/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik,
|
|
- Sigurd Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vår dato Vår referanse /2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim HØRING FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET. Regjeringen har igangsatt et arbeid med å utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Forvaltningsplanen skal fremlegges som en stortingsmelding våren Formålet med forvaltningsplanen er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til petroleumsvirksomhet og annen energiproduksjon til havs, fiskeri og skipstrafikk innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. De fire sektorutredningene (fiskeri, petroleum og annen energiproduksjon til havs, skipstrafikk og ytre påvirkning) fokuserer på relevante miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser av sektorens aktivitet. Vedlagt følger Fiskeridirektøren sine merknader til de fire rapportene som er sendt på høring. Med hilsen Peter Gullestad Fiskeridirektør Aksel Eikemo Direktør 1
2 HØRINGSUTTALELSE FRA FISKERIDIREKTØREN OM DE FIRE SEKTORUTREDNINGENE INNEN FISKERI, PETROLEUM (OG ANDRE ENERGIFORMER TIL HAVS), SKIPSTRAFIKK OG YTRE PÅVIRKNING I FORBINDELSE MED HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR NORSKEHAVET. 1. INNLEDNING. I det følgende omtales de fire sektorutredningene fortløpende. Når det gjelder de tre andre rapportene utenom fiskeriutredningen, begrenses uttalelsene til det som angår fiskeri- og havbrukssektoren. 2. EFFEKTER AV FISKERI. Det er sider ved rapporten som kunne ha vært bedre utviklet og gjennomarbeidet både kvantitativt og i form av framheving av de mest sentrale problemstillinger for dagens fiskeriforvaltning. For eksempel er sammendraget i begynnelsen av rapporten begrenset til en opplisting av de problemstillinger som diskuteres senere i rapporten. Utredningen hadde sannsynligvis vært mer leservennlig om sammendraget i større grad hadde diskutert sentrale problemstillinger i dagens fiskeriforvaltning. Samme betraktning kan også gjøres for kapittel 7, oppsummering av kunnskapsbehov og usikkerhet. Kapittel 5, effekter av fiskeri på samfunn, kunne også med fordel ha gått noe bredere til verks. En skal her likevel huske på følgende: For å kunne si noe relevant om effekter på samfunn som i størst mulig grad kan belegges med fakta, vil det være nødvendig å sette mange begrensninger for innfallsvinkelen. I tillegg må utredningen begrense seg til effekter på samfunn; det er således ikke en oppgave å diskutere/kritisere de fiskeripolitiske mål og tilhørende fiskeriforvaltningstiltak. Gitt oppgavens omfang og den relative korte tid som har vært til disposisjon i lag med andre ressursmessige begrensninger, synes utredningen av konsekvenser av fiskeri å gi en god beskrivelse av problemstillinger for fiskeriforvaltningen i dag og frem til år EFFEKTER AV PETROLEUMSAKTIVITET OG ANNEN ENERGIPRODUKSJON TIL HAVS. Effekter på fiskeri og fiskeressursene av oljeutslipp i forbindelse med uhellssituasjoner er drøftet. Det fremgår at konsekvensene i noen tilfeller kan være store; spesielt vektlegges konsekvensene av eventuelle utslipp på Nornefeltet og Mørefeltet i 1.kvartal. Det fremgår også av rapporten at en eventuell ilandføringsledning fra et framtidig oljefelt i Mørebassenget vil berøre viktige fiskefelt. Sameksistensen mellom fiskeri- og petroleumsnæringene går stort sett bra. Men det er ett felt som er problematisk sett fra fiskerinæringens ståsted: aktiviteten til fartøy som driver seismiske undersøkelser. Den seismiske aktiviteten har mange sider som fiskerne opplever som problematiske: direkte konkurranse om arealene/fiskefeltene, skremmeeffekten på fisk som iallfall medfører et midlertidig fangsttap og behov for skifte av fiskefelt (altså med betydelig økte kostnader for utøverne i fiskerinæringen), en betydelig usikkerhet rundt skadepotensialet til seismikk på fisk (spesielt gjelder dette eventuelle skader på egg, larver og 2
3 yngel, men det er også et spørsmål om hørselsfunksjonen hos voksen fisk kan skades av seismikk.) Seismikk er en aktivitet fra petroleumsnæringen som skaper betydelige problemer for utøverne i fiskerinæringen allerede i dag. Denne situasjonen vil sannsynligvis vedvare i tiden fremover. Den eneste kommentaren til dette problemområdet i rapporten er at på grunn av alle konfliktsituasjonene i 2007 har en arbeidsgruppe mellom Oljedirektoratet og Fiskeridirektoratet gått gjennom alle regler og forskrifter. Forhåpentligvis vil anbefalingene fra denne arbeidsgruppen bidra til et redusert konfliktnivå. En slik fremstilling av et problemområde er i beste fall en underkommunisering i forhold til allmennheten. Vindmøller og eventuelle bølgekraftverk til havs eksisterer ikke i norske havområde pr. i dag og hvorvidt dette blir realisert i tiden frem til 2025 virker ganske åpent. Et potensielt konfliktområde med fiskerinæringen synes likevel åpenbart allerede i dag: En storstilt satsing på bunnfaste installasjoner vil båndlegge store arealer som sannsynligvis også vil være noen av de beste fiskefeltene. Dette har selvsagt sammenheng med at bunnfaste anlegg ikke vil plasseres i dyphavsområdene. I rapporten sies at dialog med fiskerinæringen skal unngå at de beste fiskeområdene berøres. Dialog er vel og bra, men her vil en storstilt satsing på bunnfaste innretninger kreve så store arealer at konflikt med fiskerinæringen synes uunngåelig. 4. EFFEKTER AV SKIPSTRAFIKK. I rapporten er det gjort modelleringer av konsekvenser av oljeutslipp som følge av akutte hendelser (uhell) (kollisjon mellom båter der utslipp av olje er en av konsekvensene) i et bestemt område i en bestemt periode på året. Uhellscenariene er valgt ut basert på en bestemt metode. En uhellshendelse er kollisjon mellom Hurtigruta og kysttanker i Vestfjorden den 16.februar; dette impliserer utslipp av tonn olje i løpet av en time og videre tonn olje fra vraket i løpet av 7 uker. Konsekvensene for sild og torsk vurderes som moderate. For de andre fiskebestandene er konsekvensene vurdert som små eller ubetydelig. Midten av februar og utover er den viktigste perioden for torskens gyting. Det må således kunne stilles spørsmål ved at konsekvensene bare vurderes som moderate. I tillegg kommer alle problemene et slikt utslipp vil medføre for kystfisket etter torsk i denne perioden. En annen uhellshendelse er lokalisert til Stad. Oljetanker fra Russland og malmbåt fra Narvik kolliderer. Øyeblikkelig utslipp av tonn råolje og ytterligere tonn lekker ut i løpet av 8 uker. Utslippsdato er 15.juni. Konsekvensene for fiskeressursene er vurderte som små eller ubetydelig. Det må bemerkes her at dersom valgt tidspunkt hadde vært tidligere på året, for eksempel i februar /mars ville konsekvenser for egg, larver og yngel av NVG-sild og nord-østarktisk sei vært mye mer omfattende. Det virker således noe forsiktig når følgende står i rapporten: Om oljeutslippet ved Stad hadde skjedd tidligere på året (februarapril), under og like etter fiskens gyting, ville effekter på egg, larver og yngel ikke kunne utelukkes. 3
4 5. KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING. Vedrørende denne rapporten vil gjennomgangen være noe annerledes enn for de tre andre rapportene. En vil i det følgende vise til kapittel og sidetall i rapporten. I noen tilfeller vil det bli sitert; i andre tilfeller vist til avsnitt. Med referanse til konkrete steder i rapporten følger så våre kommentarer. Kapittel 0. Oppsummering Side 13. En annen mulig næringskonkurranse er skjellhøsting (Nordsjøen og Vadehavet). Uttak av blåskjell og hjerteskjell har ført til næringssvikt hos ærfugl, men kanskje ikke for bestanden i Norskehavet. Kommentar: Det er her vanskelig å se sammenhengen mellom skjellhøsting og næringssvikt hos ærfugl i Norskehavet. Alle dykkende sjøfugler, inkludert alkefugl, skarver og dykkender er svært utsatt for å drukne i garn. I hvilken grad sjøfugl fra utredningsområdet utsettes for denne trusselen er ikke kjent. Kommentar: En vet altså ikke noe om situasjonen i Norskehavet. Det er også uklart om hvilket nivå som omtales: individer av sjøfugl eller bestander. Side 14. Konflikter med fiskerier kan gjelde spermhval. Kommentar: Setningen bør presiseres; det er uklart hva som nå menes. Kapittel 8. Vandrende arter Side avsnitt om redusert næringstilgang (overbeskatning av tilgjengelig næring) er svært uklart. Side 161, 2. avsnitt under makrell: Følgelig er konklusjonen at størrelsen og reguleringen av de viktige pelagiske fiskebestandene som benytter seg av Norskehavet som beiteområde er alle under sterk påvirkning fra ytre fiskeri. Kommentar: Det er uklart hva meningsinnholdet i setningen er. 4
5 Kapittel 9. Aktiviteter i kystsonen Side 164 Aktiviteter i kystsonen var ikke med som påvirkningsfaktor i utredningen av ytre påvirkning for Barentshavet. En har nå valgt å ta disse med i planen for Norskehavet ikke fordi det var åpenbart at alle disse aktivitetene hadde konsekvenser av betydning for Norskehavet men fordi også disse påvirkningene hører med i totalbildet og må vurderes der. Vi mener at bare de ytre faktorene som åpenbart har effekt på Norskehavet bør taes med. Å ta med alt tenkelig i en slik rapport er bare egnet til å svekke rapporten sin gjennomslags- og informasjonskraft. For eksempel fokuseres det en del på akvakultur av laks og torsk i kystområdene. Denne næringsaktiviteten medfører en del reelle og potensielle problemer for de ville bestandene av laks, sjøørret og torsk. Disse problemene finnes først og fremst i kystsonen, noe som også understrekes i rapporten. Vi har derimot problemer med å se at akvakulturbedrifter kan være viktig ytre påvirkning for Norskehavet. Side168, 9.7. For alle rødlistede saltvannsarter er overfiske en viktig påvirkningsfaktor, men samtidig en faktor som man er i stand til å gjøre noe med, og som man raskt kan vurdere effekten og måle resultatet av Forslag til endring: For mange rødlistede saltvannsarter er fiske en viktig påvirkningsfaktor. Dette er en faktor det er mulig å gjøre noe med. For andre arter på rødlista foregår det ikke et målrettet fiskeri, det er således vanskelig å bedre bestandssituasjonen for disse ved å redusere fiskepresset. For mange av artene på rødlisten har man heller ingen bestandsestimat, det er dermed problematisk å måle resultatet av ulike forvaltningstiltak. Side 168, Kysttorsk nord for 62 N store konsekvenser Siste setning i første avsnitt; Den negative utviklingen kan stoppes og bestanden gjenoppbygges dersom beskatningen reduseres kraftig fra dagens nivå. Kommentar: Vi foreslår at sitatet ovenfor fjernes. Det er allerede iverksatt mange tiltak med tanke på gjenoppbygging av kysttorsk-bestandene uten at dette så langt har gitt utslag i bestandsøkning. Det er ikke sikkert at ytterligere tiltak vil medføre gjenoppbygging på kort sikt, jfr.setning tidligere i avsnittet: Nedgangen startet med rekrutteringssvikt selv med gode gytebestandsnivå. Side 169. Det har vært en del fokus på oppdrettsnæringens behov for stadig mer fôr, og at dette foret kommer fra et ikke-bærekraftig fiske. Denne problemstillingen utredes ikke her, da konsekvenser av et overfiske i så fall ikke er en direkte konsekvens av akvakultur, men av fiskeri og behandles i fiskeriutredningen. 5
6 Aktuelle påvirkninger fra akvakultur er: Forurensning fra driften Rømt oppdrettslaks og lakselus/skottelus utgjør en trussel for villaksbestandene Rømt torsk og gyting i merd vil kunne utgjøre en trussel for kysttorskbestandene Innvirkning på vilt, bla. sjøfugl - Forurensning fra driften Ved oppdrett av fisk i åpne merder vil det slippes næringsstoffer ut i miljøet. Utslippene er regulert av forurensningsloven. Overvåkingen som gjøres av Statens Forurensningstilsyn (SFT) viser at det er tiltagende overgjødsling på Sør-Vestlandet. Dette er vist i to undersøkelser som NIVA har utført i 2007 og hvor akvakultur er bidragene som antas å ha betydning i denne sammenhengen (Molvær et al.2007; Molvær og Tjomsland, 2007). SFT anser likevel forurensning fra oppdrett mer som et lokalt og regionalt problem som ikke får betydning i Norskehavet utenfor kystsonen. Kommentar: For det første stiller vi oss kritiske til referanse til ikke-bærekraftig fiske uten at det presiseres nærmere hva som her er ment. Når det gjelder forurensing fra akvakulturbedrifter generelt, vil vi minne om at alle akvakulturbedrifter har gjennomgått grundig evaluering av faren for forurensning og fått sitt utslippsløyve frå SFT. Vi vil også minne om at resterende forurensningseffekt fra driften bare kan karakteriseres som punktutslipp i kystsonen og kommer derfor sannsynligvis ikke til å ha merkbar effekt på Norskehavet. Side 172, siste avsnitt under 9.9 Taretråling: Ut i fra de effekter taretråling kan ha i selve kystsonen vurderes ikke de å gi konsekvenser videre ut i Norskehavet, - har ikke taretråling mer enn ubetydelig konsekvens for annet enn fugl. Konsekvensene vurdert til små for lunde, lomvi og krykkje, mens konsekvensen er satt til moderat for ærfugl og toppskarv. Kommentar: Slik setningen står, er det vanskelig å oppfatte budskapet. Denne konklusjonen henger heller ikke sammen med det som står tidligere i teksten. Storskarv og teist er nevnt i avsnittene før, men ingen av de artene er nevnt i oppsummeringen til slutt. 6
Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet
Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
DetaljerKONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET
KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen
DetaljerArbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak
Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak Kort orientering om arbeidet Eksempler på utredninger Liv-Marit Hansen, Klif koordinator forvaltningsplan Nordsjøen/Skagerrak Helhetlig forvaltning av
DetaljerLivet på kysten - vårt felles ansvar
Livet på kysten - vårt felles ansvar Forvaltning av kystvann, samling 4. april 2011. Anne Kjos Veim, Fiskeridirektoratet. Livet på kysten og livet i havet! Roller, prosesser og prioriteringer. Fokusere
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerHelhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast
Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord
DetaljerHelhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.
Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker
DetaljerMandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak
Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 1. BAKGRUNN Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld.
DetaljerHvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?
Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon
DetaljerUtfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.
Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerEn miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida
En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida WWF- Norge Maren Esmark Norges kystfiskarlag, Landsmøte Nusfjord 8-9 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Ressursforvaltning fra fortida Ressursforvaltning
DetaljerHøringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)
EJ 12. april 2019 Olje- og energidepartementet Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019) Fiskebåt viser til Olje- og energidepartementets høring vedrørende tildeling
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerIngolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen
Ingolf Røttingen Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen 13.10.2005 1 1 Forvaltningsplan Barentshavet skal foreligge som en Stortingsmelding våren 2006
DetaljerFiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk
Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %
DetaljerAD HØRING - BLOKKER TIL UTLYSNING I 21 KONSESJONSRUNDE.
FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Dagfinn Lilleng Postboks 8118 Dep Telefon: 47829822 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/4437 Deres referanse:
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerNaturforvaltning i sjø
Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles
DetaljerUtgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?
Fiskebåtredernes Forbund, Representantskapsmøte, 4. Februar 2010. Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Ole Arve Misund Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel
DetaljerVURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE
Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING
DetaljerWWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge
WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
DetaljerKYSTSONEPLANEN FOR NORDREISA OG SKJERVØY KOMMUNER INNSPILL FRA FISKERIDIREKTORATET REGION TROMS - INNSIGELSE
Kopi Planseksjonen Saksbehandler: Tom Hansen Postboks 185 - Sentrum Telefon: 97589511 Strandgaten 229 Seksjon: Region Troms 5804 BERGEN Vår referanse: 12/16234 Att: postmottak@fiskeridir.no Deres referanse:
DetaljerFlerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?
Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning
DetaljerEinar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord
Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking
DetaljerMarine næringer i Nord-Norge
Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013
DetaljerHvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen
Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen Øyvind Håbrekke Statssekretær Sem - erklæringen Samarbeidsregjeringen vil: foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet
DetaljerSeismiske undersøkelser
Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område
DetaljerLand- og kystbasert aktivitet
Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerTildeling av blokker gjennom TFO-ordningen.
Olje- og energidepartemenetet Saksbehandler: Dagfinn Lilleng Postoks 8148 Dep Telefon: 47829822 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0033 OSLO Vår referanse: 14/2664 Deres referanse: Vår dato: 04.04.2014 Deres
Detaljer19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet
Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger
DetaljerForvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning -
Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot 2025 - Sannsynlighet for akutt oljeforurensning - Senario for akutt hendelse - Konsekvenser for miljø - Konsekvenser
DetaljerForskning på norsk vårgytende sild
JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk
DetaljerTilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet
Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerØkosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak
JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet
DetaljerI det ovennevnte høringsnotat fra juni 2009 står det også: «Reguleringstiltakene bør ha som hovedmål å sikre en gjenoppbygging av
I 2009 laget Havforskningsinstituttet, Bergen, en rapport ang. forvaltning av kysttorsken på Vestlandet og langs Skagerakkysten. Fiskeridirektoratet la i juni, samme år, ut et høringsnotat på grunnlag
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerKYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING
FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Diverse adressater Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 Seksjon: Vår referanse: 12/587 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 12.01.2012 KYSTTORSKVERN
DetaljerHelhetlig forvaltning av hav og kystområder
Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan
DetaljerHøring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).
RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Olje- og Energidepartementet, Postboks 8148 Dep., N 0033 OSLO postmottak@oed.dep.no Deres ref: 19/326- Vår ref: 19/00720-2 Bergen, 30.04.2019 Arkivnr.
DetaljerSagstadvei FANA Sagstad
Norge Fritids og Småfiskerforbund v/lars Kongsvik Sagstadvei 11 5243 FANA Sagstad 19.05.11 Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Til reguleringsmøtet 7. juni 2011 Sak.1.1 torsk nord for 62 grader
DetaljerSEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver
SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver Miljøvernforvaltningen - fra lokalt til internasjonalt nivå Framsenteret, Tromsø 5-6.04.2011 Morten Ekker Magnus Irgens SEAPOP har levert
DetaljerHvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.
Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var
DetaljerHØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL BLOKKERTIL UTLYSNING I 24. KONSESJONSRUNDE. Vi viser til Deres brev av 13. mars 2017 vedrørende ovennevnte sak.
FISKERIDIREKTORATET Olje- og energidepartemenetet Postoks 8148Dep 0033OSI.0 Adm.enhet: litviklingsseksjonen Saksbehandler: Lise Langård Telefon: Var referanse: 17/4168 Deres referanse: Dato: 28.04.2017
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerTorskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund
Torskeforvaltning utfordringer og løsninger WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Stockholm, 16 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Bærekraftig sjømat og WWFs guider Norsk fiskeriforvaltning
DetaljerFisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.
Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Kartet under viser sattelittsporing og elektronisk fangstdagbokdata fra fiskefartøy i områdene rundt Svalbard de siste 3 årene. Fiske etter torsk, hyse og
DetaljerNovemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe?
Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014 Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Bakgrunn Magnus Eilertsen (f. 1986) Fra Værøy i Lofoten Første lofotsesong i 2003 Driver
DetaljerTilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet
Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat
DetaljerNORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?
NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? Seismikkseminaret 18. februar 2004, Trondheim Elling Lorentsen, rådgiver
DetaljerMiljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.
Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
DetaljerTildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011
Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerTakk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.
Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått
DetaljerEi næring med betydelige miljøutfordringer
- Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for
DetaljerFORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV
FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres
DetaljerMøre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1
Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer
DetaljerSeismikk regulering forholdet til fiskeriene
Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Mette Karine Gravdahl Agerup underdirektør Olje- og energidepartementet Utgangspunktet Petroleumsvirksomheten skal utøves i sameksistens med andre næringer
DetaljerLivet i havet vårt felles ansvar FISK OG SEISMIKK. Erfaringer fra 2008 - fakta og opplevelser. Dagfinn Lilleng 5. mars 2008 UTVIKLINGSSEKSJONEN
FISK OG SEISMIKK Erfaringer fra 2008 - fakta og opplevelser. Dagfinn Lilleng 5. mars 2008 UTVIKLINGSSEKSJONEN To næringer - ett hav Aktivitetsfordeling Vår - sommeren 2008 Ca 25 % Ca 25 % Ca. 50 % 2008
DetaljerLofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?
Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen
DetaljerGrønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst
Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst Jens Chr Holm Planforum sept 2016 Norsk oppdrettsproduksjon (tonn solgt) pr 01.07.2016 1600000 1400000
Detaljer"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"
"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å
DetaljerEffekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet
Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø
Detaljerdårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.
Ressursforvaltningen Norge har tradisjonelt hatt en ledende rolle når det gjelder ressursforvaltningen, og nyter stor respekt i Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Et kjennetegn ved norsk ressursforvaltning
DetaljerINDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
DetaljerNaturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak
Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund
DetaljerLivet i havet vårt felles ansvar Fiskeriforvaltning rammer, mål og samarbeid
Fiskeriforvaltning rammer, mål og samarbeid Fiskeridirektør Liv Holmefjord Samling om forvaltning av kystvann Gardermoen 4.april 2011 Hva skal vi oppnå? Vi skal drive en bærekraftig marin totalforvaltning
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerHøring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.
DetaljerHelhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet
Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Visjon St. meld. Nr. 12 (2001-2003) Havmiljømeldingen:
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 Arkiv: U22 DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR OPPDATERING AV FORVALTNINGS- PLANEN FOR BARENTSHAVET OG HAVOMRÅDENE UTENFOR LOFOTEN - HØRING Rådmannens
DetaljerFelles kystsoneplan for Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommune
Arkivsakn: 2015/2 Arkiv: Saksbehandler: Steinar Høgtun Dato: 21.09.15 Vedlegg: Merknadsbehandling 2. gang Sak Utvalgsnavn Møtedato 2/15 Styringsgruppe for kystsoneplan Lyngenfjorden 30.09.15 Felles kystsoneplan
DetaljerFISK OG SEISMIKK 2007 8.02.2007. Av Gjermund Langedal. - Oppsummering 2006 - Fiskerireguleringer 2007. Livet i havet vårt felles ansvar
FISK OG SEISMIKK 2007 8.02.2007 - Oppsummering 2006 - Fiskerireguleringer 2007 Av Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Aktivitet i 2006 - Ca. 95 seismiske undersøkelser har vært til vurdering i Fiskeridirektoratet.
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerFiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene
Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under
DetaljerInnspill til 21.konsesjonsrunde
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet
Detaljer"Norsk fiskeriforvaltning og EU"
"Norsk fiskeriforvaltning og EU" Seminar i Tromsø 25. mars 2003: Norsk fiskeriforvaltning og fiskeeksport - utfordringer i et nytt Europa Statssekretær Janne Johnsen, Fiskeridepartementet Den bilaterale
DetaljerHøringsuttalelse - utredningsprogrammet for forvaltningsplan for Norskehavet
WWF-Norge Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo, Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim v/ Brit Veie-Rosvoll
DetaljerFisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?
Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet
DetaljerHøring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram
Til Fiskeridirektoratet region Trøndelag Postboks 1225 Pirsenteret, 7462 Trondheim Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram Norges Naturvernforbund er svært bekymret
DetaljerDet haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket
Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning
DetaljerForslag til forskrift om forbud mot å fiske etter sild med not i Nordfjord og Sognefjorden
Nærings- og fiskeridepartementet Adm.enhet: Reguleringsseksjonen Postboks 8090 Dep Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 0032 OSLO Vår referanse: 15/15037 Deres referanse: Dato: 11.07.2017 Forslag
DetaljerEVALUERINGSMØTE OM REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK I EN KORT OPPSUMMERING AV TEMA DISKUTERT I MØTET
EVALUERINGSMØTE OM REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK I 2016 - EN KORT OPPSUMMERING AV TEMA DISKUTERT I MØTET 1 Bakgrunn Fiskeridirektoratet inviterte til evalueringsmøte 12. og 13. desember 2016. Møtet
DetaljerUtredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet
Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 584 Bergen Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Høringsuttalelse, Norges Naturvernforbund Norges Naturvernforbund har med stor interesse
DetaljerNorge i førersetet på miljøsertifisering
Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig
DetaljerMANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)
MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med
DetaljerInteresser og kunnskapsgrunnlag
Interesser og kunnskapsgrunnlag v/ Elisabeth Karlsen, rådgiver Nordland Fylkes Fiskarlag Plankonferansen 2018 Nordland Blått og grønt Bodø, 27. november 2018 Norges Fiskarlag er fag- og interesseorganisasjon
DetaljerHøringssvar til utkast til forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk
Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Trondheim, 28.11.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11891 Saksbehandler: Heidi Hansen Høringssvar til utkast
Detaljer1. Generelt. Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo. Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet. Oslo, 23.06.03
info@nordic.greenpeace.org Postboks 6803 St Olavs Plass 0130 Oslo Telefax 2220 5114 Telefon 2220 6206 Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet Oslo,
DetaljerSvar på høring det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
Miljøverndepartementet Postboks 8013 DEP 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: es Oslo 13. september 2010 Svar på høring det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerEvaluering av Henningsværboksen
Evaluering av Henningsværboksen Svar på Bestilling til reguleringsmøtet høsten 2014 (brev fra Nærings- og fiskeridepartementet til Fiskeridirektoratet 03.07.14) Utarbeidet av Asgeir Aglen, Havforskningsinstituttet,
DetaljerHelhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI.
Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI. DEL 2 01.10.2010 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM, DEL I: FELLES MAL FOR
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012
Olje- og energidepartementet Pb 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: 11/01278-3 Ref Vår ref:eo Saksnr 2011/1414-1 Bergen, 7.12.2011 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE
DetaljerFORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER
Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING
DetaljerSameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag
Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3
Detaljer