6. mars 1329 ble dette kvitteringsbrevet for leidangen fra Voss utstedt i kongsgården i Bergen: «Vi erkjenner at Alvfinn i Gjerde og Ogmund Ivarsson førte så stor leidang fra Voss til kongsgården i det tiende styringsårt til kong Magnus: Først ti naut på føttene, fjorten nautfall kjøtt med innmat og huder og ett nautfall uten innmat og hud, tretti smaleskrotter uten skinn og innmat, fem dekrer [à 10] og to bukkeskinn, tre dekrer og tre geiteskinn, to dekrer huder, tretti og halvniende [38 ½ ] laup, åtte dekrer fillinger [saueskinn uten ull], sju skippund og seks lispund malt, 20 høns og nå til slutt to lester, åtte skippund og fem lispund korn og fem snaue nautfall kjøtt.»
Landbruk og byutvikling Landbrukets utvikling i Bergen - Landbruk i Bergen - Effektivisering - Befolkningsvekst og arealbruk - De økonomiske drivkreftene - Håp for landbruket?
Bergen: Landbruk i tall 1979 2014 Storfe 5201 957 Derav kyr 1841 170 Sauer + 1 år 4773 2000 Alssvin 356 11 Høner 44085 7481 Antall bruk 709 118 Antall daa 35000 15000 Trondheim daa 67000 56000 Stavanger daa 22000 11000 I 1979 var Bergen Hordalands 3. største landbrukskommune. I 2014 ligger Bergen på 11. plass. Ingen storbyer har større reduksjon i landbruksareal. Og særmerkt for Bergen, produksjonen går meget sterkt tilbake
Osterøy: Landbruk i tall (Brg i parantes) 1995 a) 2002 2016 Storfe 2883 2405 2372 (957) Mjølkekyr 896 630 554 (170) Sauer + 1 år - 3915 1977 (2000) Alssvin 17 53 66 (11) Høner 1913 430 118 (7481) Antall bruk 241 193 117 (118) (søkarar) b) Jordbruksareal i drift 23 821 23 143 19 676 (15.000)
De store arbeidsplassene i 1979 Ikke uten betydning i bysamfunnet Bergensmeieriet: 500 Vestlandske Salslag: 400 Gartnerhallen: 70 Vestlandske Eggsentral 50 Felleskjøpet: 250 Vestlandsbanken: 150 Gula Tidende: 20 Landbruksbyråkratiet: 100 Fulltidsbønder: 300 SUM: I underkant av 2000 arbeidsplasser
De store arbeidsplassene i 2015 Marginalisert Tine: Flytter og reduseres i antall Nortura: Eiendommen solgt Gartnerhallen: Avviklet Vestlandske eggsentraler: Fusjonert Felleskjøpet: Under nedbygging Vestlandsbanken: Nedlagt (opptatt i et nytt fellesskap) Gula: Konkurs Heltidsbønder: En håndfull, kanskje ingen Landbruksbyråkratiet: Ja, det overlever, men ikke pga. Bergen
Inntektsforskjeller og effektivisering Bonde vs industriarbeider 1997 141.000 246.000 2000 150.000 277.000 2003 162.000-2007 189.000 334.000 2010 258.000 378.000 2013 277.000 406.000 2014 284.000 420.000 Bruksstørrelse og dyrehold Daa Melkekyr 2000 152 14,0 2006 202 17,6 2008 209 19,8 2010 216 21,4 2012 221 23,4 2014 230 24,6 Den årlige effektivitetsveksten i jordbruket er på 5,9 prosent
Bergen kommune 1914 Omfattet Fjellsiden sør og nord, Sandviken og ytre Sandviken, Møhlenprisog Nygård (Bergenhus) Folketall: 76.867 Flatemål: 7,4 km2 Folketetthet: 10.300/km2 Repslagergaten 5: 1915: 61 beboere 1985: 5 beboere
Trangboddhet ga støttet til utbygging i Bergensdalen
Og etter krigen på Landås
Bergen kommune 1954 Årstad kommune innlemmet i 1915, Gyldenpris og Stranden i 1921. Innbyggertall: Årstad: 45.000 Bergenhus: 67.000 Sum: 112.000 Flatemål: 39 km2 Folketetthet: 2490/km2 Fyllingsdalen ble redningen
Fyllingsdalen 1951-2015
Å Stor-Bergen 1972 Åsane: 20.000 Arna: 12.000 Laksevåg: 20.000 Fana: 50.000 Bergen: 110.000 Sum: 212.000 L B A F
Åsane sentrale deler 1951-2015
Rolland 1970 Jordbruksbygd i nedbygging Begrenset boligbygging Rolland 2013 3900 innbygger, 2000 boliger, skoler, barnehage pluss næringsområder ned mot Litlåsvegen
Bergen og omegn 2015 Åsane: 41.000 Laksevåg 41.000 Arna 13.000 Fana/Ytrebygda 69.000 Fyllingsdalen 29.000 Bergenhus/Årstad 82.000 Sum 275.000 Økning på 30 % på 40 år Lindås/Meland: 23.100 Askøy: 27.900 Fjell/Sund/Øyg.: 36.000 Os: 19.000 Osterøy: 7.800 Sum: 114.000 Mer enn dobling på 40 år.
Bergenregionen 2030 og 2050 - Boligbehov 2030: 510.000 innb. (+120.000) 2050: 630.000 innb. (+120.000) Med 2,1 beboer per bolig (snitt i dag 2,2): 2013-2030: 60.000 nye boliger = 3500/år 2030 2050: 60.000 nye boliger = 3000/år
Bergensregionen 2030 og 2050 - Næringsareal - forutsetninger 1. Nye yrkesaktive: 3200 3500/år 2. 70% arealintensiv virksomhet, 3. 30% arealkrevende virksomhet 2-3000 daa i bystruktur til 2030 12-15.000 daa i næringsområder til 2030 Tilsvarende i tillegg fra 2030 til 2050
Kokstad, Flesland, Liland 1951-2015
Lilandsmarkene Kjerneområde for landbruk Den mest lettdrevne bynære jordbruksområdet i Bergen Ligger tett på flyplassen og bybanen Ligger tett på andre næringsområder Fylkesmannen har gitt opp Den siste skansen faller til neste år
De økonomiske drivkreftene Bonden på Jæren
Hva er en opsjonsavtale? En opsjonsavtale er normalt en tidsavgrenset avtale som inngås mellom tomteeier og en tomteutvikler som gir tomteutvikler en rett til å kjøpe en eiendom til en nærmere definert pris. Avtalen er basert på en forventning om at eiendommen i fremtiden kan utnyttes til byggeformål.
Opsjonsavtalers utbredelse Den mest vanlige måten å organisere salg av ikke regulert eiendom og eiendom som er LNF-område i kommuneplanen Kanskje så mye som ¾ av alle reguleringsplaner har sitt utgangspunkt i en opsjonsavtale Nesten alle større innspill vi gjør til KPA har utg. pkt. i opsjonsavtaler
Drivere for opsjonsavtaler Mangel på areal til utbygging Stor etterspørsel etter areal pga. vekst. Stort gevinstpotensial fra uregulert til regulert. Enda større gevinstpotensial fra LNF til byggeformål Grunneiere mer beviste Utviklere ønsker å unngå stor kapitalkostnader i en tidlig fase av et prosjekt. Sist, men ikke minst: Lave inntekter i jordbruket og et bylandbruk under nedbygging
Priser noen eksempler LNF-områder: 10-30 kr. per kvm Utbyggingsområder, uregulert: 100-2000 kr. Ferdig regulert: 200-3000 kr. Sentrumsområder: 3000-25000 kr.
Avtalt pris - eksempler Basert på kvm. regulert areal Basert på prosent BRA Basert på antall solgte enheter Basert på andel av markedspris Enkel regel: Tomteeier får halvparten. Utbygger tar andre halvparten. Begrunnelse: Risiko, utviklingskostnader, tidsbruk
Hva kan bli redningen? Jordbruksjorden ligger usentralt Den er blitt dyrere å bygge ut Endringer i statlige retningslinjer når det gjelder bevaring Større bevissthet hos innbyggerne Ny politikk i kommunen - fortetting
Men samtidig
Lørdag 15.november kl.11-14inviterer Bergen Bondelag til åpning av familien Haugland sitt nye fjøs på Laksevåg. Dette er et arrangement for liten og stor, og fjøset vil være åpent for den som ønsker å ta en kikk. Det blir servert pølser, brus, kaffe og kake. Bjørn Haugland deler noen tanker om prosjektet og veien videre.