3 Rammebetingelser for handlingsprogrammet

3 Rammebetingelser for handlingsprogrammet 3.1 Endringer i folketall og befolkningssammensetning Et vesentlig grunnlag for handlingsprogrammet er forventninger til utvikling i folketall og alderssammensetning. Dette er avgjørende for våre tjenesteleveranser og for finansieringsgrunnlaget for vår virksomhet. Utviklingen de siste år tilsier at vi baserer oss på høy nasjonal vekst, selv om denne nok vil ligge noe høyt. Arendal 2012 2014 2016 2020 Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Andel % Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Andel % Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Andel % Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Andel % Endring antall fra 2012 til 2020 0-5 år 3 129 7,3 3 245 7,3 3 354 7,3 3 751 7,6 622 6-12 år 3 577 8,4 3 717 8,4 3 981 8,7 4 316 8,8 739 13-15 år 1 666 3,9 1 670 3,8 1 627 3,5 1 767 3,6 101 16-19 år 2 313 5,4 2 305 5,2 2 336 5,1 2 280 4,6-33 20-44 år 13 890 32,5 14 448 32,6 14 876 32,4 15 620 31,9 1730 45-66 år 12 471 29,1 12 759 28,8 13 081 28,5 13 804 28,1 1333 67-79 år 3 875 9,1 4 308 9,7 4 771 10,4 5 493 11,2 1618 80 år eller eldre 1 880 4,4 1 882 4,2 1 869 4,1 2 007 4,1 127 42 801 44 334 45 895 49 038 6237 Figur 2. Framskrivning av Arendals folketall fram til 2020 9 av 151

Med grunnlag i disse dataene vurderes endringer i behov for tjenester innenfor skole, barnehage og omsorg. De er også grunnlag for å vurdere behov knyttet til boliger, arbeidsplasser, transport og tilbud på fritiden. 3.2 Forutsetninger basert på kommuneproposisjonen og statsbudsjettet 2013 I det forberedende budsjettarbeidet legger rådmannen til grunn signalene fra kommuneproposisjonen som fremlegges i mai måned. Som vanlig er de endringene som ligger i forslag til statsbudsjettet i oktober hensynstattl i det endelige budsjettforslaget fra rådmannen. Statsbudsjettet gav bare mindre endringer forhold til kommuneproposisjonen. For kommunene er forventet inntektsvekst for 2013 i øvre del av anslaget fra kommuneproposisjonen. Viktigst for finansiering av tjenestenivået i Arendal kommune er anslag for frie inntekter kommende budsjettår. Det legges til grunn en vekst for kommunenes frie inntekter på 4,1 %, fordelt med 5,4 % vekst på skatteinntekter og 2,9 % vekst på rammetilskudd. Arendal kommune er tildelt ordinære skjønnsmidler fra fylkesmannen på 6,4 mill. kroner. Disse inngår i rammetilskuddet til kommunen. Anslaget på samlet pris- og lønnsvekst (deflator) i statsbudsjettet for 2013 er 3,3 pst. I dette anslaget ligger det inne en anslått lønnsvekst på ca 4 % for 2013 (inkl. overheng fra 2012). Oppsummert er den reelle veksten fra 2012 til 2013 på vel 89 mill. kroner for Arendal kommune. Dette er i tråd med forventningene etter kommuneproposisjonen i mai måned. Økningen dekker demografikostnader, økte pensjonskostnader og delvis videreføring av dagens tjenestenivå.veksten er likevel ikke tilstrekkelig til å legge et bærekraftig økonomisk fundament for utvikling av tjenestene i kommunen uten gjennomføring av tiltak. Andre elementer fra statsbudsjettet: Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Innlemming av tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet o For Arendal utgjør dette 2,3 mill. kroner som må føres til tjenesten. Dette betyr et lavere statlig bidrag for arbeidet lokalt, siden de tidligere øremerkede midlene var høyere. Samhandlingsreformen o Finansieringen fra 2012 prisjusteres og videreføres. Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kroner til kommuner som tapte på reformen, utgjør for Arendal snaut 3 mill. kroner. Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år. o Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud trappes videre opp og økes fra 131 til 270 mill. kroner i 2013. Fra kommunene trekkes det i 2013 ut 83 mill. kroner av rammetilskuddet. Ressurskrevende tjenester/toppfinansieringstilskudd Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo o Kommunenes merutgifter for høsten 2013 er beregnet til ca 72 mill. kroner og er lagt inn i rammetilskuddet. Kostnaden for Arendal høsten 2013 er beregnet til 1,1 mill. kroner og kulturenheten kompenseres delvis for dette. Valgfag i ungdomsskolen o Regjeringen foreslår å innføre valgfag på 9. trinn fra høsten 2013. Rammetilskuddet økes med ca 66 mill. kroner. Skolene kompenseres delvis i rammene. Tilskudd til økt lærertetthet i ungdomsskolen fireårig forsøk o Arendal kommune er tildelt 8 stillinger fordelt på 3 skoler. Det avventes retningslinjer for denne satsingen. Barnehager o Maksimalgrensen for foreldrebetaling videreføres med uendret beløp. Minimustilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 92 til 94 %, noe Arendal kommune gjennom politisk vedtak allerede har forskuttert fra nyttår 2012. 10 av 151

Kommunalt barnevern o Det kommunale barnevernet styrkes med ytterligere 205 mill. kroner i 2013. Fylkesmannen behandler søknader fra kommunene. Delkostnadsnøkkel for barnehage o I 2013 gjøres det en teknisk justering i delkostnadsnøkkelen for barnehage, og alderskriteriet får en høyere vekting. Dette slår positivt ut for Arendal kommune. Endringer i forvaltningsnivå o Det foreslås endring i vergemålsloven hvor overformynderiet overføres til fylkesmannen med virkning fra 1. juli 2013. Budsjettet til tjenesten er justert for dette. 3.3 Driftsbudsjettet Ffigur 3 viser et aggregert nivå hentet fra økonomisk oversikt drift fra vedlegg 1. Oversikten under viser en forbedring fra 2011. Brutto driftsresultat forbedres fra negativt 52,5 mill. kroner til negativt 36,5 mill kroner. Dette viser en forbedret balanse mellom inntekter og utgifter for neste års budsjett. Inntektene øker med nesten 150 mill. kroner, eller 5,9 %, mens utgiftene øker med vel 123 mill. kronerr og 4,7 %. Når utgiftene øker mindre enn tidligere, skyldes dette selvfølgelig lavere rammer til tjenestene. Tekst (1000 kr) Forslag til budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Endring siste år Endring fra 2011 Brukerbetalinger, salg og leieinnt. -338 717-306 841-313 794-31 876-24 923 Rammetilskudd og overføringer -1 314 269-1 281 545-1 290 289-32 724-23 980 Inntekts- og formuesskatt -963 100-878 000-849 484-85 100-113 616 Eiendomsskatt -84 900-84 900-83 776 0-1 124 Sum driftsinntekter -2 700 986-2 551 286-2 537 343-149 700-163 643 Lønn- og sosiale utgifter 1 673 579 1 599 482 1 584 553 74 097 89 025 Kjøp av varer og tjenester 873 103 837 413 671 148 35 690 201 955 Overføringer 145 786 136 957 306 642 8 829-160 855 Avskrivninger 45 000 40 000 40 675 5 000 4 325 Sum driftsutgifter 2 737 468 2 613 852 2 603 018 123 616 134 451 Brutto driftsresultat 36 482 62 566 65 675-26 084-29 193 Sum eksterne finansinntekter -191 700-203 942-211 882 12 242 20 182 Sum eksterne finansutgifter 194 020 197 590 194 505-3 570-485 Motpost avskrivninger -45 000-40 000-40 675-5 000-4 325 Netto driftsresultat -6 198 16 214 7 622-22 412-13 820 Bruk av fond -3 752-25 494-57 562 21 742 53 810 Overført til investeringsregnskapet 9 350 8 630 9 250 720 100 Avsatt til fond 600 650 40 689-50 -40 089 Regnskapsmessig resultat 0 0 0 0 0 Figur 3. Økonomisk oversikt drift 2011-2013 11 av 151

Netto driftsresultat viser for 2013 et positivt resultat på 6,2 mill. kroner. Dette er på grunnlag av lave lånekostnader. Resultatet er ikke midler som kan disponeres, da 9,4 mill.. kroner er pliktig overføring til investeringsbudsjettet som følge av moms på investeringer. Avseting til disposisjonsfond på 0,6 mill. er utslag av at tre enheter som forventer ikke å gå i balanse inneværende år planlegger for å bli trukket 200.000 i neste års ramme. Netto driftsresultat i balanse viser likevel et styrket utgangspunkt i forhold til situasjonen de foregående år. Driftsbudsjettet er etter bruk og avsetning av fond samt overføring til investeringsregnskapet, i regnskapsmessig balanse. Frie inntekter - skatt og rammetilskudd Kommunens viktigste inntektskilde er skatt og rammetilskudd. Sammen med skjønnsmidler fra fylkesmannen utgjør dette de frie inntektene til kommunen. 2 500 000 2 000 000 (1000 kr) 1 500 000 1 000 000 500 000 0 R 2011 RB 2012 B 2013 Skatteinntekter 849 057 903 912 952 724 Skjønnsmidler 5 950 6 300 6 400 Inntektsutjevning 58 485 62 659 74 769 Rammetildkudd 752 529 843 391 889 436 Figur 4. Utvikling frie inntekter 2011-2013 I statsbudsjettet for 2013 ble skatteanslaget for 2012 oppjustert betydelig. Kun deler at denne veksten får kommunene videreført til neste år. Med en fortsatt høy lønnsvekst og økende folketall forskutterer rådmannen en sterkere lønnsvekst enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2013. Det er lagt til grunn at dette gir vår kommune en merinntekt på 10 mill. kroner. Utviklingen i de frie inntektene vil bli fulgt svært tett, og drøftet i tertialrapportene som blir lagt frem. Dersom prognosen ikke slår til, må finansiering skje via reduserte kostnader i organisasjonen, da det neppe vil være disponible fondsmidler etter at regnskapet for 2012 er avsluttet. Eiendomsskatt Bystyret reduserte i 2011-budsjettet satsen for eiendomsskatt til 5,6 for boliger og fritidseiendommer, mens satsen for verker og bruk ble satt til 7,0. Basert på disse satsene er forventet inntekt fra eiendomsskatt i 2013 84,9 mill. kroner, tilsvarende beløpet for 2012. Eiendomsskatteloven gir rom for en økning av satsen for skatt for boliger og fritidseiendommer opp til 7,0. De signalene som er gitt fra politisk hold tilsier at det ikke er rom for å legge økte satser til grunn. Rådmannen fremmer ikke forslag om en økning i denne planperioden. Ved behandlingen av budsjettet for 2012 ble følgende formulering tatt inn i bystyrets vedtak: Vi vil at eiendomsskatten utover nivået i 2011 (proveny i kroner) fra 2012 sette inn på eget fond. Inntektene i 2011 beløp seg til 83,8 mill kroner. Bystyrets vedtak innebærer at det for 2013 skulle avsettes 1,1 mill kroner. Det har ikke vært mulig å finne dekning for en slik avsetning i budsjettforslaget. 12 av 151

Momskompensasjon Kommunen mottar kompensasjon for betalt merverdiavgift på varer og tjenester. Fram til 2009 ble all kompensasjon budsjettert og regnskapsført som en driftsinntekt. Ifølge forskrift fra Kommunaldepartementet skal momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter fases ut av driftsregnskapet og for 2013 skal 80 % av denne overføres til investeringsbudsjettet. Fra 2014 skal 100 % overføres. Denne ordningen vil innebære at bruk av lån til finansiering av kommunale investeringer reduseres. For momskompensasjon knyttet til driftsutgifter er det budsjettert med 46,5 mill. kroner for 2013. Det er en liten økning fra 2012-budsjettet. Toppfinansieringstilskudd Det gis et tilskudd fra staten til ressurskrevende tjenester. Dette gjelder tjenester til personer under 67 år som mottar omfattende tjenester innen områdene helse, sosial, pleie og omsorg. Kompensasjonsgraden for kommunenes netto utgifter er 80 % av kostnader over innslagspunktet (kr 865.000). For 2013 er det lagt til grunn et samlet tilskudd på 41,6 mill. kroner. Tilskuddet har frem til budsjett 2012 vært inntektsført på fellesområdet for kommunen, med en fordeling av event. merinntekt ved tertialrapportene. Etter ønske fra tjenestene som belastes med driftsutgiftene for disse, vil tilskuddet fra 2013 inntektsføres i sin helhet direkte på de aktuelle omsorgsenhetene Dette innebærer at omsorgsenhetene har fått redusert sine netto rammer tilsvarende forventet inntekt fra toppfinansieringstilskuddet for 2013. Andre tilskudd fra staten Det er over tid blitt etablert ulike tilskuddsordninger for kommunale investeringstiltak innenfor oppvekst, omsorg og kirkebygg. I hovedsak innebærer disse at kommunen får kompensert sine forventede renteutgifter knyttet til finansiering av de godkjente investeringstiltakene. For 2013 er det budsjettert med tilskudd på i alt 16,8 mill. kroner (17,3 mill. kroner for 2012). Lønnsutvikling Det er i budsjett 2013 lagt til grunn at enhetene blir kompensert fullt ut for helårseffekten av lønnsoppgjøret for 2012 samt oppgjøret pr 1. mai 2013. Prognosene tilsier at dette vil beløpe seg til rundt 110 mill. kroner for organisasjonen samlet. Det er her lagt til grunn at lønnsveksten for 2013 blir på 4 % (inkl overheng fra 2012). Totale lønnsutgifter (lønn inkl pensjon) beløper seg etter dette til 1 660,5 mill. kroner for 2013. Dette er en økning fra opprinnelig budsjett 2012 på 74,6 mill. kroner. Lønnsoppgjørspotten er i budsjettet lagt på enhet 88. Overføring til enhetene vil skje etter hvert som endelig resuoltat for lønnsoppgjørene 2012 og 2013 er klare. Pensjonspremie Kommunen har avtaler med tre pensjonskasser for sine ansatte Kommunal Landspensjonskasse (KLP), SPK (Statens Pensjonskasse) og AKP (Arendal kommunale pensjonskasse). Det er i hovedsak sykepleiere som er knyttet til KLP, lærere til SPK og øvrige ansatte er knyttet til AKP. Arbeidsgivers tilskudd til pensjonskassene baserer seg på de forpliktelsene pensjonskassene på kommunens vegne har overfor de ansatte. For 2013 er det budsjettert med følgende arbeidsgiverpremier i samsvar med mottatte meldinger fra de tre kassene: KLP 17,0 %, SPK 11,2 % og AKP 14,16 %. I 2013 er det budsjettert med totale pensjonspremier på 366 mill. kroner. Det representerer en økning på 32,7 mill. kroner fra 2012-budsjettet. Det er likevel ikke avsatt midler til å dekke reguleringspremien for AKP. Denne har så langt det har vært mulig vært dekket av premiefondet i pensjonskassen. For 2013 kan foreløpig regnskap for 2012 tyde på at dette kan være vanskelig for 2013 oppgjøret. Det er ikke avsatt reserver til dette og vil bli drøftet i første tertialrapport da størrelsen på premiefondet vil være kjent. 13 av 151

Premieavvik I samsvar med gjeldende regelverk vil betalte pensjonspremier i løpet av regnskapsåret ikke nødvendigvis bli den endelige regnskapsmessige belastningen. Ved regnskapsavslutningen leverer pensjonskassene beregninger som gir netto pensjonskostnad. Ved avvik mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad skal dette regnskapsføres. Kommunen har mottatt anslag for premieavvik 2012 og 2013 fra alle pensjonskassene. Sum premieavvik beløper seg til henholdsvis 7,6 og 17,6 mill. kroner. For 2013 må vi i tillegg til dette premieavviket også budsjettere amortisering av akkumulerte premieavvik. Dette beløper seg til 9,3 mill. kroner. Til sammen innebærer premieavvikshåndteringen i 2013 utgifter på 26,9 mill. kroner. Husleier De kommunale enhetene leier sine lokaler av eiendomsforetaket. I 2012-budsjettet var husleiene basert på at disse leiene skulle dekke foretakets FDV-utgifter (forvaltning, drift og vedlikehold). Til sammen var det budsjettert med samlet husleie for enhetene på 65,7 mill. kroner. I 2013-budsjettet er FDV-husleiene økt med kommunal deflator. Husleiene er i tillegg øket fordi foretakets rente- og avdragsutgifter nå er inkludert i husleiene. Dette innebærer at de kommunale enhetene får øket sine husleier til 197 mill. kroner. Enhetene er kompensdert for rente- og avdragsutgiftene som for øvrig husleie. 3.4 Rammer til enhetene Bystyrets budsjettvedtak innebærer at enhetene tildeles en netto utgiftsramme. Denne danner grunnlaget for driften i budsjettåret. Enhetsleder kan selv prioritere driftsmidlene innenfor vedtatt ramme. Netto driftsrammer for 2013 tar utgangspunkt i vedtatte rammer for 2012. I disse rammene er det gjort betydelige endringer. De generelle endringene er listet under: Effekten av lønnsoppgjøret for 2011 er innarbeidet. Helårseffekt av 2012 oppgjøret tildeles enhetene når oppgjøret er avsluttet og er foreløpig avsatt i en lønnspott på enhet 88 Enhetene får ingen prisjustering for kjøp av varer og tjenester Elementer av bystyrets vedtak i forbindelse med behandlign av 1. og 2. tertialrpportene for 2012 er innarbeidet, herunder videreføres 0,5 % kutt fra 1. tertial Enhetenes husleier er økt for renter og avdrag som del av husleiene til Arendal Eiendom Husleiekrav basert på eiedomsforetakets FDV-utgifter, er økt som følge av økt ramme for foretakets utgiftsramme Med virkning fra 2013 overtar eiendomsforetaket budsjettansvaret for strømforbruket i kommunen for de fleste enhetene. Dette innebærer at enhetenes budsjetter er redusert tilsvarende budsjettert kostnad for 2013. På enhet 88 er avsatt midler som overføres til eiendomsforetaket for å gjennomføre ordningen. Etablert skolemodell medfører omfordeling av rammer til skolene i kommunen Omorganiseringen av omsorgsenhetene medfører nye enhetsnumre og endringer i budsjetterte rammer. I sum tilsvarer disse nivået fra gamle enheter med tiltak listet her. Som grunnlag for budsjettprosessen fikk alle enheter redusert sine netto driftsrammer med 2 %. I forbindelse med endelig saldering ble deler av dette kuttet reversert og erstattet med tiltak, jf. kap. 2 Det er også inkludert i rammene 2013-effekter av de tiltak som følger av bystyrets vedtak i møte 11. oktober. Enhetene har for øvrig meldt om behov for økte midler til tjenester og tiltak som rådmannen ikke har kunnet imøtekomme. Det er foretatt enkelte konsekvensjusteringer i forbindelse med rullering av handlingsprobrammet. De mest vestentlige av de spesielle endringen er listet under: 14 av 151

Kostnader til valg 2013 (1,5 mill.) Økning godtgjørelse til folkevalgte (0,6 mill.) Redusert avsatt pott til formannskapet (-0,3 mill) Reduksjon husbankordninger (-0,8 mill) Økning stillingsbanken (0,5 mill.) Økning erkjentlighetsgaver (0,2 mill.) Redusert kostnad AFP (-2,3 mill.) Økning IKT - videreføring fra tertail 1 (5,0 mill.) Diverse endringer husleie brannstasjon, Sør Amfi, samlokalisering helsestasjon, deflator med mer (18,9 mill.) Økning husleie ved bruk av Eureka (5,5 mill) Diverse justeringer skole og barnehagekontoret, inkl. skoleskyss, valgfag ungdomsskolen, oppstart kulturskole i SFO, videreutdanning av lærere (3,3 mill.) Justering skolene, inkl. valgfag, økning ressurssenter, økt SFO-sats, kulturskole (2,8 mill.) Ambulerende skoleteam (1,5 mill.) Redusere 0-åringer i barnehagen (-1,0 mill.) Økt aktivitet barnehagesektoren (6 mill.) Økning barnevern fra tertial 1 (4,4 mill) Økning tilsynsoppdrag barnevern (0,2 mill) Diverse justeringer omsorgstjenestene inkl. innlemming finansiering av tjenester til rusarbeidet (11,6 mill.) Forsterket avdeling Plankemyra (2,7 mill.) Styrking legevakt med 0,4 stilling samt beredskapsgodtgjørelse (0,1 mill.) Diverse juseringer stab helse, inkl. økning basistilskudd fastleger (1,6 mill.) Østre Agder samhandlingsreform samfunnsmedisiner (0,5 mill.) Økt avsetning til samhandlingsreformen (medfinansiering) (8 mill.) Diverse justeringer stab plan, inkl klimakvoter, akuttforurensningsberedskap, økning turistkontoret, bestillingsrute Kilsund/Flosta og avvikling av Women in business (0,5 mill.) Diverse justeringer kultur inkl. reduksjon kunstgress Flosta, redusert tilskudd Solmo, indeksreguleringer av diverse avtaler, samt drift uteområder Kunnskapshavna og Arendal Idrettspark, og driftsmidler til nye skatehall (0,4mill.) Arendal Havn, drift havnebasseng (0,2 mill.) Justering Arendal kunnskapshavn (-0,4 mill.) Reduksjon diverse tilskudd (ca - 1,3 mill.) Økt tilskudd kirkelig fellesråd (0,8 mill. netto) Økning overføring Blå Kors (1,2 mill.) Redusert støtte til lag og foreninger (-0,5 mill.) 15 av 151

Redusert støtte til teknisk utstyr Arendal kulturhus (-0,5 mill.) Utbyggingsavtalen med Aust-Agder kulturhistoriske senter (1,4 mill.) Endringer organisasjonen (AIS og overformynderiet) (-6,7 mill.) Det er også foretatt mindre justeringer mellom enhetene. For omsorgsenhetene er det større endringer etter ny enhetsstruktur, men totalrammen for omsorgsenhetene bygger på det samme grunnlaget som angitt over. I vedlegg til handlingsprogrammet er det lagt ved liste over utredninger og tiltak som fra 2014 i større grad vil gi en både kvalitetsmessig og økonomisk uttelling. Det er relativt beskjeden effekt av disse tiltakene i 2013. Det er likevel forskuddtert en endring innenfor skoleenhetene ved flytting av elever fra Løddesøl skole, samt Enhetenes rammer vil på sikt kunne styrkes når handlingsrommet forbedres med de endringer som rådmannen nå utreder. ABEK Arendal BEtinget Kontroll Rådmannen har etablert en administrativ kontrollordning for de enhetene som har problemer med å følge de økonomiske rammer som er gitt for driften. Enheter som varsler merforbruk i 2013 eller som har et negativt regnskapsresultat fra 2012, vil bli fulgt opp i særlig grad. Dette iverksettes for å styrke budsjettkontrollen nå når det økonomiske handlingsrommet for kommunen er svært begrenset. 3.5 Investeringsstrategi Hovedgrep i investeringsprogrammet Det har vært en forutsetning for arbeidet med investeringsprogrammet for kommende planperiode å begrense volumet. Likevel er det investeringer som vurderes som helt nødvendig å ta inn i perioden. Strategien som har blitt lagt til grunn innebærer at nye investeringer ikke skal gi en økning i lånegjelden i løpet av planperioden, dvs ikke overstige summen av betalte avdrag. Unntatt fra denne bregrensningen har vært investeringer i vann- og avløpssektoren fordi renter og avdrag på lån til disse formål blir utlignet over de kommunale eiendomsgebyrene. Den største delen av de kommunale investeringene (utenom VA-sektoren) blir ivaretatt av Arendal Eiendom KF. Bystyret opprettet eiendomsforetaket med en overordnet målsetting om å øke innsatsen med tanke på effektiv eiendomsdrift kombinert med et økt vedlikeholdsnivå som sikrer investerte verdier på en god måte. Midler til vedlikehold skaffes til veie via de husleiene som de kommunale enhetene blir fakturert for. Ønsket fra eiendomsforetaket om å øke husleiene for å få et bedre vedlikehold, kommer med trange budsjettrammer i konflikt med behovet for å rette enhetenes rammer inn mot den direkte tjenesteproduksjonen. Budsjettprosessen har krevd omfattende avklaringer mellom rådmannen som bestiller og daglig leder i eiendomsforetaket som utfører. Det er klart at alle rutiner og kontakter mellom kommunen som bestiller og foretaket som utfører ennå ikke fungerer på en fullt ut hensiktsmessig måte. For Arendal Havnevesen KF er prosessen noe enklere da nivået på investeringene er betydelig lavere, og at havneforetaket i mindre grad er integrert med kommunens tjenester. Havnevesenets investeringer inngår likevel i det totale investeringsprogrammet for kommunen som konsern. Det er også slik at kommunen i siste instans er ansvarlig for de lån som må opptas for å gjennomføre de planlagte invsteringene. Med vurderingene over er det valgt å se forslag til investeringsprogram samlet. Detaljert forslag til investeringsbudsjett for Arendal Eiendom KF og Arendal kommune følger som vedlegg til dokumentet.. Investeringstiltak i regi av Arendal Eiendom KF Forslag til investeringstiltak for Arendal Eiendom KF tar utgangspunkt i handlingsprogrammet 2012-2015. Imidlertid har det vært en omfattende gjennomgang av investeringsforslaget som legges fram. Detaljert oversikt over de ulike prosjektene ligger ved dokumentet som vedlegg 2. 16 av 151

Det er primært innenfor oppvekstsektoren det foreslås investeringer. For det første foreslås bevilget midler til ny Stuens skole på Saltrød. Brutto investeringsramme er nå satt til 222,5 mill. kroner. Det innebærer at det for perioden 2013-2015 må avsettes 212,5 mill. kroner. Det understrekes at det innenfor denne rammen ikke er rom for bygging av ny svømmehall slik de opprinnelige planene forutsatte. Det er avsatt 5 mill. kroner til planlegging av ny skole på Tromøya. Det er i gang utredningsarbeid med sikte på å klarlegge hvilken skolemodell som er den gunstigste løsningen for Tromøy oppvekstområde samlet. Det er videre avsatt i alt 65 mill. kroner til bygging av nye barnehager i kommunen. Den ene er tenkt plassert sentralt i kommunen, mens de to andre er lokalisert til Hisøy og Engene. Kapitalkostnadene pr barn for disse nye barnehagene forutsettes dekket inn gjennom reduserte kommunale driftskostnader pr barn og derav følgende redusert overføring til private barnehager. I tillegg til disse investeringene nevnes følgende: Ferdigstillelse av krisesenter (11 mill kroner i 2013) Tomtefelt (10 mill kr pr unntatt unntatt 2013 med 5 mill kroner) ENØK-tiltak (3,4 mill kroner i 2013, økende til 8 mill kroner i 2016) Rehabilitering av P-hus vest (9 mill kroner i 2013) Arbeidsmiljøtiltak skoler (7 mill kroner pr år 2013 og 2014) Øvrige tiltak skoler (21,5 mill kroner for hele perioden) Myndighetskrav kommunale bygg for øvrig (32 mill kroner pr år) Bygningsmessige tiltak omsorg (20 mill kroner i perioden) Ferdigstillelse skatehall (4,3 mill kroner i 2013) Tiltak idrettshaller/stintahallen (16,2 mill kroner i perioden) Kjøp av boliger (5 mill kroner pr år fra 2014). Investeringstiltak i regi av Arendal Havnevesen KF Det er ikke fremmet forslag om investeringstiltak i regi av Arendal Havnevesen KF for denne planperioden. Det baserer seg på at de investeringstiltak som er vedtatt fram til sommeren 2011, ennå ikke er avsluttet. Havnevesenet anser at aktiviteten i 2013 vil holde seg innenfor vedtatt ramme. Investeringstiltak i regi av Arendal kommune Innenfor enkelte områder er det fortsatt kommunen som står investeringene. Dette gjelder primært for infrastruktur og geodata, samt vann og avløp (VA). For kommende planperiode fremmes det forslag om VA-investeringer for i alt 440 mill. kroner. I tillegg til den ordinære aktiviteten fremmes det forslag om et par større prosjekter. Det ene er utbyggingen av renseanlegget på Utnes til 100 mill. kroner, og det andre er bygging av ny hovedledning for strekningen Rykene Lerestvedt til 100 mill. kroner. For øvrig er det fremmet forslag om en del tiltak knyttet til kunnskapshavna, kultur og administrasjon. Blant disse nevnes: IKT-skoler og barnehager (3,5 mill kroner i 2013, deretter 1,5 mill kroner pr år) Kjøretøy brann (1,5 mill kroner i 2013, deretter 3,5 mill kroner i 2014 og 2015) Infrastruktur Barbu (27,5 mill kroner i 2013, 25,3 mill kroner) Trafikksikkerhetstiltak (2 mill kroner pr år) Kirkegårder (7,4 mill for hele perioden) Kirker (7,3 mill kroner for hele perioden). Kunstarena Torbjørnsbu Gruver (6,1 mill kroner i løpet av 2013-2015). 17 av 151

Finansieringsplan investeringer De kommunale investeringene finansieres i hovedsak ved bruk av lånte midler. For investeringer knyttet til vann og avløp vil rente- og avdragsutgifter bli regnet med i grunnlaget for justerte kommunale eiendomsgebyr. Låneopptakene her vil derfor ikke representere en belastning på kommunens drift. ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Forlsag til budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Sum investeringsinntekt -29 500-17 000-116 593 Sum investeringsutgifter 124 600 112 420 259 030 Avdragsutgifter 5 500 5 500 60 016 Utlån 132 368 129 681 271 691 Kjøp av aksjer og andeler 8 295 Avsetning fond 47 327 Sum finansieringstransaksjoner 137 868 135 181 387 329 Finansieringsbehov 232 968 230 601 529 766 Bruk av lån -217 618-215 971-448 445 Mottatte avdrag på utlån -6 000-6 000-28 866 Overføringer fra driftsregnskapet -9 350-8 630-9 250 Bruk av investeringsfond -43 204 Sum finansiering -232 968-230 601-529 765 Udekket/udisponert 0 0 0 Figur 5. Sammendrag økonomisk oversikt finansiering 2011-2013 For de øvrige lånene vil imidlertid økte rente- og avdragsutgifter konkurrerer med behovet for midler til ordinær drift innenfor de ulike tjenesteområdene i kommunen. Det har derfor vært en målsetting å forsøke å begrense investeringene totalt i planperioden og da spesielt for investeringer utenfor avgiftsområdet. I tillegg til låneopptak vil det foreligge muligheter annen finansiering. I noen grad er det rom for bruk av midler avsatt på investeringsfond. Det er også eksterne bidrag i enkelte prosjekte, jf arbeidene som skjer i kommunal regi i kunnskapshavna. Her vil det aller meste være dekket av infrastrukturbidrag fra utbyggerne i området. 3.6 Finansforvaltning Finansforskriften, fastsatt at departementet i medhold av kommuneloven, krever at alle kommuner vedtar et eget finansreglement. Det er her to hovedprinsipper som i dag gjelder for kommunens finansforvaltning (gjeldsforvaltning). Det ene innebærer at forvaltningen skal gi lavest mulig finansutgifter. Dessuten skal det etableres en sikkerhet for en stabil utvikling av rente- og avdragsutgiftene. Kombinasjonen av disse målene innebærer at det etableres avtaler som sikrer rentenivået for deler av gjeldsporteføljen for gitte perioden framover. Hovedstrategien med avviksrammer som bystyret har vedtatt, er vist i figur 6. Tidsperiode Hovedstrategi Avvik +/- Nivå pr 2. tertial 2012 Flytende/kort rentebinding 0-1 år 50 % 35 % 47 % 18 av 151

Mellomlang rentebinding 1-5 år 25 % 20 % 33 % Lang rentebinding 5-10 år 25 % 20 % 20 % Figur 6. Renteforutsetninger Strategi for gjeldsforvaltningen Rentemarkedet er preget av usikkerhet og det er ulike oppfatninger av hvordan rentene vil utvikle seg framover, både på kort og på lang sikt. I stor grad vil dette være avhengig av hvordan den økonomiske og politiske utviklingen vil være internasjonalt. Kommunesektoren dekker i stor grad sitt lånebehov via lån i Norges Kommunalbank. Kommunen har derfor valgt å legge til grunn de nivåer banken har beskrevet som en mulig utvikling i løpet av planperioden. Den flytende markedsrenten (3 mndr NIBOR) som er lagt til grunn for budsjettarbeidet er vist i figuren under. Med de renteavtaler vi har inngått for våre innlån, vil vår effektive rente kunne utvikle seg som vist i figuren. 2013 2014 2015 2016 Renteforventninger (3 mndr NIBOR) 2,50 % 3,20 % 3,50 % 3,50 % Effektiv kommunal rente 3,46 % 3,84 % 4,02 % 4,11 % Renteskift (+ 1 %-poeng) 3,50 % 4,20 % 4,50 % 4,50 % Effektiv kommunal rente 3,86 % 4,19 % 4,38 % 4,47 % Figur 7. Renteforutsetninger Dersom vi tenker oss at rentenivået øker med 1 %-poeng i planperioden, vil dette gi seg utslag i de effektive rentene for kommunens gjeldsportefølje som vist nederst i figur xx. Budsjetterte renteutgifter basert på denne strategien og de renteforutsetninger vi legger for planperioden er vist i figur 8. I figuren er også vist hvilke renteutgifter vi vil få dersom vi får et skift i rentebanen som øker markedsrenten med 1 %-poeng hvert år. 2013 2014 2015 2016 Budsjetterte renteutgifter 105 542,1 123 248,9 139 611,4 144 996,0 Renteutgifter ved renteskift + 1 % 118 686,8 137 053,7 156 685,5 163 399,8 Økte renteutgifter 13 144,7 13 804,8 17 074,1 18 403,8 Figur 8. Oversikt over forventede renteutgifter I tillegg til renteutgifter betaler kommunen årlige avdrag på om lag 80 mill. kroner. Finansutgiftene representerer derfor et betydelige kostnadselement i den kommunale økonomien. Finansinntekter Kommunens likviditet vurderes som tilfredsstillende. Basert på forventet rentenivå, gjeldende hovedbankavtale og gjennomsnittlig bankinnskudd er det budsjettert med renteinntekter på 14 mill. kroner i 2013. Utbyttet fra selskaper der kommunen sitter med eierposisjoner varierer noe over tid. Det alt vesentligste av utbytte kommer fra Agder Energi AS. Det har vært et uttalt ønske både fra politisk og administrativt hold at utbyttet i større grad skal ligge utenfor driften og kunne nyttes til finansiering av investeringer. Dette er det ikke funnet rom for i 2013-budsjettet. Det er gjennom eiermøtet lagt til grunn et minimun utbytte på 500 mill. pluss 60 % av det overskytende resultatet i selskapet. Dette utgjør om lag 32 mill. kroner for Arendal kommune som den største kommunale eier. Basert på det utbytte som er utbetalt fra selskapet de siste årene og vurdert 19 av 151

opp mot kjent regnskapsutvikling for 2012, legges det likevel til grunn at vi kan forvente samme utbytte for 2013 som i 2012 (41,4 mill. kroner). Finansielle utfordringer I medhold av kommuneloven er det kommunen som er ansvarlig for all gjeld som opptas herunder gjeld som følger av aktiviteten i kommunale foretak. Rådmannen er ansvarlig for den daglige forvaltningen av låneporteføljen. Dette innebærer at alle investeringslån som skal opptas, blir tatt opp av kommunen. I neste omgang blir lånemidlene overført foretakene som blir fakturert for renter og avdrag av kommunen. Ved inngangen til 2012 hadde kommunen en totalt investeringsgjeld på 2 840 mill. kroner. Av dette var 2 031,8 knyttet til investeringstiltak som hører inn under eiendomsforetaket og 81,2 mill. kroner knyttet til investeringstiltak i havnevesenet. Restbeløpet på 747 mill. kroner utgjør da lån knyttet til investeringer som er utført i kommunal virksomhet for øvrig. For 2012 er det budsjettert med opptak av lån til investeringsformål for i alt 151 mill. kroner, mens det for for planperioden er budsjettert med låneopptak på i alt 876,2 mill. kroner. Ved utløpet av planperioden vil total investeringsgjeld nærme seg 3,5 milliarder kroner. For de lån som er knyttet til VA-investeringer i kommunen vil finansutgiftene være dekket fullt ut over de kommunale eiendomsgebyrene. For en del andre investeringer er det knyttet statlige kompensasjonsordninger som delvis bidrar til å dekke finanskostnadene. For 2013 vil slike ordninger gi et bidrag på nærmere 18 mill. kroner. Det er likevel slik at kommunen må dekke det vesentlige av finansutgiftene med ordinære driftsinntekter. I figur 9 er vist hvordan den kommunale investeringsgjelden har utviklet seg fram til 2012 og hvordan utviklingen vil bli i planperioden. Dessuten er vist hvor den delen av gjelden der vi mottar eksterne bidrag til dekning av finansutgiftene. Utvikling investeringsgjeld Mill kr 4 000,00 3 500,00 3 000,00 2 500,00 2 000,00 1 500,00 1 000,00 500,00 0,00 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Sum investeringslån 2 658,50 2 839,70 2 929,70 3 009,60 3 156,20 3 400,30 3 446,20 Lån med ekstern finansiering 578,8 593,5 625,8 635,3 645,6 659,4 673,1 Lån dekket over driften 2 079,70 2 246,20 2 303,90 2 374,30 2 510,60 2 740,90 2 773,10 Figur 9. Utvikling investeringsgjeld 2010 2016 Startlån Kommunen låner hvert år inn midler fra Husbanken for videre utlån til boligkjøpere i kommunen. Ordningen er en del av tiltakene knyttet til den nasjonale boligpolitikken. I 2012 har vi hatt økt etterspørsel etter startlån. Med bakgrunn i den søkermasse som nå foreligger anbefales det at lånerammen med økes med 10 mill. koner for 2013 og settes til 75 mill. kroner. 20 av 151

3.7 Kommunale betalingssatser og gebyrer Som eget vedlegg følger oversikt med forslag til priser for kommunale tjenester for 2013. Det fremmes forslag til endringer for en rekke av prisene. I vedlegget er oppgitt %-vise endringer. For de aller fleste tjenestene vil prisene bli justert fra 1. januar 2013. For SFO følger det av de regler bystyret tidligere har lagt til grunn, at nye priser først gjøres gjeldende fra 1. august 2013, dvs fra begynnelsen av nytt skoleår. I løpet av perioden vil det være nødvending å øke investeringene på VA-sektoren betydelig for blant annet å oppgradere ledningsnettet. For 2013 er det derfor ikke lagt inn bruk av selvkostfond i gebyrgrunnlaget. Når de store investeringene skal aktiveres om et par år, kan opparbeidede selvkostfond redusere den ytterligere veksten i gebyrene. 3.8 Saldering driftsbudsjettet 2013 og handlingsprogramperioden Risikovurderinger Som påpekt i innledningen er det særlig fire store poster som påvirker utviklingen fra 2011 og 2012, i forhold til 2013-tall. Relativt små %-vis endringer i forutsetningene rundt skatteinntekter, utbytte, lønnsoppgjør, premieavvik og renter kan gi stor utslag for budsjettbalansen. Et sannsynlig utfallsrom for hver av disse postene er angitt over. Dette er kun basert på erfaring og de prognoser som foreligger. Dersom alle postene skulle gå i negativ retning kan kommunen få en betydelig utfordring med regnskapsresultatet. I budsjettforslaget er det ikke lagt inn reserver utover avsetning til lønnsoppgjør. Det betyr at en eventuell mindreinntekt fra skatt eller merutgift fra utgiftspostene over ikke kan dekkes inn på annen måte enn å redusere driftskostnadene. Når dette gjøres midt i et budsjettår, vil det få store konsekvenser for tjenestene. Det vil være naturlig i perioden å legge til rette for at det kan avsettes midler som kan nyttes ved slike uforutsette og vesentlige endringer. (Mill. kroner) Budsjettert Sannsynlig utfallsrom Skatteinntekter -963,1-20/+10 Inntekt fra utbytte 41,4-9/+15 Lønnsoppgjør 2012/13 (utgifter) 110-10/+10 Renteutgifter 105,5-5/+15 Premieavvik (utgifter) 17-10/+15 Figur 10. Risikovurderinger Oversikt over forslag til saldering for handlinsprogramperioden Kommuneloven krever at hvert av årene i handlingsplanperioden er i regnskapsmessig balanse. Det skal minimum angis tiltak på hovedområder innenfor tjenestene for å angi eventuelle tiltak som er nødvendig for å få balanse. Figur 11 under baserer seg på 2013 nivået, samt innarbeiding av forslag til tiltak som presentert i tabellen i kap. 2.2. Saldering 2012-2015 (mill. kroner) 2013 2014 2015 2016 Budsjetterte fellesinntekter / utgifter -2 053,3-2 010,7-1 984,2-1 973,8 21 av 151

Budsjetterte nettorammer enhetene 2 047,1 2 047,1 2 047,1 2 047,1 Økt effekt av tiltak i HP fra 2014-16,0-31,6-44,1 Ikkeberegnet gevinst av tiltak fra 2014-20,0-32,0-32,0 Netto driftsresultat -6,2 0,4-0,7-2,8 Netto bruk av fond -3,2-0,4 0 0 Pliktig overføring til investering 9,4 Saldering 2009-2012 (mill. kr) 0,0 0,0-0,7-2,8 Figur 11. Økonomisk oversikt drift 2013-2015 Budsjetterte netto disponible fellesinntekter til drift av enhetene synker i perioden. Dette skyldes blant annet økte lånekostnader basert på de renteforutsetninger som ligger til grunn. Utgangspunktet for utgiftsnivået er på 2013-nivå. Med de skisserte tiltakene vil kommunen langt på vei imøtekomme kravet om balanse. I oversikten i kapittel 2.2 viser foreløpige beregninger en økonomisk effekt for hvert av årene. Flere av tiltakene er derimot ikke ferdig vurdert ift den økonomiske effekten tiltaket kan ha. Når tiltakene blir ytterligere bearbeidet, er det sannsynlig at det vil bli en økt effekt. Salg av eiendommer vil gi en lavere rente- og avdragsbelastning og er ikke tatt med her.full effekt av tiltak innenfor omsorgstjenestene er heller ikke tatt ut og er en buffer i perioden. Endringer innenfor barnehagene kan også gi en større effekt enn det som er lagt til grunn i tabellen og foreløpige vurderinger. Dersom det ved neste rullering av handlingsprogrammet viser seg at tiltakene lilkevel ikke strekker til fullt ut, vil det bli vurdert andre tiltak innenfor tjenestene. 3.9 Styringskart økonomi Nedenfor presenteres styringskart økonomi. Arendal kommune har en anstrengt økonomi som parametrene under viser. Svake netto driftsresultat over tid har medført en høy lånefinansieringsgrad og høyt gjeldsnivå. Det er et faresignal at netto lånegjeld stiger siste år. Suksessfaktor Styringsindikator Score 2010 2011 Mål Bærekraftig kommuneøkonomi Figur 12. Netto driftsresultat (% av brutto driftsinnt) Netto lånegjeld (%av brutto driftsinntekter) 2,4-0,3 > 3 101,7 106,1 < 80 Endring i netto lånegjeld (%) 0,7 12,5 < 5 Styringskart økonomi 22 av 151