Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014
Sikkerhet Aktiv sikkerhet består av utstyr eller konstruksjoner som skal forebygge ulykker. ABS bremser, ESP (elektronisk stabiliteteprogram), Trafikktilpasset fartsholder (cruise control), Nødbremsassistanse, Filholder Passiv sikkerhet er utstyr eller konstruksjoner som skal beskytte ved ulykker. Dette er f eks kollisjonsputer og bilbelter med beltestrammere og belastningsbegrensere Side
Passiv sikkerhet Mitsubishi Outlander PHEV, EuroNcap.com Kroppens tålegrenser er begrensningen, retardasjonen Begrenses av bilens lengde og bredde og størrelse på deformasjonssonene, kollisjonsputer, beltestrammere og belastningsbegrensere. Side 3
Aktiv sikkerhet i bilen Bilens tålegrenser: Blokkeringsfrie bremser (ABS) Antiskrens (ESP) Dekktrykksvarsling Førerfeil, førerassistanse Adaptiv cruisekontroll Filskiftevarsel, filholder Blindsonevarsel Hastighetsbegrenser Varsel ved uoppmerksomhet, falle i søvn Nødbrems Tar over kontroll dersom bilen gjør farlig manøver Ugunstige kjøreforhold Nightvision Fotgjenger varsel, aktiv bremsing Bedre lys, laser med mye lenger rekkevidde Side 4
Autonom kjøring Kommunikasjon med satellitter vil sikre posisjoneringskontroll av bilen Aktive sikkerhets-systemer er byggestenene i en glidende overgangsfase Bilprodusenter sier de er klare i 2020, litt optimistisk? Forsøk i virkelig trafikk er igang Myndighets-godkjenning En utfordring! Source: EVworld.com Side 5
Kommunikasjon mellom biler og biler og vei Varsel mellom biler eller biler og vei om kø, is på veien, hindringer, ulykker osv. Bilens ESP system detekterer om det er glatt, lav hastighet og kort avstand til bil foran indikerer kø, informasjon sendes til andre biler. Vil redusere ulykker knyttet til uventede forhold Side 6
Varsling av ulykke Bilene vil selv varsle om at en ulykke har skjedd og sende koordinatene for ulykken og hvor mange som er i bilen Data om hvor hard smell det var og hvilke airbager som er utløst vil gjøre det mulig å vurdere skadeomfang. Det vil også bli mulig med direkte kommunikasjon mellom bil og redningssentral. Raskere responstid, rask oversikt over skadeomfang og antall involverte Side 7
Hva betyr dette for ulykker? Raskere introduksjon i bredere deler av nybilmarkedet gir større virkning raskt Reduksjon i ulykker som skyldes førerfeil, uoppmerksomhet, fartsovertredelser, farlig kjøring, dårlige kjøreforhold Men kroppens tålegrenser kan ikke teknologien gjøre noe med, hastigheten i krasjøyeblikket avgjør om det går bra Raskere responstid fra nødetater vil redde flere Side 8
Side 9
Miljø Utfordringer Klimagassutslipp Lokal luftforurensing Energibruk Støy 85 g/km i 2020 Norge skal være karbonnøytralt innen 2050 Energibærere Fossilt drivstoff Flytende biodrivstoff Biogass, hydrogen fra biomasse Elektrisitet Hydrogen Side 10
Persontransport 2040 Størrelse? Elkjøretøy Nærtransport Elektrisitet Regionaltransport Langdistanstransport Flytende og gass, fossilt, bio, hydrogen Distanse Side
Persontransport 2040 Størrelse Ladbar hybrid Nærtransport Elektrisitet Regionaltransport Langdistanstransport Flytende og gass, fossilt, bio, hydrogen Distanse Side
Persontransport 2040 Størrelse Hydrogen Brensel celle Elektrisitet Regionaltransport Langdistanstransport Flytende og gass, fossilt, bio, hydrogen Distanse Side
Persontransport 2040 Størrelse Nærtransport Elektrisitet Regionaltransport Langdistanstransport Flytende og gass, fossilt, bio, hydrogen Distanse Side
Buss- og godstransport 2040 Nærtransport Regionaltransport Langdistansetransport Distanse Elektrisitet, hydrogen, biogass Elkjøretøy Ladbar hybrid Hydrogen Brensel celle Side Flytende drivstoff, fossilt, bio Lading under kjøring
85 grams målet Side 16
2050 Side 17
Markedsandel elbiler i Norge Side 18
Elbilsalget går dårlig i alle andre land Side 19
Ladbar hybridbil salget går dårlig i alle land bortsett fra Nederland Side 20
Fortsatt stor usikkerhet rundt el men.. EUs 95 grams lovverk vil gi kraftige insentiver til produsentene Bilprodusentene satser hardt, jmf Nissan, Renault, VW Noen biler er på vei mot produksjon i store volumer Bilindustrien er god på kontinuerlig forbedring Storselgerne kommer om kort tid i el og ladbare hybridversjoner Elbileierne liker elbilteknologien Tekniske gjennombrudd kan skje, mer sannsynlig når aktiviteten øker. Side 21
Økonomi Marginalkostnad ved bruk av bil vil gå ned Kjøpspris uten avgifter vil gå opp pga. mer avansert teknologi Elbiler og annen ny teknologi faller i pris over tid Avgiftsinntekter fra drivstoff vil gå ned, proporsjonalt med forbruksreduksjon Elbilinsentivene vil bli mye dyrere pga. økte volumer Bompengeprosjekter på mindre steder vil raskt få problemer Hvordan skal avgiftsstrukturen på kjøp og bruk av biler utvikles? Elektrisitet ikke egnet som skatteobjekt Vil bli behov for et elektronisk system for vegprising Det haster, i 2. halvår av 2015 kan 50000 elbiler nås Finansiering av ny infrastruktur Side 22
Prisene på elbiler har falt betydelig Think city 5 år, -150000 kr Citroën C-Zero Billigste bensin Side 23
Nye utfordringer Sikkerhet ved nye teknologier, hydrogen, el Nødetater Brann, slukking Tunneler Autonome biler Hacking Hvem har ansvaret? Mobil kommunikasjon distraksjoner Side 24
Hva betyr dette for miljøet? Klimagassutslipp Reduksjon proporsjonal med økt bruk av el, hydrogen og biodrivstoff Energibruk Reduksjon proporsjonal med økt bruk av el, for hydrogen avhenger det av produksjonsmåten Lokal luftforurensing Støy Vil kunne bli løst gjennom avgasskrav og ved at el og hydrogen tar større deler av energibruken i transport i byene. Lite endring, mulig liten reduksjon i tett by med lav hastighet Side 25