Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap
Spredning: Sitkagran og europeisk lerk Spredning fra bestand Spredning fra allé Spredning fra enkeltrær «Spredningstiltak» Areal differensiering : Verneområder Truete naturtyper Fornminner Produktivt skogareal Utmark 2
3
Skala og oppskalering rom og tid? Hvordan få et best mulig mål på spredning? 5
«Middels invasjonsegenskaper» Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 63 2012 Miljømessige effekter av ulike behandlingsmetoder for hogstavfall ved hogst av sitkagran 6
Spredning av foryngelse fra bestandskant
Steiro-NW Norway
Steiro-NW Norway Max distance from edge 78 m Zero-square percentage 66.9
Strandafjellet, SW Norway Max distance from edge 508 m Zero-square percentage 79.7
Store Karlsøy, SW Norway Max distance from edge 996 Zero-square percentage 97.
Haramsøy, SW Norway Max distance from nearest edge: 227 m Zero-square percentage: 95.8
Hogstfelt Snaumark
Scatterplot of Sitka spruce (n=3461) Box-and-Whisker Plot of Sitka spruce saplings 0 200 400 600 800 1000 Distance from edge (m) 0 200 400 600 800 1000 Distance from edge (m) Median distance 41.1 m Mean distance 73.7 m
Sandvikslerka : Et eksempel på spredning 16
The avenue at Sandvika in 1918 The avenue at Sandvika in 2002 17
18
19
20
21
22
23
50% < 343 m 95% < 1320 m 0 500 1000 1500 2000 Avstand (m) 24 Tetthet m 1 0.0000 0.0010 0.0020
25
26
Norges eldste lerk (?) : Solum prestegård Plantet 1772 (Schotte, G. 1917. Lärken och dess betydelse för svensk skoghushållning.) 27
Oppsummering Sitka sprer seg med ca. 5m /år i åpent landskap Bare unntaksvis er det «langdistansespredning» Foryngelsen er klumpvis fordelt og begrenset arealmessig. Nullruteprosent > 90% Invaderende? Etableringa er for liten for naturlig foryngelse Spredningskilden: Plantefelt, allè, grupper av trær
Kunnskapsbasert forvaltning eller? Sitkagran må utryddes Arealendring Arealdifferensiering? Hvis ikke sitkagran? SITKA SPRUCE Hva skjer etter hogst? Forvaltningsplan IT S NON-NATIVE Kostnadsanalyse Grunneiere/økonomi 29
Kystlynghei mange trusler: Opphørt bruk : gjengroing (furu, bjørk, einer) Skogplanting : spredning sitkagran (DN 2012: Faggrunnlag for kystlynghei) Det at kystlynghei båndlegges - utfordringer
Uttak av sitkagran (Picea sitchensis) i det norske kystlandskapet Frøpoduksjonen er stor og den sprer seg svært godt i norsk natur. Dette er tydelig langs kysten hvor det tradisjonelt åpne kystlandskapet ofte domineres av sitkagran. Samtidig frør den seg kraftig inn i nye områder. Dette fører både til økologiske- og Landskapsmessige endringer. I årene etter rydding er det viktig å følge med slik at ikke nye sitkagranplanter får etablere seg fra eksisterende frøbank, eller ved spredning med frø fra omkringliggende områder. I flere år blir det antakelig behov for å luke småplanter av sitka både der skogen har stått og i områdene rundt. Det vil om kort tid bli satt i gang forsøk med brenning av områder etter at sitka er tatt ut. Dette for å få bedre innsikt i om sitkafrø overlever brann. (Fra SNO` s hjemmeside)
Blomstring Frøsetting Frømodning Frøspredning Spiring Etablering Egenskaper ved voksestedet Abiotiske og boiotiske filtre
Er brenning et godt tiltak mot sitka? Brenne frøbank? Frø er ferskvare! Brenne etablert foryngelse? Brenne hogstavfall? 33
Hvis brenning er aktuelt må vi vite: Avstand til nærmeste bestand? «Minsteavstand 300 m» men lokaltopografi må vurderes Frøprognoser: godt eller dårlig frøår? Frøfellefangst før brenning? 34
Er biomasse fra sitka å betrakte som spesialavfall? Det er de samme næringsstoffene i sitka som i bjørk Næringstap (biologisk forsuring) Hogstavfall hindrer utvikling av småplanter Estetisk kortvarig problem Kost-nytte betraktning 35
Nedbrytingsundersøkelser for ulike treslag furu < gran < sitka < lerk < bjørk 300 Litterbags with needles Strength (Newton) 200 100 Mass loss (%) 100 80 60 40 20 0 birch larch sitka spruce lodgepole pine 0 Norway spruce Sitka spruce 36
Blomstring : juni Frømodning: september Frøspredning tørre episoder oktober februar Luking av spireplanter og småplanter: kostnadskrevende Fjerne foryngelse 0,5-2m : motormanuelt Avvirkning av plantinger? Tid for avvirkning for å unngå spredning: Mai-Aug Men en sårbar periode i et verneområde(hekking, flora) Hkl 3? Vente 10-15 år? Økonomi i forhold til risiko Jo mer «forstyrrelser» jo mer foryngelse (spredning) 37
Utfordring for FMLA Hva skal dere si nei til? Hvilke kriterier skal legges til grunn? 38