Miljøvern Olav Sjøli Østre Åbuvegen 378 2450 Rena --- Vår dato Vår referanse 11.01.2016 2015/3580-6 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Ståle Sørensen, 62 55 11 70 430 Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage Det vises til søknad fra Olav Sjølie mottatt her den 20.8.2015, Fylkesmannens vedtak av 8.9.2015, samt felles klage fra SABIMA, WWF og Naturvernforbundet, datert 1.10.2015. Fylkesmannens vedtak av 8.9.2015 omgjøres, og Fylkesmannen gir ikke tillatelse til utsetting av vrifuru. Bakgrunn Olav Sjølie har søkt om tillatelse til utplanting av utenlandsk treslag vrifuru Pinus contorta på et 100 daa stort areal i Åmot kommune. Fylkesmannen har vurdert søknaden i henhold til aktuelle bestemmelser i naturmangfoldloven, med særlig vekt på 8-12 og 14, samt forskrift 25. mai 2012 nr. 460 om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Det aktuelle utplantingsområdet er skogsmark på lav bonitet, snaut 600 m.o.h. Ut fra data fra Naturbase og Artskart har Fylkesmannen funnet at det ikke er registrert sårbare naturverdier på utplantingsteigen eller i umiddelbar nærhet. Fylkesmannen har vurdert saken ut fra foreliggende kunnskap om biologiske forhold knyttet til arten og det aktuelle området, herunder også fare for skade på biologisk mangfold som følge av spredning over noe lenger distanse. Fylkesmannen fant ved vurdering av saken at det forelå grunnlag for å gi tillatelse til utsetting, og fattet vedtak i saken den 8. september. Klagen Klagen er mottatt innen klagefristens utløp, jf forvaltningsloven 29. Felles klage er fremmet fra SABIMA, WWF og Naturvernforbundet. Klagerne anses å ha rettslig klageinteresse, jf forvaltningsloven 28. Postadresse: Kontoradresse: Telefon Statens hus: Telefaks: Org.nr.: 974 761 645 Postboks 4034 Parkgt 36 2306 Hamar 2317 Hamar Sentralbord: 62 55 10 00 62 55 10 31 Banknr. 7694.05.01675 E-post: fmhepost@fylkesmannen.no Internett: www.fylkesmannen.no Side 1
Klagen omfatter følgende forhold: Det er en generell trend i landet at tregrensa beveger seg oppover, og at areal som tidligere har vært åpne gror igjen, både som en følge av klimaendringer og som følge av endret bruk av utmarka. Begge disse forholdene er relatert til menneskelig aktivitet. En bør derfor være varsom med å utsette slike sårbare områder for ytterligere belastninger. Bruk av vrifuru må anses å tilskynde disse prosessene. Flyfoto av området viser et stort innslag av plantasjeskog i området. Ytterligere tilplanting kan virke negativt inn på de få gjenværende områdene med verdifull skog i området. Fra Fylkesmannens utgreiing framgår det at høgereliggende skogslokaliteter på lav bonitet er dårligere undersøkt enn mer bygdenære områder og områder med rikere berggrunn. Dette innebærer at det aktuelle området er mangelfullt kartlagt. At det er flere registrerte naturtypelokaliteter rett over kommunegrensa til Elverum enn det som er registrert på Åmot-sida tyder også på mangelfull kartlegging. De naturtypelokalitetene som er registrert må anses verdifulle, og kan bli negativt påvirket dersom utenlandske treslag sprer seg inn i lokalitetene. Åpen, fjellnær skog er en sårbar økotype. Det vises til at det i Sverige ikke tilrås å plante vrifuru i fjellnær skog, og ikke nærmere verneområder enn 1000 m. Miljødirektoratet har bestilt en ny rapport om spredningspotensialet til vrifuru. Forvaltningen bør avvente med å gi nye utsettingstillatelser i denne type områder fram til denne rapporten foreligger, da dagens kunnskap om konsekvensene må anses å være usikker. En ny svensk rapport konkluderer blant annet med at det er viktig å vurdere en søknad om utplanting ut fra landskapsperspektivet, og at risikoen for spredning øker med antall trær og med andel av skogen som tilplantes med vrifuru. Rapporten er delvis et argument mot å plante mer vrifuru i område der det allerede er plantet ut en del vrifuru. Fra svenske undersøkelser (Engelmark 2011) framgår det at «Contortaskogar i Sverige hyser i dag färre arter av lavar, kärlväxter och insekter än vanliga tallbestand.» Skogeier angir i søknaden at plantefeltet vil befares regelmessig, og at eventuelle frøplanter av vrifuru vil bli fjernet. Det angis i klagen at befaring/fjerning av småplanter i eller like ved plantefeltet er uegnet som virkemiddel for å hindre spredning. Videre er det ikke helt enkelt å skille vrifuru fra vanlig furu når det er snakk om unge planter. Risiko for spredning må vurderes i et langsiktig perspektiv, der en også tar hensyn til at enkeltplanter som etablerer seg i neste omgang kan føre til mye sterkere spredning. Det bes om at klagen gis oppsettende virkning. Rettslig grunnlag Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål angir i 7, første ledd at «Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til utsetting, skal eventuelle uheldige følger av utsettingen for naturmangfoldet vektlegges. Det legges særlig vekt på om treslaget og eventuelle følgeorganismer medfører risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold. Det kan ikke gis tillatelse hvis det er grunn til å anta at utsettingen vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold.» Sentralt i vurderingen står også naturmangfoldloven 8-12, samt 14. Fylkesmannens vurdering: Det er fremmet felles klage fra Naturvernforbundet, SABIMA og WWF. Klagen er datert 1. oktober, og ble journalført hos Fylkesmannen samme dato. Klagen er fremmet innen klagefristens utløp, jf. forvaltningsloven 29, og Fylkesmannen anser at klagerne har rettslig klageinteresse i saken, jf forvaltningsloven 28. Klagerne har anmodet om at vedtaket gis utsatt iverksetting, jf forvaltningslovens 42. På grunn av mange saker til behandling har det tatt noe tid før Fylkesmannen kunne ta denne klagesaken Side 2 av 5
opp til vurdering. Fylkesmannen var i starten av november i kontakt med Olav Sjøli (søker i saken) for å informere om at Fylkesmannens tillatelse til utsetting har blitt påklaget. Vi ble da informert om at utplanting allerede var foretatt. Anmodningen om utsatt iverksetting av vedtaket, med tanke på å forhindre utplanting mens klagebehandlingen pågår, er derfor ikke lenger aktuell. Innledningsvis vil Fylkesmannen kommentere at det kan synes som om aktuelt utplantingsareal i kartskisse som følger klagen er plassert noe for langt mot sør-sørvest i forhold til hva som er inntegnet i søknaden. Dette innebærer også at arealet ligger noe lenger unna kommunegrensa mot Elverum kommune enn det som fremkommer av klagen. Den aktuelle skogtypen i og omkring utplantingsområdet er åpen, skrinnlendt skog. Fylkesmannen er enig med klager i at utplanting av vrifuru vil kunne gi et tettere skogbilde, og derigjennom også endringer i økosystemet, gjennom at noen arter vil påvirkes positivt av endringene og andre arter få mindre gunstige forhold. Denne typen effekter vil øke med tiltagende andel av et område beplantet med vrifuru. Ut fra dagens kunnskap er det vanskelig å konkludere endelig med at utplanting av vrifuru medfører særlige endringer i artssammensetningen jevnført med vanlig furu, men svenske undersøkelser viser en tendens til at det er færre arter av planter, lav og insekter i områder med vrifuru enn i tilsvarende områder med vanlig furu. Vrifuru er særlig aktuell på relativt mager mark med lav bonitet. Skogtypen høgereliggende, åpen furuskog på lav bonitet har en omfattende utbredelse på det indre Østlandet. Bruken av vrifuru har så langt hatt et relativt beskjedent omfang, men i Hedmark regner vi med at ca. 60 000 daa er tilplantet med vrifuru, og i enkelte områder er det relativt tett mellom områdene med vrifuru. I DN-utredning 8-2012 gjengis det fra internasjonale studier at det typisk er helt åpne arealer som er mest utsatt for forstyrrelse, og at jo mer etablert vegetasjonsdekket er, jo mindre utsatt er naturtypen for invadering fra ikke stedegne arter. I rapporten listes ulike habitater sortert ut fra økende invaderbarhet; skog < buskas < enger < sanddyner < bar mark. Videre refereres det til at skoger vanligvis bare blir invadert av furuarter hvis de fra før er utsatt for forstyrrelser. Det er ingen dokumenterte forekomster av truede naturtyper eller truede arter i utplantingsområdet, og det er også få i området rundt, som det også blir kommentert fra klager. Innenfor en 1 km radius rundt utplantingsområdet er det registrert en Mis-figur nøkkelbiotop med gamle trær ca 60 meter nord for utplantingsområdet. Ved Skjærnupen, ca. 1 km mot vest, er det registrert en lokalt viktig forekomst av naturtypen gammel barskog. Ved Kråkbergsætra, ca 1,4 km mot sør, er det er det registrert en regionalt viktig forekomst av naturtypen naturbeitemark. Ved Kråkbergsætra er det også registrert en forekomst av naturtypen gammel boreal lauvskog av regional verdi. Ca 2 km mot nord er det en større, intakt lavlandsmyr, Brannsmyrkjølen, som er av regional verdi. Innenfor en radius på 5 km er det blant annet registrert forekomster av de rødlistede plantene huldregras, kåltistel, huldreblom og veikstarr, som alle har status som nær truet (NT) i norsk rødliste for arter. Utplantingsområdet og områdene rundt er høyereliggende, men det er ikke områder over tregrensen i nærheten. Hele det aktuelle området rundt utplantingsfeltet ligger på et platå med ca. 600 meter høyde over havet. Ut fra flyfoto over området framgår det at det er treløse eller glissent tresatte myrområder både innenfor utplantingsområdet og i nærområdene. Slik åpen skog kan være mer utsatt for etablering av utenlandske treslag enn tettere skogtyper. En rapport fra Sverige (Sjödin 2012) viser at vrifuru gjennomgående har lavere evne til å etablere seg på uforstyrret mark enn vanlig furu og gran. I DN-utredning 8-2012 fremgår det at en hovedkonklusjon fra mekanistiske spredningsmodeller er at langdistansespredning er avgjørende for spredningspotensialet til fremmede treslag. Vrifuru har relativt små, lette frø, som vil ha potensiale for å spres relativt langt. I DN-utredning 8-2012 angis en beregnet spredningsdistanse på over 1,1 km ved en vindhastighet på 10 m/s, og over 2,3 km ved en Side 3 av 5
vindhastighet på 20 m/s. Utplantingsområdet og nærområdene er relativt flate, med stigning/fall på noen få titalls meter. Området ligger såpass åpent til at det i noen grad kan være vindutsatt. Spredning utenfor utplantingsområdet vil måtte forventes, og i det aktuelle området vil også spredning over relativt lange avstander kunne forekomme. Et særlig problem med langdistansespredning er at denne er vanskelig å påvise, og dermed også vanskelig å fjerne, som en del av rutinene for internkontroll. Fylkesmannen har studert artikkelen til Engelmark i SLU Fakta Skog nr. 9, 2011, som det refereres til i klagen. Engelmark reiser i artikkelen mange relevante spørsmål og problemstillinger knyttet til utplanting av vrifuru, og viser også til en enkeltstudie med parvise sammenligninger av bestand med vrifuru kontra vanlig furu, der det er færre arter av lav og karplanter i felt med vrifuru. Fylkesmannen anser imidlertid fortsatt at det beste foreliggende beslutningsgrunnlaget er DN-rapport 8-2012, som er en oppsummering av kunnskapsstatus pr 2012, og der de samme undersøkelsene må antas å utgjøre en del av kunnskapsgrunnlaget. Andelen av et skogområde som blir beplantet med vrifuru vil trolig i stor grad påvirke risikoen for spredning. Søker oppgir i søknaden at det ble plantet vrifuru på et område nær det aktuelle utplantingsområdet i 2014, og det finnes trolig flere arealer tilplantet med vrifuru i området, uten at Fylkesmannen sitter med detaljert kunnskap om disse. Det angis i klagen at en svensk undersøkelse konkluderer med at det er viktig å vurdere konsekvenser ut fra et landskapsperspektiv, og at risiko for spredning øker med antall trær og med andel av skogen som tilplantes med vrifuru. Tilgjengelig litteratur gir, så langt Fylkesmannen kjenner til, noe ulike svar på om spredningsrisikoen vil være størst når utplanting av utenlandske treslag skjer innenfor et samlet område, eller om fare for spredning øker når arealene med utenlandske treslag distribueres mer spredt. Det er likevel grunn til å vektlegge faren for at økt andel av vrifuru i et område kan medføre høyere risiko for spredning, og at det også bidrar til en økt samlet belastning på økosystemet i området, jf. nml 10. Miljødirektoratet har i løpet av 2015 hatt to andre klagesaker fra Hedmark til behandling, som begge gjaldt søknad om utsetting av vrifuru. I begge disse sakene hadde Fylkesmannen gitt tillatelse til utsetting, men vedtaket ble i etterkant omgjort av Miljødirektoratet etter klage. Fylkesmannen har gjennomgått Miljødirektoratets vurdering i disse to sakene, og ser at de faktiske forhold i disse sakene i stor grad er sammenlignbare med denne konkrete saken. Direktoratet har i begge disse sakene blant annet vektlagt at områdene er vindutsatt med fare for langdistansespredning, i tillegg til at det i begge sakene var eldre felt med vrifuru i nærheten, og at nye utplantingsfelt i områdene derfor vil øke den samlede risikoen for spredning til omkringliggende natur og verdifulle naturtyper. Konklusjon I forvaltningsloven 33, andre ledd heter det blant annet: «Underinstansen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet.» Etter en ny gjennomgang av saken finner Fylkesmannen at det er grunnlag for å ta klagen til følge. Den omsøkte utplantingen av vrifuru vil innebære risiko for spredning og etablering i områder utenfor selve utplantingsområdet. Fylkesmannen finner at det foreligger risiko for uheldige følger for naturmangfoldet. Den eventuelle nytteverdien av utplantingen vurderes i dette tilfellet ikke å overstige hensynet til å unngå mulige uheldige følger for naturmangfoldet, jf. Naturmangfoldlovens 14. Fylkesmannens vedtak av 8.9.2015 blir etter dette omgjort, og Fylkesmannen gir ikke tillatelse til utsetting av vrifuru. Vedtaket er fattet med hjemmel i Lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 28, 30 og 31, jf forskrift 25. mai 2012 nr. 460 om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Siden Fylkesmannen har endret vedtak av 8.9.15, er dette et nytt enkeltvedtak som kan påklages etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i Side 4 av 5
forvaltningssaker kapittel VI. Klagefristen er tre 3 uker fra mottakelsen av dette brevet. Eventuell klage på vedtaket skal stiles til Miljødirektoratet, men sendes via Fylkesmannen. Med hilsen Kristine Schneede e.f. ass. miljøverndirektør Ståle Sørensen seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Kopi til: Naturvernforbundet Sabima WWF-Norge Side 5 av 5