BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 08.06.2010 Saksnr.: 200918380/15 Saksbeh.: MEHA Emnekode: - Kopi til: Søknad om tillatelse til oppføring av bolig - Gnr 34 bnr 514 - Storrinden tomt 4 1. Hva saken gjelder Saken gjelder søknad om rammetillatelse for oppføring av bolig med to boenheter, carport og utomhusanlegg på overnevnte eiendom på Storrinden. Eiendommen er utsatt for magnetfelt fra 300 kv høyspentlinje mellom Fana og Kollsnes. Etter fagetatens vurdering vil området for omsøkte tiltak omfattes av fare forbundet med magnetfeltpåvirkning fra høyspentlinjer av plan- og bygningsloven 68, jf vedtak stadfestet av Fylkesmannen i Hordaland 19.04.10, saknr 200803140/13 (Byrådssak 312/09). Det essensielle i saken er kommunens formelle ansvar med hensyn til forvaltningen av planog bygningsloven, deriblant 68. Saken vurderes å være av stor prinsipiell betydning da den handler om å ivareta barns sikkerhet mot fare fra magnetfeltpåvirkning som i henhold til internasjonal forskning kan føre til en doblet risiko for utvikling av leukemi (blodkreft) hos barn. Spørsmålet er om kommunen kan påta seg ansvaret for at det bygges boliger i et område påvirket av magnetfelt fra høyspentlinje på 300 kv når en er kjent med at det foreligger fare for en mulig dobling av leukemitilfeller hos barn. De foreliggende beregninger av magnetfeltnivå i området fremkommer ved valgte forutsetninger om årsgjennomsnittlig linjelast på hhv 500 og 700 Ampere, samt årsgjennomsnittlig linjelast for 2009 på 475 Ampere. Høyspentlinjen er angitt med en overføringskapasitet på 2400-3200 Ampere, og det ikke er angitt konsesjonsbegrensninger for linjen. Fagetaten legger derfor til grunn at høyspentlinjen er svært kraftig. Fagetaten har derfor i sin saksbehandling lagt til grunn en forsiktighetsstrategi og forsvarlighetsprinsipp, og vektlagt strålevernforskriftens krav om at all eksponering skal holdes så lav som praktisk mulig. Nåværende kunnskap og avveininger vurdert opp mot en risiko som rammer barn med en mulig dødelig utgang, tilsier at en ikke bør presse frem boligbygging på omsøkte eiendom. Ut fra et samfunnsmessig perspektiv bør det være fullt mulig å tilrettelegge for boligbygging i områder som ikke er berørt av magnetfelt fra høyspentlinjer. Utbyggingspresset i Bergen kommune er stort, men med tanke på at den fare som kan oppstå særlig rammer barn, og at faren bygger seg opp over tid og uten forvarsel, anser fagetaten at det ikke bør legges til rette for nye boliger, barnehager og skoler nær høyspentlinjen, jf brosjyre utarbeidet av Staten strålevern og punkt 4.8.1 nedenfor.
Etter gjennomgang av den konkrete saken anser fagetaten at det ikke er sannsynliggjort at det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot fare i henhold til plan- og bygningsloven 68. Paragrafen lyder som følger: "Grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Kommunen kan for grunn eller områder som nevnt i første ledd, om nødvendig nedlegge forbud mot bebyggelse eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal." Utfallet i denne saken vil også være relevant og sette føringer for behandling av øvrige ubebygde boligeiendommene i felt B4 og B5 på Storrinden. 2. Anbefalt forslag til vedtak: Søknad om rammetillatelse for oppføring av bolig med to boenheter, carport og utomhusanlegg for eiendommen gnr 34 bnr 514 avslås i medhold av plan- og bygningsloven 68. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Else-Kristin Foss Vikenes byggesakssjef Trygve Sæle seksjonsleder
3. Kommunens ansvar Kommunen er tillagt et selvstendig ansvar for vurdering av risiko. Det vises til Ot.prp 57 (1985-86) der følgende er angitt: "I vurdering av hvorvidt tomten kan bebygges eller ikke må bygningsrådet i nødvendig utstrekning legge vekt på ekspertuttalelser. Men dette utelukker ikke at bygningsrådet til slutt skal foreta en selvstendig totalvurdering av risikomomentene. Det avgjørende må være sannsynligheten for at noe vil skje, og graden av fare/ skade som kan oppstå." 4. Saksutredning. Saksutredningen er basert på følgende skriftlige materiell: Byggesøknader for gnr 34 bnr 129, 192, 513, 514, 517, 518, 519, 520 og 522. Korrespondanse og møtereferat mellom Bergen Tomteselskap og Etat for byggesak og private planer vedrørende reguleringsfelt B4 og B5 i tidsrommet 2006 2009 NOU 1995:20 Environmental Health Criteria (EHC) monograph, WHO 2007 ROS-analyse utført av SWECO as, datert 15.08 2008 Vitenskapskomiteen i EU, 2009 Internettsidene til Folkehelseinstituttet Internettsidene til Statens strålevern Skriv mottatt fra BKK 14.05.10 Vedtak fra Fylkesmannen i Hordaland datert19.04.10 med stadfesting av vedtak gjort av Bergen kommune for eiendommen gnr 34 bnr 521 med hjemmel i pbl 1985 68. 4.1 Reguleringsmessige forhold Eiendommen er del av område B4 og B5 i reguleringsplan R. 371 900 06 stadfestet første gang 17.02.92, med mindre vesentlig reguleringsendring godkjent 18.10.04. Eiendommen er regulert til frittliggende småhusbebyggelse i en (1) etasje med TU maks 35 % i gjeldende plan. Frittliggende eneboliger avmerket på planen kan oppføres med innredet loftog underetasje der hvor forholdende tilsier det, jf reguleringsbestemmelsene 3.5. 4.2 Høyspentlinjen Fana - Kollsnes BKK søkte og fikk konsesjon for bygging og drift av høyspentlinje på 300 kv mellom Fana og Kollsnes i 1993. Omsøkte eiendom ligger i område utsatt for påvirkning av magnetfelt fra denne høyspentlinjen som er angitt å ha en termisk ledningsevne mellom 2400-3200 Ampere (A). Gjennomsnittlig strømlast for 2009 er angitt til 475 A. Det er NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) som er konsesjonsmyndighet for kraftanlegg i Norge. Det gis ingen restriksjoner på driften av anleggene, og netteier (i dette tilfellet BKK) kan utnytte anleggets fysiske overføringsevne fullt ut. Høy belastning vil gi økte magnetfelt, jf Strålevernrapport 2005:8, punkt 7.1.4. På bakgrunn av Strålevernrapport 2005:8 ble det innført nye retningslinjer som anbefaler et utredningsnivå ved magnetfeltpåvirkning fra høyspentanlegg på 0, 4 mikrotesla (µt). ROS- analysen fra Sweco as anfører ingen begrensninger i konsesjonsvilkårene for denne linjen. Fagetaten og BKK har hatt møter våren 2010. Agenda for møtet 25.03.10 var blant annet fremlegging av data vedrørende konsesjonsbegrensinger, maksimal belastning og gjennomsnittlig strømbelastning for høyspentlinjen. Målet var å konkretisere tallverdier for fremtidig bruk av linjen, og på bakgrunn av dette utarbeide en rapport i hht
standardprosedyrer og fremskrevet bruk av linjen 15 år frem i tid. Dette viste i ettertid ikke å la seg gjøre, jf skriv datert 13.05.10 fra BKK. 4.3 Følgende betraktningene i NOU 1995:20 anses som interessante: Kapittel 4.10 Oppsummering av andre lands politikk og nasjonale anbefalinger: De ulike nasjonale strålevernautoritetene har ikke funnet grunnlag for grenseverdier som har noen mening i forhold til eksponering fra kraftledninger, men enkelte har anbefalt en forsiktighetsstrategi. Gjennomgående presiseres den store usikkerheten og uklarheten, ikke bare mht hvorvidt felt av den størrelsesorden som kraftledninger er omgitt av gir helserisiko, men også at det ikke foreligger et klart dosebegrep som forvaltningen kan forholde seg til. Kapittel 5.2 Helsemessige effekter ekspertutvalgets konklusjoner Leukemi hos barn Leukemi hos barn er den diagnosen som mest konsistent er blitt assosiert med kraftledninger i de epidemiologiske studiene. Ekspertutvalget konkluderer med at de epidemiologiske studiene tyder på en ca. fordoblet risiko for leukemi hos barn som bor nær kraftledninger. Om årsakssammenhengen sier ekspertutvalget bl.a.: «Sammenhengen mellom leukemi hos barn og bolig nær kraftledninger kan ha flere årsaker. Lavfrekvente magnetfelt og lavfrekvente elektriske felt er mulige årsaker, men andre faktorer kan også spille inn. - Om kreftrisikoen er knyttet til egenskaper ved kraftledningen som sådan, eller om andre faktorer som spesielt rammer boliger med slik beliggenhet, er fortsatt noe uvisst. - På bakgrunn av en samlet vurdering av mulige årsaker til økt forekomst av leukemi blant barn som vokser opp nær kraftledninger, mener derfor utvalget at studiene synes å peke mest i retning av magnetfelt. Denne oppfatningen kan endre seg med videre forskning.» (kapittel 9, side 150) Ekspertutvalget påpeker videre at nærhet til kraftledninger kan samsvare med visse nivåer av magnetfelt, nemlig over 0,2 μt. Magnetfeltverdier i dette området har vært benyttet av de epidemiologiske undersøkelsene for å definere et skille mellom eksponerte og ueksponerte boliger, og er en relativt vilkårlig verdi. Ekspertutvalget skriver videre: «- Det er derfor ikke riktig å si at 0,2 μt er en grenseverdi for økt kreftrisiko. Det mest korrekte må være å si at barn som vokser opp så nær kraftledningene at magnetfeltet er over 0,2-0,3 μt, synes å ha en høyere forekomst av leukemi enn andre barn. I en slik formulering ligger ingen bastant påstand om at magnetfelt er årsak, men formuleringen har likevel visse klare implikasjoner. Dersom en søker å overføre tallene 0,2-0,3 μt til andre situasjoner enn kraftledninger, er det et langt vanskeligere problem.» (kapittel 9, side 151) Ekspertutvalget har gått inn på den individuelle risiko for den antatte risikogruppen, særlig i tabell 4.8.2 med tilhørende kommentarer. Tabellen sammenligner økningen i risiko for leukemi hos barn som bor nær kraftledninger med den landsgjennomsnittlige risikoen for død eller alvorlig skade i trafikken. Ekspertutvalget sier om dette: «Betrakter vi de ulike faktorene som er angitt i tabell 8.2, ser vi at anslått individuell risiko for leukemi for et barn som vokser opp nær kraftledninger er litt mer enn halvparten av risiko for alvorlig skade i trafikken. Faren for leukemi blant barn som vokser opp nær kraftledninger er likevel større enn risiko for død eller meget alvorlig skade i trafikken. Videre er faren for leukemi blant barn som vokser opp nær kraftledninger større enn fare for død på grunn av ulykker i hjemmet og fare for død etter drukning.» (kapittel 8, side 145).
I Kapittel 5.2 Oppsummering - Kollektive tiltak: Likevel er det ett problemområde som peker seg ut, og hvor det kan være grunnlag for å vurdere kollektive tiltak: Leukemi hos barn som bor nær kraftledninger. Dersom en slik helseeffekt er til stede, har den ikke et tallmessig omfang som tilsier å karakterisere den som vesentlig i et samfunnsmedisinsk perspektiv. Derimot kan den representere en såpass stor økning i den individuelle helserisiko for barn som bor nær kraftledninger at det kan gi grunnlag for å vurdere kollektive tiltak. 4.5 Klassifisering som mulig kreftfremkallende I juni 2001 klassifiserte International Agency for Research on Cancer (IARC) magnetfelt fra høyspentledninger som mulig kreftfremkallende for mennesker. 4.6 WHO I 2007 oppsummerer WHO følgende: Overall conclusion: New human, animal and in vitro studies, published since the 2002 IARC monograph, do not change the overall classification of ELF magnetic fields as a possible human carcinogen. (WHO Environmental Health Criteria (EHC) monograph (WHO, 2007) kapittel 1, side 11) 4.7 Vitenskapskomiteen i EU I 2009 konkluderer Vitenskapskomiteen i EU med følgende: 10. Conclusions on electromagnetic fields 10.3 The past conclusion that extremely low frequency magnetic fields are possibly carcinogenic is still valid. This was concluded based on studies indicating that children exposed to relatively strong magnetic fields from power lines were more likely to develop leukaemia. New studies on human populations indicate a possible increase in Alzheimer's disease arising from exposure to extremely low frequency fields. The results related to leukaemia and Alzheimer s have not been confirmed or explained by experiments on animals and cell cultures. Further research on cells is needed to examine effects on specific diseases. (http://ec.europa.eu/health/opinions2/en/electromagnetic-fields/index.htm#7) 4.8 Statens strålevern 4.8.1 Brosjyre utarbeidet av Statens strålevern - Bebyggelse nær høyspentanlegg angir følgende på side 8: Dersom nyetableringer medfører magnetfeltnivåer over 0,4 µt i berørte bygg skal det gjennomføres utredninger som skal gi grunnlag for å vurdere forebyggende tiltak for å redusere magnetfeltet. Utredningene skal også inneholde utredninger og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper av eventuelle tiltak. 0,4 µt er verken en tiltaksgrense eller en absolutt grenseverdi. Målsettingen med utredningskravet er å hindre eller redusere antall nye situasjoner som innebærer nærhet mellom bygg og høyspentanlegg. Det skal altså vurderes tiltak, men ikke alltid gjennomføres tiltak. Med bygg menes fortrinnsvis boliger, skoler eller barnehager nær høyspentanlegg. Høyspentanlegg omfatter høyspentledninger, jordkabler og transformatorstasjoner.
Statens strålevern angir følgende på sine nettsider: 4.8.2 Elektromagnetiske felt (EMF) Elektrisitet har vært i bruk i over 100 år og gitt store fordeler for folk flest uten at det har vært snakk om negative helseeffekter, bortsett fra akutte skader knyttet til elektriske feil og uhell. Spørsmålet om hvorvidt felt fra elektriske anlegg og elektrisk utstyr kan medføre økt risiko for kreft eller andre sykdommer, skader eller plager er imidlertid ikke endelig avklart. Det er utarbeidet internasjonalt anbefalte retningslinjer for eksponering for elektromagnetiske felt i det ikke-ioniserende området, se ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection). Disse er forskriftsfestet som maksimalt aksepterte eksponeringsgrenser i Norge. Samtidig har man et krav om at all eksponering skal holdes så lav som praktisk mulig, basert på at man ennå ikke har tilstrekkelig forskningsgrunnlag til å konkludere om mulige langtidseffekter ved svake felt. 4.8.3 "Er eksponering for magnetfelt hjemme forbundet med helserisiko?" Sammenfattet antyder befolkningsstudier en mulig doblet risiko for utvikling av leukemi hos barn der gjennomsnittsverdien for magnetfeltet i hjemmet er over 0,4mikrotesla (µt). I Norge vil dette statistisk kunne innebære ett ekstra tilfelle av leukemi ca. hvert sjette år blant barn som er utsatt for magnetfelt fra høyspentledninger i boligen. For andre kreftformer hos barn, og kreft hos voksne, finnes det intet konsistent holdepunkt for at bolig- eller yrkeseksponering for magnetfelt er kreftfremkallende." 4.9 Folkehelseinstituttet På internettsidene til Folkehelseinstituttet, under overskriften Barns helse, Kreft hos barn, er leukemi sammen med hjernesvulst angitt som den hyppigste kreftformen hos barn. 4.10 Strålevernrapport 2005:8 Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg angir følgende: 4.10.1 Grenseverdispørsmålet (9.1.3) Arbeidsgruppen tilrår ikke at nye grenseverdier innføres på grunnlag av det beskrevne risikonivå. Med nye grenseverdier vil en få situasjoner der uheldige konsekvenser kan bli uforholdsmessig store uten å oppnå helsemessig gevinst. Det er ikke grunnlag for å bruke andre grenseverdier enn de som allerede finnes internasjonalt og samtidig ivareta kravet om forholdsmessighet i aktuell lovgivning. Denne anbefaling samsvarer med vurderingen fra Verden helseorganisasjon og andre land som har vurdert spørsmålet om nye grenseverdier for magnetfelt basert på kreftrisiko. Konsekvensen av ikke å fastsette bestemte grenseverdier vil bety aksept for at det legges ulik vekt på magnetfelt fra sak til sak, fordi øvrige faktorer som må vurderes i forbindelse med kravet til forsvarlighet kan være forskjellige. Det er den samlede vurderingen som må være grunnlaget for vedtak i enkeltsaker.
4.10.2 Forsvarlighet i forvaltningen (9.1.4) Gjeldende strålevernforvaltning vurderes å samsvare godt med krav til en føre-var forvaltning ut fra den nåværende kunnskap om helserisiko. Forsvarlighetsprinsippene i strålevernloven legger grunnlaget for en forvaltning som står i forhold til både aktuell risikosituasjon og kostnadssituasjon. Det anbefales at merknadene til strålevernforskriften oppdateres til bedre å reflektere nåværende kunnskapssituasjon. Vurdering av forsvarlighet i enkeltsaker i forhold til strålevernloven vil inngå i optimaliseringsprosessen. Dette er sammensatte valg der ulike mål kan stå mot hverandre, og det er derfor viktig at forholdene utredes godt slik at de som skal fatte vedtak er godt opplyst. Dette gjelder særlig ved nyetableringer av enten boligfelt eller høyspentanlegg. For å bidra til en enhetlig praksis anbefales å benytte 0,4 μt som utredningsnivå. Forholdene må vurderes spesifikt for det enkelte tilfelle og resultatet kan følgelig bli at ulike eksponeringsnivåer aksepteres for ulike anlegg fordi forholdene varierer mye fra kommune til kommune. 4.11 Fylkesmannes syn i klagesak (saksnr 200803140/22) vedrørende gnr 34 bnr 521 på Storrinden Fagetaten er helt klar på at det på bakgrunn av foreliggende kunnskap er uakseptabelt å tillate nye boliger i et område eksponert for magnetfelt når barn som skal bo der utsettes for en dobling av risiko for leukemi. Selv om det foreligger beregninger som viser at magnetfeltet for enkelte eiendom ligger under 0,4 µt ved gitte forutsetninger for linjebelastning, er det ikke gitt noen garantier vedrørende belastningen av linjen i fremtiden. Det foreligger heller ingen entydig eller definert faregrenser for langtidspåvirkning fra magnetfelt. Stadfestelse av Bergen kommunes vedtak i sak vedrørende gnr 34 bnr 521 på Storrinden fattet av Fylkesmannen i Hordaland 19.04.10 anses derfor relevant som innfallsvinkel også i de omsøkte sakene. Fylkesmannens syn i saken angis som følger: 4.11.1 "Fylkesmannen ser slik på saken: Saken gjelder klage på kommunens vedtak om byggeforbud. Kommunen har hjemlet forbudet i pbl. 68. Denne regelen lyder slik: Grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Kommunen kan for grunn eller områder som nevnt i første ledd, om nødvendig nedlegge forbud mot bebyggelse eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Strålingsfare er etter vår forståelse i utgangspunktet omfattet av regelen. Det vises i denne forbindelse til rundskriv T-5/95 (T-5/97 vår anmerkning) fra Miljøverndepartementet og Kommunal - og arbeidsdepartementet punkt 4.3.5 "Miljøforhold". Det karakteristiske for risiko ved magnetfeltstråling er at den vil bygge seg opp på grunn av eksponering over tid. For så vidt skiller den seg fra for eksempel skredfare eller risiko forbundet med andre naturhendelser som loven og forarbeidene i første rekke ser ut til å ramme. Risiko knyttet til slike forhold vil eventuelt slå ut med en akutt farlighet. Akutt farlig påvirking i forbindelse med elektromagnetisk ståling vil først skje ved påvirkninger på 100 og 500 µt, jf. klagen fra advokat Ommundsen og henvisning til Høyesteretts kildebruk i dommen inntatt i Rt 2007/464. Etter vår vurdering vil den aktuelle type risiko likevel som et utgangspunkt være dekket av bestemmelsen. Av Ot.prp.57 (1985-86) følger at: "I virkningen av hvorvidt tomten kan bebygges eller ikke må bygningsrådet i nødvendig utstrekning legge vekt på ekspertuttalelser. Men dette utelukker ikke at bygningsrådet til slutt skal foreta en selvstendig totalvurdering av risikomomentene.
Det avgjørende må være sannsynligheten for at noe vil skje, og graden av fare/ skade som kan oppstå. Strålevernet skriver følgende på sine internettsider under overskriften "Er eksponering for magnetfelt hjemme forbundet med helserisiko?" Sammenfattet antyder befolkningsstudier en mulig doblet risiko for utvikling av leukemi jos barn der gjennomsnittsverdien for magnetfeltet i hjemmet er over 0,4mikrotesla (µt). I Norge vil dette statistisk kunne innebære ett ekstra tilfelle av leukemi ca. hvert sjette år blant barn som er utsatt for magnetfelt fra høyspentledninger i boligen. For andre kreftformer hos barn, og kreft hos voksne, finnes det intet konsistent holdepunkt for at bolig- eller yrkeseksponering for magnetfelt er kreftfremkallende." Når det gjelder den konkrete vurderingen i foreliggende sak, må det legges vekt på at den fare som kan oppstå gjelder personskade. Skadeomfanget for den som eventuelt rammes vil være betydelig uanhengig av om sykdommen i det enkelte tilfellet fører til død. At det er barn som eventuelt rammes er vesentlig. Graden av fare/skade som kan oppstå er altså stor. Graden av fare/skade som kan oppstå må veies opp mot sannsynligheten for at slik fare/ skade inntreffer. Fylkesmannen er enig med byrådet i at "Det kan argumenteres for at det ved en så alvorlig risiko, må kunne stilles noe mindre krav til hyppighet av skadetilfellene, enn der det er risiko for en mindre alvorlig fare." Dette er i samsvar med den vurdering forarbeidene gir anvisning på Fylkesmannen er på denne bakgrunn enig med kommunen i at selv om det er snakk om en lav risiko i dette tilfellet, så foreligger det en markert risiko av objektiv art. I vurderingen er det også grunn til å vektlegge at fremtidig belastning på kraftlinjen kan økes, med derav følgende økning i magnetfeltstålingen. Fylkesmannen finner etter dette at kommunenes vedtak blir å stadfeste. Vi forstår det slik at det er flere ubebygde eiendommer i området som kan være strålingsutsatte, jf. det vi har sitert foran på side 1 fra kommunens saksutredning, jf. første avsnitt av det siterte. Fylkesmannen vil i denne sammenhengen peke på at midlertidig byggeforbud etter plan- og bygningsloven av kap.13 kan vurderes, dersom kommunen finner at det bør reguleres på nytt i området. Vedtak: Fylkesmannen stadfester Bergen kommunes vedtak den 18.12.08, sak nr 200803140." 4.12 Strålevernforskriften av 2003 I 26 står følgende: All eksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig. Relevante retningslinjer fra den internasjonale kommisjon for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP) skal normalt følges dersom det ikke finnes nasjonale eller europeiske standarder til erstatning for disse. I merknadene til forskriftens 26 står: Bestemmelsen om at all eksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig innebærer at det tas hensyn til andre faktorer; miljø, estetikk, kostnader etc. Langtidseffekter av svake felt vet man lite om i dag. Derfor er det viktig å ivareta varsomhetsprinsippet og etterstrebe så lave felt som mulig
4.13 Samtale med Statens strålevern Fagetaten hadde telefonsamtale med Statens strålevern ved Lars Klæboe 28.05.10 på bakgrunn av henvendelse fra Amund Nordland, Jardar Kristiansen og Richard Vinje. Klæboe bekrefter at den informasjonen Statens stålevern mener er vesentlig i saksbehandling som omhandler stråling og magnetfelt er tilgjengelig via deres internettsider. 5.0 Fagetatens vurdering 5.1 Fagetatens vurdering Fagetaten baserer sin vurdering på at det ikke er grunnlag for å bruke andre grenseverdier enn de som allerede finnes internasjonalt og samtidig ivareta kravet om forholdsmessighet i aktuell lovgivning. Det er ikke fastsatt grenseverdier for langtidspåvirkning fra magnetfelt i lovverket, da en ikke har funnet grunnlag for grenseverdier som har noen mening i forhold til langtidseksponering fra kraftledninger. Statens strålevern har anbefalt en utredningsgrense vedrørende magnetfelt. Utredningsnivået for magnetfelt ved nye bygg og høyspentanlegg gjelder særlig for bygninger der opphold over lang tid vil forekomme. Utredningsnivået er satt til et årsgjennomsnitt på 0,4 μt basert på en mulig risiko for dobling av leukemitilfeller hos barn. Det er derfor et mål å forhindre eller redusere antall nye boliger, barnehager og skoler nær høyspentanlegg. Ved nybygg og nye anlegg hvor magnetfeltet vil bli over 0,4 μt, skal det vurderes å sette inn tiltak for å redusere nivået. Ulike tiltak skal vurderes opp mot ulike hensyn, ulemper, kostnader, etc. Dette er i tråd med strålevernforskriftens krav om at all eksponering skal holdes så lav som praktisk mulig. De foreliggende beregninger av magnetfeltnivå i området fremkommer ved valgte forutsetninger om årsgjennomsnittlig linjelast på hhv 500 og 700 Ampere, samt årsgjennomsnittlig linjelast for 2009 på 475 Ampere. Høyspentlinjen er angitt med en overføringskapasitet på 2400-3200 Ampere, og det ikke er angitt konsesjonsbegrensninger for linjen. Fagetaten legger derfor til grunn at høyspentlinjen er svært kraftig. Det søkes om rammetillatelse for to boenheter på eiendommen. Begge boenhetene er utsatt for påvirkning fra magnetfelt fra høyspentlinjen. Omsøkte eiendom har, i et spesifisert målepunkt, et beregnet magnetfeltnivå på 0,3 μt ved linjebelastning på 500 Ampere og 0,5 μt ved 700 Ampere, jf beregninger utført av BKK. I hht god forvaltningsskikk legger Fagetaten en forsiktighetsstrategi og forsvarlighetsprinsipp til grunn for behandlingen av saken. Magnetfeltverdiene for alle eiendommene vil variere med avstand til høyspentlinjen og er avhengig av hvilket årsmiddelsnitt som legges til grunn for beregningene. Fylkesmannens vurderinger vedrørende personskade, skadeomfang, graden av fare og at det er barn som rammes anses som relevante og gyldige for alle eiendommene. Fagetaten fastholder at det for omsøkte eiendom selv om det er snakk om en lav risiko i dette tilfellet, foreliggeren markert risiko av objektiv art. Fagetaten har vurdert de forhold som fremkommer i ROS- analysen fra Sweco as når det gjelder kost- nytte forhold. I tillegg til disse forhold har Fagetaten har foretatt avveininger opp mot at Bergen tomteselskap har hatt kostnader til klargjøring av tomten og at tiltakshaver har hatt kostnader forbundet med selve byggesaken.
Nåværende kunnskap og avveininger vurdert opp mot en risiko som rammer barn med en mulig dødelig utgang, tilsier at en ikke bør presse frem boligbygging på omsøkte eiendom. Ut fra et samfunnsmessig perspektiv bør det være fullt mulig å tilrettelegge for boligbygging i områder som ikke er berørt av magnetfelt fra kraftlinjer. Utbyggingspresset i Bergen kommune er stort, men ikke så prekært at det at det anses som påkrevd å bygge nye boliger, skoler og barnehager i områder utsatt for magnetfelt fra høyspentlinjen. 5.2 Mulighet for omregulering og midlertidig byggeforbud Fagetaten forstår Fylkesmannens påpeking om vurdering av midlertidig byggforbud for strålingsutsatte eiendommer på Storrinden i påvente av en eventuell omregulering av området. For alle bebygde eiendommer i felt B4 og B5 på Storrinden, gjelder at det ble innvilget byggetillatelse før ROS-analysen forelå. Ubebygde eiendommer som omfattes av ROSanalysen er gnr 34 bnr 156, 166, 509, 510, 511, 512, 513, 514, 515, 516, 517, 518, 519, 520. De ubebygde eiendommene gnr 34 bnr 129, 521, 522 og 524 er ikke vurdert/ medtatt i ROSanalysen. I tillegg til omsøkte tiltak foreligger det søknad om rammetillatelse for nye boliger på eiendommene gnr 34 bnr 518 og 520. Det er gitt rammetillatelse på vilkår om dokumentasjon vedrørende magnetfelt for eiendommene gnr 34 bnr 129, 519 og 522. Det er gitt avslag på byggesøknad for gnr 34 bnr 192, 513 og 517. Eiendommene gnr 34 bnr 166, 516 og 524 er ennå ikke omsøkt. Eiendommene gnr 34 bnr 515, 512, 511, 510, 509 er tidligere fastslått ikke å kunne bebygges, og det sammen gjelder eiendom gnr 34 bnr 521 der det foreligger stadfestelse av kommunens vedtak vedrørende nedleggelse av byggeforbud fra Fylkesmannen i Hordaland. Fagetaten vil peke på muligheten til å foreta en omregulering av alle gjenværende ubebygde tomter i felt B4 og B5 på Storrinden. Dette for å finne en løsning som samlet sett kan ivareta kravet til sikkerhet fra fare mht til magnetfeltpåvirkning og samtidig muliggjøre en fremtidig utnytting av området.
6.0 Trykte vedlegg 1. Oversiktskart for felt B4 og B5 (dok nr 17) 2. Reguleringsplan (dok nr 18) 3. Vedtak fra Fylkesmannen i Hordaland, stadfestelse (saknr 200803140/ 22) 4. Avklaringer BKK, forespørsel til BKK (dok nr 16) 5. Avklaringer BKK, magnetfelt og kartgrunnlag (dok nr 16) 6. Avklaringer BKK, fra BKK 14.05.10 (dok nr 16) 7. ROS-analyse fra Sweco as (saknr 200702519/ 13) 8. Kart og målinger over magnetfelt i Storrinden (saknr 200702519/ 10) 9. Reviderte tegninger (dok nr 6) 10. Søknad, situasjonsplan og planer (dok nr 6) 11. Notat fra Sweco AS (dok nr 6) 12. E-post vedr revidert søknad (dok nr 6) 13. Forespørsel om avventing av (dok nr 7) 14. Orienteringsskriv fra bygningsmyndighetene (dok nr 9) 15. Orientering fra bygningsmyndighetene (dok nr 8) 16. Tilleggsinformasjon (dok nr 11) 17. Statens strålevern, svar på henvendelse fra TH (dok nr 11) 18. Statens strålevern, internettside (dok nr 11) 19. Tilleggsinformasjon fra SØK og TH (dok nr 11) 20. Ber om status i saken (dok nr 12) 21. Svar på forespørsel (dok nr 14) 22. Avklaringer, ansvar og kontroll (saknr 200916357/ 9) 23. Møtereferat 09.02.10 (saksnr 200916357/ 8) 24. Klage over vedtak om nedleggelse av byggeforbud 312/09 (saknr 200803140/ 13) 25. Vedtaksskriv, KMBY 311-09 (saknr 200803140/ 18) 26. Svar på holdning til magnetfeltnivå (saknr 200702519/ 12) 27. Svar på holdning til magnetfelt (saknr 200702519/ 15) 28. Referat fra møte med Etat for byggesak og private planer (saknr 200702519/ 8) 29. Referat fra møte med Etat for byggesak og private planer (saknr 200702519/ 7) 30. Svar på spørsmål om boligbygging og strålingsfare (saknr 200702519/ 2)