Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet - høring av sektorvise utredninger av konsekvenser

Transkript

1 Direktoratet for naturforvaltning Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2007/1148 ART-MA-ED Arkivkode: Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet - høring av sektorvise utredninger av konsekvenser Faggruppen for helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet har lagt ut følgende sektorvise utredninger om konsekvenser av virksomhet/påvirkning til høring: Konsekvenser av petroleumsvirksomhet og andre energiformer til havs, konsekvenser av fiskeriaktivitet og konsekvenser av skipstrafikk og Direktoratet for naturforvaltning har følgende kommentarer til utredningene. Konsekvenser av skipstrafikk Generelt om utredningen: Utredningen er gjennomgående grundig og omfattende og omtaler slik vi ser det alle faktorer hvor skipsfart bidrar til å påvirke i utredningsområdet. I utredningen savnes mer fokus på avbøtende vikemidler og tiltak, gjerne som eget underkapittel til hvert påvirkningselement. Dette er også forventet i henhold til utredningsprogrammet. I og med at utredningen viser til en mengde fyldige tabeller som viser dagens påvirkning fra de ulike elementene i skipsfart, så hadde det vært ønskelig at det framkom et forslag til hvilke av disse elementene som kan gi gode bilder på endringene i påvirkning fra skipsfart over tid; gjerne i form av en indikator-tabell. Kommentarer knyttet til de enkelte underkapitlene i utredningen: Driftsutslipp til luft: Det sies i utredningen at samlet påvirkning av NOx og CO2 på områder med sårbare miljøressurser vil bli utredet i Konsekvenser av samlet påvirkning. Dette er vi usikker på om hører hjemme i den utredningen. Driftsutslipp til sjø: Vi savner utredning av den illegale lensingen av oljeavfall. Det er kun lovlig lensing som er vurdert i kap 7. Selv om det er vanskelig å kvantifisere så finnes det tall på dette blant annet i Østersjøen som bør kunne brukes for å gi et estimat av problemet. Søppel, og spesielt plastavfall omtales som svært skadelig for stormfuglene, men man må være bevisst at tabell 7.2 ikke fanger opp dette problemet i og med at ingen stormfuglarter er med i denne lista. Det vil være behov for mer kunnskap rundt måling/beregning av driftsutslipp til luft og vann, avfallsmengder og avfallshåndtering om bord samt beregninger på ulovlige utslipp. Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Eva Degré Telefon:

2 Sannsynligheten for akutte utslipp: Risikoen for hendelser vil påvirkes av en rekke faktorer som er nevnt i utredningen, men vi savner i den sammenheng vurderinger av hvordan eventuelle vindmøller til havs vil påvirke hendelsesrisokoen. Konsekvenser av fiskeriaktivitet Generelt om utredningen Utredningen gir en fin innføring i dagens og historisk fiskeriaktivitet i Norskehavet. Det pekes også på mange utfordringer som fortsatt gjenstår, men mye av vurderingen av konsekvenser synes å være viet de problemer man alt har overkommet innen fiskeriforvaltningen. Det er imidlertid vår oppfatning at ikke alle konsekvenser av fiskeriaktiviteten kommer klart nok frem. Det er fremlagt få tallfestede konsekvenser av fiskeriaktiviteten både i forhold til bestandene det fiskes på og i forhold til andre arter. Det påpekes mange kunnskapshull i rapporten, og for mange antatt store påvirkninger på miljøet konkluderer man med mangel på kunnskap. DN er imidlertid veldig fornøyd med at det i vurdering av konsekvenser anerkjennes at fiskeriaktivitet har til dels store konsekvenser for organismene i Norskehavet, jf. tabell 4.3. Det forekommer en del gjentakelser når det gjelder beskrivelser av biologi og utbredelse i utredningen. Dette gjelder både mellom kapittel 2 og 3 i selve utredningen, men også i forhold til hva som tidligere er beskrevet i arealrapporten. Kommentarer knyttet til effekter av fiskeri i forhold til kommersielt fiskbare bestander Forvaltning av kommersielt fiskbare bestander i Norge har gjennom tidene variert sterkt i forhold til hensynet til ressursgrunnlaget. Tidshorisonten med tanke på uttak av ressurser må i mange tilfeller kunne sies å ha vært dominert av ønsket om kortsiktig gevinst. Overfiske på mange bestander har ført til flere kollapser opp gjennom tidene, noe som også er kommentert i rapporten. Mange hardt pressede bestander har fortsatt ikke fått anledning til å hente seg inn igjen på grunn av et stadig stort uttak gjennom fiskeri som ikke i stor nok grad sees i sammenheng med det totale uttaket av fisk når man inkluderer naturlig dødelighet og andre organismers bruk av de samme ressursene som matkilde. Det hevdes i utredningen at føre-var-prinsippet er lagt til grunn i norsk fiskeriforvaltning. Dette begrunnes med at denne tankegangen er operasjonalisert gjennom råd fra ICES om forsvarlige grenseverdier ved fastsetting av fangstkvoter. For at dette resonnementet skal holde forutsetter dette at fiskeriforvaltningen overholder de råd som gis fra ICES. Utredningen gir ikke et tydelig nok bilde av i hvor stor grad disse effektene har gjort seg gjeldende også i de senere år, selv om det delvis er kommentert i teksten. Vi savner i denne sammenheng en oppstilling av andel fiskebestander i Norskehavet med gytebestand som er innenfor eller utenfor sikre biologiske grenser, ut fra en faglig vurdering av om størrelsen på gytebestanden anses å være tilstrekkelig til at den kan formere seg effektivt og at fangst på bestanden er tilpasset slik at dette ikke forårsaker en nedgang i bestanden. I en slik oppstilling bør man vurdere fangst i forhold til både B lim / B pa og F lim / F pa for minimum de siste fem til ti år. Oppstillingen bør også inkludere en oversikt over eventuelle avvik mellom råd fra ICES og reelle tildelinger av kvoter i samme tidsperiode. Rødlista er viet stor oppmerksomhet i rapporten, noe DN mener er positivt. DN deler også synet på at kunnskapsgrunnlaget for de artene som er listet under DD må styrkes. Det settes i utredningen spørsmålstegn ved om rødlista bør brukes til gradering av truethet for marin fisk. DN viser her til ICES sin vurdering av dette spørsmålet i deres Report of the Working Group on Fish Ecology (WGFE), 3-7 March, ICES, Copenhagen, Denmark 2008 ( DN deler imidlertid konklusjonen i utredningen av konsekvenser av fiskeriaktivitet, som sier at:

3 Inntil en har fått vurdert kriteriebruken og risikoanalysene bør det generelt ikke tillates direkte fiske på arter som er truet (CR, EN og VU) iflg. IUCN kriteriene.. DN mener at man også må være meget restriktive ifm. bifangst av disse. Det samme gjelder for bunnfiske på store dyp, hvor man har enda dårligere kunnskap om konsekvensene, både på selve de høstede bestandene og på bunnsamfunnet de lever i, enn for fisket som foregår på kontinentalsokkelen. Effekter på bestander av både kysttorsk og tobis er svært sparsomt omtalt i utredningen. For tobis har man konkludert med at det ikke drives fiske på arten innen Norskehavet, og at det dermed er irrelevant å utrede effekter på denne. Tobis er en av indikatorartene i utredning av konsekvenser ifm. helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Siden arten er å finne i Norskehavet og er en viktig næringskilde for sjøfugl som lever i dette området, savner vi derfor likevel en nærmere utredning av effekter fra fiskeri på denne arten. Kysttorsk er omtalt i forbindelse med bifangstproblematikken og delvis i forbindelse med rødlista. Det er imidlertid ikke diskutert i teksten hvilken effekt fiskeriaktivitet har på kysttorsken, og det er kun konkludert med en samlet vurdering av effekt på nordøstarktisk torsk i sammendragstabellen. Her ser vi gjerne at konsekvenser for kysttorsken blir grundigere behandlet. Kommentarer knyttet til effekter av fiskeri i forhold til andre arter Bunnsamfunn Ulike typer redskap som brukes innen fiskeri og deres effekt på koraller og svamper er godt omhandlet i rapporten. Effekter på tareskog og tang som følge av høsting er også vurdert. Selve tarehøstingen foregår utenfor utredningsområdet til forvaltningsplanen, men kan være viktige oppvekstområder for bestander i Norskehavet og er derfor tatt med som en mulig ytre påvirkning. Her konkluderer man med at påvirkningen generelt sett er lav, men utelukker ikke at det kan være lokale effekter. Hva disse lokale effektene innebærer er ikke omtalt. DN er ikke uenig i konklusjonen, men synes fremstillingen kan være noe misvisende. Dette gjelder spesielt figur 4.8, som viser det prosentvise biomassetapet av stortare langs norskekysten fordelt på tre påvirkningsfaktorer. Det er her noe usikkert om tallene refererer til kysten innenfor utredningsområdet alene eller om man tar med tall fra hele norskekysten. Taretråling er konsentrert til et lite område på grunt vann langs kysten, hvorav størsteparten av kvantum høstes i Møre og Romsdal. Det blir da feil å sammenligne dette med tall på biomassetap fra stormfelling og tarenedbeiting fra hele landet. Det kan også være interessant å vite om påvirkning fra de tre kategoriene (kråkebollebeiting, stormfelling og taretråling) har like stor effekt på taren med hensyn til evne til å hente seg inn igjen etter påvirkningen. En av flere teorier som er satt frem for å forklare den eksplosive veksten av kråkeboller som beiter ned tareskogen langs kysten er at predatortrykket på små kråkeboller i tareskogen har minket som følge av sterkt fiske på bunnfisk, og at dette kan ha sammenfalt med dårlige årsklasser av krabbe og andre virvelløse dyr som spiser kråkeboller. Antakelig har gunstige miljøforhold for kråkeboller forsterket effekten. Dersom denne teorien stemmer er overfiske delvis ansvarlig for tilstanden. DN savner en vurdering av denne problematikken i utredningen. Effekter på andre naturtyper eller bunnfauna i utredningsområdet er sparsomt kommentert i rapporten. Sjøfugl Effekter på fiskeri i forhold til sjøfugl anses godt belyst i rapporten.

4 Marine pattedyr Kystsel (havert og steinkobbe) er nevnt både i kapitlet om marin økologi og produksjon i Norskehavet (2.8.2) og i kapitlet om forvaltning og høsting av marine ressurser (3.4.1). Teksten består imidlertid kun av en kort beskrivelse av biologi og utbredelse. Effekten av fiskeri på disse artene er ikke beskrevet, annet enn i oppsummerende tabell hvor fiskeri er angitt å ha en moderat påvirkning på steinkobbe. Froan og deler av kystnær sone er utpekt som spesielt verdifulle og sårbare områder ift. blant annet kystsel og fiskeri. Kystsel og kystfiskere konkurrerer her om de samme ressursene. Det ville derfor være ønskelig med en vurdering av effekter fra fiskeri på kystselen i forbindelse med denne situasjonen. Konsekvenser av petroleumsaktivitet og andre energiformer til havs Helhetsinntrykket er at utredningen er innholdsrik og omfatter viktige problemstillinger. I det følgende presenteres noen overordnede kommentarer til de områdene som er valgt som utgangspunkt for de konsekvensvurderingene som er gjort, mens det avslutningsvis gis noen mer konkrete kommentarer til rapporten. Fremtidsbilder og grunnlag for konsekvensvurderinger: I arbeidet med forvaltningsplaner er noe av målsettingen å sikre en økosystembasert forvaltning av havområdene og der det viser seg nødvendig, stille krav/styre virksomhet i ulike deler av havområdet. Dette krever imidlertid at man i forvaltningsplanen får et helhetlig bilde av mulig utvikling av de ulike aktiviteter innen området samt mulige miljøkonsekvenser knyttet til eventuell fremtidig aktivitet. I forhold til miljø er det derfor veldig viktig å etablere et helhetlig bilde av potensialet for konsekvenser knyttet til aktivitet innen området. Fremtidsbildene som er presentert for petroleum, er valgt ut i fra at dette skal være mest mulig realistisk ut i fra kunnskap om geologi, felt/funn og muligheter for funn, og dette kriteriet er vektlagt høyere enn kriteriet om at fremtidsbildet skal inkludere lokaliteter der det kan være interessemotsetninger mellom petroleums, fiskeri- og miljøinteressene. Slik vi oppfatter det er potensielle funn ved Jan Mayen og et oljefunn nær kysten av Møre inkludert for å dekke opp det siste kriteriet, noe vi ser på som fornuftig. For feltet på Møre vises det til at det er størst mulighet for gassfunn, men at det ikke utelukkes muligheter for oljefunn. Det vises også til at det er knyttet usikkerhet til blant annet oljetyper og utblåsningsrater, men likevel er det valgt en lett oljetype med kort levetid på sjøen og relativt lave utblåsningsrater sammenlignet med de andre feltene. Dette er forhold som direkte vil kunne påvirke omfanget av potensielle konsekvenser ved uhellshendelser. I tillegg er alle konsekvenser utredet gitt relativt korte varigheter av en hendelse. Gitt at det er sannsynlig, hva ville konsekvensene for et slikt felt vært ved funn av en tyngre mer bestandig olje, ved større utslippsrater og ved lengre varigheter av hendelsen? Sett i lys av den store interessen som er vist for kystnære blokker i Norskehavet blant annet i selskapenes nominasjoner og i OEDs forslag til blokker for utlysning i 20. konsesjonsrunde, er potensialet for konsekvenser knyttet til disse områdene svært viktig å avdekke. Regjeringen ønsker eksempelvis å avvente de faglige vurderingene i forvaltningsplanen for Norskehavet før den tar stilling til ny petroleumsaktivitet utenfor Mørekysten. Det vises til at det i de kystnære områdene fra Møre til Lofoten er boret få brønner, og at det kun er avdekket mindre funn øst i Møre. Ut i fra det vi kjenner til er disse områdene lite utredet mhp miljøkonsekvenser og det er knyttet usikkerhet relatert til potensielle miljøkonsekvenser og miljørisiko ved eventuell aktivitet i disse områdene. Da det er ytret ønsker om snarlig aktivitet i disse områdene er det viktig at det opparbeides et tilstrekkelig underlag for å gjøre de nødvendige vurderinger av konsekvenser/risiko, slik at man kan treffe beslutninger om fremtidig aktivitet som er i tråd med forvaltningsplanens målsettinger. Disse områdene er ikke inkludert i fremtidsbildet til petroleumsvirksomhet, bortsett fra Mørefeltet som vi oppfatter som en lite konservativ vurdering av konsekvenser av potensiell kystnær petroleumsaktivitet på Møre, og det foreligger derfor slik vi ser det ikke et tilstrekkelig underlag til å foreta slike vurderinger som underlag for videre beslutninger. I tillegg til Møre kan områdene eksempelvis i Nordland III og V også nevnes spesielt da vi vurderer det som viktig å avdekke konsekvenser knyttet til petroleumsaktivitet i disse områdene.

5 Kommentarer til utredningen: Tiltak: Konsekvensreduserende tiltak er utelukkende utdypet i forbindelse med akuttutslipp. Utredningsprogrammet gir forventninger om at det skal drøftes hvordan uheldige virkninger av ulike påvirkingsfaktorer og aktiviteter kan forebygges; Tiltak/virkemiddel. For å redusere aktuelle miljøbelastninger bør potensielle virkemiddel / tiltak beskrives i den grad det er mulig, eller det bør angis retninger for å løse problemene Potensielle virkemiddel/tiltak og andre retninger for å løse påvirkningsproblem som kan oppstå, kunne med fordel hatt større fokus. Forurensning - utslipp til sjø: Rapporten konkluderer med at frekvente småutslipp av olje kan være en viktig påvirkningsfaktor, men omfanget kan per i dag ikke kvantifiseres. Da mindre hendelser og ev regulære driftsutslipp også kan bidra til negative effekter (sammen med utslipp fra skipstrafikk) bør også dette potensielle bidraget til påvirkning på sjøfugl synliggjøres. Akutte utslipp - koraller Bunnlekkasjer og rørledningslekkasjer ser ut for å kunne gi alvorlig skade for koraller (skade med varighet > 10 år). Tabell 11 synes derfor å være tatt ut av sin sammenheng og ettersom konsekvensen av en akutt hendelse sannsynligvis er sterkt situasjonsavhengig bør tabellen forklares bedre eller ikke benyttes i det videre arbeidet. Tabellen gir ikke et dekkende bilde av risikosituasjonen for koraller. Teksten omtaler derimot at den største trusselen for koraller og svamp er mindre rørledningslekkasjer fordi disse utslippene har høyere sannsynlighet enn utblåsninger og større lekkasjer, kan ha lang varighet og ha større spredning av hydrokarboner langs bunnen. Her heter det videre at i de tilfelle eksponeringen av eksisterende korallrev og svampsamfunn blir langvarig vil det kunne forekomme skader på lokale korallrev og svampsamfunn som vil ha lang restitusjonstid (>10 år). Vi mener at dette må komme tydelig fram i oppsummeringen. Akutte utslipp - sjøpattedyr Oter som er en art som er meget sårbar overfor oljesøl, mangler i utredningen. Konsekvensutredningen viser imidlertid til at det er utført analyse på både havert, steinkobbe og oter. Selv om steinkobbe er valgt som felles undertema, mener vi at konsekvensene for oter også bør beskrives i konsekvensutredningen Med hilsen Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift Yngve Svarte e.f. Direktør for Artsforvaltningsavdelingen Eva Degré