PROTOKOLL. fra møte i Fylkesstyret Sør-Trøndelag

Transkript

1 1 av 7 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Sør-Trøndelag Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Sør-Trøndelag Bondelag Møtested Bøndernes Hus, Trondheim Telefon Sak 14/01274 Som medlemmer møtte: Lars Morten Rosmo, Kari Åker, Frank Røym, Arnt Tilset jr., Sissel Berge, Signe Lillian Nordmeland (1. vara) Trine Onsøyen (STBU) Forfall: Wenche R. Wulff Rønning (STBK) Som varamedlem møtte: Til behandling: Faste saker Styret: 1/2015 Godkjenning av innkalling og saksliste 2/2015 Godkjenning av styreprotokoll 3/2015 Referat fra faste utvalg og prosjekter 4/2015 Rapport fra fylkesstyret - Årets jordbruksforhandlinger - Faddersamtaler - Gjennomgang av utsendingsmøte for de som skal på årsmøtet i Norges Bondelag 5/2015 Rapport fra STBK og STBU 6/2015 Rapport fra fylkeskontoret - Orientering om Mathallen v/anne Morkemo - Orientering fra Trondheim kommune om Grønn strek v/birgitte Kahrs

2 Saker til behandling 35/15 14/ Lammetilskudd Vedtak Styret i Sør-Trøndelag Bondelag tar saken opp til drøfting med bakgrunn i saksfremlegget. På bakgrunn av framlagt saksframlegg og debatten etter årets jordbruksforhandlinger mener styret i Sør-Trøndelag Bondelag: 1. Styret beklager at dette temaet ikke ble godt nok belyst i forarbeidene til årets jordbruksavtale. 2. Vi oppfatter at det er enighet om tallgrunnlag og økonomiske konsekvenser av omlegginga. 3. Bondelaget må lære av denne prosessen og jobbe godt sammen med sauenæringa fram mot jordbruksavtalen [Lagre] Saksutredning I årets jordbruksforhandlinger ble det vedtatt en omlegging av lammetilskuddet fra en etterskuddsbetaling til en betaling sammen med slakteopppgjøret. Faglagene (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) hadde dette som et krav i sitt dokument på 78 som ble overlevert statens forhandlingsleder 25 april og samtidig lagt på våre hjemmesider. Dette ble fulgt opp av regjeringens tilbud i kap side 99 og 100 i tilbudet. Dette tema var også oppe i fjorårets forhandlinger og var tema i Forenklingsutvalget sin utredning og foreløpige rapport av 15. mars Forenklingsutvalget kom med følgende betenking omkring omleggingen: - Det er knyttet forvaltnings- og kontrollmessige utfordringer til lammeslakttilskuddet. Søknadsdataene er ikke alltid av like god kvalitet. Varierende kvalitet på både søknadsdata og kontrollgrunnlag krever store ressurser i forvaltningen. En partssammensatt arbeidsgruppe utredet i 2014 å forenkle forvaltningen av lammeslakttilskuddet, ved å flytte tilskuddet fra produksjonstilskudd over til forvaltningsmodellen for pristilskuddene. Søknadsfristen for tilskudd til lammeslakt og kjeslakt den 20. januar, med utbetaling i juni samme år. Beregningsgrunnlaget er antall dyr solgt det foregående året. Opplysningene som foretakene oppgir i søknad om produksjonstilskudd blir kontrollert både av kommunen og maskinelt. Et av problemene med den maskinelle kontrollen er at slakterienes rapportering ikke alltid er direkte koblet til foretaket som søker tilskudd. I 2013 var det avvik mellom søknadsdata og kontrolldata i 26 prosent av søknadene. Mye av ressursbruken knyttet til varierende datakvalitet skjer hos kommunene og fylkesmennene. Et tiltak for å forbedre dette, vil være å flytte kvalitetstilskuddet til lammeslakt fra forvaltningsmodellen for produksjonstilskudd til forvaltningsmodellen for pristilskuddene, 2

3 tilsvarende forvaltningsmodellen som ble valgt for kvalitetstilskuddet for storfekjøtt da det ble innført i jordbruksoppgjøret Pristilskuddene blir utbetalt sammen med oppgjør for levert vare. Det betyr at eggpakkeri, slakteri og meieri formidler pristilskuddene på vegne av staten. Dagens praksis og forvaltningsmodell for pristilskuddene er at produsent leverer slakt til slakteriet og mottar oppgjør i løpet av kort tid. Slakteriet rapporterer leveransen elektronisk til Landbruksdirektoratet, og disse opplysningene går inn i Leveransedatabasen. Etter avsluttet måned sender slakteriet en søknad til direktoratet om refusjon av tilskudd og oppgjør for avgifter som de har utbetalt til produsentene. Direktoratet avstemmer innkommende data i Leveransedatabasen mot data på søknadsskjema. En lik endring vil bidra til forenkling og effektivisering av forvaltningen. Løpende utbetaling av lammeslakttilskuddet vil også gi en bedre likviditet til foretakene som mottar tilskuddet. Forenklingen ble ikke prioritert gjennomført ved forhandlingene i 2014 av budsjetthensyn ved omleggingen. Dersom dette f.eks. skulle gjennomføres i 2016, vil det ved søknadsomgangen for produksjonstilskudd i januar 2016 forventes å kunne søke basert på antall dyr solgt i 2015, for utbetaling av tilskuddet i juni Omleggingen vil innebære at det fra og med januar 2016 også må utbetales pristilskudd for lammeslakt. En slik innføring vil innebære en dobbel budsjettbelastning for denne ordningen i Vurdering: Arbeidsgruppa ser budsjettutfordringen i omleggingen, men vil likevel peke på forenklingsgevinsten ved en slik omlegging av forvaltningen. Saueprodusentenes eget faglag, Norsk Sau og Geit gikk i sitt innspill til Norges Bondelag til årets jordbruksforhandlinger også inn for omleggingen av lammestilskuddet: Å flytte utbetaling av kvalitetstilskuddet på lammeslakt til slakteriene og utbetaling over slakteoppgjør vil ha flere positive effekter. Det vil gi forvaltningen en betydelig forenkling samtidig som det vil være en fordel for næringa å få tilskuddet utbetalt flere måneder tidligere. Dette kan NSG se vil gi særlig store utslag for nystartere. Det verken i innspill fra faglagene eller i statens tilbud problematisert noe omkring de økonomiske utfordringene knyttet til omleggingsåret, som blant annet nevnt i Forenklingsutvalget. Det synes å herske liten tvil om følgende fakta: Med stabil produksjon får ikke omlegginga direkte negativ effekt på det enkelte bruk. Det er halv utbetaling av lam levert høsten 2015 og lam levert høsten Likviditetsmessig er det negativ effekt i omleggingsåret (2016) da halve tilskuddet vil utbetales i juni og resten ved slakteoppgjøret. Med økt produksjon eller oppstart vil omlegginga være positiv. Ved utbetaling over slakteoppgjøret får man i tillegg mva på utbetalingen. Denne likviditeten får en beholde fram til momsoppgjøret året etter. Ved avvikling av saueholdet vil de to halve utbetalingene i 2016 fremkomme som et tap. 3

4 Veien videre: Det er klart at en så vidt omstridt omlegging burde på en bedre måte vært forankret i organisasjonen. Forenklingsutvalget sine vurderinger viser at de forutså økonomiske utfordringer ved innføring av en ny ordning for lammetilskuddet. Alle organisasjonsledd og organisasjoner har undervurdert effekten av omleggingen for den enkelte bruker. Således er dette et felles ansvar og ikke bare noe i ledelsen i Norges Bondelag alene må bære ansvar for. Det er viktig å kommunisere at denne omleggingen burde ha skjedd på en bedre måte og vært bedre forankret i organisasjonen. Det er videre viktig å akseptere at for de fleste som driver med sau, oppfattes dette som et tap av tilskudd. De debatter som har gått i media og sosiale media viser en noe ulike virkelighetsoppfatning i organisasjonen. Det er viktig at ledelsen i Norges Bondelag og Norsk Bonde og småbrukarlag, samt Norsk Sau og Geit er ydmyke i forhold til de reaksjoner som er kommet og beklager og forklarer prosessen. Det bør gå ut et notat til alle lokallagene fra organisasjonene om omlegging av lammestilskuddet. 4

5 36/15 15/ Høring - Grønn Strek i Trondheim Vedtak Styret i Sør-Trøndelag Bondelag vedtar forslag til høringsuttalelse i saksframlegget med tilføyelse av to tema: krav til Trondheim kommune om å bidra til å nå mål om økt matproduksjon, samt kulturlandskapets betydning for boverdi for innbyggerne. [Lagre] Saksutredning Bygningsrådet i Trondheim (formannskapet) har bestilt rullering av kommuneplanmeldingen om langsiktig byvekst og jordvern fra Det nye dokumentet skal gi føringer for hvor byen kan og skal vokse. Det er mål om at det skal legges vekt på jordvernet. Rådmannen har videre blitt bedt om å legge fram en sak for bystyret som viser hvordan en grønn strek for bevaring av jordbruksareal kan gjøres bindende i kommende arealplaner, samt forslag til hvilke jordbruksområder som bør omfattes av en slik strek. Den grønne streken skal gjelde sammen med prinsippene nedfelt i kommuneplanens arealdel Bygningsrådet behandlet rådmannens innstilling i møte 8. april, der leder og org. sjef var til stede og hørte på drøftingene. Alle høringsdokumentene finnes på Trondheim Kommune sine hjemmesider: Blant merknadene i politisk behandling den 8. april kan nevnes: FLERTALLSMERKNAD Ap, H: Merknadsstillerne mener en Grønn Strek må baseres på langsiktighet og forutsigbarhet både mht byutvikling og landbruk. Det er viktig at man får en grønn strek som kan holde over tid, og som sikrer sammenhengende landbruksareal med god jordkvalitet. Merknadsstillerne mener det derfor vil være nødvendig at enkeltområder som ikke utgjør en del av et større sammenhengende område tas ut av planen før endelig vedtak. Eksempler på slike områder er Kystad, Presthus, Rotvoll, NTNUs areal mlm gamle og nye Jonsvannsveg og restareal vest for Granås gård. Merknadsstillerne vil påpeke at dette betyr at områdene ikke skal ha varig vern på en måte som stenger alle muligheter for fremtidig utvikling. Merknadsstillerne vil komme tilbake til de øvrige områdene foreslått i planen ved endelig behandling Høringen gjør rede for behovet for økt vern av landbruksjord og viltkorridorene mellom de største markaområdene, samt rådmannens forslag til metode for vern. Dette er vurdert opp mot det framtidige behovet for nytt utbyggingsareal til ulike formål. Vedlagt til høringen er rapporter og notater som har grundigere beskrivelser, vurderinger og konklusjoner. 5

6 Foreslåtte strategikart og bestemmelser vil være retningsgivende fram til de vedtas i kommende rulleringer av arealdelen. Vurderingene følger prinsippene i interkommunal arealplan for Trondheimsregionen, samt overordnede føringer om jordvern og klimavennlig byutvikling. Rådmannens forslag er i tråd med Trondheim kommunes byutviklingspolitikk vedtatt i kommuneplanens arealdel om å bygge oppunder eksisterende strukturer og ta vare på ubebygde områder som marka, viltkorridorer og dyrka områder. God forankring av kommuneplanmelding om byutvikling er avgjørende for å oppnå langvarig gyldighet og forutsigbarhet for byutviklingen. Forslag til høringsuttalelse: Sør-Trøndelag Bondelag registrerer at Trondheim kommune i sin gjeldende kommuneplan har lagt opp til en arealbruk som ligger opp til 3 ganger behovet i kommuneplanperioden. Dette går frem av rådmannens saksfremlegg til Kommunestyret. Trondheim kommune har arealreserver for utbygging av boliger, offentlig infrastruktur og næring for svært mange år fram i tid. I en slik situasjon er det viktig både å tenke langsiktig på byutvikling generelt for å hindre arealsløseri, samt å ha en plan for hvordan byen og kommunen skal utvikle seg videre. I et slikt perspektiv er det viktig å ha en langsiktig plan for jordvern, der en grønn strek kan være et av virkemidlene. I forslaget til Grønn Strek fra rådmannen er en rekke mindre områder med dyrkajord foreslått vernet mot utbygging, mens signalene fra politisk behandling antyder at det kun er større, sammenhengende områder som bør tas vare på. Sør-Trøndelag Bondelag vil presisere at det bynære landbruket har en verdi i seg selv, både som bomiljø for bybeboere, men også for å knytte nærmere bånd mellom landbruket og bybefolkningene. Sør-Trøndelag Bondelag vil derfor gi sin støtte til forslaget til Grønn Strek som det nå foreligger. Dette bør beskytte matjord fra ytterligere nedbygging. Når det gjelder selve omfanget og bestemmelsen i vernet bør det ikke skape vansker for de bønder som ønsker å starte med nye næringer i tilknytning til landbruket og med utgangspunkt i gårdens ressurser. Sør-Trøndelag Bondelag forutsetter at det er jordloven som fortsatt skal gjelde innenfor Grønn Strek og det er ikke behov for strengere bestemmelser når det gjelder aktiviteten innefor Grønn Sterk enn de som begrenses av Jordloven, samt Plan og Bygningsloven. Endelig vedtatt og sendt høringsuttalelse: Fylkesstyret i Sør-Trøndelag Bondelag har behandlet saken og ønsker komme med følgende innspill til Kommuneplanmelding om byutvikling som nå er ute på høring: Sør-Trøndelag Bondelag framholder hvor viktig jordvern er og at matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs. Mål om økt årlig matproduksjon i Trøndelag på 1,5% pr år (Matmelding for Trøndelag vedtatt av fylkestingene i 2010) i 20 år for å dekke matbehovet til befolkningsveksten, er en målsetting vi jobber aktivt for å bidra til. Trondheim kommune er en stor landbrukskommune, og må derfor være seg bevisst sitt ansvar for å bidra til økt matproduksjon. Innføring av Grønn strek mener vi er et godt bidrag til arbeidet med å ta vare på områder hvor det kan dyrkes mat. Vi mener det må vurderes om grønn strek skal være like sterk juridisk som rød strek, og at rød strek i enkelte områder kan mykes opp mtp å få til boligbygging utenfor dyrket mark. 6

7 Sør-Trøndelag Bondelag registrerer at Trondheim kommune i sin gjeldende kommuneplan har lagt opp til en arealbruk som ligger opp til 3 ganger behovet i kommuneplanperioden. Dette går frem av rådmannens saksfremlegg til Kommunestyret. Trondheim kommune har arealreserver for utbygging av boliger, offentlig infrastruktur og næring for svært mange år fram i tid. I en slik situasjon er det viktig både å tenke langsiktig på byutvikling generelt for å hindre arealsløseri, samt å ha en plan for hvordan byen og kommunen skal utvikle seg videre. I et slikt perspektiv er det viktig å ha en langsiktig plan for jordvern, der en grønn strek kan være et av virkemidlene. I forslaget til Grønn Strek fra rådmannen er en rekke mindre områder med dyrkajord foreslått vernet mot utbygging, mens signalene fra politisk behandling antyder at det kun er større, sammenhengende områder som bør tas vare på. Sør- Trøndelag Bondelag vil presisere at det bynære landbruket har en verdi i seg selv, både som bomiljø for bybeboere, men også for å knytte nærmere bånd mellom landbruket og bybefolkningene. Kulturlandskapet har betydning for både matprodusjon og innbyggernes muligheter for ferdsel i natur. Samarbeidsprosjektet Urbant landbruk der Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag Bondelag er aktive bidragsytere, er et godt eksempel at innbyggerne gjerne vil dyrke sin egen mat, og at det er viktig å sette av områder til andelslandbruk, byhager og kolonihager. I det eksisterende kulturlandskapet bør det tilrettelegges for ferdsel. Da knyttes det gode og nyttige bånd mellom landbruket og bybefolkningen. Sør-Trøndelag Bondelag vil derfor gi sin støtte til forslaget til Grønn Strek som det nå foreligger. Dette bør beskytte matjord fra ytterligere nedbygging. Når det gjelder selve omfanget og bestemmelsen i vernet bør det ikke skape vansker for de bønder som ønsker å starte med nye næringer i tilknytning til landbruket og med utgangspunkt i gårdens ressurser. Sør-Trøndelag Bondelag forutsetter at det er jordloven som fortsatt skal gjelde innenfor Grønn Strek og det er ikke behov for strengere bestemmelser når det gjelder aktiviteten innefor Grønn Sterk enn de som begrenses av Jordloven, samt Plan og Bygningsloven. Lars Morten Rosmo Kari Åker Arnt Tilset jr. Leder Frank Røym Sissel Berge Signe Lillian Nordmeland 1. vara Wenche Renee Rønning STBK Trine Onsøyen STBU 7