Norge har i tillegg forpliktet seg til å ta imot 1.000 overføringsflyktninger fra Syria i 2014.

REDEGJØRELSE/GJENNOMGANG AV FAKTISKE FORHOLD KNYTTET TIL VADSØ KOMMUNE SOM VERTSKOMMUNE FOR STATLIG ASYLMOTTAK OG FOR VADSØ KOMMUNE SOM AKTIV BOSETTINGSKOMMUNE 1. Flyktninger til Norge Utlendingsdirektoratet mottok i 2013 (2012) 11.983 (9.785) søknader om asyl i Norge hvorav 1.070 (964) søknader gjelder enslige mindreårige. Av disse har 5.330 fått innvilget opphold pr 01.12 2013. Det oppfattes videre at det i 2013 (2012) ble innvilget 11.637 (12.243) familieinnvandringstillatelser (familieetableringer og familiegjenforeninger) fra borgere utenfor EØS området. Av de samlede familieinnvandringer antas det at ca 55 60% er relatert til familieetableringer med en person i Norge uten innvandrerbakgrunn. Det innebærer at ca 4.500 familieinnvandringer antas som familiegjenforeninger. Norge har i tillegg forpliktet seg til å ta imot 1.000 overføringsflyktninger fra Syria i 2014. Ved utgangen av 2013 (2012) oppholdte det seg 16.330 (15.650) personer i norske asylmottak. Av disse hadde 5.400 (3.800) fått innvilget opphold, 600 (700) fått innvilget begrenset opphold mens 5.600 (4.950) hadde fått endelig avslag og har utreiseplikt. Utifra tall for 2013 synes det som om Norge vil ha et behov for å bosette ca 11.000 flyktninger (asylsøkere innvilget opphold, familiegjenforente, overføringsflyktninger) i 2014. Imdi har for perioden 2014 2016 anmodet og fått vedtak (fra norske kommuner) på følgende bosettinger i norske kommuner: 2014 2015 2016 Anmodet (Imdi) 10.706 9.959 9.935 Vedtak (kommuner) 7.437 5.441 4.658 Tabellen viser at det bare for 2014 mangler bosettingsplasser for 3.269 flyktninger. Og for hele perioden for 13.064 flyktninger. Ved utgangen av 2013 var det hele 5.702 med oppholdstillatelse som fortsatt oppholdt seg i norske asylmottak. Statens mål er at flyktninger skal bosettes i en kommune innen 6 mnd etter at de har fått opphold. Nesten halvparten av de som venter på bosetting i mottak har ventet lenger enn dette. Fra 2001 har man i Norge hatt en bosettingsmodell som er basert på frivillighet fra kommunene underlagt gode økonomiske rammebetingelser. Gitt at dette åpenbart ikke fører til nødvendig bosetting må det forventes at nye modeller vurderes og det er nærliggende å anta at modellen fra hhv Sverige og Danmark vil vurderes nærmere. Svergie har en modell hvor asylsøkere i 1

asylperioden kan bosette seg fritt i kommuner (hos bekjente eller i egen leilighet) og hvor dette gir rett til bosetting i denne kommunen ved oppnådd oppholdstillatelse. I Danmark bestemmer staten fullt ut bosettingen i den enkelte kommune utifra målet om at andelen innvandrere i kommunene skal være like. Regjeringen har med bakgrunn i disse utfordringene bl annet satt ned et statssekretærutvalg utvalg som skal se på hvordan man kan få til en økt og raskere bosetting. Det må derfor kunne forventes at det vil vurderes andre modeller for å få til økt og raskere bosetting enn den som er gjeldende i dag. 2. Plikter for bosettingskommune En kommune som bosetter flyktninger påtar seg ulike forpliktelser i medhold av en rekke lover: Introduksjonsloven Opplæringsloven Barnevernsloven Lov om sosiale tjenester i NAV Forvaltningsloven Helse og omsorgstjenesteloven Gjennom Introduksjonsloven blir kommunen pålagt å så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen eller etter at krav om deltakelse blir framsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram til alle nybosatte flyktninger mellom 18 og 55 år. Programmet skal være helårlig, på full tid og vare i to år med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år. Kommunen må lage en individuell plan til hver enkelt deltaker og det utbetales introduksjonsstønad til alle deltakere. Norskopplæringen innebærer rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600 timer, jfr 17. Dette gjelder utlendinger mellom 16 55 år med tilleggskriterier i type oppholdstillatelse. I tillegg gir introduksjonsloven 18 en ramme på opplæring av inntil 2.400 timer dersom vedkommende har behov for det. For utlendinger fra det kalenderåret de fyller 6 år til fullførelse av det tiende skoleåret (for eksempel enslige mindreårige, barn i bosatte utlending /flyktningefamilier og barn midlertidig bosatt på statlig asylmottak) er det opplæringsloven 2 1 som regulerer opplæringsansvaret. Rett til slik opplæring inntrer når det er sannsynlig at barnet blir å oppholde seg mer enn 3 måneder i Norge. Plikt til å delta på slik opplæring inntrer når oppholdet har vart i 3 måneder. Slik opplæring tilbys gjennom Vadsø kommunes ordinære grunnskoler. Opplæringsloven har også bestemmelser for voksne som behøver grunnskoleopplæring, men er utenfor skolepliktig alder, 4A 1. Eksempelvis er dette bosatte flyktninger uten grunnskoleeksamen, blant annet enslig mindreårige, og som dermed ikke kvalifiserer for videregående opplæring. 2

Vadsø kommune har valgt en organisering av oppfølging av enslig mindreårige flyktninger i henhold til barnevernloven. 3 4 sier noe om botiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Videre henvises det til 4 4 som viser til frivillige omsorgstiltak overfor de enslige mindreårige. I forbindelse med bosetting av flyktningene kommer Lov om sosiale tjenester i NAV 15 og 27 til anvendelse med tanke på anskaffelse av bolig. Dersom en person ikke selv klarer å skaffe seg bolig plikter kommunene å skaffe midlertidige bolig, men kun medvirke til anskaffelse av permanent bolig. Loven forplikter dermed også flyktninger til å medvirke i boligspørsmålet (Advokatbladet nr 1, 2011). For at flyktningene skal ha lik tilgang til offentlige tjenester som andre innbyggere i Norge, henviser www.tolkeportalen.no til forvaltningslovens forskrifter. De henviser til lovens 11 og 17 om offentlige myndigheters veiledningsplikt, muntlige konferanser og plikten til å utrede en sak så godt som mulig før vedtak treffes. Det er imidlertid ingen hjemler i loven som direkte omhandler bruk av tolk. I noen situasjoner vil det likevel være nødvendig å bruke tolk for å oppfylle lovens krav i 11 og 17, samt det ulovfestede prinsippet om forsvarlig saksbehandling. (www.tolkeportalen.no). Pasient og brukerrettighetsloven gir et sterkere signal om bruk av tolk i 3 5, som sier at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur og språkbakgrunn. Personellet skal også så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Også Stortingsmelding nr 6 2012/2013 En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap omtaler dette. I pkt 5.2 bemerker de at ansvaret for at all informasjon blir forstått, ligger hos tjenesteyterne og hos dem som organiserer tjenestene. Helse og omsorgstjenesteloven gjøres gjeldende ved flyktningers somatiske eller psykiske sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatte funksjonsevne, jfr 3 2, 2. ledd. Kommunens forpliktelser som bosettingskommune finansieres gjennom ulike tilskudd og refusjoner. Hovedfinansieringen skjer gjennom tildeling av integreringstilskudd. Tilskuddet fastsettes årlig av Stortinget og er for 2014 fastsatt til følgende: Integreringstilskudd Bosettingsår År-1 Sats 2014 Sats 2013 kr. 177 000 (voksen, barn, enslig mindreårig)* kr. 225 000 (enslig voksen) 3 kr. 165 000 (voksen i familie og enslig mindreårig) kr. 145 000 (barn) kr. 215 000 (enslig voksen) År-2 kr. 200 000 kr. 166 800 År-3 kr. 142 600 kr. 135 000 År-4 kr. 80 000 kr. 80 000 År-5 kr. 70 000 kr. 70 000 Barnehagetilskudd kr. 23 400 (engangstilskudd) kr. 22 900 (engangstilskudd)

Eldretilskudd kr. 152 200 (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige mindreårige Personer med kjente funksjonshemminger kr. 185 400 kr. 130.900 Tilskudd 1: kr. 170 500 (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr. 852 900 i inntil 5 år kr. 147 600 (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr. 165 100 (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr. 825 700 i inntil 5 år Skoletilskudd Kuttet fra 2014 kr. 11 400 (Særskilt tilskudd til norsk- og morsmålsopplæring i grunnskolen for elever fra språklige minoriteter som omfattes av integreringstilskuddsordningen) Kommunens plikter etter introduksjonsloven finansieres gjennom et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring som har fått oppholdstillatelse etter 1. januar 2012: Satser TILSKUDDSÅR LAV SATS (3ÅR) 2014 HØY SATS (3 ÅR) 2014 Høy sats 2013 ÅR 1 12 200 31 900 31 400 ÅR 2 21 200 54 700 53 800 ÅR 3 12 400 34 100 33 900 År 5 9 400 Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst Europa, Sør Amerika og Mellom Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest Europa, Nord Amerika, Australia og New Zealand. For flyktninger bosatt i Vadsø gjelder kun høy sats. Utenlandske barn som oppholder seg i Norge uten foreldre eller andre foresatte omfattes videre av en refusjonsordning knyttet til kommunale barnevernsutgifter inntil barnet fyller 20 år. Dette kan være enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, barn som har vært utsatt for menneskehandel, barn som etterlates av foreldrene i Norge og barn som blir alene etter foreldrenes død. Ordningen er regulert i rundskriv Q 05/2004 og administreres av Bufetat. Flyktninger bosatt i Vadsø inngår i ordinært folketall og danner dermed grunnlag for utmåling av det løpende rammetilskuddet for Vadsø kommune. Rammetilskuddet består av flere ulike elementer hvor innbyggertilskuddet (tilskudd pr cap) er det mest dominerende. Innbyggertilskuddet er som følger; 4

I tillegg inngår også flyktninger i grunnlaget for utmåling av Nord Norge tilskuddet som for 2014 utgjør kr 7.477, pr cap. 3. Plikter for vertskommune for statlige asylmottak I Norge er det pr dato 117 ordinære mottak, 8 transittmottak og 5 forsterkede mottaksavdelinger. Etablering og finansiering av mottak for asylsøkere er et statlig ansvar men staten skal ikke selv drive asylmottak. Etablering og drift av statlige asylmottak krever et godt og strukturert samarbeid med den respektive vertskommune. Kommunen selv kan ikke forhindre etablering av statlig asylmottak med mindre man i medhold av plan og bygningsloven ikke finner grunner til å ikke gi aktuelt mottaksbygg brukstillatelse til formålet. Vertskommuner for asylmottak blir pålagt et betydelig ansvar ofte på svært kort varsel og til tider mot kommunens ønske. Det handler om følgende lovpålagte oppgaver: primærhelsetjenester etter lov om helsetjenesten i kommunene samt oppgaver etter forskrift om miljørettet helsevern barneverntjenester etter lov om barneverntjenester grunnskoleopplæring etter opplæringsloven Også asylsøkere skal sikres en likeverdig tilgang til offentlige tjenester slik at kommunene også pålegges et tolkeansvar. I tillegg kommer en del andre oppgaver som ikke er lovfestet, men som det forutsettes at kommunene utfører: norskopplæring til asylsøkere barnehagetilbud til fire og femåringer Det kommunale ansvaret godtgjøres gjennom et eget vertskommunetilskudd. Dette tilskuddet er som følger; Følgende satser gjelder fra: 2012 2013 2014 Grunnsats per kommune per år 447.740 462.070 477.318 Sats per ordinær/transittmottaksplass per år 4.800 4.955 7.326 Sats per plass for enslige mindreårige per år 12.690 13.100 13.532 Sats per forsterket plass per år 116.700 120.430 124.404 Sats per plass i omsorgssenter per år 31.310 32.310 33.376 5

Barnehagetilskudd pr barn pr måned 10.104 10.425 10.769 Særskilt tilskudd per måned for medfølgende barn 22.887 23.620 24.399 Særskilt tilskudd per måned for enslige mindreårige 11.443 11.810 12.200 I tillegg kan kommunen etter søknad innvilges et særskilt tilskudd for omsorgsovertakelser i medhold av lov om barnevern. Videre kan kommunen etter søknad innvilges tilskudd for norskopplæring til asylsøkere eller til tidligere asylsøkere med oppholdstillatelse som bor midlertidig i statlig asylmottak (i påvente av bosetting i en kommune). Disse tilskuddene er som følger: Tilskudd Persontilskudd (per capita) År 1 (2014) År 2 (2013) År 3 (2012) Grunntilskudd Kommunene trenger ikke å søke om grunntilskudd. Det vil bli tildelt alle kommuner som per 15. januar 2014 har mellom 1 og 150 personer i personkretsen registrert i NIR. Norskopplæring for asylsøkere i mottak Asylsøkere over 16 år, engangstilskudd Satser Høy sats Kr 31 900 Kr 54 700 Kr 34 100 4 150 personer Om lag kr 560 000 Per person Kr 18 200 Lav sats Kr 12 200 Kr 21 200 Kr 12 400 1 3 personer Om lag kr 180 000 Høy sats utbetales til flyktninger som kommer fra Afrika, Asia, Oceania (unntatt Australia, New Zealand), Øst Europa, Sør Amerika og Mellom Amerika. Barn i grunnskolealder som oppholder seg i asylmottak har rett og plikt til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at oppholdet vil være mer enn 3 mnd. Retten inntreffer etter 3 mnd. Slik grunnskoleopplæring godtgjøres etter følgende satser: 6

4. Bosettinger i Vadsø Vadsø kommune har bosatt flyktninger aktivt siden 1987 og enslige mindreårige flyktninger siden 1997. Bosettingene har vært som følger: Antall bosettinger pr år skjer i tråd med de av kommunestyret vedtatte rammer (mht totalt antall samtidsbosatte) og årlig vurdering av Imdi s bosettingsanmoding. For 2014 (2013) tilsier dette en samlet bosetting av 90 (91) flyktninger. Basert på de gjeldende tilskuddsatser, erfarte/antatte sammensetningstall mht flyktningetyper og kommunestyrets forutsetninger (mht antall bosatte) kan de samlede økonomiske tilskudd for Vadsø kommune som bosettingskommune illustreres som følger: 7

Som bosettingskommune mottar Vadsø kommune kr 86,2 mill pr år (basert på 2013 tall). Av dette er kr 62,3 mill integreringstilskudd fra flyktninger bosatt det aktuelle året (år 1) og for flyktninger bosatt tidligere år (år 2 5). Integreringstilskuddet skal dekke alle kostnader knyttet til bosetting og opphold for flyktninger. Kommunen mottar videre kr 10,5 mill for opplæring av de selvbosatte flyktningene. Vedtatte og igangsatte barnvernstiltak refunderes i tråd med avlagt regnskap. Bosatte flyktninger inngår også i rammebetraktningen og hver enkelt bosatt utløser dermed innbyggertilskudd og Nord Norge tilskudd på tot kr 2,7 mill (90 stk). 5. Vadsø som vertskommune Oscarsgate Mottak AS er et desentralisert mottak med boenheter flere steder i byen. Mottaksdriften ble startet opp i 1992 og man har siden 1998 (140 plasser) hatt løpende kontrakter med UDI om slik drift. Mottaket har i dag plass til 275 personer (230 faste plasser og 45 stykkprisplasser) og har over flere år vært Nord Norges største mottak. Dagens kontrakt utløper 31.12 2015. Mottaket har i 2013 (2012) i gjennomsnitt hatt 249 beboere (222). Den gjennomsnittlige oppholdstida for beboere er grovt sett anslått til ca 1 år. Som for norske asylmottak generelt er det også slik i Oscarsgate Mottak AS at til enhver tid venter ca 1/3 av beboerne på svar på asylsøknad, 1/3 har fått innvilget sin asylsøknad om venter på bosetting mens 1/3 har fått endelig avslag på asylsøknad og har utreiseplikt. I perioden 2004 2013 har det blitt bosatt 595 flyktninger fra mottaket. Av disse er 220 (37%) bosatt i Vadsø kommune. Dette er flyktninger som på bosettingstidspunktet kjenner godt til Vadsø og som av den grunn allerede er delvis integrert og kjent i ulike deler av bosettingsapparatet. Videre opplever både mottaket og kommunen (som bosetter) samkjøringsgevinster. Samkjøring av tilbud som idrettsarrangementer, kulturarrangementer, språkkurs samt felles møteplasser og kontemplasjonsrom er gode eksempler på dette. Størrelsen på mottaket, sammen med størrelsen på bosettingen, representerer også et volum som gjør at mange kan ha omgang med personer fra samme land på en god måte. Som vertskommune mottar Vadsø kommune et grunntilskudd årlig. Dette grunntilskuddet består av et fast ledd og et tilskudd pr plass (275 plasser). I tråd med mottakets egne beboelsestall, samt fordelingen på de respektive grupper kan man forvente at det fra år til annet oppholder seg ca 80 asylsøkere, ca 80 med oppnådd rett og plikt samt ca 80 med utreiseplikt. 8

Som vertskommune har vi opplæringsansvar for asylsøkere og de med rett og plikt. I tillegg vil vi ha ansvar for barnehage og skole til alle barn også de hvor det foreligger utreiseplikt. Basert på disse forutsetningene samt de uttrykte tilskuddssatser kan de samlede økonomiske tilskudd for Vadsø som vertskommune illustreres som følger: Som vertskommune for det statlige asylmottaket mottar Vadsø kommune ca kr 10,2 mill. Kr 2,5 mill skal gå til dekning av utgifter innenfor barnevern og helse. Kommunen mottar videre kr 4,0 mill for de barn som går i barnehage og på grunnskole. Videre mottar man kr 3,7 mill for å gi opplæring til de ulike grupper som oppholder seg ved asylmottaket. 6. Bosetting og befolkningsutvikling SSB lager periodiske prognoser for befolkningsutviklingen. Sist prognose er fra 2012. Prognosene er basert på antakelser om ulike variable; Fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. SSB har 3 hovedscenarioer (Lav, Middels, Høy) for hver av disse variablene slik at det finnes et stort antall prognosemuligheter totalt sett. Middelsprognosen kan beskrives som MMMM. Innvandringsvariabelen er tuftet på den økonomiske utviklingen i Norge sett i forhold til resten av verden. Sammenhengen er at jo bedre den økonomiske utviklingen i Norge er relativt sett, jo høyere innvandring til Norge. Å isolere innvandringsparametret hva gjelder befolkningsutviklingen for Vadsø gir følgende ulike scenarier samt forskjeller mellom scenariene; Befolkningsframskrivninger SSB: MMML, MMMM, MMMH 9

Forskjellene mellom hhv Lav (L) og Høy (H) forventet innvandring er betydelige for Vadsø kommune frem til 2040. Vadsø som tradisjonelt stor bosettingskommune for flyktninger antas ikke å oppleve en høyere vekst enn andre, sammenlignbare vekstkommuner av den grunn alene. Ved en gjennomgang av bosettinger viser det seg at av de som ble bosatt frem til 01.01 2009 (dvs at kommunen ikke lenger mottar bosettingstilskudd for dem) oppholder fortsatt 180 personer i Vadsø. Frem til 01.01 2009 (fra 1987) er det bosatt totalt 999 flyktninger i Vadsø. Om dagens bosettingstakt (ca 90 pr år) opprettholdes frem til 2040 samt at beboelsesraten over (180/999) opprettholdes vil bosettingen alene kunne føre til 340 kvalifiserte innbyggere i 2040. Innvandringen til Norge vil i flg SSB ha stor betydning for befolkningsutviklingen frem mot 2040. Hvorvidt man må være aktiv bosettingskommune for å kunne ta del i en slik innvandringsbasert folkevekst er mer usikkert men erfaringstall fra Vadsø viser at ca hver 5. bosatt flyktning blir igjen i Vadsø. Opprettholdes dagens bosettingstakt vil dette kunne innebære at ca 340 av de flyktningene som bosettes frem til 2040 forblir igjen i kommunen. Dette er en befolkningstilgang som man ikke ville ha oppnådd uten aktiv bosetting. 7. Oppsummering Bosetting av flyktninger i det omfang og med den innretning dette har i dag er en betydelig økonomi. Summen av alle økonomiske elementer i dette er kr 86,2 mill hvorav mesteparten går til dekning av direkte utgifter (bolig, husgeråd, livsopphold, mottak, veiledning, tilrettelegging, opplæring, oppfølging, barnevern med mer) i tilknytning til bosettingen og oppholdet. Tilskuddene og refusjonene konteres på de respektive primærenheter (flyktningeenheten NAV, forebyggende team, pedagogisk senter). Netto dekningsbidrag (sum inntekter fratrukket primærenhetenes egne direkte kostnader ekskl husleie) fra år til annet anslås til ca kr 13 15 mill. Dette dekningsbidraget, sammen med ordinære rammeinntekter utløst av bosatte flyktninger, inkluderes i den kommunale økonomi for øvrig og bidrar til at kommunale tjenester (som f eks helsestasjon, legetjeneste, barnevern, sentral styring mm) kan dimensjoneres til å også påta seg ansvar for å følge opp bosatte flyktninger. Vadsø som vertskommune for statlig asylmottak gir en samlet inntekt på ca kr 10,2 mill pr år. Dette er inntekter i form av tilskudd som skal dekke nødvendig helsestell, barnevernstiltak, skole/opplæring og barnehage for de grupper som til enhver tid oppholder seg i mottaket. Inntektene er basert på tilskudd som er utmålt med bakgrunn i reelle kostnadsmessige undersøkelser. 10