Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen

Transkript

1 Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Februar 2011

2 Forord Det er et nasjonalt mål at det skal utarbeides helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for alle norske havområder innen 2015, jf. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Regjeringen har i sin politiske plattform (Soria Moria II, side 58) sagt at den vil ta sikte på å legge fram en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen i inneværende stortingsperiode, det vil si innen våren Forvaltningsplanen skal basere seg på kunnskap om miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av aktiviteter og påvirkninger i og i tilknytning til havområdet. Denne kunnskapen skal framkomme gjennom en trinnvis utredningsprosess. Nordsjøen Skagerrak er et havområde som er delt mellom en rekke land. Det er derfor viktig at arbeidet med forvaltningsplanen for norsk del av havområdet sees i sammenheng med internasjonalt arbeid med Nordsjøen innenfor OSPAR-konvensjonen, EUs havstrategidirektiv og Det internasjonale råd for havforskning (ICES). De første kapitlene 1 Innledning, 2 Beskrivelse av utredningsområdet og 3 Metode er felles for alle fire sektorprogrammene og presenteres som en egen generell del. Kystverket er ansvarlig for utarbeidelse av sektorutredning om skipstrafikk. Foreliggende dokument: Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk er utarbeidet i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet og med innspill fra andre faggruppemedlemmer og andre. Sektorutredning om konsekvenser av skipstrafikk vil bli utført i henhold til programmet. Innspill fra høringsprosessen vil innarbeides i det endelige programmet. Arbeidet skal utføres av en arbeidsgruppe ledet av Kystverket med Sjøfartsdirektoratet som nestleder og med deltakere fra relevante fagmyndigheter. I henhold til tidsplanen skal sektorutredning om konsekvenser av skipstrafikk sendes på høring i november Arendal, Kystverket Rolf Jørn Fjærbu Sjøfartsdirektoratet Jens Henning Koefoed, Geir Høvik Hansen

3 Innholdsfortegnelse 1 Om sektoren status og fremtidsbilder Bakgrunn, utviklingstrekk Hovedtemaer og avgrensninger, begrensninger Utfordringer og rammebetingelser Sektorens aktiviteter Framtidsbilder Sektorens utvikling av og bruk av fremtidsbilder Forventet aktivitet fram mot Risikovurderinger Sektorens framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko Vurdering av fare for ulykker, usikkerhet og risiko Vurderinger knyttet til forebyggende tiltak, konsekvensreduserende tiltak mv Miljøteknologi Konsekvenser på miljø Status for miljøpåvirkning Sektorens konkretisering av påvirkningsfaktorer og utredningstema Påvirkningsfaktorer Utredningstemaer Sektorens metode for vurdering av konsekvenser for andre sektorer Status sektorens påvirkning på andre sektorer Mal for sektorutredningen Beskrivelse av kunnskapsbehov for utredningen Litteratur... 14

4 Innledning Sektorutredning om konsekvenser av skipstrafikk vil bli utarbeidet i henhold til programmet. Innspill fra høringsprosessen er innarbeidet i dette endelige programmet. Arbeidet skal utføres av en arbeidsgruppe ledet av Kystverket der Sjøfartsdirektoratet er nestleder og med deltakere fra relevante fagmyndigheter. I henhold til tidsplanen skal sektorutredning om konsekvenser av skipstrafikk sendes på høring i april Geografisk avgrensning Arbeidet med faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal geografisk dekke områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone sør for Stad 62 N, inkludert norsk del av Skagerrak. Dette omtales som forvaltningsplanområdet. Områder som ligger utenfor forvaltningsplanområdet vil i Nordsjøen ha betydning for vurderinger innenfor forvaltningsplanområdet. Områder innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone skal derfor utredes der dette er relevant for å beskrive sektorens påvirkning. Det samlede området som forventes å være relevant i utredningsprosessen omtales som utredningsområdet. Se grafisk fremstilling i oversiktskartet. Utredningens betydning for Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Som illustrert i figuren under er Utredningen av konsekvenser av skipstrafikk for Nordsjøen er en av delutredningene som skal ligge til grunn for utarbeidelse av en helhetlig forvaltningsplan. A: Etablering av faktagrunnlag ( ) beskrivelse av miljoe og ressurser beskrivelser av naeringsvirksomhet kunnskapsstatus og kunnskapsbehov B: Utredning av konsekvenser ( ) Miljømessige konsekvenser Samfunnsmessige konsekvenser C: Sammenstillingsfasen ( ) Figur 1. Utredningen om konsekvenser av skipstrafikk er en av delutredningene som totalt vil si noe om konsekvensene av en samlet påvirkning av Nordsjøen.

5 1 Om sektoren status og fremtidsbilder 1.1 Bakgrunn, utviklingstrekk Hovedtyngden av befolkningen og næringslivet i Norge er lokalisert nær kysten, og sjøtransport har derfor relativt stor betydning i det norske transportsystemet. Et godt utbygd og effektivt transportnett er av vesentlig betydning for næringslivets konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting. Sjøtransporten er særdeles viktig for kystsamfunnene i området og tar en stor andel av godset som skal fordeles i fylkene som grenser til Nordsjøen. Skipstrafikk er en sikker og miljøvennlig transportform, men skadene ved akutte ulykkesutslipp fra skipstrafikken kan bli alvorlige for både miljøet og samfunnet. Samtidig bidrar driftsutslipp fra skipstrafikken til den totale miljøbelastningen i området. Norge er en kyststat med tilgang til store havområder innenfor egen økonomisk sone som vi høster store ressurser fra. Vi har dermed et spesielt ansvar for å trygge og bevare et friskt havmiljø. For å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og goder er det lagd helhetlige forvaltningsplaner for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, samt for Norskehavet. Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en tilsvarende forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak innen Arbeidet ledes gjennom en interdepartemental styringsgruppe, og det er nedsatt en faggruppe for å koordinere arbeidet med et felles faktagrunnlag. Forvaltningsplanen Nordsjøen og Skagerrak skal videreføre og styrke gjennomføringen av en helhetlig og økosystembasert forvaltning av de norske havområdene. En integrert og helhetlig forvaltning innebærer å se alle sektorenes påvirkning under ett. Skipstrafikken berøres både av nasjonale og internasjonale regler. De viktigste norske lovene som regulerer skipstrafikken er Skipssikkerhetsloven, Havne- og farvannsloven, Sjøloven og Losloven. Nordsjøen er, til forskjell fra resten av de norske havområdene, av IMO identifisert som spesielt område (special area) under vedlegg I og V til MARPOL (oljeforurensning og søppel) og er en del av svovelkontrollområdet i det nordøstlige Atlanterhav under vedlegg VI til MARPOL. Rammebetingelsene for skipstrafikken i Nordsjøen er beskrevet i Aktivitetsrapport for skipstrafikk i Nordsjøen. 1.2 Hovedtemaer og avgrensninger, begrensninger Det skal vurderes hvordan dagens skipstransport både i og utenfor forvaltningsplanområdet i Nordsjøen påvirker miljøet. 1.3 Utfordringer og rammebetingelser Skipstrafikken i Nordsjøen som helhet er mye mer kompleks og intensiv enn i Barentshavet og Norskehavet til sammen. I prinsippet finnes alle skipstyper i Nordsjøen og godstrafikken til og fra Nordsjøhavnene omfatter alle typer laster og viser en økende aktivitet. Ser man på utseilt distanse i Nordsjøen finner man at over 70 % av trafikken går utenfor norsk økonomisk sone (NØS) 1. I 1 NØS er valgt som ytre grense for forvaltningsplanen

6 konsekvensutredningen vil det derfor legges vekt på å beskrive konsekvenser også av aktivitet som foregår utenfor forvaltningsplanområdet siden aktiviteten er så stor og foregår så nært innpå forvaltningsplanens gyldighetsområde. På samme måte vil konsekvenser av aktivitet innenfor grunnlinja bli omhandlet der dette blir vurdert som relevant for å beskrive forhold i forvaltningsplanområdet. 1.4 Sektorens aktiviteter Det skal lages en oversikt over skipstrafikken i Nordsjøen. For å få dette til blir det nødvendig å innhente opplysninger fra ulike kilder og fagsystemer. Data må blant annet innhentes fra satellittsporing av fiskefartøyer, AIS-systemet, offentlig havnestatistikk og for skipstrafikk knyttet til oljevirksomheten. Samlet sett vil det la seg gjøre å lage en meget god og realistisk beskrivelse av skipstrafikken i området med de ulike systemene som er utviklet de siste årene. Skipstrafikk i Nordsjøen omfatter: Olje-, kjemikalie- og gasstransporter. Skipsaktivitet som følge av petroleumsaktivitet. Cruise og ordinær passasjertrafikk. Godstransport. Fiskefartøyer Fritidsfartøy 1.5 Framtidsbilder Sektorens utvikling av og bruk av fremtidsbilder For å komme fram til framtidsbilder må sentrale faktorer som vil være med på å bestemme utviklingen innen skipstrafikken vurderes. Forskjellige forhold som teknologi, nasjonalt forvaltningsregime, eksisterende virkemidler, nye rammebetingelser, konjunktursvingninger, klimaendringer og internasjonale regler og avtaler kan påvirke utviklingen. Fremtidsbildene for skipstrafikk vil basere seg på prognoser utarbeidet for Nasjonal transportplan og på prognoser for petroleumsbransjen samt en forventet utvikling i nasjonale og globale tilbuds- og etterspørselssystemer Forventet aktivitet fram mot 2030 Betrakter man generelle forventninger knyttet til aktivitetsområdene som direkte påvirker skipstrafikkens frekvens er signalene ganske entydige. Vi må forvente en relativ økning i skipstrafikken frem mot 2030 sammenlignet med dagens nivå. For en mer detaljert beskrivelse; se egen rapport for fremtidsbilder.

7 2 Risikovurderinger 2.1 Sektorens framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko Sjøtransport er i utgangspunktet en sikker og miljøvennlig transportform, men all trafikk på sjøen medfører en viss risiko. Hvor stor denne faren eller risikoen blir, er avhengig av en lang rekke forhold. I sjøfartssammenheng kan risikobegrepet deles inn i to hovedelementer, nemlig sannsynlighet for at en ulykke/et uhell kan inntreffe, og konsekvensene av en eventuell ulykke/et eventuelt uhell Det skal foretas risikoanalyser av nå-situasjonen og to framtidige aktivitetsscenarier i Vurdering av fare for ulykker, usikkerhet og risiko Risikovurderingene skal omfatte sannsynlighet for, og miljørisiko ved: Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis sammenbrudd av skip under fart Årsaken til slike ulykker kan være sammensatt, men noen hovedårsaker er: teknisk svikt menneskelig svikt hendelser som følge av vær Noen typer skipstrafikk har i kraft av sin bunkerskapasitet eller lastekapasitet og lastetype et større skadepotensial enn andre. Dette kan for eksempel være last av olje, gass, kjemikalier eller transport av radioaktivt materiale. De store bulkskipene med sine betydelige bunkersmengder og gjennomgående bruk av tunge bunkersoljer utgjør også en betydelig risikokilde, og fram til nå er det bunkersutslipp som har medført størst skade. I denne utredningen vil det blir fokusert på faktiske akutte hendelser knyttet til skipsfart inkludert transport av olje, gass, kjemikalier og radioaktivt materiale. Det skal også gjøres vurderinger av sannsynligheten for at slike hendelser kan skje i fremtiden. Effekten av en eventuell utfasing av råolje som bunkers i 2016 vil drøftes. Det skal gjennomføres risikoanalyser på følgende hendelser: Akutte utslipp fra skip Akutte utslipp til sjø fra skip omfatter oftest olje. Sannsynligheten for akutte ulykkesutslipp i dagens situasjon skal analyseres og effekter av risikoreduserende tiltak skal inngå i analysen der det er relevant. Her skal det gjennomføres utredninger både i forhold til råolje og bunkersolje. Ulykkesutslipp av forskjellig størrelse skal beskrives. Havari med bulkskip Havari med bulkskip med tap av last vil bli utredet. Hvor den akutte hendelsen vil finne sted vil bli utredet etter en nærmere faglig vurdering. Fokus vil oftest rettes mot bunkersoljen. Farlig last

8 Konsekvenser av tap av farlig og/eller forurensende last skal utredes. Dette vil både omfatte kjemikalieskip som frakter farlig og/eller forurensende last i integrerte tanker og laster som fraktes i pakket form. Det skal også gjøres vurderinger i forhold til konsekvenser av last i havarerte fartøy. Det skal fokuseres på last som fraktes i området i dag. Akutte hendelse som gir utslipp av radioaktivitet En akutt hendelse med havari med et skip som er drevet av atomkraft som fremdriftsmiddel/energikilde, for eksempel en U-båt eller isbryter skal beskrives. I disse analysene skal det gjøres vurderinger i forhold til effekten på relevante utredningstema beskrevet under punkt Vurderinger knyttet til forebyggende tiltak, konsekvensreduserende tiltak mv. Det skal utredes eller beskrives effekter av risikoreduserende tiltak og andre tiltak som reduserer miljøbelastningen fra skipstrafikk, for eksempel vil effekten av å opprette påbudte seilingsleder utenfor territorialfarvannet bli beskrevet. 2.4 Miljøteknologi Miljøteknologisk utvikling, i forhold til forebyggende og konsekvensreduserende tiltaks effektivitet, skal beskrives. 3 Konsekvenser på miljø 3.1 Status for miljøpåvirkning Skipstrafikkens miljøpåvirkning skal vurderes i forhold til følgende relevante utredningstemaer og parametre: Plankton Det skal beskrives hvordan dagens skipstrafikk kan påvirke plankton i Nordsjøen. Bunnsamfunn Det skal beskrives hvordan dagens skipstrafikk kan påvirke bunnsamfunn i Nordsjøen. Fisk Det skal beskrives hvordan dagens skipstrafikk kan påvirke fisk i Nordsjøen. Sjøfugl Det skal beskrives hvordan dagens skipstrafikk kan påvirke sjøfugl i Nordsjøen. Sjøpattedyr Det skal beskrives hvordan dagens skipstrafikk kan påvirke sjøpattedyr i Nordsjøen.

9 Strandsonen Det skal beskrives hvordan utslipp fra skipstrafikk i dag kan påvirke strandsonen langs Nordsjøen. Mennesker Det skal beskrives hvordan dagens skipstrafikk kan påvirke mennesker i Nordsjøen 3.2 Sektorens konkretisering av påvirkningsfaktorer og utredningstema Påvirkningsfaktorer I utredningen skal sjøtransportens direkte virkning på miljøet beskrives, dvs. forurensning ved normal drift av skip. Dette gjøres gjennom utvalgte påvirkningsfaktorer. Det skal redegjøres for nivå eller beskrive omfang av og problematikk omkring påvirkningsfaktorene. Det er noen viktige forskjeller mellom forvaltningsområdet Nordsjøen og Norskehavet/Barentshavet. Nordsjøen har betydelige tilførsler av ferskvann, næringssalter, industriutslipp og lignende, fra elver og andre ferskvannstilførsler og er et relativt lukket havområde med kyst på tre sider. Skipstrafikken i Nordsjøen er langt mer kompleks både når det gjelder trafikkmønster og laster en hva tilfellet er i Norskehavet og Barentshavet. Følgende påvirkningsfaktorer skal vurderes i forhold til skipstrafikk: Driftsutslipp til sjø Ved normal drift av skip vil det være utslipp til vann som kan være skadelig for miljøet. Dette omfatter: oljeholdig vann oljeholdig ballastvann kjemikalierester kloakk (svartvann) gråvann søppel bunnstoff introduserte arter (ballastvann, begroing) Olje Oljeholdig vann kommer fra motorrom (bilge), rester av olje i tanker (slop) og rester av drivstoff fra oljeseparator (sludge). I tillegg vil alle skip ha et visst, uregulert, utslipp av hylseolje (opp mot 6 kg/døgn) Det forekommer både lovlig og ulovlig utslipp av oljeholdig vann. Regelverket skal beskrives. Forsøpling og avfall

10 Det vil bli gitt en oversikt over avfall som oppstår på et skip. Hvordan avfall blir håndtert, samt hva som etter reglene skal leveres til mottaksordningene på land. Mottaksordningenes plassering, effektivitet og virkemåte vil bli drøftet i utredningen. Dette gjelder både farlig avfall og annet avfall. Det sannsynlige omfanget av problemet med forsøpling fra skip vil også bli drøftet. Andre utslipp Konsekvensvurderinger i forhold til andre utslipp vil bli foretatt. Andre utslipp omfatter blant annet: Virkestoffer I bunnstoff Offeranoder Rester etter frakt av kjemikalier I bulk Mistet farlig last Driftsutslipp til luft Sjøtransport medfører betydelige utslipp til luft. Utslippskomponenter som skal vurderes er NOx, CO, CO 2, SO 2, VOC (Volatile Organic Compounds) og PM (Particulate Matter). Omfanget av disse luftutslippene vil bli estimert og andelen av utslipp som havner i sjø skal vurderes totalt sett for utredningsområdet. Konsekvensvurderingen skal fokuseres på utslippskomponenter som potensielt kan bidra til negativ miljøeffekt i utredningsområdet. Eventuelle konsekvenser av luftutslipp i områder med sårbare miljøresurser vil bli vurdert særskilt. Utredningen skal redegjøre for regelverket angående utslipp til luft. Introduserte arter Utslipp av ballastvann og begroing på skip kan medføre introduksjon av fremmede arter. Konsekvenser av ballastvannsutskifting, begroing og eventuelt andre overføringsmuligheter for fremmede arter, skal beskrives i dagens situasjon. Regelverket vil bli gjennomgått. I forbindelse med aktivitetsscenariene og konsekvensvurdering av disse vil en vurdering av forventet teknologisk utvikling i problematikken rundt ballastvann og begroing bli gitt. Støy Omfang og problematikk i forhold til propellstøy og annen støy fra skip skal beskrives. Herunder hvordan støy fra skip kan påvirke fisk og sjøpattedyr. Akutte utslipp Uønskede hendelser som medfører akutte utslipp kan oppstå. I denne utredningen vil det bli fokusert på hendelser som kan gi utslipp av: o o o o o Råolje Bunkersolje og andre tungoljer Lettere oljeprodukter Kjemikalier Radioaktivitet

11 Beredskapen mot akutte hendelser i Nordsjøen vil bli beskrevet. Omfang og problematikk rundt akutte utslipp skal beskrives. Drivbaneberegning av olje på sjø ved akutte hendelser og tilhørende konsekvensvurdering, jfr. utredningsprogrammets punkt 5.5, vil bli utført med et begrenset antall oljetyper. Det vil imidlertid bli gjort generelle vurderinger av ulike kvaliteter/typer råoljer og bunkersoljer og betydning valg av oljetype har for den konkrete analysen. Konsekvenser ved akutte utslipp kommer i tillegg til eventuell negativ påvirkningen ved en normal driftssituasjon. Hvor utvalget av akutte hendelser (ulykkesscenarier) blir plassert geografisk vil bli avgjort etter en bred fagvurdering av risiko for hendelse og skadepotensial i forhold til relevante sårbare miljøressurser og områder Utredningstemaer Bruken av utredningstemaene i utredningen om skipstrafikk Utredningen skal angi forventede effekter av skipstrafikk. Følgende utredningstemaer og parametre benyttes: Plankton Det skal beskrives hvordan aktiviteter fra skipstrafikken kan påvirke plankton i Nordsjøen. Utredningen skal beskrive forventede effekter på planktonproduksjonen med hensyn til virkninger på biomasse/biologisk produksjon og geografisk utbredelse. Effekter på planteplankton, makrozooplankton, fiskeegg og larver beskrives. Bunnsamfunn Det skal beskrives hvordan aktiviteter fra skipstrafikken kan påvirke bunnsamfunn i Nordsjøen. Utredningen skal beskrive forventet effekt på bunnsamfunn (flora/fauna) med hensyn til skade/ødeleggelse. Effekter på bunndyrsamfunn og korallrev beskrives. Akutte utslipp kan påvirke bunnsamfunn. Effekter av akutte utslipp for sjømattrygghet (skalldyr) skal også utredes. Fisk Utredningen skal beskrive forventede effekter på bestandene av kommersielt utnyttbare fiskearter og økologisk viktige arter, med hensyn til bestandsutvikling (størrelse/sammensetning; ev. vekt på gytebestand) og vandring/utbredelse. Effekter av akutte utslipp for sjømattrygghet skal også utredes. Effekter på sild, kolmule, makrell, sei og tobis vektlegges. Sjøfugl Det skal beskrives hvordan aktiviteter fra skipstrafikken kan påvirke sjøfugl i Nordsjøen. Utredningen skal beskrive forventede effekter på bestander av og leveområder for sjøfugl, med hensyn til påvirkning av næringstilgang, bestandsutvikling, vandring/utbredelse og hekkeområder. Effekter på pelagisk dykkende fugl (lomvi, lunde) og bentisk dykkende fugl (ærfugl) vektlegges særskilt.

12 Sjøpattedyr Utredningen skal beskrive forventede effekter på bestander av og leveområder for sjøpattedyr, med hensyn på påvirkning av næringstilgang, bestandsutvikling, artssammensetning, relativ tallrikhet (gjelder det pelagiske hvalsamfunnet) samt vandring/utbredelse. Det skal beskrives hvordan aktiviteter fra skipstrafikken kan påvirke sjøpattedyr i Nordsjøen. På bakgrunn av eksisterende kunnskap vil faren for kollisjon mellom skip og pattedyr bli diskutert. Strandsonen Utredningen skal beskrive forventede effekter på det biologiske miljøet i strandsonen, med hensyn til berørt areal og restitusjonstid. Effekter på naturtypene undervannseng, strandeng og tangvoll vektlegges (se DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper). Det skal beskrives hvordan utslipp fra skipstrafikken kan påvirke strandsonen langs Nordsjøen. Marin arkeologi Utredningen skal beskrive forventede effekter på marine kulturminner med hensyn til ødeleggelse og flytting. Effekter på skipsvrak og rester av tidligere boplasser beskrives. Det skal beskrives hvordan aktiviteter fra skipstrafikken kan påvirke marin arkeologi i Nordsjøen. 4 Sektorens metode for vurdering av konsekvenser for andre sektorer 4.1 Status sektorens påvirkning på andre sektorer Bruken av havet og kysten som transportvei har stor betydning for hele kysten. I de senere tiår har cruisetrafikken i tillegg hatt en økende betydning for næringslivet i landsdelen, og dessuten for havnene og havnerelatert virksomhet. Det skal gjøres en vurdering på hvordan skipstrafikken påvirker næringsliv og bosetting i regionen. Skipstrafikkens arealkonflikter mot andre næringer skal drøftes. Potensielle arealkonflikter som må belyses er: Petroleumsvirksomhet Havbruk Fiskeri Fritidsbruk Alternative energiformer til havs Skipstrafikkens påvirkning skal vurderes i forhold til følgende relevante utredningstemaer og parametre: Næringsliv og sysselsetting Skipstrafikkens betydning for næringsliv og sysselsetting regionalt og nasjonalt i dagens situasjon skal beskrives (sysselsetting og verdiskapning/bruttoprodukt).

13 Lokalsamfunn Det skal beskrives hvordan dagens skipstrafikk kan påvirke lokalsamfunnet langs Nordsjøen. Herunder betydningen av akutte utslipp for kystkultur, befolkning, fritidsfiske, båtutfart og badeliv. 5 Mal for sektorutredningen Innholdsfortegnelse 1 Om sektoren status og fremtidsbilder Bakgrunn, utviklingstrekk Hovedtemaer og avgrensninger, begrensninger Utfordringer og rammebetingelser Sektorens aktiviteter Framtidsbilder Sektorens utvikling av og bruk av fremtidsbilder Forventet aktivitet fram mot Risikovurderinger Sektorens framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko Vurdering av fare for ulykker, usikkerhet og risiko Vurderinger knyttet til forebyggende tiltak, konsekvensreduserende tiltak mv Miljøteknologi Konsekvenser på miljø Status for miljøpåvirkning Sektorens konkretisering av påvirkningsfaktorer og utredningstema Påvirkningsfaktorer Utredningstemaer Sektorens metode for vurdering av konsekvenser for andre sektorer Status sektorens påvirkning på andre sektorer Mal for sektorutredningen Beskrivelse av kunnskapsbehov for utredningen Litteratur... 14

14 6 Beskrivelse av kunnskapsbehov for utredningen Under utredningsarbeidet vil man oppdage mangler i kunnskap som er nødvendig for å vurdere konsekvenser av en aktivitet. Disse vil bli identifisert, og en vurdering vil bli gjort av hvor stor betydning disse har for utredningen. I utredningsrapporten vil det bli foreslått hvordan viktige kunnskapshull kan følges opp. 7 Litteratur