Effekter av olje. Effekten av oljen avhenger av: Hvilke dyr blir rammet? For alle arter. Indre skader 05.04.2009



Like dokumenter
Effekter av olje på dyr og natur. Anne Christine Parborg Fiskebøl, 30.august 2009

Effekter av olje på dyr og natur. Brønnøysund 19.september 2010 Anne Christine Meaas

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007

Innhold. SWAN Hva er rehabilitering? Hvorfor rehabilitere? Window of opportunity Fangst Rehabiliteringsprosessen HMS

Innhold. SWAN Hva er rehabilitering? Hvorfor rehabilitere? Window of opportunity Effekt av olje på fugl Rehabiliteringsprosessen HMS

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Naturfag for ungdomstrinnet

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

How to keep the Barents Sea clean?

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

sårbare områder i barentshavet:

Hva skjer med våre sjøfugler?

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Sjøfugl og fiskerier må vi velge?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Seismiske undersøkelser

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Kommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Petroleumsfrie områder i Barentshavet. - det er nå det gjeller!

Anmeldelse av Sporveien AS Oljeutslipp i Alnaelva

Makrell i Norskehavet

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Økologisk scampi. Egil N. Austbø AS Fagerdalen Bergen Tlf: Fax: kjetil@austbo.no

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Krafttak for kysttorsken

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Litt grå i gjellene.

1. Fiskeriforvaltningen

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

Imiddelalderen var landbruksområdene

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning

INNSPILL TIL PLANARBEIDE FOR NY KYSTSONEPLAN

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast

/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik,

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Soneforvaltning som verktøy

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Erfaringer med tilsyn

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Fysiske inngrep i kystsonen

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Data for bestandsstørrelser planlegges oppdatert hvert femte år.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

Et modellsystem for å estimere oljeeksponering. - evaluering og applikasjoner

Transkript:

Effekter av olje Karen Tvedt med bidrag fra Nina Jensen, WWF Bergen, 28-29.3.09 Effekten av oljen avhenger av: Sårbarhet Kjemi Vær Tidspunkt Nedbrytningsprosesser... og mange andre faktorer Hvilke dyr blir rammet? Sjøfugl Oter Sel Hval Fisk Bunndyr Bentos For alle arter Indre skader Direkte kontakt med oljen kan føre til brannsår og hudirritasjon. Oljen er etsende, giftig og irriterende på huden. Irritasjon i øyne og slimhinner Inhalering kan føre til respirasjonssvikt og nevrologiske skader Inntak/fordøyelse av olje: skader på mage- og tarmsystem (redusert kroppsvekt) skader på immunsystem skader på indre organer som lever og nyrer Oppstår ved inntak av olje enten gjennom munn, slimhinner eller innhalering Skadene er stort sett like mellom de forskjellige artene Irritasjon, sår, blødninger i tarm Blodanemi og dårligere O2 transport, immunforgiftning Organskader, spesielt på lever Lungebetennelse og emfysem Nedsatt fertilitet og eggklekking Svekket immunforsvar pga. stress - lettere parasitter og aspergillose m.m 1

Sjøfugl Sjøfugl i Norge Barentshavet er et av de mest fuglerike havområdene i verden. Årlig hekker mellom 13 og 15 millioner sjøfugl i området. Flere av bestandene er av internasjonal betydning. Bare på norsk side finnes det 41 sjøfuglkolonier med over 1 000 hekkende par Sjøfuglene bruker store havområder utenfor koloniene til næringssøk, (radius på over 100 kilometer) Sårbare områder for sjøfugl i Norge Sjøfugl og olje Oljeutslipp i disse områdene vil påvirke et stort antall fugler, og vil kunne ha stor negativ innvirkning på lokale og regionale sjøfuglbestander i en årrekke framover Sjøfugl er den dyregruppen som er mest sårbar for oljesøl Spesielt arter som tilbringer storparten av tiden på sjøen (lomvi, skarv, lunde, marine dykkender, fiskender og alkefugl) Alkefugl pleier å dominere tapstallene i de store tilfellene av oljeforurensing på nordlige halvkule. Exxon Valdez-ulykken resulterte i at rundt 250 000 sjøfugl omkom Effekter av olje på sjøfugl Sjøfugl kan omkomme av nedkjøling når de får olje i fjærene eller av forgiftning hvis de svelger olje De unge utviklingsstadiene er mest følsomme (genetiske og morfologiske skader, øke dødeligheten) Hos fugleunger fører fordøyd olje oftest til redusert vekstrate og økt dødelighet som følge av redusert tarmfunksjon, leverskader og forstyrrelse av saltbalansen Hos voksne fugler kan fordøying av olje medføre anemi, leverskader, osmoregulatoriske skader, effekter på hormoner, og redusert reproduksjon (redusert eggskalltykkelse, forsinket egglegging og færre egg) 2

Effekt av olje på fugl Fjærstrukturen kollapser Fuglen mister isolasjonsevne, samt ofte flyteog flygeevnen Drukning Hypotermia Dehydrering Undernæring Det er fjærenes unike struktur som skaper et isolerende luftlag, sørger for at fuglen er vanntett og gir den evnen til flyte. Gortex Fjærsturkturholder fuglen varm og tørr Sentrale skaftet(rachis), stråler (barb), bistråler (barbules) og bistrålenes oppbygging. Fjærstruktur Fjærstruktur Effekt av olje på fugl Brannsår Mage og tarm irritasjoner, blødninger Anemi Lever og nyre skader Nedsatt fertilitet, egglegging og klekking Nedsatt immunforsvar Lungebetennelse Utslippsmengde sier lite om konsekvens Fisk Det er registrert 150 fiskearter i våre nordlige havområder Barentshavet er gyte- og oppvekstområde for flere av verdens største og viktigste fiskebestander som lodde, norsk-arktisk torsk (lofottorsken), sei, hyse og norsk vårgytende sild Giftigheten av olje på fisk og andre virvelløse dyr (eks. plankton) er avhengig av vannløseligheten til komponenentene og konsentrasjon Ved store konsentrasjoner kan eksponering for olje være akutt dødelig Lavere konsentrasjoner kan olje medføre ikke-dødelige effekter Eksponering kan også påvirke reproduksjon gjennom redusert egg-produksjon, sterilitet og dårligere overlevelse hos avkom 3

Egg- og larvestadiet Fisk er særlig sårbar for olje og andre kjemikalier på egg og larvestadiet Bunnsamfunn Tareskog, korallrev og svampsamfunn 20-30 prosent av en årsklasse kan bli slått ut dersom et stort oljeutslipp sammenfaller med denne tiden Tareskogene langs kysten av Norge dekker flere tusen kvadratkilometer. De utgjør grunnlaget for en rik flora og fauna og er viktige oppvekstområder for et stort antall fiskearter Hos fiskelarver er det påvist at oljeeksponering fører til morfologiske skader og redusert vekst Viktig forutsetning for de store fiskeriene og økosystemet Hos voksen fisk er det vist at oljeeksponering kan føre til skader på bl.a. gjeller, tarm og hjerne Filtrerer partikler fra vannet - oljeutslipp vil føre til forgiftning av bunnsamfunnet Giften akkumulerer i organismene og transporteres oppover i næringskjeden, noe som kan få konsekvenser for andre arter i økosystemet Korallrev Langs Norskekysten beskrives stadig nye kaldtvannskorallrev, hvorav noen dekker store arealer Det finnes mye koraller fra Lofoten og nordover og østover til og med Finnmark Korallrev har som regel et stort artsmangfold som påvirkes ved fysisk forstyrrelse, som for eksempel ved etablering av undervannsinstallasjoner Skaffer seg næring ved å filtrere partikler fra vannet som passerer forbi. Det er derfor grunn til å frykte at oljeutslipp kan føre til forgiftning av bunnsamfunnet og i verste fall ta livet av dyrene som befinner seg der Giften akkumulerer i organismene og transporteres oppover i næringskjeden, noe som kan få konsekvenser for andre arter i økosystemet Sjøpattedyr Tap av viktige fødeområder Sjøpattedyrene kan også få i seg olje og dø av forgiftning, eller bli skadet så de ikke klarer å formere seg Sjøpattedyr som svelger olje risikerer omfattende og dødelige skader i beinmarg, sentralnervesystemet, lunger, lever og nyrer Oter, isbjørn og pelsseler som får oljesøl i pelsen, kan miste isolasjonsevnen og fryse i hjel Hval Ekstern oljeforurensing av huden til hval er trolig lite skadelig, som følge av tykkelsen og strukturen på det ytre hudlaget Olje kan feste seg til bardene og blokkere eller redusere strømmen av vann gjennom disse, og dermed filtreringsevnen. Disse renses imidlertid rimelig kjapt (1 døgn) De narkotiske effektene som kan oppstå i forbindelse med innånding av oljekomponenter kan påvirke adferden til hval, og gjøre at de drukner Sel Ekstern forurensing hos ekte seler vil ikke øke varmetapet i en grad som vil påvirke temperaturregulering og energibalanse Unntak: enkelte nyfødte seler bl.a. havert. Disse mangler det isolerende spekklaget like etter fødselen, og den hvite fødselspelsen (lanugo) er viktig for isolasjonsevnen Ekte seler pusser ikke pelsen og får derfor ikke i seg giftige oljekomponenter på den måten. Det er likevel funnet døde sel med oljerester i mage og tarm, hvilket betyr at de får i seg olje fra andre kilder Det er påvist leverskader og skader på hjernevev tilsvarende løsemiddelskader hos mennesker som kan være dødelig Exxon Valdez resulterte i at 302 steinkobbe døde som følge av hjerneslag, stress og disorientering (inhalering av giftige gasser) 4

Oljeskadd oter Oter Oter er avhengige av et isolerende luftlag i pelsen for å holde varmen. Oljeforurensing av pelsen til disse dyrene kan føre til at dyret fryser ihjel (inntil 70 % reduksjon i isolasjonsevne) Oljeforurenset oter vil prøve å fjerne oljen ved å pusse pelsen olje i tarmsystemet. Exxon Valdez: indre skader (blødende magesår og lunge-emfysem) hos 55% av oljeskadde havoter 871 døde havoter funnet (estimert opptil 2 800) oterbestanden redusert med ca. 40% Fiskeri Sysselsetter direkte mer enn 50 000 mennesker i Norge Avhengig av et rent og produktivt hav Etter Prestige : forbud mot alt fiske i området og mot salg av oppdrettsprodukter omsetningen av sjømat fra området gikk drastisk ned ca 22 000 familier ble rammet ca 20 000 personer har mottatt økonomisk kompensasjon for tapte inntekter fremdeles ca. 20 % arbeidsledighet økonomiske konsekvenser estimert til i overkant av 45 milliarder kroner Havbruk / Fiskeoppdrett Olje som blandes ned i vannmassene kan medføre forurensning av sjømat, samt giftvirkning og/eller stressvirkninger for fisk og skalldyr i oppdrettsanlegg Fysiske skader kan oppstå som følge av fluktadferd inne i merdene Fet fisk som laks kan ta opp oljekomponenter som gir smak og lukt på, og misfarger kjøttet Skadepotensialet er i stor grad knyttet til tap av marked for det ferdige produkt ( båndlegging av områder, restriksjoner på salg av sjømat i kortere eller lengre tid, og eventuelt nødslakting) Langtidseffekter av oljeforurensing (Exxon Valdez) Kronisk oljelekkasje (spesielt i de øvre sedimentlagene) Effekter av ikke-dødelig oljeeksponering (dårligere helse, vekst og reproduksjon) Indirekte effekter som følge av høy dødelighet under/etter ulykken Kun 7 av 28 påvirkede bestander har blitt tilbakeført til opprinnelig tilstand. Arter som ble særlig påvirket er stillehavslaksen, sjøoter og lomvi Oterbestanden er fortsatt halvert og viser ingen tegn til bedring Det estimeres at det vil ta inntil 30 år før oljeskadde blåskjellområder vil komme seg Referanse: Peterson et al. (2003) Long-term ecosystem response to the Exxon Valdez oil spill. Science 302: 2082-2086 5