Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger

Transkript

1 Faglig grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger Endelig program 1

2 4. februar

3 Forord Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) leder faggruppen som skal utarbeide det faglige grunnlaget for en slik forvaltningsplan. Som et ledd i arbeidet med det faglige grunnlaget skal faggruppen utrede miljøkonsekvenser av menneskelig aktivitet og påvirkning i havområdet. Det skal utarbeides i alt fem sektorvise utredninger (skipstrafikk, petroleum, fiskeri, havvind, land- og kystbasert aktivitet), samt en utredning på temaene klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning. I henhold til faggruppens mandat skal samfunnsmessige konsekvenser utredes i en parallell prosess. Prosessen med å vurdere miljøkonsekvenser starter med at det utarbeides forslag til utredningsprogrammer. Hensikten med utredningsprogrammene er på en grei og oversiktlig måte å gi styringsgruppen og høringsinstansene oversikt over hvilke problemstillinger faggruppen og sektorene tenker å utrede, og hvilket kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for utredningene. Utredningsprogrammene består av to deler: del I er en felles mal for de sektorvise utredningene; del II er sektorenes spesifisering og detaljerte oversikt over hvordan de tenker å utrede effekter og miljømessige konsekvenser av dagens og framtidig aktivitet. Foreliggende dokument utgjør del II av utredningsprogrammet for klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger. Forslag til program ble presentert på et høringsmøte 30. november 2010 og ble lagt ut til offentlig høring 1. oktober 2010 med frist 3. januar Til sammen kom det inn høringsuttalelser fra 37 ulike organisasjoner, men relativt få gikk spesifikt på dette utredningsprogrammet. Uttalelsene er behandlet av etatene som utgjør faggruppa, og det er gjort noen mindre justeringer i forhold til høringsutkastet. Utredningen vil bli utarbeidet i henhold til fastsatt program. Arbeidet med utredning av konsekvenser av Klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger vil utføres av en arbeidsgruppe ledet av Klima- og forurensningsdirektoratet med deltakere fra Direktoratet for naturforvaltning, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norsk institutt for luftforskning og Statens strålevern. I henhold til mandat skal ferdigstilte utredninger sendes på tre måneders høring 15. september Endelig utredning skal være ferdig 15. januar Oslo, 4. februar 2011 Disse har gitt bidrag til utarbeidelsen av utredningsprogrammet om klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger: Gunnar Skotte og Vigdis Vestreng Klima- og forurensningsdirektoratet Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Bente Nilsen Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning Jarle Klungsøyr og Knut Yngve Børsheim Havforskningsinstituttet Mats Walday, Pia Norling og Karl Norling Norsk institutt for vannforskning Anne Lene Brungot Statens strålevern 3

4 Innholdsfortegnelse 4. Innledning Klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger. Status, utvikling og framtidsbilder Bakgrunn og utviklingstrekk Klimaendringer Havforsuring Langtransporterte forurensninger Rammefaktorer Framtidsbilder Utvikling og bruk av framtidsbilder Klimaendringer Havforsuring Langtransporterte forurensninger Forventet utvikling (framtidsbilder) Metode for vurdering av risiko Framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko Vurdering av fare for ulykker, usikkerhet og risiko Metode for vurdering av konsekvenser på miljø Hovedtemaer, avgrensninger og begrensninger Konkretisering av påvirkningsfaktorer og utredningstema Påvirkningsfaktorer Klimaendringer Havforsuring Langtransporterte forurensninger Utredningstemaer Klimaendringer Havforsuring Langtransporterte forurensninger Mal for sektorutredningen Datagrunnlag som skal brukes Klimaendringer Havforsuring Langtransporterte forurensninger Kunnskapsbehov Klimaendringer Havforsuring Langtransporterte forurensninger Litteratur

5 4. Innledning Det er et nasjonalt mål at det skal utarbeides helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for alle norske havområder innen 2015, jf. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Regjeringen har i sin politiske plattform (Soria Moria II, side 58) sagt at den vil ta sikte på å legge fram en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen i inneværende stortingsperiode, det vil si innen våren Forvaltningsplanen skal basere seg på kunnskap om miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av aktiviteter og påvirkninger i og i tilknytning til havområdet. Denne kunnskapen skal framkomme gjennom en trinnvis utredningsprosess. Dette utredningsprogrammet er ett av seks programmer som beskriver hvordan miljøkonsekvenser på forvaltningsplanområdet skal utredes. Dette programmet omhandler utredning av miljømessige konsekvenser på hovedområdene klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger. For å få et fullstendig bilde av hvordan disse problemstillingene er tenkt utredet bør også den felles malen for utredninger leses. 5. Klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger. Status, utvikling og framtidsbilder Bakgrunn og utviklingstrekk Klimaendringer Klimaet er i stadig endring, og det blir stadig bedre dokumentert at menneskeskapte utslipp til atmosfæren har ført til, og vil komme til å føre til, endringer i det globale klimasystem. Prognoser for klimaendringer i Nordsjøen og Skagerrak viser en høyere middeltemperatur med mildere vintre og mer nedbør (Ottersen, 2009). En omfattende endring i klima vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for marine økosystemer. I tillegg til effekten på enkeltarter må vi forvente kompliserte responser som forplanter seg gjennom næringsnettet. Det er allerede observert en mer nordlig utbredelse av flere arter. De siste årene har også rekrutteringen til både torske- og sildebestanden i Nordsjøen vært gjennomgående svak. Dette blir vurdert som et resultat av endringer i fysisk/kjemiske og biologiske forhold tilknyttet oppvarming. Sjøfugl og sjøpattedyr vil bli berørt av et endret havklima. For sjøfugl vil ungeproduksjonen henge nøye sammen med mengde og tilgjengelighet (i tid og rom) av egnet næring. Konsekvensene av en generell oppvarming og eventuell endringer i kyststrømmen vil variere for ulike arter og hekkeområder. Klimaendringer vil også ha konsekvenser for forurensningssituasjonen. Økt sjøtemperatur vil påvirke transport, omsetting og effekt av både næringssalter og miljøgifter. Økt nedbør vil føre til økt avrenning og raskere utvasking av næringssalter og miljøgifter fra land. Endringer 5

6 i nivåer og fordelingsmønstre av næringssalter og miljøgifter vil utgjøre en tilleggsbelastning for allerede belastede systemer. Klimaendringer vil påvirke økosystemene i Nordsjøen på mange nivåer og via mange mekanismer. Det er derfor stort behov for å få utredet de samlede konsekvensene av klimaendringer på økosystemene i forvaltningsplanområdet. I utredningen skal status og utviklingstrender for klimaet beskrives, både for dagens situasjon og for valgte framtidsbilder (se egen rapport om framtidsbilder). Beskrivelsen skal omfatte klimaets påvirkning på prosesser i havet (produksjon, volumtransport, varmetransport, vanntemperatur, lufttemperatur, strøm, vind, saltholdighet). Effekter av klimaendringer på arter, bestander og økosystemer og på forurensningssituasjonen, samt effekter av eventuelle tilpasningstiltak, skal utredes Havforsuring En regner med at havet har tatt opp omkring halvparten av CO 2 -mengden som er sluppet ut fra menneskelig aktivitet siden den industrielle revolusjon. Dette har vært med på å begrense økningen i CO 2 innholdet i atmosfæren i vesentlig grad. Midlere ph i havet har ligget i overkant av 8,0 i mange millioner år. Dette er et resultat av en naturlig og stabil likevekt i utveksling av CO 2 mellom hav og luft balansert med mineraltilførsler fra land. Opptak av CO 2 fra atmosfæren har imidlertid ført til at ph i havets overflatelag globalt har sunket med ca 0,1 ph-enhet siden begynnelsen av industrialiseringen. Dette tilsvarer 30% økning i H + - konsentrasjonen. Med økningen i CO 2 -nivå i atmosfæren som er ventet utover i dette århundret vil ph bli ytterligere redusert. Imidlertid vil ikke ph-reduksjonen være jevnt fordelt, og mye tyder på at de nordlige havområdene er spesielt utsatt fordi mer CO 2 kan løses i kaldt vann. Når mer CO 2 løses i havet vil også mengden karbonat i sjøvannet blir redusert. Dette kan på sikt føre til at store havområder kan bli undermettet med hensyn på viktige kalkmineraler som kalsitt og aragonitt som er bygget opp av bl.a. karbonat. Dette kan få alvorlige konsekvenser siden disse mineralene er byggesteiner i skall og skjeletter til mange organismer i havet. En rekke eksperimentelle studier viser skadevirkninger på dyr og planter allerede ved moderat senkning i ph. Dannelse av kalkskall blir vanskeligere, men i tillegg er det påvist et bredt spekter av skadevirkninger som ikke kan tilskrives løselighet av kalk. Særlig er det grunn til å legge merke til at reproduksjonsstadier som egg og larver fra en rekke dyregrupper viser tegn til skader ved eksponering for moderat forsuring. Dette kan ha store konsekvenser for hele økosystemet. ph i havoverflaten varierer med biologisk produksjon og nedbrytning. Når produksjonen er høy forbrukes CO 2, noe som gjør at ph stiger. Når biologisk materiale brytes ned frigjøres CO 2 og ph synker. ph i havoverflaten vil derfor ha døgnvariasjoner og årstidsvariasjoner. Dessuten varierer ph med dypet. I utredningen skal status for havforsuring og de siste års utvikling beskrives. Beskrivelsen vil ta for seg hvordan ph og karbonsystemet har endret seg, og hvordan en kan skille mellom naturlige variasjoner pga biologisk aktivitet og langtidstrender pga økt CO 2 -innhold i atmosfæren. Det skal videre beskrives hvordan de ulike vannmassene i Nordsjøen påvirkes av utviklingen, og hvordan vann med redusert ph blandes inn i dypere vannlag. Effekter av havforsuring på arter, bestander og økosystemer og på forurensningssituasjonen, samt eventuelle effekter av tilpasningstiltak, skal utredes 6

7 Langtransporterte forurensninger Langtransportert forurensning er en viktig forurensningskilde i forvaltningsplanområdet. Med langtransporterte forurensninger menes her alle forurensninger som transporteres inn i forvaltningsplanområdet utenfra. Det omfatter organiske miljøgifter, tungmetaller, hydrokarboner, radioaktive stoffer og næringssalter. Havstrømmer er en av de to viktigste tilførselsveiene for langtransporterte forurensninger inn i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak. Disse forurensningene stammer hovedsakelig fra kystsonen rundt Nordsjøen, inkludert avrenning fra land og elvetilførsler, samt fra skipsfart og offshorevirksomhet i tilstøtende havområder, og delvis fra andre kilder utenfor forvaltningsplanområdet. Det atlantiske vannet fra Golfstrømmen som kommer inn i området i nordvest inneholder relativt lite miljøgifter, men noe radioaktivitet fra Irskesjøen og en betydelig mengde næringssalter. Den nordgående havstrømmen fra den engelske kanal tilfører Nordsjøen forurensninger særlig fra kystene av Frankrike og Spania. Østfra kommer miljøgifter, radioaktivitet og næringssalter via Østersjøen og Kattegat. De største mengdene havtransporterte forurensninger til norsk del av Nordsjøen kommer likevel fra kysten av andre Nordsjøland som England, Nederland og Tyskland og inkluderer forurensninger fra de store elvene som munner ut på disse kystene. Industriaktivitetene i Nordsjølandene, og i land som har utslipp til de store elvene som munner ut i Nordsjøen (Rhinen, Elben, Weser, Ems og Themsen), bidrar med tilførsler av miljøgifter og andre stoffer fra blant annet metallurgisk og kjemisk industri, skipsbygging og industri tilknyttet kjernekraftvirksomhet. I tillegg har en bidrag av forurensning fra intensivt jordbruk og befolkning. Den andre store tilførselsveien for langtransporterte forurensninger til forvaltningsplanområdet er atmosfærisk transport. Forurensning fra luftutslipp fra industri og befolkning på det europeiske kontinent tilføres Nordsjøen ved atmosfærisk nedfall. Vesentlige utslipp kommer fra skipsfart og fra landene rundt Østersjøen i øst og sørøst, og fra bl.a. Tyskland og England i sør- og sørvest. Fra vest og nord er tilførslene normalt beskjedne. Det vil være viktig å kvantifisere bidragene fra de ulike land. I utredningen skal status for transport av langtransporterte forurensninger inn i forvaltningsplanområdet beskrives. Konsekvensutredningene for skipsfart og petroleum vil omhandle tilførsler fra sektorens aktiviteter både innenfor forvaltningsplanområdet og i tilstøtende havområder. Denne utredningen vil likevel utrede konsekvenser av den samlede transporten inn i forvaltningsplanområdet fra alle sektorer (se kap 7.1 om avgrensninger). Utvikling og status utredes når det gjelder: Tilførselsveier Tilførselsveiene av stoffer vil bli beskrevet o atmosfærisk transport o transport med havstrømmer o transport med arter og individer som tidvis oppholder seg utenfor forvaltningsplanområdet Viktige stoffer/grupper av stoffer Utredningen vil gi en oversikt over status for grupper av stoffer, supplert med nærmere omtale av enkelte av de viktigste stoffene, med hovedvekt på stoffene på 7

8 myndighetenes prioritetsliste ( Kjemikalielister/Prioritetslisten/). Disse stoffgruppene skal omtales: o Organiske miljøgifter o Tungmetaller o Radioaktive stoffer o Hydrokarboner o Næringssalter Disse vil bli beskrevet i forhold til de ulike tilførselsveiene og med hensyn til betydningen av ulike kilder, mengder og utviklingstrender. I tillegg skal tilførselsveier og typer av langtransportert marint søppel beskrives. Effekter av langtransporterte forurensninger på arter, bestander og økosystemer og på forurensningssituasjonen, samt effekter av eventuelle tilpasningstiltak, skal utredes Rammefaktorer Siden utredningen om klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger ikke omhandler konsekvenser av aktiviteter innenfor en bestemt sektor, utelates beskrivelse av rammefaktorer i dette utredningsprogrammet. Lovgivning og internasjonale avtaler på miljøområdet kan sees på som rammefaktorer i forhold til problemstillingene som tas opp i denne utredningen, men for å beskrive dagens situasjon vil det være bedre å ta utgangspunkt i faktiske utslipp, transport av forurensninger og målte konsentrasjoner i miljøet. Imidlertid vil lovgivning og avtaleverk påvirke forurensningssituasjonen i framtiden. Det vil derfor være naturlig å beskrive denne typen rammefaktorer i rapporten om framtidsbilder Framtidsbilder Utvikling og bruk av framtidsbilder For alle de seks konsekvensutredningene er det lagd et sett relevante fremtidsbilder for å vurdere framtidige risikoer og miljøpåvirkning som følge av eksisterende og forventet aktivitet og utvikling på området. Hensikten med framtidsbildet er å framstille et representativt og relevant grunnlag for å vurdere framtidig samlet påvirkning og risiko knyttet til akutt forurensning. Framtidsbildene vil ikke foreligge i de ulike sektorutredningene, men vil bli presentert i en egen rapport med framtidsbilder for alle seks konsekvensutredninger. For hvert av hovedtemaene i dette utredningsprogrammet er det utviklet to framtidsbilder. Begge bildene representerer en utvikling som er relativt sannsynlig, men det ene bildet viser en utvikling der de fleste enkeltfaktorer trekker i positiv retning, mens det andre bildet viser en utvikling der enkeltfaktorer trekker i negativ retning innenfor det som kan sees på som en sannsynlig utvikling. På den måten utspenner de to settene med framtidsbilder variasjonen i forventet utvikling. I konsekvensutredningene skal framtidsbildene brukes til å beskrive påvirkningsfaktorer og effekten av disse på utredningstemaene på samme måte som i dagens situasjon (jfr kap 7.2). Dette omfatter også konsekvenser for særlige verdifulle områder (SVO). 8

9 Klimaendringer Framtidsbildene for klimaendringer bygger i stor grad på scenarier fra IPCC for utslipp av klimagasser, og nedskaleringer der globale modeller kobles til en regional havmodell. Det vil være lettere å tallfeste en trend i klimaet mot slutten av århundret enn i de nærmeste tiårene, fordi naturlige klimavariasjoner på kort sikt kan overskygge den langsiktige endringen i klima. Siden framtidsbildet for klima også er grunnlag for framtidsbilder for de andre sektorene vil det likevel være nødvendig å gi en status også for 2030, selv om det er store usikkerheter knyttet til klimautviklingen på så kort tidsskala. Framtidsbildet for klima vil derfor beskrive utviklingene i perioden Havforsuring Framtidsbildene for havforsuring bygger på scenarier fra IPCC for CO 2 -konsentrasjon i atmosfæren. Siden det ikke er gjort beregninger for norsk del av Nordsjøen når det gjelder utvikling i ph og karbonsystemparametre, bygger framtidsbildet på modellberegninger for tilstøtende havområder og på beregninger på globalt nivå. Det vil være lettere å tallfeste en trend i havforsuring mot slutten av århundret enn i de nærmeste tiårene, fordi naturlige ph-variasjoner på kort sikt kan overskygge den langsiktige utviklingen. Siden framtidsbildet for havforsuring også er grunnlag for framtidsbilder for de andre sektorene vil det likevel være nødvendig å gi en status også for Framtidsbildet for havforsuring vil derfor beskrive utviklingene i perioden Langtransporterte forurensninger Framtidsbildene for langtransporterte forurensinger bygger på forventet uvikling når det gjelder produksjon, bruk, utslipp og spredning av forurensende stoffer, i tillegg til virkning av ulike konvensjoner og avtaler som regulerer produksjon, utslipp og bruk av stoffene. For radioaktivitet vil det dessuten tas hensyn til forventet aktivitet knyttet til bruk av slike stoffer utenfor forvaltningsplanområdet. Dessuten vil det tas hensyn til aktiviteter utenfor forvaltningsplanområdet som er beskrevet i framtidsbildene fra de andre sektorene. Framtidsbildet beskriver situasjonen i Forventet utvikling (framtidsbilder) For beskrivelsen av de ulike framtidsbildene henvises til den felles rapporten med framtidsbilder for alle sektorer. 6. Metode for vurdering av risiko Denne utredningen vil ta for seg risiko for uhellshendelser utenfor forvaltningsplanområdet som kan gi utslipp med effekter i Nordsjøen og Skagerrak. I første rekke dreier dette seg om uhellshendelser knyttet til bruk av radioaktive stoffer. Utredningsarbeidet skal også identifisere om det finnes andre landbaserte virksomheter utenfor Norge med potensial for storulykker som kan få konsekvenser for forvaltningsplanområdet, og eventuelt utrede konsekvensene av slike utslipp. Målet er å gi et tydelig bilde av risikosituasjonen i forvaltningsplanområdet basert på dagens kunnskap og tilgjengelige modeller og metoder. Ved vurdering av risiko for uhellshendelser skal både sannsynlighet og konsekvenser og tiltak for å redusere disse belyses. 9

10 6.1. Framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko Enhver beskrivelse av risiko er beheftet med betydelig usikkerhet, blant annet fordi risiko er avhengig av svært mange risikopåvirkende faktorer og kombinasjoner av disse, som dessuten er i kontinuerlig endring. Risikoen for en gitt hendelse er en funksjon av sannsynligheten for og konsekvensene av hendelsen. Sannsynlighet blir ofte angitt på en skala fra meget lite sannsynlig til svært sannsynlig. På samme måte kan konsekvenser beskrives på en skala fra ufarlig til katastrofalt. I en rapport som ble laget på oppdrag fra Miljøverndepartementet ble det i 2009 gjort en vurdering over mulige konsekvenser av en ulykke ved Sellafield-anlegget i Storbritannia og hvilke konsekvenser det vil kunne få for Norge (Ytre-Eide M. Album et al 2009) med utgangspunkt i en worst-case hendelse ved Sellafield anlegget. Rapporten tok utgangspunkt i et tenkt scenario og omhandlet atmosfæriske utslipp og modellbergninger, og sammenlignet modellberegningene med omfanget av Tsjernobyl-ulykken Utredningen viste at konsekvensene for Norge ved et gitt scenario kunne ha blitt store. Konsekvensene av akutte hendelser med langtransportert radioaktivt materiale, som ikke er knyttet opp til reaktordrevne fartøy, flytende atomkraftverk eller annen nukleær virksomhet på norsk sokkel, og som kan få konsekvenser for Norge, vil være avhengig av flere faktorer. En uønsket hendelse ved et kjernekraftverk eller annen virksomhet som berører Norge og norske interesser vil mest sannsynlig komme via atmosfærisk nedfall. Et eventuelt utslipp til marint miljø vil ikke være akutt men en utvikling som kommer over tid Vurdering av fare for ulykker, usikkerhet og risiko Sannsynligheten for akutte uønskede hendelser som inkluderer radioaktivt materiale er små, men konsekvensene for Norge og norske interesser kan være store. Konklusjonen fra en rapport som tok for seg et tenkt scenario ved Sellafield anlegget i Storbritannia viser blant annet viktigheten av å holde fokus på risikovurderinger og risikoreduserende tiltak ved nukleære anlegg. 7. Metode for vurdering av konsekvenser på miljø 7.1. Hovedtemaer, avgrensninger og begrensninger I arbeidet med en forvaltningsplan for Nordsjøen vil det bli utarbeidet seks konsekvensutredninger. Dette programmet beskriver arbeidet med utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger på forvaltningsplanområdet. I forhold til tilsvarende konsekvensutredning i forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplanen for Norskehavet er det for Nordsjøen-Skagerrak bestemt at konsekvenser av land- og kystbasert aktivitet skal skilles ut som en egen utredning. I tillegg er enkelte tema flyttet til andre sektorvise utredninger. Nedenfor er listet opp avgrensninger mot de andre sektorutredningene: Beskrivelse av petroleumsvirksomhet på andre lands sokkel og utslipp fra denne aktiviteten vil bli behandlet på et overordnet nivå i utredningen om petroleum. Denne 10

11 utredningen vil beskrive transport av disse forurensningene inn i forvaltningsplanområdet og effekter på utredningstemaene. Beskrivelse av skipstrafikk utenfor norsk del av Nordsjøen og utslipp fra denne aktiviteten vil bli behandlet på et overordnet nivå i utredningen om skipsfart. Denne utredningen vil beskrive transport av disse forurensningene inn i forvaltningsplanområdet og effekter på utredningstemaene. Denne utredningen skal omfatte konsekvenser på fisk, sjøfugl og sjøpattedyr som i tider av året oppholder seg utenfor forvaltningsplanområdet, og som i denne perioden er eksponert for forurensninger slik at det får effekt i Nordsjøen. Denne utredningen skal omfatte konsekvenser av bruk av kjernekraft og radioaktive stoffer utenfor forvaltningsplanområdet, med noen unntak: Bruk av kjernekraft og radioaktive stoffer forbundet med skipsfart i og utenfor forvaltningsplanområdet (atomdrevne båter, mobile kjernekraftverk m.m.) vil bli behandlet i utredningen om skipsfart. Bruk av radioaktive stoffer i petroleumsvirksomhet i og utenfor forvaltningsplanområdet vil bli behandlet i utredningen om petroleum. Konsekvenser på kulturminner blir håndtert i forbindelse med utredning av samfunnsmessige konsekvenser Konkretisering av påvirkningsfaktorer og utredningstema I dette kapitlet gis en oversikt over påvirkningsfaktorer og utredningstemaer som skal behandles i sektorutredningen for klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger. Utredningen skal beskrive type og omfang av påvirkninger for hvert av de tre hovedområdene som utredes. For hver påvirkningsfaktor skal effekter på utredningstemaene og miljømessige konsekvenser beskrives. Siden denne utredningen ikke omhandler en næringssektor som sådan, vil enkelte av de felles påvirkningsfaktorene (tabell 3.2 i del 1) ikke være relevante. Til gjengjeld er det behov for å legge til andre påvirkningsfaktorer for å gi en samlet framstilling av effekter og miljøkonsekvenser. Utredningen skal inneholde: Beskrivelse av påvirkningsfaktorer, effekter og konsekvenser for de ulike utredningstemaene for 1. Dagens situasjon 2. Aktuelle uhellshendelser som kan oppstå i dagens situasjon 3. Framtidsbilder 4. Aktuelle uhellshendelser som kan oppstå i framtiden Påpekning av kunnskapsmangler og usikkerhet om konsekvenser med en vurdering av viktigheten av å utbedre kunnskapsmanglene. Omtale og vurdering av eksisterende og mulige framtidige tiltak for å forhindre eller redusere uønskede virkninger av påvirkningene. 11

12 For denne utredningen vil aktuelle uhellshendelser dreie seg om uhell knyttet til bruk av radioaktivitet, men det skal også vurderes om det er risiko for andre typer storulykker i andre land rundt Nordsjøen som kan få konsekvenser i forvaltningsplanområdet Påvirkningsfaktorer Nedenfor følger en oversikt over påvirkningsfaktorer for hvert av de tre hovedområdene for utredningen. Det er tatt utgangspunkt i oversikt over påvirkningsfaktorer i tabell 3.2 i del 1 Felles mal for sektorvise utredninger Klimaendringer Fysisk tap Stigende havnivå og mer ekstremvær som følge av klimaendringer kan føre til økt erosjon og tap av habitater i kystsonen. Det skal utredes hvilke effekter dette vil gi for økosystemene i forvaltningsplanområdet. Fysisk skade Økt nedbør og mer ekstremvær vil føre til økt fare for flom med større transport av partikler til utløpsområdet. Videre vil endring i vind-, strøm- og bølgeforhold og økt havnivå kunne føre til økt erosjon langs kysten. Samlet sett vil dette påvirke konsentrasjoner av suspenderte partikler og turbiditet, og øke faren for nedslamming av bunnområder i kystsonen grunnet økt resuspensjon og partikkeltilførsel. Det skal utredes hvilke effekter dette vil gi for økosystemene i forvaltningsplanområdet. Andre fysiske påvirkningsfaktorer Det skal utredes om klimaendringer kan påvirke kilder til og nedbrytning av søppel i forvaltningsplanområdet. Temperatur er en viktig faktor for alle typer marine organismer fra små mikroorganismer til store pattedyr. Temperaturen styrer i stor grad produksjon og timing i havet. Energibehovet hos samtlige marine organismer øker med økt temperatur og fører normalt til at dyr må spise mer for å overleve og vokse normalt. Påvirkningen fra temperatur skyldes forandringer av fysiologi. Temperaturendring kan også forandre adferd og samspill mellom arter. Effekter av endring av havtemperatur som følge av klimaendringer skal utredes. Endring i hydrologiske prosesser Reduksjon i utbredelse av havis, akselerasjon av det globale vannkretsløpet og smelting av isbreer vil påvirke havets salinitet. Effekter av endring i havets salinitet som følge av klimaendringer skal utredes. Klimaendringer kan føre til endringer i lagdeling, sirkulasjonsmønster og havstrømmer. Effekter av slike endringer skal utredes. Nedbørsmengden har økt de siste tiårene, og forventes å øke ytterligere utover i århundret. Effekter av endringer i nedbørmønster som følge av klimaendringer skal utredes. Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer Virkninger av endret klima på kilder til og nivå for utslipp av organiske miljøgifter, tungmetaller, radionuklider og hydrokarboner skal beskrives. Dette omfatter også 12

13 endringer i transport til luft og vann og endringer i nedbrytningshastighet og omsetning av stoffene. Annen forurensing Ikke aktuelt Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale Virkninger av endret klima på kilder til, transport, spredning, skjebne og nivå for i tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale skal beskrives. I dette inngår endringer i transport til og i luft og vann, og endringer i omsetning av stoffene. Endringer i sedimentasjonsforhold som følge av effekter av klimaendringer skal utredes. Kilder til sedimentasjon på havbunn er blant annet elvetilførsler, primærproduksjon, erosjon / re-suspensjon og atmosfærisk deposisjon. Biologisk påvirkning Konsekvenser av endret utbredelse av arter som følge av klimaendringer skal utredes. Effekter av klimaendringer på forekomst av parasitter og sykdommer mht arter det høstes på. Økt havtemperatur kan føre økt overlevelse/etablering av arter som kommer via ballastvann eller på påvekstorganismer på skip. Effekter av dette skal utredes. Effekter av klimaendringer på biokjemiske prosesser skal utredes. Fysisk tap Ikke aktuelt. Fysisk skade Ikke aktuelt Havforsuring Andre fysiske påvirkningsfaktorer Ved lavere ph vil lyd forplante seg lettere i sjøvann. Effekter av økt lydhastighet i sjøvann som følge av havforsuring skal utredes. Endring i hydrologiske prosesser Ikke aktuelt. Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer Effekter av havforsuring på transport, mobilisering og omsetning av organiske miljøgifter, radionuklider, hydrokarboner og tungmetaller skal beskrives. Annen forurensing Effekter av endringer i ph i sjøvann, karbonsystem og metningsindeks for kalkmineraler som følge av økt CO 2 -innhold i atmosfæren skal beskrives. Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale 13

14 Havforsuring vil trolig endre tilgjengeligheten av mikronæringsstoffer. Effekter av endret tilgjengelighet på mikronæringsstoffer som følge av havforsuring skal utredes. Havforsuring vil ha effekter på mikroorganismer (bakterier, mykoplasmer, protozoer og flere sopp- og algearter samt virus) som dominerer både opptak av karbon og næringssalter gjennom primærproduksjon, og frigjøring av karbon og næringssalter ved nedbrytning av organisk materiale. Effekter av endret innhold av næringssalter og organisk materiale som følge av havforsuring skal utredes. Biologisk påvirkning Effekter av endret artssammensetning som følge av havforsuring skal utredes Langtransporterte forurensninger Fysisk tap Ikke aktuelt å utrede Fysisk skade Ikke aktuelt å utrede Andre fysiske påvirkningsfaktorer Effekter av langtransportert søppel skal utredes. Endring i hydrologiske prosesser Ikke aktuelt. Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer Effekter av tilførsler av miljøskadelige stoffer skal utredes. Her skal samlet tilførsel av langtransporterte organiske miljøgifter, radionuklider, hydrokarboner og tungmetaller inn i forvaltningsplanområdet beskrives. I forhold til tungmetaller skal det gjøres en vurdering av størrelsen på det langtransporterte bidraget sammenliknet med naturlig utlekking fra havbunnen. Aktivitetene som forårsaker utslippene og størrelsen på utslippene beskrives i den enkelte sektorutredning, mens den samlede transporten inn i forvaltningsplanområdet og konsekvens for nivåer og effekter i miljøet inkluderes i denne utredningen. Annen forurensing Effekter av andre forurensninger som ikke er nevnt under forrige punkt. Dette kan f.eks. være mikropartikler fra søppel og suspendert materiale. Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale Effekter av langtransporterte næringsstoffer og organisk materiale skal utredes. Biologisk påvirkning Effekter av tilførsler transportert inn i forvaltningsplanområdet med arter og individer som tidvis oppholder seg utenfor området skal utredes. 14

15 Utredningstemaer For hver påvirkningsfaktor nevnt i kapittel skal effekter på de felles og eventuelle sektorspesifikke utredningstemaer og undertemaer beskrives. Det skal gjøres for hvert av de tre hovedområdene klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensinger. Beskrivelsen må reflektere nyeste kunnskap på de enkelte områdene. Beskrivelsen bør også inneholde en vurdering av sårbarhet overfor den enkelte påvirkningsfaktor slik at miljømessig konsekvens kan vurderes. Utredningstemaene (inkl. undertemaer) skal brukes i alle sammenhenger der det antas å være en påvirkning. Miljømessige konsekvenser skal utredes ut i fra hva som er tilgjengelig kunnskap og metoder for å foreta slike analyser/vurderinger. Så langt det er mulig og forsvarlig skal det foretas kvantitative analyser. Der man ikke har nok kunnskap til å kunne estimere omfanget av påvirkningen, skal det foretas faglige vurderinger så langt det er mulig. Det er viktig å angi kunnskapsmangler, begrensninger og usikkerheter i de utredningene som foretas, både de kvalitative og kvantitative. Alle analyser og vurderinger skal grundig begrunnes og dokumenteres. Nedenfor følger en liste over de felles utredningstemaene og en kort beskrivelse av hva som bør vektlegges i beskrivelsen av effekter, sårbarhet og miljømessig konsekvens Klimaendringer Plankton Effekter på planktonproduksjonen med hensyn til virkninger på artssammensetning, biomasse/biologisk produksjon og geografisk utbredelse skal utredes. For fiskeegg og larver skal også virkninger på årsklasser og framtidige gytebestander beskrives. Bunnsamfunn Forventede effekter på bunnsamfunn (flora/fauna) med hensyn til skade/ødeleggelse og endring av geografisk og vertikal utbredelse, artssammensetning og biomasse/biologisk produksjon. Fisk Effekter på bestandene av kommersielt utnyttbare fiskearter og økologisk viktige arter, med hensyn til bestandsutvikling (størrelse/sammensetning; ev. vekt på gytebestand) og vandring/utbredelse og næringstilgang skal utredes. Effekter på tobis, øyepål, sei, sild, torsk, makrell og rødspette vektlegges. Sjøfugl Effekter på bestander av og leveområder for sjøfugl, med hensyn til påvirkning av næringstilgang, bestandsutvikling, vandring/utbredelse og hekkeområder skal utredes. Effekter på pelagisk dykkende fugl (lomvi, alke og alkekonge), kystnært overflatebeitende fugl (krykkje, gråmåke, sildemåke, toppskarv, storskarv) og bentisk dykkende fugl (ærfugl) vektlegges. Sjøpattedyr Effekter på bestander av og leveområder for sjøpattedyr, med hensyn til påvirkning av næringstilgang, bestandsutvikling, artssammensetning og vandring/utbredelse skal utredes. Effekter på havert og nise vektlegges. Strandsonen 15

16 Virkning på habitat og samfunn for tidevannsflater, undervannseng, strandeng, tangvoll og tare skal utredes. Bunnhabitat Virkning på område, både fysisk og biologisk skal utredes. Særlig verdifulle områder Virkning på habitat, art, bestand og samfunn i særlig verdifulle områder skal utredes. Økologiske relasjoner/prosesser Direkte og indirekte virkning på styrende faktorer i økosystemet; levekår, samspill og styrkeforhold mellom arter og grupper i næringsnettet skal utredes Havforsuring Plankton Effekter på planktonproduksjonen med hensyn til virkninger på biomasse/biologisk produksjon og artssammensetning skal utredes. For fiskeegg og larver skal også virkninger på årsklasser og framtidige gytebestander beskrives. Bunnsamfunn Effekter på bunnsamfunn (flora/fauna) med hensyn til skade/ødeleggelse og framtidig rekruttering skal utredes. Effekter på bunndyrsamfunn med særlig vekt på korallrev og andre kalkdannende organismer. Fisk Effekter på bestandene av kommersielt utnyttbare fiskearter og økologisk viktige arter, med hensyn til bestandsutvikling (størrelse/sammensetning; ev. vekt på gytebestand) og vandring/utbredelse skal utredes. Effekter på tobis, øyepål, sei, sild, torsk makrell og rødspette vektlegges. Sjøfugl Effekter på bestander av og leveområder for sjøfugl, med hensyn til påvirkning av næringstilgang, bestandsutvikling, vandring/utbredelse og hekkeområder skal utredes. Effekter på pelagisk dykkende fugl (lomvi, alke og alkekonge), kystnært overflatebeitende fugl (krykkje, gråmåke, sildemåke, toppskarv, storskarv) og bentisk dykkende fugl (ærfugl) vektlegges. Sjøpattedyr Effekter på bestander av og leveområder for sjøpattedyr, med hensyn til påvirkning av næringstilgang, bestandsutvikling, artssammensetning og vandring/utbredelse skal utredes. Effekter på havert og nise vektlegges. Strandsonen Effekter på samfunn for undervannseng, strandeng, tangvoll og tare skal utredes. Effekter på kalkdannende organismer vektlegges. Bunnhabitat Effekter av havforsuring på bunnhabitat skal utredes. 16

17 Særlig verdifulle områder Effekter på art, bestand og samfunn i særlig verdifulle områder skal utredes. Økologiske relasjoner/prosesser Direkte og indirekte effekter på styrende faktorer i økosystemet; levekår, samspill og styrkeforhold mellom arter og grupper i næringsnettet skal utredes Langtransporterte forurensninger Plankton Nivåer av langtransporterte forurensinger og effekter på arter og samfunn, inkludert næringssaltpåvirkning/eutrofi, skal beskrives. Bunnsamfunn Nivåer av langtransporterte forurensinger og effekter på arter og samfunn, inkludert bioakkumulering og næringssaltpåvirkning/eutrofi skal utredes. Under dette punktet utredes også effektene av langtransportert forurensning for sjømattrygghet. Nivåer av fremmedstoffer i sjømat vil bli vektlagt, særlig nivåer av metaller og organiske miljøgifter som kan akkumuleres i organismer og gi helseeffekter ved inntak gjennom mat. Nivåene av slike fremmedstoffer i skalldyr (f.eks. krabbe, reker) vil bli vurdert i forhold til internasjonale og norske øvre grenseverdier der slike finnes (kvikksølv, kadmium, bly, benzo(a)pyren og dioksiner og dioksinlignende PCB). Fisk Nivåer av langtransporterte forurensinger og effekter på arter og bestander, inkludert bioakkumulering, skal beskrives. Effekter på tobis, øyepål, sei, sild, hyse, torsk, makrell og rødspette vektlegges. Under dette punktet utredes også effektene av langtransportert forurensning for sjømattrygghet. Nivåer av fremmedstoffer i sjømat vil bli vektlagt, særlig nivåer av metaller og organiske miljøgifter som kan akkumuleres i organismer og gi helseeffekter ved inntak gjennom mat. Nivåene av slike fremmedstoffer i fisk (f.eks. makrell, Nordsjøsild, torsk) vil bli vurdert i forhold til internasjonale og norske øvre grenseverdier der slike finnes (kvikksølv, kadmium, bly, benzo(a)pyren og dioksiner og dioksinlignende PCB). Sjøfugl Nivåer av langtransporterte forurensinger og effekter på arter og bestander, inkludert bioakkumulering, skal beskrives. Effekter på pelagisk dykkende fugl (lomvi, alke og alkekonge), kystnært overflatebeitende fugl (krykkje, gråmåke, sildemåke, toppskarv, storskarv) og bentisk dykkende fugl (ærfugl) vektlegges. Sjøpattedyr Nivåer av langtransporterte forurensinger og effekter på arter og bestander, inkludert bioakkumulering, skal beskrives. Effekter på havert og nise vektlegges. Strandsonen Nivåer av langtransporterte forurensinger og effekter på samfunn for undervannseng, strandeng, tangvoll og tare skal beskrives. Bunnhabitat Effekter av langtransporterte forurensninger på bunnhabitat skal utredes. 17

18 Særlig verdifulle områder Effekter på art, bestand og samfunn i særlig verdifulle områder skal beskrives. Økologiske relasjoner/prosesser Direkte og indirekte virkning på styrende faktorer i økosystemet; levekår, samspill og styrkeforhold mellom arter og grupper i næringsnettet skal beskrives. 8. Mal for sektorutredningen Forord 0 Sammendrag konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger 1 Generell innledning 1.1 Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 1.2 Geografisk avgrensning 1.3 Utredningsarbeidet 1.4 Sektorvise utredninger av konsekvenser felles metodikk 1.5 Om utredning av konsekvenser 2 Om metodikk for denne utredningen 2.1 Avgrensning mot andre sektorutredninger 2.2 Forklaringer og presiseringer i forhold til vedtatt utredningsprogram 2.3 Beskrivelse av nåtidssituasjonen 2.4 Bruken av framtidsbilder 3 Klimaendringer 3.1 Bakgrunn, status og utviklingstrekk 3.2 Avgrensning mot andre sektorutredninger 3.3 Beskrivelse av datagrunnlag 3.4 Effekter av klimaendringer i forvaltningsplanområdet i dag 3.5 Framtidsbilder 2030, 2050 og Forventede effekter av klimaendringer i forvaltningsplanområdet i framtiden 3.7 Konsekvenser for særlig verdifulle områder 3.8 Kunnskapsbehov om klimaendringer og effekter av disse 3.9 Klimaendringer en oppsummering 4 Havforsuring 4.1 Bakgrunn, status og utviklingstrekk 4.2 Avgrensning mot andre sektorutredninger 4.3 Beskrivelse av datagrunnlag 4.4 Effekter av havforsuring i forvaltningsplanområdet i dag 4.5 Framtidsbilder 2030, 2050 og Forventede effekter av havforsuring i forvaltningsplanområdet i framtiden 4.7 Konsekvenser for særlig verdifulle områder 4.8 Kunnskapsbehov om havforsuring og effekter av disse 4.9 Havforsuring en oppsummering 5 Langtransporterte forurensninger 18

19 5.1 Bakgrunn, status og utviklingstrekk 5.2 Avgrensning mot andre sektorutredninger 5.3 Beskrivelse av datagrunnlag 5.4 Effekter av langtransporterte forurensninger i forvaltningsplanområdet i dag 5.5 Framtidsbilder 2030, 2050 og Forventede effekter av langtransporterte forurensninger i forvaltningsplanområdet i framtiden 5.7 Konsekvenser for særlig verdifulle områder 5.8 Kunnskapsbehov om langtransporterte forurensninger og effekter av disse 5.9 Langtransporterte forurensninger en oppsummering 6 Samvirkende effekter 6.1 Samvirkende effekter i dag 6.2 Samvirkende effekter i framtiden 7 Litteratur 6.1 Grunnlagsrapporter 6.2 Andre referanser 9. Datagrunnlag som skal brukes I utredningen vil det redegjøres for pågående forskning om effekter på havmiljøet innen hvert av hovedområdene klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensinger. Områder hvor det er behov for økt kunnskap når det gjelder effekter må identifiseres. Som en del av det faglige grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak har faggruppen for Nordsjøen fått utarbeidet en arealrapport for havområdet. Arealrapporten gir en beskrivelse av havområdets miljø, ressurser og forurensningssituasjon. Dessuten identifiseres særlig verdifulle områder, og det gis en generell og foreløpig vurdering av områdenes sårbarhet. Rapporten vil inngå som en viktig del av grunnlaget for de sektorvise utredningene. Nedenfor er angitt de mest sentrale datakilder som skal brukes for hvert hovedtema. Denne oversikten er ikke ment å være uttømmende Klimaendringer Som en del av det faglige grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerak er det utarbeidet en rapport om klimapåvirkninger på havområdet (Ottersen (red.): Identifikasjon av utfordringer og problemstillinger knyttet til klimaendringer. Kunnskapsgrunlag. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen.) Rapporten vil inngå som en viktig del av grunnlaget for utredning av konsekvenser av klimaendringer. Rapporten Klima i Norge 2100 Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning oppsummerer den kunnskap vi nå har om hva klimautviklingen i Norge gjennom det 21. århundret. Rapporten omhandler også havklima. Rapporter fra nasjonal kartlegging av naturtyper i Norge. 19

20 Brattegard og Holte (2007) Utredning for DN Nr Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. Fremmede arter: Hopkins, C.C.E. (2001) Actual and potential effects of introduced marine organisms in Norwegian waters, included Svalbard. Research report for DN Modellstudier av klimaendringer i Nordsjøen bygger på IPCCs scenarier for utvikling i klimagassutslipp (IPCC, 2007: The Physical Science Basis) Havforsuring Som en del av det faglige grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerak er det utarbeidet en rapport om effekter av havforsuring på havområdet (Børsheim og Golmen, 2009: Forsuring av havet. Kunnskapsstatus for norske farvann.) Rapporten vil inngå som en viktig del av grunnlaget for utredning av konsekvenser av havforsuring Som en del av Tilførselsprogrammet (se kap 9.3) er det i 2010 satt i gang overvåkning av havforsuring. I 2010 er hovedfokus på Nordsjøen. Resultater fra undersøkelsene vil bli rapportert våren 2011 og vil være et viktig grunnlag for utredningen Langtransporterte forurensninger Tilførselsprogrammet beregner og modellerer tilførsler fra alle kilder til sjø og måler nivåer av miljøfarlige stoffer, olje og radioaktive stoffer i utvalgte indikatorer. Programmet rullerer mellom norske havområder, og i 2010 er Nordsjøen i fokus. Resultater av analyser av en rekke kjemiske parametre i fisk, sjøvann og sedimenter i tillegg til modellberegninger av spredning og tilførsler vil presenteres i årsrapporten som legges fram våren Denne vil gi viktige bidrag til utredningsarbeidet. Programmet utføres av NIVA i samarbeid med en rekke andre institusjoner på vegne av Klima- og forurensningsdirektoratet. Miljøgifter langs norskekysten. Programmet utføres av NIVA på vegne av Klima- og forurensningsdirektoratet. Programmet har bare stasjoner langs kysten og inne i fjorder, men enkelte av stasjonene er lokalisert langt fra lokale punktkilder, og derfor gi data som er nyttige i utredningsarbeidet. Programmet gir data på nivåer av en rekke ulike miljøgifter i ulike biologiske komponenter. Det gjøres også undersøkelser av effekter av miljøgifter i enkelte organismer. EMEP (European Measuring and Evaluation Programme) samler utslippsdata, utfører målinger og modellerer atmosfærisk transport og deposisjon av forurensninger. Data fra EMEP vil være viktige for å beregne atmosfærisk transport av forurensninger til forvaltningsplanområdet. Petroleumsovervåkning på norsk sokkel - Operatørselskapene på norsk sokkel er pålagt å overvåke vannmassene og sjøbunnen, både sedimenter, bløt - og hardbunnsfauna, for å kartlegge forurensning fra olje- og gassvirksomheten. Overvåkningen skal vise trender i påvirkningsbildet, prøve å gi prognoser for forventet 20

21 utvikling, og er tilpasset risikoen for forurensning. Deler av denne overvåkningen har pågått siden tidlig på 1980-tallet. Havforskningsinstituttets overvåkning Havforskningsinstituttet har gjennomført overvåkning av forurensning i Nordsjøen gjennom mange år, den siste undersøkelsen i En oppsummering av resultatene fra overvåkningen vil bli gjort tilgjengelig som informasjonsgrunnlag i utredningsarbeidet. Overvåkningen har omfattet målinger av organiske miljøgifter og radioaktivitet i sedimenter og fisk, og målinger av radioaktivitet i sjøvann.. Siden 2002 er det også gjennomført undersøkelser av biologiske effekter av forurensning på arter som torsk og hyse. Resultater fra målinger knyttet til uhellsutslipp av olje vil også være tilgjengelig. Kystovervåkningsprogrammet (Langtidsovervåkning av miljøstatus i kystområdene av Norge) beskriver miljøstatus og utviklingstrender siden 1990 i kystvannet av Sør- Norge. Programmet rapporterer data om klima, næringssalter, vannkvalitet og biologisk mangfold i vannsøylen (plankton), på hardbunn (makroalger og -dyr) og bløtbunn (dyr). Ingen av stasjonene ligger innenfor forvaltningsplanområdet, men vil likevel kunne være nyttig som datagrunnlag i utredningsarbeidet. Programmet utføres av NIVA og HI på vegne av Klima- og forurensningsdirektoratet. RAME er den marine delen av det nasjonale overvåkningsprogrammet for radioaktivitet i miljøet. Programmet ble startet i Programmet har blant annet som mål å følge utviklingen av radioaktivitet i miljøet over tid i vann, sediment og biota. I tilegg følger man opp utslipp til marint miljø fra norske og utenlandske kilder, samt følger med på potensielle kilder til utslipp i norske marine områder. Det er gjort flere utredninger om langtransport av næringssalter fra sørlige Nordsjøen og til norsk del av Nordsjøen (Skagerrakområdet/kyststrømmen). Den foreløpig siste av disse har fokus mot Ytre Oslofjordområdet, men er allikevel i høyeste grad relevant. Denne er tenkt trykket i Kysten og Havet og i årsrapporten for 2010 for overvåkingen av Ytre Oslofjord. Forfattere er Jan Aure, Jan Magnusson og Diderik Danielsen. Trygg sjømat - Data fra norsk overvåkning av miljøgifter i sjømat siden 1994 er lagt ut på og dette datagrunnlaget vil bli benyttet i utredningen. I tillegg er det de siste tre årene startet større og mer grunnleggende basisundersøkelser for å kartlegge innholdet av fremmedstoffer i makrell, Nordsjøsild og torsk i store deler av utbredelsesområdene for disse bestandene, inkludert områder i Nordsjøen. Disse basisundersøkelsene er foreløpig ikke ferdigstilt, men for makrell skal undersøkelsen være sluttført innen utgangen av Basisundersøkelsene for Nordsjøsild og torsk skal fullføres i løpet av 2011, og et omfattende datagrunnlag for nivåene av en lang rekke fremmedstoffer vil også for disse artene være tilgjengelig som grunnlag for utredningen. Overvåkning av radioaktivitet i fisk og sjømat har pågått siden 1993, og har som formål å dokumentere nivåene av radioaktivitet i norsk fisk og sjømat. Data rapporteres i årlige rapporter sammen med data fra RAME. 21

22 10. Kunnskapsbehov Klimaendringer Atmosfæriske og stratosfæriske prosesser Bedre kunnskap om utveksling av energi og masse mellom atmosfære og hav og betydningen av dette på havstrømmer, vertikal sirkulasjon osv Konsekvenser av klimaendringer på økosystemets komponenter Bedre kunnskap om mulige konsekvenser av og sannsynlighet for omfattende endringer i økosystemet. Mangelfull kunnskap om hvordan match/mismatch mellom predator og bytte vil bli påvirket av klimaendringer. Mangelfull kunnskap om betydning av indirekte effekter av klimaendringer i økosystemet. Potensialet for nyetablering av infeksjonsorganismer, hvilke og effekter av disse, er lite kjent. Sterkt begrenset kunnskap om responstid til marine arter på et klima i endring. Det er uvisst hvordan mange arter vil reagere på en økt konkurranse når/hvis nye arter introduseres. Mangelfull kunnskap om forurensningsbelastning, temperaturendringer og andre stressfaktorers samlede påvirkning av arter og økosystemer Havforsuring Overvåkning - Biologisk aktivitet i havoverflaten medfører at de naturlige svingningene i CO 2 -innhold i de øverste vannmassene langt overskrider de langsiktige endringene som følge av økt CO 2 -innhold i atmosfæren. For å skille disse to signalene er det nødvendig med målinger på karbonsystemet over lang tid, og med tilstrekkelig høy oppløsning. Forsuringsovervåkningen gjennom tilførselsprogrammet er en start på en slik langsiktig overvåkning. Modellering av fremtidig forsuringsutvikling. Det mangler modellresultater for forsuringsutviklingen i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak. Effekter av moderat forsuring på ulike livsstadier for enkeltorgansimer. Mye av forskningen til nå har fokusert på organismer som ikke finnes i norske havområder, og med urealistisk høye verdier for pco 2. Det er derfor stort behov for mer forskning på arter fra norske havområder ved realistiske pco 2 -nivåer. Effekter av havforsuring på økosystemer - De fleste studier av respons på forsuring er foreløpig gjort på enkeltarters respons, og foreløpig lite på flerbestands- og økosystemrespons på forsuring. 22