Trender og utviklingstrekk i sentrumshandelen Hanne Toftdahl, Lillesand 1 april 2014
Innhold Om byutvikling og om varehandel spesielt Rammebetingelser versus empiri Handel før, nå og fremover Sentrum, kjøpesentre, strøksgater Fremtidens byer sett fra et økonomisk ståsted Kritiske suksessfaktorer utfordringer/muligheter Kundegrunnlag sentrumsgatenes utfordringer sentrenes muligheter hva med småbyene med unik historie; har de et fortrinn?
Og så føyer jeg til: Kan handel redde bysentrum?
Hva har skjedd? bysentrum kjøpesentrene big-boxene
Noe ut og noe inn i byen Før var alt i sentrum: håndverk, industri, skoler, universitet, sykehus kontor, boliger Så flyttet folk (boliger) ut, universitet og skoler ut, industri ut, offentlig sektor ut, transport ut, og handel ut. Sist nå ser vi at sykehus flyttes ut. Og så døde sentrum sakte men sikkert ut Inn kom Torbjørn Berntsen som innførte kjøpesenterstoppen og med den rettet fokus på sentrum Den første på banen var Thongruppen som annonserte retur til sentrum Med dem fulgte perioden med kjøpesentre i sentrum og strøksgatenes fortsatte død
Hva skjedde med handelen? Vi ble veldig mye rikere og forbruket steg voldsomt enkelte varer økte med 15% fra et år til neste Kjøpesentrene kom og med dem de nasjonale kremmerne Kjedene kom og dermed forvitret den gamle faghandelen som lå i strøksgatene Kapitalvarene ble forbruksvarer Desto billigere bygg og tomter desto billigere varer Dermed fikk alle innbyggere være med på kjøpefesten Markedsføring og internasjonalisering
Regionalt senterhierarki Sørlandsparken Kristiansand Stoa - Arendal Jessheim Storsenter Øvre Romerike Strømmen Storsenter Nedre Romerike Drammen og Nedre Eiker Buskerudbyen Sandvika/Billingstadsletta Akershus vest Kvadrat/Forus Stavangerregionen City Syd/Lade Trondheimsregionen Kjøpesentrene og Storhandelsparkene definerer regional handelsstruktur
Kjøpesentre i bysentrum Farmand i Tønsberg Oslo City og Byporten i Oslo Jessheim storsenter på Jessheim Ski Storsenter i Ski sentrum Sandvika Storsenter i Sandvika/Bærum Store kjøpesentre tømmer (også!) gatene for strøksgatehandel.
Kjøpesentrenes fortrinn Bredt sammensatt utvalg Innvendig regnfrie strøksgater og småtorg Differensierer leiepriser Endrer konseptet i tråd med svingninger i markedet Tematiserer (bolig/interiør helse shopping servering mv) Høy fleksibilitet Men; krav til omsetning
Bysentrum fortrinn/ulemper Billige lokaler i gammel bygningsmasse For dyrt for nisjeforretninger i ny bygingsmasse Lave bygninger (2-4 etasjer) gir luft og sol Dårlig vedlikehold rufsete gateplan Småtorg og oppholdsrom Mye tomrom Parkering over alt Ingen parkeringsstruktur Lite samarbeid mellom gårdeierne Ingen prisdifferensiering Feil åpningstider Ufunksjonelle lokaler
Plasskrevende varer hvor skal de ligge? Avlastningssentre Regionale knutepunkt Handelsparker Bydelssenter (Furuset/Alna i Oslo) Big-box-strukturer Skal vi se bort fra at de pga billige tomt og billige bygg leverer kapitalvarer slik at folk flest kan ha råd til dem? Passer de egentlig i sentrum? Skal vi ha dem eller skal vi overlate dem til nabokommunen?
Tromsø - Langnes
Elverum - Grindalsmoen
Moss - Varnaveien
Big-boxer Vil vi ha dem i sentrum? Vil vi ha eller ikke ha prisgunstige kapitalvarer?
Ikke bare handel ut av byen
Hva skjer egentlig i sentrum? Folk bor og jobber utenfor sentrum De kollektive knutepunktene blir transittområder Stor forskjell på omsetning langs ferdselsårer og gata bortenfor Årsakssammenhenger er flere!
Kontorarbeidsplasser er nøkkelen Bysentrum i de store byene påvirkes av at kontorarbeidsplassene kommer tilbake til sentrum Sykehus; A-Hus Fredrikstad Drammen Hvor mange fylkesadministrasjoner/statens Hus? Tønsberg Skien Stavanger - Hvor ligger Vegvesenet? Lillehammer Politiet Skien Universitet høyskoler - Oslo, Lillehammer Skal folk bare til byen for å handle?
Smultringbyer (Akershus)
Bilbruk og handel Vi bruker bil til jobb, fritid og handel (tredelt) Målet med sentrumshandel er å handle bilfritt Men handler vi bilfritt? Tar vi med 6-pack, bleier, doruller, iskrem, poteter på bussen hjem? Vi bruker ikke bil på kjøpesentrene ved busstasjonen. Men hva handler vi der? Reiser vi hjem, henter bilen og reiser ut med bil for å handle? Vet vi nok om handleatferd?
Utvikling i regionen
79 78 77 76 75 74 73 72 71 70 69 Detaljhandel per innbygger (i NOK 1000, prisjustert 5l 2012 kroner). Per fylke. 2008-2012 1 Detaljh. Minus drivstoff 5l motorvogn 1 Detaljh. Minus drivstoff 5l motorvogn 2008 2009 2010 2011 2012 09 Aust- Agder 10 Vest- Agder
140 Varehandel per innbygger. I NOK 1000. 2012 120 2012-9 Plasskrevende varer 100 2012-8 Resten 80 2012-7 Klær og sko 60 2012-6 Bok, papir, fri5d 40 2012-5 El. Husholdning 20 2012-4 Jern/bygg/ innbo 0 2012-3 Mat og drikke 2012-2 Bredt vareutvalg
"#*% N9;7,5-:47%,58945?%4%8,-./01.58,/%O,9%455PQ??,92%NO947067-,9-%=/%$"&$%G9;5,92%%$""E!$"&$% "#)% "#(% "#'% "#$% "#&% "% $""E% $""@% $"&"% $"&&% $"&$%!"#&%!"#$% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% "@"(%A94>7-.8% "@"*%B9,58./% "@&@%C9;/.58% "@$*%D4//,7.58% "@$E%F49G,5,7% "@')%H:,/.58% &""&% I947=.57.58% &"&(%J,55,7/.% &"&K%L;5?8./,5% &"&E%LM?5,% B9,58./%;?% A94>7-.8% 1.58,/79,?4;5% I947=.57.58% 1.58,/79,?4;5%
!" #!" $!" %!" &!" '!!" '#!" '$!" '%!" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2"!=!$">61;4*+5"!=!%"?6)25+,"!='="@68,+25"!=#%"A1,,)4+25"!=#&"B16C)2)4"!=DE"F7),+25" '!!'" G614:+24+25" '!'$"H)22)4,+" '!'I" J82<5+,)2" '!'&"JK<2)"?6)25+,"8<" >61;4*+5".+25),46)<182" G614:+24+25".+25),46)<182" L*71C,12<"1"5)*+,-.+25),"M)6"122NO<<)6/"F"'!!!"PQG/"R614-34*)6*":,"#!'#"C682)6/"#!!&S#!'#" #!!&" #!!=" #!'!" #!''" #!'#"
Overordnet utvikling
Drivkrefter Globalisering nye varer trender internett Teknologiske innovasjoner nye varer storskjerm pad/phone/mob/ Økt inntektsnivå 40% vekst på 14 år Raske endringer nye varer (hvor lenge varer en brille?) Sentralisering og urbanisering folk flytter til byene Økt individualisering mindre lojalitet Politikk sterke sentrale føringer bl a lokalisering av arbeidsplasser
Voldsom vekst 130,00 % Varekonsum - volumindeks 2005=100 120,00 % 110,00 % 100,00 % 90,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Hva skjer med forbruket vårt? 40% vekst i forbruket fra 2000-2013 Sterke utslag ved konjunkturendringer altså prisfølsom Overgang fra kjøp av varer til kjøp av tjenester Shopping som fritidssyssel Shopping som opplevelse Kultur og idrett på vei opp (her er det også handel - Lillehammer) Turisme Netthandel Svenskehandel Utenlandsturer
Konjunkturtilpasning Møbelforretningene omsetter mer puter og lys når etterspørsel etter møbler går ned (redusert forbruk f eks 2008+) Kjøpesentrene stenger butikker med utvalgsvarer og åpner flere serveringssteder når forbruket endrer seg Når antall kontorarbeidsplasser øker ved kollektive knutepunkt popper det opp kontorrelaterte tilbud; rekvisita, trykkeri, rens, småmat, kafeer osv
Departementet gjør sitt beste men ligger stadig et hestehode etter Setter opp exelark Regner på reiseavstand /reisemotstand Setter opp gangavstander Ønsker seg hyggehandel i strøksgater Definerer plasskrevende varer Fremskaffer empiri fra i går Vil så gjerne bevare det som var Og klarer ikke fange opp kremmernes ideer for i morgen MEN DETTE ER FOR KOMPLEKST FOR ENKLE SVAR
Plasskrevende varer inn og ut 4 plasskrevende varer i 1999 Fylkene definerte flere og ulikt Definisjon på plasskrevende tatt ut igjen i 2008 Inn igjen mot 2014 Ut igjen med ny regjering Bransjeglidningen ble et planproblem Ulike styringsverktøy: 1 km fra vegkryss restriksjoner på parkering For mye puter i møbelforretningene møbler tatt ut Nisser hos Plantasjen Er dette konjunkturtilpasning eller et problem?
Nytt om varehandelen Varehandelen kan ikke alene redde sentrum Virke registrerer nedgang i omsetning i varehandelen Nye kjøpesentre øker andelen tjenesteyting Mote og mat! Økt omsetning der folk bor Stadig billigere varer bidrar til mindre kundegrunnlag nødvendig for hver butikk Kritisk grense ca 10.000 mennesker (gitt ikke for lang avstand til et stort handelssted)
Den gode by
VÆR OBS Ikke gråpapir Ikke for store plasser Noe å lene seg mot Kanalisering av ferdsel
Noen viktige faktorer Litt biler skaper sirkulasjon Mange biler skaper kaos Folk er nødvendig for liv og røre Myldring er et mål Kanalisering av ferdsel (dødsoner ligger tett på)
DE NYE NØKLENE Boliger tilbake i sentrum Kontorarbeidsplasser fremtidens mulighet Offentlige arbeidsplasser inn i sentrum igjen Forbruk i endring Kollektive knutepunkt Offentlig innsats for attraktive og kompakte sentrum
Riktig rekkefølge: Det aller viktigste er at det er folk i sentrum. Sørg for at det er arbeidsplasser, skoler og boliger i sentrum Der det er folk blir det kommersiell aktivitet Kremmerne følger kunden! Dagens RPB overlater til privat sektor å redde sentrum Offentlig sektor har like stort ansvar
Sørg for følgende: Kontorarbeidsplasser skal inn ved det kollektive knutepunktet Boliger skal ligge langs grøntakser, parker osv Offentlige institusjoner inn i sentrum Gateplan skal ikke bare være butikker
Kritisk 4 etasjers bygg (ref cityclock.org) Sol Fravær av vind Den italienske piazzaen Husk vannposten Små nok møteplasser (17.mai-plass versus møteplass) Ikke bare handel i 1.etasje Ikke bare betong
Tett - kompakt attraktivt Sentrum Syd i Førde uegnet 70-talls bygningsmasse for strøksgatehandel og nisjer Råholt sentrum fortetting langs 3km lang sentrumsakse Drammen sykehus med 4000 arbeidsplasser (og kunder) vurderes lokalisert utenfor sentrum Moss sentrum for fragmentert kulturkvartal handelsgate storhandelspark brygge/rekreasjon fergekai - togstasjon
Småbyers fortrinn Forbruket endres fra varer til tjenester Vi vil hygge oss Vi vil ha det gøy Vi vil ha kultur Vi vil se idrett Vi vil trene Vi vil være sammen ute mer kontinentale Vi har nok skjorter og bukser og sko og er lei av å skifte oppvaskmaskin hvert syvende år Vi kildesorterer og liker ikke å kaste så mye
Muligheter Ikke tenk for mye småbutikker Tenk i stedet opplevelser, aktiviteter, trening, helse, hud/hår mv Tenk attraktive møteplasser Tenk kanalisering (lokke/lure folk inn langs felles gangakser) Små torg og møteplasser (soleksponert og lune) Ikke spre virksomhetene Dra nytte av sommergjestene