Rapport Analyse Melk i Troms

Rapport Analyse Melk i Troms Foto: Viggo Mikalsen

Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Sammendrag... 4 2. Bakgrunn... 5 3. Mandat... 5 4. Arbeidsgruppe, arbeidsmetode og grunnlagsmateriale... 6 5. Utvikling i melkeproduksjonen, 23 211... 7 6. Framtidig utvikling i melkeproduksjonen, 211 22... 8 7. Byggekostnader i Troms... 12 8. Restkvote i Troms fylke i 21... 14 9. Alder... 16 1. Kumelkbruk som ønsker å øke produksjonen... 18 11. Kumelkbruk som ønsker å drive videre som i dag... 21 12. Kumelkbruk som ønsker å avvikle drifta... 22 13. Tiltak (oppsummert)... 25 14. Vedlegg analysemateriell... 25 2 S ide

Forord De tre-fire siste årene har det vært en nedadgående trend i kumelkproduksjonen i Troms fylke, både når det gjelder antall produsenter og levert melkemengde til meieri. Avlingskatastrofen i 21 ga et sterkere fokus på utviklinga for landbruket i Troms både i næringa og på politisk hold. Denne rapporten er en grundig analyse av situasjonen for kumelkproduksjonen i Troms, og inneholder gjennomarbeidede prognoser for sannsynlig utvikling i årene som kommer. Rapporten gir også vurderinger og beskriver sammenhenger for å forstå drivkreftene bak denne utviklinga. Den siste delen av rapporten skisserer mulige tiltak gruppert innenfor områdene rekruttering, investering og finansiering, samt kompetanse og faglig støtte, som kan bidra til å styrke næringa både på kort og lengre sikt. Rapporten er utarbeidet av ei nedsatt arbeidsgruppe, bestående av representanter fra Fylkesmannens Landbruksavdeling, Innovasjon Norge og TINE Nord. Det gjøres oppmerksom på at Fylkesmannen i Troms anser tiltak og virkemidler utenfor sitt ansvarsområde og rolle, og reserverer seg derfor på de deler av rapporten som omhandler mulige tiltak (oppsummert i kapittel 13). Arbeidsgruppa takker for oppdraget, og håper at rapporten vil være til nytte i det videre arbeidet for melkeproduksjonen i Troms både internt i organisasjonene og som grunnlag for politisk arbeid på ulike nivå. Harstad 27. juni 211 For arbeidsgruppa Ingvald Stensen, seniorrådgiver TINE Nord og koordinator for arbeidsgruppa 3 S ide

1. Sammendrag Ei arbeidsgruppe satt sammen av representanter fra TINE Nord, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Troms har gjort en analyse over situasjonen for produksjonen av kumelk i Troms fylke. Gruppa har også gjort selvstendige vurderinger og gitt anbefalinger mht. retning på mulige tiltak, som kan iverksettes for å stabilisere og om mulig øke melkevolumet tilbake til 27-nivå. Målsettinga bør være å opprettholde melkeproduksjonen på 27-nivå, som tilsier 34 mill. liter kumelk i Troms. For å greie dette vil det være viktig å holde flest mulig bruk i næringa, samtidig som det både skjer modernisering og utbygging. Arbeidsgruppa har ikke analysert og vurdert landbruks- eller distriktspolitikk, da det faller utenfor gruppas mandat. Status er at produksjonen av kumelk i Troms er i en sterk nedadgående trend, og at 4 % av kumelkprodusentene i Troms vil ha avviklet drifta innen år 215. Samtidig vil produksjonen være redusert med 25 %. Dette er alvorlig for produsentmiljøet i fylket og for forsyninga til TINE Nords anlegg. Det er nå viktig å komme raskt i gang med tiltak for å motvirke den uheldige utviklinga i næringa. Rammevilkårene som tilbys gjennom jordbruksavtalen er grunnleggende og viktig. Med melkebønder som i all hovedsak skaffer familien økonomi fra landbruket, slik som situasjonen er i Troms, er kan hende dette enda viktigere enn i andre fylker. Arbeidsgruppa har i rapporten foreslått en rekke mulige tiltak, som vil kunne være viktige bidrag for å stabilisere kumelknæringa i Troms fylke. Tiltakene er av ulik karakter og vil kunne gi et positivt bidrag effekt enten på kort eller på lang sikt. Samtidig som det gjennomføres tiltak som bedrer situasjonen blant annet ved rekruttering og investeringer, vil det være nødvendig med en kraftig mobilisering i og rundt næringa. Tiltakene er forsøkt gruppert innenfor temaene: Rekruttering Investering og finansiering Kompetanse og faglig støtte Grensegangen mellom de ulike temaene må kunne sies av være glidende, slik at flere av tiltakene vil ha effekt innenfor flere av disse. Gruppa håper at rapporten blir godt og konstruktivt mottatt, og at den vil være med på å danne et godt grunnlag for å sikre den framtidige kumelkproduksjonen i Troms. Ut over det materialet som ligger i selve rapporten, ligger et omfattende analysegrunnlag som vedlegg. For å få et godt innblikk i rapporten vil vi anbefale at vedleggene studeres nøye før selve rapporten leses. 4 S ide

2. Bakgrunn Avlingskatastrofen i Troms i 21 ga sterkt fokus på utviklinga for landbruket i fylket, også på politisk hold. Dette førte til at en også ble opptatt av den langsiktige utviklingen i næringa, og landbrukets rammebetingelser i vid forstand. I Troms fylke har det de siste årene vært en nedadgående trend både når det gjelder antall kumelkprodusenter og produsert melkemengde. Den årlige nedgangen i antall kumelkprodusenter i Troms ser ut til å være omtrent på nivå med landsdelen for øvrig, mens produksjonen ser ut til å gå betraktelig mer ned enn i Nordland og Finnmark. Den nedadgående trenden på melkemengde, har forsterket seg de siste 2-3 årene. I et møte mellom Fylkesmannens Landbruksavdeling i Troms, Innovasjon Norge, Troms Fylkeskommune og TINE Nord den 21. oktober 21 kom det til enighet om å gjøre et dypdykk i foreliggende statistikker og grunnlagsmateriale for å gjøre en grundigere analyse over utviklingen for kumelkproduksjonen i Troms. Dette som et grunnlag for å kunne se på konkrete tiltak overfor næringa. Ei gruppe med representanter for Fylkesmannen, Innovasjon Norge og TINE Nord ble satt ned for å gjøre dette arbeidet. 3. Mandat Gruppa skal gjennom tilgjengelige data analysere utviklinga i kumelkproduksjonen i Troms og predikere den videre utviklingen i næringa, basert på dette. Gruppa skal også hente inn relevante data som kan gi grunnlag for å forstå årsakene til utviklinga, og se på mulige tiltak for å få til en ønsket utvikling i næringa, både på kort og lang sikt. Gruppa må vurdere å innhente alderssammensetning og data om husdyrrom/fjøs i sin analyse. Herunder bør gruppa se på: Den enkelte melkeprodusents alder Kvote på den enkelte gård Grad av kvotefylling, f.eks. de siste tre årene Identifisere årsaker til manglende kvotefylling Driftsbygningens tilstand, og herunder behovet for investeringer Rekrutteringssituasjonen på gårdene der brukere over en viss alder Frist: I utgangspunktet ble det avtalt at gruppa skulle være ferdig med sitt arbeide innen 1. desember 21. Det viste seg imidlertid at gruppa måtte samle inn bedre data for å gjennomføre analysen, og det ble derfor nødvendig å bruke lenger tid på arbeidet. Ny frist ble satt til 2. mai 211. Gruppa har stort sett ikke gått inn på ordninger bestemt i jordbruksavtalen som distriktsvirkemidler, grenser for slike ordninger, m.m. Imidlertid vil det være vesentlig at distriktsvirkemidlene opprettholdes og helst styrkes vesentlig. Gruppa vil spesielt peke på at AK-tilskudd for areal over 25 daa som burde vært på et relativt nivå som resten av landet. De økonomiske rammebetingelser for næringa, er selvsagt meget viktig for utviklinga i melkeproduksjonen også i Troms. Gruppa oppfatter det til å ligge utenfor dens mandat. 5 S ide

4. Arbeidsgruppe, arbeidsmetode og grunnlagsmateriale Arbeidsgruppe: Oddny Asbøl, Fylkesmannens Landbruksavdeling i Troms Geir Gjengedal, Innovasjon Norge i Troms Viggo Mikalsen, org.sjef, TINE Nord Ingvald Stensen, koordinator for gruppa, TINE Nord Hanne Strand, TINE Nord har bistått gruppa i sluttfasen, og Hilde Bjørkhaug fra Norsk Senter for Bygdeforskning har deltatt på et par møter. Arbeidsmåte: Arbeidsgruppa skal: a) Framskaffe grunnlagsdata for hva som har skjedd og hva som skjer innenfor kumelkproduksjonen i Troms b) Søke å finne årsakene til at denne utviklingen skjer, basert på alle enkeltbruk i Troms c) Tilrettelegger innsamlede data slik at vi kan: 1. Finne svar på aktuelle spørsmål/problemstillinger 2. Analysere ulike forskjeller og sammenhenger d) Foreslå mulige tiltak/si noe om hvordan tiltak kan innrettes Arbeidsgruppas rapport med tilhørende konklusjoner skal legges fram for oppdragsgiverne, politikere, m.fl. for videre drøftinger og beslutninger. Grunnlagsmateriale: Innsamlet og systematisert data fra de 273 kumelkprodusentene som ligger i Troms fylke herunder: o Innmålingstall og leverandørdata fra TINE o Systematiske opplysninger fra rådgivere i TINE Nord Rådgiving og Medlem basert på rådgivernes kjennskap til den enkelte gård Oversikt over rammer og tildelte tilskudd fra Innovasjon Norge, Troms i perioden 25-21 Notat fra Innovasjon Norge vedrørende behovet for investeringer i kumelkproduksjonen i Troms i perioden 21-224 Notat fra Landbruk Nord vedrørende byggekostnader for landbruksbygg Intervjuundersøkelse fra Balsfjord, rekruttering Dataene er organisert slik at det kan gjøres ulike sammenlikninger for å finne fram til sammenhenger og årsaker til utviklinga. 6 S ide

5. Utvikling i melkeproduksjonen, 23 211 Utvikling i Troms Produsenter og volum melk siste 8 år Totalvolum Ant prod i des Ltr/prod x1 Opprettholde volum på 27 nivå 35 45 34 33 32 34,2 383 368 33,5 34,1 34, 354 335 34,2 318 32 33,3 32,5 284 31,5 Prognose 211 4 35 3 31 265 246 25 3 3,2 2 29 28 113 12 129 139 15 27 89 91 96 11 18 11 115 119 123 1 26 5 25 23 24 25 26 27 28 29 21 211 3 Figuren viser at innmålingstallene relativt stabilt har ligget rundt 34, mill. liter i perioden fram til år 27. Fra 28 ser vi et markert fall i melkevolumet og i 21 var innmålt melkevolum falt til 31,5 mill. liter. Dette tilsvarer et fall på 7,9 % i forhold til 27-nivået, som det er naturlig å sammenligne med. I 211 ligger det an til en videre nedgang til omtrent 3,2 mill. liter, noe som tilsvarer en total nedgang på hhv. 4,1 mill. liter og 11,7 % de siste fire årene. I Finnmark fylke har levert melkevolum ligget rundt 18-19 mill liter melk helt siden 23. I 26 og 27 var det en liten, men markert økning i innveiingen. I årene etter 27 har innveid melkemengde fra Finnmark ligger rundt 19 mill liter kumelk. I Nordland fylke har levert melkevolum holdt seg stabilt mellom 11 og 13 mill liter kumelk, i perioden 23 til 21. I 27, hvor det var tilnærmet fri kvote, var det en markert topp på 16,2 mill liter. I årene etter 27 falt innveid melkemengde noe, og har siden ligget rundt 13 mill liter kumelk. For utvikling i fylkene Finnmark og Nordland viser vi til figurene 3b og 3c i vedlegg 3A. Det er relativt like mange kumelkprodusenter som slutter i Troms fylke som i Nord-Norge for øvrig, men de produsentene som er igjen greier ikke å produsere den kvoten som blir ledig. Dette er en urovekkende trend som ikke kan forklares ut fra avlingskatastrofen i 21 alene. Kvoteprisene i Troms er og har vært svært lave, og i 21 ble ikke all ledig kvote solgt tilbake til næringa. Utviklinga i Troms er også i overensstemmelse med de prognoser som lå til grunn for prosjektet Melk i Framtida, som TINE Nord avsluttet første kvartal 211. 7 S ide

Arbeidsgruppa anser 34 mill. liter kumelk som det naturlige produksjonsmål for Troms, basert på historiske innmålingstall. Dette er en mengde som bør oppnås gjennom relevante virkemidler og tiltak. For å oppnå dette, mener arbeidsgruppa det er viktig å opprettholde flest mulig bruksenheter og samtidig utvikle/bygge ut eksisterende bruk. 6. Framtidig utvikling i melkeproduksjonen, 211 22 Utvikling i Troms Produsenter og volum melk siste 8 år og frem til 22 Volum Ant prod Vol./prod Vol./prod 27-nivå 4 45 35 3 25 2 15 1 34,2 33,5 34,1 34, 34,2 383 33,3 32,5 354 368 335 318 32 284 12 113 18 115 18 11 11 96 89 91 27-nivå 31,5 3,1 28,8 27,6 26,6 25,6 24,7 265 24, 23,2 22,6 247 22,1 232 218 26 212 196 26 187 199 179 191 183 172 166 175 161 166 157 148 138 129 119 122 124 127 129 131 133 134 135 136 137 4 35 3 25 2 15 1 5 5 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 4 Figuren over viser den faktiske utviklingen fram til år 211, og deretter en prognose for videre utvikling i årene framover. For å predikere den framtidige utviklingen i melkeproduksjonen i Troms, er det tatt utgangspunkt i kartlagt avgang av produsenter. Ut fra dette er det beregnet en nedgang i netto melkevolum. Kartlagt avgang er tilbakemeldinger som TINE Rådgivere har gitt. Figuren viser at det i 215 vil det være 4 % færre produsenter sammenliknet med 27, og melkevolumet vil være redusert med 25 %. Den videre utviklingen fra 215 til 22, tar utgangspunkt i en årlig nedgang i antall kumelkprodusenter på 7 %. Dette er et anslått tall, som tar utgangpunkt i den årlige nedgangen vi har sett de siste 2-3 årene, og som det også ligger an til de kommende årene. Figuren viser også at gjenværende produsenter årlig øker sitt gjennomsnittlige melkevolum, mens den stiplede linjen viser hvor mye gjenværende produsenter måtte ha produsert i gjennomsnitt, dersom melkevolumet skulle ha vært opprettholdt på 27-nivå (34 mill. liter). 8 S ide

Utvikling i Troms Årskyr og leveranse pr. årsku, siste 8 år og frem til 22 8 Leveranse pr årsku Årskyr Årskyr for å opprettholde 27-nivå (vol.) 7 6 5 975 6 122 6 24 6 28 6 485 6 479 6 649 6 711 6 745 6 778 6 812 6 846 6 88 6 915 6 949 6 984 7 19 7 54 5 4 3 5 722 5 477 5 51 5 41 5 273 5 278 5 273 5 146 5 143 5 96 5 7 5 45 5 2 4 995 4 97 4 945 4 921 4 896 4 872 4 848 4 892 4 693 4 46 4 248 4 55 3 88 3 721 3 577 3 447 3 329 3 222 3 126 2 1-23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 Figuren over viser at det blir for få kyr igjen i Troms fylke, til å produsere den melkemengden vi burde hatt for å opprettholde melkevolumet på 27-nivå. I årene framover akkumuleres det et historisk underskudd, et etterslep, på årskutallet. Dette kommer i tillegg til den framtidige, årlige nedgangen som det ligger an til, dersom utviklingen som har funnet sted de siste årene fortsetter i samme takt som nå. 5 Foto: Terje Olsen 9 S ide

Motivasjon/interesse: Fremtidsplaner om 5 år 18 167 16 14 12 Antall 1 8 6 56 4 42 2 Øke Drive som nå Avvikle (tom) Fremtidsplaner 8 12 I følge våre analyser er det 56 bruk som vi kan regne med vil øke melkeproduksjonen i de nærmeste årene. Det er samtidig 42 bruk som antas å ville avvikle produksjonen. Gruppa drive som nå er stor, og den vil være avgjørende for å opprettholde melkevolumet. For å sikre stabil produksjon på 27-nivå, er vi avhengig av at flere av de som skal avvikle likevel opprettholder drifta ved at det rekrutteres nye drivere enten gjennom generasjonsskifte eller ved at gården selges. Det er i tillegg nødvendig at flere av de som i utgangspunktet skal drive som nå, likevel utvikler sine bruk til større enheter. Vi bør også få inn nye bruksenheter med melkeproduksjon gjennom såkalte rekrutteringskvoter. For å få til bruksutbygginger, er vi avhengig av å ha produsenter i næringa som ønsker å satse videre. Gjennom kartleggingen som rådgivere i TINE Nord Rådgiving og Medlem har gjort, ser vi at det er 24 bruk som med stor sannsynlighet har utbyggingsplaner. Om vi også tar med de som trolig har utbyggingsplaner, er summen i beste fall 95. Se figuren på neste side. Hvilke utbyggingsplaner det er snakk om for hver enkelt gård, framgår ikke av vårt materiale. 1 S ide

Bruk med utbyggingsplaner 14 125 12 1 Antall 8 6 71 4 41 2 13 11 12 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Ikke svar Sannsynlighetsvurdering 14 Gruppas vurdering: Kuplasser: a. For å komme tilbake på 27 nivå (34 mill. liter): I 211 mangler det 483 årskyr og trolig like mange kuplasser for å gjenopprette melkeproduksjonen til 27-nivå. Dersom vi legger til grunn bruksutbygginger med en gjennomsnittlig økning på 2 årskyr betyr dette at det er behov for rundt 25 bruksutbygginger for å ta igjen det akkumulerte etterslepet. Under forutsetning av at hver kuplass koster rundt 2., vil dette utgjøre i størrelsesorden 97 mill. kroner. Forutsatt 25 % i gjennomsnittlig tilskudd fra Innovasjon Norge, vil dette utgjøre en ramme på 24 mill. kroner (3 % tilskudd vil utgjøre 29 mill. kroner). Det betyr en vesentlig økning av rammene i Innovasjon Norge til kumelkproduksjonen (se tabell side 13). b. Årlig framover for å opprettholde melkevolumet: Videre framover vil det årlig være behov for ca. 16 nye kuplasser, for å opprettholde det framtidige melkevolumet på rundt 34 mill. liter. Dersom vi legger til grunn de samme forutsetningene som ovenfor vil dette bety 8-9 årlige bruksutbygginger, og der gjennom et investeringsbehov på 32 mill. kroner årlig. Forutsatt 25 % i gjennomsnittlig tilskudd fra Innovasjon Norge vil dette utgjøre en ramme på 8 mill. kroner årlig til kumelkproduksjon. I tillegg til dette kommer behovet for tilskudd til geitmelkproduksjon og andre næringer. Oppsummering kuplasser/årskutall: Det er altså definitivt behov for nye kuplasser, og årskutallet kan ikke økes tilstrekkelig ved at de gjenværende kumelkprodusentene blir færre, men større. For å demme opp for nedgangen vurderer gruppa det slik, at det må komme nye produsenter inn i næringa. For å få opp antall kuplasser er det derfor både behov for tilgang til kapital og ulike muligheter for finansiering. 11 S ide

Vi gjør oppmerksom på at investeringsbehovet vil bli enda høyere om man også tar med behovet for ombygging av driftsbygninger i henhold til holdforskrifter. Se vedlegg 1A Notat fra Innovasjon Norge vedrørende Behovet for investeringer i tradisjonelt landbruk og spesielt om løsdriftfjøs for melkeproduksjon på ku i Troms i perioden 21-224. Utfordringen i dag er at mellomstore bruksutvidelser (opptil 3-35 årskyr), blir så vidt dyre pr. kuplass, at det vanskelig kan forsvares å investere i moderne teknologi som f.eks. melkerobot, kraftfôrautomater, fôrutlegger, m.v. Dette er teknologi som vil bidra til at bonden får en mer fleksibel hverdag, og som dermed gjør det mer attraktivt å bli eller forbli melkeprodusent. Gruppa mener at det bør søkes å finne løsninger som kan imøtekomme denne problemstillinga. Dette bør gjøres slik at det ikke fører til kapitalbelastende overmekanisering. Motivasjon/interesse: Gjennom den kartleggingen som er gjort av TINE Nord Rådgiving og Medlem, ser vi at det er en del kumelkprodusenter som planlegger å utvide drifta si. I første omgang er det derfor svært viktig at de som har ønske om utbygging får realisert sine planer. For å få til dette er det behov både for planleggingskapasitet, kapitaltilgang og finansieringsmuligheter. Etter gruppas vurdering vil man ikke kunne basere seg på at de gjenværende produsentene har produksjonskapasitet og mulighet til å ta hele produksjonsøkningen som er nødvendig for å stabilisere næringa for framtida, og det bør derfor legges til rette for å få nye melkeenheter i drift i fylket. Mulige tiltak: Tiltak 1: Etter gruppas vurdering må rekrutteres nye melkeenheter i Troms fylke. I praksis kan det gjøres ved at det f.eks. gis inntil 1 rekrutteringskvoter på inntil 25. liter årlig i fem år framover. Gruppa forutsetter at rekrutteringskvoten tildeles vederlagsfritt. Årsaken til dette er at det totale investeringsbehovet for å komme inn i næringa er så høyt som det er. Tiltak 2: Tiltak 3: I forhold til dette med pantegrunnlag, mener gruppa, at det må sees på muligheter for en garantiordning e.l., som kan hjelpe unge som vil inn i kumelkproduksjonen. Garantifondet kan organiseres som et tapsfond, hvor ulike aktører bidrar med kapital. TINE Nord og Landbruk Nord må hver for seg og sammen se på hva som vil være framtidig behov for teknisk og økonomisk planlegging i forhold til kapasitet og kompetanse, og hva som skal til for å kunne gi nødvendig planleggingsstøtte. I denne vurderingen skal det også tas hensyn til den planleggingsressursen som befinner seg hos andre aktører. Kapasiteten innefor teknisk planlegging må økes i forhold til dages kapasitet, dersom det skal være realistisk å få til det omfang av bruksutbygginger som skal til for å sikre næringa for framtida. 7. Byggekostnader i Troms Byggekostnader pr. kuplass: Beregninger gjort av Landbruk Nord viser at kostnadene pr. kuplass varierer fra kr. 178.- 225. avhengig av hvor mange årskyr det bygges for. Kostnadsoverslaget gjelder nybygg bygd fra grunnen av, med tilhørende birom og utvendig gjødsellager. En ser at prisen pr. kuplass blir vesentlig billigere jo flere årskyr det bygges for. 12 S ide

Det er ikke gjort beregninger for byggekostnader ved utvidelse/modernisering av eksisterende driftsbygninger. Kostnadene vil avhenge både av hvordan driftsbygningen er utformet, standard og egeninnsats. Etter at Mattilsynet, som er tilsynsmyndighet for landbruket, utga en veileder for hvordan holdforskriften for storfe skal praktiseres, er det grunn til å tro, at det skal mindre til enn tidligere, før krav om løsdrift og gasstett forbindelse til gjødsellager blir påkrevd. Se vedlegg 2A: Notat fra Landbruk Nord vedrørende Kostnadsforskjeller for kufjøs BU-tilskudd til tradisjonelt landbruk i Troms: 25 26 27 28 29 21 Ramme 16,4 1,1 13,3 1,7 18,9 16,2 Bevilget totalt 16,4 1,1 12,8 1,7 17, 16,2 Bevilget til ku 9,2 5,7 9,1 3,5 9,2 2,5 Investeringer ku 3, 18,5 29,6 14,9 29,9 11, Tabellen viser årlige tilskuddsrammer i Innovasjon Norge, Troms. Denne har vært varierende de siste årene. Både i 27 og i 29 ble det investert for rundt 3 mill. kroner i storfeproduksjonen i Troms, og tilskuddet fra Innovasjon Norge har ligget på ca. 3 %. I 21 var det mindre investeringsaktivitet i storfeproduksjonen i Troms, mens det for 211 ser ut til at man er tilbake på nivået for de siste årene. For 211 er rammen for BU-tilskudd fra Innovasjon Norge, Troms på 14,2 mill. kroner. Innovasjon Norge, Troms har følgende tilskuddsordninger: BU-tilskudd er begrenset oppad til 1,5 mill kroner o 3 % av kostnadsoverslag inntil 3 mill. kroner o 15 % kostnadsoverlag mellom 3 6 mill. kroner o 7,5 % kostnadsoverlag mellom 6 8 mill. kroner Tilskudd ved generasjonsskifte for bønder < 35 år o Tilskuddsramme: kr. 5. o Kvinner: kr. 3. (6 %) o Menn: kr. 2. (4 %) Gruppas vurdering: Selv om det ikke foreligger statistisk materiale for hvor stor prisforskjellene mellom landsdelene er, når det gjelder byggekostnader, er det grunn til å anta at denne er betydelig. De vurderinger som er gjort av Landbruk Nord, viser svært store prisforskjeller mellom sør og nord. Prisforskjellen kan trolig forklares ut fra at det er få aktører som bygger landsbruksbygg (liten konkurranse), samt dyrere frakt. Et landbruksbygg som kostnadsberegnes til 6 mill. kroner, kan bli fra 1,2 2,1 mill. kroner dyrere i Troms. Selv om ordningene for finansiering er noe bedre, er dette en stor utfordring for utvikling i melkeproduksjonen i fylket. På de store nybyggene vil det i praksis være vanskelig å få til vesentlig egeninnsats. Dette gjør at lånebehovet blir relativt stort med dagens finansieringsordninger. Mulige tiltak: Tiltak 4: Gruppa mener blant annet ut fra foreliggende grunnlagsmateriale, at de totale rammene for BU-tilskudd fra Innovasjon Norge må økes betraktelig. Rammene må opp på nivå med ovenstående anslag over nødvendige utbygging, korrigert for bedre ordninger (se tiltak 2). Dette er et basistiltak som må på plass for å snu den negative trenden i kumelkproduksjonen i Troms. 13 S ide

Tiltak 5: Tiltak 6: Tiltak 7: Det må vurderes en bedring av dagens tilskuddsordning gjennom Innovasjon Norge. Gruppa foreslår at grensen for å yte 3 % tilskudd heves vesentlig, eventuelt oppheves. Dette vil gjøre både utvidelser til mellomstore bruk og større bruk der forutsetningene ellers ligger til rette, mer aktuelle. Dette vil også bidra til å utligne noe av prisforskjellen med dyrere byggekostnader i nord, enn i andre deler av landet. Gruppa foreslår også at rammen for tilskudd ved generasjonsskifte heves fra dagens 5. kr til f.eks. 2 mill kr. Dette for å gi en sterkere stimulans til å få yngre bønder inn i næringa. Det bør gjøres en undersøkelse, som tar for seg byggekostnadene av landbruksbygg i Troms kontra Trøndelag. Dette for å kartlegge prisforskjeller og årsakene til dette, samt iverksette aktuelle tiltak for å få byggekostnadene ned (f.eks. organisering av innkjøp, få flere aktører på banen, m.m.). 8. Restkvote i Troms fylke i 21 Samlet melkekvote i Troms er relativt stabil, og på 37 mill. liter. Situasjonen i dag er at et økende antall liter ikke blir produsert og levert til meieri. Et spørsmål blir derfor: Hvor befinner ledig kvote seg, og hvorfor blir den ikke produsert/levert? Generelt lønner det seg å utnytte kvoten, men andre begrensninger kan gjøre at den i alle fall midlertidig ikke er aktiv. Fordeling av restkvote krysset mot framtidsplaner Samlet restkvote Tusener 3 2 5 2 1 5 1 2 48 56 bruk 2 746 167 bruk 944 42 bruk 5 342 8 bruk Øke Drive som nå Avvikle Ikke vurdert Framtidsplaner Figuren over viser at 2 mill. liter restkvote befinner seg hos melkebønder som har tenkt å øke produksjonen, mens 2,7 mill. liter restkvote er hos dem som har tenkt at de skal drive som 14 Side 27

nå i de nærmeste årene. Litt under 1 mill. liter er på det som kan kalles avviklingsbruk. Totalt er det 6,1 mill liter restkvote i Troms. Det er sannsynlig at restkvoten hos dem som skal øke produksjonen, er inaktiv i påvente at driftsapparat/fjøs er på plass. For bonden vil det generelt sett lønne seg at tiden mellom kjøp/leie av melkekvote og produksjon av den blir så kort som mulig. Hos dem som skal drive som nå, vil en oftest først kjøpe/leie kvote, og så bygge opp produksjonskapasitet. Dette vil ta tid både mht. produksjonsdyr og fjøsplass. For økonomien på gården og for melkeforsyninga vil det være ønskelig at kvotene raskere blir aktive når de skifter eier. Leveranse pr årsku vs restkvote 7 69 6 885 6 865 Leveranse pr årsku 68 67 66 65 64 63 6 74 42 bruk 6 722 6 728 7 bruk 4 bruk 6 334 22 bruk 6 416 19 bruk 1 bruk 7 bruk 6 383 15 bruk 62 61 6 <1 1-1 11-2 21-3 31-4 41-5 51-6 >61 Restkvote 37 Gruppas vurdering: Det hadde vært svært interessant å finne ut hva som er den faktiske produksjonskapasiteten hos melkeprodusentene i Troms. Dette kan være et annet tall enn samlet kvote. Fra vårt materiale ser vi at de som har best kvotefylling også har den høyeste avdråtten. Ut fra produksjonskapasitet vil en fagperson kunne vurdere hvilke tiltak som skal til for å utnytte faktisk kapasitet, og økonomisk effekt av bedre utnyttelse av produksjonskapasiteten. Det er grunn til å tro at fjøskapasiteten i Troms er godt utnyttet. Dette begrunnes ut fra at Tromsbøndene erfaringsmessig responderer svakere enn resten av landsdelen, når det gis tillatelse til produksjon utover kvote uten overproduksjonsavgift. Det vil også være behov for å se på problemstillingen rundt ledig hunndyrmateriale/få reserve på plass som kan produsere på kort varsel. I Troms slaktes det årlig rundt 27 kviger, 325 unge kyr og i tillegg et ukjent antall kukalv. Årsaken til dette kan være mangel på fjøsplass eller mangel på fôr. Å få tatt 15 S ide

vare disse slik at de kan bli produksjonsdyr, vil være en framtidig og viktig oppgave for å få ervervet kvote raskere aktiv. Mulige tiltak: Tiltak 8: Igangsette et prosjekt hvor det settes fokus på lønnsom kapasitetsutnyttelse i Troms. Viktige momenter vil være: økonomisk rett produksjonsstyring og økt leveranse pr. årsku, hvordan det kan bygges opp ledig hunndyrmateriale, bedre planlegging av utvidelser og kvotekjøp og å få tiden ned mellom kjøp/leie av kvote og produksjon. Faglig sett må det også settes fokus på dette med produktive kyr gjennom god dyrehelse, riktig fôring og god dyrevelferd. Dette tiltaket er aktuelt både for utbyggingsbruk og andre bruk som utvider sin kvote. 9. Alder Aldersfordeling kumelkprodusenter i Troms fylke 6 Figuren viser alderfordelingen av kumelkprodusentene i Troms og hvor mange som er i de enkelte aldersgrupper. 41 % (112 av 273) av melkeprodusenter er over 55 år. Dette betyr at næringa står overfor en formidabel rekrutteringsutfordring. Hvordan vi greier denne utfordringen, vil være avgjørende for utviklinga i melkeproduksjonen. 16 S ide

Drift om 5 år vs alder 12 55 år og eldre Yngre enn 55 år 1 12 8 65 Antall 6 43 4 31 2 13 Øke Drive som nå Avvikle (tom) Sannsynlighetsvurdering I denne figuren er alder krysset mot hvilke framtidsplaner den enkelte bonde har. Det er f.eks. 28 % (31 av 19) av de produsentene som er over 55 år som planlegger å avvikle bruket sitt, mens det er 7 % (11 av 156) av dem under 55 år som planlegger det samme. 13 (11,9 %) av produsentene over 55 år, planlegger å øke produksjonen, mot 43 (27,6 %) av produsentene under 55 år. Balsfjordundersøkelsen: En omfattende intervjuundersøkelse fra Balsfjord som tar for seg rekrutteringsproblematikk, viser blant annet at 47 % av melkebrukene regner med å ha rekruttering. De tiltak arbeidsgruppa foreslår, er godt i samsvar med undersøkelsen fra Balsfjord. Kompetanse og støtte i forbindelse med rekruttering ser ut til å være viktig, i tillegg til ordninger som gjør det mulig å få tidsmessige fjøsbygninger uten for store kapitalbelastninger. Hele rapporten fra denne undersøkelsen ligger som vedlegg 4A. Gruppas vurdering: Rekruttering/generasjonsskifte er en stor og alvorlig utfordring for svært mange bruk, og det er mange bruk i Troms som er i den aktuelle fasen. De betingelser som kan tilbys næringa og rekruttene vil være et viktig grunnlag for prosessen. Samtidig vil selve prosessen og kommunikasjonen i denne fasen være avgjørende for resultatet. Ofte starter denne diskusjonen for sent til å ivareta en god utvikling av bruket. God og kvalifisert støtte i denne fasen vil kunne ha god effekt, og vil lette de involverte partene. Gruppa tror at tiltak som iverksettes både må bidra til en god kommunikasjon og til kunnskap/støtte til de konkrete forhold rundt eiendomsoverdragelsen. Det er naturlig å bygge på de opplegg som fins, men vesentlig forsterket med direkte støtte i prosessen til de aktuelle bruk. På annet punkt har vi gitt forslag til tiltak mht rekrutteringskvoter og tilskudd i forbindelse med generasjonsskifte. 17 Side 11 3 5 67

Mulige tiltak: Tiltak 9: Det bør raskt settes i verk et rekrutterings-/generasjonsskifteopplegg for de bruksenheter som er i den aktuelle fasen. Det kan dels gjennomføres som samlinger. Dette må imidlertid kombineres med en konkret oppfølging av det enkelte generasjonsskiftebruk. Her må begge generasjoner ivaretas. I denne prosessen må også den nye generasjonen få støtte til å utvikle sine strategier/planer og nødvendig beslutningsgrunnlag. Aktører som TINE Nord, Landbruk Nord, faglag og Fylkesmannen bør stå for et slikt opplegg. Samtidig bør det satses på mer langsiktige tiltak for å sikre omdømmet til landbruket som yrke. Her er gruppa kjent med at det utarbeides opplegg i faglagene. 1. Kumelkbruk som ønsker å øke produksjonen Begrensninger for utvikling: Bygninger: Bygninger er begrensende faktor for utvikling Filter: Drift om 5 år = "Øke" 3 25 25 2 Antall 15 11 1 8 5 5 5 2 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Sannsynlighetsvurdering (tom) 56 Hos 24 bruk (47 %) av de som skal øke produksjonen, vil bygninger være en begrensing. Dette kan være en indikator på at det ikke er mange nok som har planer om vesentlige bruksutbygginger til at produksjonen i Troms kan opprettholdes. Pantegrunnlag: Dette vil særlig ramme unge bønder som har store kapitalbelastninger, samtidig som de er uten egenkapital i form av maskiner, redskaper og andre omsettelige midler. Risikoen for 18 S ide

banken ved manglende pantegrunnlag blir stor, og vil dessuten være med på å påvirke rentenivået. Planleggingskapasitet: Gruppa vil peke på at det også må bygges opp tilstrekkelig planleggingskapasitet, både teknisk og økonomisk. I tillegg er det viktig å få etablert kompetanse for støtte i hele planleggings- og byggeprosessen, samt tilpasset byggeledelse. Areal: Grovfôr er begrensende faktor for utvikling Filter: Drift om 5 år = "Øke" 35 3 31 25 2 Antall 15 1 8 9 5 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 5 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Sannsynlighetsvurdering 1 2 (tom) 57 På 22 bruk (4 %) er grovfôrtilgang sett på som en begrensing i forhold til utviklingsplanene. Som det framgår av materialet i vår analyse og vurderinger for øvrig, vil også arealbegrensningene utgjøre et problem for fornying og utbygging. Mange bruk med interesserte drivere har begrenset arealgrunnlag i fornuftig nærhet til bruket. Utbygginger til mellomstore bruk (3 35 årskyr) gir som regel ikke økonomi til å investere i moderne teknologi i fjøset, med de avlastninger dette gir blant annet mht arbeidsbelastning og fleksibel arbeidstid. Dette kan være med på å gjøre slike mellomstore bruksutbygginger uaktuelle. Tilgang på grovfôr synes å være en viktig begrensning i vårt materiale. Ut fra faglige vurderinger vil det være ønskelig med mer og bedre grovfôr til en lavest mulig kostnad og arbeidsbehov. 19 S ide

Gruppas vurdering: Grovfôr: Gruppa ser at grovfôrmengde, grovfôrkvalitet og ikke minst grovfôrkostnad, er en viktig begrensning for mange bruk som ønsker å utvikle drifta. Arbeidsbehovet ved grovfôrdyrkinga vil også være en viktig utfordring. Det må legges til rette for en bedring av grovfôrgrunnlaget, der dette er mulig. Det bør også sees på muligheten for å gjøre mindre bruksutbygginger lønnsomme. Støtte rundt utviklingsbonden i Troms: Gruppa ønsker samtidig å peke på at det nå vil være svært viktig at de muligheter som finnes, blir utnyttet maksimalt av tromsprodusentene. Vellykket utbygging og drift vil være avgjørende suksessfaktorer for melkeproduksjonen i fylket. Samtidig må dette skape trivsel og motivasjon, og å framskaffe de beste resultater må gi mening og arbeidsglede. Bedriftsmiljøet i melkeproduksjonen må etter gruppas vurdering, være et satsingsområde framover. Mulige tiltak: Tiltak 1: Utforming av strategi for grovfôrdyrkinga på den enkelte gård der økonomi, jord-/plantekultur og fôring er viktige fagområder. Spesielt vil en slik strategi og tiltaksplan være viktig på utviklingsbrukene. Herunder bør det tas tak i leiejordsproblematikken, gjennom å skape en bedre forståelse for jordleie, samt utarbeidelse av bedre kontrakter. Tiltak 11: FoU-programmer som tar sikte på å utvikle dyrkingsmetoder, arter og sorter, m.m., som er tilpasset tromslandbruket. Tiltak 12: Det må jobbes for å få på plass byggeledere som er kompetente til å ta på seg byggeledelsen på landbruksbygg. Tiltak 13: I forhold til bruksutbygginger, er det behov for en prosesskoordinator, som skal bistå bonden i byggeprosessen. Koordinatorens rolle skal være å avlaste bonden, ved å sørge for at ulike fagfolk trekkes inn der det er behov, og når det er behov. Tiltak 14: For de produsentene som ønsker å bli værende i melkeproduksjonen, er det viktig å jobbe videre med å få til gode ordninger for avløsning. Med bakgrunn i den relativt store arbeidsinnvandringen innenfor avløserfaget, er det viktig at det jobbes med språkopplæring og faglig kompetanseheving blant avløsere i landbruket. 2 S ide

11. Kumelkbruk som ønsker å drive videre som i dag Begrensninger for utvikling: Bygninger: Bygninger er begrensende faktor for utvikling Filter: Drift om 5 år = "Drive som nå" 9 8 83 7 6 Antall 5 4 38 3 2 1 21 11 14 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig (tom) Sannsynlighetsvurdering 6 På så mye som 47 % (7 bruk) av brukene ser det ut til at bygningene er en viktig begrensende faktor for utvikling av gården. Det er grunn til å anta, at de fleste av produsentene som ser for seg å drive videre som i dag, ikke har planer om å bygge ny driftsbygning. Dette betyr at produksjonen vil finne sted i eksisterende bygg, med de begrensninger det vil kunne gi for å utnytte produksjonskapasiteten på bruket. Sommeren 21 kom Mattilsynet ut med en veileder til holdforskriften for storfe, som fortolkning av gjeldende forskrift. Veilederen gir den en innstramming i forhold til tidligere praksis. Dette gjelder særlig i forhold til muligheter for utvidelse av antall dyr på bås før krav om løsdrift utløses, samt muligheter for opprettelse av nye husdyrrom uten gasstettforbindelse til gjødsellageret. Dette kan etter vår vurdering, gi begrensninger i forhold til å kunne iverksette mindre produksjonsøkninger og moderniseringer i eksisterende driftsbygninger. Dette vil kunne vanskeliggjøre jobben med å stabilisere kumelknæringa i fylket. Gruppa ønsker å understreke at det er viktig at de bruk som kan tenke seg mindre tilpasninger i den driftsbygningen de har, tidlig kommer i dialog med lokalt Mattilsyn. I gjeldende forskrift ligger det er krav om løsdrift for all storfe fra 224, men gruppa er gjort kjent med at en ny forskrift er under utarbeidelse i departementet. Signaler som er kommet fra dette arbeidet, peker i retning av en utsettelse av løsdriftkravet. Areal: 21 S ide

Grovfôr er begrensende faktor for utvikling Filter: Drift om 5 år = "Drive som nå" 1 93 9 8 7 6 Antall 5 4 37 3 2 19 1 8 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Sannsynlighetsvurdering 2 8 (tom) 61 Og som figuren over viser, er grovfôret oppgitt som en begrensende faktor for utvikling, på rundt 4 % (67 bruk) av kumelkbrukene i Troms fylke. Gruppas vurdering: Mange av de vurderinger som er gjort for dem som skal øke, vil også passe for denne gruppa. For grovfôrtilgang vil de samme konklusjonene gjelde, mens det for bygninger kan være litt mer nyansert. Selv om en vurderer at denne gruppa skal drive i samme skala som nå, kunne det være interessant å vite om kapasiteten er optimalt utnyttet. Ofte vil det være slik at en gjennom produksjonsstyring vil kunne få en enda bedre utnyttelse av gårdens ressurser. Det kunne også vært nyttig sammen med den enkelte bruker å se på mulighetene i forhold til bygningstilpasning og hva det ville medført; også i lys av bedre ordninger gjennom Innovasjon Norge. Mulige tiltak: Tiltak 15: Gi et tilbud om vurdering av driftsbygning i forhold til modernisering. Det tenkes her både på en bedre arbeidsplass, bedre dyrevelferd og økt produksjon. 12. Kumelkbruk som ønsker å avvikle drifta Det er 42 produsenter som trolig kommer til å avvikle drifta i løpet av fem år. Arbeidsgruppa vil understreke at dette er et anslag fra TINE Rådgivere som kjenner brukerne og brukene godt, men dette er likevel et tall det knytter seg stor usikkerhet til. 22 S ide

Årsaker til avvikling: Årsak til evt. avvikling Alder 12 112 1 8 Antall 6 46 49 4 29 2 18 19 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Ikke svar Sannsynlighetsvurdering 17 Analysematerialet viser at årsakene til avvikling er sammensatte, men at økonomi og motivasjon er de viktigste. Også alder er en viktig årsak, kombinert med at der ikke er rekrutter tilgjengelig. Foto: Viggo Mikalsen 23 S ide

Dersom avvikle, hva med gården Filter: Drift om 5 år = Avvikle, Ikke svar (hhv. 42 + 8 bruk) 25 21 2 17 15 Antall 1 6 5 4 1 1 1= Nedlegge gården helt 2= Leie ut/selge melkekvoten 3= Leie ut arealet 4= Leie ut/ selge areal i tillegg til kvote 5= selge gården Ikke svar Svaralternativer 16 Ved avvikling vil de aller fleste produsentene selge eller leie ut kvote og/eller areal. Dette betyr at arealene og melkekvoten stilles til disposisjon for andre produsenter, om det er interesse for det. Gruppas vurdering: Gruppa tror at det kan være mulig å holde flere av disse bruksenhetene i fortsatt drift. Gjennom diskusjon med de aktuelle brukerne og deres familier om de muligheter som finnes, vil kanskje noen av disse gjøre andre valg enn avvikling. Muligheten vil kunne ligge i rekruttering og å få vist de økonomiske mulighetene som finnes. Mulige tiltak: Mulige tiltak er allerede beskrevet under tiltakene 1, 2, 6 og 9. 24 S ide

13. Tiltak (oppsummert) Arbeidsgruppa har på bakgrunn av analysen og på fritt grunnlag, foreslått mulige tiltak, som kan styrke kumelkproduksjonen i Troms fylke både på kort og lengre sikt. Fylkesmannen i Troms har reservert seg med hensyn til forslag om tiltak da dette på prinsipielt grunnlag anses å ligge utenfor Fylkesmannens ansvar og rolle. Gruppering av tiltak I kapitlene foran er aktuelle tiltak skissert i forhold til den utfordringa som er behandlet i det respektive kapittel. Det gjør rapporten mer lettlest, men kan gi inntrykk av svært mange tiltak. Derfor har vi i dette avsnittet samlet tiltakene under noen utfordringer som henger sammen. Likevel er det slik at de fleste tiltak kan virke på flere områder, for eksempel vil de fleste av tiltakene ha betydning for rekrutteringssituasjonen. Rekruttering - Rekrutteringskvoter (tiltak 1) - Garantiordning/tapsfond (tiltak 2) - Bedret generasjonsskifteordning gjennom Innovasjon Norge (tiltak 6) - Rekrutteringsopplegg (tiltak 9) Investering og finansiering - Garantiordning/tapsfond (tiltak 2) - De totale rammene for tilskudd gjennom Innovasjon Norge økes (tiltak 4) - Bedring av dagens tilskuddsordninger fra Innovasjon Norge (tiltak 5) - Jobbe for lavere byggekostnader (tiltak 7) Kompetanse og faglig støtte - Utbygging av teknisk og økonomisk planlegging (tiltak 3) - Lønnsom kapasitetsutnyttelse i Troms (tiltak 8 og 15) - Sikrere og bedre grovfôravlinger (tiltak 1) - FoU-programmer grovfôr (tiltak 11) - Bedre utbyggingsprosesser (tiltak 12 og 13) - Bedret avløsningstilbud gjennom Landbruk Nord (tiltak 14) For tiltak under kompetanse og faglig støtte bør det iverksettes egne prosjekter der den interne mobilisering i næringa er viktig å ivareta. 14. Vedlegg analysemateriell Vedlegg 1A: Vedlegg 2A: Vedlegg 3A: Notat fra Innovasjon Norge, Troms vedrørende Behovet for investeringer i tradisjonelt landbruk og spesielt om løsdriftfjøs for melkeproduksjon på ku i Troms i perioden 21-224 Notat fra Landbruk Nord vedrørende Kostnadsforskjeller for kufjøs Lysarkserie bestående av 74 figurer generert av TINE Nord ut fra foreliggende grunnlagsmateriale Vedlegg 4A: Rekruttering til landbruket i Balsfjord kommune (februar 21) 25 S ide

Troms fylke, antall leverandører 31 29 21 211 3 298 29 282 291 29 292 291 283 283 286 285 283 28 277 276 276 278 276 27 263 271 269 264 267 267 265 26 26 256 256 257 261 25 24 23 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 1a

Utvikling i Finnmark, antall leverandører 16 29 21 211 15 149 146 14 13 136 128 134 126 142 142 134 132 126 125 141 133 139 13 138 138 136 128 129 129 135 135 135 128 128 128 12 11 1 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 1b

Utvikling i Nordland, antall leverandører 29 21 211 9 88 863 85 83 853 853 853 829 841 843 838 834 82 8 785 85 88 812 794 81 794 798 797 794 772 77 75 753 755 757 738 7 65 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 1c

Troms fylke, innveid volum 29 21 211 Tusener 3.4 3.253 3.34 3.236 3.2 3.16 3. 3.89 3.88 3.43 3.131 2.989 3.27 2.8 2.942 2.869 2.726 2.92 2.836 2.912 2.775 2.711 2.669 2.74 2.792 2.85 2.6 2.69 2.533 2.582 2.568 2.613 2.65 2.4 2.2 2. JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 2a

Utvikling i Finnmark, innveid volum Tusener 18 29 21 211 17 16 15 14 13 12 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 2b

Utvikling i Nordland, innveid volum Tusener 1 29 21 211 95 9 85 8 75 7 65 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 2c

Utvikling i Troms Produsenter og volum melk siste 8 år Totalvolum Ant prod i des Ltr/prod x1 Opprettholde volum på 27 nivå 35 45 34 34,2 383 33,5 34,1 34, 34,2 33,3 4 33 368 354 335 32,5 Prognose 211 35 32 318 32 284 31,5 3 31 265 246 25 3 3,2 2 29 28 113 12 129 139 15 27 89 91 96 11 18 11 115 119 123 1 26 5 25 23 24 25 26 27 28 29 21 211 3a

Utvikling i Finnmark Produsenter og volum melk siste 8 år Ant prod i des Ltr/prod x1 Opprettholde volum på 27 nivå Totalvolum 25 2 2 192 19,4 181 179 15 1 97 18,6 18,9 14 12 18,3 167 114 19, 164 118 118 19,1 147 132 13 19, 147 18,9 154 143 151 132 126 19 18 Innveid totalvolum pr år 5 23 24 25 26 27 28 29 21 17 3b

Utvikling i Nordland Produsenter og volum melk siste 8 år Ant prod i des Ltr/prod x1 Opprettholde volum på 27 nivå Totalvolum 14 17 16,2 12 16 1 8 6 1.187 11, 1.121 12,2 1.9 1.5 11,3 11,3 94 14,6 877 827 12,8 13, 788 15 14 13 12 11 Innveid totalvolum pr år 4 1 2 113 121 128 135 85 91 93 11 113 124 131 119 23 24 25 26 27 28 29 21 99 98 3c

Utvikling i TINE Nord Produsenter og volum melk siste 8 år Ant prod i des Ltr/prod x1 Opprettholde volum på 27 nivå Totalvolum 2 161 18 16 1.762 1.67 1.623 1.57 159,8 16 159 14 12 1 8 6 153,7 154,6 153,7 154,2 1.422 1.326 157,1 1.243 154,3 1.179 153,4 158 157 156 155 154 153 Innveid totalvolum pr år 4 152 2 112 12 129 136 87 93 95 12 112 118 124 13 23 24 25 26 27 28 29 21 151 15 3d

Utvikling i Troms Produsenter og volum melk siste 8 år og frem til 22 Volum Ant prod Vol./prod Vol./prod 27-nivå 4 45 35 3 25 2 15 1 34,2 383 33,5 34,1 34, 34,2 33,3 368 354 335 318 32 113 18 18 11 11 96 89 91 32,5 284 115 12 31,5 3,1 28,8 27,6 26,6 25,6 24,7 265 24, 23,2 22,6 247 22,1 232 218 26 196 26 187 199 179 191 183 172 166 175 161 157 148 138 129 166 27-nivå 119 122 124 127 129 131 133 134 135 136 137 212 4 35 3 25 2 15 1 5 5 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 4

Utvikling i Troms Årskyr og leveranse pr årsku siste 8 år og frem til 22 Leveranse pr årsku Årskyr Årskyr for å opprettholde 27-nivå (vol.) 8. 7. 6. 5.975 6.122 6.24 6.28 6.485 6.479 6.649 6.711 6.745 6.778 6.812 6.846 6.88 6.915 6.949 6.984 7.19 7.54 5. 4. 3. 5.722 5.477 5.51 5.41 5.273 5.278 5.273 5.146 5.143 5.96 5.7 5.45 5.2 4.995 4.97 4.945 4.921 4.896 4.872 4.848 4.892 4.693 4.46 4.248 4.55 3.88 3.721 3.577 3.447 3.329 3.222 3.126 2. 1. - 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 5

Aldersfordeling kumelkprodusenter i Troms fylke 5 47 45 43 42 42 44 4 35 3 Antall 25 22 2 17 15 1 9 5 3 4 25-29 3-34 35-39 4-44 45-49 5-54 55-59 6-64 65-7 >7 Alder 6

Fordeling av alder ved karrierestart 127 bruk siste 2 år 14 12 11 12 1 1 1 Antall bruk 8 6 6 6 6 7 5 5 4 4 4 3 3 3 3 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 22 23 24 25 26 27 28 29 3 31 32 33 34 35 36 37 38 39 4 41 42 43 44 45 46 47 48 49 51 54 55 56 58 59 6 62 Alder år 7

Antall bruk med oppstart pr år Fartstid 127 bruk siste 2 år 14 12 12 1 1 Antall bruk 8 6 7 8 6 7 7 7 6 7 8 7 8 5 5 5 4 4 4 3 2 1 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 2 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 Oppstart år 8

Kvotefordeling kumelkprodusenter i Troms fylke 14 12 126 1 Antall produsenter 8 6 56 4 48 2 23 1 2 4 2 1 1 Kvotestørrelse 9

Kvoteendring i perioden 27-21 16 149 14 12 1 Antall bruk 8 6 45 4 26 2 3 9 11 7 5 2 3 2 2 2 2 3 2 Kvoteendring liter 1

Fordeling av restkvote 5 45 4 43 4 41 35 3 31 Antall 25 2 17 2 15 14 1 5 1 1 8 5 5 7 2 4 1 2 2 2 1 1 1 2 1 1 2 Restkvote 11

Fremtidsplaner om 5 år 18 167 16 14 12 Antall 1 8 6 56 4 42 2 Øke Drive som nå Avvikle (tom) Fremtidsplaner 8 12

Brukerskifte innen 5 år 16 14 143 12 1 Antall 8 6 48 6 4 2 5 8 9 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Ikke svar Sannsynlighetsvurdering 13

Bruk med utbyggingsplaner 14 125 12 1 Antall 8 6 71 4 41 2 13 11 12 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Ikke svar Sannsynlighetsvurdering 14

Dersom avvikle - hva med gården? 16 14 142 12 1 Antall 8 7 6 4 3 28 2 2 1= Nedlegge gården helt 2= Leie ut/selge melkekvoten 1 3= Leie ut arealet 4= Leie ut/ selge areal i tillegg til kvote 5= selge gården Ikke svar Svaralternativer 15

Dersom avvikle, hva med gården Filter: Drift om 5 år = Avvikle, Ikke svar (hhv. 42 + 8 bruk) 25 21 2 17 15 Antall 1 6 5 4 1 1 1= Nedlegge gården helt 2= Leie ut/selge melkekvoten 3= Leie ut arealet 4= Leie ut/ selge areal i tillegg til kvote 5= selge gården Ikke svar Svaralternativer 16

Årsak til evt. avvikling Alder 12 112 1 8 Antall 6 46 49 4 29 2 18 19 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Ikke svar Sannsynlighetsvurdering 17

Årsak til evt. avvikling Arbeidssituasjon/belastning 14 125 12 1 8 Antall 6 55 53 4 23 2 8 9 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Ikke svar Sannsynlighetsvurdering 18

Årsak til evt. avvikling Driftsbygning(er) 14 125 12 1 Antall 8 6 73 4 42 2 6 16 11 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Ikke svar Sannsynlighetsvurdering 19

Årsak til evt. avvikling Maskinpark 3 273 25 2 17 Antall 15 1 84 5 1 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 6 12 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Ikke svar Sannsynlighetsvurdering 2

Årsak til evt. avvikling Økonomiske grunner 1 95 9 8 72 7 6 Antall 5 4 3 2 16 1 2 4 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Sannsynlighetsvurdering 21

Årsak til evt. avvikling Motivasjon 12 111 1 84 8 Antall 6 48 4 2 18 4 8 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Ikke svar Sannsynlighetsvurdering 22

Begrensning for utvikling - Bygninger 14 12 121 1 Antall 8 6 54 4 36 36 23 2 3 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Ikke svar Sannsynlighetsvurdering 23

Begrensning for utvikling Tilgang på grovfôr 16 144 14 12 1 Antall 8 6 57 4 26 26 2 16 4 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Ikke svar Sannsynlighetsvurdering 24

Begrensning for utvikling - Melkekvote 2 18 172 16 14 12 Antall 1 8 6 56 4 25 2 5 12 3 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Ikke svar Sannsynlighetsvurdering 25

Begrensning for utvikling - Arbeidskraft 3 273 25 2 167 Antall 15 1 64 5 29 2 11 1= Helt sikkert 2= Svært sannsynlig 3= Trolig 4= Usannsynlig 5= Meget usannsynlig Ikke svar Sannsynlighetsvurdering 26

Fordeling av restkvote krysset mot framtidsplaner (Drift om 5 år) Samlet restkvote Tusener 3. 2.5 2. 1.5 1. 2.48 56 bruk 2.746 167 bruk 944 42 bruk 5 342 8 bruk Øke Drive som nå Avvikle Ikke vurdert Sannsynlig drift om 5 år 27

Gjennomsnittlig restkvote Fordelt på ulike kategorier av drift om 5 år Gjennomsnitt av Restkvote 21 Gjennomsnitt av Restkvote 29 45 42.773 4 36.568 35 Gjennomsnittlig restkvote 3 25 2 15 24.689 16.441 22.473 19.138 1 11.294 1.21 5 Øke Drive som nå Avvikle Ikke svar Sannsynlig drift om 5 år 28

Kvotestørrelse og samla restkvote Sum restkvote i 21 tilsvarer ca 6,1 millioner ltr. bare i Troms Samla restkvote Tusener 1.8 1.6 1.4 1.2 1. 8 6 576 1.669 1.377 1.8 695 4 2 278 253 99 125 Kvotestørrelse 29