DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

Like dokumenter
Inkludering og plassering

Drop-In metoden.

Den systemteoretiske analysemodellen

Ressurslærer som veileder

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

HelART i Ulåsen barnehage

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

Foreldreundersøkelsen

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Elevenes læringsmiljø

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

INTERVJUGUIDE. Generell disposisjon

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Barnehage og skole. Barnehage

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål

Observasjon og tilbakemelding

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer

Muskelsyke i skolen Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Muntlige ferdigheter i klasserommet

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Leksehjelp. FAU Gautesete skole 8. mai 2014

Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Elevundersøkelsen ( ) - Kjelle videregående skole

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Rolandmodellen. Skjema 1. Kartlegging av roller ledere/medspillere. Passive elever

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Møteplass for mestring

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Med Barnespor i Hjertet

MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Vurdering for læring

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole.

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2013.

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

Dønna barne- og ungdomsskole, l l _ -:EEs:% H ;2E 2 u 11" ' L

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Til deg som er leder med personalansvar

Halvårsplan for 1.trinn Ellingsøy barne og ungdomsskole Høsten 2011

Læringsmiljø (Småtrinnet)

Plan for skole hjem samarbeidet ved BBU

TYNSET KOMMUNE Fåset skole og barnehage 2500 Tynset Tlf

din kunnskapspartner

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Foreldremøte 5.trinn VELKOMMEN

Plan for sosial og emosjonell kompetanse. Vennlig selvsnakk - Psykologisk førstehjelp

INNHOLDS- FORTEGNELSE

GLEDEN VED Å MESTRE!

Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

VIRKSOMHETSPLAN 2013

Ungdomstrinn- satsing

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r PL OK-sjef

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

MU-samtaler med mening en vitalisering

Spørsmålene i Foreldreundersøkelsen

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 117/12

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

RUTINER FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I EIDSBERG KOMMUNE

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS

- 1 - Foreldreversjon

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl

Transkript:

DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling og praktisk i tre ulike kontekster, profesjoner og sammen med 30 elever

INKLUDERING OG PLASSERING Inkludering avhenger både av person og organisasjon De fleste elever orienterer seg naturlig etter skolens forventninger, - de andre har bruk for Drop-In Vi veileder elever som ikke trives, som har forstyrrende atferd, som ønsker seg en venn o.l. - i hva de skal gjøre for å få det til Vi ber dem se etter hva andre elever gjør Vi ber dem sammenligne seg med andre for å se seg selv, - forskjeller og likheter Vi støtter dem i å øve seg på nye og bedre strategier De utvikler en elevrolle de ønsker seg og som passer i deres klasse og på deres skolen

TEORIGRUNNLAGET FOR METODEN Metodens begreper: Mening: Sosialt, faglig og i forhold til tid / (skolens) regler Sammenligning: Hvem sammenligner de seg med faglig og sosialt? Selvforståelse: Hvordan forstår de egne muligheter? Rollebevissthet: Bevissthet om hvordan elevrollen er forskjellig fra barnerollen Forventninger: Skolens forventninger gjøres tydelige samtidig som vi støtter deres forandringsprosess Forandring: Deres ønske om forandringen gir indre motivasjon (Luhmann 2000, Festinger 1954, Watzlawick 1969).

METODEN Planlegging: Informasjon til foreldre og eleven, forberede møte med eleven ved å kartlegge bekymringen Introduksjon: Bekymringen for eleven og elevens ønske om forandring av elevrollen beskrives Oppfølging: En Drop-In medarbeider har veiledningssamtaler med eleven minst en gang i uka Det skrives logg fra møtene som utgangspunkt for neste samtale Oppsummering: Beskrivelsen av forandringen oppsummeres sammen med kontaktlærer en gang i semesteret Avslutning: Drop-In tiltaket avsluttes når forandringen er oppnådd og bekymringen er borte

LOGG Hvordan har du det? - Skole/fritid/hjemme Sist møte snakket vi om.. -Bruker forrige ukes logg for å følge opp Hvordan gikk det med øvelsene? - Lekser, overganger osv. Har du sett etter hvordan han/hun gjør det? - Sammenligning Har du tenkt noe mer på det vi snakket om? -Forandringen Nye øvelser til neste gang Tenk litt på / se litt etter.. Oppsummering, ny avtale

ØNSKER «Jeg ønsker meg en venn», jente 6.kl «Jeg vil ha bedre karakterer», gutt 10 kl. «Jeg ønsker meg en venn», jente 6.kl «Jeg vil bli en av gutta i klassen», gutt 8.kl «Jeg vil tørre å si fra», jente 5.kl «Jeg vil slutte å fly på de andre», gutt 4.kl. «Jeg vil få kontroll på sinne mitt», gutt 6.kl «Jeg vil slutte å forstyrre meg selv», jente 8.kl «Jeg vil begynne å gjøre lekser», gutt 10 kl. «Jeg vil klare å følge med», gutt 4.kl.

SE LITT ETTER- -hva Kristin (som er den flinkeste jenta i klassen) gjør når læreren underviser, hvordan sitter hun på pulten, hva gjør hun? Hva gjør du som er likt og forskjellig? -hva Mats gjør (han klarer overgangen fra friminutt til undervisning bra) når friminuttet er slutt og han gjør seg klar for undervisning -hva Eirik (som er den mest populære gutten i klassen) gjør når han går fra timen til friminutt, hvordan får han med seg de andre. Kan du gjøre noe som ligner?

JEG SKAL ØVE MEG PÅ - - å si: «Jeg vil være først denne gangen» - å gå rolig inn i klasserommet, rett bort til pulten min, sette meg ned og ta opp bøkene - å gå bort fra de andre til sykkelskuret, når jeg blir så sint at jeg vil slå - å si fine ting til andre og se etter hva som skjer - å sette av tid til lekser - å følge med på det læreren sier selv om det er kjedelig. Først skal jeg prøve å klare fem minutter, så ti og så lenger og lenger

FORSKNINGSRESULTATER Elever med problemer i klassen sin og på skolen trenger veiledning i elevrollen - ikke spesialundervisning med assistent på grupperom Elever som har vanskelige hjemmeforhold, diagnoser eller funksjonshemninger trenger tydelige forventninger og støtte til å få det til ikke senk eller unngå forventninger! Å unnskylde betyr å utelukke Like forventinger gir elever best muligheter for å plassere seg og utvikle en god elevrolle

DROP-IN FOR ELEVER SOM PENDLER MELLOM SPESIALISTHELSETJENESTE OG SKOLE, OG SOM I TILLEGG SLITER MED SIN ELEVROLLE Spesielt utsatte elever. Metoden kan gjøre det lettere for eleven å komme hjem etter endt (re)habilitering / lengre sykehusopphold.

ERFARINGER Den enkelte elev sine utfordringer avgrenser hvilke forandringer det er mulig å få til Kognitivt funksjonsnivå evne til refleksjon og aksjon Barnets erkjennelse og foreldrenes erkjennelse av barnets «annerledeshet» Fokus på bekymring endres til fokus på forandring Hvordan kan vi styrke barnet slik at det står stødigere når de skal erkjenne sin «annerledeshet»?

FORTELLING: SOFIE 4. TRINN Fra sist til først (fra usynlig til tydelig) Medfødt deformitet i fot, gjennomgikk op. inngrep. «Smertebarn» trekker seg unna situasjoner (for sikker hets skyld), men lager ikke noe nummer av det. Lærer beskriver en elev som har mange venner, trives på skolen og oppfattes som trygg i sin elevrolle, ser ikke at Sofie sliter. Mor og Sofie har en annen oppfatning: Sofies ønske om forandring: Våge å si i fra at hun ikke bestandig må vente til sist i ulik aktiviteter. Øvelse under hab.oppholdet: tørre å ta plass i gruppen.

- ja, hun hadde en sånn lek, så da gjorde vi en masse engelske spill, og jeg sa i fra at jeg ville være først. - Hva sa du da? - Kan jeg få være først fordi jeg er alltid sist! - Ja hvordan kjentes det ut når du sa det? - Bra!. - Kan du si litt om hvordan det kjennes ut inne i deg når du klarer å si at du gjerne vil være først? Kjenner du noen forskjell på hvordan du hadde det før du var på VHSS og hvordan du har det nå..? - Ja! Eee..jeg får en sånn artig følelse inni meg av å greie det!

HVA VIRKER? Samarbeid med eleven Fokus på elevens ønsker om forandring Indre motivasjon Øvelser - orientering og plassering Se etter Øve på ny atferd Like forventninger med støtte

Nettsiden skal lanseres på konferansen vår 2. og 3. desember 2014 Ulikhet gir mulighet Siden skal ligge tilgjengelig på www.dropinmetoden.no (egen nettside) fra 2. desember 2014