Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI.

Transkript

1 Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI. DEL

2 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM, DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØKONSEKVENSER 1. Innledning (viser til fellesdelen i eget dokument) 2. Beskrivelse av utredningsområdet (viser til fellesdelen i eget dokument) 3. Metode (viser til fellesdelen i eget dokument) Høringsdokument Side 2

3 Forord Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld. nr. 8 ( ), Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan), at denne vil danne utgangspunkt for arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner for andre norske havområder. Stortinget har gjennom behandlingen av denne forvaltningsplanen gitt sin tilslutning til utarbeiding av helhetlige forvaltningsplaner for de andre havområdene. Etter mønster fra forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er det senere ved St.meld. nr. 37 ( ) utarbeidet helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Forarbeidene til den helhetlige forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak startet i Regjeringen har i sin politiske plattform (Soria Moria II) sagt at den vil ta sikte på å legge fram en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen i inneværende periode, det vil si innen våren Som del av det faglige grunnlaget for utarbeidelse av forvaltningsplanen skal det utarbeides sektorvise utredninger av konsekvenser. Fiskeridirektoratet er ansvarlig for å utarbeide konsekvenser av fiskeri. Ett steg i den prosessen er å utarbeide et forslag til program for utredning av konsekvenser, dvs. foreliggende dokument. Dette dokumentet vil presenteres på en høringskonferanse høsten 2010, samt at det legges ut på nettet for 3 måneders offentlig høring. Sektorutredning for fiskeri vil bli utarbeidet i henhold til programmet for utredning av konsekvenser, herunder en vurdering av de innkomne høringsuttalelsene. Fiskeridirektoratet vil i arbeidet med utredning av konsekvenser av fiskeri samarbeide nært med Havforskningsinstituttet, arbeidsgruppen for fiskeri og eventuelt andre tilknyttet Faggruppen for Forvaltningsplan Nordsjøen. Bergen, 30. september 2010 Dagfinn Lilleng Fiskeridirektoratet Thorbjørn Thorvik Fiskeridirektoratet Høringsdokument Side 3

4 Høringsdokument Side 4

5 Innhold 1. Innledning (viser til fellesdelen i eget dokument) Beskrivelse av utredningsområdet (viser til fellesdelen i eget dokument) Metode (viser til fellesdelen i eget dokument)...2 Sammendrag Om fiskerisektoren status og fremtidsbilder Innledning Avgrensning av utredningsområdet og avgrensning mot andre sektorutredninger Bakgrunn, utviklingstrekk og hovedtemaer Fiskeriutredningens betydning for forvaltningsplanen Betydning av fiskeriene Utfordringer og rammebetingelser Sektorens aktiviteter Framtidsbilder Framtidsbilder fiskeri Framtidsbilde havbruk Risikovurderinger Konsekvenser for miljø Påvirkningsfaktorer Fysisk påvirkning av sjøbunnen (Fysisk påvirkning) Avfall (Andre fysiske påvirkninger) Høsting av levende ressurser (Biologisk påvirkning) Havbruk (Biologisk påvirkning) Introduserte bestander og arter (Biologisk påvirkning) Generelt for omtalen av påvirkningsfaktorene Utredningstemaer Plankton Bunnsamfunn Fisk Havbruk Sjøfugl Sjøpattedyr Marin arkeologi og kulturminne Strandsonen Høringsdokument Side 5

6 6.2.9 Turist- og fritidsfiske For alle utredningstemaene gjelder: Effekter av de ulike fiskeriene Effekter av hval- og selfangst Vurdering av konsekvenser for andre sektorer Trygg sjømat Nasjonalt regelverk og internasjonale avtaler Datagrunnlag, herunder behov for nye utredninger Beskrivelse av kunnskapsmangler for utredningen Verdiskaping og samfunnsforhold Oppsummering Sannsynlig aktivitetsnivå Viktige konsekvenser for miljøet Viktige konsekvenser for andre sektorer Viktige miljørisikoreduserende tiltak Prioriterte kunnskaps- og overvåkingsbehov Høringsdokument Side 6

7 Sammendrag I utredningen om konsekvenser av fiskeri vil hovedvekten bli lagt på bestandene av tobis, Nordsjøsild, makrell, sei, øyepål, kolmule, torsk, reke og rødspette i utredningsområdet. Også andre arter av fisk, utvalgte arter av sjøpattedyr, sjøfugl og bunnfauna vil være tema. Havbruk vil bli tillagt større vekt enn i forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet. Hovedfokus for utredningen vil være en bærekraftig og arealbasert forvaltning av fiskeriene, dvs. forutsigbare og gode rammebetingelser for fiskeriene som næringsaktivitet samtidig som rimelig hensyn tas til andre næringer med arealbehov til sjøs. All næringsvirksomhet må foregå innen de rammer som miljøets tåleevne setter. Tidshorisonten for forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak er 20 år fram i tid, altså år Framtidsbildene legger vekt på å ha et realistisk bilde av hvordan situasjonen innen fiskeri og havbruk kan være om 20 år, selv om det kan være vanskelig å forutsi utviklingsbaner for et tidsrom på 20 år fram i tid. Høringsdokument Side 7

8 4. Om fiskerisektoren status og fremtidsbilder 4.1 Innledning Som nevnt i Forord startet forarbeidene med Forvaltningsplan Nordsjøen/Skagerrak i 2008, og Forvaltningsplanen skal legges frem i Tidshorisonten for utredningene er frem til Hovedformålet med utredningsprogrammet er å beskrive hvilke tema som planlegges behandlet i utredning av konsekvenser av fiskeri. Konsekvenser innenfor følgende områder skal utredes: Konsekvenser av petroleumsvirksomhet (OD) Konsekvenser av fornybar energiproduksjon til havs (NVE) Konsekvenser av fiskeri (Fdir) Konsekvenser av skipstransport (KyV) Konsekvenser av land- og kystbasert aktivitet (Klif) Konsekvenser av klimaendring, havforsuring og langtransportert forurensing (Klif) Sammenlignet med forvaltningsplanene for henholdsvis Barentshavet og Norskehavet skal det altså produseres to ekstra utredninger (Konsekvenser av fornybar energiproduksjon til havs) (Konsekvenser av land- og kystbasert aktivitet). En annen forskjell er at konsekvensene for samfunn i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak skal behandles i en egen utredning og ikke integreres i de andre utredningene av konsekvenser. I Utredningen av konsekvenser av fiskeri vil havbruk bli tillagt større vekt enn i forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet. Prosessen i forbindelse med forvaltningsplanen Nordsjøen og Skagerrak kan illustreres ved hjelp av følgende figur: Høringsdokument Side 8

9 Figur 1 Veien frem til forvaltningsplanen 4.2. Avgrensning av utredningsområdet og avgrensning mot andre sektorutredninger. Tiltak i medhold av forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak vil bli begrenset til norsk økonomisk sone i Nordsjøen og Skagerrak inn til grunnlinja. I utredningsfasen vil det for flere tema være naturlig å beskrive aktiviteter innenfor grunnlinja og utenfor norsk sone. Fiskeri som skipsfart vil bli beskrevet i Skipstrafikkutredningen; dette gjelder beskrivelse av det omfang fiskeflåten representerer som skipstrafikk (tonnasje, utseilt distanse m.v.), eventuell risiko for akutt miljøforurensning og regulære utslipp av klimagasser. Havbruk vil bli beskrevet som del av fiskeriutredningen. Når det gjelder miljøbelastninger fra havbruksnæringen vil dette aspektet ved havbruk bli koordinert med Utredningen for land- og kystbasert aktivitet. Høringsdokument Side 9

10 Figur 2 Kart over utredningsområdet for forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak. Høringsdokument Side 10

11 4.3. Bakgrunn, utviklingstrekk og hovedtemaer Fiskeriutredningens betydning for forvaltningsplanen Fiskeriene har en lang historie og har betydd mye for mattilgang og overlevelse for folk i Norge. Også i dag, spesielt i et internasjonalt perspektiv, er fisk og sjømat en viktig matressurs. I norske områder fins noen av verdens største fiskebestander. Fiskeri- og havbruk er en viktig økonomisk aktivitet i Norge, både for lokalsamfunn, men også for norsk økonomi totalt. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at bare petroleumssektoren står for en større eksportverdi. Også indirekte, gjennom skips- og utstyrindustrien, genereres store økonomiske verdier som konsekvens av fiskeri- og havbruksnæringen. De betydelige fiskeressursene i norske områder pålegger også Norge et stort forvaltningsansvar som kyststat. Dette ansvaret omfatter både forvaltningen av de kommersielt viktige fiskeressursene og forvaltning av andre levende marine ressurser. Dette siste gjelder forholdet til fiskebestander av mindre økonomisk betydning, sjøfugl, sjøpattedyr og bunnfauna. Forvaltningsplanen vil være viktig både når det gjelder å fastsette rammer for næringsvirksomhet under hensyn til havmiljøets tåleevne generelt, og spesielt med tanke på tiltak i områder med særlig verdifulle og sårbare ressurser. Med basis i bærekraftige rammer for miljøets tåleevne, vil planen også være viktig med tanke på en arealbasert forvaltning der næringene fiskeri, skipstrafikk, petroleumsvirksomhet og havvindmøller skal kunne sameksistere under forutsigbare rammebetingelser Betydning av fiskeriene Utredningsområdet har vært brukt til fiske, fangst og skipstrafikk av nordmenn og av våre naboer rundt Nordsjøen i noen tusen år. Dagens utøvelse av fiske og fangst representerer en betydelig påvirkning på økosystemene. Slike påvirkninger anses for akseptable så lenge de skjer innenfor en overordnet målsetting om bærekraftig bruk og bærekraftig forvaltning av naturressursene. Nordsjøen er et viktig område for norsk fiskerinæring. Årlig norsk fangst i hele Nordsjøen og Skagerrak ligger mellom tonn og knappe tonn (10-årsperioden ), mens årlig norsk totalfangst uavhengig av område ligger i størrelsesorden 2,5 millioner tonn. Alle de kommersielt viktigste bestandene i Nordsjøen er fellesbestander mellom Norge og EU, og fiskerisamarbeidet Norge - EU står sentralt i dette området. EUs fangst fra Nordsjøen og Skagerrak utgjør årlig i størrelsesordenen mellom knappe tonn og tonn, altså mer enn det dobbelte av norsk fangst. Mange norske og utenlandske fartøy- og redskapsgrupper deltar i fisket i Nordsjøen. I Nordsjøen er flere bestander i dårlig forfatning. En utfordring for forvaltningen i kommende år blir derfor å bygge opp viktige bestander til bærekraftige nivåer; torsk i Nordsjøen kan være et godt eksempel på en bestand med sterkt behov for gjenoppbygging. I tillegg til en for høy Høringsdokument Side 11

12 beskatningsgrad på enkelte bestander i Nordsjøen vil forurensning og støy (for eksempel seismikk) være stressfaktorer på fisk og sjøpattedyr i Nordsjøen. Kartet under illustrerer hvor i (hovedsakelig) norsk del av Nordsjøen de enkelte fiskeriene foregår. Fiskeriutredningen vil inneholde en presentasjon av de ulike fiskeriene. Det vil også bli gitt en oversikt over antall fiskefartøyer og fartøytyper. Figur 3 Kart over aktiviteten av Norske og utenlandske fiskefartøyer i norsk sone i Nordsjøen og Skagerrak Høringsdokument Side 12

13 Fiskeriutredningen vil gi oversikt over fiskeriaktiviteten for flere år, og for alle 4 kvartal ved hjelp av tilsvarende kart som det i figur 3 ovenfor Utfordringer og rammebetingelser Internasjonalt står fiskerisamarbeidet med EU sentralt, og de årlige bilaterale fiskeriavtalene med EU er et viktig rammeverk for norsk fiskeri i Nordsjøen. I tillegg til fastsettelse av kvoter og fordeling av disse mellom EU og Norge, gis partene blant annet gjensidig adgang til å fiske i hverandres soner. EU er i ferd med å endre sin fiskeriforvaltning med den hensikt å få grunnlagsprinsippene for utøvelse av fisket i samsvar med internasjonale styringsdokument som Johannesburg-erklæringen og havrettstraktaten. (UNCLOS). I disse dokumentene er forvaltingsprinsippet om bærekraftig optimalt utbytte fastslått. EU har bestemt at dette forvaltningsprinsippet skal innføres innen Det internasjonale havforskningsråd (ICES) har i samsvar med dette vedtatt at råd om forvaltning av bestandene skal modifiseres slik at det blir gitt råd på et slikt grunnlag. Denne omleggingen vil være i tråd med Havressurslovens bestemmelser. Nasjonalt er Havressursloven det regelverket som legger rammene for hvordan utøvelsen av norsk fiskeri skal foregå. De enkelte reguleringsforskrifter fordeler norsk kvote mellom fartøygrupper og gir ellers bestemmelser for fisket for den enkelte fartøygruppe Utredningen vil inneholde en beskrivelse av den biologiske produksjonen og høstingspotensialet for de viktigste artene i Nordsjøen og hvor i næringskjedene produksjon på forskjellige nivåer foregår. Variasjonene i produksjon fra år til år tallfestes i den grad det er mulig. Økosystemer er dynamiske - de er i stadig forandring. Endringer i et økosystem kan noen ganger skje relativt brått, ved at økosystemet "bikker over" fra et regime til et annet. Det kan skje også uten menneskelig påvirkning, f.eks. på grunn av klimaendringer. Vi kan heller ikke vente at økosystemene vil gå tilbake til en "opprinnelig" tilstand hvis menneskelig påvirkning opphører. Optimal beskatning av fisk og andre biologiske ressurser forutsetter at vi har god informasjon både om hvor mye som blir fisket og landet, og om dødelighet som ikke vises i fangststatistikken. Fordi de viktigste fiskebestandene i utredningsområdet er forvaltet i lag med EU, og EUs andel av fisket er betydelig, vil vesentlige endringer i EUs fiskeripolitikk være en forutsetning for å kunne gjenoppbygge flere sentrale fiskebestander i Nordsjøen. Bestander som torsk, sei, sild, kolmule og makrell høstes etter avtalte regler om beskatningsgrad og gjenoppbyggingstiltak dersom gytebiomassen faller under føre-var nivå (Bpa) 1. Få, om noen, av fiskeressursene i Nordsjøen er fysisk avgrenset til forvaltningsområdet. Mange av bestandene har tvert imot sin største utbredelse i EU-farvann. 1 Bpa: En føre-var-grense for gytebestandens størrelse. Høringsdokument Side 13

14 4.5. Sektorens aktiviteter I Nordsjøen og Skagerrak er det samlet for årene 2000 til 2008 landet totalt tonn torsk av norske fiskefartøyer, mens totalfangsten for alle land i samme periode var på tonn. Norsk totalfangst pr. år har variert med en topp på tonn i 2000 til tonn i I følge foreløpige tall for 2009 er det landet et kvantum på tonn. Det drives i begrenset grad et norsk direktefiske etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak. For Norges del er et direktefiske etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak kun tillatt med faststående redskaper, som garn og liner. En stor del av torsken tas i blandingsfiskerier og som bifangst i fisket etter andre arter. I Nordsjøen og Skagerrak er det i årene 2000 til 2008 landet totalt tonn sei av norske fiskefartøyer, mens totalfangsten for alle land i samme periode var på tonn. Norsk totalfangst pr. år har variert med en topp på tonn i 2005 til tonn i Foreløpige tall viser at det er landet ca tonn i Et direkte trålfiske etter sei foregår i Norges økonomiske sone (NØS) og i EU sonen (ICES statistikkområde IVa). Fisket foregår med stormasket trål langs vestskråningen av Norskerenna fra Egersundbanken og nordover til Tampen og videre vestover inn i EU-sonen. Garnfisket etter sei utøves i perioden januar til mars i hovedsak på Tampenområdet og videre vestover til nord av Shetland. Fisket utøves ved at ordinære bunngarn settes i lenker om kvelden og dras om dagen. Hvert fartøy kan daglig røkte et stort antall garn. I de kystnære områdene kan det foregå et begrenset fiske med not etter sei i perioder av året hvor seien står pelagisk. Dette fisket er begrenset til de minste norske kystfartøyene som ofte oppbevarer fisken i merd før salg og levering. I Nordsjøen og Skagerrak er det i årene 2000 til 2008 landet totalt tonn makrell av norske fiskefartøyer, mens totalfangsten for alle land i samme periode var på tonn. Norsk totalfangst pr. år har variert med en topp på tonn i 2002 til et bunnivå på tonn i Makrellfisket er økonomisk sett av stor betydning for norske fiskere. Sammenlignet med alle andre norske fiskerier, uavhengig av område, er det bare torsk og sild, og i noen år sei, som har en høyere førstehåndsverdi. Makrellfisket utøves fra kystflåten med dorg, begrenset drivgarnfiske og med kystnot. I den havgående fiskeflåten foregår fisket med ringnot og trål. I årene 2000 til 2008 har norske fartøy landet totalt tonn tonn sild fra Nordsjøen og Skagerrak, mens totalfangsten fra alle land i samme periode var på tonn. Norsk totalfangst pr. år har variert med en topp på tonn i 2005 til tonn i Foreløpige tall for 2009 viser et fangstuttak på tonn. Det foregår et direkte fiske på Nordsjøsild med ringnotfartøy og trålere. De største fangstene tas av ringnotfartøyer i tiden mai juli og seint på høsten. Kystnotfiske etter sild utøves helt kystnært og i fjordene. Hovedområdene for kolmulefisket er områdene vest av de britiske øyene (EU farvann og internasjonalt farvann), Færøysonen, og i Norges økonomiske sone (NØS) langs vestskråningen av Norskerenna i Nordsjøen. I NØS foregår fisket i hovedsak med bunntrål (trålen har bunnberøring), mens fisket i de øvrige områdene foregår med bruk av pelagisk trål. Høringsdokument Side 14

15 I Nordsjøen og Skagerrak er det i årene 2000 til 2008 landet totalt tonn øyepål av norske fiskefartøyer, men totalfangsten fra alle land i samme periode var på tonn. Norsk totalfangst pr. år har variert med en topp på tonn i 2000 til 311 tonn i Foreløpige tall for 2009 viser et fangstuttak på tonn. Fisket etter øyepål foregår med bunntrål. Hovedområdene det fiskes på, er i NØS i skråningen mellom Norskerenna og Nordsjøplatået med et dybdeintervall mellom 100 og 200 meter. I tillegg foregår det et fiske i EU-farvann, nærmere bestemt på Fladen grunnen. Det kan også i perioder foregå et begrenset fiske etter øyepål i Skagerrak. Fra Nordsjøen er det for årene 2000 til 2008 landet totalt tonn tobis av norske fiskefartøyer, men totalfangsten av alle land i samme periode var tonn. Norsk totalfangst pr. år har variert med en topp på tonn i 2001 til tonn i Foreløpige tall for 2009 viser et fangstuttak på tonn. Årsaken til de store variasjonene i fangstene er at det fra sommeren 2005 ble stopp i fisket på grunn av bestandssituasjonen for tobis. Etter 2005 har det kun vært åpnet for et begrenset fiske. Fisket etter tobis foregår med bunntrål og utøves på grunnere områder, under 150 meter. Hovedområdene det fiskes på er i EU farvann (områder som Doggerbank) og i NØS i hovedsak på områder sør for 58 N. Fra Nordsjøen/Skagerrak er det i årene 2000 til 2008 landet totalt tonn reker av norske fiskefartøyer, mens totalfangsten av alle land i samme periode var tonn. Norsk totalfangst pr. år har variert med en topp på tonn i 2004 til et foreløpig beregnet uttak på tonn i Reketrålfisket i Nordsjøen/Skagerrak utøves av fartøyer på mindre enn 30 meters lengde. Foruten det norske fisket er det i hovedsak fartøy fra Danmark som utøver det ordinære reketrålfiske i Nordsjøen. Sverige har noen få fartøyer som periodevis fisker reker i Nordsjøen. Fisket etter reker foregår med bunntrål med størst aktivitet i sommerhalvåret langs vestskråningen av Norskerenna i områdene fra om lag N og videre sørover. De viktigste fangstfeltene ligger i områder med større havdyp enn 200 meter. I områdene vest av Karmøy og Jæren er det også kartlagt større, lokale fangstfelt nærmere land. For øvrig ligger det flere mindre reketrålfelt kystnært fordelt fra ca. 60 N og videre til Svenskegrensen. Bare et helt begrenset fiske foregår i EU sonen, nærmere bestemt utenfor NW kysten av Skottland. Høringsdokument Side 15

16 4.6. Framtidsbilder I henhold til faggruppens mandat skal framtidsbildene fra alle sektorene framstilles samlet i en egen rapport. Denne rapporten ferdigstilles i november 2010, og legges da ut på høring sammen med utredningsprogrammene. Under presenteres hovedtrekkene i framtidsbildene for fiskeri Framtidsbilder fiskeri Framtidsbilde 1: Det skjer ingen vesentlige forbedringer av forvaltningssystemene de nærmeste 20 årene, Totaluttaket vil variere mellom år, men grovt anslått vil totaluttaket ligge på om lag samme nivå som i dag, dvs. om lag som i 2008 da totalfangsten var på 1,3 mill tonn. Andre konsekvenser av et slikt framtidsbilde som må anskueliggjøres, kan for eksempel være at det fortsatt tillates et omfattende utkast av fisk i EU-farvann. Andre konsekvenser som kan synliggjøres kan være antatt førstehåndsverdi av norsk fangst i Nordsjøen i Kilder for data om utkast vil kunne være undersøkelser av ICES og havforskere i EU-land. Kilder for antatt fangstmengde og antatt førstehåndsverdi vil være Fiskeridirektoratet. Framtidsbilde 2: Norge i samarbeid med EU har som planlagt innført en forvaltning basert på optimalt langtidsutbytte bl.a som følge av innføring av dette har en lykkes med å gjenoppbygge sentrale bunnfiskbestander som torsk, hyse, øyepål/kolmule og samtidig sikre bestandsnivåene for sild, makrell og sei. Omfanget av utkast av fisk er vesentlig redusert sammenlignet med hva tilfellet er nå (EU har innført konkrete forvaltningstiltak på dette området). Også påvirkningen på bunnøkosystemene vil være vesentlig mindre sammenlignet med nå-situasjonen. Det må undersøkes hva som i 2030 kan være den fangstmengde i Nordsjøen som korresponderer til en forvaltning basert på et optimalt langtidsutbytte. Det må også undersøkes hvilken førstehåndsverdi en slik fangstmengde vil kunne representere. Kilder angående forholdet mellom optimalt langtidsutbytte og fangstmengde vil i første rekke være HI. Data om antatt førstehåndsverdi vil komme fra Fiskeridirektoratet Framtidsbilde havbruk Framtidsbilde 1: Høringsdokument Side 16

17 Problemene med lakselus og rømming er redusert til akseptable nivå. Omfanget av oppdrett av andre arter enn laks/ørret vil være noe større enn i dag. Sammenlignet med i dag vil flere anlegg være lokalisert lenger ute på kysten, og antallet landbaserte anlegg og lukkede anlegg i sjø har nådd et visst begrenset omfang. Den totale mengden oppdrettsfisk vil øke sammenlignet med nåsituasjonen, men veksten vil være betydelig mindre enn tilfellet har vært de siste 15 årene. Konsekvensene av dette framtidsbildet vil være en viss økning i volum, men først og fremst vil fokuset ha endret seg fra dagens volum-tenkning til stor oppmerksomhet på lønnsomhet gjennom økt bærekraft. Biologiske data må først og fremst komme fra HI, andre data vil i stor grad komme fra Fiskeridirektoratet Framtidsbilde 2: På grunn av klimaendring, arealproblemer og ulike typer miljøbelastninger er den relative betydningen av Nordsjøen som område for oppdrett av laks og ørret vesentlig mindre enn hva som i dag er tilfelle. (Midt-Norge og særlig Nord-Norge er blitt kjerneområdene for denne typen oppdrett). Derimot eksperimenteres det i Nordsjø-området med oppdrett av nye arter, inkludert mer varmekjære arter. Konsekvensene av dette vil være en annen type miljøutfordringer samtidig som den relative betydningen av oppdrett på Vestlandet er redusert. Biologiske data må først og fremst komme fra HI, andre data vil i stor grad komme fra Fiskeridirektoratet. 5. Risikovurderinger Som nevnt i flere sammenhenger er det en betydelig forskjell i type aktivitet og tilhørende påvirkning på økosystemet mellom fiskeri på den ene siden og petroleumsaktiviteten og skipsfart (særlig tankfart) på den andre. Fiskeri driver en målrettet/repeterende beskatning av fiskebestandene, og bærekraftig bruk av naturressursene er det sentrale for denne virksomheten. Risikoen for akutte uhellshendelser med store konsekvenser for økosystemet som følge av fiskeri, er en lite aktuell problemstilling. For petroleumsaktivitet og skipsfart er bildet motsatt: ved normal drift er miljørisikoen relativt liten. Imidlertid er potensialet for akutte uhellshendelser med store konsekvenser for økosystemet som følge av disse aktivitetene, absolutt til stede. Risiko i forbindelse med fiskeri vil av ovenfornevnte årsaker ikke bli nærmere behandlet i fiskeriutredningen. Høringsdokument Side 17

18 6. Konsekvenser for miljø Fiskerinæringen er i dag en av Norges største eksportnæringer, og vår lange kyst og store havområder gir grunnlag for mange og store bestander av ulike arter fisk og skalldyr. All form for fiskeriaktivitet har en direkte effekt på målarten for fisket. Fiskeriaktivitet har også ulike direkte og indirekte effekter på andre biologiske ressurser og havmiljøet generelt. Effektene både på målartene og på andre deler av havmiljøet vil bli utredet i fiskerirapporten. De store fiskeriene i Nordsjøen foregår på bestander som Norge deler med EU (makrell og kolmule deles også med andre kyststater, men dette samarbeidet har sitt utspring i andre havområder enn Nordsjøen). Fiskerisamarbeidet med EU i Nordsjøen er svært viktig fordi EU har større andel av kvotene og er dermed en større aktør enn Norge i fiskeriene i dette området (EU vurderes i denne sammenheng ikke på grunnlag av befolkningsstørrelse og politisk tyngde). Sårbarhet og sårbare områder vil på et senere tidspunkt (etter sektorutredningene) bli tema i en egen utredning. Imidlertid er sårbarhet omtalt på en nokså generell måte i Arealrapporten. Basert på det som står om sårbarhet i Arealrapporten, vil sårbarhet også bli omtalt i fiskeriutredningen; dette i forhold til sårbarhet på fisk, sjøfugl, bunnfauna og særskilte områder. De påvirkningsfaktorer og utredningstema som fremgår av punktene , vil utgjøre en helt sentral del av utredningen om konsekvenser av fiskeri. Vi vil ikke på nåværende tidspunkt anslå omfanget ved et antall sider, men bare fastslå at disse punktene vil utgjøre kjernen i fiskeriutredningen. 6.1 Påvirkningsfaktorer Utredningen skal beskrive følgende påvirkningsfaktorer i forhold til fysisk/kjemisk og biologisk miljø: Fysisk påvirkning av sjøbunnen (Fysisk påvirkning) Sjøbunnen blir fysisk påvirket av fiskeredskap, i særlig grad av bunntrål. Dette innebærer en habitatsforstyrrelse for organismer som lever på eller i bunnsubstratet, og miljø-konsekvensen varierer dermed i forhold til hvilken bunntype trålingen skjer på. Videre kartlegging av havbunnen og fortsatt arbeid gjennom flere typer tiltak for å redusere fiskeriaktivitetens påvirkning på bunn-økosamfunnene vil være viktig. Påvirkninger fra fiskeriaktivitet på marine kulturminner skal også beskrives Avfall (Andre fysiske påvirkninger) Fiskegarn, trålposer eller andre nett-baserte fiskeredskap som blir mistet og blir liggende på bunnen, representerer et miljøproblem ved at de kan fortsette å fange fisk i lang tid; såkalt Høringsdokument Side 18

19 "spøkelsesfiske". Utredningen skal angi kilder til og nivå for avfall av ikke nedbrytbart og langsomt nedbrytbart materiale (Omfatter avfall fra fiske, plastavfall, metall mv.). Påvirkninger beskrives kort når det gjelder konsentrasjoner i miljøet, virkninger på biologisk miljø, synlige virkninger og varighet/restitusjonstid Høsting av levende ressurser (Biologisk påvirkning) Uttak av fisk fra mål-artene/bestandene: For stort fiskepress med tilhørende for høy fiskedødelighet kan resultere i at bestanders reproduksjonsevne blir svekket. Fiske påvirker strukturen i fiskebestandene og dermed næringskjedene. Med en beskatning innenfor rammen av bærekraftig bruk, representerer ikke denne påvirkningen uheldige konsekvenser for disse naturressursene. Uønsket bifangst av andre marine arter som følge av beskatning av målartene: Bifangsten inkluderer fisk, skalldyr, sjøpattedyr og sjøfugl. De artene som inngår i bifangsten kan ha ulik status m.h.t. sårbarhet; bifangst av sjøpattedyr og fugl har f.eks. høy miljø-sensitivitet. Bifangst kan variere avhengig av tid, område og redskapstype og kan dermed påvirkes gjennom forvaltningstiltak. Uønsket bifangst av fisk er i stor grad fisk som har liten eller redusert kommersiell verdi, for eksempel skadd/ødelagt fisk. Utkast av fisk som følge av beskatning av målartene: Fangst kan bli kastet tilbake til sjøen både fordi den er ulovlig fanget eller fordi (f.eks. p.g.a. fiskens størrelse) den er kommersielt mindre attraktiv. Norske fiskefartøy har forbud mot utkast, men utkast er fortsatt et sentralt problem i forvaltningen av EUs fiskerier Havbruk (Biologisk påvirkning) Omfanget av havbruksnæringen pr. i dag vil bli beskrevet ved hjelp av flere parametre: produksjon av oppdrettsfisk i Norge totalt og i Nordsjøen, økonomisk verdiskaping, antall lokaliteter og antall konsesjoner. Påvirkninger på naturmiljøet som følge av rømming, stor forekomst av lakselus og utslipp av kjemisk og biologisk avfall vil bli beskrevet Introduserte bestander og arter (Biologisk påvirkning) Utredningen skal angi spredningsveier og nivå for introduserte bestander og arter. Aktuelle spredningsveier som skal utredes av fiskerisektoren vil være introdusering via havbruk og fiskeri, spesielt vil norske fartøy ved fiske i andre lands farvann kunne være en transportvei for fremmede/nye organismer når fartøyene vender tilbake til norske område Generelt for omtalen av påvirkningsfaktorene Påvirkningsfaktorene skal beskrives både i dagens situasjon og ved framtidsbildet. Større ulykker vil ikke bli beskrevet i fiskeriutredningen. Det forutsettes at et skipsforlis i all hovedsak vil ha de Høringsdokument Side 19

20 samme konsekvensene enten det dreier seg om et fiskefartøy eller en annen type fartøy. Det henvises dermed til sektor skipstrafikk for utredning av virkninger av ulykker. Kunnskapsmangel/usikkerhet om konsekvenser skal påpekes. Omtale og vurdering av eksisterende og mulige framtidige tiltak for å forhindre eller redusere uønskede virkninger av fiskeriaktiviteten skal inngå i utredningen. Virkningsbeskrivelsen skal vært kort og generell. De forventede virkningene av fiskeriene omtales grundigere i forbindelse med utredningstemaene, og da i forhold til sektorens totale aktivitet. 6.2 Utredningstemaer Utredningen skal angi forventede effekter av fiskeriaktivitet. Følgende utredningstemaer og parametre skal benyttes: Plankton Den biologiske produksjonen av plankton, både planteplankton og dyreplankton, vil bli beskrevet, herunder geografisk utbredelse av plankton. Planktonets betydning for annet marint liv skal omtales. Utredningen skal beskrive effekter av fiskeri på plankton pr. i dag, og mulige framtidige effekter av et eventuelt mer målrettet fiskeri på plankton. (forventede effekter på planktonproduksjonen med hensyn til virkninger på biomasse/biologisk produksjon og geografisk utbredelse. Effekter på planteplankton, makrozooplankton). Også effekter på fiskeegg og larver skal beskrives Bunnsamfunn Utredningen skal beskrive forventede effekter av fiskeri på bunnsamfunn (flora/fauna) med hensyn til skade/ødeleggelse. Effekter på bunndyrsamfunn, tareskog, korallrev og svampsamfunn beskrives. Denne delen vil i stor grad fokusere på effektene av bunntrålfiske, selv om også effektene av andre redskaper vil bli beskrevet. Hva som hittil er gjort for å beskytte bunnsamfunn og mulige fremtidige tiltak, vil bli omtalt Fisk Utredningen skal beskrive forventede effekter på bestandene av kommersielt utnyttbare fiskearter og økologisk viktige arter ved en overgang fra dagens forvalting til en forvaltning basert på optimalt utbytte, med hensyn til bestandsutvikling (størrelse/sammensetning), herunder sannsynlighet for å komme ned på føre-var nivåer. Også vandring/utbredelse vil bli beskrevet. Effekter på tobis, Nordsjøsild, makrell, sei, øyepål, kolmule, torsk, reke og rødspette skal vektlegges. Høringsdokument Side 20

21 6.2.4 Havbruk Betydningen av havbruk som næring langs kysten av Sør- og Vestlandet vil bli beskrevet, dette både med tanke på produksjon av oppdrettsfisk og verdiskapning lokalt og nasjonalt. Effekter av havbruk med tanke på arealer i kystsonen vil bli omtalt, dette med tanke på at areal i kystsonen i Nordsjøen og Skagerrak er et knapphetsgode der mange ulike interesser gjør seg gjeldende. Også effekter av problemer som rømming og lakselus på det marine miljø vil bli utredet, herunder nåværende og framtidige tiltak for å forebygge/redusere konsekvensene av disse problemene Sjøfugl Utredningen skal beskrive forventede effekter av fiske på bestander av og leveområder for sjøfugl, med hensyn til påvirkning av næringstilgang, bestandsutvikling, vandring/utbredelse og hekkeområder. Effekter på pelagisk dykkende fugl (lomvi, alke, alkekonge), bentisk dykkende fugl (ærfugl) og kystnær overflatebeitende fugl (krykkje, gråmåke, sildemåke, toppskarv, storskarv) skal vektlegges Sjøpattedyr Utredningen skal beskrive forventede effekter på bestander av og leveområder for sjøpattedyr, med hensyn til påvirkning av næringstilgang, bestandsutvikling, artssammensetning/og vandring/utbredelse. Effekter på vågehval, steinkobbe, havert og nise skal beskrives Marin arkeologi og kulturminne Utredningen skal beskrive forventede effekter på marine kulturminner med hensyn til ødeleggelse og flytting. Effekter på skipsvrak og rester av tidligere boplasser beskrives Strandsonen Utredningen vil beskrive effekter av høsting på tang og tare. Videre vil effekter av høsting av skjell bli beskrevet Turist- og fritidsfiske Turistfiske er pr. definisjon det fiske som personer som ikke er bosatt i Norge driver i norske farvann. Her gjelder eget regelverk. Effekter av turistfiske på fiskeressursene vil bli beskrevet. Høringsdokument Side 21

22 Fritidsfiske er det fiske norske statsborgere, eller personer likestilt med norske statsborgere, driver som rekreasjon og til eget konsum. Effektene av fritidsfisket på fiskeressursene vil bli beskrevet. For alle utredningstemaene gjelder: Påvirkning på temaene skal beskrives både i dagens situasjon og ved framtidsbildet. Når det gjelder større ulykker, vil disse eventuelt bli omtalt i utredningen av skipstrafikk. Kunnskapsmangel/usikkerhet om konsekvenser skal påpekes. Omtale og vurdering av eksisterende og mulige framtidige tiltak for å forhindre eller redusere uønskede virkninger av fiskeriaktiviteten, skal inngå i utredningen. 6.3 Effekter av de ulike fiskeriene Den norske fiskeflåten kan deles i minst ti fartøygrupper, og disse deltar i en rekke ulike fiskerier. I tabell 1 er de viktigste antatte effektene av de ulike fiskeriene listet opp. Effekten kan fordeles på ti hovedkategorier: Kommersielle ressurser Ikke-kommersielle arter Sjøpattedyr Sjøfugl Bunnfauna (inkl. koraller) Forurensing Truede arter Arealkonflikter Økosystemeffekter En av hovedoppgavene for utredningen vil bli å utrede disse slik at en får forståelse for hvert enkelt fiskeris effekt på ressurstilgangen, økosystemet og samfunnet. Utredningen vil gi en avklaring av bifangstbegrepet, og de ulike typene bifangst vil bli utredet. Høringsdokument Side 22

23 Aktive redskap Bunnfiskerier Konvensjonelle redskap Pelagiske fiskerier Tabell 1Oversikt over ulike fiskeredskaper som benyttes i utredningsområdet og effektene av disse på ressursene og miljøet som skal utredes. I kolonnene under hvert tema er det vist eksempler på mulige effekter et gitt fiskeri har på disse. Fritids/turistfiske Fiskerier Notfiskeri Pelagisk trål Garn Line Teiner/ruser Andre krokredskaper Bunntrål Snurrevad Taretråling Komm. arter Ikke komm. arter Sjøpattedyr Sjøfugl Bunnfauna/ Flora/ Forurensing Truede arter Arealkonflikter Økosystem effekter Direkte Kystnært, med andre næringer liten Bifangst Bifangst - Ukjent ukjent uttak og verneinteresser - Direkte Med andre fiskerier og liten Bifangst Bifangst - Fra fabrikk ukjent uttak verneinteresser - Direkte Med andre fiskerier, næringer Bifangst Bifangst Bifangst - - ukjent uttak og verneinteresser Spøkelsesfiske Direkte Skader på Med andre fiskerier, næringer Bifangst Bifangst Bifangst - ukjent uttak korallrev og verneinteresser Mindre spøkelsesfiske Direkte Skader på Med andre fiskerier, næringer Bifangst ukjent uttak bunnfauna/flora og verneinteresser Ukjent Direkte uttak Bifangst ukjent Med andre fiskerier - Skader på korallrev og Direkte annen Med andre fiskerier, næringer Bifangst Bifangst Bifangst Fra fabrikk ukjent uttak bunnfauna/flora, og verneinteresser Ukjent mulig åtseletereffekt Direkte uttak Direkte uttak Direkte uttak Bifangst Direkte uttak Skader på bunnfauna, mulig åtseletereffekt Skader på bunnfauna/flora Ukjent Ukjent ukjent ukjent Med andre fiskerier, næringer og verneinteresser Med andre fiskerier, næringer og verneinteresser Ukjent Lokal ødeleggelse av viktige habitater nær kysten ukjent - Ukjent Jakt på sel - - Direkte uttak - - Ukjent ukjent - Hvalfangst - - Direkte uttak - - Ukjent ukjent Ved dumping av skrotter Sel har et stort konsum av kommersielle fiskebestander. Ved jakt på sel reduseres dette konsumet Hval har et stort konsum av kommersielle fiskebestander. Ved fangst av hval reduseres dette konsumet 6.4 Effekter av hval- og selfangst I Tabell 1 har man spesifisert de mulige effekter av hval- og selfangst som skal utredes. Det er imidlertid andre aspekter som trenger spesielle omtale. Sjøpattedyrenes konsum av fisk er betydelig, og effekten av dette konsumet på fiskebestandene må utredes. Norge er i det internasjonale søkelyset på grunn av hval- og selfangst, og det er også derfor viktig at denne problemstillingen utredes grundig. Høringsdokument Side 23

24 7. Vurdering av konsekvenser for andre sektorer 7.1 Arealkonflikter og særlig verdifulle områder Mulige arealkonflikter og spesielt verdifulle naturområder (både marine verneområder og særlig verdifulle områder) vil bli tema. Også mulige arealkonflikter i forhold til andre næringer, fritidsinteresser, naturvern ol vil bli påpekt. Analyser av nåværende og fremtidig fiskeriaktivitet vil identifisere spesielt viktige områder som vil være utsatt for konkurranse fra andre næringer. De nevnte avklaringene vil ta for seg: Petroleumsvirksomhet Havbruk Havvind Skipstrafikk Militær aktivitet Fritidsaktivitet Marine verneområder Særlig verdifulle områder, herunder o Viktige områder for fugl og sjøpattedyr o Viktige oppvekstområder for fisk o Viktige bunnhabitater Fiskerinæringen har lang erfaring med at arealene til disposisjon for fiskeri er blitt redusert på grunn av aktiviteten til petroleumsnæringen. Dette gjelder sikkerhetssoner på 500 meter rundt oljeplattformene, men også at det kreves ekstra forsiktighet på grunn av ulike installasjoner i forbindelse med petroleumsaktiviteten. Dersom en utbygging i stor skala av havvindmøller blir realisert i Nordsjøen, vil dette etter all sannsynlighet båndlegge store arealer, som bl.a. sannsynligvis vil bli forbudsområde for fiskeriaktiviteten. Tapte arealer på grunn av petroleumsinstallasjonene blir i sammenligning en helt marginal størrelse. 8. Trygg sjømat Det er stort fokus på trygg sjømat. Det er viktig i seg selv at sjømat ikke inneholder nivåer av fremmedstoffer som kan gjøre sjømaten skadelig som menneskeføde. For eksempel inneholder blåkveite til dels inneheld høyere nivåer av miljøgifter (dioksin, dlpcb og kvikksølv) enn det som er tilrådelig for menneskelig konsum. Viktige parametre her er stor/gammel fisk og i hvilke Høringsdokument Side 24

25 område blåkveita er fisket. For blåkveita sin del har dette allerede fått forvaltningsrelevans ved at Mattilsynet er koblet inn i forbindelse med landinger. Også situasjonen for torskelever og brosme gir grunn til bekymring. Gitt at en del andre arter kan ha et livsmønster som ligner på blåkveita sitt (lever lenge, oppheld seg nært botnen), er det viktig med økt datainnsamling om fremmedstoffer i fisk. Generelt vil innhold av miljøgifter i feit fisk kunne endre synet vårt på hva som er optimalt beskatningsmønster for disse artene. 9. Nasjonalt regelverk og internasjonale avtaler Norsk Rødliste er under revisjon og en ny rødliste vil foreligge høsten Norsk Rødliste fra Artsdatabanken er en oversikt over arter som vurderes å ha begrenset levedyktighet i Norge over tid. Lista omfatter Norge med havområdene og Svalbard. Problemstillinger med bakgrunn i Norsk Rødliste vil bli belyst i arbeidet med fiskeriutredningen. Gjennom ulike internasjonale organisasjoner og konvensjoner deltar Norge i forpliktende samarbeid om vern av det marine miljø, flora og fauna. Norge er også part i mellomstatlige fiskeriavtaler, regionale fiskerikonvensjoner (NEAFC- i Nordøst-Atlanteren) og avtaler på globalt nivå. Dette vil i gitte situasjoner medføre restriksjoner på fiskeriaktivitet. (Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og UN Fish Stock Agreement om fiske på det åpne hav (internasjonalt farvann) er eksempler på internasjonale avtaler som forplikter Norge.) Utredningen må derfor vurdere samsvaret mellom dagens regulering og internasjonale forpliktelser, samt hva man må gjøre for å oppfylle dagens avtaler og forpliktelser. 10. Datagrunnlag, herunder behov for nye utredninger Vedrørende biologisk kunnskap om plankton, bunnsamfunn, fisk og sjøpattedyr vil vi basere oss på bidrag fra HI på de enkelte punkter, samt benytte eksisterende rapporter. HI må også skaffe biologisk kunnskap om havbruk. Kunnskap om følgende tema vil bli dekket enten av Fiskeridirektoratets databaser, særskilde interne rapporter eller kunnskap hos de enkelte ansatte: fartøy, fiskere, konsesjoner/rettigheter, fangstmengde av fisk og sjøpattedyr, førstehåndsverdi av fangsten, redskaper, kvotereguleringer, tekniske reguleringer, havbruk og strandsonen. Kunnskap om påvirkning på bunnsamfunn vil hentes fra MAREANO og HI. Referanseflåten og særskilte rapporter kan være kilder til data om uønsket bifangst i forbindelse med fisket. Høringsdokument Side 25

26 Kunnskap om turist- og fritidsfiske kan i noen grad hentes fra egne databaser, men også eksterne rapporter vil være kilder. Når det gjelder marin arkeologi og kulturminne vil det sannsynligvis bli nødvendig å kontakte Riksantikvaren. I Fiskeridirektoratet ser vi for oss å være en av flere oppdragsgivere angående en utredning om konsekvenser av ulike typer aktivitet på ulike bestander av sjøfugl. 11. Beskrivelse av kunnskapsmangler for utredningen Manglende kunnskap om sentrale økologiske interaksjoner mellom ulike komponenter i økosystemet, herunder type påvirkninger som pr. i dag faller utenfor sektormyndigheten til fiskeriforvaltningen. Manglende kunnskap om støypåvirkning på fisk og sjøpattedyr, herunder også elektromagnetisk stråling. Romlig fordeling av sjøpattedyr og sjøfugl gjennom hele året. Manglende grunnleggende biologisk og økologisk kunnskap om bunnsamfunn. Bedre forståelse av den totale fiskedødeligheten, herunder forbedring av fiskeristatistikken og bedre data om ikke registrert dødelighet, som for eksempel som følge av utkast/slipping av fisk. Manglende kunnskap om fiskeartenes innbyrdes konkurranse og påvirkning. Økologiske konsekvenser av klimaendringer og havforsuring. 12. Verdiskaping og samfunnsforhold Dette skal behandles i en egen utredning der oppdraget vil bli spesifisert i eget skriv fra Styringsgruppen til Faggruppen. Høringsdokument Side 26

27 13. Oppsummering 13.1 Sannsynlig aktivitetsnivå I denne planperioden, kan det påregnes en jevnt høy fiskeriaktivitet i utredningsområdet, men aktiviteten må underlegges slike rammer at de levende marine ressurser kan høstes på en bærekraftig måte. Når det gjelder forholdet til andre næringer, vil det spesielt være viktig at petroleumsaktiviteten i alle dens faser blir utøvd innenfor rammer som ikke medfører unødig store ulemper for fiskeriene. Dette gjelder både seismikkskyting og leteboring, men helt sentralt vil det være at selve utbyggingen av petroleumsinstallasjoner foregår slik at minst mulig av viktige areal for fiskeriene blir beslaglagt. En eventuell utbygging av vindmøller til havs i stor skala vil kunne ha alvorlige konsekvenser for fiskerinæringen i Nordsjøen. Båndlagte arealer der annen aktivitet ikke kan foregå, vil kunne bli av et mye større omfang enn det som er kjent fra petroleumssektoren. I utredningen må vindmøller til havs behandles, herunder mulige konsekvenser for fiskerinæringen Viktige konsekvenser for miljøet Fiskeri er en aktivitet med stor påvirkning på havmiljøet; dette gjelder både direkte effekter på store og viktige kommersielle bestander, men også effektene på andre sider av havmiljøet er sentrale. Dette kan være effekter på sjøfugl, bunnfauna og forurensing til vann og luft Viktige konsekvenser for andre sektorer Utøvelse av fiskerier både kystnært og til havs krever areal. Dette har konsekvenser for hvor og hvordan andre sektorer utøver sin virksomhet. En tenker her i første rekke på petroleumsvirksomheten og vindmøllebygging, i mindre grad på skipstrafikken Viktige miljørisikoreduserende tiltak Fiskeressursene må forvaltes bærekraftig, dvs. i samsvar med biologisk rådgivning og vedtatte forvaltningsplaner. Fiskeriforvaltning og forskning må satse sterkt på at utøvelse av fiske i fremtiden kan foregå på en enda mer ressurs- og miljøvennlig måte enn i dag. En tenker her for eksempel på at fiskeredskaper i størst mulig grad skal være skånsomme for bunnhabitatene. (f. eks. redusere påvirkningen fra trålfiske, redusere mest mulig tap av garn og annet fiskeutstyr/ garnopprydding for å unngå spøkelsesfiske.) Videre må uønsket fiskedødelighet reduseres mest Høringsdokument Side 27

28 mulig. Forvaltning og kontroll må sørge for å unngå utkast og dumping/slipping av fisk samt forhindre såkalt IUU-fiske. Uønsket bifangst av svake bestander av fisk, samt av sjøfugl og sjøpattedyr må unngås/reduseres mest mulig. En vellykket utvikling av forvaltningssamarbeidet med EU vil være en nøkkelfaktor i dette arbeidet. Bruk av markedsmekanismer gjennom at fiskeprodukter kan spores tilbake til den opprinnelige fangstoperasjon samtidig som fiskebestandene underlegges såkalt miljøsertifisering (jf Marine Stewardship Council) vil også kunne bidra positivt Prioriterte kunnskaps- og overvåkingsbehov Den repeterende og oppdaterte biologiske kunnskap om de kommersielt viktigste fiskebestandene vil stå sentralt. Videreutvikling av kunnskap om bestandsinteraksjoner, flerbestandsperspektivet, vil være viktig. Mer kunnskap om bunnfauna og dens økologiske betydning for havmiljøet vil være sentralt. Kunnskap om forurensing vil være viktig, også i relasjon til trygg sjømat. Bedre kunnskap om uregistrert fiskedødelighet, herunder utkast, med tanke på at denne skal kunne reduseres. Høringsdokument Side 28