3-årsmelding fra styret

-årsmelding fra styret Perioden 0 -

Innledning Utdanningsforbundet Bergen har i perioden 0- hatt ulike utfordringer. Lokallaget har arbeidet med mange små og store saker i perioden, det vil fremgå av denne -årsmeldingen som gir et bilde av aktiviteten i Utdanningsforbundets største lokallag. Her er noen områder som har preget denne årsmøteperioden: Tariff og beredskap: Utdanningsforbundet Bergen var mobilisert i forbindelse med hovedoppgjøret i KS både i 0, og. I 0 ble det meklet på overtid i en uke, noe som gjorde mobiliseringen ekstra utfordrende. Pensjonsordningen stod på spill. I var hovedfokuset likelønn og bedre lønnsutvikling for utdanningsgruppene. Utdanningsforbundet Bergen ble tatt ut i en -dagers streik som omfattet de fleste av våre medlemmer i KS. Også i var vi mobilisert, men kunne roe ned da forhandlingsløsning forelå 1. mai. -oppgjøret ligger foran oss, og det eneste vi vet pr. i dag, er at det sannsynligvis blir tøffe forhandlinger, da tallene fra teknisk beregningsutvalg igjen viser dårlig lønnsutvikling for lærerne. Lokale forhandlinger: I denne perioden har det bare vært gjennomført lokale forhandlinger for lærere og førskolelærere etter hovedoppgjøret i, både i KA og KS. Dessuten gjennomføres årlige lokale forhandlinger for ledere og andre fagpersoner i KS området. Lokale forhandlinger er en viktig arena i forhold til å vinne fram med forbundets lønnspolitikk, i tillegg til at vi har som mål å få mest mulig lønn til egne medlemsgrupper. Arbeidstid: Etter at det ble inngått arbeidstidsavtaler for grunnskolen på kommunenivå, der vi fikk inn forbedringer i forhold til seniortid og undervisningsbegrep, har dette ikke vært konfliktfylt i forhold til Bergen kommune. Lignende avtaler er oppnådd for våre lærermedlemmer i Hordaland fylkeskommune. I januar brøt de sentrale forhandlingene om skoleverkets særavtale sammen, men etter ny kontakt mellom partene ble det enighet om en ny avtale.februar. Når det gjelder barnehage, har det vært sentrale forhandlinger om arbeidstid høsten. Partene kom ikke til enighet, etter nemndskjennelse skal ny avtale iverksettes 1/-. Det blir nå en lokal utfordring å sikre pedagogenes tid til planlegging, etter at den ubudne tiden falt bort. Det vi registrerer, er et sterkt press fra KS i retning av å fjerne sentrale bestemmelser som binder ressurser, med argumentasjon om at det trengs større lokal frihet og mer fleksibilitet, under arbeidsgivers styringsrett. Skole- og barnehagepolitikk: Fra overtok kommunen ansvaret for tildeling både til private og kommunale barnehager. I perioden 0- har Bergen kommune redusert barnehagebudsjettet med til sammen mill. kr, noe som etter vår mening er et hardt angrep på arbeidsvilkår og kvalitet. Skolebudsjettet har ikke vært utsatt for nedtrekk. Men i perioden har kommunen omorganisert og styrket ledelsen på skolene, uten at dette er blitt særskilt finansiert. Det merkes på skolenes budsjett. Dessuten er fortsatt skoler uten inneklimagodkjenning, og startet med stenging av enkelte skoler pga. krav fra Arbeidstilsynet. Organisasjonen: Uten et godt tillitsvalgtapparat og aktive klubber kan ikke en fagforening få slagkraft. Vi takker alle som har bidratt aktivt i perioden, ikke minst alle som bidro til at vi klarte å gjennomføre en storstreik i! Bergen. februar Grete M. Ingebrigtsen (leder) Bjarne M. Olsvold (nestleder)

Innhold 1. VALG PÅ ÅRSMØTET I 0... 1.1 Lokallagsstyret og andre som møter i styret... 1. Seksjonsstyrene... 1. Valgkomite med vara... 1. Hovedtillitsvalgte med vara.... LOKALLAGETS REPRESENTASJON BERGEN KOMMUNE.... LOKALLAGETS STATUS....1 Medlemstall.... Styremøter.... LOKALLAGETS AKTIVITET....1 Informasjonsplan....1.1 Informasjon til medlemmer og tillitsvalgte....1. Ekstern informasjon og mediestrategi....1. Intern informasjon på lokallagskontoret....1. Info og kontakt i egen organisasjon og med andre org....1. Miljøpolitisk handlingsplan.... Arbeid med vedtak på årsmøtet i 0 / Handlingsplan.....1 Lønnsvilkår.....1.1 Kompetanseforhandlinger (fra oppgjøret i 0).....1. Lokale lønnsforhandlinger i kap pr 1.. og 1.1......1. Kap.-forhandlinger.....1. Kap.-forhandlinger (ledere med resultatansvar)... 1..1. Kap.A.-forhandlinger.....1. Kap.A.-forhandlinger.....1. Kompetanseforhandlinger - ledere.....1. Kap.-forhandlinger.....1. Lokale forhandlinger BKF.....1. Inngåelse av tariffavtaler med private barnehager og skoler.....1. Tvistesaker..... Arbeidsvilkår......1 Forhandlinger om lokal arbeidstidsavtale, skoleåret 0/...... Forhandlinger om lokal arbeidstidsavtale, skoleåret /...... Forhandlinger om lokal arbeidstidsavtale, skoleåret /...... Forhandlinger om lokale særavtaler, BFKE...

... Forhandlinger om lokale særavtaler, BBS...... Forhandlinger om lokale særavtaler, BKNI...... Arbeidstidsavtale for pedagogene i barnehagen...... Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet..... Utdanningspolitikk......1 Veiledning av nyutdannede...... Tidsbruk i skolen...... Bemanning i barnehagen...... Lokal øvingslæreravtale...... Ny ledelsesmodell i bergensskolen..... Profesjonalitet og pedagogikk......1 Kvalitetsbegrepet...... Faglig kompetanse/utdanning...... Yrkesetikk... 0... Kartlegging i barnehagene... 0.. Samfunnspolitikk... 0...1 Barnehagestruktur... 0... Privatisering/kommersialisering... 1... Lærerkåring...... Bruk av vikarbyrå...... Budsjettarbeid..... Organisasjonssaker......1 Klubbutviklingsprosjekt seksjon grunnskole...... Klubbutviklingsprosjekt seksjon barnehage...... Verving rekruttere og beholde.... Samarbeidssaker med Bergen kommune.....1 Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS).....1.1 Skolebruksplan.....1. Plan for barnehageutbygging.....1. Kvalitetsmeldingen.....1. Tilsyn med barnehager.....1. Tilsettinger.....1. Foreldrebetaling i skolen.....1. AMU-saker..... Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap (BFKE)......1 Etikk og varsling...... Tillitsvalgtressurs, kontorhold...... Bruk av sosiale medier i Bergen kommune...... Praktisering av hovedavtalen i det parlamentariske systemet...... Reduksjon av frikjøp, hovedverneombud...... Ny organisering av HMS-arbeidet...... Strategisk HR-policy...... IA-avtalen...... Andre drøftingssaker...... HAMU-saker... 0...1 Reduksjon i HVO-ressurs... 0... Nærværsprosjektet... 1

.. Det sentrale samarbeidsutvalget (DSSU)... 1. Meldinger fra de hovedtillitsvalgte.....1 -årsmelding fra hovedtillitsvalgte i Bergen kommune..... -årsmelding fra hovedtillitsvalgt i Vappusbarnehagene AS..... -årsmelding fra hovedtillitsvalgt i SiB.... Meldinger fra seksjonene.....1 -årsmelding seksjon barnehage..... -årsmelding seksjon grunnskole..... -årsmelding seksjon skoleledere..... Fellesmøter mellom seksjonene.... STREIK OG BEREDSKAP I KOMMUNAL SEKTOR 0-.... MEDARBEIDERE PÅ KONTORET... 1

1 1 1. VALG PÅ ÅRSMØTET I 0 1.1 Lokallagsstyret og andre som møter i styret Leder: Grete Myrland Ingebrigtsen Nestleder: Bjarne Mohn Olsvold Styremedlem: Grete Monsen (grunnskole) Asle Flatøy (grunnskole) Anders Pedersen (grunnskole) Åse Opheim (barnehage) Ingun Talhaug Rasmussen 1 (barnehage) Ragnfrid M. N. LLano (grunnskole) Grethe Teigland (VGO) Olaug Karin Borge (skoleleder) Turid Strømmen (VGO) Varamedlem: Arild Reigstad (grunnskole) Kristine Halvorsen (barnehage) Magne Blom (skoleleder) Bente Myrtveit (grunnskole) Møte- og talerett på styremøtene: Hovedverneombudene i kommunalavdeling for barnehage og skole. HT Vappus og HT SiB. 0 1 1. Seksjonsstyrene Seksjon barnehage: Leder: Åse Opheim Nestleder : Ingun Talhaug Rasmussen Styremedlem: Siren Risti Elin Gravdal Tone Digranes Elisabeth Nord Trond Øverli Varamedlem: Camilla Langeland Mariken Ørnegård Mathilde Bøe Kristine Halvorsen Seksjon grunnskole: Leder: Grete Monsen 1 Siren Risti har fungert som styremedlem for Ingun T. Rasmussen i hele perioden. Dag Hugaas og Nora Henden Stegane har også vært styremedlem i perioden (se fotnote ). Siren Risti har fungert som nestleder for Ingun T. Rasmussen i hele perioden.

1 1 Nestleder Ragnfrid M. N. LLano Styremedlem: Asle Flatøy Øyvind K. Fredriksen Bente Myrtveit Anders Pedersen Gøril Undertun Varamedlem: Øydis Fardal Gisle Høyland Stella Munch Seksjon skoleledere: Leder: Olaug Karin Borge Nestleder: Nora Henden Stegane Styremedlem: Magne Blom Siv Grete Stamnes Odd Petter Jensen Varamedlem: Jorunn Birkeland Dag Hugaas 1. Valgkomite med vara Valgkomite: Seksjon/gruppe Navn Arbeidsplass Grunnskole Ola Kulild Lynghaug skole Grunnskole Tor Sander Søreide skole Grunnskole Kari Fløysand Olsen Ulsetskogen skole Grunnskole Gudrun E. Hanssen Rothaugen skole Barnehage Nina Beate Jensen Laksevåg kirkes barnehage Barnehage Gerd Dingsør Mulesvingen barnehage Barnehage Berit Skeie Skjoldtun barnehage Videregående opplæring Per Kristian Rasmussen Bergen Katedralskole I perioden har både Gøril Undertun og Øydis Fardal trukket seg fra sine verv. Gisle Høyland rykket opp som styremedlem fra 1... Dag Hugaas (fra 1..) og Nora Henden Stegane (fra 1.1.) har også vært leder i perioden. Magne Blom har også vært nestleder (fra 1.1.) i perioden.

Videregående opplæring Brita Bøyum Laksevåg videregående skole Skoleledere Børje Helander Landås skole Skoleledere Randi Veland Nattland skole 1 Vara: Seksjon/gruppe Navn Arbeidsplass Grunnskole Siavash Mirghafari Nygård skole Grunnskole Anita Shepherd Slettebakken skole Grunnskole Siri Hellebø Kjøkkelvik skole Grunnskole Runar Kildehaug Garnes ungdomsskule Barnehage Marianne de Lange Kjøkkelvik barnehage Barnehage Jørgen Dræge Furuholtet barnehage Barnehage Inga Lill Aasland Andersen Nygård menighets barnehage Videregående opplæring Jon Severud Olsvikåsen videregående skole Videregående opplæring Anita Rose Bakke Bergen handelsgymnasium Skoleleder Hans Erik Schmidt Rå skole Skoleleder Lise Holsen Olsvik skole 1. Hovedtillitsvalgte med vara HT KS-trad: Kristine Halvorsen Vara: Tone Digranes HT-grunnskole: Arild Reigstad Vara: Asle Flatøy HT-Vappus: Elin Gravdal Vara: Elisabeth Helle HT-SiB: Odd Arild Viste Vara: Maria Aaraas HT-BKF: Anja Gustafsson

1 1 0 1 0 1. LOKALLAGETS REPRESENTASJON BERGEN KOMMUNE Sentralt samarbeidsutvalg (DSSU): Grete Ingebrigtsen Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU): Representant: Grete Ingebrigtsen Vara: Bjarne Mohn Olsvold Gruppe for kompetansekartlegging: Grete M. Ingebrigtsen Arbeidsgruppe seniorpolitikk: Arild Reigstad Arbeidsgiverpolitikk/lønnspolitikk: Grete M Ingebrigtsen Nærværsprosjektet: Grete M Ingebrigtsen/Arild Reigstad Mangfold i praksis: Grete Monsen Arbeidsgruppe Vikarservice: Ragnfrid LLano/Asle Flatøy Referansegruppe kunnskapsløftet: Ragnfrid LLano Skolearena/It`s learning: Ragnfrid LLano Kvalitetsmelding: Grete M. Ingebrigtsen Fagoppfølging: Bjarne M. Olsvold Ref.gr. elektronisk tilsyn med priv. bhg.: Kristine Halvorsen Etikkutvalg: Grete M. Ingebrigtsen Sosiale medier: Anders Pedersen

1 1 Ledelsesmodell i skolen: Grete M. Ingebrigtsen HR-strategi: Grete M. Ingebrigtsen Språklige minoriteter: Arild Reigstad Vurdering av kvalitet i barnehagen: Åse Opheim/Kristine Halvorsen Ny giv: Ragnfrid LLano Etter- og videreutdanning: Ragnfrid LLano Lederutvikling: Grete M. Ingebrigtsen. LOKALLAGETS STATUS.1 Medlemstall Medlemstall per 1. januar i perioden 0 - : PER DATO BHG FAS GSK HU VGO UTEN TOTALT 1.1. 0 0 1 1.1. 0 00 1 1.1. 0. Styremøter T.o.m. februar har det vært styremøter hvor saker har vært behandlet i perioden.

1 1 0 1 0 1. LOKALLAGETS AKTIVITET.1 Informasjonsplan.1.1 Informasjon til medlemmer og tillitsvalgte E-post: Informasjon fra lokallaget til tillitsvalgte og medlemmer skjer i hovedsak gjennom e- post. Mye informasjon er i hovedsak rettet mot de tillitsvalgte, men i de tilfeller informasjonen er aktuell også for medlemmer bes de tillitsvalgte om å videresende e- post til egne medlemmer. I konfliktsituasjoner kan e-post direkte fra organisasjonen til enkeltmedlemmer nyttes. Møter og kurs: De tillitsvalgte er relativt hyppig på kurs. Utdanningsforbundet Hordaland er ansvarlig for grunnskoleringen. Denne går over dager om høsten for de nye, og dager i februar for alle. Nettverksmøter og regionale skoleringer skjer ca to ganger i semesteret. I tillegg arrangeres det medlemsmøter ved behov, både åpne og seksjonsvise. UFO-info: En til tre ganger i semesteret sender lokallaget ut litt mer utførlig informasjon enn det som fremkommer i e-poster. Dette gjøres seksjonsvis gjennom UFO-info. UFO-info sendes nå som PDF-fil til tillitsvalgte som skriver ut for å henge opp på arbeidsstedet, samt videresender til medlemmene. Nettsiden: Utdanningsforbundet har egen internettside med mye informasjon som oppdateres jevnlig. Saker som lokallaget jobber med publiseres gjerne på lokallagets nettside. Her kan vi også linke til saker som fylkes- eller sentralleddet jobber med. Klubbesøk: Lokallaget har et mål om å komme på besøk i klubbene i størst mulig grad. I perioder har det vært hyppige besøk på skolene, men i slutten av denne perioden har det vært en del mindre pågang. Dette må lokallaget jobbe videre med. For barnehageområdet har pågangen blitt større utover i perioden, og vi er nå på møter i barnehageklubber relativt ofte. SMS: Vi har mulighet til å bruke SMS som informasjonskanal. Denne er knyttet opp mot medlemsregisteret, og vi kan nå de aller fleste på denne måten. Vi er restriktive med å bruke dette, men påminning om kurs og informasjon i streikeperioder er eksempler på nyttig bruk av SMS. Sosiale medier: I slutten av perioden har lokallaget fått sin egen profil på Facebook. Denne brukes til å linke saker fra egen nettsiden, fylkes- og sentralleddet sin nettside, samt nyhetssaker

1 1 0 1 fra andre nettaviser om utdanningsområdet. Alle medlemmer oppfordres til å linke seg opp mot vår Facebookprofil..1. Ekstern informasjon og mediestrategi Utdanningsforbundet Bergen har som mål at vi vil være en synlig premissleverandør, slik at vi både kommenterer aktuelle saker i media, og bidrar til at saker settes på dagsorden. Dette oppnår vi gjennom å være åpne når journalister tar kontakt, og å hjelpe dem med stoff som kan belyse aktuelle saker. Ved at vi er åpne og gir dem stoff og tips, er det etablert god kontakt med en del journalister, slik at det er lett å oppnå kontakt begge veier. I mange saker er vi avhengige av at våre medlemmer er villige til å stå fram i media, og vi bidrar med informasjon i forkant så godt vi kan. Ledermedlemmer som står fram i media, kommer av og til i en lojalitetskonflikt, og trenger å ha organisasjonen i ryggen. Balansen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt følges opp i drøftingsmøter og i Utdanningsforbundets skolering..1. Intern informasjon på lokallagskontoret Den viktigste interne informasjonskanalen er morgenmøtene som holdes dager i uken..1. Info og kontakt i egen organisasjon og med andre org. Utdanningsforbundet Hordaland: Kontakten med fylkeslaget er sikret gjennom jevnlige møter og kurs som fylkeslaget er ansvarlig for, for både lokallagsledere, seksjonsledere og hovedtillitsvalgte. Leder og nestleder har også månedlige møter med ledelsen i fylkeslaget. Utdanningsforbundet Bergen har i perioden vært representert i fylkesstyret og alle seksjonsstyrene, samt i skoleringsutvalget. Utdanningsforbundet sentralt: Utdanningsforbundet Bergen har til vanlig ingen formell direkte kontakt til sentralleddet, men har i en del tilfeller blitt invitert med på sentrale kurs. Og det skjer en del uformell kontakt i konkrete saker. Ved beredskap og konflikt har vi vært styrt direkte fra sentralt nivå. Storbysamarbeid: Lokallagene i de største kommunene i Norge har etablert et eget nettverk som møtes to ganger i året. Det er vanligvis leder og nestleder som deltar. Hensikten er å drøfte felles utfordringer og utviklingstrekk. For Utdanningsforbundet Bergen gir dette en nyttig møteplass med andre lokallag med tilnærmet samme størrelse og kompleksitet.

1 1 0 1 Internordisk samarbeid: Lærerorganisasjonene i de nest største byene i Norden møtes til konferanse annet hvert år til felles skolering og utveksling av informasjon og erfaringer. Også fylkeslaget deltar. Dette gir oss nyttig informasjon om utviklingstrekk i våre naboland. I årsmøteperioden har vi vært i Gøteborg i, og i august er Bergen vertskap. Kontakt med andre organisasjoner: Unio: I forbindelse med beredskap og evt. streik innledes det hvert år et samarbeid mellom Unio - organisasjonene i Bergen kommune. Andre fagforeninger: Utdanningsforbundet Bergen har en avtale med LO-forbundet FO om å ivareta hverandres medlemmer på arbeidsplassen. Ut over det er kontakten med andre forbund ikke formalisert, men organisasjonene samarbeider i konkrete saker når det oppstår behov..1. Miljøpolitisk handlingsplan Utdanningsforbundet Bergen har utarbeidet og vedtatt et miljøpolitisk dokument som revideres årlig. Dokumentet tar for seg ulike områder Utdanningsforbundet Bergen som forbund og kontorfellesskap må/ønsker å fokusere på for å bidra til en reduksjon av forbruk, avfall og forurensing av det ytre miljø. Det er nedsatt en arbeidsgruppe, bestående av Anders Pedersen, Bjarne Mohn Olsvold, Gunnar Hagen og Rita Evjenth, som har utarbeidet en rekke konkrete tiltak. Mange av disse tiltakene er satt i verk og innarbeidet som faste rutiner på kontoret i Strandgaten, og det jobbes løpende med å vedlikeholde og utvikle disse rutinene. Eksempler på tiltak: Kildesortering av plast, glass, metall, papir og e-avfall Rutiner for reduksjon av papirforbruk Strømbesparende rutiner og tiltak Belønningsordning for sykling til jobb Innkjøpsrutiner: Valg av miljøsertifiserte elektroniske lavenergiprodukter og andre miljøvennlige varer Utdanningsforbundet Bergen vurderer løpende om det overfor arbeidsgiver kan initieres miljøfremmende tiltak. Konkret er det på drøftingsarenaen i Byrådsavdeling for barnehage og skole fremmet et ønske om samarbeid rundt dette tema. Det er etablert et samarbeid med Utdanningsforbundet Hordaland og det ses også hen til det arbeid som gjøres sentralt i forbundet. Utdanningsforbundet Bergen vurderer å bli Miljøfyrtårnsertifisert, men styret ser det foreløpig som viktigere å fortsette det gode arbeidet som gjøres uavhengig av en sertifisering.

1 1 0 1 0. Arbeid med vedtak på årsmøtet i 0 / Handlingsplan..1 Lønnsvilkår..1.1 Kompetanseforhandlinger (fra oppgjøret i 0) I meklingsmannens møtebok 0 framkom det at partene lokalt skulle ta opp forhandlinger i tariffperioden på bakgrunn av arbeidstakernes kompetanse. Partene sentralt tilrådde at 0 studiepoeng verdsettes med ca. kr. 000, og at relevant utdanning ned til studiepoeng verdsettes forholdsvis. Høsten 0 begynte organisasjonene sammen med arbeidsgiver på et arbeid med den hensikt å kartlegge formal- og realkompetanse i organisasjonen, med tanke på ekstraordinære lokale forhandlinger. Det var uenighet organisasjonene imellom om hva som skulle omfattes. Utdanningsforbundet, FO og NSF var enig med arbeidsgiver i at det i denne omgang var formell kompetanse som skulle kartlegges, da begrepet «realkompetanse» er vanskelig å definere, og fordi vi visste at formalkompetanse ville slå positivt ut for våre medlemmer. Kommunens kartlegging skulle vært gjennomført i januar, men da resultatet forelå, var det svært mangelfullt, og ikke egnet som grunnlag for krav. Utdanningsforbundet Bergen gjennomførte derfor egen kartlegging ved hjelp av de tillitsvalgte, og på bakgrunn av denne kartleggingen sendte vi inn vårt krav i mars, i tråd med føringen i møteboken. Dette kravet satte fortgang i prosessen, og alle organisasjonene fikk kravfrist /. Vårt krav var tydelig på at vi ønsket å få et system på plass i første omgang, på grunn av mangelfull kartlegging. I midten av juni ble forhandlingene avsluttet uten enighet. Men vi hadde ikke mulighet til å tviste resultatet. Det ble gitt tillegg på kr. 000 for lærere med tilleggsutdanning på 0 stp i norsk, matematikk og engelsk, samt for førskolelærere og PPT-ansatte med tilsvarende tilleggsutdanning. Virkningsdato: 1/-...1. Lokale lønnsforhandlinger i kap pr 1.. og 1.1. Rammer for.a.1-forhandlinger : Det ble i hovedtariffoppgjøret satt av to potter til lokale.a.1-forhandlinger. 0, % skulle forhandles med virkningstidspunkt 1.. og 0, % skulle forhandles med virkningstidspunkt 1.1.. Begge pottene skulle forhandles parallelt, og der skulle skrives en protokoll. 0, %-potten var skjermet til kompetanse. For begge pottene var det lagt føringer fra sentral møtebok. Disse føringene inneholdt momenter om likelønn og om kvinner i ledende stillinger.

1 1 0 1 0 1 Mål for forhandlingene: Hovedmål: Vår lønnspolitikk skal sees igjen i resultatet: Lønnstillegg skal være basert på objektive og etterprøvbare kriterier, med vekt på ansvar, oppgaver og kompetanse. Totalt sett få ut minst vår andel av potten til våre medlemmer. Delmål: Øke tillegg til pedagogiske ledere. Øke, og som et minimum sikre, det lokale tillegget til kontaktlærerne. Sikre at alle medlemmer med studiepoeng utover grads-/kompetansekrav får lønnsmessig uttelling for dette i tråd med nivåer i meklingsmannens møtebok 0. Få et akseptabelt lønnsnivå for SFO - ledere med høyskoleutdanning basert på endringer i stillingen etter politisk vedtak, og ansvar, oppgaver og kompleksitet. Heve minstelønnsnivået for avdelingsleder i grunnskolen, samt rydde opp i utilsiktede forskjeller internt i gruppen. Sikre tillegg til lærere som jobber ved spesialskoler og til lærere som driver voksenopplæring. Sikre at alle medlemmer får en lønnsutvikling i på linje med rammen i Hovedtariffoppgjøret. Resultat: Vi oppnådde totalt sett et resultat som var tett opp til pro rata for våre medlemmer. Det som var problematisk var at lærerne kom ut godt under pro rata ( %), og avdelingsledere i grunnskolen ikke fikk noe. Det positive er at alle tillegg som ble gitt kom etter objektive, etterprøvbare kriterier. Profilen på oppgjøret er i tråd med vår politikk og våre målsetninger. I vurderingen om vi skulle akseptere eller tviste var det flere elementer som spilte inn: Bergen kommune hadde i..1-møtene vist sine prioriteringer. Disse ble fulgt i forhandlingene og i resultatet. Dette medførte at vi ikke hadde hatt et godt grunnlag for å få mer gjennom et brudd. Det hadde i løpet av forhandlingene ikke vært tegn til at Bergen kommune i vesentlig grad brøt reglene for god forhandlingsskikk. Dette svekket også bruddgrunnlaget. Noe av det vi ble tilbudt, spesielt potten til kompetanse, men også kontaktlærertillegget, kom muntlig, og under forutsetning av enighet. Dette er en vanskelig måte å forhandle på, men det har vist seg de siste forhandlingene i kap at dette har gitt oss bedre resultater enn vi ellers ville fått. I de ordinære lokale forhandlingene pr 1.. hadde Bergen kommune i alle drøftingsmøter i forkant, samt i alle forhandlingsmøter, gitt tydelige signaler om at

1 1 0 1 0 undervisningspersonalet ikke ville bli prioritert. Dette ble begrunnet med at denne gruppen hadde blitt prioritert betydelig tidligere, samt at det var andre grupper det var stort behov for å prioritere denne gangen. Med utgangspunkt i forutsetningene for forhandlingene, samt de bevegelser og forbedringer som ble oppnådd underveis i forhandlingene, mener vi de resultater som ble oppnådd i de lokale.a.1-forhandlingene etter hovedtariffoppgjøret, var akseptable...1. Kap.-forhandlinger Hovedtariffavtalens kapittel omhandler lokale lønns- og stillingsbestemmelser. Utdanningsforbundet Bergen har per 1. mai ca. 0 medlemmer som kun har sin lønnsregulering lokalt i dette forhandlingskapittelet. Medlemmene det her er snakk om, er i hovedsak innplassert i ulike rådgiverstillinger i administrasjonene og i lederstillinger som ikke har resultatansvar. I perioden har Utdanningsforbundet Bergen videreutviklet det elektroniske verktøyet som vi bruker i denne typen forhandlinger for at det enkelte medlem kan gi opplysninger om seg selv. Utdanningsforbundet Bergen arrangerer også medlemsmøter for de aktuelle gruppene i forkant og/eller etterkant av forhandlingene. Lokallaget har hatt følgende målsettinger for kap.-forhandlingene i perioden: Lønnsutvikling for alle medlemmene. Innplassering på lønnsnivåer og en harmonisering av lønnsnivåer med utgangspunkt i den enkeltes kompetanse og stillingenes kompleksitet og ansvarsområder. Hindre arbeidsgiveren i å legge vekt på jobbutførelse og resultatoppnåelse som kriterier. Resultatet skal peke i riktig retning når det gjelder lønnsforholdene mellom kvinner og menn. Kravene har i hovedsak inneholdt to elementer: Generelt tillegg. Tillegg basert på den enkeltes kompetanse, ansvar og kompleksitet i stillingen. Det er oppnådd enighet i alle forhandlingene i perioden. Bergen kommune har i perioden fortsatt å flagge høyt innsats og resultatoppnåelse som kriterier for lønnsdannelsen, men etter vår oppfatning er dette ikke kommet til uttrykk i resultatene etter forhandlingene. Resultatene etter forhandlingene for våre medlemmer er i hovedsak kommet etter vurdering av objektive og etterprøvbare kriterier og i tråd med Utdanningsforbundets lønnspolitikk. Utdanningsforbundets medlemmer som gruppe og som enkeltmedlemmer i kap., har hatt en årlig lønnsutvikling i alle tre oppgjørene i perioden og en lønnsutvikling over tariffområdet for øvrig. Innretningen på lønnsutviklingen i perioden

1 1 0 1 har bidratt til en harmonisering i forhold til den enkeltes kompetanse og stillingenes kompleksitet og ansvarsområder. Resultatene peker i riktig retning når det gjelder lønnsforholdene mellom kvinner og menn, men Bergen kommune som konsern strever med å ta de store skrittene for å nå målsettingen om likelønn. Etter Utdanningsforbundet Bergens oppfatning skaper Bergen kommune fortsatt nye utfordringer for de årlige forhandlingene ved nytilsetting. Ofte gis det en for lav lønnsinnplassering ved tilsetting. Dette fører til et etterslep som må løses i påfølgende ordinære forhandlinger, da med en belastning av den tiltenkte rammen som arbeidsgiveren opererer innenfor i det enkelte oppgjør. Det blir en konsekvens at lønnsmidler som kunne vært med å løfte en hel gruppe arbeidstakere ytterligere, blir brukt på enkeltarbeidstakeres etterslep...1. Kap.-forhandlinger (ledere med resultatansvar) Hovedtariffavtalens kapittel. omhandler lokale lønns- og stillingsbestemmelser for toppledere (..1) og ledere med resultatansvar (..). Utdanningsforbundet Bergen har per 1. mai ca. 0 medlemmer som kun har sin lønnsregulering lokalt i dette forhandlingskapittelet. Medlemmene det her er snakk om er i hovedsak rektorer i grunnskolen, styrere i barnehagene og ledere i PPT. Utdanningsforbundet Bergen har også deltatt i forhandlinger om lønn til toppledere. I perioden har Utdanningsforbundet Bergen videreutviklet det elektroniske verktøyet som vi bruker i denne typen forhandlinger for at det enkelte medlem kan gi opplysninger om seg selv. Utdanningsforbundet Bergen arrangerer også medlemsmøter for de aktuelle gruppene i forkant og/eller etterkant av forhandlingene. Lokallaget har hatt følgende målsettinger for kapittel..-forhandlingene i perioden: Lønnsutvikling for alle arbeidstakerne. Oppnå en lønnsutvikling på linje med eller over kapittel. Innplassering på lønnsnivåer og en harmonisering av lønnsnivåer med utgangspunkt i stillingenes kompleksitet og ansvarsområder målt ut ifra objektive størrelser. Hindre arbeidsgiveren i å legge vekt på elementer i lederavtalene som jobbutførelse og resultatoppnåelse som kriterier. Resultatet skal gå rett vei når det gjelder lønnsforholdene mellom kvinner og menn. Kravene har i hovedsak inneholdt tre elementer: Generelt tillegg. 1

1 1 Tillegg basert på skolens eller barnehagens størrelse målt i antall årsverk man er leder for. Tillegg med utgangspunkt i kompleksitet og meransvar som ikke fanges opp av årsverksavlønning. Det er oppnådd enighet i alle forhandlingene i perioden. Bergen kommune har i perioden fortsatt å flagge høyt innsats og resultatoppnåelse som kriterier for lønnsdannelsen, uten at dette er kommet til uttrykk i resultatene etter forhandlingene. Resultatene etter forhandlingene for våre medlemmer er i hovedsak kommet etter vurdering av objektive og etterprøvbare kriterier i tråd med Utdanningsforbundets lønnspolitikk. Utdanningsforbundets medlemmer i kap.., har hatt en lønnsutvikling i perioden over tariffområdet for øvrig. Resultatene peker i riktig retning når det gjelder lønnsforholdene mellom kvinner og menn, men Bergen kommune som konsern strever med å ta de store skrittene for å nå målsettingen om likelønn. Etter Utdanningsforbundet Bergens oppfatning skaper Bergen kommune fortsatt nye utfordringer for de årlige forhandlingene ved nytilsetting. Ofte gis det en for lav lønnsinnplassering ved tilsetting. Dette fører til et etterslep som må løses i påfølgende ordinære forhandlinger, da med en belastning av den tiltenkte rammen som arbeidsgiveren opererer innenfor i det enkelte oppgjør. Det blir en konsekvens at lønnsmidler som kunne vært med å løfte en hel gruppe arbeidstakere ytterligere, blir brukt på enkeltarbeidstakeres etterslep. Tabellen nedenfor viser laveste/høyeste rektorlønn/styrerlønn blant våre medlemmer pr 0/-0 og 1/-: Lavest rektorlønn 0/-0 Kr 0 000 Lavest rektorlønn 1/- Kr 000 Høyest rektorlønn 0/-0 Kr 000 Høyest rektorlønn 1/- Kr 000 Lavest styrerlønn 0/-0 Kr 0 000 Lavest styrerlønn 1/- Kr 0 000 Høyest styrerlønn 0/-0 Kr 0 000 Høyest styrerlønn 1/- Kr 000 1

1 1 0 1..1. Kap.A.-forhandlinger Det har i perioden vært ført forhandlinger på vegne av enkeltpersoner som har fått betydelige endringer i sin stillings arbeids- og ansvarsområde, eller at stillingenes ansvarsområder er betydelig endret som følge av at arbeidstakeren i stillingen har fullført kompetansegivende etter-/videreutdanning. Utdanningsforbundet legger ofte til grunn når man fremmer krav, en oppfatning om endringene i stillingens ansvarsområder som større enn det arbeidsgiveren gjør, noe som kommer til uttrykk gjennom størrelsen på tilbudene. At vi har fremsatt krav, har ført til lønnsregulering for noen enkeltpersoner, og ingen lønnsregulering for andre. Utdanningsforbundet har valgt i disse enkeltsakene å akseptere arbeidsgivers siste tilbud uten å tviste noen av sakene etter HA del A, -. Det har også blitt ført særforhandlinger om lønnsregulering for inspektører/ avdelingsledere i grunnskolen som gruppe og daglig leder SFO med høgskoleutdanning/avdelingsleder SFO som gruppe i forbindelse med omlegging av lederstrukturen i Bergen kommune. I begge tilfeller kom Bergen kommune ikke med tilbud om lønnsregulering, og i begge tilfeller valgte Utdanningsforbundet Bergen å tviste uenigheten i tråd med HA del A, -. Vi fikk medhold i nemnden vedrørende inspektører/avdelingsledere i grunnskolen, noe som førte til en vesentlig lønnsøkning for mange av våre medlemmer. Kravet for daglig leder SFO med høgskoleutdanning/avdelingsleder SFO ble ikke tatt til følge i nemndsbehandlingen...1. Kap.A.-forhandlinger Det har i perioden vært ført forhandlinger på vegne av enkeltpersoner der vi har gjort vurderinger om at det er spesielle behov for å beholde arbeidstakere. Vurderinger rundt spesielle behov for å beholde arbeidstakere er ulike partene imellom. Krav vi har fremmet i denne perioden har ikke ført til lønnsregulering. Utdanningsforbundet har ingen ankemuligheter i forhold til krav fremmet med bakgrunn i denne tariffbestemmelsen, så vi har måttet akseptere siste tilbud fra arbeidsgiver, men da med ensidig protokolltilførsel...1. Kompetanseforhandlinger - ledere Det er fremmet særkrav for ledere i Bergen kommune som har formell videreutdanning i ledelsesfag. Etter Utdanningsforbundet Bergens forståelse av Hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser skal det være en sammenheng mellom kompetanseutvikling og lønnsutvikling også for denne medlemsgruppen. Dette skal også komme til uttrykk i lønnspolitikken til kommunene. Utdanningsforbundet Bergen ser ingen slik sammenheng hverken i praksis eller i de lønnspolitiske dokumentene til Bergen kommune for denne gruppen.

1 1 0 1 Forhandlingene er i skrivende stund gjennomført uten at Bergen kommune er kommet med tilbud om lønnsregulering for de aktuelle lederne. Dette resultatet blir en del av en tvist med Bergen kommune om forståelsen av Hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser. (Se punkt..1.)...1. Kap.-forhandlinger Det har i perioden vært ført forhandlinger på vegne av enkeltpersoner som har fått betydelige endringer i sin stillings arbeidsområde og som har tatt etter- og videreutdanning, eller at vi har gjort vurderinger om at det er spesielle behov for å beholde arbeidstakere. Problemstillingen som ofte dukker opp er at arbeidstakeren/utdanningsforbundet oppfatter endringene i stillingens arbeidsområder som større enn arbeidsgiver og dermed forventer en høyere lønnsmessig verdisetting av endringen enn det arbeidsgiver er villig til å gi. Vurderinger rundt spesielle behov for å beholde arbeidstakere er også ulike partene imellom. At vi har fremsatt krav, har ført til lønnsregulering for noen enkeltpersoner, og ingen lønnsregulering for andre. Utdanningsforbundet har ingen ankemuligheter innenfor denne hjemmelen, så vi har måttet akseptere siste tilbud fra arbeidsgiver, i noen tilfeller med protokolltilførsler...1. Lokale forhandlinger BKF Høsten ble det ført lokale forhandlinger med BKF, da det i de sentrale forhandlingene mellom Kirkens Arbeidsgiverforening (KA) og Utdanningsforbundet var avsatt en lokal pott på 0, %. Vår forhandlingsdelegasjon bestod av Åse Opheim og Grete M. Ingebrigtsen. Resultat: Vi fikk ut kompetansetillegg og styrerlønn innenfor potten. I tillegg fikk vi økt ped. ledertillegg, stedfortreder-tillegg og styrertillegg utenfor potten, slik at vi totalt sett fikk et brukbart oppgjør for våre medlemmer. KA sin minstelønnstabell er omtrent på nivå med KS, men våre medlemmer innenfor KS har over tid opparbeidet seg et bedre lønnsnivå enn KA gjennom lokale forhandlinger. Særlig ligger styrerlønnen lavt i forhold til Bergen kommune...1. Inngåelse av tariffavtaler med private barnehager og skoler Det er fylkeslaget som har det overordnede ansvaret for inngåelse av tariffavtaler med private skoler og barnehager. Lokallaget Bergen har mange av de aktuelle arbeidsplassene og i lys av dette, samt kompetanse på området, har lokallaget hatt to representanter i Utval for privat tariff i fylkeslaget. I perioden er det inngått tariffavtale med: Sonans videregående skole

1 1 0 1 0 1 IB ved International School of Bergen Videre er det i gang forhandlinger ved: Montessoriskolen i Bergen Bergen Private Gymnas De private barnehagene vi har inngått tariffavtale med, har meldt seg inn i PBL og blir omfattet av sentral avtale...1. Tvistesaker Utdanningsforbundet Bergen har i perioden vært i tvist med Bergen kommune i tre saker. Disse har funnet sin løsning gjennom sentral organisasjonsmessig behandling uten at sakene er brakt inn for arbeidsretten eller sivil domstol. Uenighetene har hatt følgende tema: «Tipotrenere» ansatt med ordinære kommunale lønns- og arbeidsvilkår med virke i undervisningsstilling. Innsynsrett i lønnsopplysninger under lokale forhandlinger i henhold til HTAs kapittel..1 og.. Rett til permisjon med lønn for «frivillig» heimevernstjeneste i henhold til HTAs og lokal særavtale. Sakenes utfall: For «tipotrenerne» ble det inngått avtale om ansettelse i undervisningsstilling og med en betydelig etterbetaling for merarbeid og feil lønnsinnplassering over lang tid. Det ble av de sentrale parter konkludert med at Hovedtariffavtalen er uklar i forhold til innsynsrett i lønnsopplysninger under lokale forhandlinger i henhold til HTAs kapittel..1 og., men Utdanningsforbundet så seg ikke tjent med å bringe saken inn for Arbeidsretten, men at temaet tas med inn i tariffrevisjonen. Det ble av KS konkludert med at permisjon med lønn for «frivillig» heimevernstjeneste ikke hjemles i HTA eller lokal særavtale og Utdanningsforbundet så seg ikke tjent med å bringe saken inn for Arbeidsretten. Utdanningsforbundet Bergen har i skrivende stund uenighet med Bergen kommune om forståelsen av HTAs bestemmelser om omplassering av arbeidstakere (kap. 1,.) og forståelsen av HTAs generelle lønns- og stillingsbestemmelser, om sammenhengen mellom kompetanseutvikling og lønnsutvikling for ledere (kap., og ). Disse uenighetene er under tvistebehandling.

1 1 0 1.. Arbeidsvilkår...1 Forhandlinger om lokal arbeidstidsavtale, skoleåret 0/ Ved Hovedtariffoppgjøret i 0 ble det vedtatt ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet, SFS. I denne avtalen legges det opp til lokale prosesser som skal ende opp i en lokal arbeidstidsavtale for hver skole. Avtalen skisserer også en sentral arbeidstidsavtale som de lokale parter kan bruke som sin lokale avtale. Utdanningsforbundet Bergen og Bergen kommune er forhandlingsparter for inngåelse av de lokale avtalene. Avtalen som ble inngått i 0 hadde fire års varighet, og varte dermed til og med skoleåret 0/. Tvistebestemmelsen ved uenighet på kommunenivå for dette skoleåret var sentrale forhandlinger. Etter de tre første årene med denne avtalen var partene på kommunenivået enige om at det ikke var nødvendig med sentrale grep for å initiere lokale prosesser for å endre de lokale avtalene. Partene på kommunenivå sendte ut et enkelt spørreskjema der vi ba om tilbakemelding på om skolene ønsket å fortsette med sin lokale avtale, eller om de ville gå tilbake til sentral avtaletekst. Så godt som alle skoler valgte å prolongere den avtalen de hadde for forrige skoleår. Den lokale arbeidstidsavtalen i Bergen kommune inneholder noen elementer som presiserer hvordan ulike elementer i den sentrale avtalen skal praktiseres. Spesielt kan det nevnes at undervisningsbegrepet er definert, samt at det er noen presiseringer for hvordan seniortiltakene skal praktiseres.... Forhandlinger om lokal arbeidstidsavtale, skoleåret / SFS, som ble fremforhandlet i Hovedtariffoppgjøret 0, ble prolongert av de sentrale partene frem til Hovedtariffoppgjøret. Partene på kommunenivå ble etter drøftinger enige om å prolongere den lokale avtalen for skoleåret /. De skolene som ønsket å gå tilbake til sentral avtaletekst fikk mulighet til dette. Presiseringene for hvordan SFS skal praktiseres lokalt ble også prolongert.... Forhandlinger om lokal arbeidstidsavtale, skoleåret / Etter enighet i drøftinger på kommunenivå ble partene enige om å prolongere den lokale arbeidstidsavtalen. Det ble ikke sendt ut skriv til skolene der de kunne endre sine lokale avtaler. Dette hadde sin bakgrunn i at det de forrige årene ikke hadde vært respons på dette, samt at dette er siste år med eksisterende avtale. Presiseringene for hvordan SFS skal praktiseres lokalt ble også prolongert.

1 1 0 1... Forhandlinger om lokale særavtaler, BFKE Det har i perioden vært ført forhandlinger om lokal særavtale, fellesbestemmelser etter HA -. Dette er særavtale som gjelder for alle tilsatte i hele kommunen. Særavtalen ble inngått 01.01. og gjelder fram til 1.. med prolongering i ett år dersom den ikke sies opp av noen av partene. Fellesbestemmelsene gjelder blant annet: Supplerende regler for overtid Lønn under sykdom Behandlingsutgifter Omplassering Egenmeldinger Lønn under militærtjeneste og sivil tjenesteplikt Sykkelgodtgjørelse Arbeidstøy... Forhandlinger om lokale særavtaler, BBS Det har i perioden vært ført forhandlinger om lokal særavtale, lokale bestemmelser i BBS, etter HA -. Dette er særavtale som gjelder for tilsatte i BBS. Særavtalen ble inngått sammen med fellesbestemmelsene 01.01. og gjelder fram til 1.. med prolongering i ett år dersom den ikke sies opp av noen av partene. De lokale bestemmelsene i BBS gjelder blant annet: Arbeidstøy Lesedager for lærere Ferielønn første yrkesår for lærere Godtgjøring for bruk av privat datautstyr i skolen I skrivende stund er det uavklarte forhold rundt praktiseringen av bestemmelsen om arbeidstøy i grunnskolen i Bergen og Utdanningsforbundet Bergen arbeider med saken sammen med de arbeidsplasstillitsvalgte i grunnskolen.... Forhandlinger om lokale særavtaler, BKNI Det har i perioden vært ført forhandlinger om lokal særavtale, lokale bestemmelser i BKNI, etter HA -. Dette er særavtale som gjelder for tilsatte i BKNI - kulturskolen. Særavtalen ble inngått sammen med fellesbestemmelsene 01.01. og gjelder fram til 1.. med prolongering i ett år dersom den ikke sies opp av noen av partene. De lokale bestemmelsene i BKNI - kulturskolen gjelder blant annet: Godtgjøring for bruk av egne musikkinstrumenter Godtgjøring for bruk av privat datautstyr

1 1 0 1... Arbeidstidsavtale for pedagogene i barnehagen Forhandlinger i november mellom KS og Utdanningsforbundet om ny særavtale, SFS 1, resulterte i brudd. Nemndskjennelsen kom i mai med et resultat som var langt fra det førskolelærerne hadde kjempet for. Pkt..: Den ordinære arbeidstiden er, timer pr uke. Av denne avsettes minst timer i gj.sn. pr uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og lignende. Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte. Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårige planer, og skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen. To store forandringer er at ubunden tid er borte og at oppgaver og tidsbruk skal arbeidsplanfestes lokalt for den enkelte førskolelærer. Dette er en forsøksordning fra 1.. 0.0.. Et partssammensatt utvalg vil i samme perioden se på de realiteter som påvirker arbeidstiden for førskolelærerne i barnehagen, og levere sin innstilling i januar. Forhandlinger om revidering av særavtalen skjer pr 0.0.. Utdanningsforbundet Bergen har startet en prosess for å skape en bevisstgjøring rundt oppgaver og tidsbruk. Vi har utarbeidet skjema for registrering. Vi har arrangert arbeidstidsverksted, medlemsmøte og nettverk med tema arbeidstid. Våren håper vi å få til gode forhandlinger med kommunen, med mål om å få noen felles rammer for praktisering av avtalen. Vi vil tilby klubbene hjelp og støtte når de skal utarbeide lokale planer. Dette er en stor og svært utfordrende sak for fagforeningen.... Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Utdanningsforbundet gikk inn i årsmøteperioden med en sentral arbeidstidsavtale som var tidsbegrenset, og som bar preg av at partene var uenige om de aller fleste delene av avtalen. Det ble i perioden gjort flere forsøk mellom Utdanningsforbundet sentralt og KS på å fremforhandle en ny avtale. Først ble avtalen prolongert uten endringer frem til 1., før det i januar ble brudd i forhandlinger om en ny avtale fra 1.... februar ble partene imidlertid enige om en ny avtale. Forholdet mellom Bergen kommune og Utdanningsforbundet Bergen har vært preget av at begge parter venter på en ny avtale, og det har ikke vært gjort forsøk på å finne en lokal arbeidstidsavtale som skiller seg vesentlig fra den sentrale avtaleteksten. Det som har vært viktig lokalt, er at partene har blitt enige om en del presiseringer av hvordan ulike elementer i avtalen skal praktiseres. Vi mener dette har gjort arbeidsforholdene for undervisningspersonalet noe lettere.

1 1 0 1 0 1.. Utdanningspolitikk...1 Veiledning av nyutdannede KS og Kunnskapsdepartementet inngikk en avtale i 0 som hadde som intensjon at alle nytilsatte nyutdannede lærere skal bli tilbudt veiledning fra og med skoleåret / (førskolelærere fra ). Ut over intensjonen ligger det ingen forpliktelser i avtalen, som dermed innebærer at det er opp til lokale arbeidsgivere å bestemme omfang, innhold og vilkår. Utdanningsforbundet Bergen tok saken opp til drøfting med Bergen kommune i 0. Vår intensjon var at vi i fellesskap med Bergen kommune kunne inngå en lokal avtale, der det ble gitt kompensasjon for både lærere og førskolelærere som gir, og som mottar veiledning. I drøftingen la vi også frem utkast til krav vi ønsket å stille i forbindelse med dette. Bergen kommune var av den oppfatning at den veiledning skolene i det daglige gir sine nytilsatte, sammen med ny ledelsesmodell som skal gi lærerne enda bedre oppfølgning, er av så omfattende og god karakter, at det ikke er behov for verken en avtale eller en ny praksis for veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere og førskolelærere. Slik avtalen mellom KS og departementet er utformet er det helt opp til lokal arbeidsgiver å styre dette arbeidet, og vi hadde derfor ingen mulighet til å gå videre med saken. Utdanningsforbundet Bergen mener dog at det hadde vært behov for en lokal avtale om kompensasjon slik at veiledningen kunne blitt styrket i forhold til praksis slik det er i dag.... Tidsbruk i skolen I desember 0 nedsatte Kunnskapsdepartementet et utvalg som skulle se på tidsbruken for ansatte i grunnskolen. Utvalget fikk navnet Tidsbrukutvalget. Mandatet til gruppen var å lage en rapport der en skulle legge frem forslag om hvordan tidsbruken kunne bli mer effektiv, for å øke kvaliteten på arbeidet knyttet til kjerneoppgavene. Rapporten fra Tidsbrukutvalget ble overlevert Kunnskapsministeren..0. I rapporten ble det skissert tiltak for både lærere, skoleledere og skoleeier. Utdanningsforbundet Bergen har i flere runder drøftet med Bergen kommune hvordan skolene i Bergen kan bli bedre på tidsbruk. Vi opplever at vi har en felles forståelse for at lærerne skal få bruke mest mulig av tiden sin på kjerneoppgavene knyttet til undervisningen. Det er vanskelig å peke på konkrete eksempler på hva som er blitt gjort, men den lokale arbeidstidsavtalen er noe bedre i forhold til dette enn den sentrale. Det er et fokus i kommunen på blant annet antall obligatoriske prøver de ulike trinnene har. Bergen kommune, gjennom fagoppfølgingen, bidrar også til at skolene i noen grad begrenser sine utviklingsområder, slik at en ikke satser bredere enn det som er mulig å gjennomføre.

1 1 0 1 Utdanningsforbundet mener likevel det er mulig å redusere antall møter i fellestiden på skolene, slik at lærerne får bruke enda mer tid på for- og etterarbeid knyttet til undervisningen.... Bemanning i barnehagen Fra budsjettåret 0 har barnehagene i Bergen vært utsatt for en merkbar reduksjon i driftstilskudd på til sammen mill kr over en tre-års periode. Konsekvensen er merinntak av barn og redusert grunnbemanning i både private og kommunale barnehager. Seksjon barnehage har utviklet et bemanningsskjema for å synliggjøre den alvorlige bemanningssituasjonen opp mot Bergen kommune og bypolitikerne. Etter påvirkning fra Utdanningsforbundet gikk fem politiske parti i opposisjonen til valg på en bemanningsnorm på 1-, 1-.... Lokal øvingslæreravtale Bergen kommune inngikk avtale våren 0 med Høgskolen i Bergen (HiB) om alternativ organisering av øvingsopplæringen ved Søreide og Skranevatnet skoler for en -skoleårsperiode 0. Utdanningsforbundet fremmet krav om merkompensasjon i form av både tid og lønn, utover kompensasjoner i sentral øvingslæreravtale, for impliserte medlemmer på de to skolene. Det ble inngått avtale med Bergen kommune om dette. Bergen kommune ønsket å reforhandle avtalen i perioden med intensjoner om bortfall av deler av kompensasjonene. Etter Utdanningsforbundet Bergens oppfatning ble det ikke foreslått endringer i hverken oppgaver eller tidsbruk, og opprinnelig avtale ble prolongert for resten av perioden. I skrivende stund er prosjektet ikke evaluert av Bergen kommune og HiB, og Utdanningsforbundet Bergen er usikker på hvilke erfaringer man har fått og om prosjektet videreføres i samme eller annen form fra høsten.... Ny ledelsesmodell i bergensskolen I 0 ble organisasjonene invitert til å delta i en referansegruppe for å komme med innspill til ny ledelsesmodell i grunnskolen i Bergen. Formålet var at bystyret ønsket en styrking av ledelsen i skolen, både mht. innhold, kompetanse og rekruttering. Etter grundig prosess ble ny modell vedtatt i januar, og den nye modellen ble innført på de fleste skoler høsten. Noen viktige prinsipper i modellen: Inspektørstillingene endres til avdelingsledere, og innholdet i disse stillingene skal ha større vekt på pedagogisk ledelse og personalledelse. Avdelingslederne skal overta en del av rektors ansvar og oppgaver, og ha tydelig lederansvar. Alle avd.ledere skal ha minimum 0 % administrasjon i sin stilling, og alle skal ha min. 0 % av stillingen knyttet til undervisning.

Utdanningsforbundet var i all hovedsak positive til de foreslåtte endringene, men påpekte behovet for økt ledelsesressurs for å møte utfordringene i skolen. Vi stilte også lønnskrav i tilknytning til endringen, dette er omtalt i..1.. Etter at ledelsesreformen er innført, har en prosjektgruppe i Fagavdelingen BBS, ansvar for implementering av reformen, bl.a. ved et omfattende lederutviklingsprogram. Utdanningsforbundet er representert i gruppen. 1 1 0 1 0.. Profesjonalitet og pedagogikk...1 Kvalitetsbegrepet Kvalitet i barnehage og skole skapes først og fremst av dyktige lærere og førskolelærere i møtet med elever og barn. Utdanningsforbundet Bergen tilstreber kontinuerlig å bidra til å skape de beste rammebetingelser for dette møtet, innen mange områder og på flere arenaer. Utdanningsforbundet Bergen har deltatt og deltar jevnlig på møter både på politisk og administrativt nivå i Bergen kommune, der vi tar opp saker og kommer med innspill til kvalitetsforbedringer: - Drøftingsmøter - Fremforhandling av lokal arbeidstidsavtale og lokale særavtaler - Reforhandling av lokal øvingslæreravtale på Søreide skole og Skranevatnet skole - Innspill til byrådsavdelingen i planlegging av lederopplæringen - Høringsinnspill til byrådet og påvirkning via drøftingsarenaene i forkant av vedtaket om ny ledelsesmodell - Deltakelse i møter hos Komité for oppvekst - Deltakelse i ulike referansegrupper - Leserinnlegg Utdanningsforbundet Bergen har også i perioden bidratt i egen organisasjon for bedre kvalitet i barnehage og skole: - Innspill til sentralleddet i forkant av arbeidstidsforhandlinger på både barnehage og skoleområdet - Tariffhøringer I perioden har seksjonene kommet med viktige bidrag til å øke bevisstheten i forhold til kvalitet: - Seksjon grunnskole har satt fokus på tre viktige områder som har betydning for kvaliteten i skolen og utarbeidet debattopplegget «Dialog i skolen» for tillitsvalgte og medlemmer i klubbene. Temaene har vært:

1 1 0 1 0 1 a) Digitalisering i skolen b) Testing i skolen c) Teoretisering av skolen) - Seksjon skoleledere har avholdt en rekke medlemsmøter med tema som: a) Ny ledelsesmodell med fokus på pedagogisk ledelse i praksis. b) Ressurser og tiltak for å sikre god skoleledelse i bergensskolen. c) Bruk/misbruk av nasjonale prøver. Hvordan påvirker disse pedagogikken, det helhetlige læringssynet, eleven, lærerne, skolelederne og vår profesjon? d) Kommunens fagoppfølging hvordan sikre vider utvikling og bedre kvalitet ved hjelp av denne? - Seksjon barnehage har arbeidet med, og kommet med innspill til Kvalitetsmeldingen og Plan for barnehageutbygging. Seksjonen har også utarbeidet bemanningsskjema til bruk i barnehagene.... Faglig kompetanse/utdanning I tråd med Stortingsmelding 1 (0/0) har satsningen på kompetanseutvikling i skolen blitt videreført med ulike modeller. Statlig modell: Videreutdanning 0 studiepoeng der staten dekker 0 %, kommunen 0 % og den enkelte lærer som får plass %. Videreutdanningen skjer gjennom frikjøp av tid og lærerens egeninnsats kan også dekkes gjennom høyere undervisningsprosent. Her har det vært mulig å bygge på med 0 studiepoeng til innenfor samme fag, slik at de totalt har fått 0 studiepoeng (grunnfag) i det aktuelle faget. Kommunal modell: Tilbud om studiepoeng der skolen får overført 000 kr fra kommunene for å kunne legge til rette for lærere som deltok. Viktige kriterier for utvelgelse av lærerne blant søkerne var skolens behov for kompetanse innenfor de ulike prioriterte områdene. Områder som har vært prioritert i perioden er bl.a. norsk, matematikk, engelsk, rådgiving, leseopplæring inkludert lese- og skrivevansker, klasseledelse, naturfag og digital kompetanse og vurdering. Det har vært god respons på de ulike fagene, og flere lærere har opplevd å ikke få plass. Den største kritikken har vært at flere av de som tok 0 studiepoeng første året ikke fikk tilbud om 0 studiepoeng det påfølgende året da nye ble tatt inn istedenfor. Utdanningsforbundet Bergen har deltatt i referansegruppe vedrørende etter- og