Trender og utviklingstrekk i sentrumshandelen

Like dokumenter
Handel i fremtiden hvor skal den foregå?

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014

Nye trender innen handel betydning for sentrumsutvikling i Mjøsbyen

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

Sentrum som næringsarena i Framtidens byer

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer?

Handel Drammen syd. Vista Analyse AS. Hanne M. Toftdahl

Varehandelsrapporten optimisme i varehandelen til det kommende året

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Utleie Prospekt. Stadionparken. Utleieprospekt Stadionparken 2010.indd :02:12

Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det?

Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Stadionparken. Utleie Prospekt

Rapport 2014/54 Kongsberg handel og byutvikling. Virkninger av utvikling på Sildetomta

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Handel status og utsikter. økonomien, men utfordringer

Framtidens byer - behov for kunnskap med mht kjøpesenterplanleggingen

Vurdering av konsekvensene ved handelsetablering Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Kremmertorget. Utleie Prospekt

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

Sentrumsutvikling i Hammerfest

Samlokalisering av helsetjenester i Risør kommune?

Regional plan for byer og tettsteder, Oppland fylkeskommune, februar 2016

Overordnet senterstruktur og varehandel

Potensial for utvikling av Ørnes som handels-, og regionsenter

Stopp. Utleie Prospekt

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden

REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Opp og fram 10. mars Hvordan skape et levende bysentrum?

Muligheter og flaskehalser

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

ANALYSE ROGALAND 2013

Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL

Et notat fra Vista Analyse

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

TEMAMØTE OM NÆRING

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Handels- og næringsanalyse for Lillehammer

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser

Kolbotn Torg. Utleie Prospekt

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord,

Stadionparken. Utleie Prospekt

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?

Varehandelsrapporten 2019

530 mill OMSETNING BESØKENDE ANTALL BUTIKKER m² AREAL. AMFI Elverum

Videre arbeid med kommunereformen

Regionale planer og næringsutvikling. Are Kristiansen og Jan Willy Føreland

Varehandelsrapporten 2015

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef

RAPPORT. Handels- og sentrumsanalyse Sande i Vestfold 2014/41. Hanne Toftdahl

Forutsetninger for å drive lønnsom handel i sentrum Handelsstanden: Et tilnærmet skjellsord eller..

Handel, tilgjengelighet og bymiljø i sentrum. Anders Tønnesen Forsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Innlegg konferanse Endurance,

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Regional analyse Drammen 2017

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Bærekraftig transport i en rural kontekst

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JUNI OG FØRSTE HALVÅR 2015 NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E

Utvikling av aktive og attraktive bysentrum i et kortsiktig og langsiktig perspektiv

Fornebu fra planer til ferdig by

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring

Norsk Sentrumsutvikling (NSU)

Varehandelen som en driver i norsk økonomi

Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Byen vokser hvordan unngå voksesmerter?

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Lade. Utleie Prospekt

Areal + transport = sant

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Handlingsprogram SKIEN 2020

fordoble antall kollektivreiser?

Kleppestø Park Arena

Hva er utfordringen for Hamar? Å vokse på en bærekraftig måte Å være en verdiøkende by for regionen

Kjøpesenterbestemmelsen er borte. Hva nå? Linda Lomeland Plansjef Vestfold fylkeskommune

Attraktive og livskraftige byer og tettsteder

Kino & Kinodrift i en ny tid. Kinodirektør Arild Kalkvik

Ottar Eide, generalsekretær NIHF Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Transkript:

Trender og utviklingstrekk i sentrumshandelen Hanne Toftdahl, Lillesand 1 april 2014

Innhold Om byutvikling og om varehandel spesielt Rammebetingelser versus empiri Handel før, nå og fremover Sentrum, kjøpesentre, strøksgater Fremtidens byer sett fra et økonomisk ståsted Kritiske suksessfaktorer utfordringer/muligheter Kundegrunnlag sentrumsgatenes utfordringer sentrenes muligheter hva med småbyene med unik historie; har de et fortrinn?

Og så føyer jeg til: Kan handel redde bysentrum?

Hva har skjedd? bysentrum kjøpesentrene big-boxene

Noe ut og noe inn i byen Før var alt i sentrum: håndverk, industri, skoler, universitet, sykehus kontor, boliger Så flyttet folk (boliger) ut, universitet og skoler ut, industri ut, offentlig sektor ut, transport ut, og handel ut. Sist nå ser vi at sykehus flyttes ut. Og så døde sentrum sakte men sikkert ut Inn kom Torbjørn Berntsen som innførte kjøpesenterstoppen og med den rettet fokus på sentrum Den første på banen var Thongruppen som annonserte retur til sentrum Med dem fulgte perioden med kjøpesentre i sentrum og strøksgatenes fortsatte død

Hva skjedde med handelen? Vi ble veldig mye rikere og forbruket steg voldsomt enkelte varer økte med 15% fra et år til neste Kjøpesentrene kom og med dem de nasjonale kremmerne Kjedene kom og dermed forvitret den gamle faghandelen som lå i strøksgatene Kapitalvarene ble forbruksvarer Desto billigere bygg og tomter desto billigere varer Dermed fikk alle innbyggere være med på kjøpefesten Markedsføring og internasjonalisering

Regionalt senterhierarki Sørlandsparken Kristiansand Stoa - Arendal Jessheim Storsenter Øvre Romerike Strømmen Storsenter Nedre Romerike Drammen og Nedre Eiker Buskerudbyen Sandvika/Billingstadsletta Akershus vest Kvadrat/Forus Stavangerregionen City Syd/Lade Trondheimsregionen Kjøpesentrene og Storhandelsparkene definerer regional handelsstruktur

Kjøpesentre i bysentrum Farmand i Tønsberg Oslo City og Byporten i Oslo Jessheim storsenter på Jessheim Ski Storsenter i Ski sentrum Sandvika Storsenter i Sandvika/Bærum Store kjøpesentre tømmer (også!) gatene for strøksgatehandel.

Kjøpesentrenes fortrinn Bredt sammensatt utvalg Innvendig regnfrie strøksgater og småtorg Differensierer leiepriser Endrer konseptet i tråd med svingninger i markedet Tematiserer (bolig/interiør helse shopping servering mv) Høy fleksibilitet Men; krav til omsetning

Bysentrum fortrinn/ulemper Billige lokaler i gammel bygningsmasse For dyrt for nisjeforretninger i ny bygingsmasse Lave bygninger (2-4 etasjer) gir luft og sol Dårlig vedlikehold rufsete gateplan Småtorg og oppholdsrom Mye tomrom Parkering over alt Ingen parkeringsstruktur Lite samarbeid mellom gårdeierne Ingen prisdifferensiering Feil åpningstider Ufunksjonelle lokaler

Plasskrevende varer hvor skal de ligge? Avlastningssentre Regionale knutepunkt Handelsparker Bydelssenter (Furuset/Alna i Oslo) Big-box-strukturer Skal vi se bort fra at de pga billige tomt og billige bygg leverer kapitalvarer slik at folk flest kan ha råd til dem? Passer de egentlig i sentrum? Skal vi ha dem eller skal vi overlate dem til nabokommunen?

Tromsø - Langnes

Elverum - Grindalsmoen

Moss - Varnaveien

Big-boxer Vil vi ha dem i sentrum? Vil vi ha eller ikke ha prisgunstige kapitalvarer?

Ikke bare handel ut av byen

Hva skjer egentlig i sentrum? Folk bor og jobber utenfor sentrum De kollektive knutepunktene blir transittområder Stor forskjell på omsetning langs ferdselsårer og gata bortenfor Årsakssammenhenger er flere!

Kontorarbeidsplasser er nøkkelen Bysentrum i de store byene påvirkes av at kontorarbeidsplassene kommer tilbake til sentrum Sykehus; A-Hus Fredrikstad Drammen Hvor mange fylkesadministrasjoner/statens Hus? Tønsberg Skien Stavanger - Hvor ligger Vegvesenet? Lillehammer Politiet Skien Universitet høyskoler - Oslo, Lillehammer Skal folk bare til byen for å handle?

Smultringbyer (Akershus)

Bilbruk og handel Vi bruker bil til jobb, fritid og handel (tredelt) Målet med sentrumshandel er å handle bilfritt Men handler vi bilfritt? Tar vi med 6-pack, bleier, doruller, iskrem, poteter på bussen hjem? Vi bruker ikke bil på kjøpesentrene ved busstasjonen. Men hva handler vi der? Reiser vi hjem, henter bilen og reiser ut med bil for å handle? Vet vi nok om handleatferd?

Utvikling i regionen

79 78 77 76 75 74 73 72 71 70 69 Detaljhandel per innbygger (i NOK 1000, prisjustert 5l 2012 kroner). Per fylke. 2008-2012 1 Detaljh. Minus drivstoff 5l motorvogn 1 Detaljh. Minus drivstoff 5l motorvogn 2008 2009 2010 2011 2012 09 Aust- Agder 10 Vest- Agder

140 Varehandel per innbygger. I NOK 1000. 2012 120 2012-9 Plasskrevende varer 100 2012-8 Resten 80 2012-7 Klær og sko 60 2012-6 Bok, papir, fri5d 40 2012-5 El. Husholdning 20 2012-4 Jern/bygg/ innbo 0 2012-3 Mat og drikke 2012-2 Bredt vareutvalg

"#*% N9;7,5-:47%,58945?%4%8,-./01.58,/%O,9%455PQ??,92%NO947067-,9-%=/%$"&$%G9;5,92%%$""E!$"&$% "#)% "#(% "#'% "#$% "#&% "% $""E% $""@% $"&"% $"&&% $"&$%!"#&%!"#$% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% &%+,-./012%34567% 894:7-;<%=/% >;-;9:;?5% "@"(%A94>7-.8% "@"*%B9,58./% "@&@%C9;/.58% "@$*%D4//,7.58% "@$E%F49G,5,7% "@')%H:,/.58% &""&% I947=.57.58% &"&(%J,55,7/.% &"&K%L;5?8./,5% &"&E%LM?5,% B9,58./%;?% A94>7-.8% 1.58,/79,?4;5% I947=.57.58% 1.58,/79,?4;5%

!" #!" $!" %!" &!" '!!" '#!" '$!" '%!" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2" '"()*+,-./" 01234" 56174*89":," ;8*8678<2"!=!$">61;4*+5"!=!%"?6)25+,"!='="@68,+25"!=#%"A1,,)4+25"!=#&"B16C)2)4"!=DE"F7),+25" '!!'" G614:+24+25" '!'$"H)22)4,+" '!'I" J82<5+,)2" '!'&"JK<2)"?6)25+,"8<" >61;4*+5".+25),46)<182" G614:+24+25".+25),46)<182" L*71C,12<"1"5)*+,-.+25),"M)6"122NO<<)6/"F"'!!!"PQG/"R614-34*)6*":,"#!'#"C682)6/"#!!&S#!'#" #!!&" #!!=" #!'!" #!''" #!'#"

Overordnet utvikling

Drivkrefter Globalisering nye varer trender internett Teknologiske innovasjoner nye varer storskjerm pad/phone/mob/ Økt inntektsnivå 40% vekst på 14 år Raske endringer nye varer (hvor lenge varer en brille?) Sentralisering og urbanisering folk flytter til byene Økt individualisering mindre lojalitet Politikk sterke sentrale føringer bl a lokalisering av arbeidsplasser

Voldsom vekst 130,00 % Varekonsum - volumindeks 2005=100 120,00 % 110,00 % 100,00 % 90,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Hva skjer med forbruket vårt? 40% vekst i forbruket fra 2000-2013 Sterke utslag ved konjunkturendringer altså prisfølsom Overgang fra kjøp av varer til kjøp av tjenester Shopping som fritidssyssel Shopping som opplevelse Kultur og idrett på vei opp (her er det også handel - Lillehammer) Turisme Netthandel Svenskehandel Utenlandsturer

Konjunkturtilpasning Møbelforretningene omsetter mer puter og lys når etterspørsel etter møbler går ned (redusert forbruk f eks 2008+) Kjøpesentrene stenger butikker med utvalgsvarer og åpner flere serveringssteder når forbruket endrer seg Når antall kontorarbeidsplasser øker ved kollektive knutepunkt popper det opp kontorrelaterte tilbud; rekvisita, trykkeri, rens, småmat, kafeer osv

Departementet gjør sitt beste men ligger stadig et hestehode etter Setter opp exelark Regner på reiseavstand /reisemotstand Setter opp gangavstander Ønsker seg hyggehandel i strøksgater Definerer plasskrevende varer Fremskaffer empiri fra i går Vil så gjerne bevare det som var Og klarer ikke fange opp kremmernes ideer for i morgen MEN DETTE ER FOR KOMPLEKST FOR ENKLE SVAR

Plasskrevende varer inn og ut 4 plasskrevende varer i 1999 Fylkene definerte flere og ulikt Definisjon på plasskrevende tatt ut igjen i 2008 Inn igjen mot 2014 Ut igjen med ny regjering Bransjeglidningen ble et planproblem Ulike styringsverktøy: 1 km fra vegkryss restriksjoner på parkering For mye puter i møbelforretningene møbler tatt ut Nisser hos Plantasjen Er dette konjunkturtilpasning eller et problem?

Nytt om varehandelen Varehandelen kan ikke alene redde sentrum Virke registrerer nedgang i omsetning i varehandelen Nye kjøpesentre øker andelen tjenesteyting Mote og mat! Økt omsetning der folk bor Stadig billigere varer bidrar til mindre kundegrunnlag nødvendig for hver butikk Kritisk grense ca 10.000 mennesker (gitt ikke for lang avstand til et stort handelssted)

Den gode by

VÆR OBS Ikke gråpapir Ikke for store plasser Noe å lene seg mot Kanalisering av ferdsel

Noen viktige faktorer Litt biler skaper sirkulasjon Mange biler skaper kaos Folk er nødvendig for liv og røre Myldring er et mål Kanalisering av ferdsel (dødsoner ligger tett på)

DE NYE NØKLENE Boliger tilbake i sentrum Kontorarbeidsplasser fremtidens mulighet Offentlige arbeidsplasser inn i sentrum igjen Forbruk i endring Kollektive knutepunkt Offentlig innsats for attraktive og kompakte sentrum

Riktig rekkefølge: Det aller viktigste er at det er folk i sentrum. Sørg for at det er arbeidsplasser, skoler og boliger i sentrum Der det er folk blir det kommersiell aktivitet Kremmerne følger kunden! Dagens RPB overlater til privat sektor å redde sentrum Offentlig sektor har like stort ansvar

Sørg for følgende: Kontorarbeidsplasser skal inn ved det kollektive knutepunktet Boliger skal ligge langs grøntakser, parker osv Offentlige institusjoner inn i sentrum Gateplan skal ikke bare være butikker

Kritisk 4 etasjers bygg (ref cityclock.org) Sol Fravær av vind Den italienske piazzaen Husk vannposten Små nok møteplasser (17.mai-plass versus møteplass) Ikke bare handel i 1.etasje Ikke bare betong

Tett - kompakt attraktivt Sentrum Syd i Førde uegnet 70-talls bygningsmasse for strøksgatehandel og nisjer Råholt sentrum fortetting langs 3km lang sentrumsakse Drammen sykehus med 4000 arbeidsplasser (og kunder) vurderes lokalisert utenfor sentrum Moss sentrum for fragmentert kulturkvartal handelsgate storhandelspark brygge/rekreasjon fergekai - togstasjon

Småbyers fortrinn Forbruket endres fra varer til tjenester Vi vil hygge oss Vi vil ha det gøy Vi vil ha kultur Vi vil se idrett Vi vil trene Vi vil være sammen ute mer kontinentale Vi har nok skjorter og bukser og sko og er lei av å skifte oppvaskmaskin hvert syvende år Vi kildesorterer og liker ikke å kaste så mye

Muligheter Ikke tenk for mye småbutikker Tenk i stedet opplevelser, aktiviteter, trening, helse, hud/hår mv Tenk attraktive møteplasser Tenk kanalisering (lokke/lure folk inn langs felles gangakser) Små torg og møteplasser (soleksponert og lune) Ikke spre virksomhetene Dra nytte av sommergjestene