Ark.: 614 &41 Lnr.: 941/13 Arkivsaksnr.: 11/1274-32 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad PLANLEGGING AV NYTT LEGESENTER I GAUSDAL. Vedlegg: Lokalisering av legesenter i Gausdal Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: For å oppfylle kommunestyrets vedtak i sak 61/12, legges det opp til å iverksette en anskaffelses prosess, med sikte på å skaffe til veie lokaler for helsestasjon og legesenter. I forkant av prosessen er det ønskelig at det politisk tas stilling til følgende: Hvilken type anskaffelsesprosedyre skal velges? Hvor langsiktig avtale skal man evt. gå inn på? Beliggenhet hvor kan det aksepteres at legesenter plasseres? Lokalisering av helsestasjonen skal helsestasjonen samlokaliseres med legesenteret ved leie? Arealbehov SAKSOPPLYSNINGER: Generelt Utredning av nytt legesenter i Gausdal har pågått over lengre tid. Det har vært lagt fram ulike utkast, som i som i sin tur har blitt forkastet først og fremst grunnet kostnad. Komité 2 la fram saken for kommunestyret i sak 61/12, og det ble fattet følgende vedtak. 1. Det utarbeides et konkurransegrunnlag for å søke i leiemarkedet etter legesenter med plass til 6 eller flere legearbeidsplasser, og helsestasjon. Anbudsrunden skal gjennomføres med nødvendige forbehold slik at kommunen står fritt til å vedta/forkaste et hvert tilbud. 2. Videre utrede muligheten for legesenter i eksisterende lokaler i kommunehuset, med plass til 6 eller flere legearbeidsplasser. Samtidig planlegge videre utbygging/ombygging med fokus på gode planløsninger og samhandling mellom helsetjenestene i kommunen. I dette tilfellet ønsker man en vurdering av leieprisen i markedet opp i mot etablering i kommunens egne lokaler. Som en del av anbudsgrunnlaget, skal det utarbeides en detaljert kravspesifikasjon, men før anskaffelsesprosessen igangsettes, bør det politisk (i formannskap) tas stilling til følgende:
Hvilken type anskaffelsesprosedyre skal velges? Hvor langsiktig avtale skal man evt. gå inn på? Beliggenhet hvor kan det aksepteres at legesenter plasseres? Lokalisering av helsestasjonen skal helsestasjonen samlokaliseres med legesenteret ved leie? Arealbehov Anskaffelsesprosedyre Det forutsettes at anskaffelsen skjer i hht. Kommunestyrets vedtak. Det kan imidlertid være noe usikkerhet om hvordan dette kan gjennomføres innenfor de rammer som trekkes opp i Lov om offentlige anskaffelser, men man gjør det som er mulig for å gi kommunen reelle valgmuligheter, og samtidig unngå klage eller erstatningskrav. Forskriftens 4-2 angir ulike prosedyrer som kan følges ved offentlige anskaffelser men uansett hvilken prosedyre som velges, gjelder de grunnleggende krav om forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet, jfr. Lov om offentlig anskaffelse (LOA) 5. Forskriftens 13-2 nr. 1 sier følgende om kriterier for valg av tilbud: Tildelingen skal skje enten på basis av hvilket tilbud som er det mest økonomisk fordelaktige, eller utelukkende ut fra hvilket tilbud som har den laveste prisen. I det følgende er det tatt inn en kort redegjørelse for disse to alternativene: Dersom tildeling skal skje på basis av hvilket tilbud som er det mest økonomisk fordelaktige, må det legges inn ulike kvaliteter som må vektes/vurderes i tillegg til prisen. Eksempler på slike kvaliteter kan være bygningsmessig kvalitet, plassering, planløsninger, miljøhensyn osv. Dersom tildeling skal skje på basis av hvilket tilbud som har den laveste prisen, må kvaliteten beskrives i konkurransegrunnlaget, og kontrakt tildeles på bakgrunn av prisen alene. Saken er drøftet med Innkjøpsavdelingen, og man er kommet til at det beste i denne situasjonen er å velge at tildelingen skal skje ut fra hvilket tilbud som har den laveste prisen. Dette fordi man mener dette alternativet er enklere gjennomførbart i dette tilfellet, og at det gir færre fallgruver i forhold til lovverket. Forskriftens 5 angir tre tillatte anskaffelsesprosedyrer, åpen anbudskonkurranse, begrenset konkurranse eller konkurranse med forhandlinger.
For denne anskaffelsen synes det naturlig å be om pris fra alle som kan tilfredsstille minstekravene i kravspesifikasjonen. Begrenset anbudskonkurranse synes m.a.o. lite aktuelt. Konkurranse med forhandling blir feil så lenge kommunen selv legger inn pris. Det vil dermed bli utarbeidet en kravspesifikasjon som beskriver minstekravet for lokalene. Alle tilbydere som oppfyller minstekravet er med, og avgjørelsen fattes på bakgrunn pris og KUN pris uavhengig av hvor små marginen måtte være. Kravspesifikasjonene som settes for tilbyder, legges til grunn også for kommunens beregninger i sitt tilbud. Detaljer om hva som skal legges inn i beregning av prisen, medtas i konkurransegrunnlaget. Tilbudene fra leiemarkedet må sammenholdes med kommunens beregnede kostnader knyttet til tilsvarende løsninger. Rent praktisk gjøres dette slik at kommunens beregnede kostnader legges i lukket konvolutt, som åpnes samtidig som de andre tilbudene (anbudsåpningen). Leietid Ved leieavtaler er leietiden selvsagt er vesentlig element, og det er opp til kommunen hvor lang leietid det legges opp til. Hvor langsiktig avtale det er fornuftig å gå innpå i hvert enkelt tilfelle antas å være noe situasjonsavhengig. Situasjoner med kortsiktige behov og eller stor usikkerhet kan tilsi kort avtaleperiode, mens stabile og langsiktige forhold tilsier bygging i egen regi, eller langsiktige leieforhold. I dette tilfellet har man en tjeneste som det etter all sannsynlighet er behov for i lang tid framover. Til sammenligning kan opplyses at leieperioden for NAV-lokalene er 10 år + 2 x 5 år. Rådmannen mener at det nå må velges en framtidsretta og langsiktig løsning, og tilrår at det legges til grunn en avtaleperiode på 15 år i konkurransegrunnlaget. Beliggenhet/lokalisering Det er mange fordeler knyttet til at et legesenter er sentralt plassert i kommunen. Dette må tas inn i kravspesifikasjonen, og utformes såpass nøye at det er helt klart hva som er akseptabelt og ikke. Her står nok kommunen relativt fritt til å sette krav, men lovens krav er at kravspesifikasjonen må være «rimelig i forhold til kontraktens gjenstand». I dette tilfellet betyr det at kravet må være saklig begrunnet, og ha tilknytning til leieforholdet.
Følgende forhold legges til grunn når beliggenhet vurderes. Nærhet til offentlig kommunikasjon, dvs. mulighet til å gå fra bussholdeplass. Nærhet til offentlig tjenestetilbud, kommunehuset, NAV osv. Privat tjenestetilbud, apotek, div. forretninger. For at brukerne av legesenteret skal kunne benytte seg av annet tjenestetilbud, bør legesenteret lokaliseres i nær tilknytning til kommunesenteret ved Segalstad Bru. Det antas at en radius på 500 m fra kommunehuset er maksimal avstand. Begrensingen er vist på vedlagte kartutsnitt. Helsestasjonen Enhetsleder på Barn- og familieenheten Nina Hjelmtad uttrykker følgende mht. samlokalisering med legetjenesten: Ut fra hvordan barnetjenestene er organisert i dag, samt ut fra det daglige behovet for samarbeid- og samhandling, er det naturlig at helsestasjonen fortsatt er samlokalisert med de andre hjelpetjenestene i enhet Barn og Familie. Grensesnittet mot barnevern, ppt og psykisk helse er større i det daglige enn grensesnittet opp mot fastlegene. Det er også satt som en forutsetning fra staten at kommunene skal legge til rette for at barn og barnefamilier skal ha EN dør inn til de lokale hjelpetjenestene. Dette løser mange kommuner i dag ved etablering av Familiens Hus eller Familiesenter. I Gausdal har vi løst det ved at naturlig samarbeidende tjenester er samlokaliserte på kommunehuset og organiserte sammen i enhet Barn og Familie, slik at samhandling og kommunikasjon forenkles mest mulig. Fra helsestasjonen opplyses det her at de har en tettere tilknytning til kommunens øvrige tjenestetilbud enn til legene. Helsesjefen har muntlig opplyst at han deler dette synet. I forhold til samhandling ser det dermed ut til at man tape mere enn man vinner ved å samlokalisere helsestasjonen med legesenteret utenfor kommunehuset. Av denne grunn har man valgt å legge an prosessen slik at kommunestyret har et reelt valg om hvorvidt helsestasjonen skal samlokaliseres med legesenteret eller ei. Romprogram/arealbehov
For å finne fram til romprogram/arealbehov for legesenteret, er det innhentet opplysninger fra tilsvarende prosjekter i Ringebu og Nord Fron. Arealforbruket her er hhv. 67 og 73 m 2. I ettertid har legene i Ringebu på eget initiativ ønsket å redusere arealet. Legene i Gausdal oppgir et arealbehov på 111 m 2 /lege. I det følgende et inntatt en oppsummering av legenes argumentasjon for dette arealbehovet. Publikums opplevelse av god service avhenger i stor grad av rask og imøtekommende mottak på legesenteret. Behov for at visse typer pasienter kan ligge på eget rom uavhengig av venterommet. Dette dreier seg om øyeblikkelig hjelp/ ikke planlagte konsultasjoner slik som akutte skader, barn fra barnehage og skole og eldre som bringes inn fra hjemmet med ambulanse, og skal vurderes i forhold til evt. videre transport. Visse pasienter har behov for å ligge på eget rom uavhengig av venterommet, grunnet lang tid for å klargjøre pasienten, lang undersøkelsestid, eller ventetid på prøveresultater mm. Akutt redning kan kreve flere behandlere, og stort akuttrom kan også nyttes av hjemmesykepleien for sårbehandling mm Det registreres et stort sprik i mellom det arealbehovet som her meldes inn, og det som faktisk brukes i sammenlignbare prosjekter. Selv om det er vanskelig å si at det ene er rett og det andre er feil, mener rådmannen at de sammenlignbare prosjektene må tillegges stor vekt. Det er her vist i praksis at man kan få til velfungerende legesentre innenfor de oppgitte arealrammer. Arealeffektiviteten antas å være en del av gevinsten ved samlokalisering i legesenter. I løpet av prosessen har det vært hevdet fra ulike hold at legene kan betale full husleie, og at arealeffektivitet ved legesenteret dermed ikke berører kommunens økonomi. Dette ville i tilfelle medføre en mangedobling av legenes husleiekostnad, og med den situasjon som vi har i dag, med subsidiering av legene, er det stor fare for at økt husleie vil medføre tilsvarende økning i tilskudd. Et annet forhold er den signaleffekten dette vil gi overfor andre brukere som opplever en utstrakt «trangboddhet». Rådmannen tilrår at det i anskaffelsesprosessen legges til grunn et arealbehov på 70 m2/lege, dvs. totalt 420 m2, inkludert fellesarealer, spiserom møterom mm. Helsestasjonen beskriver et arealbehov på 240 m2. Fram til formannskapets møte skal administrasjonen gjennomføre en prosess for å vurdere muligheten for å sambruk/reduksjon av disse arealene.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Det gjennomføres en anskaffelsesprosess basert på følgende forutsetninger: Åpen anbudskonkurranse, Tildelingen skal skje utelukkende ut fra hvilket tilbud som har den laveste prisen Avtaleperiode, dvs. 15 år Legesenteret skal ligge innenfor en radius på 500 m fra kommunehuset, jfr. vedlegg Arealbehov legesenter 420m2 Arealbehov helsestasjon m2