Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak



Like dokumenter
Forebygging og +dlig innsats: Gjør det som virker! Temaer Are Karlsen

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Hva er politikk? ATFERDSANALYSE OG POLITIKK. Konklusjon. Agenda. Atferdsanalytikere som påvirkere/deltagere i samfunnsdebatten

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Vi utvikler oss i samspill med andre.

- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

En guide for samtaler med pårørende

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Skoleåret 2013 / 2014

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

Presentasjon av resultater fra utviklingen av et foreldreprogram for foreldre til ungdom med ASF

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Å KUNNE, KULT FRA LAPPEA TIL VITNEMÅL. Holmen, prosjektledere

Stafettloggen. Handlingsveileder

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde:

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

ÅRSPLAN FOR VUKU SKOLEFRITIDSORDNING

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

En orientering om virksomheten for 2010.

Logopedisenteret. i Ringsaker kommune

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Stein Evensen & Kenneth Larsen Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

Status pr februar Atferd uforenlig med togkjøring Jeg vil ikke kjøre tog!!!

TYNSET KOMMUNE Fåset skole og barnehage 2500 Tynset Tlf

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Sykehuset Telemark HF Habiliteringsseksjonen for barn og unge VEGEN BLIR TIL MENS VI GÅR DEN SAMMEN TELEMARKSMODELLEN

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Foreldremøte

Furuhuset Smart barnehage

Program Intensiv habilitering Nord

NORDVOLLS VEILEDNINGSMODELL

HelART i Ulåsen barnehage

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Hadsel videregående skole

MÅNEDSPLAN FOR SOLA SEPTEMBER 2014

Landskonferanse om Down syndrom 2016

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?

Årsplan for Hol barnehage 2013

Foreldreveiledning. -for foreldre til barn/ungdom med ASD. Vegard Henriksen

TYNSET KOMMUNE Tynset barnehage - Haverslia Grendeveien 11, 2500 Tynset tlf VELKOMMEN TIL HAVERSLIA BARNEHAGE BARNEHAGEÅRET

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

B E R G E N K O M M U N E B Y E N S S T Ø R S T E A R B E I D S P L A S S

Valuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

Høringssvar fra Nordnes skole i forhold til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune»

FRA BARNEHAGE TIL SKOLE

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole

1. studieår vår mellomtrinn

INFORMASJONSHEFTE CECILIENFRYD BARNEHAGE

gullungen motvillig og sta!? blitt egenrådig, Råd og veiledning til foreldre som ønsker en bedre hverdag med barnet sitt.

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Prosjektet. Kartlegging av veiledningsbehov. Prosjektet. Programmet. Programmet

VELKOMMEN TIL GRÅKALLEN BARNEHAGE

En farlig gutt, eller?

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Henvendelse til Enhet barn og ungdom

Tiltak mot mobbing ved Riska ungdomsskole

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1419 B43 Jan Samuelsen

GLEDEN VED Å MESTRE!

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Årsrapport 2011 fra PPT Levanger

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

INFORMASJON TIL BARN OG FORELDRE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

Skole & skolehelsetjeneste Tlf

Stafettloggen. Oslo 18. november Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Årsplan Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Tidlig intervensjon 0-16 år

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

Transkript:

Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak Are Karlsen Martin Engel Hauge Fredrik Holmene Jacob Melsom Tønsberg kommune NAFO-seminaret Storefjell, 09.05.14 1

Agenda Presentasjon av Atferdsanalytisk veiledning som forebyggende tiltak Eksempler fra: Foreldreveiledning Veiledning til barnehager Veiledning til skoler Hvordan sikre aksept for atferdsanalytisk arbeid i en kommune? 2

3

Bakgrunn og visjoner Bakgrunn Sammenslåing av to avlastningsboliger Ønske om: Mer enn døgnavlastning Faglig bedre, billigere og mindre inngripende tjenester Effektiv utnyttelse av faglige resurser Visjoner Tilby et spekter av tjenester Intervenere tidlig etter identifikasjon av en utfordring Bruke virkningsfulle metoder Inneha høy relevant faglig kompetanse Forebygge behovet for mer omfattende tjenester 4

Tilbud Veiledning til familier Veiledning til barnehager og skoler Veiledning til andre instanser Kurs/kompetansehevende tiltak Fritidsgrupper Fritid med bistand Avlastning (kveld, døgn, helg, ferie) Salg av tilsvarende tjenester 5

Kompetanse Utdanning: Stor andel med treårig bachelorutdanning (vernepleiere, sosionomer, førskolelærer, etc.) Fagarbeidere Leder med masterutdanning Erfaring med: Autismespekterforstyrrelser ADHD Atferdsproblemer Utviklingshemminger Med mer Metodisk kompetanse: Atferdsteori Familiearbeid ART PMTO Webster-Stratton Med mer 6

Atferdsanalytisk veiledning som forebygging 7

Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak Hvem gir vi veiledning til: Foreldre Barnehager Skoler Avlastningsbolig Hvem samarbeider vi med: Barnehager Skoler Helsestasjoner PPT Barnevern Spesialisthelsetjenester 8

Viktige faktorer Lavterskeltilbud Alle kan henvende seg De fleste får hjelp innen en uke Uavhengig av diagnose Handlingsrettet. Prioriterer ikke møter og prat Minst mulig papirarbeid 9

Generelt om veiledningen Primært forebygging og reduksjon av atferdsproblemer, men også knyttet til andre spesifikke utfordringer, som søvn, organisering av dagen, etc. Innledes med en første samtale - Utfordringer og veien videre blir klargjort - Sikrer enighet med foreldre, barnehage eller skole om arbeidsform - Klargjøre forventinger, hva vi kan bistå med og hva som kreves av foreldrene/ansatte. Funksjonelle analyser er en viktig del av kartleggingen 10

Hva er det viktigste vi lærer bort? Kunnskap om hvordan egen atferd påvirker andre sin atferd Viktigheten av å ha fokus på det positive Sentrale temaer som må forklares på enkel måter: Funksjonell analyse Forsterkning Ekstinksjon 11

Hva er veiledningen forebyggende for? Negativt samspill mellom foreldre/ansatte og barn Negativ samhandling mellom barn Atferdsproblemer hos barnet Svake skoleresultater Behov for spesialpedagogisk hjelp Behov for andre mer inngripende tjenester 12

Eksempler fra veiledning av foreldre, barnehager og skoler 13

14

Foreldreveiledning Tilbud til foreldre til barn i barnehage- og grunnskolealder. Unntaksvis eldre barn Anbefaler i en del tilfeller PMTO rådgivning først I enkelte tilfeller observeres det først i barnets hjem Veiledningen foregår vanligvis på senteret 15

Hvorfor kommer foreldre til oss? Barn som er dårlig til å følge beskjeder Dagliglivet er preget av negativt samspill Foreldre er slitne, kjefter og truer mye Mye konflikter med søsken 16

Hva gjør vi? Hva lærer vi foreldrene? Gode beskjeder Nærhet, øyekontakt, enkelt språk, tidspunkt, skille mellom beskjed og valg, antall beskjeder, oppfølging, unngå argumentering og spørsmål Positive tilbakemeldinger Oppriktige, spesifikke, tidspunkt, variasjon Ignorering Overse protester og små irritasjonsmomenter Positiv involvering Eventuelt grensesetting, tilsyn, problemløsning og motivasjonssystmer 17

Hvordan gjør vi det? Demonstrasjon Rollespill, med etterfølgende gjennomgang Hjemmelekser Fouks på det barn og foreldre mestrer, ikke det de ikke mestrer. 18

Hva oppnår vi/veien videre? Bedret samspill mellom foreldre og barn Reduksjon av utfordrende atferd Mer positive foreldre, som opplever mer mestring For mange er dette hjelp nok Noen får tilbud om oppfølging over lengre tid Enkelte henvises til andre Noen få er for umotiverte, så hjelpen avsluttes 19

Veiledning i barnehage Tilbud til alle barnehager i Tønsberg kommune Har vært i kontakt med flertallet av barnehagene i kommunen 20

Hvorfor henvender barnehagene seg? Barn som slår, sparker, dytter og ikke følger beskjeder. Barn som har dårlig samspill med andre barn Uro i samlinger og matsituasjoner 21

Hva gjør vi? Veiledning i forhold til: Organisering Hvordan få ansatte til å jobbe likt Endre fokus fra brannslokking til forebygging Etablere alternative ferdigheter Foreldresamarbeid Samhandlingsstrategier, som: Gode beskjeder Positive tilbakemeldinger Ignorering Avslutte mens det går bra 22

Hvordan gjør vi det? Sikrer enighet med barnehagen om arbeidsform Intensiv oppfølging i tidsavgrensede perioder Direkte veiledning i konkrete situasjoner Rollespill Oppsummeringer uten barn til stede Innlegg på personal- og foreldermøter 23

Hva oppnår vi til/veien videre? Barnehagen ser det positive barnet gjør, noen som igjen før til reduksjon av utfordrende atferd Mer konsekvente og samkjørte ansatte Barnehageansette generaliserer ferdighetene, så det hjelper flere barn. I noen tilfeller oppnår vi endringer etter to-tre veiledninger. I andre tilfeller har vi jevnlig veiledning over tid. 24

Veiledning på skole Tilbud til alle grunnskolene i Tønsberg kommune Prioriterer barneskoler fremfor ungdomsskoler 25

Hvorfor henvender skolene seg? Ikke alltid klare beskrivelser av utfordringene, men ofte: Dårlig klassemiljø/sosiale utfordringer Uro i klassen Dårlig til å følge beskjeder Eleven(e) arbeider ikke godt nok i fagene 26

Hva gjør vi? Tiltak Organisering av timene/skoledagen Flytte elevens fokus fra assistent til lærer Samhandling mellom elev og ansatte, med fokus på gode beskjeder, positive tilbakemeldinger, ignorering, etc. Tilpassing av oppgaver og lengde på arbeidsøkter Motivasjonssystemer Samarbeid mellom hjem og skole 27

Hvordan gjør vi det? Oppfordrer ofte skoleledelsen til å delta Intensiv oppfølging i tidsavgrensede perioder Direkte veiledning i konkrete situasjoner Rollespill Oppsummeringer uten barn til stede Innlegg på personal- og foreldermøter 28

Hva får vi til/veien videre? Flere elever med mer tid i klassen Tilpassede økter med større faglig produksjon Reduksjon av tøys og problem atferd Mer positiv samhandling mellom elev og lærer, og mellom elever Mer fleksible elever og flere lærere som har fokus på det positive 29

Hvordan sikre aksept for atferdsanalytisk arbeid? 30

Atferdsanalytikerens rolle Atferdsanalytikere bør være aktive pådrivere for at flest mulig av kommunens innbyggere skal få virkningsfulle tjenester. Atferdsanalytikere bør søke å endre atferd hos de en jobber med, men også hos beslutningstakere. 31

Hvem skal vi påvirke? De som jobber direkte med mennesker. Ledere på ulike nivåer som har ansvaret for tilbud/tjenester. Politikere. 32

Hvordan påvirker vi? Generelt: Språk som mottageren forstår Faktaorientert Kort og presist Respekt for mottageren Ellers bør påvirkningsform bør tilpasses den en skal påvirkereke, eksempelvis: Når en påvirker de som jobber direkte med mennesker bygger en deres kompetanse gradvis, og søker å bedre forståelsen for faget. Mest fokus på nytten for enkeltmennesker. Ovenfor beslutningstakere legger en vekt på hva de kan gjøre for å bedre tjenestetilbudet. Mest fokus på samfunnsnytten. 33

Eksempler på bruk av atferdsteoretiske teknikker i påvirkningen Positiv forsterkning Eksempel: Positiv oppmerksomhet blir formidlet i forhold til ønskede argumenter/standpunkter Negativ forsterkning Eksempel: Press opphører når ønsket atferd forekommer Ekstinksjon Eksempel: Ingen oppmerksomhet i forhold til uønskede argumenter Shaping Eksempel: Forsterkning av synspunkter som gradvis nærmer seg ønsket synspunkt Prompting Eksempel: Gi beslutningstakerne de riktige argumentene 34

Konklusjon Alle ønsker at mottagere av tjenester skal få best mulig tjenester. Alle vil at tjenester skal ha den ønskede effekten; hjelpe mennesker. Tiltak basert på atferdsanalytiske prinsipper virker. Det er vår jobb å overbevise andre om dette. Når vi gjør den jobben godt nok vil flere motta tilbud som er virkningsfulle. 35