Kløvningsten, som har ligget lenge i gammelt planverk. I så fall lar dette seg lett innpasse i forhold til felt syd og nord, og vil resultere i en avlastningseffekt for Iseveien. Valgt løsning for reguleringen hensyntar også vegmyndighetens ønske om færrest mulig avkjørsler og kryss til Iseveien (trafikksikkerhet). 2 Bakgrunn for reguleringssaken 2.1 Hensikten med planen Hensikten med reguleringsarbeidet er å tilrettelegge for en trinnvis og langsiktig boligutvikling i dette lokalsamfunnet, på en så skånsom måte som mulig, tilpasset helse, miljø, sikkerhet og samfunn. Planen skal gi plangrunnlag for at byggesaksbehandlingen etter loven vil sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Prosessen skal videre sikre at planlegging og vedtak sikrer åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det er lagt vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn er beskrevet her i planbeskrivelsen. Side 4 av 44
2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er Melk Eiendom AS, og planarbeidene blir utført av Halden Arkitektkontor AS v./ Siv.ark. MNAL Erlend Eng Kristiansen. 2.3 Tidligere vedtak i saken Våren 2013: Områdeprogram for Felt B-5.4: Bjørnemyr. Bakgrunnen for områdeprogrammet var et krav i kommuneplanens arealdel 2011-2020, og det ble utarbeidet av Sarpsborg kommune. Dette er lagt til grunn for reguleringssaken, og følger planen som vedlegg. 2.4 Krav om konsekvensutredning? 1.januar 2015 kom det ny forskrift for KU. Ifølge overgangsbestemmelsene kan 2009- versjonen av forskriften benyttes for dette planarbeidet. Tiltaket krever ikke konsekvensutredning. Vurdering av behov for eventuell konsekvensutredning fulgte kunngjøringsbrevet for reguleringsarbeidene som vedlegg. BAKGRUNN Det ble den 24.04.2014 avholdt oppstartsmøte i plansaken med Sarpsborg kommune. Kommunen anbefalte oppstart av plansaken. Nedenunder følger en gjennomgang og vurdering av hvorvidt reguleringen fanges opp av forskrift om konsekvensutredninger (FOR 2009-06-26 nr. 855). VURDERING Reguleringen omfatter del av fremtidig boligområde B.5-4, avsatt i kommuneplanens arealdel. (I rullert areal er området benevnt B5-5.) Reguleringer er slik sett i råd med kommuneplanen (forskriftens 2b), og inneholder heller ikke tiltak nevnt i vedlegg I ( 2f). Tiltaket faller dermed ikke inn under 2 (planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften) jf også vedlegg I, punktene 1-37. Tiltaket er også vurdert i forhold til forskriftens 3 (planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4- punktene a)-k) jf også vedlegg II, punktene 1-41. Reguleringen vil ikke avvike fra kommuneplanen (pkt.2), og fanges heller ikke opp av de øvrige 40 punktene. Siden reguleringen til boligformål er i tråd med kommuneplanens arealdel, og det ikke lanseres nye eller avvikende formål eller tiltak, fanges reguleringen ikke opp av 3 i forskriften, og skal følgelig heller ikke vurderes etter 4. 3 Planprosessen 3.1 Forhåndsvarsling Oppstart av planarbeidet ble annonsert 13.08.2014 i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes nettside www.sarpsborg.com Det ble sendt varsel om oppstart i form av brev datert 08.08.2014 til følgende: Fagmyndigheter Side 5 av 44
Grunneiere Naboer Høringsfrist var 15.09.2014. 3.2 Innkomne innspill Det kom inn 8 innspill til planarbeidet: Fylkesmannen 12.09.2014, Østfold fylkeskommunen 15.09.2014, Statens vegvesen 11.09.2014, Fylkeskonservatoren 11.09.2014, NVE 16.09.2014, Direktoratet for mineralforvaltning 10.09.2014, Statnett 02.09.2014, og Jernbaneverket 17.09.2014. Det er laget et kort sammendrag av disse. Under hvert innspill er det beskrevet hvordan dette er lagt til grunn i planarbeidet. Dette sammendraget er utarbeidet som eget notat til planen datert 23.09.2014. 3.3 Medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Den kommunale plansaksbehandlingen ivaretar og sikrer barn og unges interesser i planleggingen. Barnetråkksregistreringen utført av Borgen barneskole står sentralt, og legges til grunn. 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Fylkeskommunale planer Fylkesplan Østfold mot 2050. Fylkesplanen er vedtatt av fylkestinget 26. februar 2009 og godkjent i statsråd 11.mars 2011. Planområdet ligger innenfor grense for tettbebyggelse. Reguleringen er ikke i konflikt med fylkesplanens retningslinjer for energi- og arealbruk, ved å benytte eksisterende infrastruktur. Hensynet til estetikk skal ivaretas ved bruk av arkitektfaglig kompetanse, og universell utforming legges til grunn. Det er nærturområder og uteoppholdsarealer som gjør området godt egnet til påtenkt formål. 4.2 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel 2015-2026. Vedtatt 18.06.2015. Området er avsatt til fremtidig boligformål, område B-5.5, og dette er tilpasset reguleringsarbeidet for Bergheim. Side 6 av 44
I forrige utgave av arealdelen var området benevnt B-5.4, og området hadde da større utstrekning. I nylig vedtatt arealdel ble området mot øst fjernet, grunnet manglende utbyggingsinteresse fra grunneiers side, samt friluftslivs- interesser. 4.3 Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet Området er uregulert. 4.4 Tilgrensende planer 27026 Nylende 13.06.1996 27025 Kløvningsten/ Bergheim 16.11.1995 27022 Kløvningsten Næringspark 07.12.1989 27015 Surfellingen 01.02.1984 26009 Nygårdshaugen, 31.01.1977 (på nordsiden av riksvegen) Side 7 av 44
4.5 Temaplaner/ andre planer av betydning for planarbeidet Hovedvegnett for sykkel i Sarpsborg Rapport, Statens vegvesen. Vedtatt av bystyret februar 2009. Hovedrute 5 går forbi planområdet. Områdeprogram Felt B-5.4: Bjørnemyr Vår 2013 utarbeidet av Sarpsborg kommune. Følger planen som vedlegg. 4.6 Statlige planretningslinjer/ rammer/ føringer Aktuelle føringer er rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93), retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442-2013) og retningslinje for behandling av luftkvalitet (T-1520). Videre skal hensynet til barn og unges interesser (T-2/08 og T-1513) ivaretas. 5 Beskrivelse og analyse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet Planområdet utgjør ca 133 dekar. Området ligger i Borgen bydelssenter, på østsiden av Iseveien/ Rv-111 (mot Rakkestad), litt nord-øst for gamle Skjeberg rådhus, handelsområdet og Skjeberghallen. Side 8 av 44
5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Dagens arealbruk er landbruks- og naturområder, i form av en skogsbevokst kolle nord for Bjørnemyr, og i syd noe dyrket mark, samt en skogsbevokst kolle, slik det fremkommer av flyfoto. Vest for området (på andre siden av Iseveien) er det næring, industri og boligbebyggelse. Nord for området er det næring, syd for området er det boligbebyggelse, mot øst er det natur- og landbruks-område. Det er regulert til boligformål nordøst for området. Arealtype/Dagens arealbruk Areal (daa) Bolig 2 Vei 1 Landbruk, dyrket mark 30 Landbruk, gårdstun 5 Skog og natur 95 5.3 Stedets karakter Stedet fremstår som forstadsområde med tettbebyggelse/ småhusbebyggelse, blandet med en god del næringsbebyggelse, i en overgangssone mellom byområdet og mer landlige strøk - men fortsatt å regne som tettbebyggelse. Mer landlig blir det først når man i nordlig retning av Rv-111 har passert Ise. 5.4 Eiendomsforhold Oversikt over hvilke eiendommer/deler av eiendommer planområdet består av, slik det framkommer i kommunens eiendomsregister: Gnr/Bnr Eier/Adresse Dato 1051/2 Opsjonsavtale Melk Eiendom AS 06.07.12* 1051/733 Ole-Jonny Magnussen 21.11.02 * Dato for når avtalene er signert med grunneier Inger Berit Vestli. Side 9 av 44
5.5 Landskap og fjernvirkning Området er preget av to markante koller med vegetasjon, samt et flatt dyrket areal mellom disse og riksvegen. Riksvegen gjør en slakk kurve forbi området. Området har topografisk sett en tydelig todeling nord og syd, også naturlig markert med vegen til Bjørnemyr midt i bildet. Nordlig kolle har en klar form avgrenset mot nord av et flatt bekkelandskap, Iseveien og Bjørnemyrveien mot vest og syd, og et daldrag mot øst. 5.6 Kulturminner og kulturmiljø Tidligere kjent funn i området har vært et fornminne i form av en skafthulløks. Videre er det tidligere gjort funn i nærområdene rundt planområdet. Fylkeskonservatoren har gjennomført arkeologisk registrering av området, og det er utarbeidet rapport (2014/6734) som følger planen som vedlegg. Det ble gjort funn av ny lokalitet, som er lagt inn i planen. Side 10 av 44
5.7 Naturverdier I artsdatabanken er det vist svartelistet Kanadagullris langs riksveien (sorte firkanter). Ellers ingen registreringer i planområdet. Forøvrig er følgende tema sjekket ut på Arealis, Miljødirektoratet, uten at det fremkom aktsomhets- eller hensynsområder som berører planområdet: Arter, friluftsliv, grunnforurensning, inngrepsfri natur, kulturlandskap, naturtyper, utslipp fra konsesjonsbelagte bedrifter, verneområder. I kommuneplanens temakart for kulturlandskap (2015-2026) er det ikke registrert områder med regional eller nasjonal verdi i eller nær planområdet. Side 11 av 44
5.8 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Det er ikke registrert område for friluftsliv inne planområdet, og kollene er i dag ikke i vesentlig grad benyttet til friluftsliv eller friluftsområde for befolkningen. Ved Bjørnemyr ligger en privat treningsbane for hest. 5.9 Landbruk Arealressurskart Grønn farge viser skog, og gul farge viser jordbruksareal. Grått er snaumark. Arealbruken ble avklart i kommuneplanen. 5.10 Trafikkforhold 5.10.1 Dagens trafikkmengder Trafikktall for dagens situasjon er hentet fra NVDB (Nasjonal vegdatabank). I tillegg er det gjennomført tellinger i krysset Iseveien Brusemyrveien. Trafikken på rv. 111 Iseveien er ifølge NVDB 11.700 ÅDT med 14% tungtrafikkandel. Dagens ÅDT hentet fra NVDB, planområdet markert med sort avgrensing Side 12 av 44
(ÅDT står for ÅrsDøgnTrafikk. Det er gjennomsnittlig antall kjøretøy på en vegstrekning per dag for hele året.) Brusemyrveien har 1.300 ÅDT med 5% tunge kjøretøy. Trafikkandelen i høyeste time om ettermiddagen 10 % av døgntrafikken i Iseveien og til 15% i Brusemyrveien. Asplan Viak har gjennomført trafikktellinger (tabeller i rapporten som følger planen). Timetrafikken i krysset ble talt mandag 5.10.2015 kl. 7.00-9.00 og kl. 14:00 17:00. Størst timetrafikk var det mellom kl 15.30 og 16.30, og trafikken i denne timen er lagt til grunn for kapasitetsberegningene. Dagens trafikk i planområdet er svært liten da det kun er kjøreatkomst til to eksisterende gårder. 5.10.2 Kollektivtilbud På holdeplassen Jellestad, rett nord for planområdet, er det tre tilknyttede bussruter. Samme bussruter stopper også på Nygårdshaugen vest for planområdet. De tre rutene er: 203 Sarpsborg Ise 207 Sarpsborg Brusemyrveien Hevingen Ise Surfellingen Sarpsborg 465 Mysen Rakkestad Sarpsborg Skiptvet Askim Mysen. Rutene er lavfrekvent med to til ti atkomster per døgn. 203 to avganger per dag 207 syv avganger per dag 465 syv avganger per dag Ved boligutbygginger i dette området vil kundegrunnlaget for bussruter styrkes og rutefrekvensen kan økes. 5.10.3 Trafikkulykker i perioden 2005-2014 Det har vært 31 ulykker på rv. 111 Iseveien de siste 10 årene. Av disse har det vært 1 alvorlig ulykke og 30 ulykker med lettere skade. Det er 4 registrerte ulykker som har skjedd ved atkomst til landbruksverksted (i Engsmyrveien) og atkomst til Bjørnemyr (tabell, beskrivelse og kart i rapporten). Ulykker i Iseveien langs planområdet i perioden 2005-2014. Grønne sirkler indikerer lettere skade og gul sirkel indikerer alvorlig skade. Side 13 av 44
5.11 Barns interesser Hensynet til barn og unges interesser (T-2/08 og T-1513) er ivaretatt, ved at den kommunale barnetråkks-registreringen er lagt til grunn for planarbeidene. Asplan Viak har utredet trafikksikker skoleveg i sin rapport som følger reguleringsplanen (kap.6 Trafikksikker skolevei). Utsnitt fra temakart for lekeplassdekning fra kommuneplanens arealdel. Stor grønn sirkel er grendelekeplass, og mindre grønn sirkel er nærlekeplass. Planområdet ligger midt i kartutsnittet. Ved gjennomføring av reguleringsplanen, med utbygging av de totalt 10 regulerte lekeplasser, pluss 15 nærlekeplasser (integrert i hvert KS-felt), vil nok disse grønne sirklene «flyte ut» over hele området, og dermed illustrere god dekning. Utsnittet er fra kommunens barnetråkkregistrering for aktuelt område rundt Bergheim. Skoleveien de benytter er vist med lyseblå strek. Strekning som oppleves som farlig er vist med rød strek. Grønn strek er vei til lekeområde. Blåskravert område benyttes om vinter, grønnskravert om sommeren, og blå/ grønn skarvur hele året. Eksisterende gangveg mellom planområdets sydlige spiss til eksisterende lekepark i syd er ikke markert som i bruk på registreringen, men denne vil komme i bruk etter at Bergheimområdet blir utbygget og tatt i bruk. Forholdene ligger godt til rette for lek i omkringliggende naturområder, og trygg skolevei for den nye planlagte boligbebyggelsen. 5.12 Planområdets sykkelrute Det er i dag hovedsykkelrute 5 som betjener denne delen av Sarpsborg kommune. Det vil være naturlig med ulike sykkelruter for Bergheim nord og for Bergheim sør. Bergheim nord vil kunne krysse under Iseveien i planlagt undergang (regulert i Side 14 av 44
Kløvningsten Næringspark) og/eller ved foreslått opphøyd gangfelt ved busslommen. Deretter kan syklistene følge nord-vestsiden av Iseveien inn mot sentrum. Arbeidet med denne G/S-vei er under regulering og bør stå klart innen boligutbyggingen er ferdig. Fra Bergheim sør vil sykkelruten gå via Nylendet, Surfellingen og krysse under Iseveien noen hundre meter sør for planområdet. Slik sett vil man på sikt få planfri kryssing av Iseveien. Dette er/blir sikret gjennom eksisterende og foreliggende reguleringsplaner. Utsnitt av hovednett for sykkel i Sarpsborg 5.13 Sosial infrastruktur Borgen Barneskole, Fjelldal barnehage, Nygårdshaugen Barnehage, Kløvningsten Barnehage, Borg Videregående skole, Skjeberghallen, med bredt tilbud av idrettslag, Skjeberg administrasjonsbygg. Fem matbutikker innen fem min. kjøring, Post i butikk, to stk. treningssenter, Squash Senter, Golfbane, Kjøpesenter, Møbelforretning, Elektrisk forretning, 4 bensinstasjoner og ett mangfold av næringsliv. Aktive politiske lokallag, flere aktive bedehus/menigheter etc. 5.14 Universell tilgjengelighet Universell utforming blir lagt til grunn for både uteområder, parkering, innganger og bygninger. Terrengmessig ligger det godt til rette for universell utforming og adkomst i område syd, mens det er noen større utfordringer i område nord. Side 15 av 44
5.15 Teknisk infrastruktur Ledningskartet viser eksisterende vannog avløpsnett i området. Kommunen har planlagt oppgradert ferdig nett i 2017, i tråd med utbyggingsområdet lagt inn i kommuneplanens arealdel. Side 16 av 44
5.16 Grunnforhold Det er ikke registrert forurenset grunn, skredhendelser eller aktsomhetsområde for kvikkleire (Miljøstatus.no). Utsnitt av kommuneplanens temakart: Grunnforhold. Det er ikke vist fareområdet for kvikkleire. Blå farge er marine avsetninger. Kommunens temakart over samfunnssikkerhet viser at det ikke er kjent forurenset grunn i planområdet. Det samme gjelder kommuneplanens temakart (identisk med dette). Multiconsult har utarbeidet en ROS-analyse for geoteknikk for planområdet. Denne følger planen som vedlegg. Det er tidligere funnet kvikkleire like vest for planområdet. I selve planområdet er det ikke tidligere utført grunnundersøkelser. Det er «konservativt antatt» kvikkleire i området; Med dette menes at der utført noen grunnundersøkelser i området rundt som viser at det stedvis er kvikkleire. For denne fasen er det derfor konservativt antatt at det Side 17 av 44
er kvikkleire i hele utbyggingsområdet samt området rundt, dvs. at rapporten er «på sikker side». På grunnlag av dette er tiltaket derfor vurdert i henhold til NVEs retningslinjer nr. 2/2011: «Flaum- og skredfare i arealplanar» (NVE, 2011), samt veileder nr. 7-2014, «Sikkerhet mot kvikkleireskred» (NVE, 2014). Det evaluerte området har: Faregrad: Middels Konsekvens: Alvorlig Risiko: Klasse 3 Risikoindikatoren indikerer at omradet slik det framstår i dag ikke trenger noen videre tiltak/sikring, dvs. trenger ikke ytterligere grunnundersøkelser, stabilitetsanalyser eller tiltak. Tiltaket er plassert i tiltaksklasse K4. Dette kombinert med faregradsklasse middels før utbygging krever tilfredsstillende sikkerhet eller forbedring hvis ikke tilfredsstillende sikkerhet. Det er krav om kontroll av uavhengig foretak. Det er god sikkerhet i omradet slik det star i dagens situasjon, et evt. initialras utenfor omradet vil ikke påvirke området. 5.17 Støyforhold Som grunnlag for arbeidene er kommunes støysonekart benyttet. Det er basert på Statens vegvesens støyvarsel-kart som er laget i henhold til T-1442. Beregningene er basert på trafikkprognoser år 2025, og beregningshøyden er 4 meter. Gul sone er 55-64 Lden og rød sone er over 65 Lden. Dette er ment som grunnlag for arealplanlegging, og kartet viser at det i dette området må tas hensyn til trafikkstøy i planleggingen. På denne bakgrunn har Asplan Viak utarbeidet mer detaljerte støysonekart, og det vises i den sammenheng til kap. 6.7. 5.18 Luftforurensing Kommunen har utarbeidet luftsonekart for Sarpsborg (februar 2012). Tabellen viser grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Side 18 av 44
Komponent Luftforurensningssone Gul sone 1 Rød sone PM10 35 ug/m3 7 døgn per år 50 ug/m3 7 døgn per år NO2 40 ug/m3 vintermiddel 2 40 ug/m3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveisog hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter Personer med luftveis- og hjertekarsykdommer har økt risiko for helseeffekter Sårbare grupper, som barn og eldre, har økt risiko for sykdommer i luftveis- og hjertekarsystemet. Friske personer har økt risiko for forbigående slimhinneirritasjon og ubehag. 1 Gul sone for PM10 har et stort konsentrasjonsspenn. Det er derfor store forskjeller i helsekonsekvenser innad i sonen. Det kan derfor være hensiktsmessig å ha en strengere vurdering av arealbruk og avbøtende tiltak desto nærmere kilden tiltaket ligger. 2 Vintermiddel defineres som perioden fra 1. nov til 30. april. Vintermiddel av NO2 i Sarpsborg beregnet fra alle utslippskilder området vist med sort sirkel. Iseveien er vist med grønn strek (området markert med sort sirkel) på kartet. I praksis er det sonen nærmest veien (utslippskilden) som er mest utsatt altså fotgjengerne/ syklistene på planlagt gang- og sykkelveg. På grunn av støypåvirkning, samt byggegrense langs riksveg 111 på 22m, vil ikke planlagte boliger påvirkes nevneverdig av dette. Side 19 av 44
5.19 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Det er utarbeidet ROS-analyse for planområdet (vedlegg 1). 5.20 Analyser/ utredninger/ alternativvurderinger Det er utarbeidet følgende rapporter/ analyser som følger planen som vedlegg: Områdeprogram for Felt B-5.4: Bjørnemyr, Sarpsborg kommune, våren 2013 Arkeologisk registrering 2014/6734, Østfold fylkeskommune, Fylkeskonservatoren ROS-analyse geoteknikk, Multiconsult 11.11.2014 Støysimuleringer, Asplan Viak, 09.06.2015 Trafikkanalyse, Asplan Viak, 27.10.2015, utvidet og supplert februar 2016 Side 20 av 44
6 Beskrivelse av planforslaget Delområde 1: SYD Kartet viser planområdene syd, men planen består av to plankart (syd og nord), med hvert sitt sett tilhørende reguleringsbestemmelser. Planbeskrivelsen er felles. Side 21 av 44
Delområde 2: NORD Områdene henger sømløst sammen. Delingen er lagt i forhold til topografi og praktisk bruk. Side 22 av 44
6.1 Planlagt arealbruk DELOMRÅDE 1: SYD Benevning Formål Areal (m 2 ) FS1-16 1111 Frittliggende boligbebyggelse 18.821 KS 1-9 1112 Konsentrert småhusbebyggelse 33.651 KA1-3 1560 Kommunaltekniske anlegg 437 L1-4 Lekeplasser 2.350 1. Sum bebyggelse og anlegg 55.259 V1-5 2011 Kjøreveger 8.037 FT1-5 2012 Fortau 2.322 GS1 2015 Gang- og sykkelveg 544 GV1 2016 Gangveg 208 AV1-11 2019 Annen veggrunn - grøntareal 2.731 2. Sum samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 13.842 N1-2 3020 Naturområder 2.181 TV1-4 3031 Turveger 938 VS1 3060 Vegetasjonsskjerm 305 3. Sum grønnstruktur 3.424 Sum 72.525 DELOMRÅDE 2: NORD Benevning Formål Areal (m 2 ) FS17-33 1111 Frittliggende boligbebyggelse 17.556 KS 10-17 1112 Konsentrert småhusbebyggelse 19.403 KA4-6 1560 Kommunaltekniske anlegg 194 L5-9 Lekeplasser 2.554 1. Sum bebyggelse og anlegg 39.707 V6-10 2011 Kjøreveger 8.027 FT6-8 2012 Fortau 1.635 GS2 2015 Gang- og sykkelveg 331 GV2 2016 Gangveg 514 AV12-22 2019 Annen veggrunn - grøntareal 3.086 HP1 2025 Holdeplass 150 LS1 2026 Leskur 24 2. Sum samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 13.767 N3-6 3020 Naturområder 6.748 TV5-7 3031 Turveger 497 VS2-3 3060 Vegetasjonsskjermer 1.211 3. Sum grønnstruktur 8.456 Sum 61.930 Side 23 av 44
6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Hovedformål er nye boliger. Videre er grønnstrukturen en svært viktig del av planen, i form av uteopphold og lek, samt skjermende grønnstruktur, turvegforbindelser og naturområder. Deler av grønt-/ naturområde er ikke regulert, slik at Bergheim-området i praksis vil fremstå som «grønnere» en plankartenes visuelle fremtoning skulle tilsi. Sikker skolevei og trygge gang- og sykkelforhold er lagt til grunn. 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming På eneboligtomtene blir boligene plassert 4m fra nabogrense, samt i henhold til byggegrenser vist på plankartet. På feltene for konsentrert småhusbebyggelse blir det tunløsninger og rekkehus, men fortsatt er det snakk om lav bebyggelse. Det er ikke åpnet for blokkbebyggelse eller høye bygg i reguleringsområdet. 6.3.1 Bebyggelsens høyde Det er lagt opp til 2 etasjers bebyggelse med mulighet for sokkeletasje der terrengfallet gjør det mulig. 6.3.2 Grad av utnytting Det er lagt inn 32% BYA for eneboligtomtene, og 47% BYA for konsentrert småhusbebyggelse (tunløsninger, flermannsboliger og rekkehus etc). 6.3.3 Antall boliger, leilighetsfordeling Det er satt av 15 nye eneboligtomter (samt 1 eksisterende) i felt syd, og 17 nye eneboliger i felt nord. Det er 9 felt for konsentrert bebyggelse i syd, og 8 i nord. Hvor mange boliger pr felt kan ikke fastlegges endelig, og dette vil naturlig nok også variere med størrelse på både felt og bolig, egnethet, terreng, utsikt, adkomst og lignende. Ved en sammenligning med en igangværende og tilsvarende utbygging av KS-områder (Halden boligbyggelag Brekkerød) har vi følgende: 11.daa felt: 17 boenheter, 1,7da felt: 3 boenheter. Dette er etter vår erfaring den optimale balansegang mellom å ivareta hensynet til god bokvalitet, og ønske om høy utnyttelse av arealene. Det gir en faktor på ca 0,6-0,65 daa/pr bolig. Dersom man går «hardere til verks», kan man gå ned på 0,4 daa pr bolig, men jo lavere man vil ned på arealforbruk pr boenhet, jo raskere kommer man til at det må bli boligbebyggelse høyere enn 3 etasjer. På Bergheim er det også mulig å tenke seg at noen felt bygges ut med 0,65, og noen med 0,5. Som et anslag kan man benytte mellom 35 40 boliger i KS-områdene i syd, og 25 30 i nord. 6.4 Boligmiljø/ bokvalitet Det er forutsatt god/høy bokvalitet, med blandet boligmiljø, og satt av totalt 9 lekeplasser, samt 17 KS-interne nærlekeplasser. Videre er det lagt vekt på gjennomgående turveg- og gangforbindelser, samt grønnstruktur. Det er forutsatt en etappevis og trinnvis utvikling, som gjør at boligmiljøene kan få «satt seg», og at det etableres trivelige nærmiljø. Side 24 av 44
6.5 Parkering For eneboligene skal det være avsatt og vist plass til garasje/ carport på situasjonsplan ved byggesøknad, dersom dette ikke inngår i søknaden. I tillegg skal det avsettes minimum 1 gjesteparkering (2,5x5m) med tilkomst/ manøvreringsareal. For konsentrert småhusbebyggelse er det krav til 1 biloppstillingsplass pr. bolig, og minimum 0,25, maksimum 1 plass pr omsorgsbolig. Minimum 10% av plassene skal tilpasses mennesker med nedsatt bevegelsesevne minimum 1 plass. Ved felles parkeringsanlegg skal minst 50% av alle P-plasser i hver parkeringsanlegg ha fremlagt strøm for lading. Det skal avsettes minimum 2 sykkelplasser pr bolig. 6.6 Tilknytning til infrastruktur Sarpsborg kommune vil ha nytt VA-anlegg ferdig på plass i området i 2017, og dette er dimensjonert for å ivareta planlagt utbygging. 6.7 Støyanalyse På bakgrunn av at deler av planområdet ligger i gul og rød støysone langs veg, er det gjennomført en støysimulering i en tidlig fase for reguleringsområdet, før man har låst seg til eksakt plassering og utforming av tomter og bygg. Det er kjent at det er såpass mye trafikk på Iseveien at det blir en del støy som må håndteres innenfor byggegrensene i feltene mot veien. Asplan Viak har vært engasjert til å gjennomføre dette. Terrenget går i et svakt nedsøkk/ minimumspunkt langs Iseveien før det stiger mot Sarpsborg og Ise i hver sin retning. I slike terreng får man gjerne litt utfordringer med støyskjermer fordi støy i fra de høye vei-partiene lett passerer over skjermer i det lave partiet. På denne bakgrunn er det sterkt anbefalt at støykonsulenten gjør utredninger og sine arbeider i 2 trinn (Trinn 1 er gjennomført og redegjøres for nedenunder): Trinn 1, på reguleringsnivå: Asplan Viak simulerer støysituasjonen som den er i 4m (lav 2. etasje og standard beregningshøyde) og på bakkeplan (1,5 m eller 2 m i 1. etasje). Da har man detaljerte støysoner uten skjermer for dagens situasjon, samt fremskrevet med 20 år til 2035. Det gir en god del informasjon om hvor og hvordan boliger kan plasseres og hvilke utfordringer man har for å tilfredsstille støykravene. Effekten av en støyskjerm /støyskjermer langs Iseveien simuleres videre ved at Asplan Viak setter inn en forenklet skjerm med den høyden 3,5m og ser hvordan den påvirker støy inn i byggeområdet. Dette sikret at man med sikkerhet kan si at det for området er mulig å oppfylle grenseverdiene i områdene som legges ut til boligformål. Det må antagelig noe skjerming til noen steder for 1. etasje / uteplasser, men en skjerm har som regel ingen/ liten virkning i 2. etasje og høyere, så da ser man hva som kan skjermes og hva som må løses på annen måte (lokal skjem, planløsning etc). Side 25 av 44
Disse støyvurderingene er gjennomført på reguleringsnivå for å avklare om området avsatt til byggeområde er mulig å bygge ut med boliger, med avbøtende tiltak. Konklusjonen er at det er fullt mulig. På denne bakgrunn er det lagt inn reguleringsbestemmelse ( 7.2) som sikrer gjennomføring av støyanalyse trinn 2 (dokumentasjon av at gjeldende grenseverdier for støy overholdes, jf. T-1442/2012, helt konkret i forhold til bebyggelse og utearealer, og at det skal gjennomføres nødvendige lokale støyskjermingstiltak). Både myndigheter, kommunen, utbygger og fremtidig beboere vil ved en slik fremgangsmåte være sikret at støyhensynet blir ivaretatt i forhold til uteområdene og boligene som faktisk oppføres (noe som ikke er mulig på reguleringsnivå/ trinn 1, da bygningsvolumer og plassering av bygningskropper, samt uteområder og lekeplasser i KS-områdene enda ikke er plassert/ fastlagt). Trinn 2, på byggesaksnivå: Det er inngått avtale om at Asplan Viaks støyavdeling også kommer tidlig inn i byggefasen (etter at reguleringsplanen er vedtatt og godkjent), og benytter den etablerte støymodellen og bygger på den videre og legge inn hus/bygg når man kommer så langt. Dette blir gjort på prosjekteringsnivå, og vil være med på å bestemme bygningers utforming og plassering, rom- og vindus-/ veranda-/ terrasse-plassering, samt lokalisering og nødvendig skjerming av uteoppholdsarealer forøvrig. Dette vil gjelde særlig for områdene nærmest Iseveien, og dette vil følge byggesaken som dokumentasjon ved byggemelding. 6.7.1 Gjennomførte støyanalyser, TRINN 1: Støysonekartene for planområdet på Bergheim 2015 uten tiltak, i 1,5m og 4m høyde over terreng. Side 26 av 44
Det fremkommer at det er en del støy som lekker innover planområdet, selv i dagens situasjon. I en fremtidig sitasjon vil rød og gul støysone strekke seg enda lenger inn over planområdet. Når alle boligene står ferdig vil det bli økt støy på Iseveien som følge av tilflytning. Tilkomstvegene vil muligens også genere en del støy internt i planområdet. De to siste punktene er ikke tatt hensyn til i disse beregningene og må gjøres en vurdering på senere. Støysonekartene for planområdet på Bergheim 2035 uten tiltak, i 1,5m og 4m høyde over terreng. Støyretningslinje T-1442 legges til grunn ved arealplanlegging. I videre planleggingsfase skal følgende punkter ivaretas: Rød sone er «no go». Gul sone er en vurderingssone. Noen kommuner tillater mindre avvik fra T-1442 for boliger i gul sone. Støyfølsomme rom (oppholdsrom og soverom) i alle boenheter må ha minst ett åpningsbart vindu vendt mot stille side med Lden < 55 db. Tilstrekkelig stille utendørs oppholdsarealer i forhold til antall boenheter. Disse kan være på bakkeplan, private balkonger, takterrasser osv. Skjermingstiltak vil nok bestå av en kombinasjon av områdeskjerming langs Iseveien og lokale skjermingstiltak. Det er lagt inn reguleringsbestemmelser som ivaretar dette. Det er simulert en 3,5 m høy skjerm langs Iseveien slik at man kan få se skjermingseffekten av en slikt tiltak. Områdeskjermen vil skjerme bra for uteoppholdsarealer i store deler av planområdet. Boligene nærmest Iseveien vil mest sannsynlig trenge lokale skjermingstiltak fra 2 etg og oppover. Side 27 av 44
Som støyskjerm er også vurdert å plassere garasjerekker/ carporter med bakvegg mellom Iseveien og ny boligbebyggelse. Dette vil i praksis gi en god skjermende effekt også for uteområdene. Støysonekartene for planområdet på Bergheim fremskrevet til 2035 med skjermingstiltak, i 1,5m og 4m høyde over terreng. 6.8 Trafikkløsning Til planen er det utarbeidet en egen trafikkanalyse av Asplan Viak som følger planen. Analysen omhandler de trafikale konsekvensene utbyggingen gir, inkludert trafikksikkerhet for skolebarn, kollektivtilbud og sykkelrute til sentrum. Det er utredet flere alternativ for atkomster til planområdet. Dette er via lokalveinettet i syd og i nord, samt direkte ut i Rv. 111 Iseveien (både 1 felles, og 2 nye til hvert felt). I planprosessen har også den gamle linken som er vist i den gamle Surfellingen 1-planen (parallelt med Iseveien) vært vurdert i forhold til planlagt utbygging, selv om det ikke foreligger noen signaler om at denne skal gjennomføres fra kommunens side. I reguleringsplanen er det uansett tilrettelagt for eventuell fremtidig etablering av denne parallelle tverrforbindelsen, som utvilsomt vil ha en gunstig avlastningseffekt for Iseveien om den ble bygget. Den vil også kunne tilrettelegge for ytterligere utbygging i området, om dette skulle være ønskelig fra kommunens side. Mulighetene ligger i hvert fall der fortsatt, selv om eiendomsforholdene/ tomtegrenser foreløpig stenger for dette. Side 28 av 44
Bergheim Nasjonal planid: 010527039 6.8.1 Adkomst fra nord, Kløvningsten - Hevingen Område nord/ felt2 kobler seg til Kløvningsten nordover, og benytter eksisterende kryss (Hevingen). Adkomst nord vist med blå strek. Eksisterende kryss benyttes. Trafikkanalysen viser at det er både plass og kapasitet til en slik løsning. Felt nord har en beregnet ÅDT på 230. Nordre del av Kløvningsten Side 29 av 44
Kløvningsten har i dag en veibredde på 6 meter. Dette er i samsvar med veiklasse Sa2 der kravene er 5,5 meter veibredde pluss to ganger 0,5 meter veiskulder. I tillegg er det krav om fortau. Sarpsborg kommunes veinorm for samleveier tilsier en dekkebredde på 6,5 meter og 2,5 fortau. I tillegg skal det være 1,5 meter fri bredde på hver side. Med bakgrunn i Håndbok N100 anses dagens standard i Kløvningsten som tilfredsstillende. Ny atkomstvei vil være 400-500 meter lang og vil knyttes på lokalveinettet ved sørenden av Kløvningsten i krysset med Bergheimskogen. I henhold Sarpsborg kommunale veinorm må veien utvides til 5,0 meter dekkebredde, fortau på 2,0 meter og sidearealene bør være på 1,0 meter på hver side. Fartsgrensen i veien bør settes til 30 km/t. Det forutsettes at denne veien etter opparbeidelse blir overtatt av kommunen til drift og vedlikehold. I kommunens gjeldende planbase er det avsatt en totalbredde på 12m trafikkområdet. Dette er lagt til grunn i planforslaget dog med en noe annen inndeling enn normen: 3m grøft, 6m veg, 3m fortau (2m fortau + 1m grøft). Dette overoppfyller kommunal norm. Det er også sett på mulighet for et eventuelt nytt kryss på Iseveien på et noe mer egnet sted enn vist nedenunder i 6.8.2. Dette er gjort for å vise at kommunen har en alternativ mulighet fremover, dersom man på oversiktsplannivå kommer til at dette en gang i fremtiden skulle være ønskelig. Kartet viser gjeldende reguleringsplan for Kløvningsten Næringspark. Det er illustrert med sorte streker en mulighet for nytt kryss med Iseveien. Side 30 av 44
Dagens utforming av kryss Iseveien X Hevingen er god nok med tanke på foreslått utbygging på Bergheim nord og Kløvningsten. Dersom en skal bygge ut øvrige regulerte områder langs Iseveien (industri) kan en også vurdere å knytte sammen krysset ved Hevingen og innkjøring til industriområdet nord dagens kryss som vist i figuren over. Dette vil kreve en omregulering av dagens formål. 6.8.2 Kryss felt Nord direkte til Iseveien Det er også vurdert avkjørsel/ adkomst direkte fra Iseveien, nord i felt 2, NORD. Ut ifra gjennomførte kapasitetsberegninger kan krysset utformes som T-kryss uten venstresvingefelt. I følge håndbok N100 vil det være krav om venstresvingefelt selv kun med dagens trafikk (ÅDT 2015) i Iseveien. Dette er vist med rødt kryss i figuren hentet fra SVVs Håndbok N100. Side 31 av 44
Bergheim Nasjonal planid: 010527039 6.8.3 Adkomst fra syd: Surfellingen - Nylendet Nylendet har i dag en veibredde på 4,5 meter, dagens utforming av veien er vist på bildet av Nylendet her. I henhold Sarpsborg kommunale veinorm må veien utvides til 5,0 meter dekkebredde, fortau på 2,0 meter og sidearealene bør være på 1,0 meter på hver side. Fartsgrensen i veien bør settes til 30 km/t. Side 32 av 44
Løsningen forutsetter at Nylendet blir oppgradert i tråd med kommende vedtatt plan (5m veg, 2m fortau og 0,5m grøft/ sideareal på hver side totalt 8m), før kommunen overtar denne (også for drift og vedlikehold). Det er 8m bredde mellom eiendomsgrensene her, avsatt i målebrevene/ eiendomsbasen i henhold til gjeldende reguleringsplan på stedet. Ved sammenhold mellom de faktiske forhold og kommunens vegnorm, mangler det 50cm av grøft på hver side. Vedrørende Surfellingen, viser tegningen at det her er avsatt nødvendig plass til veg, fortau og sideareal. Surfellingen har i dag en veibredde på 5,5 meter. Veien har i dag en trafikkmengde på 2.400 ÅDT ifølge Statens veivesens nettside veikart.no. Dagens utforming av veien er vist på bildet. Denne utformingen er i samsvar med Statens veivesens veiklasse Sa2, hentet fra SVV sin håndbok N100, for samleveier med mer enn 1.500 ÅDT, vist i Figur 10. Sarpsborg kommunes veinorm tilsier en dekkebredde på 6,5 meter og 2,5 fortau. I tillegg skal det være 1,5 meter fri bredde på hver side. Med bakgrunn i Håndbok N100 anses dagens standard i Surfellingen som tilfredsstillende. Side 33 av 44
Detaljregulering av ny rundkjøring ved Rådhusveien er vedtatt, men ikke gjennomført. Dette er krysset med Iseveien som vil «ta imot» felt syds ÅDT på 270, dersom man velger Nylendet Surfellingen som adkomst til felt SYD. Det er ingen kapasitetsproblemer i så måte. 6.8.4 Kryss felt Syd direkte til Iseveien Eksisterende to avkjørsler fra Iseveien til Bjørnemyr forutsettes sanert, og erstattes av et nytt kryss til felt syd. Ut ifra gjennomførte kapasitetsberegninger kan krysset utformes som T-kryss uten venstresvingefelt. I følge håndbok N100 vil det være krav om venstresvingefelt selv kun med dagens trafikk (ÅDT 2015) i Iseveien. Dette er vist med rødt kryss i figuren hentet fra SVVs Håndbok N100. På denne bakgrunn er det derfor avsatt plass og regulert inn passeringslomme på Iseveien. Det kan vurderes om denne skal opparbeides med én gang, eller etableres dersom det skulle bli ønske om dette senere. Det er tross alt kun snakk om en ÅDT på 270 fra felt syd. Passeringslommen ligger innenfor eksisterende eiendomsgrense for vegformål, og berører ikke nabo-eiendom. Dette betyr at det ikke er eiendomsforhold som kan være til hinder for gjennomføring, og at grunnerverv ikke blir nødvendig, da arealet allerede er sikret. Side 34 av 44
Syd i felt Syd er det avsatt forbindelse til Surfellingen via Nylendet, men denne er fysisk stengt med bom for biltrafikk. Imidlertid gir dette mulighet for adkomst beredskaps- og nyttekjøretøy, dersom det skulle være behov for dette. 6.8.5 Valgt kjøreatkomst FELT SYD: De to eksisterende avkjørslene fra Iseveien saneres, og erstattes med én i felt Syd (omtrent på samme sted) 6.8.4. FELT NORD: Får adkomst nordfra, via Kløvningsten Hevingen gjennom eksisterende kryss til Iseveien 6.8.1. Dette betyr at vegkontorets kav/ ønske om kun ett nytt kryss med Iseveien er oppfylt. Årsaken er trafikksikkerhetsmessige hensyn. 6.8.6 Øvrige trafikkvurderinger av adkomstløsning Det har også tidlig i prosessen vært vurdert om begge feltene syd + nord kunne få én felles adkomst fra Iseveien, men dette lar seg topografisk/ terrengmessig og praktisk sett ikke løse på en fornuftig måte. Det ble vurdert flere løsning for plasseringen av ett kryss. Disse illustrerte alternativene viser mulighet for rundkjøring, men etablering av rundkjøring med en 4.arm som kun betjener en ÅDT på 500 ble ikke vurdert som ønskelig av vegmyndigheten. Men prisnippende gjelder uansett om krysset forskyves sydover langs Iseveien, slik at det da Side 35 av 44
blir to T-kyss isteden. Imidlertid ønsker i så fall vegmyndighetene at det skal være tilstrekkelig avstand mellom disse T-kryssene. Forøvrig gjelder det samme også her som for mulig fremtidig/ langsiktig tverrforbindelse: Dette omfatter områder og arealer som verken kommunen eller tiltakshaver/ utbygger har herredømme over. Det ligger heller ikke an til noen minnelig løsning i så måte. Tverrforbindelse vist med gult, og adkomst syd og nord vist med grønt. Løsningen viser planforslaget satt inn en mulig langsiktig sammenheng, der tverrforbindelsen mellom Surfellingen og Kløvningsten etableres som kommunalt samlevegnett. Dette er et langsiktig infrastrukturtiltak som vil ha avlastningseffekt på Iseveien. Det bygger også opp under vegvesenets ønske om å holde Iseveien mest mulig avkjørselsfri, og med færrest mulig kryss. Løsningen benytter seg av sentrale kryss som allerede eksisterer, som vil bli forbedret i syd med rundkjøring, og med mulighet for det samme i nord (se 6.8.1). 6.8.7 Beregnede fremtidige trafikkmengder Det er beregnet at trafikkmengden i planområdet blir på omkring 500 ÅDT. 274 ÅDT i den sørlige delen, og 232 i den nordlige delen. Dette anslaget er basert på 3,26 reiser per bosatt og med 2,5 bosatt per bolig. Trafikkandelen i største time (ettermiddag) er satt til 11 % av døgntrafikken i Iseveien og 15 % i planområdet. Det gir 80 kjøretøy fra-til planområdet og 1.380 kjøretøy i Iseveien i ettermiddagstimen år 2015. Side 36 av 44
Beregnede fremtidige bilturer fra-til planområdet etter utbygging. Planområdet ligger på østkanten av Sarpsborg fem km fra sentrum. Det antas at det meste av trafikken fra planområdet skal vestover mot Sarpsborg senter og Fredrikstad sentrum. Følgelig er ny trafikk generert av planforslaget retningsfordelt med 85% vestover og 15% østover på rv. 111 Iseveien. Det er trolig mest trafikk i retning sentrum i morgenrushtimen og mest trafikk fra sentrum i ettermiddagsrushtimen. Ved beregning av generell trafikkvekst legges Statens vegvesens trafikkprognoser, utarbeidet i forbindelse med NTP 2008-2014 (Nasjonal transportplan) Østfold til grunn. Trafikkvekst grunnet utbygging av planområdet er beregnet til 500 ÅDT. Det gir en samlet vekst på 3.300 ÅDT i Iseveien. Trafikken øker fra dagens 11.700 ÅDT til 15.000 i år 2035. I Brusemyrveien øker trafikken fra dagens 1.300 ÅDT til 1.600 i år 2035. Beregnet antall kjøretøy, i ettermiddagsrushet på Iseveien, blir 1.600 for år 2035. 6.8.8 Endret fartsgrense i Iseveien Med hensyn til at karakteren langs Iseveien vil endres til mer bymessig karakter, og at antallet fotgjengerkryssinger vil øke noe som følge av økt befolkningstetthet, anbefales det å senke fartsgrensen fra 60 til 50 km/t fra og med/ vis-a-vis Bergheim nord. Dagens ulykkesstatistikk, og mange kryss og avkjørsler i Iseveien, tilsier at en fartsgrense på 50 km/t kan anbefales. Det legges til grunn at etablering av nytt kryss med Iseveien koordineres med skiltmyndigheten, slik at dagens 50 km/t-sone utvides ved åpning av ny kryssløsning. 6.8.9 Kollektivholdeplass Av sikkerhetsmessige årsaker, anbefales det å etablere et opphøyd gangfelt ved Brusemyrveien. Både for å sikre en trygg kryssing av vegen, og for å få ned hastigheten i Iseveien til 50 km/t. Statens Vegvesens håndbok N100 presiserer at holdeplasser bør plasseres etter kryss. Dagens busslomme er i reguleringsplanen derfor forskjøvet og plassert etter krysset, og at det er inntegnet et (opphøyd) gangfelt som vist i planutsnitt til venstre og i figuren under. Imidlertid har det kommet innvendinger mot en forskyvning av busslommen som har dobbeltfunksjon som passeringslomme for Brusemyrkrysset. En har likevel valgt å regulere inn busslommen korrekt, og så får eventuell fysisk Side 37 av 44
gjennomføring utstå. Eventuelt kan dette løses/ justeres i forbindelse med igangværende/ forestående regulering av gang- og sykkelveg på nord-vestsiden av Iseveien. Forslag til flytting av bussholdeplass 6.8.10 Trafikksikker skoleveg Figuren viser barneskolevegen i dette området (ligger i sydenden av planomdået). Den stiplete linjen viser den delen av ruten som befinner seg i Bjørnehiet uten fortau. Side 38 av 44
Skolebarn i planområdet vil sogne til Borgen barneskole. De forskjellige rutene til skolen er vist i figuren under: Skoleveianalyse - Beregnet trafikkmengde av skolebarn. Beregnet antall skolebarn, per rute, er illustrert med forskjellige farger: <10 grønn rute <20 gul rute <50 lys oransje rute <80 mørk oransje rute >80 rød rute Skoleveianalyse - Beregnet trafikkmengde av skolebarn. Den blå ruten viser skolevei fra sydkanten av planområdet til barneskolen. Strekningen er over 800 m lang. Største delen av ruten er på gangveg, men 140 m er i Bjørnehiet gate som ikke har fortau. Bjørnehiet gate er en samleveg som bare brukes av bosatte for å dra til primærvegnett via Surfellingen. Side 39 av 44
6.8.11 Utforming av veier GANG- OG SYKKELVEG LANGS RIKSVEGEN Det er mellom felt nord og syd avsatt areal med 3m bredde til offentlig gang- og sykkelveg langs Iseveien, adskilt med 3m grøntrabatt mot veg, og 3m grøfteareal mot byggeområdene. Videre er det i nord avsatt bussholdeplass med leskur ved Iseveien (med direkte gangforbindelse til begge feltene). Det vil komme ny gang- og sykkelveg som del av overordnet nett til sentrum på nord-vestsiden av Iseveien. Forøvrig er det reservert et 12m bredt belte langs hele riksvegstrekningen (3+3+3m) på Bergheimsiden. OFFENTLIGE KJØREVEGER Riksvegen (Iseveien) o_v1 og o_v6 er avsatt med 6m (2x3m banebredde). Eksisterende grøft/sideareal er ikke regulert på nord-vestsiden, da Statens vegvesen har gang- og sykkelveg her under planlegging her. I tillegg er det 3m passeringslomme (totalt 9m bredt trafikkareal) avsatt ved nytt kryss. På Bergheimsiden av Iseveien er det avsatt totalt 9m sone mot boligfeltene, og 22m byggegrense langs Iseveien. o_v2 er kommunal kjøreveg i felt Syd, med snuplass, samt mulig gjennomkjøring for renovasjonskjøretøy etc. Tilsvarende er o_v7 i felt Nord, og her er også o_v8 kommunal vegsløyfe på kollen. Alle disse veiene har 6m kjørefelt + 1m grøft på hver side, eller noen steder er det isteden 3m fortau istedenfor 1m grøft (se plankartet). Det er tenkt gatebelysning på offentlige kjøreveger. Alle offentlige kjøreveger og fortau skal ha asfaltdekke. 6.8.12 Krav til samtidig opparbeidelse Det er i reguleringsbestemmelsene ( 2) stilt rekkefølgekrav som sikrer at kryss, veisystem, gangsystem, aktuell støyskjerming, vegetasjonsskjerm og lekearealer opparbeides samtidig med tilhørende boligbebyggelse. 6.8.13 Tilgjengelighet for gående og syklende Sykkelruter fra planområdet til Sarpsborg sentrum markert med rødt Side 40 av 44
Området er planlagt for god tilknytning til eksisterende gang- og sykkelvegsystem, samt gangveger/ turveger. Gang- og sykkelveien langs riksvegen vil primært betjene passerende/ gjennomgående sykkeltrafikk langs riksvegen (transportsyklister), da de nye feltene reguleringsmessig er sikret et nord-sydgående internt gangsystem (barn, skoleveg), som en trafikksikkerhetsmessig bedre (og hyggeligere) løsning for lokal gang- og sykkeltrafikk. Det er lagt stor vekt på å få et godt sammenhengende nett for gående med ulike tverrforbindelser, der både gang- og sykkelveger, fortau, gangveger, turveger og naturområder inngår i et helhetlig system. 6.8.14 Felles atkomstveger, eiendomsforhold FELLES KJØREVEGER f_v3 og f_v10 er 6m bred adkomstveg til Bjørnemyr, og f_v3 er også adkomst til KS9 og FS1. f_v4, 5(a og b) og 9 er felles interne kjøreveger med 5m bredde. Alle felles kjøreveger og fortau skal ha asfaltdekke. Felles gangveger skal ha fast dekke, og dette kan være grus. 6.9 Planlagte offentlige anlegg Det inngår ikke offentlige bygg eller tilbud i planene. Hovedvegsystemet, samt gjennomgående fortau og gang- og sykkelveger et forutsatt som offentlige trafikkområder. Offentlig gatebelysning kan være aktuelt. 6.10 Miljøoppfølging Det skal ved bygging av nye boliger sikres at gjennomføring følges opp med etablering/ supplering av grønnstruktur, og opparbeidelse av lekeplasser, turstier og uteoppholdsarealer. Videre skal det etableres fortau og gangveger. Overvannshåndtering og avbøtende/ bygningsmessige nødvendige støyskjermende tiltak vil bli gjennomført. 6.11 Universell utforming Det skal i forhold til utforming av byggeprosjekter være spesielt fokus på uteområdene: Veier, gang- og sykkelveier, lekeplasser og uteoppholdsarealer. Alle befolkningsgrupper, samt bevegelseshemmede, skal så langt det ut fra stedlig terreng og topografi er mulig, sikres best mulig tilgjengelighet og frihet til å komme seg rundt på egenhånd. 6.12 Uteoppholdsareal På eneboligtomter blir det uteoppholdsareal på egen eiendom på vanlig måte. Det er avsatt såpass romslige tomter at dette sikres. På områdene for konsentrert småhusbebyggelse er det gitt bestemmelser om etablering av nærlekeplasser for hvert eneste felt, i tillegg til de lekeplassene som er regulert rundt om på området. Videre vil det bli uteoppholdsarealer tilknyttet hver bolig, samt fellesområder for tunløsninger (fastsettes nærmere ved utvikling av boligprosjekter og byggemelding). Det er også avsatt turveger og naturområder som vil benyttes til uteopphold. Side 41 av 44