s 2 s 2 s 4 s 4 Innledning Formål med kurset Målgruppe Pedagogisk idé Studieopplegg Dagssamling og introduksjon Innleveringsoppgaver Krav til innleveringsoppgavene for 10 studiepoeng Krav til innleveringsoppgavene for 15 studiepoeng s 5 s 5 s 6 s 7 s 8 Evaluering Tekniske krav til brukeren Faginnhold Hvordan studere på nett? Litteratur 1
Målgruppe Kurset retter seg mot fagpersoner som i sitt virke har arbeidsoppgaver der byggeskikk står sentralt. - Eksempelvis i forbindelse med kommunal og fylkeskommunal saksbehandling (planlegging, utbygging, rehabilitering, miljørådgivning), og/eller andre oppgaver knyttet til gjennomføring av plan- og byggesaker. - Kurset retter seg i like høy grad mot yrkespersoner med beslektede arbeidsoppgaver i det private næringsliv (eiendomsutviklere, utbyggere, håndverkere). - Politikere i kommunene. Pedagogisk ide Kandidaten skal utvikle forståelse for byggeskikk, estetikk og stedsforming ved formulerte innlegg og diskusjoner på internett. Gjennom eksempler fra hele landet og bruk av visuelle hjelpemidler skal det opparbeides bedre innblikk i våre bygde omgivelser. I tillegg til visuell og interaktiv presentasjon av fagområdet, stilles den enkelte overfor oppgaver der kandidaten skal gi en vurdering av et steds eller en bygnings egenskaper med hensyn på byggeskikk, estetikk og stedsforming. Dette skal drøftes med medstudenter. Deltagelse i denne type kurs vil dermed bidra til å etablere verdifulle og nyttige faglige nettverk på tvers av geografiske avstander. Studieformen er fleksibel. Dette innebærer at den enkelte innenfor visse rammer selv definerer studieprogresjonen. Deltagelse i kurset er uavhengig av bosted, og kommunikasjon med veileder foregår asynkront. Ved bruk av ny teknologi etableres et såkalt elektronisk klasserom. Den enkeltes studieløp administreres og Innledning Dette dokumentet beskriver studietilbud og mål, innhold og struktur for det nettbaserte kurset i «Byggeskikk, estetikk og stedsforming». Opplæringen innebærer at du som student får mulighet til å ta et 10- eller et 15- studiepoengs kurs når du selv måtte ønske, dog innen en rimelig tidsramme. Oppmelding om deltakelse på 15-studiepoengskurset kan avventes til avslutning av 10-studiepoengsdelen, men de to kursene kan også gå parallelt. Det gjøres oppmerksom på at 15-studiepoengskurset krever betydelig grad av selvstudium. Foreliggende beskrivelse gjelder begge kurstilbud. Kurset er en oppfølger til det arbeidet som Forum for Bygningskontroll, nå Forum for Byggesak, iverksatte med utvikling av «Byggesakskolen». I dag driftes Byggesakskolen av Høgskolen i Gjøvik (HiG). Byggesakskolens studietilbud vil totalt omfatte 60 studiepoeng. HiG er formell godkjennelsesinstans, og sørger således for utstedelse av karakterutskrifter og kursbevis. «Byggeskikk, estetikk og stedsforming» er blitt til som et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken og HiG. Husbanken har et nasjonalt ansvar for boligpolitiske oppgaver, og har ansvar for å utvikle og formidle informasjon og kunnskap om byggeskikk og estetikk i henhold til plan- og bygningslov. Fagmiljøet ved Boligseksjonen ved Husbankens hovedkontor står for kursets oppbygging, ide og innhold. organiseres således gjennom en elektronisk læringsplattfom, og i dette kurset benyttes «ClassFronter» som hjelpemiddel. Studieopplegg 2 Formål med kurset Hovedmålet med kurset er å formidle et begrepsapparat som kan brukes for å uttrykke faglige holdninger, og gi en forståelse av vesentlige hensyn omkring temaet byggeskikk. Dette innebærer for eksempel å gjøre kandidaten i stand til å vurdere et steds karakter, beskrive kvaliteter som finnes der, og slik utvikle egne faglige oppfatninger av hvordan en byggesak kan komme til å virke i en helhet. Etter gjennomført kurs skal den enkelte være i stand til å: Kurset består av to moduler hvorav hver har fire leksjoner. Disse omhandler ulike sider ved byggeskikk historisk og i vår egen samtid. I modul 1 gjennomgås de viktigste elementene som gjelder for å ta vare på og skape en god byggeskikk: - Kurset starter altså med hvordan bebyggelsen forholder seg til regioner, landskap, klima og stedets tradisjoner, - kommer inn på de viktigste trekkene i en stedsanalyse, - og følger opp analysen med fokus på stedets struktur, blant annet ut fra naturgitte forhold og grenser. - Til slutt studeres de elementer som danner et naboskap i stedet, slik som gater og møteplasser. 3 - Beskrive karakteristiske trekk ved et sted som bidrar til å gi det identitet. - Forstå betydningen av en stedanalyse og forklare dens bruk. - Beskrive bebyggelsesstrukturer og romdannelser på et sted. - Benytte lovverket som rettesnor for å sikre bedre kvalitet i omgivelsene. - Oppfatte romlige og formale sammenhenger som er viktige for å skape helhet i våre bygde omgivelser. Modul 2 tar for seg - det enkelte husets utforming og preg, - huset og dets nærområder ved tilpasning til terreng og vegetasjon, - og vurdering av kvalitative og økologiske hensyn omkring huset og dets omgivelser. - Avslutningsvis understrekes kommunens ansvar når det gjelder saksbehandling, planer og vedtekter. Til hver leksjon er det en interaktiv opplæringssekvens der sentrale faglige problemstillinger presenteres. Kurset starter med et overordnet perspektiv ved at stedet benyttes som innfallsvinkel til temaet byggeskikk.
Senere i kurset fokuseres det på det enkelte byggets estetikk. Deretter utvides perspektivet igjen ved at huset betraktes som del av omgivelsene og det helhetlige miljø. I læreprosessen arbeides det i grupper. Hver enkelt oppfordres til å ta kontakt med veileder via internett på faste tidspunkter for å diskutere faglige problemstillinger. Veiledning gis gjennom det elektroniske klasserommet der det forventes at studenten legger frem sine faglige problemstillinger. Svar fra veileder gis senest to dager etter det tidspunkt veileder har sagt at klasserommet sjekkes. Det gis normalt ikke veiledning ved bruk av e-post. Krav til innleveringsoppgavene for 15 studiepoeng: - De som sikter på 15 studiepoeng skal besvare de samme oppgavene som for 10 studiepoeng, men skal i tillegg besvare spesielle fordypningsoppgaver. Det kreves at disse oppgavene refererer seg til kandidatens hjemsted eller et for kandidaten passende sted. - Innlevering av fordypningsoppgavene til modul 1 og 2 bør hver for seg ikke overstige ca. 2500 ord. I tillegg forutsettes det en utstrakt bruk av kart, tegninger og/eller fotos. Rent praktisk innleveres oppgavene til det elektroniske klasserommet. Dersom kandidaten føler usikkerhet med hensyn på egen besvarelse må dette tas opp med veileder via dette rommet. Dagssamling og introduksjon HiG arrangerer en innledende dagssamling der samtlige kursdeltakere møtes. Her gis en introduksjon i bruk av internett og elektronisk klasserom. Se for øvrig kapitlet «Hvordan studere på nett?». Innleveringer skjer elektronisk. Denne metoden gir rettssikkerhet til den enkelte student og dokumentasjon til høgskolen angående kandidatens studieprogresjon. Således sikres det at det er den endelige besvarelse som blir vurdert, og at ingen kan endre på denne etter innlevering. Veileder gjennomgår fagstruktur og forklarer kursets mål. Arbeidsoppgaver, krav og redegjørelse for studieformen presenteres. Alle innleveringer er i utgangspunktet individuelle, men det kan være aktuelt å fravike dette ved gjennomføring av det enkelte kurs. Etter dagssamlingen følger en øvelsesperiode på en til to uker der kandidaten får noen innledende oppgaver som gjelder bruk av nettet. Veiledning gis heretter til bestemte tidspunkter. På dagssamlingen gis dato for når det komplette studiemateriellet er tilgjengelig for deltagerne. Samtidig blir det skissert en fremdriftsplan med angitte tidspunkter for faglig aktivitet på nettet. Evaluering Innleveringsoppgavene er grunnlag for faglig evaluering av den enkelte student. Evalueringen måler den totale studieaktivitet og kandidatens evne til faglig problemløsning. Dette innebærer at studenten vurderes kontinuerlig ut fra de to obligatoriske innleveringsarbeidene og den generelle deltakelse på nettet. Det oppfordres derfor til å benytte veileder i utstrakt grad for å sikre riktig faglig utvikling. Tekniske krav til brukeren Innleveringsoppgaver Som nevnt innledningsvis kan det velges mellom et 10- og et 15- studiepoengs kurs. Uansett kursvalg vil studieløpene ha to moduler. Den enkelte modul inneholder fire leksjoner, hver med tilhørende deloppgaver. Disse oppgavene blir lagt ut på nettet. Det forutsettes at samtlige utføres, og at besvarelsene leveres i to omganger (modul 1 og 2) ved bruk av internett. Basis for kurset er internett-tilgang med nettleser Microsoft Explorer. Adgang til det elektroniske klasserom oppnås etter tildeling av eget brukernavn og passord. Faget «Byggeskikk, estetikk og stedsforming» krever også lydkort og CD-ROM-spiller. Det vil være behov for gratis programvare som kan lastes ned fra internett. 4 Kursets faglige problemstillinger vil stort sett være knyttet opp mot eget arbeidsfelt i sammenheng med kandidatens arbeidsoppgaver i det private eller offentlige yrkesliv. Formålet og hensikten med oppgavene er således å knytte kurset opp mot aktuelle problemstillinger i praksis. Besvarelsene blir således håndfast dokumentasjon både på ny kompetanse i fagområdet byggeskikk, estetikk og stedsforming, og på anvendelse av nyere nettbasert læringsteknologi. Vanligvis distribueres fagstoffet som Word-filer, alternativt som pdf-filer (krever Acrobat Reader som kan lastes fritt fra internett). Filstørrelsene tilstrebes å være under 1 megabyte, noe som vanligvis gir rask nedlastningstid på et modem med 56,6 kilobyte kapasitet. Ved bruk av CD-ROM kreves «plug-in» for «Shockwave 8.5» og «Flash 5.0». Denne lastes automatisk og kostnadsfritt ned fra nettstedet «Macromedia.com». 5 Krav til innleveringsoppgavene for 10 studiepoeng: - Oppgavene som gir 10 studiepoeng er generelle spørsmål knyttet til hver leksjon. Oppgavene til samtlige 8 leksjoner må besvares. I tillegg til vanlig tekst vil det i noen tilfeller være ønskelig at besvarelsen inneholder kart, tegninger og/eller fotos. - Innlevering til modul 1 og 2 bør hver for seg ikke overstige ca 2 500 ord. Lærestoffet foreleses og illustreres med bilder og video. Teknisk er dette tilrettelagt for båndkapasitet tilsvarende minimum ISDN-tilkobling. Opplæringsprogrammet er tilrettelagt for en skjermoppløsning på 800 x 600.
Faginnhold Leksjon Innhold 1 Region, landskap og klima Byggeskikken påvirker oss Omgivelser Byggeskikk og økologi Landskaper og klima Regioner Stedsforming 2 Stedsanalyse Ansvar Stedsbegrepet Kommuneplanlegging Kvalitativ stedsforståelse Tilstedeværelse Analyseeksempler 3 Stedets struktur Dagens trend Stedsstruktur Stedsgeografi Stedsutvikling Begrensning og adkomst Naturelementer og romdannelser 4 Stedets gater og plasser Urban kvalitet Sosialt liv Gaten Krysset og fortausonen Plassen, institusjoner og naboskap 5 Huset Huset Historisk utvikling Stilpåvirkning Byggemåten Nåtidens hus 6 6 Huset i omgivelsene Landskap Terrengtilpasning og orientering Områder Bebyggelsesstruktur Bebyggelsestypologi Byggeskikk Idrettsanlegg, næringsparker og skoler 7 Økologi og bærekraft Bærekraftig utvikling Topografi Sol, vind og klima Arealbruk Fortetting og gjenbruk Trafikk Energikilder Universell utforming 8 Kommunens ansvar Stortingsmeldinger Lovendringer Kommune- og reguleringsplaner Spesialområder for bevaring Visjonsplan Byggeskikkveileder Medvirkning Hvordan studere på nett? Det å kommunisere ved bruk av internett er nytt for mange. Både veileder og medstudenter treffes til avtalte tider over nettet. Det forventes at hver enkelt bidrar med faglige tanker i diskusjonsgrupper, og kommenterer andres innspill. Barrieren for å skrive faglige innlegg kan ofte være stor. Mange gruer seg for å skrive «dumme» ting overfor medstudenter og veileder. For egen faglig utvikling er det viktig med aktiv deltagelse. Når det gjelder praktiske spørsmål angående dette nettstudiet, henvises det til redegjørelser og råd som gis i forbindelse med den innledende dagssamlingen. Noen punkter om studieteknikk på nett: - Erfaringsmessig blir læringsutbyttet mye større dersom tanker utveksles og testes i forhold til andres. Etablering av kollokvier på nettet skaper et godt læringsmiljø. Et sosialt fellesskap i tillegg forsterker læringsutbyttet samtidig som det er både nyttig og hyggelig. Slike grupper bør ikke overstige 4 5 deltakere. - Del tanker med andre gjennom det elektroniske klasserom! Innen nettbasert læring dreier det seg om kommunikasjonsformen «prateskriving». Med slik såkalt chatting menes en muntlig preget skriving. Vær ikke hemmet av at du bare får med noen faglige nyanser og vurderinger! - Hvordan få veiledning underveis? Hvem kontaktes når faglige eller administrative spørsmål oppstår? Hvor hyppig vil veileder sjekke innlegg i diskusjonsforum, og når kan svar forventes? 7
- Bli klar over hensikten med leksjonen. Hva skal formidles, og hva skal være lært etter at leksjonen er avsluttet? - Hvordan er evalueringen lagt opp? Er det krav til innleveringer? I så tilfelle, hvor omfattende skal de være, og er de en del av evalueringen i kurset? Hvordan innleveres oppgavene, og hvilke tidsfrister er satt? - Læring skjer ved bearbeiding av stoffet, helst i samspill med andre. Gjennom kurset er det lagt til rette for læringsprosessene, men til syvende og sist avhenger resultatet av den enkeltes innsats. 8 Litteratur Ved kursstart oppgis nødvendig litteratur, både for obligatorisk pensum og anbefalt støtte.