NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Transkript

1 Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER

2

3 Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av norsk del av Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan) i Forvaltningsplanen skal gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene, og legge til rette for sameksistens mellom næringer som påvirker havmiljøet. Som en del av det faglige grunnlaget for en slik forvaltningsplan, er det utarbeidet seks sammenstillingsrapporter. Sammenstillingsrapportene knytter sammen eksisterende kunnskap om miljø og ressurser, næringsaktivitet, miljø- og samfunnskonsekvenser i Nordsjøen og Skagerrak. Rapportene er utarbeidet av faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak bestående av representanter fra Klima- og forurensningsdirektoratet (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. Rapporten om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser sammenstiller kunnskap om menneskelig aktivitet og påvirkning, og ser dette i sammenheng med miljøtilstand og utvikling. Oslo, 11. mai 2012 Anne Sundbye leder av faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak

4 Innhold Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Bakgrunn og metodikk Helhetlig og økosystembasert forvaltning Forvaltningsplaner for alle norske havområder Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Om denne rapporten Metodikk for vurdering av miljøkonsekvens og samlet belastning Metodikk i sektorutredningene Metodikk for vurdering av samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Tilstand og utvikling i økosystemet Nordsjøen og Skagerrak Oseanografiske forhold Klima Karbondioksid (CO 2 ) og havforsuring Forurensning/belastninger tilstand og utvikling i Nordsjøen og Skagerrak Miljøgifter Radioaktivitet Trygg sjømat Overgjødsling (eutrofi) Marin forsøpling Marin støy Fremmede arter Lys og elektromagnetiske felt Biologisk mangfold og naturmiljø status og utvikling Plankton Bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Strandsonen Rødlistede arter og naturtyper Miljøverdier i Nordsjøen og Skagerrak Menneskelig aktivitet, påvirkning og miljøkonsekvenser Petroleumsvirksomhet Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak -- dagens bilde og fram til Petroleumsvirksomhetens påvirkning på miljø Vurderingen av miljøkonsekvenser Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder Fiskeriaktivitet... 69

5 3.2.1 Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak, dagens bilde og fram til Fiskerienes påvirkning på miljøet Vurdering av miljøkonsekvenser Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder Akvakultur Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak, dagens bilde og fram til Akvakulturens påvirkning på miljø Vurdering av miljøkonsekvenser Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder Skipstrafikk Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak dagens bilde og fram mot Skipstrafikkens påvirkning på miljøet Vurdering av miljøkonsekvenser Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder Energiproduksjon til havs Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak Fornybarsektorens påvirkning på miljø Vurdering av miljøkonsekvenser Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder Kjernekraft Aktivitet og påvirkning dagens bilde og fram mot Vurdering av konsekvenser for miljø og sjømat ved dagens situasjon Land- og kystbasert aktivitet Dagens aktivitet og fram mot Land- og kystbasert aktivitet -- påvirkning på miljø Vurdering av miljøkonsekvenser Klimaendringer Dagens bilde og fram mot Klimaendring -- påvirkning på miljø Vurdering av miljøkonsekvenser Havforsuring Dagens bilde og fram mot Havforsuring -- påvirkning på miljø Vurdering av miljøkonsekvenser Langtransporterte forurensninger Dagens bilde og fram mot Langtransporterte forurensningers påvirkning på miljøet Vurdering av miljøkonsekvenser -- dagens situasjon Vurdering av miljøkonsekvenser framtidsbilde (2030)

6 4 Risiko Tilnærminger til begrepet ulykkesrisiko Petroleumssektoren -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko Skipstrafikk -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko Kjernekraft -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko Land- og kystbasert aktivitet -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko Status for ulykkesrisiko i de ulike sektorene i Vurdering av ulykkesrisiko i petroleumsvirksomheten i Status for ulykkesrisiko i skipstrafikken i Status for ulykkesrisiko for kjernekraft i Status for ulykkesrisiko for aktivitet utenfor forvaltningsplanområdet Utvikling av ulykkesrisiko i de ulike sektorene i perioden fram til Utvikling av ulykkesrisiko i petroleumsvirksomheten i perioden fram til Utvikling av ulykkesrisiko i skipsfarten i perioden fram til Utvikling av ulykkesrisiko innen kjernekraft fram mot Utvikling av ulykkesrisiko innen landbasert virksomhet Tilnærming til vurdering av miljørisiko Tilnærming til vurdering av miljørisiko i petroleumsvirksomheten Tilnærming til vurdering av miljørisiko i skipsfarten Tilnærming til vurdering av miljørisiko fra kjernekraft, atomuhell Tilnærming til vurdering av miljørisiko i land- og kystbasert aktivitet, inkludert langtransportert forurensning Miljøkonsekvenser ved beskrevne scenarioer Petroleumsvirksomhet Skipsfart Kjernekraft Landbasert virksomhet Akutte utslipp og potensialet for påvirkning av særlig verdifulle områder, SVO Petroleumsvirksomhet Skipstrafikk Landbasert virksomhet Utvikling i miljørisiko fram mot Petroleumsvirksomhet Skipstrafikk Landbasert virksomhet Samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Påvirkninger på Nordsjøen - Skagerrak Biologisk påvirkning Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer

7 5.1.3 Akutt forurensning og miljørisiko Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale Marint søppel Bunnpåvirkning (arealbeslag og skade på bunn) Støy Utslipp av CO Konsekvenser av samlet påvirkning Plankton Bunndyr og bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Strand Oppsummert samlet påvirkning og miljøkonsekvens Referanser

8 Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Det er en rekke miljøutfordringer i Nordsjøen og Skagerrak knyttet til både forurensning og naturmangfold. Framover vil påvirkningen fra klimaendring og havforsuring gi store utfordringer. Nordsjøen og Skagerrak skiller seg fra Norskehavet og Barentshavet ved at området i mye større grad er påvirket av menneskelig aktivitet. Dette er et av de mest trafikkerte sjøområdene i verden. Det tas ut store mengder olje og gass fra området, og det er stor fiskeriaktivitet. I tillegg er området omkranset av tett befolkede og høyt industrialiserte land. De fleste aktivitetene i og i tilknytning til Nordsjøen og Skagerrak påvirker miljøet på en eller annen måte. En rekke tiltak er iverksatt for å redusere påvirkningen og belastningen på miljøet. Til tross for dette, knytter det seg bekymring til den samlete belastningen på havområdet. I framtiden vil også nye påvirkninger komme til, som vi ikke fullt ut kjenner konsekvensene av. Rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser I denne rapporten sammenstilles kunnskap om miljøtilstand i havområdet (kap. 2), menneskelig aktivitet, påvirkning og miljøkonsekvenser ved normal aktivitet (kap. 3) og ved uhellshendelser (kap. 4). I kap. 5 vurderes samlet belastning, hva som påvirker mest, hvor påvirkningen er størst, og hvilke utfordringer som vurderes som størst i framtiden. Rapporten skal gi relevant informasjon til støtte for framtidig forvaltning av havområdet. Rapporten er et innspill for videre arbeid med å identifisere miljømål og tiltak knyttet til forvaltning av området. Miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak Nordsjøen og Skagerrak har betydelige miljøutfordringer, både knyttet til ulike typer påvirkning og til tilstanden hos de enkelte komponentene i økosystemet: Klima og havforsuring Klimaendring og havforsuring innebærer nye trusler som det foreløpig er lite kunnskap om konsekvensene av, men som forventes å medføre storskala endringer i marine økosystemer. Økt havtemperatur har de siste tiårene medvirket til store endringer i både mengde og artssammensetning av dyreplankton i Nordsjøen, med en særlig betydelig reduksjon i mengden av raudåte. Miljøfarlige stoffer Det er fremdeles omfattende tilførsler av miljøgifter og radioaktive stoffer til havområdet. For de stoffene der tilførsler fra ulike kilder er beregnet, er de langtransporterte tilførslene med hav- og luftstrømmer størst. Nasjonale kilder er også av betydning, men gir ofte en mer lokal påvirkning. De høyeste miljøgiftnivåene måles kystnært i Skagerrak og i Norskerenna. Det observeres stadig flere nye miljøgifter i Nordsjøen, og effektene (både på kort og lang sikt) av disse stoffene er i liten grad kjent. Miljøgiftene er lite nedbrytbare og spres til hele næringsnettet gjennom opptak i organismer (bioakkumulering). Disse stoffene har egenskaper som gjør dem til en trussel

9 for miljøet. Framtidig klimaendring og havforsuring kan ha effekter på opptak og giftighet som ikke er kjent per i dag. Mange miljøgifter har størst effekt på arter høyt opp i næringskjeden. Konsentrasjoner av miljøgifter i nise i Skagerrak og Nordsjøen er høye nok til å kunne forårsake skader på forplantning og fosterutvikling. Miljøgifter er vist å påvirke overlevelse og reproduksjon hos sjøfugl. Nivåene av miljøgifter i sjømat fra Nordsjøen og Skagerrak er generelt lave, men likevel noe høyere enn i Norskehavet og Barentshavet. Noen arter har miljøgiftnivåer svært nær eller over øvre grenseverdier for humant konsum. Nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i lever (men ikke i filet) fra torsk kan gi grunn til bekymring i forhold til sjømattrygghet, og nivået av kvikksølv i brosmefilet er høyt i deler av forvaltningsplanområdet. Registering av ilanddrevne fugler på Jærstrendene i Rogaland har vist enkeltår med store andeler oljetilgriset sjøfugl, men registeringene viser stor variasjon i andel oljeskadet sjøfugl mellom ulike år. Småutslipp av olje kan være en viktig påvirkningsfaktor for sjøfugl. Forsøpling av havområdet Nordsjøområdet har blant de høyeste nivåene av marint søppel i Nordøst-Atlanteren. Marint søppel kan skade dyr og fugler som enten spiser det, eller på annen måte kommer i kontakt med det, men her mangler fremdeles mye kunnskap. Undervannsstøy Det er økende bekymring for samlet støybelastning i havområdet, og kunnskapsgrunnlaget om effekter av undervannsstøy er mangelfullt. Tilstand for naturtyper, økosystemer og næringskjeder Organismer som gjennom hele eller deler av livet er tilknyttet helt spesielle bunnforhold, er sårbare for endringer i bunnkvaliteten, lokale strømforhold og sedimentering. Tobisfelt og gytefelt er eksempler på områder som er knyttet til helt spesifikke bunnforhold, og som er identifisert som særlig verdifulle. Tobis utnytter både bunn og vannsøyle, har plankton som næring og er bytte for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Dette gjør at den har tilnærmingsvis samme nøkkelrolle i økosystemet som lodde har for Barentshavet. En negativ utvikling av tobisbestandene vil kunne få betydelige effekter på store deler av næringsnettet og økosystemet. Endringer i de store fiskebestandene vil ha ringvirkninger i økosystemet, gjennom endring i beitetrykk på plankton og bunndyr, så vel som endring i tilgjengelig føde for nise, sel og sjøfugl. Stigende havtemperatur øker overlevelsen til mange nye arter som ikke hører naturlig hjemme i Nordsjøen og Skagerrak. Antall nye arter som følge av innvandring sydfra forventes å øke. Samtidig forventes det at arter i forvaltningsplanområdet vil kunne trekke nordover med de kaldere vannmassene. Kystsonen påvirkes av aktivitet på land og i sjø, samt av klimaendring. Mange områder i kystsonene har høy produksjon, og er viktige som oppvekst- og leveområder for mange arter. Endringer i kystsonen, slik som nedgang for sukkertare i Sør-Norge, kan få betydelige effekter på store deler av kystøkosystemene, og i neste omgang fisk og sjøfugl som har tilknytning til havområdene utenfor.

10 Tilstand for fiskebestander Noen av de store fiskebestandene er under "føre var"-grensen for gytebestandens størrelse (sei og tobis på noen av feltene i Nordsjøen), blant annet som følge av høy beskatning. Torsk er under kritisk nivå, mens bestandene av øyepål, nordsjøsild, makrell, kolmule og rødspette er større enn "føre var"-grensen for gytebestandens størrelse. En del arter som tidligere var ganske vanlige i Nordsjøen, er borte eller blitt sjelden. På den nasjonale rødlista er ål, storskate og pigghå listet som kritisk truet. De fleste bruskfisk er på lavt bestandsnivå. Flere andre fiskebestander er truet eller nær truet. Tilstand for sjøfuglbestander Flere hekkende bestander av sjøfugl er betydelig redusert i området. Spesielt gjelder dette pelagiske arter (arter som beiter på fisk og krepsdyr i åpent hav) som krykkje, lomvi og lunde, men også kystnære arter som ærfugl, toppskarv og teist, har gått tilbake. Situasjonen for overvintrende bestander er uklar, men det er påvist stor variasjon i antall og artssammensetning i åpent hav. Arter som teist, krykkje, sjøorre, svartand, gulnebblom, storlom, alke, hettemåke, fiskemåke og havhest står oppført på den norske rødlista. Sårbare områder i Nordsjøen og Skagerrak De særlig verdifulle områdene (SVO) i Nordsjøen og Skagerrak er viktige for biologisk produksjon, for det biologiske mangfoldet, og som leveområder for arter eller artsgrupper. Dette er områder hvor potensialet for miljøkonsekvenser knyttet til gitte typer påvirkninger, er stort dersom verdiene i områdene påvirkes. Flere av områdene er viktige leve- eller gyteområder, og er sårbare for fiskeripåvirkning. De fleste SVO-ene i Nordsjøen har en generell sårbarhet for oljeforurensning, da i hovedsak knyttet til at det er viktige områder for sjøfugl, eller gyteområder for fisk.

11 Menneskelig aktivitet påvirker livet i Nordsjøen og Skagerrak. Foto: Eskil Leikanger, Sjøfartsdirektoraret (øverst), Bjørn Frantzen, Norsk Polarinstitutt (til venstre) og Svein Magne Fredriksen, Miljøverndepartementet (til høyre) Menneskelig aktivitet påvirkning og konsekvenser Biologisk påvirkning Fiske påvirker både størrelse og aldersfordeling for de bestandene det fiskes på. For noen bestander reduseres også modningsalder. Konsekvenser av dagens fiskeriaktivitet (2011) for artene sei, nordsjøsild, torsk, tobis og makrell er vurdert til å være middels. Konsekvensen er vurdert som liten for rødspette, kolmule og øyepål. Rekebestanden i Norskerenna/Skagerrak er redusert, og dagens fiskeriaktivitet er vurdert å ha liten/middels konsekvens. Fiskeriaktivitet påvirker primært målarten det fiskes på, men kan også påvirke andre fiskearter, samt sjøfugl og sjøpattedyr som fanges som bifangst. For sjøfugl kan konsekvensen av beskatning på fiskearter som fuglene spiser være betydelig (endret næringstilgang). Introduksjon av fremmede arter har potensiale for å være en stor påvirkning, som også kan ha effekter på økosystemnivå. Utfordringene er først og fremst knyttet til skipstrafikk, og flytting av arter med ballastvann og som begroing på skipsskrog, men også som følge av akvakultur. Når ballastvannkonvensjonen trer i kraft, forventes dette regelverket å bidra til en positiv utvikling, hvor risiko for introduksjon og spredning av fremmede arter via ballastvann forventes å avta.

12 Areal- og bunnpåvirkning Areal- og bunnpåvirkning omfatter påvirkning som berører artenes leveområder, og som på denne måten kan ha konsekvenser for rekruttering, vekst og næringsgrunnlag. I framtiden forventer vi økende oppmerksomhet og kunnskap om denne typen påvirkning i Nordsjøen og Skagerrak. Aktivitet og påvirkning i områder som er viktige for biologisk mangfold og biologisk produksjon, herunder identifiserte særlig verdifulle områder (SVO-er), er spesielt viktige å følge med på. Den delen av bunnfaunaen som er større enn fem cm, er lite robust mot påvirkning fra bunntråling. Dette gjelder blant annet svamper, sjøfjær og koraller. I de områdene av Nordsjøen og Skagerrak hvor bunnen overtråles anslagsvis ganger årlig, må man derfor forvente at denne delen av bunnsamfunnet har forsvunnet. Siden forekomsten av disse artene er lite kjent i området, er det ikke mulig å tallfeste omfanget av bunntrålpåvirkningen. Konsekvensen i områder som overtråles ofte, vurderes som middels til stor. For havområdet som helhet, er bunntråling vurdert å ha liten konsekvens. Anleggelse av undervannskonstruksjoner er vurdert å ha liten konsekvens på havområdet, men det er påpekt at særlig verdifulle bunnområder som tobisfelt og gytefelt, er sårbare for endrede bunnforhold. Tilførsel av miljøskadelige stoffer Miljøgifter, radioaktive stoffer og olje som tilføres havområdet, påvirker alle deler av økosystemet. Konsekvensen av langtransporterte tilførsler og tilførsler fra land- og kystbasert aktivitet er vurdert som middels for sjøfugl, marine pattedyr og fisk. I sektorutredningene er konsekvensen av driftsutslipp fra skipstrafikk og petroleumsindustri vurdert som liten, men det er usikkerhet om langtidsvirkninger. Kunnskapen om samvirkende effekter av miljøskadelige stoffer er begrenset. Det er bekymring knyttet til hvordan disse stoffene virker sammen og i kombinasjon med andre påvirkninger. I et 20-årsperspektiv er det sannsynlig at tilførsler av allerede regulerte stoffer vil synke, mens tilførslene av en del uregulerte og nye stoffer vil øke inntil eventuelle nye reguleringer er på plass. Det er lite kunnskap om hvordan langtidseksponering for lave doser av miljøgifter og miljøgiftblandinger påvirker livet i havet. Kunnskap om akkumulering av miljøgifter gjennom næringsnettet er også mangelfull. Uhellshendelser All menneskelig aktivitet vil være forbundet med risiko for uhell eller ulykker. Akutte oljeutslipp kan være en følge av uhell i petroleumsvirksomhet på feltene (utblåsninger, produksjonsuhell, rørledningslekkasjer eller andre hendelser), på landanlegg eller ved skip. Akuttutslipp kan gi store miljøkonsekvenser, selv om større utslipp sjelden skjer. Oljeutslipp kan påvirke sjøfugl. Men også marine pattedyr, fisk i tidlige livsstadier og strandhabitater kan påvirkes. Miljørisiko er knyttet til risiko for ulykker som kan medføre akutte utslipp, og mulige miljøkonsekvenser av slike uhell. Miljørisikoen henger sammen med forebyggende tiltak og beredskap, utslippets nærhet til land, og nærhet til viktige miljøverdier som sjøfuglområder eller gyteområder for fisk. Vi har per i dag ikke metodikk for å sammenlikne ulykkes- og miljørisiko på tvers av sektorer.

13 Akutte oljeutslipp vil kunne ha stor konsekvens for enkelte arter også i framtiden. De største utfordringene vil være knyttet til virksomhet og aktivitet i eller i tilknytning til sårbare områder og områder langs kysten. Usikkerhet knyttet til framtidig miljørisiko er likevel stor, i første rekke fordi kunnskapen om miljøverdienes utbredelse, tilstand og sårbarhet i framtiden er begrenset. Framtidig miljørisiko vil også påvirkes av endring i lokalisering av næringsaktivitet. Påvirkning på økosystemet av en atomhendelse vil være avhengig av type scenario, mengde utslipp, nuklidesammensetning og fysiske forhold som blant annet havstrømmer, vær og vindretning. For eksempel vil noen scenarioer påvirke organismer som beveger seg høyt oppe i vannsøylen, mens i andre tilfeller vil bunndyr og bunnsamfunn være mer utsatt. Fisk og sjømatprodukter vil, i de scenarioene som er beskrevet i denne rapporten, komme over grenseverdier for konsum. Tilførsel av næringssalter og organisk materiale Overgjødsling og nedslamming på grunn av næringssalter og organiske stoffer er først og fremst er en utfordring i kyst- og fjordområder. Utslipp av næringssalter og organiske stoffer bidrar sammen med klimapåvirkninger, miljøgifter og andre påvirkninger, til belastning på kystnære økosystemer. Lokale endringer i kyst- og fjordområder kan medføre endringer i viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr. Indirekte kan dette påvirke sjøfugl gjennom endret mattilgang. Konsekvensen er vurdert som middels. Framtidige klimaendringer kan gi økt avrenning og er et ytterligere usikkerhetsmoment. Marint søppel Marint søppel, flytende eller på bunnen, er et sammensatt problemområde. Flere sektorer, også land- og kystbaserte, bidrar til marin forsøpling til havområdet. I tillegg flyter marint søppel inn fra andre lands havområder. Mye av søppelet består av materialer som brytes svært sent ned. Generelt er det begrenset kunnskap om omfanget av og kildefordelingen til marin forsøpling. Det gjør det vanskelig å vurdere miljøkonsekvensene fra den enkelte sektor, men totalt sett anses det som et økende problem. Det er nylig etablert to overvåkingsstasjoner i Nordsjøen Skagerrak, som vil gi informasjon om mengde og kilder på norske strender. Klimaendring og havforsuring En stor langsiktig trussel mot økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak, er klimaendring og havforsuring som følge av globale CO 2 -utslipp. Begge disse effektene kan føre til omfattende endringer i de marine økosystemene, og forsterke effekten av andre påvirkninger. Konsekvenser av samlet påvirkning per utredningstema Plankton Påvirkninger gjennom fysiske miljøendringer, som klimaendringer og havforsuring, forventes å ha markerte effekter på plankton. Endringer i artssammensetningen av dyreplankton (såkalte regimeskifter) er observert og blir knyttet opp mot pågående klimaendringer. Havforsuring vil i særlig grad kunne påvirke organismer som bruker kalkmineraler til byggemateriale. Disse kan få problemer med å bygge skall i et forsuret hav. Slike effekter kan medføre storskala endringer i økosystemet. Andre påvirkninger er vurdert som liten for plankton, enten det gjelder alger eller tidlige livsstadier av fisk og bunndyr, eller rene planktonarter (som for eksempel hoppekreps, amfi-

14 og isopoder, vingesnegl og flerbørstemark). Gjennomgående er det en stor grad av usikkerhet i konsekvensvurderingene og få gode kilder for dokumentasjon. Bunndyr og bunnsamfunn Kunnskapen om naturtyper og bunnsamfunn i Nordsjøen er begrenset. Før slik kunnskap foreligger, er det vanskelig å gjøre presise vurderinger av den samlete belastningen for bunnsamfunnene i området. Historisk sett er bunntråling den enkeltstående aktiviteten som vurderes å ha medført størst konsekvens for bunnsamfunn. I dagens situasjon vurderes konsekvensen som middels til stor i områder som overtråles ofte. For havområdet som helhet, vurderes konsekvensen som liten. Konsekvensene av annen aktivitet i havområdet er i stor grad anslått til å være liten når de vurderes for Nordsjøen og Skagerrak som helhet. Lokale påvirkninger vil imidlertid også her være negative belastninger som bør medberegnes når den samlete belastningen vurderes. Havforsuring og klima vil sannsynligvis medføre omfattende konsekvenser for bunnsamfunn framover mot Fisk Fisk er utsatt for en relativt høy belastning innenfor dagens bilde. Konsekvensene av dagens fiskeriaktivitet vurderes til å være middels for bestandene av sei, nordsjøsild, torsk, tobis og makrell, mens konsekvensene av dagens fiskeriaktivitet er vurdert som små for bestandene av rødspette, øyepål og kolmule. Langtransporterte miljøgifter og tilførsler fra land- og kystbasert aktivitet er vurdert å ha inntil middels konsekvens for fisk og sjømattrygghet. Fram mot 2100 forventes stor påvirkning fra klimaendring og havforsuring. Lovlige driftsutlipp fra aktiviteter i havområdet er vurdert å ha liten konsekvens på fisk. Sjøfugl Både kystbundne og pelagisk beitende sjøfuglbestander er i nedgang på grunn av klimatiske og andre menneskeskapte forandringer som har ført til endrede næringsforhold. Dette gjelder både hekkende og overvintrende bestander. Det er et klart skille mellom direkte påvirkning på sjøfugl, slik som akutt forurensning, miljøgifter og forstyrrelser på hekkeplassene, og indirekte påvirkning gjennom endringer i næringsgrunnlaget. Det siste er komplekse sammenhenger, der menneskeskapte endringer gir dårligere betingelser for sjøfugl.

15 Sjøfuglbestander som lundefugl er i nedgang på grunn av klimatiske og andre menneskeskapte endringer i økosystemet. Foto: Tore Nordstad, Norsk Polarinstitutt Varmere havvann fører til at organismer som raudåte, sild, makrell med flere endrer utbredelse. Fiskeriene kan videre påvirke artssammensetning og mengdeforhold av potensielle byttedyr. Bestander som er negativt påvirket av endringer i næringsgrunnlaget, er mer sårbare for de direkte påvirkningsfaktorene. For sjøfugl høyt oppe i næringskjeden, særlig de som lever kystnært, kan bioakkumulering føre til høye konsentrasjoner av miljøgifter i kroppsvev. Langtransporterte miljøgifter og tilførsler fra land- og kystbasert aktivitet er derfor vurdert å ha inntil middels konsekvens for sjøfugl. Marine pattedyr Av kjente påvirkninger i Nordsjøen og Skagerrak, utsettes marine pattedyr for miljøgifter, marin forsøpling, samt støy fra sonar og propellslag. Som topp-predatorer, øverst i næringskjeden, er sjøpattedyr (særlig sel og tannhval) ofte utsatt for høye belastninger av miljøgifter i kroppsvev. Langtransporterte miljøgifter og tilførsler fra land- og kystbasert aktivitet er derfor vurdert å ha inntil middels konsekvens på sjøpattedyr. Sjøpattedyr, og særlig nise, er sårbare for å fanges som bifangst i garn. Generelt er både overvåkingen og kunnskapsnivået knyttet til konsekvensene av disse påvirkningene på marine pattedyr i Nordsjøen og Skagerrak, begrenset. Strandsonen Forurensning fra miljøgifter har vært og er fortsatt et stort problem i mange kyst- og fjordområder. Klimaendring og økte konsentrasjoner av næringssalter vil kunne ha direkte effekt på tang- og taresamfunn.

16 Akutt oljeforurensning har stort potensiale for konsekvenser i strandsonen. Den mulige påvirkningen er imidlertid avhengig av både oljetype, mengde og utslippets avstand fra land. På grunn av lokale vind-, strøm- og geografiske forhold, er enkelte lokaliteter langs kysten mer utsatt for opphoping av marint søppel enn andre. Øvrige konsekvenser i strandsonen er i hovedsak knyttet til andre aktiviteter og påvirkninger i mer kystnære områder. Samlet belastning Alle deler av Nordsjøen og Skagerrak er i større eller mindre grad påvirket av menneskelig aktivitet. Alle biologiske nivåer påvirkes av én eller flere påvirkningsfaktorer. Noen påvirkninger gjelder hele forvaltningsplanområdet og har effekt på alle deler av økosystemet. Andre påvirkninger er direkte knyttet til én organismegruppe eller ett avgrenset område. Et fåtall av påvirkningene har store konsekvenser. Noen flere er vurdert å ha middels konsekvenser. De fleste av påvirkningene er små særlig når man vurderer havområdet som helhet. Mange av konsekvensene er også små, men utgjør likevel en del av den samlete belastningen. En felles metode for å summere konsekvenser på tvers av geografisk skala og på tvers av ulike påvirkninger, mangler. Det er derfor vanskelig å vurdere alvorligheten av den samlete belastningen. Usikker og manglende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekter av påvirkning, medfører også usikkerhet når det gjelder vurderinger av miljøkonsekvenser. Langsiktige trender viser at Nordsjøen og Skagerrak har endret seg over tid. Noen av endringene kan kobles til direkte effekter av menneskelig aktivitet, mens andre endringer er resultat av komplekse sammenhenger. I Nordsjøen er det allerede gjennomført en rekke tiltak som har resultert i redusert belastning på havområdet. Til tross for dette er det utfordringer. Det måles miljøskadelige stoffer i miljø og marine organismer, og arters bestandssituasjon og utbredelse påvirkes av menneskelig aktivitet. Framover vil sannsynligvis påvirkningen fra klimaendring og havforsuring få større betydning og øke sårbarheten i økosystemet. Konsekvensene av dette er vanskelig å forutsi, men kan potensielt bli svært store.

17 1 Bakgrunn og metodikk 1.1 Helhetlig og økosystembasert forvaltning Forvaltningsplaner for alle norske havområder Regjeringen ønsker en økosystembasert forvaltning av norske havområder. Det innebærer at forvaltningen av menneskelige aktiviteter tar utgangspunkt i de rammene som økosystemet setter for å opprettholde strukturen, virkemåten, produksjonen og naturmangfoldet. Økosystembasert forvaltning skal også sikre at ny aktivitet og nye påvirkninger underlegges en helhetsvurdering av hvilken belastning et økosystem vil bli utsatt for. I Norge skal dette oppnås gjennom utarbeidelse av helhetlige forvaltningsplaner. Forvaltningsplanene er verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdene. Forvaltningsplanene skal derfor gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene, og legge til rette for sameksistens mellom næringer som påvirker havmiljøet. Som basis for forvaltningsplanene ligger sentrale prinsipper knyttet til kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet og samlet belastning. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for Barentshavet-Lofoten (2006 oppdatert i 2010) og Norskehavet (2009). Regjeringen skal legge fram en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak i Også EU-landene arbeider med å lage marine strategier (forvaltningsplaner), da som ledd i gjennomføringen av EUs havstrategidirektiv. I løpet av 2012 skal de ferdigstille miljøtilstandsbeskrivelser og sette miljømål for sine havområder. I neste fase skal de etablere overvåkings- og tiltaksprogram, med sikte på å oppnå direktivets målsetting om god miljøtilstand i alle europeiske havområder innen Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak vil geografisk dekke områdene utenfor grunnlinja under norsk jurisdiksjon nord til 62 N (se figur 1.1). Der det er relevant, dekker utredningsarbeidet også områder og problemstillinger innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone. I den grad det har vært relevant er det faglige arbeidet samkjørt med pågående internasjonalt samarbeid og knyttes til relevante EU-direktiver, blant annet havstrategidirektivet og vanndirektivet. Arbeidet er koordinert av den interdepartementale styringsgruppa for helhetlig forvaltning av norske havområder. Gruppa er ledet av Miljøverndepartementet og består i tillegg av Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet. Det forberedende arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen koordineres av faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak og arbeidsgrupper nedsatt av denne gruppen. Faggruppen består av Klima- og forurensningsdirektoratet (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern.

18 Figur 1.1. Forvaltningsplanområdet Nordsjøen og Skagerrak 1.2 Om denne rapporten Rapporten om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av representanter fra Klima- og forurensningsdirektoratet (redaktør), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Strålevernet. Norsk institutt for ernæring og sjømattrygghet, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning og Norsk institutt for vannforskning har deltatt i gruppen avhengig av tema.

19 r Rapporten gir innledningsvis en oversikt over økosystemets tilstand og utvikling (kap.. 2). Deretterr beskrives sektorenes aktivitet, påvirkning og kjente miljøkonsekvenser (kap. 3). Videre er uhellsrisiko og miljørisiko beskrevet i kap. 4. Til sluttt gis en samlet vurdering av det materialet som foreligger, hvor påvirkning og miljøkonsekvenser på tvers av sektorenee vurderes opp mot observert miljøtilstand (kap. 5). Så langt det er e mulig er det gjort vurderinger av utviklingen framover i et 20-årsperspektiv (2030). For klimaa og havforsuring er utviklingen beskrevet fram til år Faggruppens tidligere rapporter om miljøtilstand og utvikling, miljøverdierm r og sårbarhet, sammen med resultater fra sektorutredninger er faglig bakgrunnn for denne rapporten. Rapportene er tilgjengelig på ( no/nordsjoen). 1.3 Metodikk for vurdering av miljøkonsekvens og samlet belastning Metodikk i sektorutredningenee Som en del av det faglige grunnlaget for en forvaltningsplan forr Nordsjøenn og Skagerrak er det utarbeidet seks utredningerr av miljøkonsekvenser. Utredningene dekkerr både aktivitet i og i tilknytning til havområdet (petroleumsvirksomhet, skipstrafikk, fiskeri ogg akvakultur, fornybar energiproduksjon til havs, samt land- og kystbasert aktivitet). I tillegg er miljøkonsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning utredet. Metodikken som ligger til grunn for utredning av miljøkonsekvenser er beskrevet i egne utredningsprogrammer. De overordnede prinsippene for utredningsarbeidett er gitt i en veiledning fra faggruppen for Nordsjøen Skagerrak, datert (Felles mal for utredning av miljøkonsekvenser, 2011). Sektorenes spesifisering g og mer detaljerte plan for utredningsarbeidet, er beskrevet i sektorvise utredningsprogrammer ( I tilleggg er det utarbeidet et notat med forslag til metodikk for vurdering av v samlete påvirkninger og konsekvenserr (Forslag till metodikk for vurdering av samlete påvirkninger og konsekvenser, 2011). Systematikken i utredningsarbeidet er beskrevet i figur 1.2. For hver aktivitet eller tema, beskrives ulike typer påvirkninger på miljøet. For hver påvirkningsfaktor, vurderes miljøkonsekvenser på ulike deler av økosystemet. Aktiviteter og tema som er utredet: Petroleumsaktivitet Skipstrafikk Fiskeri og akvakultur Land- og kystbasert aktivitet Fornybar energiproduksjon Klima, havforsuring og langtransportert forurensning For hverr aktivitet eller tema, er følgendee påvirkningsfaktorer på miljø beskrevet: Bunnpåvirkning og arealbeslag Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer Annen forurensning (blant annet marint søppel, støy, lys) Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materialee Biologiskk påvirkning Endring i hydrologisk prosesser For hver påvirkningsfaktor, er miljøkonsekvenser på følgende deler av økosystemet (utredningstema) vurdert: Plankton Bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Naturtypenn strand Bunnhabitater Særlig verdifulle områderr Økologiskee relasjoner/prosesser Figur 1.2. Oversikt over trinnene i utredningsarbeidet. For alle aktiviteter, samt for klima, havforsuring og langtransportert forurensning, identifiseres ulike påvirkningsfaktorer som kan ha effekt på miljø. For hver påvirkningsfaktor vurderes miljøkonsekvenser på ulike arter, bestander eller naturtyper i økosystemet.

20 For noen temaer finnes god kunnskap, mens for andre temaer er kunnskapen mindre dekkende. Vi har benyttet oss av både kvantitative og kvalitative vurderinger, avhengig av tilgjengelig kunnskap. Ved bruk av et så variabelt kunnskapsgrunnlag, har det vært helt avgjørende at grunnlaget for vurderingene er godt dokumentert, og at usikkerhet er beskrevet. Dette er informasjon som er tilgjengelig i sektorutredningene og i andre underlagsrapporter. Usikker og manglende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekter av påvirkning, vil medføre usikkerhet når det gjelder vurderinger av miljøkonsekvenser. Hvordan denne usikkerheten håndteres, avhenger av hva man vektlegger: Man kan velge en føre var-tilnærming og angi konsekvenser som er svært usikre, men som ikke kan utelukkes helt; eller man kan velge en tilnærming hvor miljøkonsekvens kun angis der det er sterke bevis som støtter opp under vurderingen. I sektorutredningene og i denne rapporten har vi hatt en moderat tilnærming til usikkerhet vi har ekskludert vurderinger bygget på et svært usikkert faglig grunnlag, men har heller ikke krevd at alle vurderinger skal være vitenskapelig underbygget. Der det er stor grad av usikkerhet, er dette påpekt Metodikk for vurdering av samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Ved å definere felles påvirkningsfaktorer og felles utredningstemaer (jf. figur 1.2), er det lagt til rette for å kunne sammenstille sektorenes informasjon om påvirkning og konsekvenser på en systematisk måte. For å kunne sammenstille og gjøre en samlet vurdering av påvirkninger og konsekvenser fra alle sektorer, må sammenlignbare konsekvenser fra sektorutredningene rapporteres mest mulig enhetlig. Det er derfor anvendt en tredelt skala for vurdering av påvirkning og konsekvens (stor middels liten påvirkning eller konsekvens). Der hvor man har god kunnskap om påvirkning og konsekvenser, er skalaen lettere å bruke og enklere å dokumentere enn der hvor kunnskapen er mindre og skalaen brukes mer skjønnsmessig. For sammenstilling av samlet påvirkning og miljøkonsekvens hadde det vært ønskelig om skalabruken var harmonisert på tvers av sektorene. Slike harmoniserte skalaer finnes imidlertid ikke. Vi har derfor utlukkende basert oss på skalabruken fra sektorutredningene. For sjøfugl er skalabruken for vurdering av miljøkonsekvensene mer avstemt, i og med at det er utført en egen tverrsektoriell sjøfuglutredning (NINA, 2011). Sammenstillingen av påvirkning og konsekvenser sees videre i sammenheng med miljøbelastning som allerede har skjedd eller kan skje i framtiden (samlet belastning). På basis av dette er det gjort vurderinger av hva som påvirker mest; hvor påvirkningen er størst (geografisk); og hvilke utfordringer som vurderes som størst i framtiden. Dette vurderes som relevant informasjon å viderebringe som støtte for framtidig forvaltning av området, og som innspill for videre arbeid med identifisering av miljømål og tiltak knyttet til forvaltning av havområdet.

21 r 2 Tilstand og utvikling i økosystemet Nordsjøenn og Skagerrak I det følgende gis en kort oversikt over oseanografiske forhold i havområdet. Deretter følger en vurdering av tilstand og utvikling i økosystemet, basert på eksisterende kunnskap om klima og havforsuring, forurensning, samt biologisk mangfold og naturmiljø. 2.1 Oseanografiske forhold Nordsjøen og Skagerrak er geografisk mye mindre enn Norskehavet og Barentshavet og forvaltningsplanområdet er i større grad avgrenset av andre lands territorialfarvann og økonomiske soner. Figur 2.1. De viktigste trekkene ved sirkulasjonsmønstre og dybdeforhold i Nordsjøen og Skagerrak. Røde piler: atlantisk vann. Grønne piler: kystvann. Kilde: Havforskningsinstituttet Flere typer vannmasser tilføres Nordsjøenn og Skagerrak. Mest dominerended de er bidraget fra Atlantiske vannmasser som går inn i Nordsjøen nord for Shetland og følgerr Norskerenna sørøstover inn i Skagerrak. Fra Østersjøenn føres brakkere vann opp o langs norskekysten. Fra sørlige Nordsjøen strømmer kystvann fra sydlige del av Nordsjøen opp langs vestkysten av Jylland. Disse vannmassene føres sammen helt øst i Skagerrak og o gir opphavet til den norske kyststrømmen som går nordover langs kysten av Norge og ut i NorskehaveN et (figur 2.1) ). To tredjedeler av Nordsjøen - Skagerrak er grunnere ennn 100 meter. Dybdeforhold og topografi er viktige drivkrefter for vannmassenes bevegelse (se figur 2.2).. For ytterligere informasjon og mer detaljerte beskrivelser henvises det til arealrapporten forr Nordsjøen n og Skagerrak (Arealrapporten, 2010). Vind er en viktig drivkraft for havstrømmene i Nordsjøen og Skagerrak. Den varierer fra dag til dag, mellom sesongene og fra f år til år. Vinden har også stor påvirkning p på bølgeforholdene. Om vinteren, når det er mye uvær, er det god vertikal v blanding i

22 vannmassene, med unntak av de store havdypene i Norskerenna. Om sommeren når vindene er svakere, oppstår ofte en lagdeling i de sentrale vannmassene i havområdet. Det øvre vannlaget (20-50 meter) varmes opp, mens dyplaget har lavere temperatur og høyere saltholdighet. I løpet av de siste 20 årene har høyere lufttemperatur påvirket havklima, både i dyplaget (økning i sjøtemperaturen og saltholdigheten) og i kyststrømmen (Sætre m.fl., 2007). Figur 2.2. Kart som viser bunntopografi i forvaltningsplanområdet. Kilde: Havforskningsinstituttet Ferskvannstilførsler Østersjøen bidrar til 75 % av ferskvannstilførselene til Skagerrak, mens de norske og svenske elvene bidrar til sammen med omtrent 10 % av tilførslene av ferskvann. Fra det øvrige nordsjøområdet kommer 15 %, hvor de store kontinentale elvene, slik som Rhinen og Elben, er sentrale kilder (Sætre, 2007). Ferskvannstilførsler fra regulerte og ikke-regulerte elver varierer med sesong. Regulerte elver på Skagerrakkysten gir mer enn en dobling av avrenningen i enkelte vintermåneder og halvering i vårflommen mens ikke-regulerte elver har høyest vannføringen vår og høst. Sedimenter og landformer Forvaltningsplanområdet kan deles inn i to landskapselementer: den 800 km lange og opp til 700 m dype Norskerenna som omkranser Sør-Norge og Vestlandet; og Nordsjøplatået, som er et marint slettelandskap med svakt undulerende topografi, og som gradvis blir dypere mot nord (vanndyp m). Sedimentforholdene i området gjenspeiler bunntopografi og strømmønster. De grunne partiene har som regel grove sedimenter (sandbunn), mens de dypere områdene har sedimenter bestående av silt og leire.

23 Norskerenna er det viktigste sedimentasjonsområdet i Nordsjøen. Spesielt i Skagerrak og sør for Lindesnes avsettes det store mengder finkornet materiale (mudder) som fraktes med havstrømmer fra sørlige deler av Nordsjøen, samt noe materiale fra kystsonen. I den nordlige delen av Norskerenna er sedimentasjonen mer begrenset. På grunnere vann i skråningen opp mot Nordsjøplatået blir bunnsedimentene gradvis grovere. Leir- og siltinnholdet avtar, mens sandinnholdet øker. Sedimentene som er avsatt i en overgangssone til Nordsjøplatået kan karakteriseres som mudderholdig sand. Den øvre delen av skråningen har helt klart vært påvirket av sterkere bunnstrømmer, men dette området har også fanget opp fin sand transportert fra platået. På Nordsjøplatået sør for Vikingbanken (60 45) dominerer sandige sedimenter. Figur 2.3. Sedimenttyper i havområdet, med de grunne sandbunnområdene hvor tobis lever (skraverte felt). Kart: NGU, 2012 Avhengig av bunnsubstrat (sand, leire, etc.) vil man finne forskjellige bløtbunnssamfunn bestående av krepsdyr, muslinger og pigghuder, og ikke minst børstemark. Enkelte sandbunnområder er viktig gyte- og leveområde for tobis (havsil) (figur 2.3 og faktaboks 2.1). Noen steder kommer morene eller hard leire ut på bunnen, eventuelt med et topplag av grus og/eller sand. På Nordsjøplatået nord for Vikingbanken er bunntopografien mer variert, med morenerygger og forsenkninger. Her er sedimentene også mer varierte, og veksler fra mudder via sand til grus, og lokalt stein og blokker. Sedimentsammensetning og dybde er viktige parametere som påvirker utbredelse av marine naturtyper og bunnsamfunn. Per i dag har vi begrenset kunnskap om fordeling av marine naturtyper utenfor grunnlinjen.

24 Faktaboks 2.1. Tobis nøkkelart på bunnen Bunnforholdene er viktig for mange marine arter. Et eksempel er tobis. Tobis er en nøkkelart i økosystemet. Tobis finnes i grunne sandbunnområder over store deler av den sentrale og sørlige delen av Nordsjøen. Arten er helt avhengig av bestemte typer bunnsubstrat som den graver seg ned i (se foto). Den kan derfor ikke flytte på seg hvis fødetilgang eller bunnforhold endrer seg. Hvis tobis forsvinner, endres økosystemet (DN, 2011). Både sjøfugl og mange av de vanligste matfiskene våre, blant annet torsk, sei og sild, har tobis på menyen. Tobis utgjør en viktig gruppe nøkkelarter i økosystemet. Den er svært stedbunden fordi den krever spesifikke bunnforhold for å kunne grave seg ned. Foto Nils Aukan, UWPhoto 2.2 Klima Klimaet i Nordsjøen er i endring, men det er stor usikkerhet om hvor fort det skjer og hvor dramatisk dette vil bli for økosystemene. Klimaendringer kan påvirke marine økosystemer på mange ulike nivåer, og på mange ulike måter på samme tid. Direkte og indirekte kan enkeltarter eller trofiske nivåer påvirkes, men endringene kan også medføre storskala skifter i økologisk tilstand. Klimaendringer vil kunne gi store effekter i forvaltningsplanområdet i framtiden.

25 Naturlig variasjon og menneskeskapt påvirkning I FN klimapanels fjerde hovedrapport fastslås det at hovedandelen av den globale temperaturøkningen de siste 50 år skyldes menneskeskapte påvirkninger. På global skala er det vist en direkte kobling mellom økte temperaturer, nedbør og menneskeskapte påvirkninger (IPCC, 2007). På regional skala er det vanskeligere å påvise en like direkte kobling mellom disse faktorene. Det kan imidlertid fastslås at klimaet i Nordsjøen er i endring, men det er usikkerhet forbundet med spørsmålet om hvor mye av endringene som skyldes naturlige variasjoner, og hva som er et resultat av menneskeskapte påvirkninger. Utfordringer og problemstillinger knyttet til klimaendringer er diskutert i egen underlagsrapport (Ottersen, m.fl, 2009) og i sektorutredningen om klimapåvirkning (Sektorutredning for klima, havforsuring og langtransportert forurensning, 2011). Det er stor variasjon i klimaet i Nordsjøen Nordsjøen og Skagerrak er preget av store klimavariasjoner. Det er betydelig variasjon i overflatetemperatur gjennom et år, men også fra år til år. Variasjonen er imidlertid ikke jevnt fordelt. I nordvest er den årlige variasjonen kun noen få grader, mens langs kontinentet er forskjellen mellom sommer- og vintertemperaturen større, omkring C. I dypet har det vært et typisk trekk i flere år at både temperatur og saltholdighet har indikert atlantiske vannmasser med verdier godt over langtidsmiddelet. Flere studier viser at det skjedde et skifte i økologisk tilstand (regimeskifte) i Nordsjøen på slutten av 1980-tallet (for eksempel Reid m.fl., 2001). Overflatetemperaturen viste da en kraftig økning i store deler av året over store deler av den nordlige Nordsjøen. Det ble vist en markert økning i innstrømningen av atlantisk vann. Utvikling framtidens klima For å si noe om framtidens klima må en ta i betraktning både menneskeskapte klimaendringer og den naturlige klimavariasjonen. Etterhvert som de menneskeskapte klimaendringen blir større, vil det trolig bli lettere å identifisere det menneskeskapte bidraget til de observerte endringene i klima. Vi kan forvente å se endringer av klimaparametere som luft- og havtemperatur, nedbør, vind, havstrømmer, saltholdighet og havnivå (jf. sektorutredning for klima, havforsuring og langtransportert forurensning, 2011). Det er utviklet to framtidsbilder for klimaendringer på grunnlag av eksisterende modellstudier av Nordsjøen (Framtidsbilderapporten, 2011). Disse illustrerer spennet en opererer med når det gjelder en sannsynlig utvikling i klimaet i Nordsjøen fram mot år Det betyr at det ut fra dagens kunnskap kan anses som relativt sannsynlig at utviklingen i klimaet i Nordsjøen vil ligge et sted mellom det som er beskrevet i disse to framtidsbildene. Tabell 2.1 gir en kort oppsummering av framtidsbildene.

26 Tabell 2.1. Oppsummering av framtidsbildene for klimaendringer (Framtidsbilderapporten, 2011) Fremtidsbilde 1 Fremtidsbilde 2 CO 2 -innhold i atmosfæren 540 ppm i 2100 (Endring fra 2009: +154 ppm) 840 ppm i 2100 (Endring fra 2009: +454 ppm) IPCC-scenario B1 A2 Økning i sjøtemperatur 0,5-1,0 grader 1,5-2,0 grader Havnivåstigning (Stavanger) 25 cm i cm i cm i cm i 2100 Bølgehøyde Ingen signifikante endringer Økning i 6-8 % signifikant bølgehøyde for ekstreme bølger Økning i lufttemperatur 1,0 grad i ,9 grader i ,3 grader i ,2 grader i 2100 Økning i nedbør Marginal økning i nedbørsum 40 % flere dager med mye nedbør i år 2100 Hhv 20 % og 30 % økning i nedbørsum i 2050 og % flere dager med mye nedbør i år 2100 Vindhastighet Ingen signifikant endring Økning i gjennomsnittlige og ekstreme vindhastigheter 2.3 Karbondioksid (CO 2 ) og havforsuring Menneskeskapte utslipp har økt mengden CO 2 i atmosfæren og i havet. Dette har ført til at gjennomsnittlig ph i havoverflaten er redusert med ca. 0,1 phenhet siden førindustriell tid. Beregninger tyder på at ph kan reduseres med 0,35 ph-enheter i den sørlige delen av Nordsjøen fram mot Dette kan gi store effekter på økosystemene i forvaltningsplanområdet i framtiden. I første omgang vil dette påvirke marine organismer som produserer kalkskjell, dernest hele den marine næringskjeden. Tilstanden i Nordsjøen - Skagerrak Nordsjøen som helhet har en komplisert hydrografi og innslag av flere forskjellige vannmasser med ulik temperatur og saltholdighet. Det gir store geografiske variasjoner både når det gjelder ph-nivåer og hvordan disse nivåene varierer i løpet av året (Omar m.fl., 2010; Klif, 2011b). ph varierer også med dypet. I dypere vannlag fører nedbrytning av organisk materiale til økt innhold av CO 2 som gir redusert ph i disse vannlagene. I 2010 ble det startet overvåking av havforsuring i norske havområder, bl.a. i østlige deler av Skagerrak. Overvåkingen bekreftet at det var store variasjoner i ph og i løpet av året. Trolig må det mange år med måling til for å klare å skille ut en mer langsiktig trend i phutviklingen. Både i Kattegat og Norskehavet har en imidlertid klart å tallfeste slike langsiktige trender. I Kattegatt sank ph i overflatevannet med 0,06 enheter i perioden

27 (Andersson m. fl., 2008), mens lengst sør i Norskehavet var reduksjonen på 0,045 enheter i perioden (Klif, 2009). Surere hav i framtiden Modellberegninger for den sørlige delen av Nordsjøen indikerer at ph i år 2100 vil være 7,82 (en reduksjon på 0,35 ph-enheter) dersom en antar en tilnærmet dobling av CO2 innholdet i atmosfæren. Slike beregninger er ikke gjort for våre deler av Nordsjøen. Her kan dynamikken være annerledes enn i den sørlige delen av Nordsjøen, men det er likevel rimelig å anta en endring i samme størrelsesorden. På grunnlag av modellresultatene fra sørlige Nordsjøen og globale estimater er det lagd to framtidsbilder, som på samme måte som framtidsbildene for klima, illustrerer spennet en opererer med når det gjelder en sannsynlig utvikling i klimaet i Nordsjøen fram mot år I framtidsbilde 1 er det estimert at ph i havoverflaten vil bli 7,95 i 2050 og til 7,90 i 2100, mens framtidsbilde 2 gir ph-verdier på 7,95 i 2050 og til 7,75 i Både planktonarter, reker, hummer, skjell, sjøstjerner og koraller er utsatt. Nyere forskning viser at også fisk påvirkes. Effekter av havforsuring er beskrevet i kapittel 3.9. Forsuring av havområder vil i første omgang påvirke organismer som produserer kalkskjell, slik som kaldtvannkorallen Lophelia. Foto: Havforskningsinstituttet 2.4 Forurensning/belastninger tilstand og utvikling i Nordsjøen og Skagerrak Miljøgifter Vi har fremdeles store utfordringer knyttet til miljøgifter i Nordsjøområdet. Miljøgifter tilføres Nordsjøen via luft og med havstrømmer (langtransport), og ved nasjonale utslipp. Mange av miljøgiftene i forvaltningsplanområdet akkumulerer i organismer og kan biomagnifiseres i næringskjeder. Dette er egenskaper som gjør stoffene til en trussel for miljøet.

28 Miljøgifter er definert som lite nedbrytbare helse- og miljøfarlige kjemikalier som hoper seg opp i næringskjedene og i miljøet, eller andre stoff som gir tilsvarende grunn til bekymring. Det er definert en målsetning om å stanse utslipp av de mest skadelige miljøgiftene innen 2020 (se faktaboks 2.3). Tilførsler av miljøfarlige stoffer Sjøvann, sedimenter og marine organismer i Nordsjøen og Skagerrak inneholder miljøgifter som stammer fra en rekke nasjonale kilder og langtransport (Klif 2011a). De viktigste transportveiene for miljøgifter inn til havområdet er avsetning fra atmosfæren, tilførsler via havstrømmene, og tilførsler fra landbaserte aktiviteter. Lokale utslipp av miljøgifter forekommer også innenfor havområdet, i første rekke gjennom driftsutslipp fra petroleumsvirksomhet. Olje tilføres også via uhellustlipp fra skipstrafikk. Langtransport (atmosfæriske tilførsler og havstrømmer) Resultater fra Tilførselsprogrammet viser at langtransportert forurensning via luft eller havstrømmer er den viktigste kilden til forurensning i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak (Klif 2011a). De mest betydelige atmosfæriske tilførslene av tungmetaller er fra blant annet Tyskland, Frankrike og England i sør og sørvest. Betydelige bidrag kommer også fra land rundt Østersjøen (Russland, Polen). De atmosfæriske bidragene av utvalgte persistente organiske miljøgifter (POP) synes også i stor grad å komme fra landene i nordvest-europa (rundt Nordsjøen). Figur 2.4 er et eksempel på dette og viser beregninger av hvilke kildeområder som er de viktigste for atmosfæriske tilførsler av polyklorerte bifenyler (PCB) (PCB-28) til Nordsjøen. Trolig er dette bildet representativt også for mange andre stoffer. Faktaboks 2.2. Oppsummering av status for OSPAR region II Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR) publiserte i 2010 en omfattende og helhetlig miljøtilstandsbeskrivelse for dette havområdet (OSPAR, QSR 2010). Rapporten viser følgende resultater for nordsjøområdet: Til tross for tiltak er eutrofi et problem i 17% av arealet i regionen Det måles fremdeles uakseptable høye verdier av PAH og kvikksølv på henholdsvis 55% og 37% av overvåkingsstasjonene 29% av alle arter, og 10% av deres leveområdet er truet. Det bekymrer av reproduksjonen for sjøfugl i nordlige del av Nordsjøområdet har sviktet de 10 siste årene Endringer i fiske i bærekraftig retning går langsomt. Selv om noen fiskebestander øker, er det fremdeles en del arter som ligger langt under bærekraftig nivå. Bunnfiske i en del områder har skadet viktige grunne sjøfuglhabitater. Marin forsøpling er et økende problem i nordsjøområdet. Hos en del sjøfugl finner vi store mengder plastbiter og mikroskopiske plastpartikler i magen. Klimaendring og havforsuring er en stor bekymring.

29 Oppsummering av status for OSPAR region II, se faktaboks 2.1. llustrasjon: nyhetsgrafikk.no

30 Faktaboks 2.3. Miljømål og definisjoner for miljøgifter Det er et norsk miljømål at miljøet skal være giftfritt (Miljøverndepartementet, 2011). Nasjonale målsettinger er at: Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres med det målet å stanse utslippene innen 2020 (2020-målet). Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier som er årsak til skade på helse og miljø skal minimeres. For at et stoff skal omfattes av 2020-målsettingen, må det oppfylle ett eller flere av følgende kriterier (St.meld. nr. 14 ( ): Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer, og som har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige i miljøet. Tungt nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer, uten krav til kjente giftvirkninger. Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden i nivåer som gir tilsvarende grunn til bekymring. Andre stoffer, slik som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring. Ny kunnskap har de siste årene ført til at antallet stoffer som regnes som miljøgifter har økt. Eksempler på nye slike stoffer er enkelte fosfororganiske flammehemmere, perflourerte organiske stoffer (PFC), og siloksaner. De stoffene som myndighetene anser at gir størst grunn til bekymring for miljøet blir oppført på en liste over prioriterte miljøgifter. I 2012 omfatter denne listen 30 stoffer og stoffgrupper. Listen skal revideres og vil trolig etter revideringen inkludere flere stoffer. Figur 2.4. Kildeområder for atmosfæriske tilførsler av PCB-28 til Nordsjøen i 2008 (Klif, 2011a). Havstrømmer er viktigste transportvei inn i forvaltningsplanområdet for mange stoffer (Klif, 2011a). Tabell 2.2 gir en oversikt over beregnede langtransporterte tilførsler til Nordsjøen og Skagerrak for noen utvalgte stoffer.

31 Tabell 2.2. Beregnede langtransporterte tilførsler til Nordsjøen og Skagerrak for utvalgte stoffer, sammenlignet med tilførsler fra land (Klif, 2011a). I tallene for tilførsler med havstrømmer er mengde som transporteres videre med havstrømmer til andre havområder trukket fra. Tallene inkluderer tilførsler fra både naturlige og menneskeskapte kilder. Stoff Tilførsler med havstrømmer (kg) Atmosfæriske tilførsler (kg) Tilførsler fra land 1) Kvikksølv (Hg) Kadmium (Cd) HCB PCB 321 2) HCH Benzo- -pyrene (8) 3) 1) Tilførsler med elver, direkte utslipp fra industri og utslipp fra avløpsrenseanlegg inngår i tallene.tallene angir den mengden som en antar når åpent hav. Andelen som holdes tilbake i fjorder og kystfarvann er trukket fra. 2) PCB tilført med havstrømmer er trolig underestimert fordi inngangsdata til beregningene omfatter et begrenset antall PCB-forbindelser. 3) Tallet angir tilførsel av PAH der benzo- -pyrene inngår som en av komponentene. Det reelle tallet for utslipp av benzo- -pyrene er derfor trolig langt lavere. De største tilførslene av havtransporterte forurensninger kommer til norsk del av Nordsjøen fra kystene av andre nordsjøland som England, Nederland og Tyskland. Disse tilførslene inkluderer forurensninger som fraktes med de store elvene som munner ut der (Arealrapporten, 2010). Den nordgående havstrømmen fra Den engelske kanal tilfører Nordsjøen forurensninger særlig fra kystene av Frankrike og Spania. Østfra kommer miljøgifter fra Østersjøen. De forurensede vannmassene fra den sydlige Nordsjøen og fra Østersjøen kommer inn i forvaltningsplanområdet via Skagerrak. Deretter transporteres de videre langs norskekysten med den norske kyststrømmen. Strømningsmønsteret fører til stor oppkonsentrering av forurensende stoffer i kyststrømmen som kan avgis i naturlige deponeringsområder og bidra til at mengden av miljøgifter i forvaltningsplanområdet øker over tid. Særlig er Norskerenna i Skagerrak og sør for Lindesnes viktige sedimentasjonsområder. Tidligere undersøkelser tyder på at for enkelte stoffer vil opp til 50 % av tilførslene til hele Nordsjøen sedimentere i disse områdene (Longva og Thorsnes, 1997). Nasjonale utslipp Mange fjordområder i Norge er forurenset med miljøgifter. Dette gjelder særlig områder med høy befolkningstetthet og mange diffuse kilder, og fjorder med tydelige, særlig industrielle punktkilder, for eksempel metallurgiske og kjemiske industrier. Av de totale nasjonale utslippene av skadelige stoffer, ender % opp i Nordsjøen - Skagerrak. For å få en bedre forståelse av i hvilken grad forurensninger i fjorder og kystområder transporteres ut i forvaltningsplanområdet er det behov for mer forskning og kunnskapsutvikling. I Skagerrak

32 kan tilførslene fra norske elver overstige de atmosfæriske tilførslene for en del stoffer (kadmium, krom, arsen, PCB). Langs vestlandskysten er elvetilførslene mindre viktige. Petroleumsaktivitet i forvaltningsplanområdet er en kilde til ulike miljøskadelige stoffer. De viktigste utslippene er olje og PAH fra produsert vann. For skipstrafikk er tilførslene av miljøskadelige stoffer i første rekke knyttet til uhellsutslipp av olje. Petroleusmvirksomhet og skipstrafikk har også vesentlige utslipp til luft, men effektene av disse i forvaltningsplanområdet er trolig små. Det norske bidraget til de totale atmosfæriske tilførsler av miljøgifter til hele Nordsjøen er beskjedent. Ca 10% av de norske utslippene til luft av PAH-forbindelsen benzo-a-pyren og tungmetallene kvikksølv, kadmium og bly havner i Nordsjøen, mens rundt 4 % av dioksinene havner her. For tungmetallene utgjør imdlertid det norske bidraget bare rundt 1% av de totale atmosfæriske tilførslene til havområdet, mens den norske andelen er større for dioksiner (4%). (EMEP - Meteorological Synthesizing Centre-East). Nivåer av miljøgifter Målte nivåer av miljøgifter i forvaltningsplanområdet varierer mellom stoffer, geografiske områder og prøvetakingsmedium (vann, biota, sediment). For dioksiner, dioksinliknende PCB og kvikksølv i biota er det målt verdier som overskrider grenseverdier for sjømattrygghet. I torsk overskrides grenseverdiene for dioksiner og dioksinlignende PCB i lever (men ikke i filet). Det er også målt høye verdier av kvikksølv i brosmefilet. For mange forbindelser overskrider imidlertid ikke nivåene i forvaltningsplanområdet dagens klassegrenser og grenseverdier. Nye effektbaserte grenseverdier (miljøkvalitetsstandarder) er under utvikling (se faktaboks 2.4). Dersom de nye grenseverdiene skiller seg vesentlig fra de eksisterende, vil dette påvirke hvordan man vurderer forurensningsnivået i forvaltningsplanområdet. Manglende kunnskap om sammenheng mellom nivå og effekt Det er mer kunnskap om nivåer av miljøgifter enn om skadevirkninger som følge av eksponeringen. Selv om mange av de stoffene som finnes i forvaltningsplanområdet i dag har egenskaper som gjør dem til en trussel for miljøet, er det i praksis vanskelig å dokumentere skadelige effekter. Til det er metodene og effektparameterne man benytter i overvåkingen ikke gode nok. Mangel på dokumenterte effekter behøver derfor ikke å bety at slike effekter ikke eksisterer, men kan i like stor grad skyldes manglende metoder for å påvise effektene. De verktøyene vi i dag har til rådighet for å vurdere forurensningsbelastningen er ulike systemer for klassifisering av forurensningstilstand som er utviklet med ulike formål (se faktaboks 2.4).

33 Faktaboks 2.4. Klassifiseringssystemer for miljøgifter Hvordan vurderes det om miljøgiftnivåer er skadelig for mennesker eller det marine miljøet? For å vurdere om et målt nivå av en miljøgift utgjør et problem i naturen, og om dette nivået er så alvorlig at det må gjennomføres tiltak, brukes klassifiseringssystemer. Det er viktig å være klar over at mennesker og marine organismer ofte har ulik toleranse og eksponeres ulikt for miljøgifter. Det er derfor utarbeidet ulike systemer for å beskytte mennesker og marine organismer mot fare for effekter av miljøgifter. Grenseverdier for sjømattrygghet skal beskytte mennesker. Disse grenseverdiene angir den maksimale mengde av en gitt miljøgift som er tillatt i sjømat som omsettes for salg. De øvre grenseverdiene er fastsatt i EU-direktiv og er gjort gjeldende i Norge med få unntak. Grenseverdien er laget for å hindre at produkter med nivåer av fremmedstoffer som kan tenkes å gi negative helseeffekter når fram til forbrukeren. Klifs klassifiseringssystem skal beskytte miljø. Grenseverdiene er i utgangspunktet etablert for å angi miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Hensikten med systemet er å gi et felles verktøy for vurdering av miljøtilstand. For biota går inndelingen fra klasse I ( Ubetydeliglite forurenset ) til klasse V ( Svært sterkt forurenset ). Dette systemet er nå under revisjon og skal tilpasses EUs vanndirektiv. Dette vil gjøre at Klifs klassifiseringssystem vil ta utgangspunkt i de mest sårbare delene av økosystemet og nivåer som har vist effekter. Klassifiseringssystemet knyttet til EUs vanndirektiv/vannforskriften opererer med grenseverdier som kalles miljøkvalitetsstandarder (Environmental Quality Standards EQS). Disse er per dags dato satt for innhold av en rekke miljøgifter i vann, mens det kun er gitt miljøkvalitetsstandarder i organismer for de tre stoffene kvikksølv, HCB og HCBD. Disse verdiene er satt på bakgrunn av observerte effekter. Overskridelse av grenseverdiene innebærer ikke nødvendigvis effekter på den organismen det måles i, men er en indikator på at konsentrasjonen i vann, sediment eller organismer er så høy at det er fare for effekter på de mest sårbare delene av økosystemet. Både i EU og Norge pågår et arbeid for å sette flere miljøkvalitetsstandarder for organismer og sedimenter. Effekter av miljøgifter Ulike organismer på alle trofiske nivå som lever i forvaltningsplanområdet (plankton, bunndyr, fisk, sjøfugl, sjøpattedyr), kan påvirkes av miljøgifter. Det er vist at miljøgifter blant annet kan føre til svekket immunforsvar, misdannelser og endret reproduksjonsevne. Dersom effektene på individnivå er utbredt og alvorlige kan effektene gi utslag på hele populasjoner eller næringskjeder. I hvilken grad marine organismer eksponeres for miljøgifter avhenger blant annet av hvor arten lever, og hvilket nivå arten befinner seg på i næringskjeden. Sjøfugl og marine pattedyr som er bytteetere på topp i den marine næringskjeden, har de høyeste miljøgiftnivåene. Det er for eksempel funnet høye konsentrasjoner av mange organiske miljøgifter i nise i Sør-Norge, blant annet perfluorerte forbindelser som PFOS (NOU 2010:9). Konsentrasjoner av miljøgifter i nise fra Skagerrak og Nordsjøen er høyere enn nordover langs kysten og i arktiske sjøpattedyr. Hos norske sjøfugl har nivåene av DDT og PCB gått ned i senere tid (Helgason m.fl., 2008), men stadig nye forbindelser blir påvist (Verrault m.fl., 2007a). I måkeegg fra norskekysten

34 ble det funnet en sterk økning i nivåene av perfluorerte forbindelser i perioden (Verrault m.fl., 2007b). De store måkene, samt storjo, er de artene av sjøfugl hvor det har blitt målt de høyeste nivåene av persistente organiske miljøgifter langs norskekysten. En fersk studie har vist sammenheng mellom miljøgifter og bestandsutvikling hos polarmåke på Svalbard (Erikstad og Strøm, 2012). Studien viser at overlevelsen blant sjøfugl var bare % hos fugler med høye miljøgiftnivåer, mot 90% hos fugler ved lave miljøgiftnivåer. Dette er et kraftig varsko også for miljøet i Nordsjøen Skagerrak. Utover enkeltstående undersøkelser som de som er nevnt over, finnes det ingen samlet vurdering av skaderisikoen som miljøgifter utgjør for marine organismer, og vurderinger av miljøgiftbelasning vil derfor i hovedsak basere seg på vurdering av nivåer. De siste tiårene har det vært økende oppmerksomhet rundt hormonhermende stoffer som påvirker viktige biologiske prosesser som utvikling og reproduksjon. Noen av de hormonforstyrrende stoffene er ikke spesielt tungt nedbrytbare, men regnes likefullt som miljøgifter. Dette skyldes at de kan medføre alvorlige skadevirkninger på helse og/eller miljø ved lave konsentrasjoner. Organismer eksponeres ikke for én og én miljøgift, men for en blanding av miljøgifter. Kunnskapen om hvilke konsekvenser eksponering for lave konsentrasjoner av flere giftstoffer i blanding kan ha når det gjelder skadevirkninger på miljø og mennesker, er svært begrenset. Det er likevel kjent at eksponering for giftstoffer i blanding kan ha sterke tilleggseffekter. Forskning på blandinger har i noen tilfeller vist 500 til 1000 ganger sterkere effekt (NOU 2010:9). Det er fortsatt mange spørsmål i forbindelse med effektene av miljøgifter på havmiljøet. Man vet praktisk talt ikke noe om blandingseffekter, og om samvirkende effekter mellom forurensning, andre påvirkninger fra aktivitet, samt klimaendringer og havforsuring. For stoffer som er persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT-stoffer) krever dagens kjemikaliepolitikk (REACH) at utslippene av slike stoffer så langt det er mulig skal minimeres. En tradisjonell risikovurdering sier ikke noe om langtidsvirkninger. Derfor er det for PBT-stoffer utilstrekkelig å gjøre en tradisjonell risikovurdering. Effekter av PBT-stoffer kan være vanskelig å oppdage på et tidlig stadium og konsekvensene på lengre sikt kan være irreversible. PBT-stoffer krever derfor at myndighetene tar i bruk føre-var prinsippet. Det er også behov for videre forskningsinnsats på effekter og langtidsvirkninger. Det identifiseres et stort antall nye menneskeskapte stoffer i Nordsjøen som vi ikke kjenner effektene av. Det er derfor viktig å videreføre og styrke screeningsundersøkelser av nye forbindelser og utarbeide nye metoder for tidlig å kunne oppdage de potensielt verste miljøgiftene. Frigjøring og spreding av persistente organiske miljøgifter fra vann, jord og sediment øker ved økt temperatur (UNEP/ AMAP/ 2011). Ekstremvær, som vi forventer vil komme hyppigere i framtiden, frigjør miljøgifter gjennom erosjon og utvasking. Økte temperaturer påvirker opptaket av persistente organiske miljøgifter i planter og dyr. Økt utbredelse og tilgjengelighet av persistente organiske miljøgifter utsetter organismene for høyere nivåer enn før. I tillegg vil endringer i temperatur og havforsuring ha stor betydning for hvilken tilstandsform de ulike miljøgiftene befinner seg i, og dermed hvilke effekter de kan ha på organismer. På alle disse områdene er kunnskapsmanglene store. På en del områder har miljøtilstanden i Nordsjøen vist en forbedring i løpet av siste tiår. Samarbeid mellom nordsjølandene har bidratt til betydelige reduksjoner i tilførslene av olje, næringssalter og tungmetaller til havområdet. Mye arbeid gjenstår likevel før målene om ønsket miljøtilstand kan oppnås, og nye utfordringer kommer til. Mange problemstillinger

35 krever internasjonalt samarbeid. For andre problemstillinger er miljøtilstanden påvirket av lokale kilder, og lokale tiltak er nødvendig. Forventet utvikling når det gjelder tilførsler av langtransporterte forurensninger vil avhenge av en rekke faktorer. Den økonomiske utviklingen vil påvirke produksjon og bruk av ulike forurensende stoffer, men vil også bestemme utviklingen når det gjelder miljøvennlig teknologi, renseteknologi og avfallshåndtering. Klimaendringer vil også i stor grad kunne påvirke tilførsler og mobilisering av miljøfarlige stoffer. I tillegg vil internasjonale avtaler og regelverk kunne påvirke produksjon, bruk og utslipp. På grunnlag av mulig utvikling, i første rekke når det gjelder internasjonale reguleringer, ble det utviklet to ulike framtidsbilder for forurensningssituasjonen i Nordsjøen i 2030 (Framtidsbilderapporten, 2011). Framtidsbildene for langtransport forurensning er oppsummert i tabell 2.3. I framtidsbildene vil internasjonale reguleringer når det gjelder bruk og utslipp av miljøskadelige stoffer være avgjørende for utviklingen når det gjelder tilførsler til havområdet. Dersom det skjer liten utvikling i internasjonalt avtaleverk på dette feltet vil klimaendringer kunne føre til økende belastning på miljøet fra både tradisjonelle miljøgifter og næringsstoffer, samtidig som det vil bli introdusert stadig nye miljøgifter som spres i økende omfang. Tabell 2.3. Framtidsbildene for langtransportert forurensning i et 20-årsperspektiv Langtransportert forurensning sett i et 20-årsperspektiv (2030) Framtidsbilde 1 Vesentlig lavere tilførsler av tradisjonelle miljøgifter, mengder i miljøet avtar gradvis. Nye miljøgifter inkludert i miljøavtaler, bruken synker, lave konsentrasjoner i miljøet. Reduserte tilførsler fra kontinentet med havstrømmer. Framtidsbilde 2 Økende belastning av tradisjonelle miljøgifter. Sterk økning i spredning av nye miljøgifter Radioaktivitet Dagens nivå av radioaktiv forurensning i Nordsjøen og Skagerrak er lavt og stammer i stor grad fra langtransporterte kilder. Det er ikke påvist biologiske effekter i det marine økosystemet. De viktigste kildene til radioaktiv forurensning i Nordsjøen og Skagerrak i dag er restene etter nedfall fra atomprøvesprengningene på femti- og sekstitallet, utslipp fra gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel i Storbritannia og Frankrike og tilførsler av vann fra Østersjøen med innhold av radioaktive stoffer fra Tsjernobyl-ulykken. Ulykken ved atomkraftverket i Tsjernobyl i 1986 førte til at store mengder med radioaktivitet i form av radioaktivt jod, strontium, cesium og andre nuklider ble sluppet løs i atmosfæren og spredte seg over store områder. I dag kan man fortsatt måle lave nivåer av radioaktivitet som stammer fra Tsjernobylulykken og atmosfæriske prøvesprengninger. Driften av gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel gir regelmessige utslipp til sjø, og i Vest-Europa er det nå to anlegg i drift: Sellafield på nordvestkysten av England og La Hague ved kysten av Normandie i Frankrike. Utslippene har siden sytti- og åttitallet blitt redusert

36 kraftig som en følge av blant annet nyere og bedre metoder for rensing av avfall og kunnskap om at at utslippene ble transportert over store områder og bl.a. medførte en sterk økning av radioaktive stoffer i fisk så langt nord som Barentshavet. Utslipp av produsert vann med oppkonsentrering av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten offshore, slippes også ut i marint miljø. Radionuklider som det rapporteres utslipp av er Radium-226, Radium-228 og Bly-210. Utslippene og konsentrasjonen av radioaktive stoffer i produsert vann vil variere i løpet av feltenes levetid. Av andre utslippskilder nasjonalt er det først og fremst forskningsreaktorene på Kjeller og Halden, samt medisinsk sektor som bidrar til utslipp til marint miljø. Likevel er disse utslippene vesentlig mindre enn utslipp med produsert vann fra petroleumsindustrien offshore. Generelt er nivåene av radioaktiv forurensning i norske havområder synkende, både på grunn av radioaktivt henfall, bedret renseteknologi og større fokus fra myndigheter på utslipp til miljø. Radioaktive stoffer akkumuleres i ulik grad i marine organismer og i næringskjeden. Noen radioaktive stoffer forblir i miljøet i overskuelig framtid, transporteres over lange avstander med havstrømmene og akkumuleres i den marine næringskjeden. Resultater av mijøovervåkingen har vist at økte utslipp av radioaktive stoffer til det marine miljø ofte medfører forhøyede nivåer i næringskjeden. Dette kan igjen få konsekvenser for vår eksport av marine produkter. En har erfart at bare rykter om økte niåer av radioaktive stoffer har skapt usikkerhet i markedet. Dagens nivåer av radioaktivitet i Nordsjøen og Skagerrak har ikke påvist effekter på utredningstemaene i det marine økosystemet, men det er ikke mulig å trekke noen endelig konklusjon fordi det er svært begrensede studier som er gjennomført. Det er stort behov for å se nærmere på opptak, akkumulering og mulige effekter av radioaktiv forurensning i havmiljøet. I framtidsbildene som er brukt i sektorrapportene, vil internasjonale reguleringer når det gjelder bruk og utslipp av miljøskadelige stoffer være avgjørende for utviklingen når det gjelder tilførsler til havområdet (Framtidsbilderapporten, 2011). Når det gjelder radioaktive stoffer er det ikke forventet en økning så lenge det ikke inntreffer en uønsket hendelse som medfører utslipp til miljøet (tabell 2.4). Et utstrakt myndighetssamarbeid og OSPARs oppfølgning av miljømålene har bidratt til betydelige reduksjoner i utslippene av radioaktive stoffer til marint miljø, spesielt fra gjenvinningsanlegg. Tabell 2.4. Utslipp av radioaktive stoffer, sett i et 20-årsperspektiv (2030). Utslipp av radioaktive stoffer, sett i et 20-årsperspektiv (2030) Framtidsbilde 1 Totale tilførsler av menneskeskapte radioaktive stoffer redusert. Framtidsbilde 2 Totale tilførsler av menneskeskapte radioaktive stoffer redusert, men risikoen for uhellsutslipp øker Trygg sjømat Nivåene av fremmedstoffer/miljøgifter i norsk sjømat fra Nordsjøen og Skagerrak er generelt lave, men likevel noe høyere enn i Norskehavet og Barentshavet. Noen arter har nivåer av fremmedstoffer svært nær eller over øvre grenseverdier for humant konsum. Nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i lever (men ikke i filet) fra torsk kan gi grunn til bekymring i

37 forhold til sjømattrygghet, og nivået av kvikksølv i brosmefilet kan være høyt i deler av forvaltningsplanområdet. Innholdet av fremmedstoffer i sjømat dokumenteres både gjennom årlig stikkprøvebasert overvåking og gjennom omfattende kartleggingsundersøkelser (basisundersøkelser av en rekke arter som beskrevet blant annet i sektorutredning for klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger. Et omfattende datamateriale fra fullførte og pågående basisundersøkelser for makrell, nordsjøsild og torsk har vist at innholdet av tungmetaller (kvikksølv, kadmium og bly) i filet fra disse artene i Nordsjøen og Skagerrak generelt er lavt, og nivåene gir ingen grunn til bekymring i forhold til sjømattrygghet. I stikkprøver av brosme er det imidlertid vist at nivået av kvikksølv i filet kan være høyt, og i brosmefilet fra Skagerrak er det funnet kvikksølvnivåer like under den øvre grenseverdien for sjømattrygghet (Kvangarsnes, 2010). Nivåene av kvikksølv i brosmefilet fra Nordsjøen var lavere enn i Skagerrak og klart lavere enn grenseverdien, men likevel høyere enn nivåene som ble funnet i Norskehavet og Barentshavet. Blåskjell filtrerer vann etter næringspartikler, og akkumulerer på den måten også persistente og fettløselige miljøgifter. Foto: Havforskningsinstituttet

38 Faktaboks 2.5. Miljøgifter i sjømat Innholdet av fremmedstoffer i fisk og annen sjømat i norske havområder har betydning for mattrygghet og human helse, og det er både i EU og Norge fastsatt øvre grenseverdier for maksimal mengde av et gitt fremmedstoff som er tillatt i sjømat som omsettes for salg. Det finnes i dag øvre grenseverdier for humant konsum for tungmetallene kvikksølv, kadmium og bly, samt de organiske miljøgiftene benzo(a)pyren (polysyklisk aromatisk hydrokarbon, PAH), sum dioksiner, sum dioksiner og dioksinlignende PCB og (fra 2012) summen av seks ikke-dioksinlignende PCB (PCB-6) i ulike typer sjømat (EU-kommisjonen, 2006; EUkommisjonen, 2011). For organiske miljøgifter har resultatene fra basisundersøkelsen for makrell og de foreløpige resultatene fra basisundersøkelsen for nordsjøsild vist at i disse fete fiskeslagene er innholdet av de organiske miljøgiftene dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB og polybromerte difenyletere (bromerte flammehemmere) generelt lavt i fisk fra åpent hav i Nordsjøen og Skagerrak. I torsk og annen mager fisk akkumuleres organiske miljøgifter primært i leveren, og de foreløpige resultatene fra basisundersøkelsen for torsk har vist at nivået av organiske miljøgifter i torskelever fra fisk fanget i åpent hav i Nordsjøen og Skagerrak kan være høyt og kan gi grunn til bekymring i forhold til de øvre grenseverdier som EU og Norge har fastsatt for mattrygghet. En relativt høy andel av fisken har nivåer i lever som overskrider den øvre grenseverdien for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB i fiskelever, og også nivået av ikke-dioksinlignende PCB-forbindelser (PCB-6) i torskelever overskrider den øvre grenseverdien for mattrygghet i en god del av torsken fra Nordsjøen og Skagerrak. Nivåene ser ut til å være høyere i Skagerrak enn i Nordsjøen, og torsk fra begge disse områdene har høyere innhold av organiske miljøgifter enn torsk fra Norskehavet og Barentshavet. Torskelever med innhold av dioksiner og PCB over grenseverdiene for humant konsum er ikke tillatt å omsette for salg, og for å beskytte de mest sårbare gruppene i befolkningen har Mattilsynet gitt en generell advarsel om at barn, kvinner i fruktbar alder og gravide ikke bør spise fiskelever ( Det er ikke kjent om de forhøyede nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever i Nordsjøen og Skagerrak skyldes påvirkning fra land- og kystbasert aktivitet i Norge eller påvirkning fra langtransportert forurensning fra land utenom Norge. Det er imidlertid vist at nivået av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever fra fjorder og havner er svært høyt og betydelig høyere enn i åpent hav. Mattilsynet har derfor gitt kostholdsråd/advarsel som fraråder befolkningen å spise lever fra selvfanget fisk innenfor grunnlinjen, dvs. i kystnære områder. Foreløpige resultater fra en kartleggingsundersøkelse for taskekrabbe fra åpne kystfarvann uten kjent lokal forurensning, tyder på at nivået av tungmetaller i klokjøtt fra krabbe er lavt langs hele kysten av Skagerrak og Nordsjøen. Nivået av kadmium er naturlig høyt i brunmat fra krabbe, men ser ut til å være lavere i Nordsjøen og Skagerrak enn lenger nord. For organiske miljøgifter i krabbe fra åpne kystfarvann ser det ut til at nivået er lavt og gir liten grunn til bekymring i forhold til mattrygghet. For reke er datagrunnlaget svært begrenset og dermed usikkert, men de data som finnes tyder på at nivået av både tungmetaller og organiske miljøgifter er lavt i reke fisket innenfor forvaltningsplanområdet.

39 2.4.4 Overgjødsling (eutrofi) Overgjødsling og nedslamming er først og fremst en utfordring i kyst- og fjordområder, hvor dagens utslipp og tilførsler er så store at de har betydning for vannkvaliteten. Det er fremdeles omfattende bortfall av sukkertareskog langs kysten i Sør-Norge. Endringene, som blant annet skyldes overgjødsling, kan ha store effekter på økosystemene i tang- og tarebeltet. Effekter som at viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr berøres, kan ha indirekte effekt i havområdet. Faktaboks 2.6. Klima og næringssalter påvirker sukkertaren Sukkertaren dominerer i områder med lav bølgeeksponering, gjerne inne i fjorder og viker, mens stortare dominerer i middels til høyt eksponerte områder lenger ut mot havet. Sukkertareskogen er viktig oppvekst- og næringsområde for krepsdyr, yngel og fisk. I områder der sukkertareskogene har forsvunnet, er tre av fire dyr på sjøbunnen og i vannet blitt borte. Antallet arter er redusert med en tredjedel. Dermed får fisk og sjøfugl redusert tilgang på mat. I tillegg mister mange sjødyr sine skjulesteder. Torsken er en art som lever i disse strandnære områdene gjennom sin første vinter, og som da trenger både mat og skjul. Økende sjøtemperatur i kombinasjon med høye konsentrasjoner av næringssalter og partikler er sannsynlige samvirkende årsaker til at sukkertaren har forsvunnet fra disse områdene. Overgjødsling i kyst- og fjordområder skyldes primært utslipp av næringssalter fra land- og kystbasert aktivitet. Tilførslene av næringssalter til Skagerrakkysten fra norske utslippskilder har vært nokså stabile siden 1990, mens tilførslene har økt på Vestlandet, særlig de siste årene. Tilførslene av fosfor til strekningen Lindesnes-Stadt økte med over 50 prosent i perioden (NIVA, 2009). En annen kilde til næringssalter i forvaltningsplanområdet er transport med havstrømmer. Fra begynnelsen av 80-tallet til midten av 90-tallet økte nitrogentilførslene i vann fra Tyskebukta. Dette førte til en dobling i konsentrasjon av nitrogen i kyststrømmen i Skagerrak i samme periode. Denne utviklingen har snudd, og vannkvaliteten i kystrømmen langs Sør-Norge er i dag vurdert som god til meget god i henhold til Klifs klassifiseringssystem. En tredje transportkilde er atmosfærisk avsetning av nitrogen til sjø. De mest betydelige atmosfæriske tilførslene av nitrogen er fra Tyskland, Frankrike og England i sør og sørvest. I perioden utgjorde tilførslene til Nordsjøen fra atmosfæriske tilførsler 30 prosent (OSPAR, 2009b).

40 Sukkertaren har forsvunnet i mange områder i sørlige Nordsjøen, noe som gjør at både fisk og sjøfugl får redusert tilgang på mat. Foto: Erling Svensen, UWPhoto De siste årene er det iverksatt en rekke tiltak for å redusere de norske utslippene av næringssalter. Omtrent tilsvarende tiltak er gjennomført i store deler av Europa, noe som også kommer Norge til gode. I likhet med flere andre land er ikke reduksjonene i Norge store nok til at målet om god miljøtilstand for indre kyst er nådd. Derfor er det fortsatt nødvendig med ytterligere reduksjon av utslipp av nitrogen og fosfor. I Norge er Skagerrakkysten innenfor grunnlinja klassifisert som problemområde i henhold til OSPARs metodikk (SFT, 2007). Her har sukkertare som er en økologisk viktig art, forsvunnet fra store områder (Klif, 2011c). Økende sjøtemperatur i kombinasjon med høye konsentrasjoner av næringssalter og partikler er sannsynlige samvirkende årsaker til at sukkertaren er forsvunnet fra disse områdene (se faktaboks 2.6). Varmere vann kan forklare dødelighet hos voksne planter. Tilslamming som følge av økt planktonproduksjon og/eller partikkelavrenning fra land, er en årsak som hindrer gjenvekst. I områder hvor sukkertaren er forsvunnet er den erstattet av matter med tynne trådformete alger. Disse algene opptrer kun i sommerhalvåret, er kortlevde og binder ikke opp karbon på samme måte som stående tareskog. Endring i sammensetning av makrovegetasjon kan ha store effekter på økosystemene i tang- og tarebeltet, og indirekte på havområdet utenfor Marin forsøpling Marint søppel regnes som et globalt miljøproblem, og omfanget av problemet er økende. Store mengder menneskeskapt avfall tilføres havene hvert år mens svært lite tas ut. Gjenstander av plast, glass, gummi og andre «langlevde» materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis til tusener av år. Marint søppel er her definert som alt fast materiale fra menneskelig aktivitet som er forlatt eller på annen måte havner i det marine miljø. Dette inkluderer avfall fra landbaserte kilder

41 som er fraktet til havet med vassdrag, avløp eller vind. Marint søppel kan bestå av plast, trevirke, metall, glass, gummi, tekstiler, papir etc. Det finnes flytende i og under havoverflaten og på sjøbunnen, og kan transporteres med havstrømmene over store områder langt fra kilden. Havstrømmer danner i mange områder store virvler (-gyrer) hvor enorme mengder søppel samler seg. Marint søppel forårsaker daglig skader og lidelser for mange organismer. Skadene begrenser seg ikke bare til dyr som lever i havet. Det rapporteres om landlevende dyr som sitter fast, skades eller dør, i rester av fiskeredskaper og lignende. En omfattende gjennomgang av temaet marine forsøpling er gjort som del av EUs arbeid med havstrategidirektivet (Calgani m.fl., 2010). Dyr som setter seg fast i marint søppel vil kunne dø av drukning, kvelning eller sult. Dyr skades som følge av sår og blødninger forårsaket av kuttskader fra plast etc. I tillegg til kvelning vil tilstopping av søppel i luftveier og magesekk kunne medføre at dyr får redusert evne til å ta til seg næring (faktaboks 2.7). Marint søppel kan også gi forgiftninger, enten ved at gjenstanden i seg selv er giftig eller ved at den har trukket til seg gifter fra omgivelsene som den overfører til andre organismer. Mikroskopiske kunstfibre (nanofibre) kan trenge inn i cellevev (Browne m.fl., 2011). Faktaboks 2.7. Sjøfugl med plast i magen Havhest er en sjøfugl som henter all sin føde i havet. I tillegg til levende fisk spiser den død fisk og fiskeavfall fra fiskebåter, som flyter i overflaten. Ofte er det i stedet flytende plastbiter den får i seg, i den tro at det er mat. I en undersøkelse foretatt ved Lista i Norge hadde 98 prosent av de døde sjøfuglene som ble funnet på stranda, partikler av plast i magen. I gjennomsnitt veide plastpartiklene sammenlagt 0,33 gram for hver fugl. Dette tilsvarer en stor middagstallerken med plastgjenstander for et menneske. Som en konsekvens av søppel i det marine miljøet, dør eller skades på verdensbasis mer enn en million sjøfugl, over hundre tusen marine pattedyr og et ukjent antall fisk årlig (UNEP, 2009). I Norge har vi begrenset kunnskap om omfanget av marint søppel, men det er bekymring for at dette er et omfattende og økende miljøproblem også i Nordsjøen - Skagerrak. Mengden og tettheten av søppel på bunnen er lite undersøkt i norske havområder. Noe data finnes fra video-overvåking i Barentshavet, gjort i forbindelse med MAREANO. Om omfanget av marin forsøpling øker, vil dette gi økende negativ påvirkning på bunndyr og arter som opptrer nær bunnen. Oslo-Paris konvensjonen om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR) har gjennomført strandsøppelundersøkelser for å vurdere forsøplingssituasjonen i Nordøst Atlanteren. Hovedbildet fra disse undersøkelsene var at det, til tross for årsvariasjoner, ble registrert gjennomgående høye nivåer av søppel, uten indikasjoner på noen nedadgående trend. Dette til tross for en rekke internasjonale tiltak i perioden. Nivåene var høyest i Nordsjø-området. Det er etablert overvåkingsstasjoner i Nordsjøen - Skagerrak (Kviljo ved Lista og på Akerøya i Ytre Hvaler). Strandsøppel registreres etter OSPAR-metodikk for mengde og type og rapporteres til OSPAR. Data fra disse registreringene bidrar med konkret kunnskap om omfanget av forsøplingen i Norge fra og med 2011.

42 Marin forsøpling er internasjonalt miljøproblem og skaper lidelse for organismer daglig. Foto: Marijke De Boer, UWPhoto Plast representerer kun ti prosent av den årlige genererte avfallsmengden på verdensbasis, men utgjør hovedandelen av den akkumulerte mengden søppel som finnes i havet (Barnes m.fl., 2009). Nyere forskning har vist at plast fragmenteres til stadig mindre fragmenter som til slutt vil danne en meget bestandig mikroplast. Disse små plastpartiklene adsorberer persistente organiske miljøgifter, og kan bidra til at disse miljøgiftene akkumuleres i den marine næringskjeden. Det er vist at mikroplast kan forekomme i høye konsentrasjoner i sjøvann og har negative konsekvenser på organismer som livnærer seg ved å filtrere vann. I Norge er det kun gjort en pilotstudie av mikropartikler, hvor det ble tatt prøver prøver langs transektet Arendal-Hirtshals. Det er behov for flere undersøkelser før man kan si om mikropartikler er et miljøproblem i norske kyst og havområder (Klif og DN, 2011). Marin forsøpling har i økende grad fått oppmerksomhet internasjonalt. Det kreves økt oppmerksomhet også fra norske myndigheter og økt innsats fra folk flest for å redusere omfanget av marin forsøpling i våre farvann. Mange ildsjeler gjør imidlertid en betydelig innsats og et stort antall privatpersoner bidrar hvert år til å fjerne søppel fra det marine miljø gjennom frivillige ryddeaksjoner.

43 Stormfuglen havhest dykker i havoverflaten, og forveksler marint søppel med mat. Foto: Ole Magnus Rapp, Aftenposten Marin støy Økende menneskelig aktivitet og bruk av aktiv lyd på og i havet skaper undervannstøy i Nordsjøen og Skagerrak. Undervannslyd stammer fra ulike aktiviteter, både som et biprodukt av aktiviteten (propellslag og sprengninger), men også fordi lyd brukes aktivt i en rekke sammenhenger (seismikk, sonar, ekkolodd). Det er kunnskapsmangel om konsekvensene av denne typen påvirkning. Vann er et ideelt medium for overføring av lyd. Lyden går fire ganger så fort i vann som i luft. Siden lyd transporteres veldig effektivt under vann kan det geografiske området som influeres av lydforurensning være tusen kvadratkilometer eller mer (Weilgart, 2007). Mange former for marint liv bruker lyd som deres primære kommunikasjonsmåte, til å lokalisere en make, til å søke etter bytte, til å unngå rovdyr eller farer og til navigasjon. Aktiviteter som genererer undervannslyd kan påvirke disse funksjonene. Økt menneskelig aktivitet på og i havet har ført til høyere lydnivåer. I OSPARs Quality Status Report 2010 anslås det at nivået av undervannstøy vil øke i årene framover (OSPAR, 2010). De viktigste støykildene i forvaltningsplanområdet er aktiv bruk av lyd (seismikk, sjømilitær akustikk, sivil akustikk), lyd som biprodukt (bygging av fysiske installasjoner (installasjon og vedlikehold av konstruksjoner for olje og gassutvinning eller andre kraftverk, legging av rør på havbunn, dekking av rør) og pæling) og skipstrafikk (skipsmotorer, lydsignaler, kavitasjon

44 rundt hurtigroterende propeller/sidepropeller). Det er omdiskutert om havforsuring kan endre havets evne til å absorbere lavfrekvent lyd. Generelt for økosystemet gjelder det at kunnskapsgrunnlaget om effekter av undervannsstøy er mangelfullt. Seismiske lydsignaler ligger delvis innenfor det frekvensområdet mange hvalarter kommuniserer i, og kan forstyrre kommunikasjon mellom individer. Dette kan medføre endret adferd hos pattedyrene. Pæling på sedimentbunn gir også høy undervannsstøy som trolig kan gi hørselskader på sel og nise. Kunnskap om hørsel under vann hos sjøpattedyr er begrenset, særlig kunnskap om hva som er kritiske lydnivåer når det gjelder hørselsskader. Kunnskapen om adferdspåvirkninger, er avgrenset til få arter og utviklingsstadier. Stressresponser og unnvikelse fra viktige habitater er direkte observerte effekter av lydforurensning hos sjøpattedyr (Weilgart, 2007). Støy og særlig propellslag fra skip vurderes på grunn av ny kunnskap som et større problem for sjøpattedyr, enn man gjorde tidligere. Undersøkelser på sjøpattedyr viser at det er stor variasjon i respons avhenigig av art og hvilken biologisk tilstand og atferdsmodus dyret er i. Responser som sterk unnvikelse, endring i vokalisering og akutt stopp i beiting kan forekomme selve ved lave lydnivåer. Flere studier av sjøpattedyr vil være nødvendig for å få et mer helhetlig bilde av hvordan disse påvirkes. Marin undervannsstøy er pekt på som potensielt problemområde også i EU, og en rapport om undervannsstøy ble publisert i februar 2012 (Report of the Technical Subgroup on Underwater Noise and other forms of energy -- European Marine Strategy Framework Directive - Good Environmental Status (MSFD-GES)). Hos fisk er det som følge av støy vist permanent og midlertidig hørselstap, stress og endring i adferd. Fisk som utsettes for støy kan reagere med flukt fra støykilden, noe som resulterer i reduserte fangstrater, dersom det foregår fiskeri med trål eller ringnot (Weilgart, 2007). Økt svømmeaktivitet, reduserte beiteaktivitet og endret vertikalvanding er også effekter som har vært påvist i noen undersøkelser (IMR, 2012). Fiskeegg og -larver er de mest sårbare stadiene for påvirkning fra seismisk innsamling. Forskningsresultater viser at skade på fiskeegg og -larver er begrenset til en radius av maksimum fem meter rundt lydkilden (DNV, 2006). Fiskeegg og larver har liten evne til å unnvike områder med støy, mens voksen fisk normalt vil unnvike støykilden. Det er påvist hørselsskader i umiddelbar nærhet av luftkanonene. Det er ikke vist effekt på bestandsnivå. I forbindelse med seismikkundersøkelser benyttes en myk start ( soft start ) med svakere trykkbølger først i en serie, slik at dyr kan få mulighet til å unnvike området. Det er reguleringer for hvor og når seismiske undersøkelser kan gjennomføres, for å hindre potensielle skader i tidsrom hvor naturressursene kan være ekstra sårbare, for eksempel under gytevandring eller gyting. Det er også pålagt restriksjoner på bruk av militær sonar i områder med høy tetthet av sildeyngel, og i områder med viktige kommersielle arter (sild, brisling, torsk, sei, hyse, lodde og makrell), samt nært havbruksanlegg. Generelt er det kunnskapsmangel om påvirkning av støy på marine organismer Fremmede arter Nordsjøen får stadig tilført fremmede arter, enten eksotiske arter med ballastvann og på skipsskrog eller arter fra tilgrensende havområder, som

45 kommer med hav- og kyststrømmer. Få arter klarer å etablere seg, men enkelte kan etablere full livssyklus og en sjelden gang er det en art som får en svært hurtig bestandsutvikling. Slik utvikling kan få negative følger for det økosystemet de etablerer seg i. Fremmede arter er organismer som ved hjelp av menneskelig aktivitet har fått muligheten til å etablere seg utenfor sine biogeografiske områder, hvor de naturlig forekommer. Noen av dem er det vi kaller invaderende, det vil si at de fortrenger stedlige arter og forstyrrer lokale økosystemer. Slike arter er en trussel mot det biologiske mangfoldet. Lobemanet er en fremmed art i Nordsjøen. Foto: Havforskningsinstituttet Det er ofte vanskelig å forutse hva slags effekter en fremmed art vil ha i et nytt økosystem. Sannsynligheten for at en invaderende art både skal overleve transporten, være tilpasset livsbetingelsene i sitt nye miljø, og klare å etablere en reproduserende bestand, er liten. Ofte har ikke den fremmede arten "naturlige fiender" i sitt nye miljø og populasjonsveksten vil da ikke naturlig begrenses eller holdes " i sjakk" og bestandsveksten kan derfor øke dramatisk. Det har etablert seg flere fremmede arter i norske farvann, men i forvaltningsplanområdet er de fleste artene bunndyr med kysttilknytning, som amerikansk hummer og stillehavsøsters. Ellers i Europa er det flere arter som har etablert seg, og som forventes bre seg til Norge (dørstokkarter). Dette gjelder særlig tifotkreps og mollusker.

46 Norsk svarteliste er gitt ut av Artsdatabanken som den første offisielle oversikten over økologiske risikovurderinger av fremmede arter, og også den hittil mest omfattende oversikten over fremmede arter i Norge (Gederaas, 2007). Ca. 40 marine arter finnes pr i dag på svartelisten. Løpende overvåking kan avsløre nye arter. Publikum er også en kilde for informasjon når de melder fra gjennom nettportalen til pressen eller direkte til biologifaglige institusjoner. På grunn av manglende kartlegging og overvåking av fremmede arter i norske havområder, er det ikke mulig å si noe om status og utvikling for fremmede arter i forvaltningsplanområdet Lys og elektromagnetiske felt Effekter av lys, skyggekast og refleksblink er i liten grad studert i havområdet, men er en problemstilling som er aktualisert i forbindelse med utredning av fornybare energikilder til havs. OSPARs offshorekomite har nylig satt fokus på tilsvarende problemstilling. Både lysbruk på fartøy og installasjoner, samt skyggekast og refleksblink tenkes å kunne påvirke marine organismer. Lys som reflekteres fra installasjoner eller fartøy vil delvis reflekteres fra havoverflaten, og delvis trenge ned i vannmassene. Her vil det avta raskt med avstand og dyp. Eventuelle virkninger av lys vil derfor i overveiende grad være lokale. Flere fiskeslag reagerer kraftig på visuelle stimuli, bl.a. med fluktreaksjoner, og det er derfor ikke usannsynlig at refleksblink vil kunne ha skremmeeffekt på fisk. Rundt noen typer sjøkabler er et elektromagnetisk felt. Dette kan påvirke dyr som benytter magnetisk sans for navigering og for jaktformål. Problemstillingen har ikke blitt utredet i forvaltningsplanarbeidet, og det er lite kunnskap å vise til. Tyskland er i gang med å lage retningslinjer for sjøkabler, og på sikt kan det komme mer kunnskap gjennom deres arbeid. 2.5 Biologisk mangfold og naturmiljø status og utvikling Plankton I løpet av de siste 20 årene har man observert en rekke endringer i både mengde og artssammensetting av plante- og dyreplankton i Nordsjøen. Det har skjedd en gradvis økning i forekomst og utbredelse av sydlige, varmekjære arter, mens kaldtvannsarter har fått en mer nordlig utbredelse. En forventer at med stigende havtemperaturer vil denne trenden fortsette. I havet, som på land, er det planteveksten (primærproduksjonen) som er grunnlaget for all videre biologisk produksjon. Forandringer i primærproduksjonen, eller i betingelsene for denne, vil få følger for alle høyere ledd i de marine næringskjedene. Ulike arter har ulik temperaturpreferanse, og temperatur vil derfor ha innvirkning på artenes utbredelse. Det har vært en reduksjon i næringssalter til Nordsjøen, og det er registrert nedgang i planteplanktonbiomassen, uttrykt som klorofyll a-mengde. Det har likevel ikke vært registrert noen nedgang i modellert primærproduksjon. Den dominerende gruppen av planteplankton er kiselalger. Kiselalger er en viktig næringskilde for dyreplankton. Dyreplankton er en sammensatt gruppe, som blant annet består av egg, larver og yngel fra både invertebrater og fisk, samt voksne maneter (meduser), børstemark, snegl og krepsdyr. Dyreplankton påvirkes i likhet med planteplankton av klimatiske forhold som temperatur og strømforhold, og samtidig av endringer i primærproduksjon (Melle m.fl., 2004).

47 Raudåte (Calanus finmarchicus), er blant de aller viktigste næringsorganismene for flere fisk og sjøfuglarter. Foto: Havforskningsinstituttet Raudåte er en spesielt viktig dyreplanktonart i utredningsområdet. Mengden raudåte har gått kraftig tilbake i løpet av de siste årene (Havforskningsrapporten, 2012) Bunnsamfunn De undersøkelser som er gjort av bunnsamfunn i sedimentene, viser at tilstanden er relativt god. Vi har imidlertid lite kjennskap til bunnsamfunn i forvaltningsplanområdet, utenom kystnært og rundt offshoreinstallasjoner. Vi vet også lite om tilstanden til de dyr som lever på og over bunnen. Bunndyr utgjør et viktig bindeledd mellom produksjonen i vannmassene og næringstilgang for dyr på mange trofiske nivå. Menneskelig aktivitet bidrar til å forme bunndyrsamfunnene, først og fremst ved arealpåvirkning som kan føre til habitatforringelse. I Nordsjøen er bunntopografien godt undersøkt, mens vi vet lite om dyresamfunn på og over bunnen, både med hensyn til bunndyrs utbredelse og forskjellige bunnsamfunns struktur og funksjon. Bortsett fra reketokt og bunntråltokt overvåkes ikke denne typen bunndyr i Nordsjøen fra norsk side. Dyresamfunn i sedimentene er bedre undersøkt og vi har lange dataserier fra undersøkelsene i kystovervåkingsprogrammet og offshoreovervåkingen, men det mangler kunnskap om koblingen mellom bunnsamfunns struktur og deres funksjon for omsetting av organisk materiale, næringsstoffer og produksjon.

48 Forskning og rådgivning på reke, sjøkreps og pigghuder (som sjøpølser) i Norskerenna og Skagerrak foregår som et samarbeid mellom de tre nordiske landene. Korallforekomster er påvist langs kysten av Vestlandet og i verneområdet Ytre Hvaler. Dette revet strekker seg inn i Sverige og er også er foreslått som et SVO. Videre er det en kjent forekomst av koraller i vestskråningen av Norskerenna ved Tampen, men det er ukjent hvor stort revet er (Arealrapporten, 2010). Utover dette er det ikke rapporterte forekomster av koraller i Nordsjøen og Skagerrak. Det er imidlertid tett kobling mellom vannmassene i Nordsjøen og revstrukturene nordover i Norskehavet. Bunnområder i den marine nasjonalparken Ytre Hvaler har restriksjoner som gir vern mot bl.a. fiske med garn og bunnslepne redskaper. I områder som utsettes for gjentatt bunntråling, vil kortlevde arter med opportunistiske trekk dominere på bekostning av arter som trenger tid til å etablere seg og formere seg. Foto: Norsk institutt for vannforskning Naturtyper langs kysten kartlegges innenfor Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Innen Nordsjøen - Skagerrak regionen er kartleggingen avsluttet for Oslofjordregionen og Agderfylkene. Kartleggingen er gjort etter DN-håndbok 19, og resultater kan hentes fra DNs Naturbase. I områder som utsettes for gjentatt påvirkning, vil kortlevde arter med opportunistiske trekk dominere på bekostning av arter som trenger tid til å etablere seg og formere seg. Bunntråling har vist seg å redusere antall skjell og fastsittende organismer, mens raske og bevegelige arter, som reker kan bli relativt mer dominerende i trålte farvann (Callaway m.fl., 2007). Noen av bunndyrene har mer toleranse for miljøpåvirkning enn andre, og brukes som forurensningsindikatorer. Børstemarkarter som Capitella capitata og Nereis (flere arter) er signalarter for forstyrret bunn, der få andre arter kan overleve (Balogun m.fl., 2011).

49 Gjennom Kystovervåkingsprogrammet er det vist at tilstanden på både hard- og bløtbunn langs ytre kyst i Skagerrak og på Vestlandet, generelt er god. Bunnsamfunnene i østlige Skagerrak (Ytre Oslofjord) har vært i en positiv utvikling (Norderhaug m.fl., 2011). Lenger sør i Nordsjøen er det vist at saktevoksende, fastsittende og langsomme arter som skjell, har gått kraftig tilbake, mens raske og hurtigvoksende arter, ofte krepsdyr, nå dominerer (Callaway m.fl., 2007). Artsrikdom og artsutvalget av bunndyr har stor betydning for omsettingen av sedimentert næringsstoffer og næringssalter (Mann, 1980). Bunnsamfunn/bunnhabitat inngår i verdiene for utvelgelse av SVO 2 Korsfjorden, SVO 3 Karmøyfeltet, SVO 4 Boknafjorden/Jærstrendene, SVO 7 Transekt Skagerrak, SVO 8 Ytre Oslofjord, SVO 10 Vikingbanken (nordlige tobisfelt) og SVO 11 Tobisfelt (sør). Dette er beskrevet mer utfyllende i Arealrapporten og i Sårbarhetsrapporten Fisk Nordsjøen og Skagerrak er leveområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander. Utviklingen for flere arter gir grunnlag for bekymring. Flere marine fiskearter er vurdert som truet på Artsdatabankens rødliste. Nordsjøen, Skagerrak og tilgrensende kystnære områder har et rikt dyre- og planteliv. I nord, med dybder på m, finner vi de viktigste områdene for norske fiskerier i Nordsjøen, med blant annet torsk, sei, sild, hyse og øyepål. Om høsten besøkes området av makrell og taggmakrell som beiter på dyreplankton og fisk. I Norskerenna finner vi også sild og makrell nær overflaten, mens dypet er et oppvekstområde for kolmule og leveområdet til dyphavsarter som vassild, skolest og svarthå. I de sentrale delene av Nordsjøen avløses den voksne silda av ungsild, brisling forekommer, og torskefiskene domineres av hvitting og hyse. Store deler av dette området er generelt mindre fiskerikt enn lenger nord, og det er preget av lav primærproduksjon. I øst, med dybder på m, er det oppvekstområder for sild og torsk. Her er det også viktige tobisområder, og det er hovedhabitatet for flatfisk. Arealrapporten og Kunnskapsstatusrapporten gir en grundig beskrivelse av de kommersielle fiskebestandene i havområdet (Arealrapporten, 2010; Kunnskapsstatusrapporten, 2010). Utviklingen for flere arter gir grunnlag for bekymring. Gytebestanden av nordsjøtorsk har vært under føre-var nivået i mer enn 25 år. Bestanden utgjør nå bare 40 % av føre-var nivået og har redusert reproduksjonskapasitet. Gytebestanden av hvitting er nå nær det laveste nivå som er registrert siden Faren for overbelastning av tobisfelt førte til stopp i fisket i norske farvann noen år, før det nå er en ny forvaltningsmodell som åpner for fiske på en tredjedel av tobisfeltene hvert år. Nordsjøsild, makrell, sei, og øyepål følges nøye. Rødspette, kolmule og øyepål er vel innenfor bærekraftige mål. En del sårbare arter som tidligere var ganske vanlige i Nordsjøen, har fullstendig forsvunnet eller blitt veldig sjelden. Ål, storskate og pigghå er listet som kritisk truet på Artsdatabankens rødliste (Kålås m.fl., 2010). De fleste bruskfisk er på lavt bestandsnivå. Brugde, blålang og vanlig uer er truet. Gråskate, svartskate, nebbskate og håkjerring er nært truet. Av tolv særlig verdifulle område i Nordsjøen og Skagerrak, er fem utpekt fordi de er livshistorisk viktige områder for fisk. Karmøyfeltet og Siragrunnen er gyteområder for norsk vårgytende sild, to grunne sandbankområder er gyte- og leveområde for tobis og et område er gyteområde for makrell. Utviklingen av torskebestanden, både kysttorsk og nordsjøtorsk har vært negativ gjennom flere år. En må helt tilbake til 1998 for å finne en årsklasse av 0-gruppe torsk over middels

50 styrke i Skagerrak (Havforskningsrapporten, 2012). Bortfall av de store rovfiskene kan føre til dominoeffekter i næringskjeden (Moksnes m.fl., 2008). Bunntråltrekk. Foto: Havforskningsinstituttet Vi vet lite om utviklingen for ikke-kommersielle arter og bestander (Sektorutredningen for fiskeri og havbruk, 2011). I fiskernes fangstdagbøker og under alle fisketokt gjennomført av Havforskningsinstituttet blir all bifangst registrert siden Dette omfatter sårbare og truede arter, inkludert haier og skater. Disse dataseriene er foreløpig for korte og utilstrekkelige til å beregne bestandsutviklinger, men kan bli anvendelige i framtiden Fangst av gamle, storvokste individer kan dreie bestanden over til å utvikle raskere kjønnsmodning og mindre gjennomsnittsstørrelse. Dette er påvist for perioden 1983 til 1993 i Nordsjøen. I den påfølgende perioden etter 1993 og fram til 2003 er det dokumentert en dreining av artssammensetningen mot arter med mindre størrelse og korte livssykluser samtidig som at sjøtemperaturen har økt (Kenny m.fl., 2009). Overvåking av sårbare og truede arter, samt ikke-kommersielle arter generelt vil kunne bli bedret, om havforskningens databaser og de elektroniske dagbokdataene tas i bruk for formålet Sjøfugl Tolv prosent av alle norske sjøfugler hekker i utredningsområdet og domineres av de kystbundne sjøfuglartene (måker, terner, skarver og ærfugl). Selv om området ikke huser så store hekkebestander som i nordområdene, er

51 Nordsjøen og Skagerrak viktig utenom hekkesesongen. Generelt viser utviklingen at pelagisk beitende arter går tilbake. Det samme gjelder for mange kystnære arter, men bildet er mer variert for den gruppen. Nyetablerte arter som havsule og mellomskarv øker, mens alkefuglene, krykkje, havhest, toppskarv og ærfugl går tilbake. Havområdet er i endring, og det gjenspeiler seg i artssammensetningen av sjøfugl. Hvis vi kun ser på Nordsjøen og Skagerrak er det hekkebestandene av måkeartene fiskemåke, gråmåke og sildemåke, alkefuglen lunde og dykkanden ærfugl som dominerer tallmessig. Inkludert Runde utgjør arter som havhest, havsule, storjo, sildemåke og storskarv (underarten mellomskarv) mer enn 50 % av fastlandets hekkebestand og er således nasjonalt sett viktige bestander. Norge har også en rekke ansvarsarter (> 25 % av europeisk bestand), dvs. internasjonalt viktige bestander. Utredningsområdet har betydelige andeler av noen av disse, som fiskemåke ~25%, sildemåke (underarten intermedius) ~45% og gråmåke 28%. Dette er arter som det bør rettes særlig fokus på i forvaltningsplanarbeidet. Omtrent 20 fuglearter som forekommer i utredningsområdet står oppført på rødlista (inkl. dem som bare er delvis marine). Noen arter har fått forverret situasjon siden forrige rødliste. Av disse er alke, hettemåke, fiskemåke og havhest arter som ikke stod på den nasjonale rødlisten fra 2006, men som kom inn i 2010 (Kålås m.fl., 2010). I tillegg har teist og krykkje fått en forverret status siden Utover indikatorartene er også sjøorre, svartand, gulnebblom og storlom listet som nært truet (NT). Disse artene er marine utenom hekkesesongen og overvintrer i utredningsområdet. Området er viktig for overvintrende sjøfugl som hekker andre steder, for eksempel pelagiske arter som krykkje, lomvi, alke og alkekonge. Opprinnelsen til disse strekker seg fra Barentshavet til de britiske øyer. Det er enorme variasjoner mellom år i hvor stor grad overvintrende sjøfugl bruker Nordsjøen og Skagerrak. Dette skyldes mest sannsynlig næringsforholdene. Vi vet lite om hvor fleksible de forskjellige artene er, og konsekvensene av å måtte bytte til andre økosystemer. Noen arter er antakeligvis lite fleksible, og må ta kostnaden ved dårlige næringsforhold der de oppholder seg. Sjøfugl har vært et svært viktig kriterium for utvelgelse av SVO 1 Bremanger til Ytre Sula, SVO 4 Boknafjorden/Jærstrendene, SVO 5 Listastrendene, SVO 8 Ytre Oslofjord og SVO 9 Skagerrak. Dette er beskrevet mer utfyllende i Arealrapporten og i Sårbarhetsrapporten (Arealrapporten, 2010; Sårbarhetsrapporten, 2012).

52 Utviklingen i sjøfuglbestandene i Nordsjøen og Skagerrak viser at havområdet er i endring. Foto: alke (øverst til venstre), Lars Løfaldli, Direktoratet for Naturforvaltning; lomvi (øverst til høyre), Tore Nordstad, Norsk Polarinstitutt; hettemåke (midten),kristin S. Karlsen; toppskarv (nederst til venstre), Eirik Grønningsæter, WildNature.no; lunde (nederst til høyre), Tore Nordstad, Norsk Polarinstitutt

53 Krykkje overvåkes kun på Runde som egentlig ligger utenom utredningsområdet. Kolonien har beiteområdene sine inn i utredningsområdet, og regnes derfor som representativ for dette. Bestanden på Runde gikk i perioden ned med tolv % i året og står oppført som sterkt truet (EN) på rødlista (Kålås m.fl., 2010). Fiskemåken er norsk ansvarsart, og 37 % av den norske bestanden hekker innenfor utredningsområdet. Det har vært en økende tendens til hekking i innlandet, mens kystbestandene stort sett har gått tilbake i utredningsområdet, til dels betydelig med en årlig tilbakegang på mellom 0,6 og 9,5 % for den siste tiårsperioden (se figur 2.5). Dette er grunnen til at fiskemåke ble vurdert til nær truet (NT) på den nasjonale rødlisten fra 2010 (Kålås m.fl., 2010). Bestand i % av gjennomsnitt Population in % of mean Telemark 20 Telemark (reir / nests) Vest-Agder Sortlandssundet Sør-Helgeland År - Year Figur 2.5. Utviklingen i hekkebestanden av fiskemåke (totalt antall individer i koloniene av fiskemåke; for Telemark også antall reir) i Telemark, Vest-Agder, Sortlandssundet og Sør-Helgeland vist som bestand i prosent av gjennomsnitt for alle år den er overvåket ( Utredningsområdet har 98 % av Norges bestand av sildemåkeunderarten L.f. intermedius og har totalt sett hatt en positiv utvikling siden midten av 1970-tallet, særlig langs kysten av Skagerrak, men for den siste 10-årsperioden har Vest-Agder hatt en årlig nedgang på 4 %. Gråmåkebestanden har tredoblet seg i Telemark , selv om den har vært i tilbakegang de siste 10 år, mens den for Vest-Agder har hatt en vekst på 3 % i året de siste 10 år. I Sogn og Fjordane var hekkebestanden i 2010 kun en syvendedel av hva den var i 1995 (NINA, 2011). Det generelle bildet for Nordsjøen og Skagerrak er at ærfuglbestanden har en negativ bestandstrend på mellom 2 og 7 % per år for den siste 10-årsperioden.

54 Toppskarven har lengst sammenhengende overvåking på Runde, selv om den er gjenopptatt i Rogaland fra og med For den siste 10-årsperioden har bestanden hatt en nedgang på 5 % per år på Runde. Mellomskarven (underart av storskarv P.c.sinensis) har hatt en eksponentiell vekst og også spredt seg langs kysten fra Østfold til Rogaland siden 1997, men har siden 2004 stabilisert seg og teller ca par. Tabell 2.5. Et utvalg sjøfugler i forvaltningsplanområdet på rødlista 2010 (Kålås m.fl., 2010). Påvirkningsfaktorer er hentet fra NINA's sjøfuglutredning (NINA 2011) Sjøfugler Norsk artsnavn Kategori Påvirkningsfaktorer Krykkje Sterkt truet (EN) Konkurranse med fiskerier; Næringssvikt Lomvi Kritisk truet (CR) Konkurranse med fiskerier; Bifangst; Oljesøl Makrellterne Sårbar (VU) Forstyrrelse (ferdsel) i hekketiden Alke Sårbar (VU) Ukjent Lunde Sårbar (VU) Konkurranse med fiskerier; Bifangst; Oljesøl Teist Sårbar (VU) Støy og ferdsel; Introduksjon av fremmede arter Hettemåke Nært truet (NT) Ukjent Fiskemåke Nært truet (NT) Ukjent Havhest Nært truet (NT) Bifangst Marine pattedyr Sjøpattedyr som hval og sel spiller viktige roller i marine økosystemer, hvor flere av artene troner øverst på næringskjeden. Det er tre hvalarter som er typisk for Skagerrak og Nordsjøen: vågehval, kvitnos og nise. Mer varmekjære arter forekommer også. Kun vågehval beskattes. Bifangst av nise forekommer. Miljøgifter og undervannsstøy er kjente faktorer som påvirker marine pattedyr. I Nordsjøen er det tre hvalarter som dominerer i antall og kan betraktes som karakterarter; vågehval, nise og kvitnos (Bjørge m.fl, 2010). Fordi det er innstrømming av varmt vann til Nordsjøen, dukker det også opp en del mer varmekjære delfinarter som vanlig delfin, stripedelfin og rissodelfin, men disse regnes som tilfeldige gjester som ikke har fast opphold i norske farvann. I tillegg har vi steinkobbe og havert som stedegne og mer kystbundne selarter. Nise er internasjonalt rødlistet, men i norske farvann er det ikke funnet grunn til å ta den inn i norsk rødliste. Antall niser som holder til i Nordsjøområdet har holdt seg stabilt i perioden , men det har vært en forflytning av tyngdepunktet i fordelingen fra den nordlige delen av Nordsjøen til den sørlige delen, inkludert Den engelske kanal. Det antas at forflytningen har sammenheng med endringer i forekomst av byttedyr (Arealrapporten, 2010).

55 Bifangst tror man også påvirker bestanden. Det er ikke kjent om sjøpattedyr i seg selv påvirker byttedyrbestander. De to kystselartene havert og steinkobbe er begge knyttet til land for kasting (fødsel av unger) og hårfelling, men/og artene søker primært føde i kystnære farvann, utenfor forvaltningsområdet. Steinkobbe er vurdert som sårbar på Norsk rødliste (Kålås m.fl., 2010). Kvitnos er en av hvalartene man finner i Nordsjøen og Skagerrak, og påvirkes av miljøgifter og undervannsstøy. Foto Kjell Arne Fagerheim, Havforskningsinstituttet I den nasjonale rødlista er også grønlandshval og blåhval ført opp som kritisk truet i Nordsjøen og Skagerrak, mens klappmyss og narhval er oppført som truet (se tabell 2.7). Dette er arter som er sjeldne å se i havområdet i dag. Bremanger Ytre Sula (SVO 1) og Boknafjorden Jærstrendene (SVO 4) er viktig fødeområde for steinkobbe. Det sørlige tobisfeltet (SVO 11) er et særlig verdifullt område for hval. Dette er beskrevet mer utfyllende i Arealrapporten og i Sårbarhetsrapporten (Arealrapporten, 2010; Sårbarhetsrapporten, 2012) Strandsonen Strandsamfunn kan påvirkes av aktivitet i og i tilknytning til havområdet. Naturtyper som tareskog og ålegras er tilholdssted for en rekke marine organismer som krepsdyr og muslinger, og er viktige oppvekstområder for enkelte fiskearter, som for eksempel nordsjøsild, sei og torsk. Fiskeyngel finner både mat og skjulested mellom tareplanter. Tilstanden og utviklingen i disse grunne områdene kan ha indirekte betydning for økosystemene i forvaltningsplanområdet. Strandsonen defineres her som bunnområdet fra fjæra og til nedre voksegrense for tang og tare (makroalger). Den har en variert og komplisert topografi og et stort mangfold av

56 undersjøiske naturtyper. Her er beskyttede fjorder, skjærgård og åpen kyst, dype og grunnere områder, og områder med sterke og svake strømforhold. De senere årene har det blitt økt bevissthet om å ta vare på de biologiske verdiene langs kysten. Nasjonalt program for kartlegging av naturtyper i Norge omfatter bløtbunnsområder i strandsonen, ålegressenger og andre undervannsenger og større tareskogforekomster. Kartleggingen av Skagerrak og sørlige deler av Nordsjøen er ferdigstilt. Kystområdene ved Hordaland og Rogaland har oppstart i I arealrapporten er kystsonen (25 km utenfor grunnlinja) vurdert som generelt verdifull, på grunn av mangfold og viktighet for biologisk produksjon (Arealrapporten, 2010). Sukkertare er en viktig makroalge. Den var listet som nær truet i den nasjonale rødlista i 2006, og i 2011 ble naturtypen listet som sårbar (VU) i Nordsjøen og truet (EN) i Skagerrak (Oug m.fl., 2010). Strandsonen inneholder naturtyper som tareskog og ålegras, og er viktige oppvekstområder for fiskeyngel. Foto: Irene Huse, Havforskningsinstituttet På beskyttede hardbunnslokaliteter på Skagerrakkysten og Vestlandet opp til og med Mørekysten er konkurranse med, og overgroing av trådformede alger, en trussel for sukkertare og annen større undervannsvegetasjon. Studier har vist en betydelig reduksjon av sukkertare på Skagerrakkysten. På Vestlandet, hvor bortfallet var på 40 prosent ved forrige kartlegging (Moy m.fl., 2008), er det tydelige tegn på at tilstanden er i ferd med å bli bedre (Havforskningsrapporten, 2012). Tegn på forbedring ser man også på Skagerrakkysten, men ut fra datagrunnlaget er det for tidlig å konkludere med at dette er en vedvarende trend. Forbedringen kan skyldes at vi har hatt tre kalde somre uten kritisk høye temperaturer og at vintrene også har vært kalde med mindre tilførsler av partikler og næringssalter. Det kan forventes at denne tendensen vi ser nå, vil kunne snu igjen om vi igjen får år med høye sjøtemperaturer og økt tilslamming.

57 2.5.7 Rødlistede arter og naturtyper I Norsk rødliste for arter fra 2010 (Kålås m.fl., 2010) er det ca. 87 rene marine arter. Det er det registrert flere rødlistearter i Nordsjøen enn i Norskehavet og Barentshavet. Oversikt over arter på den norske rødlista 2010 som finnes i Nordsjøen og Skagerrak i kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbart (VU) og nær truet (NT), er gitt i tabell 2.6. For rødlistede marine organismer relevant for Nordsjøen og Skagerrak har følgende endringer blitt registrert for 2010: Selarten havert har endret kategori fra "nært truet" (NT) til "sikker bestand" (LC). Storskate har endret kategori fra "datamangel" (DD) til "kritisk truet" (CR) med føre-var prinsippet til grunn. For blålange, brugde og vanlig uer er bestandssituasjonen blitt mer kritisk og de er klassifisert som "sterk truet" (EN). For brisling, øyepål, lange, kveite og havsil er utviklingen mer positiv i 2010 enn i Disse artene som stod på rødlista i 2006 er derfor ikke med på rødlista i Skateartene gråskate, svartskate og nebbskate har endret kategori fra "datamangel" til "nært truet" (NT). Tre arter sjøfugl kom inn på listen, hhv. havhest, svartand og fiskemåke (samtlige nær truet (NT). Artene krykkje (EN), alke (VU) og teist (VU) har fått en forverret situasjon, noe som reflekteres i endret status til en mer truet kategori. Av andre sjøfuglarter som forekommer i utredningsområdet står fortsatt lomvi som kritisk truet (CR), makrellterne og lunde som «sårbar» (VU). Steinkobbe er fortsatt listet i kategorien "sårbar" (VU). Jakt er regulert, men i tillegg omkommer et ukjent antall dyr som bifangst i fiskeredskap og sannsynlig under uregulert jakt. Det er prognostisert framtidig reduksjon (Arealrapporten, 2010). Ål og pigghå regnes fortsatt som kritisk truet (CR). De påvirkningene som har betydning for flest truete eller nær truete marine arter er arealendringer, overgjødsling (eutrofi) og beskatning. Arealendringer og overgjødsling er spesielt av betydning for alger og virvelløse dyr, mens beskatning er av betydning for fisk og pattedyr. Det er kun for noen få arter at forurensninger og klimaendringer vurderes som trusler. Både forurensninger og klima kan imidlertid ha betydelige indirekte effekter gjennom påvirkning på økologiske nøkkelarter og artssamfunn. Mekanismene i dette, og hvordan endringer i økosystemene har konsekvenser for de enkelte artene som lever der, er imidlertid mangelfullt forstått i marine systemer (Oug m.fl., 2010).

58 I 2011 kom det ut en rødliste for naturtyper. Naturtypeinndelingen er basert på Artsdatabanken sitt system for inndeling av natur i Norge (NiN) (Lindgaard og Henriksen, 2011). I forhold til forvaltningsplanområdets avgrensning er ulike naturtyper relevante; sukkertareskog i Skagerrak som er "sterkt truet" (EN),"korallrev" og sukkertareskog i Nordsjøen plassert i kategorien «sårbar (VU), "tareskogbunn" og "korallskogbunn" (hornkoraller) som er vurdert ut i fra en bestandsvurdering av Paragorgia arborea er plassert i kategorien "nær truet". "Kald havkildebunn" er plassert i kategorien "datamangel" (DD). Tabell 2.6. Arter på den Norske rødliste 2010, i kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT), som finnes i Nordsjøen og Skagerrak. Tabellen viser også hvilke arter som overvåkes. Vitenskaplig navn Popular navn Ekspertgruppenavn Kategori Overvåkes Odostomia conspicua Bløtdyr NT Mactra stultorum Bløtdyr NT Lophelia pertusa Svamper, koralldyr NT Pterocirrus nidarosiensis Leddormer NT Balaenoptera musculus blåhval Pattedyr (Norge) NTº Cystophora cristata klappmyss Pattedyr (Norge) EN Monodon monoceros narhval Pattedyr (Norge) EN Balaena mysticetus grønlandshval Pattedyr (Norge) CR Molva dypterygia blålange Fisk EN Sebastes marinus vanlig uer Fisk EN Cetorhinus maximus brugde Fisk EN Leucoraja fullonica nebbskate Fisk NT Lamna nasus håbrann Fisk VUº Squalus acanthias pigghå Fisk CR Anguilla anguilla ål Fisk CR Dipturus batis storskate Fisk CR X Bathyraja spinicauda gråskate Fisk NT

59 Vitenskaplig navn Popular navn Ekspertgruppenavn Kategori Overvåkes Dipturus nidarosiensis svartskate Fisk NT Sebastes mentella snabeluer Fisk VU Uria aalge lomvi Fugl (Norge) CR Rissa tridactyla krykkje Fugl (Norge) EN X Gavia adamsii gulnebblom Fugl (Norge) NT X Larus canus fiskemåke Fugl (Norge) NT X Stercorarius parasiticus tyvjo Fugl (Norge) NT Oceanodroma leucorhoa stormsvale Fugl (Norge) NTº Fulmarus glacialis havhest Fugl (Norge) NTº X Cepphus grylle teist Fugl (Norge) VU Fratercula arctica lunde Fugl (Norge) VU X Alca torda alke Fugl (Norge) VUº Sterna hirundo makrellterne Fugl (Norge) VUº X Chroicocephalus ridibundus Hettemåke Fugl (Norge) NT Miljøverdier i Nordsjøen og Skagerrak I forvaltningsplanarbeidet er tolv biologisk særlig verdifulle områder (SVO-er) identifisert. Kunnskap om miljøverdiene i disse områdene er beskrevet i Arealrapporten, og deres sårbarhet for påvirkning er sammenstilt i sårbarhetsrapporten (Arealrapporten, 2010; Sårbarhetsrapporten, 2012). Særlig verdifulle områder (SVO-er) i Nordsjøen og Skagerrak ble i Arealrapporten identifisert ved hjelp av de forhåndsdefinerte kriterier. Betydning for biologisk produksjon og biologisk mangfold var hovedkriterier. I tillegg er det benyttet en del delkriterier. Kriteriesettet er basert på de samme kriteriene som ble benyttet i forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet og siden i forvaltningsplanen for Norskehavet. Alle SVO-ene ligger innenfor utredningsområdet, men mange strekker seg utenfor forvaltningsplanområdet. Dette gjelder i hovedsak områder som går helt inn til kysten, og SVO-er som strekker seg inn i andre lands soner. SVO-er og bakgrunn for utvelgelse er presentert i figur 2.6. De utvalgte områdene er svært forskjellige av natur, og varierer fra små verneområder til store regioner. Kystsonen er også fremhevet som et generelt verdifullt område. Åtte av SVO-områdene (nummer 1-8) ligger

60 langs kysten, og strekker seg delvis lenger inn mot land enn forvaltningsplanområdet. Mens fire av SVO-områdene (nummer 9, 10,11 og12) ligger i åpne havområder. I sårbarhetsrapporten er det gjort en vurdering av de aller viktigste faktorene som påvirker sårbarheten til de særlig verdifulle områdene. Klimaendringer og havforsuring er ikke vurdert. Det er skilt mellom påvirkning ved normal aktivitet, mulig framtidig aktivitet, og (potensielle) uhellshendelser. Ved normal aktivitet er det få eller ingen påvirkninger som vurderes som store, men fiskeriene vil i sin normale aktivitet beskatte naturressursene direkte og har dermed nødvendigvis en viss innflytelse på målarten for fisket. Dette medfører at SVO 3, 6, 10, 11 og 12 påvirkes. Sårbarheten til mange av områdene vurderes som størst i forhold til akutte utslippshendelser. Dette gjelder konsekvensene av oljeutslipp på SVO-er med verdier knyttet til sjøfugl. Slike er Bremanger-Ytre Sula (SVO 1), Boknafjorden/Jærstrendene (SVO 4), Listastrendene (SVO 5), Ytre Oslofjord (SVO 8) og Skagerrak (SVO 9). Akuttutslipp av olje på fisk kan også ramme pelagiske fiskeegg og larver. Dette gjelder SVO 10 og 11 (tobisfelt). Også Karmøyfeltet (SVO 3) og Siragrunnen (SVO 6) er sårbare i gyteperioden om våren. Overvåking for å stadfeste miljøstatus og følge med på utvikling i SVO-områdene er ikke etablert. For at det skal være mulig å vurdere eventuelle endringer i status for viktige miljøverdier i SVO-områdene i årene som kommer, foreligger det noen overvåkingsdata på sjøfugl som kan være viktige å bygge videre på.

61 Figur 2.6. Oversikt over de særlig verdifulle områdene i Nordsjøen og Skagerrak. Områdene er svært forskjellige av natur, og varierer fra små verneområder til store regioner. Illustrasjon: nyhetsgrafikk.no. Fotografier: Sondre Ski, Eirik Grønningsæter / WildNature.no, Erling Svensen og Nils Aukan / UWPhoto, Lars Løfaldli / Direktoratet for naturforvaltning og Havforskningsinstituttet

62 3 Menneskelig aktivitet, påvirkning og miljøkonsekvenser I det følgende beskrives miljøkonsekvensene som er avdekket i de enkelte sektorutredningene. Beskrivelsen inneholder en kort beskrivelse av sektorens aktiviteter, samt en vurdering av ulike påvirkningsfaktorer. For ytterligere informasjon og mer detaljerte beskrivelser henvises det til de enkelte sektorutredningene. Akutt forurensning fra skipsfart, petroleumsvirksomhet, kjernekraft og land- og kystbasert aktivitet i Norge og naboland er behandlet i kapittel 4, og ikke her. 3.1 Petroleumsvirksomhet Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak -- dagens bilde og fram til 2030 I 1965 ble store deler av Nordsjøen åpnet for petroleumsaktivitet. Funn gjort i dette området gjorde oppbyggingen av næringen mulig og bidrar fremdeles med hoveddelen av produksjon og statlige inntekter. Skagerrak ble åpnet i 1965 sammen med resten av Nordsjøen, men området ble fra slutten av 1970 tallet ikke regnet som aktuelt for leteaktivitet. I sørlige Nordsjøen er det store gjenværende petroleumsressurser som representerer et potensial for videre produksjon og verdiskaping. Foto: Miljøverndepartementet I 1994 ble det besluttet at det kunne gis tillatelse til å bore et begrenset antall letebrønner i sørvestlige del av Skagerrak, før spørsmålet om videre åpning skulle stilles Stortinget. I 1987 ble det igangsatt forberedelse til en konsekvensutredning for hele Skagerrak. Konsekvensutredningen ble lagt fram i St. meld. nr. 26 ( ). Stortinget besluttet på bakgrunn av denne at en del av Skagerrak skulle åpnes for letevirksomhet i Et område nord for linjen N og øst for 8 30 Ø ble gjort tilgjengelig. En del av Skagerrak (nord for N og øst for 8 30 Ø) er i dag tilgjengelig for letevirksomhet på særskilte vilkår. Det vil kunne gis tillatelse til å bore inntil fire letebrønner i området, før spørsmålet om videre åpning av området eventuelt tas opp med Stortinget. De øvrige deler av Skagerrak er ikke åpnet for petroleumsvirksomhet (se figur 3.1).

63 Figur 3.1. Oversikt over hvilke områder i Nordsjøen og Skagerrak som enten er åpnet for petroleumsvirksomhet, ikke åpnet for petroleumsvirksomhet, eller hvor gjennomføring av åpningsprosess er startet. Kilde: Oljedirektoratet I forbindelse med myndighetsbehandlingen av spørsmålet om leteboring i Skagerrak, tok svenske myndigheter kontakt med norske myndigheter med ønske om tilleggsutredninger av mulige konsekvenser for den svenske vestkysten. Etter en samlet vurdering av miljø- og fiskeri-hensyn, samt aktivitetsnivået i sektoren, er det ikke tildelt utvinningstillatelser i Skagerrak. Det er boret flere tørre brønner rett vest for området. Nordsjøen er et modent område i petroleumssammenheng etter nærmere 50 års virksomhet. Kjennetegn på modne områder er kjent geologi, mindre tekniske utfordringer og godt utbygd eller planlagt infrastruktur. I 2011 (november 2011) er petroleumsvirksomheten i Nordsjøen representert ved 66 produserende felt, 13 avsluttede felt, og 4 felt under utbygging. Antall leteboringer (avgrensningsbrønner og undersøkelsesbrønner) er i ca I tillegg kommer tilhørende infrastruktur aktiviteter og seismiske undersøkelser. Tabellen 3.1 beskriver dagens petroleumsaktivitet i Nordsjøen.

64 Tabell 3.1. Aktivitetsdata for petroleumsaktivitet i Nordsjøen (2011). Kilde: Oljedirektoratet Spesifikk aktivitet Status juni 2011 Petroleum Nordsjøen Antall letebrønner (både undersøkelsesbrønn og avgrensningsbrønn) per 1.nov 2011 ( ) Totalt seismikk i Datalinjer km 3 D linjer og 3286 km 2D linjer Sørlige del av Nordsjøen Produserende felt 12 Avsluttede felt 7 Under utbygging 2 (Yme og Oselvar) Midtre delen av Nordsjøen Produserende felt 19 Avsluttede felt 6 Under utbygging 2 (Gaupe og Gudrun) Nordlige delen av Nordsjøen Produserende felt 25 Avsluttede felt Under utbygging Nordsjøen er et modent område med kjent geologi med mange funn og felt i produksjon. Prognoser for petroleumsproduksjon for enkelte felt fram i tid er konfidensielle. Et representativt bilde av petroleumsvirksomheten innen de ulike områdene er utredet med hensyn til konsekvenser både i 2010 og i Aktivitetsnivået som er skissert i de ulike områdene er basert på informasjon fra RNB 2010 og kunnskap innhentet via Oljedirektoratets oppfølging av utvinningstillatelsene. Petroleumsvirksomhet i Nordsjøen deles inn i tre områder henholdsvis den sørlige delen av Nordsjøen, den midtre delen av Nordsjøen og den nordlige delen av Nordsjøen. Grensene går ved henholdsvis 56 o 58 o, 58 o - 60 o og 60 o 62 o. Sørlige Nordsjø Størstedelen av dagens produksjon kommer fra krittfeltene Ekofisk, Eldfisk, Tor, Valhall og Hod (figur Sørlige Nordsjø). I tillegg er det funn som ikke er bygd ut. Dette innebærer at det er store gjenværende, påviste ressurser i sørlige Nordsjø. Ekofisk er et knutepunkt for petroleumsvirksomheten i området, og mange felt er knyttet til infrastrukturen på Ekofisk for videre transport i Norpipe-systemet. Det investeres i nye innretninger både på Valhall og Ekofisk. Dette vil muliggjøre drift og produksjon fra området de neste 40 årene.

65 Figur 3.2. Oversikt over petroleumsaktivitet i sørlige Nordsjøen. Kilde: Oljedirektoratet Typisk for feltene i den sørlige delen av Nordsjøen er blant annet at det tar lang tid å produsere oljen og gassen. Det er store gjenværende ressurser i området som representerer et potensial for videre produksjon og verdiskaping. Både på Valhall og Ekofisk blir det bygd nye innretninger med boligkvarter som skal gjøre det mulig å produsere fra området de neste 40 årene. Det ble før sommeren 2011 levert PUD både for Eldfisk (Eldfisk II-prosjektet) og på Ekofisk (Ekofisk Sør-prosjektet). Samlet er potensialet for økt oljeutvinning i den sørlige delen av Nordsjøen betydelig. Selv om potensialet er størst i de store feltene er det interessante volum også i mindre felt. I framtidsbildet for 2030 mener Oljedirektoratet at Ekofisk- Valhallområdet fortsatt vil være det viktigste område for produksjon. Midtre Nordsjø Alvheim og Grane er blant de største oljeprodusentene på norsk sokkel (figur Midtre Nordsjø). De ventes fortsatt å produsere i mange år. Sleipner kan også opprettholde god kapasitetsutnyttelse og få forlenget levetid som følge av at funn i området blir knyttet opp mot feltet. Et annet interessant område i den midtre del av Nordsjøen er Utsirahøyden, der det er gjort interessante funn som Luno, Draupne og Johan Sverdrup.

66 Figur 3.3. Oversikt over petroleumsaktivitet i midtre Nordsjøen. Kilde: Oljedirektoratet Området er relativt modent. Flere felt er nå i halefasen, mens andre for lengst har passert produksjonsplatået og har behov for tilleggsressurser for å utnytte ledig produksjonskapasitet og sikre utvinning av gjenværende petroleumsressurser. Flere felt kommer til å ha produksjon ut over Flere funn i området de siste årene vil kunne fases inn til eksisterende innretninger eller gi grunnlag for en selvstendig utbygging. En samordnet utbygging kan gi betydelige samordningsgevinster med lavere kostnader og bedre lønnsomhet. I framtidsbildet for 2030 vil det være to hovedområder, Sleipner- og Heimdalområdet. Sleipnerområdet er dag i primært et gassområde, men det kan muligens bli en vridning mot hovedsakelig væskeproduksjon. I Heimdalområdet blir det i hovedsak produsert gass. Produksjon fra Heimdalområdet er i 2030 ikke nødvendigvis basert på eksisterende innretninger. Nordlige Nordsjø Den nordlige Nordsjøen består av to hovedområder, Tampen og Oseberg/Troll (figur Nordlige Nordsjø). Det er betydelige gjenværende reserver og ressurser, både i felt og funn i området. Statfjord er nå i senfase med produksjon av gjenværende gass som eksporteres til Storbritannia. Troll har en svært viktig funksjon for gassforsyningen fra norsk kontinentalsokkel, og vil være hovedkilden til norsk gasseksport også framover. Området er preget av mye infrastruktur som åpner opp for samordninger.

67 Figur 3.4. Oversikt over petroleumsaktivitet i nordlige Nordsjøen. Kilde: Oljedirektoratet I 2030 kan det være to hovedområder i nordlige Nordsjøen Oseberg Troll- og Tampenområdene. Flere av dagens produserende felt kommer også i 2030 til å produsere olje og gass, men utviklingen vil gå i retning av flere undervannsinnretninger med havbunns separasjon/injeksjon Petroleumsvirksomhetens påvirkning på miljø Det er utredet konsekvenser av utslipp ved normal drift og akutt utslipp av olje fra fem hovedområder for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Disse anses å være representative for dagens og fremtidens petroleumsvirksomhet. Hovedforutsetningene for valgene av hovedområder er dagens kunnskap om geologi, felt/funn og muligheter for nye funn. Andre mulige framtidsscenarier er ikke utredet, for eksempel utenfor definerte hovedområder, inkludert områder som er uåpnet i dag. Eksempler på mulige konsekvenser fra leteaktivitet utenfor hovedområdene er omtalt i sektorutredningen, men kan ikke anses som dekkende for å beskrive konsekvenser av eventuell fremtidig aktivitet i disse områdene. Utslipp til luft kommer i hovedsak fra forbrenningsprosesser for kraft- og varmegenerering. Fakling forsøkes holdt på et minimum, og er i dag betydelig redusert i forhold til tidligere år.

68 Utslippene av CO 2 og nitrogenoksider (NO x ) fra petroleumsvirksomheten til luft er betydelige i nasjonal målestokk. Den største kilden til utslipp av nmvoc fra norsk petroleumsvirksomhet er lasting av olje til skytteltankere på feltene og lagring av olje i lagerskip (FSO og FPSO). Utslipp til sjø er omfattet av nullutslippsmålet. Utslipp til sjø kommer hovedsakelig fra produsert vann og borevæske/kaks. Tabell 3.2 gir oversikt over kilder og viktige komponenter i de enkelte utslippstypene. Tabell 3.2. Utslipp til sjø fra petroleumssektoren. Kilde: Oljedirektoratet Utslippstype Utslippskilde Viktigste komponenter Produsert vann Ballast-/- fortregningsvann Vann som følger petroleumsstrømmen fra reservoaret, og som skilles ut i produksjonen. Består av formasjonsvann og kondensert vann, og kan også inneholde tilbakeprodusert injeksjonsvann. Vann som lastes av tankbåter i lossehavner, og slippes ut ved lasting av olje på feltet eller gass fra landterminaler. Dispergert olje Oppløste organiske forbindelser (mono- og polysykliske aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler) Organiske syrer Løste uorganiske salter Utfelte salter Lavradioaktive komponenter Tungmetaller Mineraler fra formasjonen Rester av kjemikalier tilsatt i reservoaret eller i produksjonen Ballastvann kan inneholde organismer, og bidra til uønsket spredning av disse til nye områder Fortrengningsvann Sjøvann fra lagerceller i betonginnretninger Dispergert olje (lavere konsentrasjon enn produsert vann). Komponenter som i produsert vann, men i betydelig lavere konsentrasjoner Kjølevann Sjøvann som benyttes for kjøling i produksjonsprosessene Natriumhypokloritt Kobber Drenasjevann Regn- og spylevann fra innretninger og skip Kan inneholde forurensninger av olje, borevæske med mer. Sanitæravløpsvann Sanitæranlegg på innretninger og skip Næringssalter Organisk stoff Vann fra klargjøring av rørledninger Hydraulikkvæske Borevæske Sjøvann eller ferskvann tilsatt kjemikalier fylles i rørledninger ved legging, og tømmes ut før oppstart av produksjon Væske som benyttes for å opere ventiler på havbunnsbrønner. Vannbaserte åpne systemer, eller oljebaserte lukkede systemer (med returlinje) Væske som tilsettes i borehullet for blant annet å smøre borekronen, kontrollere trykk og frakte borekaks ut. Fargestoff (fluorescein) Biosid (glutaraldehyd, lut/- oksygenfjerner (natriumbisulfitt). Avhengig av metode og rørmateriale. Kjemikalier Barytt Bentonittleire Tungmetaller Kjemikalier Borekaks Knust bergmasse fra grunnen Kan inneholde hydrokarboner fra boring i hydrokarbonholdige lag. Bergartsmineraler Rester av kjemikalier fra borevæsken

69 Nullutslippsmålet regnes som oppfylt for miljøfarlige tilsatte kjemikalier. Arbeidet med utfasing av kjemikalier er kommet langt, men det vil være enkelte utfordringer (sikkerhetsmessige og tekniske) som fører til utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø også i årene som kommer. Den miljømessig beste løsningen for å minimere utslipp av olje og kjemikalier med produsert vann er å unngå eller redusere vannproduksjonen. For gamle felt er dette kostnadskrevende og teknisk vanskelig sammenlignet med nye felt. Ytterligere injeksjon av produsert vann for deponering vil føre til relativt stor økning i utslipp av klimagasser til luft. Reduksjon i utslipp av olje og naturlige forekommende stoffer sammen med produsert vann har vært mindre enn forventet i forhold til nullutslippsarbeidet. OSPARs mål om 15 prosent reduksjon i utslipp av olje fra 2000 til 2006 ble imidlertid nådd. For PAH og alkylfenoler har det ikke vært endring av betydning i forhold til rapporterte tall i Utslipp av tungmetaller er lave sammenlignet med de totale nasjonale utslippene. Av renseteknologier er hydrosykloner og kompakt flotasjon, i noen tilfeller kombinert med CTour, de mest brukte på sokkelen (Klif, 2010) Vurderingen av miljøkonsekvenser Kjente miljøkonsekvenser fra feltene som er utredet i forvaltningsplanområdet er vurdert å være små ved normal drift for alle økosystemkomponenter (dagens bilde og fram mot 2030). Det er varierende grad av usikkerhet i vurderingene av konsekvenser. Selv om utslippene kan være betydelige, vil konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer i miljøet være svært lav på grunn av rask fortynning. Gjennom forskningsprosjekter er det utledet grenseverdier for effekter av enkeltstoffer på enkelte organismer, men det er vanskelig å dekke alle relevante stoffer og arter, og i tillegg vurdere samvirkende effekter. Dette gir en usikkerhet i vurderingen. Omfattende miljøovervåking av havbunnen og vannmassene rundt installasjonene viser liten påvirkning og lokale effekter. Kunnskapen fra overvåkingen bidrar til å redusere usikkerheten i vurderingen ved normal drift. Utslipp av NO x bidrar blant annet til forsuringseffekter, samt gjødslingseffekter på land og i ferskvann. Konsekvensene kan være betydelige regionalt og lokalt, og påvirke vegetasjon og arter av planter og dyr. Dette kan igjen medføre forrykking og endring i de ulike økosystemene ved at omgivelsene endres eller nøkkelarter faller bort. I Sør-Norge er belastningen fra sur nedbør redusert de siste årene, som følge av utslippsreduksjoner generelt i Europa. Overskridelse av tålegrensene skyldes i svært liten grad utslipp fra petroleumsvirksomheten, og er anslått til å være mindre enn 3 prosent. Oljeforurenset bunnareal rundt hvert av feltene i Nordsjøen er i dag i gjennomsnitt mindre enn 1 km 2. Samlet kontaminert areal rundt installasjonene på norsk sokkel i Nordsjøen utgjør ca. 90 km 2, og påvirkede områder utgjør et lite areal i forhold til det totale sokkelarealet. I det kontaminerte arealet er det beregnet at bunnfaunen er påvirket i ca. 10 km 2. Kontaminert sediment og faunaforstyrrelser skyldes hovedsakelig påvirkning fra tidligere utslipp av borekaks med oljebasert borevæske. På felter der det kun har vært utslipp av vannbasert kaks, har det ikke vært påvist langtidseffekter på bunnfaunaen. Laboratorieforsøk har imidlertid vist at utslipp av vannbasert kaks også kan gi effekter på bunnfaunaen, begrenset til et område innenfor 250 m fra innretningene (Klif, 2010). Det er mindre kunnskap om effekter av borekaksutslipp på sårbare bunnsamfunn og fiskearter som lever i og på sedimentet, slik som tobis. Det er per i dag tildelt utvinningslisenser for aktiviteter innenfor leveområdene for tobis og for noen av disse er det stilt vilkår om null utslipp av borekaks. Det pågår fortsatt teknologiutvikling for sikker og kostnadseffektiv håndtering av borekaks for å hindre nedslamming av sårbar bunnfauna.

70 Biologiske effekter av produsert vann er kun påvist lokalt, og på enkeltindivider. I enkelte tilfeller har det vært akkumulering av PAH og/eller påvirkning av organismer ut til 5-10 km. Langtidsstudier i laboratoriet med eksponering av torsk for alkylfenoler i føden, viser at lave konsentrasjoner gjennom flere måneder kan gi DNA-skade. Slike effekter påvises ikke i overvåkingsprogrammene. Ved måling av oljerelaterte komponenter i fiskevev og effekter som kan knyttes til petroleumsvirksomheten har man ikke funnet forhøyede konsentrasjoner av NPD/PAH og alkylfenoler, og heller ikke tegn til østrogeneffekter på torsk (ikke undersøkt for sei og hyse). Det er imidlertid funnet forhøyede konsentrasjoner av metabolitter for PAHer i galle og DNA addukter hos hyse fra områder med høy petroleumsaktivitet. For sei og torsk har det vært små forskjeller mellom de ulike områdene, mens det for hyse synes å være en gradient i eksponering og effekter fra områder med høy petroleumsaktivitet. For langtidseffekter er det fortsatt usikkerhet i vurderingen av potensielt miljøskadelige stoffer, knyttet blant annet til manglende kunnskap om effekter av samvirkende effekter. Radioaktivitet knyttet til utslipp fra petroleumsaktivitetene har trolig liten eller ingen økologisk betydning. Det er en viss usikkerhet knyttet til mulige langtidseffekter av radioaktive komponenter i produsert vann. I perioden er det sporadisk analysert for radioaktive isotoper av radium og thorium i bunnsedimentene rundt utvalgte innretninger. Selv om det er observert forhøyede nivåer enkelte steder, er det ikke forventet å finne økologiske effekter av betydning. Det er likevel behov for å se nærmere på dette. Omfattende studier over flere år har blitt gjort for å undersøke om seismisk datainnsamling kan skade fisk og pattedyr under reelle forhold. Blir fisken utsatt for seismisk støy under gyting og gytevandring, kan dette påvirke gytesuksessen, noe som kan tenkes å ha effekt for bestanden. Generelt tillates ikke seismisk datainnsamling ved større gytevandringer eller i gyteperioder. Det er gitt tidsbegrensninger for seismiske undersøkelser i utvinningstillatelser og undersøkelsestillatelser. Direkte skader på fiskelarver forekommer kun maksimum fem meter fra lydkilden. Det er derfor konkludert med at de seismiske undersøkelsene ikke medfører skade på bestandsnivå. Voksen fisk vil normalt trekke unna støykilden og hørselsskader er påvist bare få meter fra luftkanonene. Den fysiske tilstedeværelsen av innretninger og rørledninger er en påvirkning i seg selv. Arealene som er berørt er små sett i forhold til sokkelarealet. Eventuelle miljøeffekter av de fysiske strukturene avhenger av lokale bunnforhold og tilstedeværelsen av sårbare arter og habitater. Den største påvirkningen fra de fysiske installasjonene knytter seg til perioden rundt installering og når de eventuelt skal tas vekk igjen ved avslutning av gjeldende felt. Hovedfokus innen forskning på effekter av forurensning fra virksomheten har til nå vært på individuelle effekter. Dette gjelder spesielt for effekter på fisk og andre vannlevende organismer. Det er tidligere blitt etterspurt effektstudier på mer økologisk relevante organismer for norskekysten. I forhold til miljøeffekter i Nordsjøen er det behov for mer kunnskap om effekter på økologiske nøkkelarter og hvordan regulære og akutte utslipp påvirker disse Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder Det er ingen direkte overlapp mellom utslipp fra de fem representative hovedområdene for petroleum som er utredet, og SVO-ene, og ut fra dagens kunnskap er regulære utslipp fra dagens petroleumsvirksomhet vurdert til å ha liten eller ingen kjente miljøkonsekvenser i SVO-ene. Endring i lokaliseringen av petroleumsvirksomheten vil eventuelt kunne gi miljøkonsekvenser i SVO-områder. Konsekvenser av akutte utslipp er vurdert i kapittel 4.

71 3.2 Fiskeriaktivitet Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak, dagens bilde og fram til 2030 Det foregår et utstrakt fiske fra norske og utenlandske fartøyer i Nordsjøen, på kvoter som tildeles etter forhandlinger gjennom bilaterale og multilaterale avtaler. Fisket i Skagerrak utøves i hovedsak av norske, danske og svenske fiskefartøyer. På grunn av at fangstinnsats og driftsform vil avhenge av fiskens vandringsmønster, tilgjengelighet, økonomiske driftsbetingelser, reguleringer, markedsmuligheter osv., vil forholdene i fiskeriene endres fra år til år og over tid. Det ser også ut til at endringer i de fysiske forholdene (for eksempel økt sjøtemperatur) fører til at det kan oppstå endringer med hensyn til utbredelse og tilgjengelighet til viktige kommersielle arter. Tabell 3.3. Aktivitetsdata for fiskeriaktiviteten i norsk del av Nordsjøen/Skagerrak i Dataene er basert på elektronisk fangstdagbok for For norske fartøy gjelder dette alle fartøy over 15 meter gjennom hele For EU-fartøy er fartøy over 24 meter inkludert fra 1. februar 2011, og fartøy over 15 meter fra 1. juli Dataene for norske- og EU-fartøy er dermed ikke direkte sammenlignbare. * Sektor Spesifikk aktivitet 2011 (antall/ mengde) Fiskeri Antall norske fartøy med aktivitet i området (fartøy over 15 meter) 292 Antall EU-fartøy med aktivitet i området (fartøy over 24 meter fra 1. februar, fartøy over 15 meter fra 1. juli) 132* Antall norske bunntrålere med aktivitet i området (fartøy over 15 meter) 111 Antall bunntrålere fra EU med aktivitet i området (fartøy over 24 meter fra 1. februar, fartøy over 15 meter fra 1. juli) 90* Antall timer bunntråling for norske fartøy i området (fartøy over 15 meter) Antall timer bunntråling for EU-fartøy i området (fartøy over 24 meter fra 1. februar, fartøy over 15 meter fra 1. juli) * NB! Tallene for EU-fartøy gjelder ikke hele året. Dataene inkluderer fartøy over 24 meter fra 1. februar, og fartøy over 15 meter fra 1. juli Fangststatistikk for norsk og utenlandsk fangst i Nordsjøen/Skagerrak viser at norsk totalfangst i niårsperioden representerte 27,4 % av totalt fangstkvantum i samme periode. Totalfangst i norsk sone som andel av totalfangst i hele Nordsjøen/Skagerrak i samme periode var på 29,3 %. Utviklingen i de norske fiskeriene vil i perioden fram mot 2030 trolig være preget av fortsatte strukturtiltak, med overgang til større og mer fangsteffektive fartøyer. Norsk fiskerinæring vil i 2030 dermed være karakterisert av færre og mer effektive fartøy, og utviklingen i redskapsteknologi vil mest sannsynlig gå i retning av redskaper som er mindre energikrevende i bruk, en teknologi som også vil være mer bunnvennlig enn de redskapene som benyttes i dag. Se figur 3.5 for oversikt over de viktigste fiskeriområdene i Nordsjøen og Skagerrak.

72 Vestskråningen av Norskerenna fra Vikingbanken og nordover, samt vestover til britisk sektor er svært viktig for fiske etter sei, makrell og kolmule. Tobisfelt på Vikingbanken (lilla/rosa). Svært viktig område for tobis. Vest- og sørskråningen av Norskerenna i Nordsjøen og Skagerrak er svært viktig for fiske med trål etter konsumfisk (seifiske og blandingsfiskeri), reker og industrifisk (kolmule og øyepål). Områdene innenfor 4 n.mil innenfor grunnlinjene er viktige områder for kystfiskeflåten. De lys grønne markeringene i kartet er svært viktige fiskefelt for fiske etter tobis. Fiske etter sild med not og trål foregår med varierende intensitet og kan foregå spredt over store deler av Nordsjøen. Nordvestsiden av djuprenna i Skagerrak, Skagerrak, viktig for fiske etter reker. Figur 3.5. Viktige områder for fiskeriene i Nordsjøen og Skagerrak. Mørk farge indikerer høy aktivitet, lys farge indikerer lavere aktivitet. Informasjonen er innhentet via satellittsporing av norske og utenlandske fiskefartøy i Fiskerienes påvirkning på miljøet Både direkte og indirekte påvirkning fra fiskeriene er utredet. Av fysisk påvirkning er bunntrål, marint søppel som tapte fiskeredskap og utslipp av organisk avfall vurdert. Det er gjort vurderinger av biologisk påvirkning fra beskatning på fisk, marine pattedyr og stortare, samt bifangst og endringer i næringsgrunnlag for marine organismer. Fysisk påvirkning Fiske med bunntrål i norsk del av Nordsjøen er særlig konsentrert i områder langsetter og nær kanten av Norskerenna (se figur 3.6). Fiske med bunntrål påvirker bunnen, og i de mest

73 brukte trålområdene er et forsiktig estimat at store deler av havbunnen og bunndyrene blir overtrålt 10 til 20 ganger årlig. Figur 3.6. Bunntrålaktiviteten i Nordsjøen og Skagerrak i 2011 Tross totalforbud mot utslipp av søppel fra skipsfart inkludert fiskeri er søppel i form av rester av fiskeutstyr, tau og annen plast fortsatt et problem for marint miljø og tilgrensende kystområder. Dette søppelet kan for eksempel utgjøre en fare for sjøfugl og pattedyr, som kan vikle seg inn i materialet eller spise søppelet.

74 Tapte fiskegarn kan utgjøre en trussel mot fisk, sjøfugl og sjøpattedyr i lang tid (for eks. kan tapte garn bli stående og fiske i flere år, spøkelsesfiske). Det er ikke gjort noen spesifikke undersøkelser på omfanget av dette problemet for utredningsområdet. Hvert år utfører Fiskeridirektoratet opprensking av tapte fiskeredskaper, hittil i hovedsak nord for forvaltningsplanområdet. I 2010 ble det drevet opprensking i kystnære farvann utenfor Sogn og Fjordane, altså så vidt innenfor det geografiske området Nordsjøen. Det er første gang opprenskingstoktet har foregått så langt sør. I perioden ble det tatt opp et gjennomsnitt på vel 500 garn pr. år. I tillegg til garn har det blitt rensket opp andre fiskeredskaper/rester av fiskeredskaper og annet materiale/skrot som for eksempel vaier. Fiskeri er en viktig næring i Nordsjøen og Skagerrak, og utstyrs og teknologiutvikling øker effektiviteten i de enkelte fiskeriene. Foto: Øystein Paulsen, Havforskningsinstituttet Det forekommer også utslipp av organisk (nedbrytbart) avfall fra fiskeflåten, først og fremst avskjær og biprodukter. Dette kan neppe sies å utgjøre et betydelig miljøproblem, men dumping i kystnære farvann kan midlertidig medføre et lokalt belastningsproblem. Utslipp av organisk materiale fra fiskefartøy i fiske er forøvrig tillatt etter dagens regler (vil forbys fra 1. januar 2013 internasjonalt). Biologisk påvirkning - høsting av levende ressurser Den viktigste påvirkningen fra fiskeriene er den tilsiktede beskatningen av de fiskebestandene som utgjør målartene for det kommersielle fisket. Denne beskatningen fører til endring av bestandsstørrelsen, samt i de fleste tilfeller størrelses- og alderssammensetning av bestandene. Svært selektivt fiske på gitte årsklasser kan føre til endring av de genetiske egenskapene. Bunnfiskeriene i Nordsjøen er i stor grad blandingsfiskerier, dvs. at flere arter tas i en enkelt fiskeoperasjon. Dette medfører et stort forvaltningsmessig problem. EU-flåten kaster ut store mengder fisk i slikt fiskeri. Utkastet er fisk som er for liten eller feil art i forhold til det båten ønsker å levere eller har kvote på (målarten). Utkast er ulovlig ifølge norsk lov, mens det i EU er påbudt. Et utkastpåbud er en forvaltningspraksis som ikke er bærekraftig.

75 Fiskeriene påvirker også andre fiskeslag når disse tas som bifangst i fisket etter målartene. For å sikre at bifangst blir regnet med i det som totalt fiskes av en bestemt bestand, blir det avsatt et kvantum til bifangst ved fordelingen av totalkvoten mellom de ulike fartøygruppene. Gjennom påbud om selektive redskaper, sorteringsrister og åpning og stenging av fiskefelt, forsøker man å redusere fangst av andre arter enn målarten innenfor de enkelte fiskeriene. Det er likevel ikke til å unngå at fiske- og fangstredskaper tar opp andre arter sammen med målarten. Derfor blir begrepet uunngåelig bifangst brukt for å karakterisere bifangst som en naturlig del av høstingsvirksomheten. Sjøfugler søker, i likhet med de kommersielt utnyttede fiskeartene, etter mat i områder hvor det er stor tetthet av næring på det trofiske nivået de beskatter, det være seg småfisk, rogn eller dyreplankton. Når sjøfuglene samles i store flokker i områder med aktivt fiske, er det økt potensial for direkte konflikt mellom fiskerier og sjøfugl, med bifangst som konsekvens. Sjøfuglenes næringsvalg spenner over et bredt spekter av fiskearter. Mange av disse fiskeartene er mål for kommersielle fiskerier. Gjennom de siste tiårene har reduserte bestander av byttedyr blitt identifisert som en alvorlig trussel mot flere sjøfuglbestander ved at næringstilbudet for fiskespisende sjøfugl reduseres (NINA, 2011). Beskatningen av fiskebestandene kan være en medvirkende årsak til de kraftige bestandsreduksjonene som er registrert for mange av våre mest tallrike hekkebestander av sjøfugl langs store deler av kysten. Fangsten av vågehval foregår hovedsakelig i Norges økonomiske sone og i fiskevernesonen ved Svalbard. Kvoten for 2010 og 2011 ble fastsatt til 1286 vågehval, men fangsten i disse årene har vært mye lavere enn totalkvoten. I tillegg til kommersiell fangst av vågehval forgår det en helt begrenset rekreasjonsmessig jakt på kystsel helt kystnært. Det tas bifangst av sjøpattedyr i både trål og not, men det er først og fremst forskjellige typer garnfiske som har bifangst av sjøpattedyr. I norske farvann er det startet opp en kartlegging av dette knyttet til kystreferanseflåten. De antatt økologisk viktigste sjøpattedyrartene har en diett som også omfatter kommersielle fiskeslag. Det er rimelig å tro at en intensiv fiskeriaktivitet vil redusere tilgangen på byttedyr for sjøpattedyrene og dermed legge en potensiell begrensning på produksjonspotensialet til disse artene. Stortare høstes i ytre strøk fra og med Rogaland til og med Sør-Trøndelag, og høstes med en syklus på 4-5 år. Gjenveksten er god, og på de feltene som blir utnyttet er det i følge næringen ingen ressursnedgang. Det er likevel en reduksjon i artsmangfoldet, siden den unge tareskogen har færre påvekstorganismer enn gammel tareskog. Overvåking av områder som tråles for tare viser at tareskogen er tilbake til før-situasjon i løpet av 4-5 år (Havforskningsinstituttet) Vurdering av miljøkonsekvenser Konsekvenser av dagens fiskeriaktivitet er oppsummert i tabell 3.4. Konsekvenser av dagens fiskeriaktivitet (2011) for artene sei, nordsjøsild, torsk, tobis og makrell er vurdert til å være "middels". Konsekvensen er vurdert som liten for rødspette, kolmule og øyepål. Rekebestanden i Norskerenna/Skagerrak er redusert, og dagens fiskeriaktivitet er vurdert å ha middels konsekvens. Den delen av bunnfaunaen som er stasjonær og større enn 5 cm er lite robust mot påvirkning fra bunntråling. Dette gjelder blant annet svamper, sjøfjær og koraller. I de områdene av

76 Nordsjøen og Skagerrak hvor bunnen overtråles anslagsvis ganger årlig må man derfor forvente at denne delen av bunnsamfunnet har forsvunnet. Siden forekomsten av disse artene er lite kjent i området er det ikke mulig å tallfeste omfanget av bunntrålpåvirkningen. Kart i Figur 3.6 viser hvilke områder som tråles i Nordsjøen og Skagerrak, og hvor intensivt de tråles. Bunnlevende organismer, spesielt krabbe og hummer, vil kunne fanges i tapte fiskegarn over en viss tid, men det foreligger lite kunnskap om dette. Konsekvensene av den direkte dødeligheten ved bifangst av sjøfugl i fiskeredskaper vil bl.a. avhenge av årstid, kjønns- og aldersfordeling på de fuglene som omkommer, samt tilstanden til de berørte bestanden (hekkebestandene fuglene tilhørte). Selv en antallsmessig beskjeden bifangst kan være en trussel for rødlistede arter. Økt dødelighet av sjøfugl som følge av bifangst kan være en ekstra stressfaktor for populasjoner som allerede er negativt berørt. Tapte redskapsrester som blir liggende igjen i sjøen eller langs kysten kan utgjøre en trussel mot sjøfugl. Det finnes få systematiske studier av denne type sekundær bifangst. For sjøfugl som bruker slike rester til reirmateriale er det en risiko for at både voksen fugl og unger blir viklet inn i materialet og omkommer. Den største konsekvensen av fiskeriene på sjøfugl antas totalt sett å være påvirkning på fuglenes næringsgrunnlag. I hekkesesongen, når sjøfuglene er bundet til egg eller unger i koloniene og derfor har en svært begrenset aksjonsradius, er de spesielt sensitive overfor endring i tilgjengeligheten av byttedyr. Det finnes eksempler på at fiskerier kan ha betydelige konsekvenser for sjøfugl (Scotland), men for sjøfuglene i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak har vi ennå lite kunnskap som kan forklare årsakene til de store bestandsendringene som er observert. Kystselene steinkobbe og havert oppholder seg og søker næring kystnært der det også foregår garnfiske. Det forekommer derfor at disse to selartene setter seg fast i garn og drukner. Dette gjelder i første rekke unger i sitt første leveår. Steinkobbe er klassifisert som sårbar art på den norske rødlista for arter (Kålås, 2010). Nise beiter over relativt grunt vann på forskjellige fiskearter, og er svært utsatt for drukning i fiskegarn. I Nordsjøområdet er det kartlagt en tidvis stor bifangst av nise i kystområdene rundt Danmark. Vi har i dag ikke kunnskap til å kunne kvantifisere de eventuelle indirekte konsekvensene på sjøpattedyr gjennom påvirkning av dyrenes næringsgrunnlag. Konsekvenser av fiskeriaktivitet på de utvalgte fiskebestandene er beskrevet med basis i ICES sine vurderinger i Både gytebestandens størrelse (SSB) og beskatningsgrad/fiskedødelighet (F) er helt sentrale parameter i vurderingen av en gitt bestands tilstand. Begge disse parameterne er benyttet i vurderingen av konsekvenser av fiskeriaktivitet. Beskatningsgrad/fiskedødeligheten kan være høy (F lim ) eller lav (F pa ). Tilsvarende vurderes det om gytebestandens størrelse er lav (B lim ) eller høy (B pa ). Når dette framstilles på akser, slik som i figur 3.7, gir det ni mulige kombinasjoner av fiskedødelighet og gytebestandens størrelse. Framstillingen gir et bilde av bestandens reproduksjonsevne og hvorvidt den høstes bærekraftig eller ikke (se faktaboks om føre-var-forvaltning).

77 Figur 3.7. Ulike bestandssituasjoner som følge av sammenhenger mellom beskatningsgrad og gytebestandens størrelse. Total dødelighet i en fiskebestand deles opp i naturlig dødelighet og fiskedødelighet (F). Fiskedødeligheten skal omfatte den del av dødeligheten som skyldes fisket. Kilde: Havforskningsinstituttet Faktaboks 3.1. Føre-var-forvaltning Ut fra de historiske bestandsdata og enkle forutsetninger om gytebestands-/rekrutteringssammenhengen, har en for hver fiskebestand prøvd å definere en nedre grense for gytebestand (B lim ) der det er stor sjanse for dårlig rekruttering hvis gytebestanden kommer under denne grensen. Tilsvarende er det definert en øvre grense for fiskedødelighet (F lim ) som, dersom den overskrides over lengre tid, med stor sannsynlighet vil bringe bestanden ned på det nivået der rekrutteringen ventes å bli dårlig. Når en tar hensyn til usikkerhet i bestandsvurderingen, vil en føre-var-forvaltning kreve at det legges inn en sikkerhetsmargin i forhold til disse absolutte grensene. En føre-var-grense for gytebestand (B pa ) må derfor være noe høyere enn B lim, og en føre-var-grense for fiskedødelighet (F pa ) må være noe lavere enn F lim (pa = precautionary approach ; føre var ). Denne sikkerhetsmarginen vil altså avhenge av presisjonen i bestandsberegningen og graden av naturlig variasjon i bestanden. F pa kan betraktes som den høyeste fiskedødeligheten som vil være forenlig med føre-var-forvaltning, men er også knyttet til bærekraftighet. B pa er først og fremst en tiltaksgrense. Dersom gytebestanden er lavere enn B pa bør en ta det som en advarsel og sette inn ekstra tiltak for å få bestanden opp på et tryggere nivå igjen. De absolutte grensene (B lim og F lim ) er definert ut fra historiske bestandsdata og teori om dynamikken i fiskebestander. ICES har derfor ansett det som sitt ansvar å definere disse verdiene. Når det gjelder føre-var-grensene (B pa og F pa ) er disse mellom annet avhengig av hvor stor risiko forvaltningen er villig til å ta. ICES gir derfor kun forslag om disse, og det kreves en dialog med forvaltningen for å fastsette hensiktsmessige verdier. Konsekvenser av fiskeriaktivitet er oppsummert i tabell 3.4. Det er viktig å understreke at konsekvensvurderingene gjelder nå-situasjonen i Bestandssituasjonen for flere av fiskebestandene har variert en god del når man ser på en lengre tidshorisont. Vurderingen av konsekvenser for andre marine organismer enn fisk er basert på kvalitative faglige vurderinger.

78 Tabell 3.4. Konsekvenser av fiskeriaktivitet fiskeri på naturmiljøet i Nordsjøen/Skagerrak i Konsekvensangivelsene for fiskebestandene er beskrevet med basis i ICES sine vurderinger i Konsekvensangivelse for sjøfugl er basert på sjøfuglrapporten (NINA, 2011), samt kvalitative faglige vurderinger. For de andre ressursgruppene er konsekvensangivelsene basert på kvalitative faglige vurderinger. Utredningstema Påvirkningsfaktor Konsekvens Usikkerhet Bunnsamfunn Fysisk påvikning (bunntråling) Middels/stor i områder som blir ofte overtrålt. Liten dersom man ser på utredningsområdet som helhet. Liten usikkerhet mhp omfangav påvirkning, middels usikkerhet mhp konsekvensvurderingen. Stortare Biologisk påvirkning (taretråling) Liten, observasjoner tyder på at tilstanden i stortareskogene på kyststrekningen fra Rogaland til Trøndelag er meget god og stabil. Liten usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering. Dypvannsreke Biologisk påvirkning (fiskeri) Liten/middels; bestanden har minket de siste årene, mest sannsynlig pga lav rekruttering.?? Tobis Biologisk påvirkning (fiskeri) Liten/middels, bestanden på de fleste feltene i NØS er over førevar-nivå, men det har vært høyt fiskepress gjennom mange år. Liten usikkerhet mhp omfang av påvirkning, stor usikkerhet mhp konsekvensvurdering. Øyepål Biologisk påvirkning (fiskeri) Liten, med den nåværende fiskedødelighet påvirkes bestanden mest av naturlige prosesser og rekruttering. Liten usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering. Sei Biologisk påvirkning (fiskeri) Middels, bestanden har redusert reproduksjonsevne og det er risiko for at beskatningen ikke er bærekraftig. Liten usikkerhet mhp omfang av påvirkning, middels usikkerhet mhp konsekvensvurdering. Nordsjøsild Biologisk påvirkning (fiskeri) Liten/middels, det er risiko for at bestanden har redusert reproduksjonskapasitet, men bestanden høstes bærekraftig. Liten usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering. Torsk Biologisk påvirkning (fiskeri) Middels, fiskedødeligheten er på et bærekraftig nivå, men bestanden er svært liten, og har sviktende reproduksjon. Liten usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering. Makrell Biologisk påvirkning (fiskeri) Middels, bestanden er over førevar-nivå, men beskattes ikke bærekraftig. Liten usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering. Kolmule Biologisk påvirkning (fiskeri) Liten, bestanden er over føre-varnivå og høstes bærekraftig. Liten usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering. Rødspette Biologisk påvirkning (fiskeri) Liten, bestanden er over føre-varnivå og høstes bærekraftig. Liten usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering.

79 Utredningstema Påvirkningsfaktor Konsekvens Usikkerhet Pelagisk dykkende sjøfugl (lomvi, alke, alkekonge) Biologisk påvirkning (bifangst) Ingen for line, trål, not og snurrevad, liten for ruser og teiner, spøkelsesgarn og redskapsrester, middels for garn. Middels/stor usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering. NINA har angitt samlet vurdering som middels. Pelagisk overflatebeitende sjøfugl (krykkje) Biologisk påvirkning (bifangst) Ingen/liten (Ingen for garn, trål, not, snurrevad, ruser, teiner, spøkelsesgarn og redskapsrester, liten for line). Middels/stor usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering. Kystbundne dykkende sjøfugl (ærfugl, toppskarv, storskarv) Biologisk påvirkning (bifangst) Ingen for line, trål, not og snurrevad, liten for spøkelsesgarn og redskapsrester, middels for garn, ruser og teiner. NINA har angitt samlet vurdering som middels. Middels/stor usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering. Kystbundne overflatebeitende sjøfugl (Gråmåke, sildemåke) Biologisk påvirkning (bifangst) Ingen/liten (Ingen for garn, ruser, teiner, spøkelsesgarn og redskapsrester, lav for line, trål, not og snurrevad). Middels/stor usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering. Sjøfugl Biologisk påvirkning ved endringer i næringstilbud Middels (NINA sin vurdering). Usikker (Fiskeridirektoratet sin vurdering). Stor usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering. Dårlig kunnskapsnivå. Sel (steinkobbe og havert) Biologisk påvirkning (bifangst) Middels (bifangst i garn, i hovedsak unger i sitt første leveår). Middels usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering. Hval (nise) Biologisk påvirkning (bifangst) Usikker (Fiskeridirektoratet sin vurdering) (hovedsakelig bifangst i garn, noe i trål og not). Stor usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering. Sel (steinkobbe og havert) Biologisk påvirkning (fangst og endringer i næringstilbud) Middels (fangst). Usikker (næringskonkurranse). Stor usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder I tabell 3 i fiskeri- og havbruksutredningen har en gått gjennom type påvirkning fra fiskeriene i hvert av de 12 utvalgte SVO-ene. SVO 1 (Bremanger-Ytre Sula) er et viktig område for fiske med konvensjonelle redskaper, not og reketrål. SVO 3 (Karmøyfeltet) er et gyteområde for norsk vårgytende sild (NVG), og det foregår fiskeri med ringnot og flytetrål etter sild på vei mot gytefeltet. Noe reketrålfiske finnes også i SVO 3. SVO 10 (tobisfelt, Vikingbanken) og SVO 11 (tobisfelt, Vestbanken, Outer Shoal m.fl.,) er områder med den type sandbunn og oseanografiske forhold som skaper de rette gyte- og leveområdene for tobis, og dermed grunnlag for fiskerier. Tungt trålutstyr vil påvirke sandbunnen helt midlertidig, men dette medfører ingen forringelse av feltene. SVO 12 (makrellfelt) er viktig gyteområde for makrell.

80 I fiskeri- og havbruksutredningen er konsekvensene av fiskeriaktivitet i SVO-områdene vurderte til å være av midlertidig karakter, og således av mindre betydning. 3.3 Akvakultur Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak, dagens bilde og fram til 2030 Oppdrettsanleggene er hovedsakelig tilknyttet kystområdene og ligger innenfor grunnlinja og dermed utenfor forvaltningsplanområdet (se figur 3.8). Vi har likevel valgt å inkludere akvakultur i utredningsarbeidet, for å vurdere om aktiviteten kan ha eller kan få direkte eller indirekte påvirkning på havområdet. Vestlandets skjerming mot bølger fra storhavet, tilstrekkelige dybde for merdproduksjon og god vanngjennomstrømming er forutsetninger for å kunne drive lønnsom og bærekraftig oppdrettsproduksjon. I dag produserer vestlandsfylkene (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) omtrent en tredjedel av norsk oppdrettsproduksjon, og i 2009 var regionens produksjon av laks og ørret nesten tonn. Miljøpåvirkningen som følge av næringen er knyttet til rømming av oppdrettsfisk, lus, sykdom og forurensning (næringssalter, organisk materiale, fremmedstoffer og legemidler). Konsekvensene avgrenser seg til elver, fjorder og kystområder, og er i mindre grad relevant for havområdet. Figur 3.8. Godkjente akvakulturlokaliteter i sjø. Kilde: Fiskeridirektoratet Med dagens teknologi er tilgjengelig produktivt areal i kystsonen et av Norges viktigste konkurransefortrinn som oppdrettsnasjon. Mest sannsynlig vil åpne anlegg innenfor grunnlinjen fortsatt være helt dominerende de nærmeste årene, men det vil trolig fortsatt være

81 en utvikling mot større lokaliteter lenger ute på kysten. Tilgang på egnete oppdrettslokaliteter er en knapphetsfaktor og har betydning for en bærekraftig utvikling av næringen. Samtidig er det store regionale forskjeller med hensyn til arealutnyttelse og produksjonsintensitet. Det største potensialet for vekst vil ligge i den nordlige landsdelen. På lengre sikt vil også klimaendringene bidra til å skyve tyngdepunktet i laksenæringen nordover. I sør, der intensiteten i dag er størst, finnes de største miljøutfordringene. Her vil potensialet for ytterligere vekst på kort og mellomlang sikt i første rekke være knyttet til reduserte tap i produksjonen, differensierte produkter og en mer effektiv arealutnyttelse. Kanskje vil utviklingen av ny teknologi og bedre fór medføre at oppdrettslokalitetene i 2030 har større bæreevne enn i dag og vil kunne produsere mer fisk innenfor miljømessig forsvarlige rammer Akvakulturens påvirkning på miljø Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale Dagens utslipp av næringssalter og organisk stoff fra akvakulturvirksomhet kan gi overgjødslingseffekt lokalt, men representerer ikke noe regionalt problem (jf. Havforskningsinstituttets risikovurdering og en ekspertgruppe nedsatt av blant annet Fiskeriog kystdepartementet (Fredriksen m.fl., 2011). Datagrunnlaget er imidlertid begrenset og gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere miljøpåvirkningen fra akvakultur ut fra kravet om en økosystembasert forvaltning. Konsekvensene av utslipp fra akvakulturanlegg på for eksempel koraller og svamp er lite kjent. I tillegg til næringssalter og organisk materiale blir det sluppet ut fremmedstoffer og legemidler fra oppdrettsanlegg. Det pågår forskningsaktivitet, bla ved Havforskningsinstituttet, for å kartlegge nærmere de økologiske konsekvensene som ulike typer utslipp (for eksempel legemidler og lusemidler) kan ha for krepsdyr og det omkringliggende miljø. Biologisk påvirkning Hvert år rømmer store antall oppdrettslaks. Rømming av fisk utgjør en trussel mot de ville fiskebestandene gjennom genetisk påvirkning som kan redusere tilpasningsevne og reproduksjonspotensial. Lakselus og genetisk påvirkning av villaksbestandene vurderes til ikke å være en sentral påvirkningsfaktor i Nordsjøen og Skagerrak. Dette begrunnes med at Nordsjøen ikke er et leveområde for de norske villaksbestandene. Konsekvensene kommer imidlertid i ferskvann (elvene) og i Norskehavet, der den ville laksen har sine livsfaser. Lakselus påvirkning på vill laksefisk Langtidsovervåkninger viser at infeksjonstrykket av lakselus blir kronisk forhøyet langs store deler av norskekysten som følge av lakseoppdrett. Spredning av lakselus fra oppdretts- til villaks utgjør en vesentlig trussel mot sjøørret- og villaksbestandene i kystområder, fjorder og elver. For forvaltningsplanområdet er konsekvensene antakelig små. Sykdom Det er så langt begrensede data for å vurdere risikoene for smitteoverføring fra oppdrettsfisk til vill laksefisk, og for å vurdere om dette kan ha en bestandsregulerende effekt på de ville bestandene.

82 3.3.3 Vurdering av miljøkonsekvenser I Havforskningsinstituttets rapport Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett fra 2011 er det tatt utgangspunkt i de overordnede målene (mål 1 3) som Fiskeri- og kystdepartementet har definert i Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring fra Tabell 3.5 gir en oppsummering av Havforskningsinstituttets vurdering av oppdrettsnæringens miljøkonsekvenser. Rapporten konkluderer med at lakselus og genetisk påvirkning fra rømt laks gjør bærekraftsituasjonen problematisk for oppdrettsnæringen fra Rogaland til og med Troms. Miljøkonsekvensene er begrenset til elver, fjorder og kystområder, og har liten betydning for miljøtilstanden i forvaltningsplanområdet. Det er liten sannsynlighet for negativ regional påvirkning av næringssalter og organisk materiale. Det kan imidlertid være lokal risiko knyttet til næringssalter og eutrofiering (overgjødsling).

83 Tabell 3.5. Oppsummering av sannsynlighet for negative miljøkonsekvenser av lakseoppdrett på fylkesnivå fra Rogaland til Finnmark i hovedsak basert på data fra Fargekode (grønn = lav, gul = moderat, rød = høy, blå = mangler data) angir sannsynligheten for å være utenfor bærekraftig tilstand per fylke basert på målformuleringer (mål 1-3) i Fiskeri- og kystdepartementets bærekraftstrategi, samt nærmere angitte forutsetninger og grenseverdier for miljøindikatorene. Kilde: Havforskningsinstituttet, Fisken og havet, særnummer Mål 1 Mål 1 Mål 2 Mål 3 Mål 3 Mål 3 Lakselus* Annen smitte Genetisk påvirkning Regional eutrofiering Regional organisk belastning Legemidler Finnmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Sør- Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder Noen av SVO-ene er geografisk definert som nokså kystnært. Det vil nok likevel være slik at de fleste oppdrettsanlegg er lokalisert nærmere land enn de mest kystnære SVO-ene. Dette, i lag med at foreliggende kunnskap tilsier at negative miljøkonsekvenser i form av utslipp av næringssalter og organisk materiale fra oppdrett først og fremst er helt lokalt, gjør det nærliggende å anta at miljøkonsekvensene av havbruksaktiviteten har helt begrenset konsekvens i SVO-ene.

84 3.4 Skipstrafikk Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak dagens bilde og fram mot 2030 Skipstrafikken i Nordsjøen har større omfang og er mer kompleks enn i de andre norske havområdene. Området er trafikkert av alle mulige kategorier skip, alle typer last og sørlige del har svært tett skipstrafikk. Nordsjøen og Skagerrak er identifisert som spesielt område med hensyn til utslipp av oljeholdig avfall og søppel i henhold til MARPOL-konvensjonen om hindring av forurensning fra skip (Vedlegg I og V) samt som utslippskontrollområde (ECA) for utslipp av svovel til luft i henhold til MARPOL (Vedlegg VI) (oversikt på Det meste av skipstrafikken i Nordsjøen foregår syd for våre havområder (3/4 av skipstrafikken i Nordsjøen foregår utenfor norsk økonomisk sone (NØS)) (se figur 3.9). Stykkgodsfartøy og produkttankskip (olje og/eller kjemikalieskip) står for henholdsvis 22 % og 11 % av total utseilt distanse i utredningsområdet, mens konteinerskip og ro-ro lasteskip har ca. 95 % av sin utseilte distanse i Nordsjøen utenfor NØS. Det er mer trafikk av passasjerskip og fiskefartøy målt i utseilt distanse innenfor NØS enn utenfor (Sektorutredningen for skipstrafikk). Figur 3.9. Kart som viser AIS data som tetthetsplott for Nordsjøen og Skagerrak, NØS/forvaltningsplanområdet og utredningsområdet. Figuren viser samlet trafikk i juni 2011, og illustrerer skipstrafikk over tid, ikke et øyeblikksbilde av skipsbevegelsene i området. Kilde: Kystverket

85 De større skipene (over 5000 bruttotonn) står for en større andel av utseilt distanse utenfor NØS enn innenfor. De aller største skipene (over bruttotonn) besøker i liten grad norske havner (Sektorutredningen for skipstrafikk, 2011). En framskriving av skipstrafikken antyder økning i utseilt distanse på 11 % i Nordsjøen fra 2009 til Det forventes større økning utenfor NØS (18 %). I NØS forventes størst økning for gasstankere og stykkgodsskip, mens det for offshore, supply og fiskebåter forventes en nedgang i utseilt distanse (DNV, 2011a). Aktiviteten i de norske Nordsjø- og Skagerrakhavnene er dominert av innenriksfart om man teller skipsanløp, med ca. 70 % innenriksanløp. Transportomfanget angitt etter tonn losset/lastet er mer preget av utenriksfarten, hvor utenriksgodset utgjør ca. 65 % (SSB, Havnestatistikk 2009). I Miljøkonvensjonen MARPOL omfattes Nordsjøen av de havområdene som er gitt spesiell status (Special area) vedrørende utslipp av olje (Vedlegg I) og søppel (Vedlegg 5) og utslipp av svoveloksider (Vedlegg VI). Dette medfører strengere krav til utslipp av olje og søppel enn generelt, samt lavere svovelutslipp. Utslipp av søppel er forbudt med unntak av oppmalt matavfall som kan slippes ut etter visse regler. Det totale tillatte oljeutslippet til vann i Nordsjøen utgjør omtrent 5 m 3 for Nordsjøen og Skagerrak samlet. Overskytende avfall og oljerester om bord i skip skal leveres til mottaksordninger for henholdsvis vanlig avfall og oljeavfall fra skip etablert i aktuelle trafikkhavner. Passasjerskipene står for størsteparten av utslippene av oppmalt matavfall (MARPOL Vedlegg V) og kloakk (MARPOL Vedlegg IV) til sjø. I NØS var passasjerskipenes andel av utslipp ca. 90 % av svartvann, gråvann og matavfall. Prognosene for 2030 antyder en økning i utslipp av svartvann og matavfall fra skip i NØS på ca. 17 %. (DNV, 2011b). Estimater av drivstofforbruket i skipstrafikken i Nordsjøen og Skagerrak antyder et forbruk på ca. 5,0 millioner tonn drivstoff i Prognosene gir en økning i drivstofforbruket på ca. 4 % fram mot 2030 (DNV, 2011a). Skipstrafikken i Nordsjøen medfører utslipp til luft av NO x, SO x, VOC, CO, CO 2, flere andre gasser og partikler (sot). I tillegg slippes det ut flyktige lasterester fra olje-, kjemikalie- og gasstransporter, i første rekke flyktige organiske forbindelser (VOC). Skipstrafikken i Nordsjøen utenfor NØS står for ca. 80 % av totalutslippene til luft, og dette er høyere enn andelen utseilt distanse (73 %). Årsaken er at en relativt større del av utseilt distanse her utgjøres av de største skipene og kategorien konteinerskip med generelt høyt drivstofforbruk. Fra skip i NØS slippes det ut ca. 3, 4 millioner tonn CO 2, tonn NO x og 8200 tonn SO x. Passasjerskip står for henholdsvis 21 %, 23 % og 28 % av disse utslippene (DNV, 2011b). Prognoser for 2030 viser reduksjon i utslipp til luft, til tross for forventet økning i utseilt distanse. Nye regler for utslipp til luft (revidert Vedlegg VI til MARPOL) trer i kraft i perioden og bidrar til reduksjonen. Regler for utslipp av svovel endres 1. januar Estimert utslipp fra skip i NØS i 2030: 2,8 millioner tonn CO 2, tonn NO x, og 950 tonn SO x (DNV, 2011a). Ulykker og uhell kan medføre akutt forurensning. I 2011 var det registrert totalt 113 ulykker som følge av grunnstøtinger i den offisielle norske statistikken; kun 21 av disse førte til oljeutslipp i varierende størrelse. Den vanligste årsaken til ulykker er grunnstøtinger, og derfor er sannsynligheten for uhellshendelser størst langs kysten. Uten å ta hensyn til størrelse på utslipp viser sannsynlighetsanalysen at det ut i fra 2009-situasjonen må forventes ca. 3 ulykker med utslipp av olje i en eller annen form per år i forvaltningsplanområdet. For 2030 øker forventningen til ca. 4 ulykker per år på grunn av trafikkøkningen dersom ikke nye sannsynlighetsreduserende tiltak iverksettes. Med tiltakene som nå iverksettes;

86 trafikkseperasjonssystem, overvåking og slepebåtberedskap reduseres forventningen til ca. 2,5 ulykker per år (DNV, 2011c). Erfaringer viser at oljeforurensning fra den kystnære skipstrafikken nesten alltid vil ramme kysten, og tilgrise kyststrekninger. Når det gjelder oppsamling av olje på sjø ligger oljeopptaket erfaringsmessig på % av total utslippsmengde. Samfunnsmessig vurdering av skipsfartssektoren i utredningsområdet viser at skipsfarten sysselsetter ca personer, med omtrent lik fordeling på innenriks og utenriks sjøfart. Det forventes en svak nedgang i sysselsettingen mot 2030, og samtidig en større del knyttet til innenriksfarten. Verdiskapingen er beregnet til 4,7 mrd kr i 2009 og 86 mrd kr i 2030, noe som vil utgjøre 4,7 % av samlet verdiskaping i utredningsområdet begge år (SINTEF, 2011) Skipstrafikkens påvirkning på miljøet Skipstrafikk påvirker miljøet i utredningsområdet med regulære og ulovlige driftsutslipp til sjø og luft, tilstedeværelse og støy og uhellsutslipp fra akutte hendelser. Svartvann, gråvann, matavfall og vann med restkonsentrasjoner av olje (inntil 15 ppm) kan slippes ut i sjø etter nærmere regler. Det antas at effekten av dette vil være liten på grunn av stor fortynnings- og bufferevne i åpent farvann. Skipstrafikk slipper ut klimagasser, forsurende gasser fra motorer og avdamping av flyktige stoffer fra last. Det er per dato ikke mulig å påvise direkte effekter av disse utslippene, men de vil virke sammen med utslipp fra andre kilder, og bidra til prosesser som klimaendring og havforsuring. Hendelser i form av uhell eller ulykker kan medføre akutte oljeutslipp av ulike typer og størrelser. Konsekvensene av slike utslipp vil variere svært mye med årstid, sted, værforhold, mengde og type olje. De alvorligste konsekvensene som kan påvises i forhold til sjøfugl og strandlinje er vanligvis etter utslipp av tunge bunkersoljer. I tillegg kommer problematikken med eventuelle ulovlige utslipp av for eksempel avfall, olje eller kjemikalier. Skipstrafikk er en av hovedkildene til utilsiktet spredning av fremmede arter både gjennom ballastvann og begroing på skrog. Norge var et av de første landene som ratifiserte den internasjonale ballastvannkonvensjonen. For at den skal tre i kraft internasjonalt må den imidlertid ratifiseres av minst 30 land tilsvarende 35 % av verdens handelstonnasje. Pr. i dag har 33 land tilsvarende 26,5 % av handelstonnasjen ratifisert. I påvente av at konvensjonen skal tre i kraft internasjonalt har Norge valgt å innføre nasjonale regler for håndtering av ballastvann. Den norske ballastvannforskriften trådte i kraft 1. juli 2010 og stiller krav om at ballastvann skal skiftes ut iht krav som er spesifisert i konvensjonen (regel B-4 og D-1). Norge har definert egne utskiftingsområder for ballastvann langs kysten fra Stavanger til Tromsø. Det arbeides for tiden i OSPAR med å definere utskiftingsområder/områder der utskifting ikke tillates for resten av Nordsjøområdet. Når konvensjonen trer i kraft internasjonalt vil det i den norske forskriften bli tatt inn krav om at ballastvann skal renses før det slippes ut. IMO vedtok i 2011 frivillige retningslinjer med sikte på å minimere faren for overføring av fremmede organismer via begroing på skip. Påvirkning fra skipstrafikken endres ikke vesentlig fra 2009 til Prognosene viser at utslipp til luft reduseres og utslipp til sjø økes. Forbedrede teknologiske løsninger kombinert med strengere krav og forebyggende tiltak kompenserer til en viss grad for forventet økning i utseilt distanse. Fra 1. januar 2017 vil det bli et reelt forbud mot bruk av tungolje som drivstoff på skip. Dette vil både redusere utslipp av svovel til luft og konsekvensene av akutt forurensning ved at det ikke lenger vil være tungolje i bunkerstankene (

87 Skipstrafikken i Nordsjøen og Skagerrak er omfattende, og særlig tett i de sørlige områdene. Området trafikkeres av alle mulige kategorier skip, med alle typer last. Foto: Knut Revne, Sjøfartsdirektoratet Vurdering av miljøkonsekvenser Sjøfugl Lovlige driftsutslipp fra skip i spesielle områder (som Nordsjøen) skal ikke kunne påvirke sjøfugl eller andre miljøkomponenter. Følgende forhold er pr. i dag ikke regulert: støy, utslipp av gråvann (avfallsvann med unntak av kloakk og vann som kommer fra sykelugarer) og dels ballastvann (se kapittel 3.4.2). Det forekommer ulovlige utslipp av olje og søppel fra skip, men man har liten kunnskap om mengde og hyppighet av denne type utslipp. Avhengig av utslippssted vil konsekvensene på sjøfugl kunne være store. Sjøpattedyr Sjøpattedyr påvirkes trolig av de samme faktorene som sjøfugl, men det ser ut til å ha mindre konsekvenser. Kunnskapsgrunnlaget når det gjelder sjøpattedyr er dårligere. Strandsone Oljeforurensning som gir påslag av olje i strandsonen får lokale konsekvenser. Hvor store og hvor lenge er avhengig av type og mengde olje og type strandhabitat. Bunnstoff for å hindre begroing på skip kan inneholde giftige kjemikalier. Tribytultinn (TBT) er sterkt hormonforstyrrende og nå forbudt, men effekten av bruken kan fremdeles sees i purpursnegl og organismer langs kysten. Kobberpreparater er i bruk, og er et potensielt miljøproblem. Introduserte arter Skipstrafikken regnes som den viktigste kilden til utilsiktet spredning av marine arter. Fremmede arter som slår seg til i nye områder (invaderer) kan gi store og irreversible

88 endringer, også på økosystemnivå. Den internasjonale ballastvannkonvensjonen forventes å redusere spredning av fremmede arter. Skipstrafikk vil imidlertid også etter ikrafttredelsen av ballastvannskonvensjonen stå for spredning av fremmede arter, i hovedsak knyttet til begroing på skipsskrog Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder De særlige verdifulle områdene har ulike kvaliteter, som for eksempel gyteområde for fisk, område for sjøfugl, sårbar bunnfauna med mer. Skipstrafikken bruker i utgangspunktet hele forvaltningsplanområdet, og dermed også SVO-områdene. Ut i fra dagens kunnskap har den daglige skipstrafikken liten direkte påvirkning på områdene og naturverdiene. Det som vil ha stor betydning, og som kan få store konsekvenser er utslipp av olje fra en akutt hendelse. Sannsynligheten for at en hendelse vil skje, og konsekvensene for miljøverdiene, vil være størst i de kystnære SVO-ene. Konsekvensene vil være størst for sjøfugl, og naturmiljøet i selve strandlinjen som blir rammet av påslag. På grunn av strøm og vind kan oljeforurensning transporteres langs kysten i varierende grad. Det betyr at sannsynligheten for oljeforurensning ikke blir borte om man stenger SVO-ene for skipstrafikk. Forebyggende arbeid og tiltak som reduserer sannsynlighet for uhell er viktig. Trafikkseperasjonssystemet og anbefalte seilingsruter som ble innført i forvaltningsplanområdet juli 2011 bidrar til å få større skip og skip med farlig eller forurensende last mye lengre ut fra kysten. Andre tiltak er tilgang på effektiv slepeberedskap, nødhavner og oljevernberedskap. Beskyttelse av områder fra skipstrafikk kan oppnås gjennom identifisering av såkalt særskilt sårbare havområder i IMO. Dersom slik status kan oppnås finnes en hel meny av aktuelle tiltak, inkludert seilingsforbud.

89 3.5 Energiproduksjon til havs Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak I henhold til havenergilova av kan etablering av fornybar energiproduksjon til havs i utgangspunktet kun skje etter at staten har åpnet bestemte geografiske områder for søknader om konsesjon. I medhold av loven skal det gjennomføres en strategisk konsekvensutredning i statlig regi før det tas beslutning om åpning av areal. Det er ingen kommersielle offshore vindparker i Norge i dag, og generelt vet man lite om hvilke konsekvenser slike parker kan ha. Konsekvensene kan være positive og negative, reversible eller irreversible. Miljøverdiene som er utredet og antas å kunne påvirkes er fisk, fugl, sjøpattedyr, sjøbunn, bunnfauna, bunnsamfunn, bunnhabitat, sedimenter, artsmangfold, vannkvalitet og mennesker. Det er ikke tatt stilling til om erfaringer fra andre land kan overføres til norske forhold. For de fleste miljøkonsekvenser vil det være mulig å påvirke effekten gjennom tilpasninger av kraftverket/parken. I rapporten "Havvind forslag til utredningsområder" (NVE, 2010) ble det pekt på 15 områdene som kan være egnet for etablering av havbasert vindkraft i alle norske havområder, og som skal vurderes nærmere i den strategiske konsekvensutredningen (figur 3.10). Havenergiloven åpner for bygging av havvindmølleparker i Nordsjøen og Skagerrak. Konsekvensene for miljøer vet vi lite om. Foto: Marianne Gjørv, Miljøverndepartementet

90 Figur Kart over utredningsområder i Nordsjøen og Skagerrak som er tatt inn i strategisk konsekvensutredning. Kilde: NVE Dagens situasjon Fornybarsektoren til havs har en kort historikk i Norge og aktiviteten er i dag lav. Kartlagte ressurspotensialer for fornybar energiproduksjon til havs er store, men utnyttelse av disse har en høy kostnad. Ingen kommersielle parker er i drift, selv om flere prosjektplaner er kjent for myndighetene. Statoils Hywind-prosjekt er et testanlegg for utprøving av flytende vindturbiner og er det eneste produksjonsanlegget i drift innen offshore vindkraft. Hywind er verdens første fullskala flytende vindturbin og produserte 10 GWh i Havsul er det første og eneste fullskala offshoreprosjektet som er blitt gitt konsesjon i Norge med sine 350 MW. Aktiviteten i enkelte andre land i Europa er kommet betydelig lenger enn i Norge. I Storbritannia er det for eksempel lyst ut områder for bygging av offshore vindkraft på 33 GW. Med maksimal utbygging vil denne produksjonen være nesten like stor som den samlede kraftproduksjonen i Norge i ett år. I desember 2010 var det i europeiske farvann installert og knyttet til nettet MW (1136 turbiner) fordelt på 45 parker. Omtrent 30 % av kapasiteten ble knyttet til nettet i Mesteparten ligger i Nordsjøen. (EWEA, 2011). For nye prosjekter øker både vanndybden og avstanden til land noe som betyr at den tekniske vanskelighetsgraden øker.

91 Fremtidsbilde 2030 Rapporten Havvind forslag til utredningsområder (NVE, 2010) foreslo 15 områder som kan være egnet for fremtidig etablering av havbasert vindkraft i alle norske havområder, og som vurderes nærmere i den strategiske konsekvensutredningen. Utviklingen vil avhenge av flere forhold. Blant disse er teknologisk utvikling, politiske forhold, krav til reduksjon av klimagassutslipp, kraftbehov og hvordan ulike arealbruks- og miljøinteresser veies opp mot ønsket om å bygge ut. Det er å forvente at produksjonen av fornybar elektrisitet til havs i Norge har økt noe innen Imidlertid er det grunn til å tro at sektoren ikke er blitt særlig stor. To grunner til dette er at ressurspotensialet på land i Norge kan dekke opp de mål som er knyttet til elsertifikatmarkedet samt eventuelle fremtidige EU-direktiv. I tillegg er kostnadene forbundet med etablering av havvind høye, slik at investorer må få betydelige subsidier for å oppnå lønnsomhet i prosjektene. Mulighetsrommet ligger et sted mellom noe utbygging og full utbygging av de foreslåtte utredningsområdene. Tre ulike utviklingsbilder kan da være: Liten utbygging: Kostnaden ved å bygge havbasert vindkraft er fremdeles høy frem mot Støtteordninger spesielt for fornybar elektrisitetsproduksjon veier ikke opp for høye kostnader. Det som bygges ut er hovedsakelig pilotanlegg som utvides til å være demonstrasjonsanlegg, og kanskje et fåtall mindre vindkraftverk. Middels utbygging: Noen arealer bygges ut til kommersiell drift. Teknologiske fremskritt har gjort at kostnaden ved etablering og drift av vindkraft til havs har nærmet seg landbasert vindkraft, og noen prosjekter får økonomisk støtte til bygging. Full utbygging: Teknologisk utvikling og gunstige støtteordninger har sammen gjort havbasert vindkraft til en bærekraftig næringsvei. Det mest realistiske utviklingsbildet antas å være "liten utbygging". I tillegg kan enkelte vindparker være etablert, men det er ikke mulig å si noe realistisk om omfanget av dette. Områdene som er gjenstand for den strategiske konsekvensutredningen er således uavhengig av forventninger om utvikling innen sektoren frem til Som grunnlag for konsekvensutredningene i sektorrapporten for fornybar energiproduksjon til havs (Sektorutredning for fornybar energiproduksjon, 2011) er riktignok utviklingsbildet full utbygging lagt til grunn. Bakgrunnen for dette valget ligger i føre-var-prinsippet som ligger til grunn for forvaltningen av havområdene. Dette medfører imidlertid at konsekvensene reelt sett vil kunne vise seg å bli mindre dersom færre områder bygges ut. Innen andre teknologier (bølgekraft, havstrøm og tidevann) er utviklingen avhengig av at disse er videreutviklet og kostnader redusert Det er imidlertid usikkert hva slags teknologi som vil utvikle seg til kommersialisering, hvor eventuelle egnede områder for disse teknologiene befinner seg, samt hvordan eventuelle kraftverk vil kunne påvirke miljøet. Bølgekraft, tidevann og havstrøm er derfor utelatt fra fremtidsbildene. Det betyr imidlertid ikke det samme som at kraftverk av disse typene ikke vil kunne realiseres innen 2030, men for denne utredningens formål ses det i første omgang på områder for havvindkraft og miljøkonsekvenser knyttet til disse områdene Fornybarsektorens påvirkning på miljø Alle områdene som er identifisert i Havvindrapporten vil innebære potensielle konflikter med andre arealbruks- og miljøinteresser. I dette kapitlet beskrives påvirkning på miljø generelt uten geografisk forankring, ut fra fremtidsbildet full utbygging. Påvirkningsfaktorene er vurdert for (ingen) liten, moderat og stor miljøkonsekvens. Det understrekes at kunnskapsgrunnlaget for denne utredningen er svært begrenset og usikker.

92 For de fysiske påvirkningsfaktorene har vindkraftverk til havs generelt antatt liten konsekvens for naturmiljøet. De påvirkningene som med dagens kunnskap antas å ha størst effekt er kunstig reveffekt og begroing, fysiske barrierer og kollisjoner, visuelle virkninger samt habitatsendring. Elektromagnetiske felt, endringer i strømforhold, etterlating/fjerning av installasjoner samt utslipp til vann og luft er vurdert til å ha liten eller ingen effekt (Sektorutredning for fornybar energiproduksjon, 2011). Konsekvensene av tildekking av kabler, lys, lyd samt bruk av eksplosiver og pæling er det ikke funnet tilstrekkelig kunnskapsnivå til for å kunne vurdere effekten av. Påvirkning fra fornybar energiproduksjon til havs er vurdert til å være: Arealbeslag på havbunn og ved havoverflaten Fysisk påvirkning på havbunnen Begroing Endringer i strømforhold Fysiske barrierer og kollisjoner Visuelle virkninger Habitatsendring Elektromagnetisk stråling Utslipp Lyd, støy Lys For detaljer om disse temaene henvises det til rapporten Konsekvenser av fornybar energiproduksjon i Nordsjøen Vurdering av miljøkonsekvenser I dette kapitlet vil vurderinger av konsekvenser for bestemte utredningstema innen naturmiljø gjennomgås. Vurderingene som er gjort viser stort sett liten eller ubetydelig konsekvens for det biologiske miljøet i alle utredningsområder. Områder som ligger nærmere land, Frøyagrunnene og Olderveggen, antas å ha noe større konsekvenser for fuglene lomvi, alke og alkekonge. For de andre fugleartene er konsekvensene vurdert til liten eller ubetydelig (NINA, 2011). De visuelle virkningene er også vurdert som størst ved kystnære anlegg. For Frøyagrunnene og Olderveggen er konsekvensene derfor vurdert til middels til stor. Når visuelle virkninger er vurdert her er det kun tatt stilling til synlighet fra enkelte punkter på land. Plankton Konsekvenser for plankton, fiskeegg og larver antas å være ubetydelig gitt de store uberørte arealene sammenliknet med de berørte. Generelt vet en imidlertid lite om eventuelle effekter av offshore energiproduksjon. Usikkerheten er gjennomgående stor og kunnskapsnivået er lavt da det finnes lite tilgjengelig datagrunnlag for å anslå utbredelse og sårbarhet for påvirkning i utredningsområdene. Bunnsamfunn og bunnhabitat Mulige påvirkninger for livet i havet og på havbunnen ved etablering av en offshore vindpark kan foruten fysisk arealtap også medføre forstyrrelser eller skade på bunnsamfunn. Dette kan bety konsekvenser for organismer som finner maten sin på bunnen. Det kan føre til endringer i sedimenttransporten og dermed flytting av næringsstoffer eller smittekilder. Likevel er det anerkjent at disse potensielle virkningene av etablering av offshore vindkraft er sterkt arealbetinget. Konsekvensen for bunnhabitat og bunnsamfunn er vurdert til ubetydelig med

93 bakgrunn i erfaringer fra andre land og fordi det reelle arealbeslaget er lite sammenlignet med det uberørte. I henhold til eksisterende kunnskap er det ingen kjente forekomster av korallrev i utredningsområdene i Nordsjøen som er aktuelle for utbygging (NVE, 2010). Svamp og dyphavsreke er ikke vurdert på grunn av manglende kunnskap om både forekomst og stor usikkerhet om mulig konsekvens. Kunnskapsnivået på dette området er generelt satt til lavt lavt, men vurderes til middels for korallrev. Usikkerhet rundt årsak-virkningsforhold er gjennomgående stor. For bunnsamfunn er kunnskapen om konsekvenser noe høyere da det finnes noe erfaring fra andre land, usikkerheten knyttet til bunnsamfunn vurderes derfor til middels. Fisk Virkninger av vindturbiner som fysiske konstruksjoner kan være både positive og negative for fisk. Det er imidlertid knyttet store usikkerheter til konsekvensene i norske havområder. Det finnes ikke større kraftverk her i dag, og erfaringer fra andre land er ikke nødvendigvis overførbare til norske forhold. Det er derfor ikke gjort vurdering av konsekvenser for fisk i denne rapporten. Det understrekes imidlertid at konsekvensene for fisk er svært arealbetinget og kan være stor. Virkninger for fisk som kan ha betydning er: effekten av at fundamenter fungerer som kunstige rev og dermed kan tiltrekke seg mer fisk mulige virkninger av elektromagnetiske felt rundt kabler på fiskenes evne til å navigere påvirkning av lyd og lys på fisk er et tredje kunnskapsområde som er aktuelt for videre utredninger og studier Kunnskapen om adferdspåvirkninger, er imidlertid begrenset til få arter og utviklingsstadier. Skadelige virkninger av lyd på for eksempel egg-, larve- og yngelstadier av fisk har i liten grad vært undersøkt. Tilvenningsevne hos fisk ved langtidseksponering for lavfrekvent støy, som vil være en aktuell problemstilling i forbindelse med lyd fra vindturbiner, spesielt for stasjonær fisk, dekkes i liten grad av eksisterende data. Virkninger av lyspåvirkning fra vindturbiner på fisk er i liten grad undersøkt og det er stor usikkerhet knyttet til å anslå konsekvenser for fisk i de forskjellige utredningsområdene. Dagens kunnskap er svært begrenset hva gjelder konsekvenser for sjøpattedyr, spesielt i norske områder. Kunnskapsnivået er vurdert som noe bedre i kystnære gruntvannsområder enn i dypere farvann og i områder lenger fra land. Sjøpattedyr Når det gjelder virkninger på sjøpattedyr har man der dette er undersøkt ikke funnet noen effekter i driftsfasen. Det er anleggsfasen med anleggsarbeid og økt trafikk som først og fremst kan ha en forstyrrende effekt på sjøpattedyr. Sårbarheten til sjøpattedyrene vil sannsynligvis også variere over året og konsekvensene kan reduseres ved å legge svært støyende perioder i utbyggingen utenfor perioder hvor antatt berørte sjøpattedyr er mest sårbare for endringer i naturmiljø. Det finnes ingen kunnskap om eventuelle virkninger av elektromagnetiske felt på sjøpattedyr. Kunnskap om hørsel under vann hos sjøpattedyr er begrenset, særlig kunnskap om hva som er kritiske lydnivåer når det gjelder hørselsskader.

94 Erfaringer fra danske undersøkelser i forbindelse med bygging av vindkraftverk til havs viste virkninger for niser så langt som km fra anleggsområdet, ved at dyrene trakk bort fra området under anleggsfasen (Slengesol m. fl., 2010). Dagens kunnskap er svært begrenset hva gjelder konsekvenser for sjøpattedyr, spesielt i norske områder. Fra utredningen av Norskehavet ble etablering av vind- eller bølgekraftverk generelt vurdert til å ha små konsekvenser for sjøpattedyr (Multiconsult, 2008), men utredningen gikk ikke inn på bestemte områder som vil være relevant for Nordsjøen. Kunnskapsnivået om forekomster av sjøpattedyr er vurdert som noe bedre i kystnære gruntvannsområder enn i dypere farvann og i områder lenger fra land. Usikkerheten knyttet til hva som vil være de reelle konsekvensene for de berørte sjøpattedyrene er imidlertid svært stor i alle farvann. Sjøfugl I rapporten Offshore vindenergianlegg og sjøfugl En oppdatering av screening av potensielle konfliktområder på nasjonal skala (Christensen-Dalsgaard m.fl., 2010) er eksisterende data på sjøfugl, havørn og hubro analysert og sårbarhet knyttet til vindkraft er vurdert. I Rapporten Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl (NINA, 2011) fokuseres det i tillegg på konsekvenser av fornybarenergi med fremtidsbildet i For detaljer utover det som beskrives i dette kapitlet, henvises det til de nevnte rapporter. De antatte konsekvensene for sjøfugl av offshore vind er oppsummert i tabell 3.6. Det er tatt utgangspunkt i full utbygging som beskrevet i framtidsbildene. Ved en mindre omfattende utbygging enn dette vil konsekvensene bli mindre. Tabell 3.6. Oppsummering av konsekvenser for sjøfugl av de ulike påvirkningsfaktorene ved "full utbygging" av offshore vindkraftanlegg i Nordsjøen/Skagerrak (2030). Usikkerhet i vurderingene er angitt med tallene 1 (liten), 2 (middels) eller 3 (stor usikkerhet), mens kunnskapsnivå er angitt med * (dårlig), ** (middels) eller *** (relativ god kunnskap). (NINA, 2011) Arter (artsgruppe) Fremtidsbilde (2030) Lomvi, alke, alkekonge (pelagisk dykkende arter) Middels 3 * Krykkje (pelagisk overflatebeitende art) Lav 3 * Ærfugl, toppskarv (kystbundne dykkende arter) Lav 3 * Gråmåke, sildemåke ( kystbundne overflatebeitende art) Ingen 3 * Samlet konsekvens for sjøfugl Lav 3 * For alkefugl er konsekvensene, på et generelt grunnlag, vurdert til middels. De potensielle konsekvensene forventes å være svært avhengige av eventuell plassering av enkeltanlegg (hovedsakelig pga. forstyrrelse fra tilknyttet aktivitet). Dette gjelder særlig forhold som artenes hekkekolonier og flyruter til/fra de tilstøtende områder for næringssøk, samt eventuelle beiteområder og trekkveier i åpent hav til andre årstider.

95 Konsekvensene for krykkje er vurdert som lave både i kystnære områder og i åpent hav, men en eventuell plassering av vindkraftanlegg i nærheten av hekkekolonier vil kunne få lokale konsekvenser. For ærfugl, storskarv og toppskarv er konsekvensene også vurdert som lave. Det antas at eventuelle negative konsekvenser for disse artene hovedsakelig vil være relatert til forstyrrelse fra tilknyttet aktivitet. Disse artene opptrer sjelden langt fra kysten, så eventuelle konsekvenser i åpent hav er ikke-eksisterende. Eventuelle konsekvenser for gråmåke og sildemåke er vurdert til å være ubetydelige. De samlede konsekvensene for sjøfugl når det gjelder etablering av vindkraft til havs er vurdert å være små, men lokale forhold vil kunne påvirke konsekvensgraden. Det vil derfor være viktig at det gjennomføres undersøkelser knyttet til hvilke sjøfuglarter som finnes i et eventuelt utbyggingsområde til forskjellige årstider, og hvordan disse bruker det aktuelle området for å finne mat. Eventuelle konsekvenser knyttet til andre årstider enn hekke- og overvintringsperioden er ikke omtalt her, og mulige konsekvenser i trekktidene og myteperioden bør undersøkes før konkrete områder bygges ut. Usikkerheten i analysen er gjennomgående stor og kunnskapsnivået vurderes som dårlig. For ytterligere detaljer henvises til sjøfuglrapporten (NINA, 2011). Økologiske relasjoner og prosesser Det finnes svært lite kunnskap om offshore vindkrafts konsekvenser for økologiske relasjoner eller prosesser. Ringvirkninger av en nøkkelarts forsvinning som følge av vindkraft er vanskelig og lite relevant å beskrive generelt. Temaet er ikke vurdert videre Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder Figur 3.11 viser hvordan foreslått utredningsområder for vindkraft er lokalisert i forhold til vernede og særlig verdifulle områder i Nordsjøen. Det er knyttet stor usikkerhet til hva slags effekt et vindkraftverk vil ha innenfor hvert enkelt SVO. Frøyagrunnene overlapper delvis med SVO-en Bremanger ytre Sula. Havvind i dette området kan medføre konsekvenser for sjøfugl, men vurderingene er usikre. De øvrige områdene har først og fremst fiskeverdier og konsekvensene er derfor ikke vurdert på grunn av for liten kunnskap og/eller for stor usikkerhet knyttet til virkninger. Omfang og konsekvenser innenfor eventuelt åpnede havvindområder vil bli utredet i mer detalj gjennom prosjektspesifikke konsekvensutredninger.

96 Figur Vernede og særlig verdifulle områder i Nordsjøen og Skagerrak, sett i sammenheng med områder som skal utredes for vindkraft. Kart: NVE 3.6 Kjernekraft Aktivitet og påvirkning dagens bilde og fram mot 2030 Drift av kjernekraftverk og gjenvinningsanlegg for radioaktive stoffer medfører utslipp til luft og sjø av radioaktive stoffer. Utslippene krever tillatelse og er regulert og kontrolleres av strålevernsmyndighetene i de aktuelle landene. Nukleære installasjoner kan, selv om de ligger utenfor Norges grenser, gi store utslipp ved en ulykke/uhellsutslipp. Flere av landene som grenser til Nordsjøen og Skagerrak bruker kjernekraft som energikilde. I Nordsjøen og Skagerrak er det i dag først og fremst kjernekraftverk og gjenvinningsanlegg, samt trafikk med reaktordrevne fartøy som utgjør en risiko for utslipp av radioaktive stoffer til forvaltningsplanområdet. Flytende atomkraftverk, og transport av brukt høyanriket kjernebrensel med skip langs norskekysten kan også representere en mulig risiko. Det ble registrert seks transporter av brukt kjernebrensel forbi norskekysten i 2009 og fire transporter i 2010.

97 Utslipp av produsert vann fra petroleumsindustrien er i denne rapporten beskrevet under kapittel 3.1 Petroleumsaktivitet Vurdering av konsekvenser for miljø og sjømat ved dagens situasjon Effekter på fisk og sjømatindustrien Det er ikke observert nivåer som truer fiskeri- og havbruksnæringen eller påvist effekter på dyr og planter. De effektstudiene som er gjort er svært begrenset i omfang og gir ikke grunnlag for noen endelige konklusjoner. Selv om risikoen for uhellsutslipp er svært lav, så viser hendelsene i Japan at uhell som man regnet som svært lite sannsynlig kan skje, og at utslippene kan få svært alvorlige konsekvenser i nærliggende områder og at utslippene kan måles over store deler av verden. Dokumentasjon på at norsk fisk og sjømat er fanget eller produsert i et rent hav er svært viktig både for det norske og utenlandske markedet. Forhøyede verdier av radioaktive stoffer i fisk og sjømat kan medføre økonomiske konsekvenser i et marked som er sensitivt for rykter om forurensning, og en regelmessig overvåking er derfor nødvendig i denne sammenhengen. Effekter på marine planter og miljø Dagens nivåer av radioaktiv forurensning er med dagens kunnskap ikke forventet å gi noen effekter på marine planter og dyr. Det er likevel viktig å overvåke nivåene av radioaktiv forurensning i marint miljø og kunne dokumentere nivåer og trender av forurensningssituasjonen i våre norske havområder. Figur Kartene angir nivåene av cesium-137 i sediment og sjøvann fra Nordsjøen og Skagerrak i Kilde: Statens strålevern

98 3.7 Land- og kystbasert aktivitet Dagens aktivitet og fram mot 2030 En stor del av Norges befolkning bor i tilknytning til Nordsjøen og Skagerrak, og bruker sjøen og tilgrensende landområder til både næringsvirksomhet, transport og fritidsaktiviteter. Landog kystbasert aktiviteter omfatter aktiviteter i en rekke bransjer eller næringer og omfatter blant annet: landbruksaktiviteter og skogbruk industriaktiviteter graving i jord/grunn på land og i sjøbunn/sedimenter i sjø havneaktiviteter gruveaktiviteter bruk av vann i industri og husholdninger kloakk- og avløpshåndtering aktiviteter knyttet til hus og bosetning håndtering av avfall, herunder avfallsbehandling og avfallsdeponering vannkraftregulering og -utbygging flomhåndtering og -regulering konstruksjoner og byggeaktiviteter transport- og trafikkaktiviteter turisme og friluftsaktiviteter Skipsfart, akvakultur og fiske og fangst er aktiviteter i kystsonen som dekkes av foregående kapitler i denne rapporten. Som en konsekvens av langt flere aktiviteter enn lenger nord må vi regne med at påvirkningene og belastningen på Nordsjøen og Skagerrak er betydelig høyere enn i Norskehavet og Barentshavet. Dette er bakgrunnen for at det for forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak gjennomføres en egen utredning av land- og kystbaserte aktiviteter. Det er ikke forventet store endringer i land- og kystbaserte aktiviteter fram til 2030, men i tråd med økende befolkning vil aktivitetsvolumet og presset på særlig kystsonen ventelig øke gradvis. Reguleringer og iverksetting av tiltak under vanndirektivet vil være viktig for å sikre at påvirkningen på havområdet ikke øker. Klimaendringene vil kunne påvirke utvasking og avrenning fra land vesentlig Land- og kystbasert aktivitet -- påvirkning på miljø Nordsjøen og Skagerrak utgjør de deler av norske havområder som er mest utsatt for påvirkninger fra menneskelig aktivitet på land og i kystsonen. Aktuelle påvirkningsfaktorer for land- og kystbasert aktivitet (LKA) som indirekte (og noen ganger direkte) kan ha betydning også ut i havområdet utenfor grunnlinja er: Bunnpåvirkning og arealbruk: Arealendringer som nedbygging, mudring, dumping og utfylling kan medføre at leveområder for arter påvirkes eller forsvinner. Ferdsel, friluftsliv og turisme: Ferdsel, friluftsliv og turisme, herunder også byggeaktiviteter og lignende skjer i størst utstrekning innenfor grunnlinjen, men med noen aktiviteter også utenfor. En viktig påvirkning er forstyrrelser av sjøfugl og hekkeområder på øyer i skjærgården og på land. Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer til luft og sjø av miljøgifter, tungmetaller og olje: Dette er påvirkninger fra mange kilder langs kysten og fra elver, herunder også uhellshendelser.

99 Utslipp og tilførsler av næringssalter og organiske stoffer til luft og sjø: Disse påvirkninger stammer fra mange kilder langs kysten og fra elver. Marint søppel: Marint søppel som driver ut fra land eller kommer til kystområdet med elver kan være av betydning. Biologisk påvirkning: Fremmede arter som pinnsvin, mink og amerikansk hummer er vurdert i Sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet. Mink som tar sjøfuglegg og -unger er en viktig påvirkningsfaktor for sjøfugl. Mink er en fremmed art som påvirker sjøfuglbestanden ved å ødelegge og spise sjøfuglegg. Foto: Eirik Grønningsæter, WildNature.no Vurdering av miljøkonsekvenser Næringssalter og organisk materiale Tilførsler av næringssalter og organisk materiale gir størst påvirkning nærmest kysten og konsekvensene vil normalt være beskjedne i forvaltningsplanområdet. Flomepisoder kan føre til økte tilførsler av næringssalter og organisk materiale i begrensede perioder, men konsekvensene antas pr. i dag å være små. For sjøfugl settes konsekvensen generelt til middels fordi eutrofi i kystnære områder indirekte vil kunne påvirke næringsgrunnlaget for de kystbundne sjøfuglartene. I områder med liten befolkning og utslipp, bl.a. deler av vestlandskysten, er påvirkningen mindre. Miljøgifter og andre miljøskadelige stoffer Data fra tilførselsprogrammet og andre kilder viser at nivåer av miljøgifter og andre miljøskadelige stoffer i sedimentene raskt reduseres utover fra kystlinja, noe som bl.a. har med fortynning og tilbakeholdelse i kystområdene å gjøre. Nivåene i biota er også lave, men

100 her er det likevel større variasjon geografisk både mellom ulike forurensende stoffer og mellom de forskjellige artene. Selv om nivåene generelt er lave, er mange av stoffene persistente og bioakkumulerende slik at konsentrasjonene likevel kan bli relativt høye for arter i de øverste trinnene i næringskjeden. Ekspertvurderinger tilsier at konsekvensene av påvirkninger fra miljøgifter og andre miljøskadelige stoffer er relativt små for fisk i forvaltningsplanområdet. Fisk fanget i Nordsjøen og Skagerrak inneholder imidlertid både tungmetaller og persistente organiske miljøgifter som dioksiner, PCB, og bromerte flammehemmere. Sjøfugl kan få i seg skadelige miljøgifter særlig gjennom næringsopptak. I vurderingen av konsekvenser er særlig fokusartenes beiteområder og diett vektlagt, og det er antatt at stormåkene, som også oppsøker avfallsdeponier og tett befolkende områder, er mer utsatt enn de rent fiskespisende eller pelagisk beitende artene. Konsekvensene er av vurdert til middels for stormåkene, og små for de kystbundne dykkende artene. Sjøpattedyr er som toppredatorer ofte utsatt for høye belastninger av miljøgifter i kroppsvev. Vi vurderer konsekvensene generelt som middels. I områder med liten befolkning og utslipp, bl.a. deler av vestlandskysten, er påvirkningen mindre. Sjømattrygghet Konsekvensen av miljøskadelige stoffer i forhold til sjømattrygghet er samlet sett vurdert som middels, særlig på grunn av at en høy andel av torsken i Nordsjøen og Skagerrak har et innhold av dioksiner og PCB i lever som overskrider den øvre grenseverdien for tillatt mengde i fiskelever til humant konsum (se også kapittel om trygg sjømat). I tillegg er det vist at nivået av kvikksølv i filet av brosme fanget i Skagerrak ligger like under den øvre grenseverdien. Generelt er det imidlertid stor usikkerhet knyttet til om de høye nivåene av miljøskadelige stoffer i enkelte typer sjømat skyldes påvirkning fra land- og kystbasert aktivitet eller langtransportert forurensning. Fremmede arter Det er vurdert at konsekvensene av fremmede arter generelt er ubetydelige eller små, men mink som tar sjøfuglegg og unger fører til middels konsekvens for sjøfugl. Friluftsliv og turisme Også her vurderer vi konsekvensene til å være små, men for sjøfugl settes konsekvensene til middels fordi sjøfugl er svært sensitive for ferdsel og forstyrrelser i hekketida. Andre påvirkninger Vi har også vurdert konsekvensene av påvirkning fra marint søppel og andre påvirkninger som fysiske påvirkninger i kystsonen. For alle disse påvirkninger er datagrunnlaget lite. Pr. i dag synes konsekvensene av disse påvirkningene å være små, særlig ut i forvaltningsplanområdet. Påvirkningsfaktoren marint søppel er den mest interessante av disse påvirkningene og her må vi grunnet beskjedent datamateriale sette ukjent konsekvens. Dette tema er et viktig kunnskapshull. Samlete konsekvenser På grunn av det beskjedne datamaterialet har det i praksis vist seg vanskelig å skille påvirkninger og samlete konsekvenser fra land- og kystbaserte aktiviteter fra langtransporterte påvirkninger. Det gjelder i særdeleshet for konsekvenser av påvirkninger fra miljøskadelige stoffer - bl.a. på sjømattrygghet.

101 Utslippsdata, modellberegninger og ekspertvurderinger kan generelt tyde på at langtransporterte forurensninger via havstrømmer eller luft er de viktigste kildene til forurensninger i Nordsjøen og Skagerrak, og at land- og kystbaserte aktiviteter i Norge er mindre viktige i forvaltningsplanområdet. Vi kan imidlertid ikke utelukke at påvirkninger fra land- og kystbaserte aktiviteter i områder med tilførsler fra større elver og/eller større tettsteder på kysten gir samlete miljøkonsekvenser av betydning også ut i deler av forvaltningsplanområdet. Selv om det er stor usikkerhet i dataene som ligger til grunn for vurderingene kan det for enkelte miljøskadelige stoffer se ut som land- og kystbaserte aktiviteter i visse områder gir et merkbart bidrag til nivåene i fisk ut til og i områdene ved grunnlinja dette synes å gjelde for dioksiner i torskelever i Grenlandsfjordområdet, og muligens også for kvikksølv i brosmefilet nær utløpet av Hardangerfjorden. Vi understreker at det datamaterialet som ligger til grunn for vurderinger av konsekvenser i denne sektorutredningen er beskjedent, og at usikkerheten i de fleste vurderingene er betydelige. Vi har mye færre data for de åpne havområdene enn vi i alle fall har for en del kystnære lokaliteter. Det er betydelige kunnskapsmangler, og det er alvorlig at vi vet lite om hvordan samvirkende effekter av forurensninger, fysiske påvirkninger, klimaendringer og havforsuring påvirker Nordsjøen og Skagerrak. Konsekvensene av de fleste land- og kystbaserte aktiviteter vil trolig ikke endre seg mye fra dagens situasjon til 2030, men samvirkende effekter med klimaendringer og havforsuring vil kunne påvirke situasjonen i negativ retning. Vurderingene av framtidige konsekvenser må anses som svært usikre. 3.8 Klimaendringer Dagens bilde og fram mot 2100 Dagens bilde og framtidig utvikling i forvaltningsplanområdet når det gjelder klima er beskrevet i kap Klimaendring -- påvirkning på miljø Klimaendringer kan påvirke miljøet i forvaltningsplanområdet på mange måter, både direkte og indirekte. Nedenfor følger en kort beskrivelse av hvordan ulike påvirkningsfaktorene som har opphav i klimaendringer, er forventet å utvikle seg utover i dette århundret. I kapittel beskrives mulige effekter på utredningstemaene av hver enkelt påvirkningsfaktor. Endring i havnivå: Framtidsbildene antyder en havnivåstigning på mellom 65 og 78 cm i år 2100 (relativt til år 2000) med noen regionale variasjoner. Endret konsentrasjon av suspenderte partikler: Dersom vi får et varmere, våtere og villere klima vil sannsynligvis konsentrasjonen av suspenderte partikler og akkumulering i sedimentasjonsområder øke. Resultatet er en følge av to faktorer. En faktor er økt frekvens av sterkere stormer som gir økt oppvirvling. Den andre faktoren er kraftigere flommer grunnet økt og mer intens nedbør og raskere snøsmelting. Endring i kilder til og nedbrytning av marint søppel: Klimaendringer kan påvirke mengden av marint søppel på flere måter. Økt nedbør, stigende havnivå og mer vind vil kunne føre til at en større mengde søppel fraktes ut på havet. Endring i havtemperatur: Temperaturen i Nordsjøen er forventet å stige utover i århundret. Framtidsbilde 1 og 2 antar en økning i gjennomsnittlig temperatur i hele vannsøylen på henholdsvis og grader i Oppvarmingen i overflaten kan bli enda sterkere, med størst endring om våren/sommeren og med sterkest oppvarming i Skagerrak og Kattegat.

102 Endring i saltholdighet: Det er vanskelig å forutsi hvordan saltholdigheten vil påvirkes i de ulike framtidsbildene, men økt nedbør vil gi økt avrenning og lavere saltholdighet nær kysten. Endring i lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer: Både lagdeling og sirkulasjon vil bli påvirket i et framtidig klima. Mer vind kan føre til en økning i innstrømningen til Nordsjøen både fra nord og gjennom Den engelske kanal. Høyere lufttemperatur kan gi et større stratifisert område og et grunnere blandingslag, mens sterkere vind trolig har den motsatte effekten. Eventuell økt nedbør med endring i saltholdighet kan også være med på å påvirke lagdelingen. Endring i nedbørsmønster: Det er stor usikkerhet i beregninger av endringer i nedbørsmønster over Nordsjøen, men generelt viser de ulike klimascenarioene økt nedbør i kyst- og landområder ved Nordsjøen i vinterhalvåret (liten reduksjon i sommerhalvåret). Økt sannsynlighet for ekstremvær betyr ofte lengre perioder med kraftig nedbør på vestkysten og i fjellområder i Norge. Endring i utslipp, tilførsler og omsetning av miljøskadelige stoffer: Nivåene av miljøskadelige stoffer i forvaltningsområder vil over tid kunne endres som følge av klimaendringer. Klimavariabler som vind, nedbør, avrenning, strømmer, bølgeregimer, temperatur, issmelting og snødekke er av betydning. Dette er faktorer som kan bidra til å endre tilførsel og spredning av miljøskadelige stoffer i forvaltningsområdet. Klimavariablene kan også påvirke avsetning, omsetning og nedbrytning av miljøgifter. Endring i utslipp, tilførsler og omsetning av næringsstoffer og organisk materiale: Klimatiske endringer er antatt å føre til økt nedbør og større sjanse for ekstremnedbør og flom. Mer nedbør vil føre til mer avrenning og større transport av næringssalter og partikler fra land til marine systemer. Økt ferskvannstilførsel vil også kunne resultere i endringer i overflatestrømmen og lagdeling i vannsøylen i de kystnære områdene. Endring i sedimentasjonsforhold: Klimaet vil kunne endre flere fysiske forhold som påvirker sedimentasjon, for eksempel vannbevegelse og vanntemperatur, men også partikkelkarakter. Endring i vind og havstrømmer samt økt sannsynlighet for ekstremvær kan forandre sedimentasjonsforhold i havområder. Endret utbredelse av arter: Det er påvist at stedegne arter som følge av temperaturøkning endrer sin utbredelse langs norskekysten. Det er forventet at arter som i dag er forhindret i å etablere seg i forvaltningsområdet på grunn av et relativt kaldt klima, vil ha større muligheter for spredning ved en temperaturøkning. Dette gjelder særlig de såkalte dørstokkartene, dvs. arter som ikke er påvist i Norge ennå, men som finnes i nærområdet og kan representere et problem i nær framtid. Økt overlevelse/etablering av introduserte arter: De fleste arter som kommer til et nytt miljø dør som regel nokså raskt fordi deres biologi og habitatkrav ikke er tilpasset betingelsene de kommer til, og fordi stedegne og godt tilpassede arter ofte klarer å utkonkurrere nykommere. Økning i havtemperaturen kan derfor føre til at arter som i dag er forhindret i å etablere seg på grunn av et relativt kaldt klima, vil ha større muligheter for spredning, og at noen av disse kan bli invasjonsarter. Forekomst av parasitter og sykdommer på arter det høstes på: Økt temperatur er en viktig faktor som kan påvirke forholdet mellom vertsorganismer og spredning av infektive organismer/patogener mellom disse. Generelt vil overføringsraten for parasitter og patogener øke med stigende temperatur. Klimaendringene kan også bidra til å øke eller minke intensiteten og forløpet til sykdommer.

103 Effekter på biokjemiske prosesser: De biokjemiske prosessene er svært følsomme for endringer i temperatur. Økt temperatur som følge av klimaendringer medfører at den metabolske hastigheten øker. Dette gjelder for oppbygging (anabolisme) og nedbryting (katabolisme) hos de fleste organismer. Økt temperatur og endret stratifisering kan også øke sannsynlighet for oksygenmangel. Den globale oppvarmingen kan også medføre endringer i produksjon av organisk materiale og balanse mellom opptak og tap av nitrogen i kystsonen Vurdering av miljøkonsekvenser For klimaendringer er det foreløpig vanskelig å skille naturlige svingninger fra mer langsiktige trender, fordi naturlige variasjoner på kort sikt kan overskygge de langsiktige endringene. Det er derfor ikke gjort forsøk på å vurdere effekter av klimaendringer i dagens situasjon. Det er viktig å understreke at dette ikke betyr at slike effekter ikke finnes i dag, men at det foreløpig er svært vanskelig å skille disse fra effekter av naturlige svingninger i klima. Framover mot 2100 vil endringer i klima kunne få store effekter på livet i Nordsjøen. De påvirkningsfaktorene som trolig vil ha størst effekt i forvaltningsplanområdet er økt havtemperatur, endret utbredelse av arter, og endring av lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer. Disse tre påvirkningsfaktorene kan gi store effekter på utredningstemaene i løpet av dette århundret. Påvirkningsfaktorene som omhandler endringer av havnivå, endring i saltholdighet, endring i sedimentasjonsforhold og endring i kilder til og nedbrytning av marint søppel ansees å gi ingen eller liten effekt i forvaltningsplanområdet, mens de resterende påvirkningsfaktorene trolig vil gi middels store effekter. Det er viktig å understreke at kunnskapsgrunnlaget for de fleste av disse vurderingene er mangelfullt, og at vurderingene til dels er svært usikre. Det vil i mange tilfeller være vanskelig å forutsi hvilken retning påvirkningsfaktorene vil utvikle seg, og videre hvilke effekter en eventuell endring i påvirkningen vil gi. Nedenfor følger en gjennomgang av mulige effekter for de påvirkningsfaktorene som er funnet å kunne gi en middels eller stor konsekvens i forvaltningsplanområdet. Endring i havtemperatur: Temperatur har betydning for metabolisme hos alt liv, i tillegg til at temperatur påvirker tettheten og oksygenforholdene i vannet. Endring i havtemperaturen vil derfor kunne endre og ha betydning for utbredelse, vekst, rekruttering og overlevelse hos plankton, fisk, sjøfugler, pattedyr og bunnsamfunn på flere måter. Det kan bl.a. føre til arter endrer sin utbredelse nordover og at sydlige arter etablerer seg i forvaltningsplanområdet. Det kan også gi misforhold mellom ulike trofiske nivåer ved at føde ikke er tilgjengelig for predatorer på riktig sted og til riktig tid. Effekten av endret havtemperatur er vurdert å kunne bli stor. Det er liten usikkerhet knyttet til at havtemperaturen vil stige fram mot 2100, selv om omfanget av temperaturstigningen er uklar. Usikkerheten i vurderingen av konsekvenser er stor. Endring i nedbørsmønster: Det er stor usikkerhet i beregninger av endringer i nedbørsmønster over Nordsjøen. Generelt viser de ulike klimascenarioene økt nedbør, i kyst- og landområder ved Nordsjøen i vinterhalvåret og økt sannsynlighet for ekstremvær. Endringer i nedbør og avrenning kan påvirke saltholdighet, lagdeling, konsentrasjon av suspenderte partikler, tilførsler av næringsstoffer og sedimentasjonsforhold. Effekter av disse endringene er vurdert under de respektive påvirkningsfaktorene. Endring i lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer: Både lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer vil ventelig bli påvirket i et framtidig klima, men det er stor usikkerhet knyttet til å forutsi hvilke endringer som vil inntreffe.

104 For planteplankton vil en sterkere lagdeling kunne bety mindre tilførsel av næringsstoffer, endret tidspunkt for våroppblomstring og lengre vekstsesong om høsten. Bunnsamfunn vil kunne oppleve endret spredning av larver og oksygensvikt i enkelte områder. Også spredning av fiskeegg og -larver kan endres, noe som både kan endre rekrutteringen av fisk, næringstilgang og hekkesuksess for enkelte sjøfuglarter. Endring i lagdeling kan også gi misforhold mellom ulike trofiske nivåer ved at føde ikke er tilgjengelig for predatorer på riktig sted og til riktig tid. Dersom vi får vesentlige endringer i lagdeling vil dette kunne få store konsekvenser, men usikkerheten i denne vurderingen er stor. Endret konsentrasjon av suspenderte partikler: Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan konsentrasjonen av suspenderte partikler vil endres. En endring vil kunne endre lysforholdene og mengden partikler som sedimenteres. Dersom vi får en økning kan det føre til redusert primærproduksjon hos planteplankton og alger, mens dyreplankton (inkl. maneter) kan få konkurransefortrinn i forhold til visuelle predatorer som fisk. Det kan videre føre til signifikante endringer (pga økt sedimentering) i bunnsamfunn med svekket rekruttering av tareplanter og dominans av filtrerende organismer. Dersom konsentrasjonen øker vesentlig vurderes dette å få middels store konsekvenser. Det er stor usikkerhet i vurderingen av konsekvenser. Endring i utslipp, tilførsler og omsetning av miljøskadelige stoffer: Den samlete effekten av miljøskadelige stoffer er beskrevet og vurdert i kapittel Her vurderes bare effektene av de potensielt økte tilførslene som følge av klimaendringer. Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimaendringer vil påvirke spredning, nivåer og omsetning av miljøgifter. En eventuell økning i belastningen av miljøgifter som følge av klimaendringer vil trolig ha middels stor effekt. Usikkerheten i denne vurderingen er imidlertid stor. Endring i utslipp, tilførsler og omsetning av næringsstoffer og organisk materiale: Økte tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale som følge av klimaendringer vil kunne ha innvirkning på biomassen og sammensetningen av planteplanktonet og bentiske algesamfunn. Partikkelbelastning og endret produksjon vil redusere lys- og oksygenforholdene først og fremst i fjord- og kystsystemer, men det er mulig at effekter kan oppstå også i grunne områder i Nordsjøen. Effekten av endringer i tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale er vurdert til å være middels stor. Usikkerheten i vurderingen er stor. Endret utbredelse av arter: Vi kan forvente at varmekjære arter vil forflytte seg lenger nordover og erstatte kaldtvannsarter som er vanlige i forvaltningsplanområdet i dag. Siden responsene på klimaoppvarmingen kan variere, kan det oppstå en tidsmessig mangel på overlapp ( mismatch ) i byttedyr-predator forholdet. En kan med rimelig sikkerhet slå fast at de forventede endringene i klima vil påvirke utbredelsen av arter, selv om omfanget av endringene er uklart. Denne påvirkningen er vurdert å kunne ha stor effekt. Usikkerheten i vurderingen er stor. Økt overlevelse/ etablering av introduserte arter: Det er forventet at introduserte arter som i dag er forhindret i å etablere seg i forvaltningsplanområdet på grunn av klima, vil ha større muligheter for spredning med økt havtemperatur. Endrede klimaforhold vil endre konkurranseforhold mellom etablerte og nye arter. Effektene av dette er vanskelig å forutsi fordi det vil være helt avhengig av hvilke arter som får fotfeste. Muligheten til å bekjempe fremmede arter som har etablert seg i et marint miljø, anses som svært begrenset. Fordi effekten av denne påvirkningen er helt avhengig av hva slags arter som introduseres, er effekten vurdert å være ukjent. Forekomst av parasitter og sykdommer på arter det høstes på: Økt temperatur kan påvirke dynamikken mellom parasitt og vert og overføringsraten for parasitter og patogener øker med stigende temperatur. Effekter av klimaendringer på parasitter og sykdommer hos nøkkelarter

105 kan skape ringvirkninger gjennom næringskjedene som kan få konsekvenser for hele økosystemer. Effekten av parasitter og patogener kan forsterkes i økosystemer som utsettes for menneskeskapt stress som forurensning, tap av levesteder eller introduserte arter. Denne påvirkningen er vurdert å kunne få middels stor effekt i forvaltningsplanområdet. Det er stor usikkerhet knyttet til vurderingen. Effekter på biokjemiske prosesser: Endringer i temperatur vil kunne påvirke organismens biokjemiske prosesser, ved for eksempel å gjøre at enkelte av prosessene går hurtigere og/eller påvirke organismen tilpasningsdyktighet. Endringer i temperatur og oksygenforhold vil kunne ha effekt på plankton, bunndyr og fisk. En endring i temperatur kan potensielt påvirke rekrutteringsmekanismene hos fisk. Denne påvirkningen er vurdert å kunne få middels stor effekt. Det er stor usikkerhet knyttet til vurderingen. 3.9 Havforsuring Dagens bilde og fram mot 2100 Dagens bilde og framtidig utvikling i forvaltningsplanområdet når det gjelder havforsuring er beskrevet i kapittel Havforsuring -- påvirkning på miljø Når CO 2 fra atmosfæren løser seg i havoverflaten dannes det karbonsyre. Dette fører til at sjøvannet får lavere ph. Dette kan samtidig påvirke økosystemet i havet gjennom flere andre mekanismer. I arbeidet med sektorutredningen for klima, havforsuring og langtransporterte forurensninger ble det definert fem ulike påvirkningsfaktorer for å beskrive mulige effekter av havforsuring. Endring i ph og karbonsystem: Når ph i havet synker på grunn av økt oppløsning av CO 2 i vannet, vil dette også påvirke hele karbonsystemet og føre til lavere konsentrasjon av karbonat i vannet. Karbonat er en av bestanddelene i kalkmineraler som kalsitt og aragonitt. Disse mineralene er viktige byggesteiner i mange organismer i havet. Dersom forsuringen fortsetter, kan store deler av havet bli undermettet med hensyn på disse kalkmineralene, dvs at de kjemiske forholdene i havet blir slik at disse mineralene kan begynne å løse seg opp. Endring i innhold av næringssalter og organisk materiale: Havforsuring er forventet å gi endringer i havets kjemi som kan påvirke tilgjengeligheten av næringsstoffer for marine organismer. Omfanget av ph-induserte endringer er imidlertid vanskelig å bestemme. Det finnes svært få studier av hvordan endringer i ph kan påvirke kjemisk tilstand til næringssalter, men en studie fant at havforsuring kunne endre nitrogensyklusen i havet. Endring i tilgjengelighet av mikronæringsstoffer: Veksthastigheten til planteplankton er i enkelte områder av havoverflaten begrenset av tilgjengeligheten til jern. Ved redusert ph vil andelen av løst, biotilgjengelig jern øke relativt til partikulært, noe som kan tenkes å redusere jernbegrensningen i slike områder. En kan også tenke seg liknende effekter for andre mikronæringsstoffer, men det er foreløpig svært lite data tilgjengelig for å estimere påvirkningen av havforsuring på mikronæringsstoffer. Endring i transport, mobilisering og omsetning av miljøskadelige stoffer: På samme måte som for næringsstoffer og mikronæringsstoffer er havforsuring forventet å gi endringer i kjemisk tilstand og tilgjengelighet av miljøskadelige stoffer. Metaller i sjøvann er enten bundet i komplekser eller eksisterer i fri form løst i vannet. En reduksjon i ph vil som regel øke andelen løst i vannet. I de fleste tilfellene vil den frie formen også være den mest giftige. Dette er en problemstilling som er godt kjent i forbindelse med forsuring i ferskvann og i

106 brakkvannssoner. Det er imidlertid en lite undersøkt problemstilling i forbindelse med havforsuring. Endring i absorpsjon av lavfrekvent lyd: Forandring i ph fører til endring i attenuering (demping) av lyd i sjøvann, spesielt ved lave frekvenser. Det er foreslått at en reduksjon i ph på 0,3 enheter vil føre til en reduksjon i attenuering av lavfrekvent lyd på 40 %. Andre undersøkelser tyder imidlertid på at endring i attenuering av lyd som følge av redusert ph har lite å si fordi andre mekanismer for demping av lyd i vann er mye viktigere Vurdering av miljøkonsekvenser For havforsuring er det foreløpig vanskelig å skille naturlige svingninger fra mer langsiktige trender, fordi naturlige variasjoner på kort sikt kan overskygge de langsiktige endringene. Det er derfor ikke gjort forsøk på å vurdere effekter av havforsuring i dagens situasjon. Det er viktig å understreke at dette ikke betyr at slike effekter ikke finnes i dag, men at det foreløpig er svært vanskelig å skille disse fra effekter av naturlige svingninger i ph og karbonsystemparametre. Framover mot 2100 vil havforsuring kunne få store effekter for økosystemene i forvaltningsplanområdet. Endringer i ph og karbonsystem er den påvirkningsfaktoren som trolig har det største potensiale for å gi effekter. Endringer i nitrogensyklus er vurdert å kunne gi middels effekt og endring i spesiering av mikronæringsstoffer liten effekt, mens det er høyst usikkert om havforsuring vil gi effekter som følge av endringer i transport, mobilisering og omsetning av miljøskadelige stoffer. Effekt av endring i absorbsjon av lavfrekvent lyd er vurdert å være liten. Det er imidlertid viktig å understreke at kunnskapsgrunnlaget for vurderingene som er gjort er mangelfullt og at mange av vurderingene dermed er svært usikre. Nedenfor følger en gjennomgang av mulige effekter for de påvirkningsfaktorene som er funnet å kunne gi en ukjent, middels eller stor konsekvens i forvaltningsplanområdet. Karbonat er en av bestanddelene i kalkmineraler som kalsitt og aragonitt. Dersom forsuringen fortsetter kan disse mineralene begynne å løse seg opp, noe som vil påvirke kalkbyggende organismer som kaldtvannkorallen Lophelia. Foto: Havforskningsinstituttet

107 Endring i ph og karbonsystem: Redusert ph i sjøvannet kan føre til ulike fysiologiske effekter på organismer bl.a. på fisk, særlig i tidlige livsstadier. Det er likevel ikke bare phendringen i seg selv som gir grunn til bekymring når det gjelder effekter på økosystemene i havet. Det er også ventet store effekter av undermetning av kalkmineraler, som kan føre til at kalkbyggende organismer får store problemer med å bygge skall. Dette vil i første rekke påvirke plankton- og bunnsamfunn, noe som videre kan påvirke næringstilgangen og gi store effekter også for andre utredningstema. Denne påvirkningen er vurdert å kunne få stor effekt. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvilke effekter havforsuring kan få både på enkeltarter, økologiske relasjoner og økosystemfunksjoner i framtiden. Endring i innhold av næringssalter og organisk materiale: Enkelte undersøkelser tyder på at havforsuring i framtiden kan forårsake store endringer i nitrogensyklusen i havet. Dette kan potensielt påvirke planktonsamfunnet med sekundære effekter på hele det marine næringsnettet. Det er store kunnskapsmangler på dette området, både når det gjelder hvordan nitrogensystemet vil påvirkes, og effekter av dette for økosystemene i forvaltningsplanområdet. Denne påvirkningen er vurdert å kunne få middels stor effekt, men på grunn av lavt kunnskapsnivå på området er det knyttet stor usikkerhet til denne vurderingen. Endring i transport, mobilisering og omsetning av miljøskadelige stoffer: Havforsuring kan gi endringer i havkjemien som påvirker tilgjengeligheten av miljøskadelige stoffer. Den samlete effekten av miljøskadelige stoffer er beskrevet og vurdert i kapittel Her vurderes bare effektene av de potensielle endringene i tilførsler og tilgjengelighet som følge av havforsuring. Vi vet at enkelte stoffer kan bli mer tilgjengelige ved lav ph, men effektene av moderat endring av ph eksisterer det svært lite kunnskap om. Ut fra det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget er det ikke mulig å si noe om hvordan dette vil påvirke utredningstemaene. Denne påvirkningen er derfor vurdert å ha ukjent effekt Langtransporterte forurensninger Dagens bilde og fram mot 2030 Dagens bilde og framtidig utvikling er beskrevet i kap Langtransporterte forurensningers påvirkning på miljøet Flere typer langtransporterte forurensninger fraktes inn i Nordsjøen. Nedenfor gis en oversikt over påvirkningen fra de ulike forurensningstypene. Radioaktivitet er behandlet i kap Langtransporterte miljøskadelige stoffer Som omtalt i kapittel 2.4 foregår det en betydelig transport av miljøskadelige stoffer inn i forvaltningsplanområde fra områder utenfor Norge. En del av dette fraktes videre med havstrømmer til tilstøtende havområder, men mye blir også igjen i området og bidrar til forhøyede nivåer av en rekke stoffer i vann, sediment og biota. Innholdet av miljøskadelige stoffer i sedimenter er stort sett i tilstandsklasse I (bakgrunn) og II (god) for de stoffene som er omfattet av Klifs klassifiseringssystem. Et unntak er PAH der verdiene kommer opp i tilstandsklasse III (moderat forurenset) i de dype sedimentasjonsområdene i Skagerrak (se figur 3.13). Det finnes lite data på konsentrasjoner i vann, men modelleringer gjort gjennom tilførselsprogrammet viser at de høyeste konsentrasjonene ofte opptrer i Skagerrak og sørlige del av norsk sektor. Konsentrasjonene varierer likevel mye gjennom året og med ulike dyp.

108 Figur 3.14 viser modellerte konsentrasjoner av PCB i bunnvann ved ulike årstider. Nivåer i biota er beskrevet i kapittelet om miljøkonsekvenser (kap ). Figur Konsentrasjoner av PAH-16 i μg/kg tørrvekt i overflatesedimenter fra Nordsjøen. Sedimentdata er fra Tilførselsprogrammet i 2010 og fra IMR sitt overvåkingsprogram 2005, 2008 og Figur Beregnede konsentrasjoner av total PCB (PCBt pg/l) i bunnvann i juli (til venstre) og desember (til høyre). Kilde: Klima- og forurensningsdirektoratet, 2011

109 Langtransportert marint søppel Forvaltningsplanområdet ligger nedstrøms i forhold til tilførsler fra kontinentet, og langtransportert marint søppel er derfor et relevant miljøproblem for Norge. Langtransportert marint søppel finnes i hele forvaltningsplanområdet i varierende grad, men det er umulig å fastslå hvor stor det langtransporterte bidraget er til det totale forurensningsnivået i forvaltningsplanområdet. I følge OSPARs rapport om marin forsøpling for den nordøst-atlantiske region (OSPAR 2009a) har Nordsjøområdet de høyeste nivåene av marint søppel av de undersøkte områdene. Dette tyder på at potensialet for transport av marint søppel inn i forvaltningsplanområdet fra andre deler av Nordsjøen er stort. På sjøbunnen kan topografi og svakt strømmønster, i samspill med nærliggende elveutløp og pågående antropogen aktivitet, skape oppsamlingssteder for marint søppel. Den geomorfologiske strukturen til Norskerenna kan trolig fungere som en slik oppsamlingsplass. Langtransporterte næringsstoffer og organisk materiale Langtransporterte næringssalter finner man først og fremst i den norske kyststrømmen. Skagerrak er det området hvor denne påvirkningen er mest tydelig. Dette skyldes i første rekke tilførsler med vannmasser fra Tyskebukta, som er svært rike på næringssalter, spesielt nitrogenforbindelser. For perioden er det estimert at ca. 68 % av nitrater i indre Skagerrak i januar-april hadde sin opprinnelse i Tyskebukta. Etter 1995 har det vært en gradvis reduksjon av tilførsel av nitrat fra Tyskebukta, som også har ført til en reduksjon i nitratkonsentrasjonen på Skagerrakkysten. Klassifisering av miljøkvalitet (SFT, 1997) i vinterperioden langs ytre kyst av Skagerrak og Rogaland for 2010 viste tilstandsklasse meget god for nitrat. Det samme gjaldt for Vestlandet opp til Bergen. Norge har imidlertid klassifisert Skagerrakkysten som problemområde i forhold til eutrofi, hovedsakelig på grunn av eutrofieffekter på tareskog og oksygenmangel i bunnvann i indre kystområder (SFT, 2007). Denne klassifiseringen er imidlertid gjort i områder innenfor grunnlinja. Innen forvaltningsplanområdet er det en betydelig gradient i næringssaltkonsentrasjon og bidrag av langtransporterte næringssalter. De indre områdene av Skagerrak er i større grad påvirket av langtransporterte næringssalter. Etter som man beveger seg langs Skagerrakkysten registreres en svak nedgang i næringssaltkonsentrasjon, og beveger man seg rundt Lindesnes avtar næringssaltkonsentrasjonen ytterligere. Det registreres også en gradient fra de kystnære områdene og utover i åpent havområde. Denne gradienten er i stor grad knyttet til bredden av Kyststrømmen. I dette området av Skagerrak vil de første 5-10 nautiske milene ut fra grunnlinjen påvirkes av forhold i kyststrømmen med sitt innslag av langtransporterte næringssalter. Utenfor dette området (til 30 nautiske mil) vil vannmasser være dominert av vann fra de sentrale delene av Nordsjøen, med lavere næringssaltkonsentrasjoner. I forhold til langtransport av næringssalter er også nitrogen som fraktes med atmosfærisk transport av betydning, selv om denne transportveien er mindre enn transport med havstrømmer Vurdering av miljøkonsekvenser -- dagens situasjon Nedenfor er det gitt en gjennomgang for de utredningstemaene der en har vurdert konsekvensen av langtransporterte forurensninger for middels eller stor.

110 Fisk Miljøskadelige stoffer: Undersøkelse av kvikksølv i torskefilet viser nivåer i klasse I og II i Klifs klassifiseringssystem (figur 3.15). Grensene i EUs miljøkvalitetsstandard for kvikksølv (0,02 mg/kg) er imidlertid strengere enn klassegrensene i Klifs system, slik at alle prøver i klasse II og mange i klasse I overskrider miljøkvalitetsstandardene. Nivåene av HCB ligger også noe over miljøkvalitetsstandardene for enkelte prøver. Figur Konsentrasjoner av kvikksølv i mg/kg våtvekt i torskefilet fra Nordsjøen. Data fra Tilførselsprogrammet 2010, NIFES overvåkingsprogram 2010 og Klif/NIVA i forbindelse med CEMP ( ) For organiske miljøgifter er det vist at nivået av dioksiner og PCB er forhøyet i torskelever fra åpent hav i Nordsjøen og Skagerrak. Nivået i disse områdene ser ut til å være høyere enn i Norskehavet og Barentshavet, og en stor andel av torsken har nivåer i lever som overskrider den øvre grenseverdien for sjømattrygghet fastsatt av EU og Norge (se kap og og figur 5.3). For fisk i åpent hav er det sannsynlig at langtransporterte forurensninger gir det største bidraget til de observerte nivåene. Tilførsler av langtransporterte miljøskadelige stoffer er derfor vurdert å ha en middels konsekvens for utredningstemaet fisk. Sjøfugl Miljøskadelige stoffer: I måkeegg fra norskekysten ble det funnet en sterk økning i nivåene av perfluorerte forbindelser i perioden (Verreault m.fl., 2007b). Hos sjøfugl er det

111 stor variasjon mellom ulike arter, og nivåene er høyere hos arter høyt oppe i næringskjeden enn hos arter på lavt trofisk nivå (Borgå m.fl., 2005); f.eks. hos måker sammenlignet med skjellspisende arter som ærfugl. De store måkene, samt storjo er de artene som har de høyeste nivåene av persistente organiske miljøgifter på norskekysten (Bustnes m.fl., 2006a). I Norge har det vært relativt lite fokus på potensielle økologiske effekter av miljøgifter, men i senere år er det gjort studier av svartbak og sildemåke i Nord-Norge. Man har funnet at disse artene generelt har lavere nivåer av organiske miljøgifter enn polarmåke på Bjørnøya (Bustnes m.fl., 2003, 2006 a, b), men økologiske effekter er likevel påvist. For eksempel ble det i kolonier av svartbak funnet negative virkninger av klororganiske forbindelser som PCB og DDE i år med dårlige miljøbetingelser, særlig matmangel. I perioder med lite mat kan altså miljøgifter ha større negativ effekt på reproduksjon og overlevelse enn når fuglene har god mattilgang (Helberg m.fl., 2005, Bustnes m.fl., 2008a). Erikstad og Strøm (2012) har i en nylig publisert studie vist klare sammenhenger mellom miljøgifter og bestandutvikling hos polarmåke. Tilførsler av langtransporterte miljøskadelige stoffer er derfor vurdert å ha en middels konsekvens for utredningstemaet sjøfugl. Marint søppel: Sjøfugl kan forveksle plastfragmenter med mat. Hvis plastgjenstander fester seg i spise- eller luftrør, kan fuglen dø av sult eller kveles. Forblir søppelet i magesekken kan det ta opp mye plass og hindre fordøyelse, eller føre til sår og indre blødninger (Derraik, 2002). Marint søppel kan dessuten forårsake forgiftninger, enten fordi søppelet er giftig i seg selv eller fordi det har trukket til seg gifter fra omgivelsene. Forgiftningen kan være akutt eller skje over tid etter hvert som gjenstanden frigir kjemikalier. Mengden av avfall som blir spist avhenger av hvor sjøfuglene søker mat og hva som er deres normale diett (Derraik, 2002). Havhest, en pelagisk overflatebeitende sjøfugl, spiser det meste av små fisk, krepsdyr og andre lett tilgjengelige organismer den finner i overflaten, men tar også hyppig utkast og fiskeavfall fra fiskebåter. Den kan derfor lett forveksle marint søppel med mat. Av et større antall døde havhester som ble skylt i land på Listastrendene, hadde 98 % plastpartikler i magen (Klif og DN, 2011), men det er også registrert betydelige mengder plast i magen for flere andre arter sjøfugl (f.eks. Azzarello og van Vleet, 1987). Tilførsler av langtransportert marint søppel er derfor vurdert å ha en middels konsekvens for utredningstemaet sjøfugl. Næringsstoffer og organisk materiale: Næringsstoffer og nedslamming, i tillegg til klima, er pekt på som mulige årsaker til at sukkertare har problemer med å reetablere seg på Sørlandskysten. Bunndyr- og fiskespisende sjøfugler som søker næring i tareskogen, som f.eks. ærfugl, skarver og teist er berørt av redusert omfang av tareskogen. Tilførsler av langtransporterte næringssalter og organisk materiale er derfor vurdert å ha en middels konsekvens for utredningstemaet sjøfugl. Sjøpattedyr Miljøskadelige stoffer: Som topp-predatorer, øverst i næringskjeden, er sjøpattedyr (særlig sel og tannhval) ofte utsatt for høye belastninger av miljøgifter i kroppsvev. Det er funnet høye konsentrasjoner av mange organiske miljøgifter, blant annet perfluorerte forbindelser som PFOS, i nise i Sør-Norge. Konsentrasjoner av miljøgifter i nise fra Skagerrak og Nordsjøen er høye nok til å kunne forårsake skader på forplantning, immunforsvar og fosterutvikling (NOU 2010:9). Det er likevel ikke gjort undersøkelser i forvaltningsplanområdet som påviser direkte årsakssammenhenger mellom miljøgifter og nedsatt helse hos sjøpattedyr. Slike sammenhenger er imidlertid påvist i undersøkelser fra tilstøtende havområder. I nise har høye

112 konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter vært satt i sammenheng med nedsatt fertilitet (Murphy m fl 2010). I Østersjøen er det også vist en korrelasjon mellom PCB- og PBDE-nivåer og skader på immunsystemet hos nise, som er en mulig årsak til at nise fra dette området har høyere infeksjonsrate en nise fra mindre forurensede arktiske farvann (Beineke m. fl., 2005). I samme havområde er PCB mistenkt å være årsak til deformiteter i livmor hos ringsel og havert, som var en viktig årsak til en nedgang i selpopulasjonene i og 70- årene. Siden midten av 80-tallet har populasjonen av sel økt, og det er ikke observert slike deformiteter etter 1997 (HELCOM, 2010). Tilførsler av langtransporterte miljøskadelige stoffer er derfor vurdert å ha en middels konsekvens for utredningstemaet sjøpattedyr Vurdering av miljøkonsekvenser framtidsbilde (2030) Framtidsbilde 1 Langtransportert marint søppel: Marint søppel er ikke omtalt i framtidsbilderapporten, men dersom en antar en utvikling i tråd med resten av framtidsbilde 1 kan vi anta en reduksjon i tilførslene av marint søppel. En stor andel av søppelet er tungt nedbrytbart slik at tilførselshastigheten trolig likevel kan være større enn nedbrytningshastigheten. I så fall vil nivået av marint søppel fortsette å øke. Konsekvens for utredningstemaene sjøfugl og forurensningsnivå er vurdert til å være middels stor. Langtransporterte miljøskadelige stoffer: Framtidsbilde 1 antyder en utvikling med lavere tilførsler av langtransportert forurensning og synkende nivåer av miljøgifter. I første omgang forventes konsentrasjonen av de langtransporterte miljøgiftene i miljøet å gå ned. At nivåene av miljøgifter i sediment, luft og vann blir lavere kan imidlertid på sikt medføre at også nivået i biota etter hvert går ned slik at grenseverdiene for disse stoffene i sjømat i mindre grad overskrides. Ved en slik utvikling vurderes påvirkningen av langtransportert forurensning å være liten. Konsekvens for utredningstemaene sjøpattedyr og forurensningsnivå er vurdert til å være middels stor. Langtransporterte næringsstoffer og organisk materiale: Med bakgrunn i at klassifisering av miljøtilstand langs kysten av Skagerrak, Rogaland og Vestlandet i 2010 viste at alle stasjoner plasserte seg i tilstandsklasse meget god med hensyn på vinterverdier av nitrat, må en anta liten effekt av næringsstoffer og organisk materiale ved en situasjon som beskrevet i framtidsbilde 1 (noe reduserte tilførsler). Konsekvens for utredningstemaet sjøfugl er likevel vurdert til å være middels stor. Framtidsbilde 2 Langtransportert marint søppel: For tilførsler av langtransportert marint søppel vil klimaendringer kunne føre til økt påvirkning ved at en økende mengde søppel transporteres ut i havet, men dette vil også i stor grad avhenge av hvilke tiltak som kommer på plass for å redusere tilførslene. Med en mulig økt tilførsel av marint søppel vurderes påvirkningen som middels stor, selv om det kan forventes relativt store effekter på enkelte arter. Konsekvens for utredningstemaene bunnsamfunn, sjøfugl, sjøpattedyr, strandsonen og bunnhabitat er vurdert å være middels stor. Konsekvens for utredningstemaet forurensningsnivå er vurdert til å være stor. Langtransporterte miljøskadelige stoffer: For tilførsler av langtransporterte miljøskadelige stoffer vil trolig nivåene av de tradisjonelle miljøgiftene holde seg relativt stabilt eller øke noe, mens man samtidig får en økning i tilførselen og nivåene av nye miljøgifter. Klimaendringer kan bidra til høyere nivåer av forurensning, til at miljøgiftene har større

113 effekt, og skader på biota/ organismer i området. Selv om belastningen øker vil vi fortsatt vurdere denne påvirkningen som middels stor ved en utvikling i tråd med framtidsbilde 2. Konsekvens for utredningstemaene fisk, sjøpattedyr, SVO, forurensningsnivå (vann og sediment) og sjømattrygghet er vurdert å være middels stor. Langtransporterte næringsstoffer og organisk materiale: Framtidsbilde 2 innebærer en økt tilførsel av langtransporterte næringsstoffer og organisk materiale. Effekten av dette vil sannsynligvis være økt produksjon og endring i sammensetningen av planteplankton i de indre delene av Skagerrak. Dette øker utsynkingen av organisk materiale og kan bli en belastning for bunnsamfunn ved redusert oksygeninnhold i bunnvannet. Bunnhabitat kan endres ved nedslamming og reduksjon av nedre voksegrense for habitatdannende makroalger. Klimaendringer kan forsterke dette. Effektene vil avta utover i forvaltningsplanområdet, og for området som helhet vurderes påvirkningen som middels stor. Samvirkende effekter fra klimaendringer kompliserer vurderingen og øker usikkerheten. Konsekvens for utredningstemaene plankton, bunnsamfunn, fisk, sjøfugl, strandsonen og økologiske relasjoner/prosesser er vurdert å være middels stor.

114 4 Risiko Innenfor havmiljøforvaltning er det ikke etablert en felles og helhetlig tilnærming til ulykkesrisiko og miljørisiko. Det medfører at disse, og en rekke andre sentrale begreper har ulike definisjoner og betydning avhengig av fagområde eller tema. En konsekvens av dette er at de ulike delutredningene og deres resultater ikke kan sammenlignes. Det er derfor ikke forsøkt å inkludere den type helhetlige og overordnede vurderinger på tvers av de ulike sektorene i dette arbeidet. I det følgende er ulykkesrisiko med tilhørende vurdering av miljøkonsekvens beskrevet for hver sektor, for 2011 og for Definisjoner og beskrivelser av de sektorvise tilnærmingene til sentrale begreper gis innledningsvis i de enkelte kapitlene. Det er skilt mellom ulykkesrisiko og miljørisiko. Ulykkesrisiko er i denne rapporten risiko for ulykker som kan føre til akutte utslipp til sjø. Vurderinger i forhold til for eksempel arbeidsmiljø og helse er ikke et tema her. Sektorenes egen aktivitet og ulykkesrisiko er utgangspunkt for beskrivelse av miljørisiko. Det er miljørisiko knyttet til akutte utslipp til sjø som beskrives her. Miljørisiko knyttet til driftsutslipp, eller akutte utslipp til luft, omtales ikke. 4.1 Tilnærminger til begrepet ulykkesrisiko Petroleumssektoren -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko Avgrensninger I vurderingene av risiko forbundet med ulykker som kan medføre akutt utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten, legges det til grunn den samme tilnærmingen til helhetlig styring av risiko som ble benyttet i utarbeidelsen av det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i I dette arbeidet er det kun gjort vurderinger knyttet til akutt utslipp av olje til sjø. Kjemikalieutslipp og akutt utslipp til luft er altså ikke vurdert. Videre er hendelser relatert til skipsfart som genereres av petroleumsvirksomheten, samt hendelser knyttet til for eksempel russiske tankere i norsk farvann, ikke inkludert. Kollisjon mellom innretning og skip som resulterer i skade og potensielt utslipp fra innretningen er imidlertid vurdert. Det faktum at enhver menneskelig aktivitet er forbundet med en risiko gir sjeldent tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til om en aktivitet er forsvarlig eller ikke. Tilsvarende er det faktum at ulykker har skjedd, og at verre ulykker ikke kan utelukkes, i seg selv heller ikke tilstrekkelig informasjon til å underbygge beslutninger som skal tas om Nordsjøen og Skagerrak. En risikostøttet beslutning vil alltid innebære en avveining mellom mulighet for tap og mulighet for gevinst. Helhetlig økosystembasert forvaltning innebærer blant annet en avveining mellom petroleumsvirksomhetens potensial for verdiskapning og risiko for miljøskade som følge av petroleumsvirksomhet. Det vil være veldig mange faktorer som kan være av betydning for, og som kan påvirke risikoen for, akutt utslipp til sjø. Årsaksbildet er med andre ord komplekst. I denne sammenhengen er det trukket fram og diskutert et utvalg av årsaker og medvirkende faktorer som vil være av betydning for risikoen for akutt utslipp til sjø. De faktorer som er belyst, er basert på den kunnskapen som er tilgjengelig per i dag. Dette er hentet fra Petroleumstilsynets

115 rapport om Vurdering av årsaker og medvirkende faktorer som kan resultere i akutt utslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak (Petroleumstilsynet og Proactima, 2011a). Med ulykkesrisiko forstås her mulige hendelsestyper som kan føre til akutt utslipp, omfanget av eventuelle utslipp som følge av en gitt hendelse, samt tilhørende usikkerhet (altså; vil de ulike hendelsestypene kunne inntreffe, og hva blir størrelsen på et utslipp gitt at en hendelse har inntruffet) Bruk av ulykkesscenarioer i miljørisikovurderinger For å beskrive miljøkonsekvenser av akutte utslipp i petroleumssektoren har man valgt en tilnærming med simulering av enkeltscenarioer. Det er valgt å simulere utblåsning fra fem utslippspunkter som er regnet som representative for dagens og framtidens aktivitet i Nordsjøen (se figur 4.1). Figur 4.1. Utslippsposisjoner benyttet i oljedriftsmodelleringen. Kilde: Oljedirektoratet, 2012 Fem ulike utblåsningsrater og fire utblåsningsvarigheter er modellert, med en innbyrdes sannsynlighetsfordeling basert på antall produserende oljebrønner og aktivitetsnivå i hvert av områdene. Både utblåsning fra havoverflaten og sjøbunnen er modellert. Beregningene og vurderingene er gjort på grunnlag av nåværende aktivitetsnivå, og for et framtidsbilde (år 2030). Varighetsfordeling som er beregnet endres ikke for Tampen- og Ekofiskområdet for For hovedområdene Sleipner, Heimdal og Troll/Oseberg er det antatt at sannsynligheten for alle varigheter større enn to døgn halveres i Dette bygger blant annet på kunnskap om at for felt som har produsert lenge, vil trykket som regel være lavere enn hydrostatisk trykk.

116 Utblåsningsfrekvenser, som inngangsparameter for miljørisikoanalysene i sektorutredningen for petroleum, er beregnet bl.a. basert på historiske data fra SINTEF sin blow out database. Dette er vanlig industripraksis i forbindelse med miljøriskovurderinger for enkeltaktiviteter. Dataene som brukes varierer i kvalitet og mengde, og består av nasjonal og internasjonal statistikk fra flere år tilbake Skipstrafikk -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko Det er stor usikkerhet knyttet til beregning av ulykkesrisiko. Risikobildet endres over tid, og for hvert nytt forebyggende tiltak som iverksettes. Teknologisk utvikling, strukturendringer innenfor sjøtransport, konjunkturer og regelverk endres, og fører til at ulykkesstatistikk ikke kan sammenlignes over tid. AIS-data har kun vært tilgjengelig de siste årene, men gir nå stadig bedre oversikt over skipstrafikken. Det er likevel ikke enkelt å finne det relative forholdet mellom skipsbevegelse og ulykker. Det er svakheter knyttet til ulykkesrapportering og ulykkesstatistikk, med mulig underrapportering og ulik rapportering i ulike områder og for ulike skipstyper. Vurdering av risikoutviklingen over tid har derfor ikke vært mulig i særlig grad. Bedre overvåkingssystemer og ulykkesrapportering er grunnlaget for bedre risikovurderinger framover, men det er behov for å utvikle metodikken og tilnærmingen videre. Skipstrafikken blir registrert og overvåket og næringen har en rekke krav til rapportering. Informasjonen inngår som del av grunnlaget for risikovurderinger knyttet til skipstrafikken. Det er krav til rapportering av ulykker (til Sjøfartsdirektoratet) og rapportering av fare for akutt utslipp og inntruffet utslipp (til Kystverket). Skipsbevegelser blir registrert blant annet gjennom AIS-systemet, og overvåket av trafikksentralene. Generell overvåking i norsk økonomisk sone gjøres av Kystvakt, satellitt og fly fra oljevernberedskapen. Havnestatskontroll utføres etter internasjonale regler der både skip og last kan kontrolleres. Risiko er en funksjon av sannsynlighet (forventet frekvens) for en hendelse og konsekvensen av denne hendelsen. For skipstrafikken presenteres beregninger av utslippspotensialet i forvaltningsplanområdet. Utslippspotensialet uttrykkes som frekvensen for akutt utslipp av olje, produkt/kjemikalier eller bunkers forårsaket av en skipsulykke, multiplisert med sannsynlig størrelse på utslippet. Resultatet blir framstilt som forventet utslipp uttrykt i tonn per år (figur 4.7) (DNV, 2011c). I konsekvensutredningen for skipstrafikk er det sett på frekvenser for utslipp av olje, produkt eller bunkers og sannsynlig størrelse på utslipp i forvaltningsplanområdet Nordsjøen. Ulykkesfrekvensene er estimert ut fra skipsulykker registrert i internasjonal statistikk. Denne frekvensen gir sammen med en estimert utseilt distanse per skipstype ulykkesfrekvens per seilt nautisk mil. Disse generelle grunnlagsdataene er vurdert og justert i forhold til Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase for å være mer representative for norske forhold. Blant annet er det flere grunnstøtinger enn ulykker av andre typer langs fastlands-norge og frekvensen for slike hendelser er justert opp. Deretter er trafikk, farled og iverksatte tiltak vurdert i hvert område for å komme fram til områdets representative ulykkeshyppighet (per nautisk mil) for ulykkeskategoriene (DNV, 2011c). Den sannsynlighetsreduserende effekten av innføring av slepeberedskap, trafikkovervåking (VTS) og trafikkseperasjonssystemer (TSS) er kvantitativt beregnet (jf. figur 4.2).

117 Modellering av skipstrafikk data Validering av ulykkesfrekvenser Kvantitativ vurdering av TSS, slepebåtberedskap og VTS. Estimering av utslippspotensial Figur 4.2. Hovedtrinn i analyseprosessen for estimering av utlippspotensial ved skipsulykker (DNV, 2011c). Det finnes relativt mye statistikk som beskriver skadeomfanget for skip som har vært involvert i en grunnstøting, kollisjon, strukturfeil eller brann. Derfor, gitt at det har skjedd en skipsulykke, er det mulig å beregne sannsynlighet for forskjellige skader og utslippsmengder. Forventet utslippsmengde (utslippspotensial) kan uttrykkes som produktet av frekvens av utslipp innen en mengdekategori og den typiske mengden for kategorien. Basert på vurdering av type ulykkeshendelse knyttet til de beregnede frekvensene er tilhørende utslippsvolum estimert. Ved å kombinere utseilt distanse med ulykkesfrekvens per nautisk mil og en estimert sannsynlighet for utslipp av olje, produkter eller bunkers gitt en ulykke etableres en årlig utslippsfrekvens. I konsekvensutredningen om skipstrafikk omtales miljøkonsekvenser av akutte hendelser. Hendelsene er skipskollisjoner eller grunnstøtinger som medfører ukontrollerte utslipp av oljeprodukter. Skip er i bevegelse, og bruker store deler av havområdet. Det er vanskelig å forutsi hvor og når hendelser oppstår. Svært mange faktorer har innvirkning på det reelle skadeomfanget av en definert ulykkeshendelse på et gitt tidspunkt; type og størrelse på utslipp, tilstedeværelse av miljøverdier, vær- og strømforhold osv. Relativt små utslipp på et uheldig tidspunkt, og under ugunstige forhold, kan derfor få relativt store konsekvenser. Tilsvarende kan man se for seg hendelser med større utslipp nær sårbare områder der summen av faktorer bidrar til å begrense de negative konsekvensene Kjernekraft -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko Drift av kjernekraftverk og gjenvinningsanlegg for radioaktive stoffer medfører utslipp til luft og sjø av radioaktive stoffer. Utslippene krever tillatelse og er regulert og kontrolleres av strålevernsmyndighetene i de aktuelle landene. Kjernekraftverk og anlegg i forbindelse med nukleær industri kan, selv om de ligger utenfor Norges, grenser gi store utslipp ved en ulykke/uhellsutslipp. Kjernekraft er en CO 2 -fri måte å produsere energi på og i 2011 var 14 % av elektrisitetsforsyningene på verdensbasis produsert ved hjelp av kjernekraft ( I tillegg forventes Russland å ha det første flytende kjernekraftverket ferdig i løpet av 2012, og det eksisterer planer om bygging/opprustning av russiske reaktordrevne fartøyer. Klimaendringer kan føre til en åpning av nordøstpassasjen, noe som kan åpne for transport av kjernefysisk brensel med sjøveien fra Asia til Europa langs norskekysten. En av de største utfordringene ved økt bruk av all type kjernekraft er risikoen for ulykker som kan gi konsekvenser over store geografiske områder og håndtering av radioaktivt avfall fra kjernekraft og annen nukleær virksomhet. Strålevernet er nasjonalt og internasjonalt kontaktpunkt for varsling og informasjon ved atomhendelser, blant annet gjennom bilaterale avtaler med andre lands myndigheter og gjennom det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sine konvensjoner om tidlig varsling, informasjonsutveksling og assistanse ved atomhendelser. Strålevernet er også nasjonalt kontaktpunkt mot Verdens helseorganisasjon (WHO) innen stråleberedskap (REMPAN, The Radiation Emergency Medical Preparedness and Assistance Network).

118 Norsk organisering av atomberedskap i dag er forankret i kgl. res. av 17. februar 2006 Atomberedskap sentral og regional organisering (Strålevernhefte 29, 2006) og lov av 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven). Atomberedskapsorganisasjonen består av Kriseutvalget for atomberedskap, Kriseutvalgets rådgivere, Kriseutvalgets sekretariat, samt Fylkesmennene og Sysselmannen på Svalbard som Kriseutvalgets regionale ledd. I forbindelse med oppfølgingen av Kriseutvalgets trusselvurdering (Strålevernsrapport 2008:11) og vurderingen av den nasjonale atomberedskapen, har det vært en gjennomgang av hvilke scenarier som skal legges til grunn for dimensjonering av framtidig atomberedskap. Våren 2010 la regjeringen til grunn seks scenarier med ulike atomhendelser som et grunnlag for det videre beredskapsarbeidet (Strålevernsrapport, 2012a (in prep)). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i sitt arbeid med nasjonalt risikobilde tatt med et scenario med en atomhendelse (NSBR, 2011). Utgangspunkt for dette scenariet er et atmosfærisk utslipp fra Sellafield-anlegget. Risikovurderingene som i dag gjøres er kvalitative, fordi det er særlig vanskelig å tallfeste sannsynlighet. De estimatene som i dag foreligger har store usikkerheter, fordi det er vanskelig å vise til historiske frekvenser, siden vi har få historiske eksempler (særlig for de mest alvorlige hendelsene) og fordi industrien fornyer seg og trekker erfaringer fra tidligere hendelser for å unngå å gjøre de samme feilene flere ganger, og til dels fordi sannsynlighetssikkerhetsvurderinger (PSA) som industrien bruker bare dekker noen områder (anlegg og virksomheter). I 1990 ble The International Nuclear and Radiological Event Scale lansert i som en rask måte å angi alvoret i en ulykke ved et kjernekraftverk på samme måte som en angir styrken på jordskjelv med Richters skala (INES, 2009). INES er først og fremst beregnet for rask kommunikasjon mot presse og publikum og er primært ikke noe verktøy for implementering av beredskapstiltak, eller for sammenligning av sikkerheten mellom forskjellige kjernekraftverk ( se figur 4.3. Sannsynligheten for ulykker i størrelsesorden 7 på INES skala, var før Fukushima ulykken i Japan i 2011 anslått til å være 1 på drift reaktor år (NUREG-1150, 1990). I vår tid er det Fukushimaulykken i Japan og Tsjernobyl-ulykken i Ukraina, som er kategorisert til 7 på INES skalaen. De erfaringene vi har i dag tilsier at det hvert 30. år skjer en ulykke som er gradert til 7 på INES skalaen, men usikkerheten i disse estimatene er store. I rapporten til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er det beregnet at et scenario som beskrevet ved Sellafield-anlegget, vil kunne forventes at rammer Norge en én gang i løpet av år (NSBR, 2011). Konsekvensene av en alvorlig atomhendelse i norske havområder vil være avhengig av type scenario, mengde utslipp, nuklidesammensetning og fysiske forhold som blant annet havstrømmer, vær og vindretning. Akutte utslipp vil kunne ramme arter som befinner seg i ulike deler av vannsøylen i marint miljø, avhengig av scenario. I tillegg til pågående aktiviteter som transport av brukt kjernebrensel og reaktordrevne fartøy finnes det diverse potensielle kilder til radioaktiv forurensning i våre havområder.

119 Figur 4.3. Figuren viser graderingen av ulike hendelser på Ines skalaen. Kilde: Statens strålevern Modelleringen av de tre scenarioene som er brukt i sektorrapportene viste at innholdet av radioaktiv forurensning i fisk og sjømat i Nordsjøen og Skagerrak i alle scenarioene for en kortere eller lenger periode kunne komme over gjeldende grenseverdier for eksport/import av i fisk og sjømat. Beregningene viste at scenarioer hvor man får et atmosfærisk utslipp og deponeringen skjer på overflaten kan ha mindre konsekvenser i marint miljø, enn hva tilfellet er i terrestrisk miljø. Et direkte utslipp til vannmassene som skyldes en uønsket hendelse fra en punktkilde kan ha større konsekvenser for et område lokalt eller regionalt, både med tanke på påviste /forventede effekter på utredningstemaene, og i forhold til trygg sjømat. Sjømat som eksportvare er uansett om man kommer over eller under grenseverdier erfaringsmessig sårbart i forhold til rykter, usikkerheter og situasjoner som kan skape tvil om at inntak og konsum av norsk fisk og sjømat er trygg. Det er antatt at en ulykke/hendelse med radioaktivt utslipp, kan få store konsekvenser for norsk fisk- og sjømateksport, selv om utslippet ikke er i den størrelsesorden at det kan gi målbare effekter for marint miljø (Sektorutredningen for konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak, 2011; Sektorutredningen for konsekvenser for fiskeri og havbruk i Nordsjøen og Skagerrak, 2011; Sektorutredningen for klima, havforsuring og langtransportert forurensning i Nordsjøen og Skagerrak, 2011) Land- og kystbasert aktivitet -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko For land- og kystbasert aktivitet, som består av veldig mange typer virksomheter, var det ikke relevant å identifisere alle mulige kilder. Det er heller ikke etablert en metodikk for vurdering av ulykkesrisiko for landbasert virksomhet samlet sett. For å finne fram til egnede scenarier ble det først etablert et bredt utvalg av landanlegg bestående av noen representative og

120 relevante utslippskilder med potensial for risiko for forurensning fra enkelte typiske næringsklynger. Disse kildene ble valgt ut basert på vurderinger av skadepotensial, alder på anlegg og geografi særlig beliggenhet i forhold til utplukkede særlig verdifulle områder (SVO-områder). I tillegg skulle virksomhetene være i kategoriene beredskapspliktige og evt. storulykke-virksomheter. Utvalget ble redusert til 4 aktuelle scenarioer: 1. Utslipp fra Slagentangen 2. Utslipp fra et raffineri eller stort petroleumsanlegg på Vestlandet 3. Utslipp fra annen landbasert industri i Norge (et tankdeponi, avfallsanlegg eller annet industrianlegg) 4. Utslipp om mulig, fra et petroleumsanlegg i Bohuslän Basert på de aktuelle virksomhetene innen de valgte kategoriene ble følgende 3 anlegg valgt i tillegg til Esso Slagentangen: Statoil Mongstad raffineriet i Lindås kommune, Kjemikalieprodusenten GE Healthcare AS Lindesnes i Lindesnes kommune, og raffineriet Preemraff i Lysekil i Bohuslän. Anleggene ble valgt ut fordi de har store lagre av petroleumsprodukter eller kjemikalier, og at det ved et akutt utslipp vil være kort transporttid med rådende havstrømmer inn i forvaltningsplanområdet og SVO-områder. På grunn av liten vannløselighet har petroleumsprodukter et særlig stort potensial for å fraktes langt uten vesentlig fortynning. Det ble deretter innhentet informasjon fra disse anleggene om deres egne analyser av ulykkesrisiko og type hendelser som kan tenkes å inntreffe der, inkludert vurderinger av sannsynlighet. 4.2 Status for ulykkesrisiko i de ulike sektorene i 2011 På bakgrunn av det som er beskrevet over om ulike tilnærminger innen de ulike sektorene følger her en beskrivelse av status for ulykkesrisiko og risikobilde innen de ulike sektorene. I og med at sektorene har ulik tilnærming er det ikke grunnlag for direkte sammenligning på tvers av sektorene Vurdering av ulykkesrisiko i petroleumsvirksomheten i Relevante hendelsestyper forbundet med petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak Følgende hendelsestyper er vurdert som relevante å inkludere i vurderingen av risikoen for ulykker som kan føre til akutt utslipp til sjø (Petroleumstilsynet og Proactima, 2011b). Disse hendelsestypene er forkortet med DFUer (som betegner Definerte Fare og Ulykkestyper: DFU 1 Prosesshendelser DFU 3 Brønnhendelser Utblåsning Brønnlekkasje DFU 5-8 Konstruksjonshendelser DFU 5-7 Skipskollisjoner DFU 8 Skade på bærende konstruksjon DFU 9 Lekkasjer og skader på undervannsproduksjonsanlegg / rørledning / stigerør / brønnstrømsrørledninger / lastebøye / lasteslange Rørledningslekkasjer og lekkasjer på undervannsproduksjonsanlegg Stigerørslekkasjer Utslipp ved lasting / lossing av olje

121 Tabell 4.1 oppsummerer forslag til utslippsscenarioer for de ulike hendelsestypene. Tabellen gir representative mengder, varigheter og oljetyper. Det vises for øvrig til rapporten Forslag til scenarioer relatert til akutt utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen og Skagerrak i perioden 2010 til 2030 for en ytterligere beskrivelse og vurderinger av de ulike hendelsestypene, herunder mengde, varighet, utslippsrate og type utslipp (Petroleumstilsynet og Proactima, 2011b). Tabell 4.1. Oversikt over forslag til utslippsscenarioer for de ulike hendelsestypene. Representative utslippskategorier Oljetype Hendelsestype Mengde (tonn) tonn DFU 1 Prosesshendelse < 50 tonn < 1 time Reservoarolje 1) eller prosessert olje avhengig av hvor i prosesstoget lekkasjen skjer DFU 9 Stigerørslekkasje < tonn Timer/ dager/ uker Reservoarolje 1) dersom brønnstrømsstigerør. Prosessert olje dersom eksportstigerør. DFU 9 Utslipp ved lasting / lossing av olje < tonn < 1 time Prosessert olje tonn Utslippskat. Varighet tonn DFU 3 Brønnlekkasje tonn 2) 2 timer Reservoarolje 1) tonn 2 uker Reservoarolje 1) dersom feltintern rørledning. Prosessert olje dersom feltekstern rørledning DFU 9 Rørlednings-lekkasje og utslipp fra undervannsproduksjonsanlegg tonn DFU 5-8 Konstruksjons-hendelse tonn Timer/ dager/ uker Prosessert olje tonn Timer/ dager/ uker Prosessert olje DFU 3 Utblåsning 3) tonn 7-13 dager Reservoarolje 1) > tonn DFU 3 Utblåsning 4) tonn dager Reservoarolje 1)

122 1) Egenskapene til reservoaroljen vil variere fra lokasjon til lokasjon. 2) DFU 3 Brønnlekkasjerate er avhengig av lokasjon, men representativt scenario faller i utslippskategori 3 for alle områder. 3) DFU 3 Utblåsning er avhengig av utslippsrate og -varighet som igjen er avhengig av lokasjon. Varighet er satt lik forventet varighet av en potensiell utblåsning. 4) DFU 3 Utblåsning er avhengig av utslippsrate og -varighet som igjen er avhengig av lokasjon. Varighet er satt lik tiden det tar å bore en avlastningsbrønn Etablering av ulykkesrisikonivå for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak Nordsjøen består av mange ulike felt og forskjellige typer innretninger. Enhver innretning og felt er forskjellig med ulikt antall og type brønner og ulike utfordringer. Det er hele dette bildet som danner bakgrunnen for risikonivået for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak og ikke bare en sum av ulike frekvenser basert på generiske historiske ulykkesdata. Å summere resultatene fra alle design risikoanalysene for de ulike innretningene vil ikke gi noen form for informasjon om hva risikoen for et akutt utslipp i forvaltningsplanområdet er. De historiske ulykkesdataene er relevant informasjon, men det er mange forhold som ikke belyses gjennom disse dataene som det er nødvendig å ha informasjon om for å kunne si noe om risikonivået relatert til petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak. Fordi forvaltningsplanarbeidet skal vurdere risiko relatert til petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak er det nødvendig å studere de bakenforliggende årsakene og medvirkende faktorene i mer detalj. Basert på en sammensatt vurdering av hva og hvor mye som potensielt kan slippes ut ved et akutt utslipp til sjø, samt de bakenforliggende årsakene og medvirkende faktorene, kan risikonivået relatert til petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak beskrives uten å basere seg på en samlet sannsynlighet for akutt utslipp til sjø i planområdet. Muligheten for at et akutt utslipp til sjø skal inntreffe, samt omfanget av et eventuelt utslipp, er avhengig av svært mange faktorer, både enkeltvis og i kombinasjon. Disse faktorene vil også være i kontinuerlig endring. Et grunnleggende utgangspunkt for de etterfølgende vurderingene er at risiko kan påvirkes og styres. Dette betyr at en ved å velge gode løsninger, eksempelvis når det gjelder tekniske løsninger, aktører og organisatoriske forhold osv., kan styre risikoen. I det etterfølgende er faktorer som er vurdert til å være av betydning for risikoen for akutt utslipp til sjø i Nordsjøen og Skagerrak gruppert i tre kategorier. Noen faktorer er områdespesifikke, som for eksempel værforhold, reservoarforhold, rasfare, skipstrafikk mv. Andre risikopåvirkende faktorer er aktivitetsspesifikke og vil være avhengig eksempelvis knyttet til utbyggingsløsninger og tekniske løsninger som velges, vedlikehold og teknisk tilstand, mv. Det er også en rekke risikopåvirkende faktorer av en mer generell karakter. Disse betegnes her som industrispesifikke faktorer, og er uavhengig av sted, aktør osv. Dette kan eksempelvis være aktørbilde, aktivitetsnivå i petroleumssektoren, rammebetingelser som myndighetene setter, utbyggingstakt, mv.

123 Akutt utslipp fra Godafoss i Foto: Havforskningsinstituttet Et høyt aktivitetsnivå i et område, som følge av for eksempel høy leteaktivitet, mange felter i produksjon, mye vedlikeholds- og modifikasjonsaktiviteter, og mange samtidige aktiviteter, kan påvirke faren for akutt utslipp til sjø i negativ retning for området samlet sett. Høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel generelt kan også påvirke tilgang til kapasitet og kompetanse, kvaliteten av planleggingsprosesser, arbeidstempo og prioriteringer, med potensielt negative konsekvenser for risikoutvikling. Flere aktiviteter i et område kan imidlertid også gi sikkerhetsmessige fordeler, ved for eksempel å styrke tilgang til ressurser som på kort varsel kan settes inn for å håndtere fare- og ulykkessituasjoner. Aktivitetsnivå som risikopåvirkende faktor må imidlertid ikke tillegges overdreven vekt. Erfaringsmessig er det ikke en direkte sammenheng mellom aktivitetsnivå og antall eller alvorlighetsgrad av akutte utslipp i et langsiktig tidsperspektiv. En sentral rammebetingelse for aktørenes forebygging av ulykker er HMS-regelverket. HMSregelverket er risikobasert for å sikre at risikoer er grundig kartlagt og at omfang og type barrierer er tilpasset risikoforhold som gjelder i hver enkel virksomhet. Dette innebærer også at hensynet til miljø, sikkerhet og arbeidsmiljø skal vurderes både enkeltvis og samlet. Aktørene er videre pålagt å demonstrere en systematisk og proaktiv tilnærming til risiko og at regelverket etterleves. HMS-regelverket anses godt egnet til å sikre forsvarlig virksomhet. Regelverket kan imidlertid utvikles videre for blant annet å lage tydeligere rammer for en helhetlig tilnærming til ulykkesrisiko, bedre reflektere teknologi- og kunnskapsutvikling og tydeliggjøre ansvaret til alle aktørene i hele aktørkjeden. I lys av Deep Water Horizon- ulykken trekkes det fram at aktørenes finansielle kapasitet bør vurderes som et sikkerhetsanliggende i aktørkvalifiserings- og lisenstildelingsprosesser i Norge også. Dette fordi dårlig finansiell kapasitet kan føre til nedprioriteringer av investeringer som kan tjene til sikkerhet.

124 Utvikling i antall akutte utslipp og tilløpshendelser i petroleumsvirksomheten i Nordsjøen i perioden Petroleumstilsynet overvåker utvikling av blant annet antall akutte utslipp, tilløpshendelser og barriæreytelse i petroleumsvirksomheten med den hensikt å fange opp negative trender tidlig nok til å handle proaktivt og målrettet for å unngå storulykker i norsk petroleumsvirksomhet. Dette arbeidet refereres til som RNNP-AU (Risikonivå i petroleumsvirksomheten Akutte utslipp) og gir informasjon om inntrufne akutte utslipp, tilløpshendelser og barriereytelse (Petroleumstilsynet m.fl., 2011). I det følgende gjengis enkelte figurer og tabeller hentet fra RNNP-AU rapporten fra 2011 relatert til Nordsjøen. Figur 4.4 viser antall akutte råoljeutslipp i Nordsjøen perioden , totalt og per innretningsår. Informasjonen er hentet fra RNNP-AU. De største akutte råoljeutslippene i Nordsjøen i perioden har vært på Statfjord A i 2007 (3.700 tonn) og på Statfjord C i 2009 (80 tonn). Figur 4.4. Antall akutte utslipp av råolje i Nordsjøen i perioden , totalt og per innretningsår. Som figur 4.4 viser, er det i perioden oppnådd en tydelig reduksjon av antall akutte råoljeutslipp på den norske kontinentalsokkelen. Reduksjonen var mest markert de første årene i perioden. I 2010 er antallet igjen redusert, men det er for tidlig å si om dette er starten på en videre positiv utvikling. Figur 4.5 viser at det er store variasjoner når det gjelder mengder olje på sjø som følge av inntrufne akutte råoljeutslipp i Nordsjøen. De aller fleste akutte utslippene som har vært i Nordsjøen har vært mindre enn 10 tonn. I 2007 var det imidlertid en hendelse på Statfjord som medførte et akutt utslipp på 4400 tonn. For at ikke denne hendelsen skal dominere bildet er den ikke tatt med i figuren.

125 Figur 4.5. Mengde akutt utslipp av råolje, totalt og pr innretningsår, i Nordsjøen i perioden når hendelsen på Statfjord i 2007 et tatt ut. Gjennomsnittlig utsluppet mengde per innretningsår i hele perioden sett under ett er høyere i Norskehavet enn i Nordsjøen. Når det gjelder tilløpshendelser, er det imidlertid kun for hendelsestypen skip på kollisjonskurs (DFU 5) det er mulig å påvise statistisk signifikante forskjeller mellom Nordsjøen og Norskehavet, fordi det er en høyere andel hendelser i Nordsjøen enn i Norskehavet. Tilløpshendelser er en interessant risikoindikator fordi disse kan gi tidligere indikasjoner på negativ risikoutvikling enn faktiske hendelser, og tilrettelegger derfor for en mer proaktiv risikohåndtering. Når det gjelder tilløpshendelser, er det for norsk sokkel under ett en reduksjon både i antall per år og i potensiell mengde. Hyppigheten av brønnhendelser (DFU 3) og prosesshendelser (DFU 1) har økt noe de siste tre årene for sokkelen sett under ett, slik at den positive trenden som var i flere år, har stoppet opp. I perioden har imidlertid disse to typene tilløpshendelser ikke vært så alvorlige som de var i perioden , men i 2010 er det igjen en økning i antall brønnhendelser (DFU 3) i kategorien alvorlig og høyrisiko, samt at det er registrert to alvorlige lekkasjer (på Gullfaks B og Troll A). Likevel er det et klart negativt trekk i det overordnede bildet at antallet tilløpshendelser tilknyttet prosesshendelser (hovedsakelig gasslekkasjer) og brønnhendelser er de som viser økning i 2010 for sokkelen sett under ett. Dersom en sorterer hydrokarbonlekkasjene i perioden på operatør, observeres det at det er signifikante forskjeller i antall lekkasjer per innretningsår mellom operatørene. Dette er en klar indikasjon på at det eksisterer et reduksjonspotensial. Resultater fra RNNP-prosjektet viser at det er de tilsvarende trender som fremgår av analyser av brønnhendelser og prosesshendelser med tanke på deres bidrag til storulykkesrisiko og deres potensial for å skade personell. Initiativer som kan snu disse negative trendene, herunder brønnintegritetsprosjekt, Well Integrity Forum, gasslekkasjeprosjekt vil dermed tjene sikkerhet både for personell, ytre miljø og økonomiske verdier. I RNNP-AU analyseres også barrieredata av betydning for å forhindre akutte utslipp basert på opplysninger om deres funksjon ved inntrufne tilløpshendelser. RNNP-prosjektet har i 2009 og 2010 kartlagt tilstanden for styring av vedlikehold som en av de viktigste forutsetningene for å opprettholde forsvarlig teknisk tilstand. De innrapporterte data er beheftet med stor usikkerhet, men viser at det kan være store forskjeller med hensyn til graden av merking og klassifisering av systemer og utstyr, etterslep av forebyggende

126 vedlikehold og utestående korrigerende vedlikehold. Dette gjelder også for sikkerhetskritiske systemer og utstyr. Tabell 4.2 gir en kort oppsummering av status på sentrale faktorer av betydning for akutt utslipp til sjø relatert til petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak, samt hvordan sentrale faktorer av betydning har utviklet seg i perioden Tabell 4.2. Sentrale faktorer av betydning for akuttutslipp til sjø status og endringer i perioden Sentrale faktorer Status og endringer i perioden Områdespesifikke faktorer, som for eksempel værforhold, reservoarforhold, vanndybde, rasfare, jordskjelvsfare, skipstrafikk Aktivitetsspesifikke faktorer, som for eksempel innretningstype og tekniske løsninger, vedlikehold og tekniske løsninger, aktivitetsnivå og operasjoner som gjennomføres på den enkelte innretning, aktører som deltar i virksomheten, måten virksomheten organiseres på Industrispesifikke faktorer, som for eksempel konjunkturendringer, rammebetingelser som myndighetene setter for petroleumsvirksomhet, aktørbilde, aktivitetsnivå i petroleumssektoren Værforholdene i Nordsjøen er godt kartlagt. Reservoarforhold i Nordsjøen er godt kartlagt. På noen felt er det planlagt og godkjent for nye innretninger for å ta høyde for havbunnsinnsynking. Nordsjøen er vurdert å være langt mer kompleks som skipsfartsområde enn andre deler av norsk sokkel, slik som Norskehavet og Barentshavet / Lofoten. Det meste av Nordsjøen og Skagerrak er ikke særskilt regulert av hensyn til for eksempel petroleumsvirksomhet, og benyttes av mange skip. Flere felt overvåkes nå av trafikksentraler og for å redusere muligheten for kollisjoner. Det er en trend at forsyningsfartøyene blir større og har bulbbaug. Flere felt og innretninger i Nordsjøen er aldrende. Det er et behov for å fokusere på brønnintegritet i både gamle og nye brønner. Flere nye driftsformer har blitt tatt i bruk på eksisterende felt og innretninger. Det har vært utstrakt modifikasjonsarbeid på eksisterende felt og innretninger for blant annet å øke utvinningen fra eksisterende felt og knytte til nye små felt. Akutte utslipp i forbindelse med kaksinjeksjon har økt betydelig. Aktivitetsnivået på norsk sokkel har vært høyt, det har vært omfattende endringer i aktørbildet og betydelige konjunkturendringer. Disse faktorene kan ha betydning for kapasitet, kompetanse og prioriteringer med potensielt negative konsekvenser på risikoutvikling. Implementering av forskning og utvikling som er vurdert som viktige for å bidra til å holde ulykkesrisiko på et lavt nivå og søke å redusere denne risikoen ytterligere Det er gjennomført en rekke forbedringsprosjekter i næringen på sentrale områder knyttet til muligheten for akutt forurensning i petroleumsvirksomheten. Dette gjelder for eksempel forbedringsprosesser tilknyttet forebygging av hydrokarbonlekkasjer, brønnintegritet, helhetlig kjemikaliestyring og fallende laster. Granskingsrapporter, analyser og Petroleumstilsynets oppfølging og gjennomgang etter Deep Water Horizon-ulykken viser imidlertid at det er behov for forbedring og videreutvikling på

127 en rekke områder, blant annet risikostyringsprosesser, risikokommunikasjon, endringsprosesser, vedlikehold, kompetanse, kapasitet, sikkerhetsledelse og læring av ulykker. Det er også fremhevet behov for forbedring av teknologi og operasjonelle forhold tilknyttet blant annet oljelasting, lekkasjedeteksjon på undervannsanlegg, slip joint, fleksible stigerør og kaksinjeksjon. I tillegg er det pekt på forbedringstiltak knyttet til helhetlig ivaretakelse av brønnbarrierer, overvåking av brønnbarrierer og forbedring av brønnintegriteten til midlertidig forlatte brønner. Det er gjennomført eller initiert FoU-aktiviteter som kan bidra til bedre risikoforståelse, bedre tilpasning av teknologi til en rekke risikopåvirkende faktorer, bedre operasjonsplanlegging og -overvåking, tidligere deteksjon av driftsavvik, raskere og mer effektiv intervensjon, forbedret tilgang til informasjon for problemløsning mv. FoU har dessuten redusert usikkerhet omkring en rekke risikopåvirkende faktorer. Det er satset på utvikling av boreteknologi, brønnkontrollteknologi, prosessteknologi, sensorteknologi, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, materialteknologi, osv. som dekker sikkerhetsutfordringer i ulike faser, i ulike reservoarer, i ulike områder mv. Det er også startet opp prosjekter og teknologiutvikling i etterkant av Deep Water Horizon -ulykken med den hensikt å utvikle mer effektive løsninger for raskest mulig å kunne stanse eller avlede brønnstrømmen i tilfelle en utblåsning. Det er indikasjoner på at det kan være et gap mellom teknologi- og kunnskapsutvikling og bruk av ny teknologi og kunnskap. Det vises til rapport fra Petroleumstilsynet/UiS/IRIS: Teknologi- og kunnskapsstatus av betydning for å redusere risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp akutte utslipp til sjø i nordområdene (Petroleumstilsynet m.fl., 2010). Også Petroleumstilsynets rapport i etterkant av Deep Water Horizon -ulykken (Petroleumstilsynet, 2011) trekker fram viktigheten av langsiktighet i FoU-programmene. Rapporten fremhever blant annet at det bør vurderes å kartlegge i hvilken grad rammebetingelsene i tilstrekkelig grad bidrar til at en får løst større utfordringer, får gjort de store løftene eller får til de store teknologiske sprangene. I tillegg bør det vurderes hvorvidt det gjennom de rammebetingelser som gis for FoU, i større grad enn i dag kan bidra til å sikre en enklere og kortere vei fra idé til implementerte og anvendelse av gode løsninger i næringen. Utvikling av tilpassede virkemidler i OG21, Petromaks- og CLIMIT-programmer i NFR for å sikre integrasjon av sikkerhets-, arbeidsmiljø- og miljøhensynet på tvers av programmenes temaer og mål, kan bidra til dette. Målsettingen for slike program må være å unngå at det innføres målkonflikter mellom sikkerhets-, arbeidsmiljø- og miljøhensyn, og dermed unngå at teknologiutvikling på ett område fører til negative konsekvenser på andre områder eller at et FoU-prosjekt ivaretar ett av programmets mål, men ellers er i konflikt med programmets øvrige mål. Det anses også som viktig at Petromaks-programmet prioriterer fortløpende å evaluere og formidle hvordan programmets prosjektportefølje bidrar til teknologi- og kunnskapsutvikling av betydning for forebygging av uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp i petroleumsvirksomheten. Myndighetenes arbeid med seilingsleder, separering av møtende skipstrafikk, slepebåtberedskap, nødhavner og øvrig forbedring av sjøsikkerhet er også et positivt bidrag til sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Det bidrar blant annet til reduksjon av kollisjonsrisiko og forbedret sjøsikkerhet for skipstrafikken tilknyttet petroleumsvirksomheten. En viktig forutsetning for å holde ulykkesrisiko på et lavt nivå er at en har en pålitelig faktabasert oversikt over faktiske akutte utslipp og tilløpshendelser som kan føre til akutt utslipp i petroleumsvirksomheten.

128 Det er behov for å videreføre RNNP og RNNP-AU (Petroleumstilsynet m.fl., 2011) for å bedre kunne overvåke utvikling av risikoen for at uønskede hendelser i petroleumsvirksomheten fører til akutte utslipp, samt være bedre i stand til å handle proaktivt på eventuelle negative trender for dermed å unngå at det skjer uønskede hendelser som kan føre til akutt forurensning i framtiden Status for ulykkesrisiko i skipstrafikken i 2011 Ulykker og uhell som grunnstøting, kollisjon, strukturfeil, brann/eksplosjon skjer med jevne mellomrom. Grunnstøtinger utgjør halvparten av alle ulykker i forvaltningsplanområdet. I 2011 var det registrert totalt 113 ulykker som følge av grunnstøtinger i den offisielle norske statistikken, og kun 21 av disse førte til utslipp i varierende størrelse. Dersom man ikke setter inn andre tiltak vil det være en sammenheng mellom aktivitet (utseilt distanse) og hyppighet av ulykker. Forebyggende tiltak kan gjøres med utgangspunkt i skipet, farvann/skipsled og overvåking av disse. Aktuelle virkemidler er regelverk, teknologiske hjelpemiddel, rutiner og kvalitetssikringssystem, utbedring av farlei, merking og kartverktøy m.m. Det er mange elementer som bidrar til risikobildet i forvaltningsplanområdet. Flere viktige transportårer gir stor trafikk: Transitt til nordområdene langs Norskekysten Trafikk til/fra Østersjøen Trafikk mellom de store havnene i Norge/Nordsjøområdet Ulike virksomheter generer trafikk av bestemte typer i bestemte områder. Eksempel på dette i forvaltningsplanområdet: Oljefeltene i forvaltningsplanområdet gir trafikk av olje- og gasstankere, samt supplyskip i kryssende trafikk i forhold til trafikkseperasjonssystemet og farlei langs kysten Olje/gassterminalene på Mongstad, Sture og Kårstø genererer trafikk av olje- og gasstankere Viktige godshavner som Borg, Oslo, Drammen, Sandefjord, Grenland, Kristiansand, Stavanger, Karmsund, Bergen og Flora m.fl har stor trafikk av stykkgodsskip LNG-skip til industrien i Grenlandsområdet medfører transport av farlig last på store skip i trang og vanskelig innseiling Passasjertransport. Fergene som trafikkerer rutene fra Norge til Danmark/Tyskland medfører kryssende trafikk i forhold til innseilingen til Østersjøen Eksempler på faktiske ulykkeshendelser i området: MS Godafoss, 17. februar 2011 MV Full City, 31. juli 2009 MS Server, 12 januar Etablering av ulykkesrisikonivå for skipstrafikken i Nordsjøen og Skagerrak Forvaltningsplanområdet for Nordsjøen er delt inn i 8 områder (figur 4.6). Disse dekker nasjonale områder utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone syd for Stad (62 N), inkludert norsk del av Skagerrak. Det åttende området, som ikke er illustrert i figuren, er område 0 (Oslofjorden). I denne analysen er også skipstrafikken innenfor dansk del av Skagerrak inkludert i område 1, vis som et grønt felt i figuren under. Det bør bemerkes at det danske bidraget først og fremst påvirker sannsynlighet for skipshendelser og i mindre grad miljøkonsekvensene som følge av lang drivtid og øket grad av forvitring før det når norske områder.

129 Figur 4.6. Inndeling av forvaltningsplanområder som er brukt i forhold til sannsynlighetsberegninger skipsulykker. For dagens trafikkbilde (2009) i forvaltningsplanområdet Nordsjøen er skipstrafikken konsentrert i delområde 1, 2, 4 og 6 som er de mest kystnære områdene. Olje- og gasstankere fra Nordsjøen og olje/gassterminalene bl.a. Mongstad, Sture, Kårstø seiler korte distanser men med høyere frekvens langs kysten i delområdene 2,4 og 6. Utseilt distanse i de kystnære områdene 2, 4 og 6 er betydelig høyere enn i de andre delområdene i forvaltningsplanområdet (DNV 2011b). Det er først og fremst mengde og type av oljelast og bunkersolje om bord i skipene som representerer en fare for miljøet ved en ulykke. Estimert ulykkesfrekvens i forvaltningsplanområdet varierer fra 0,2 3 ulykker/år. Ulykkesfrekvensen er høyere i de kystnære sonene, og høyest i sonen som dekker Vestlandskysten fra ca. Stavanger til Sognefjorden. Uten å ta hensyn til størrelse på utslipp så viser sannsynlighetsanalysen at det ut i fra 2009-situasjonen må forventes ca. 3 ulykker med utslipp av olje i en eller annen form per år i forvaltningsplanområdet. For 2030 økte forventningen til ca. 4 ulykker per år uten nye sannsynlighetsreduserende tiltak. Tiltakene som nå er iverksatt; trafikkseperasjonssystem, slepebåtberedskap og trafikkovervåking gjør at forventet antall ulykker i 2030 er redusert til 2,5/år. (DNV, 2011c).

130 r Tabell Antall utslipp fra skip i forvaltningsplanområdet 2009, utslippstype, mengde (m3). Kilde: Kystverkets beredskapsavdeling, 2009 Utslippstype Andre oljer Spillolje Diesel Boreslam Fyringsolje 1-3 Fyringsolje 3-6 Animalske/vegetabilske oljer Bensin Totalt Mengde (m3) 0,9 4,2 3,4 0,7 0,1 294,7 (fotnote 15) 0,4 0,1 304,5 Antall akuttete utslipp (Utslipp fraa skip på Brage feltet) Figur 4.7. Sannsynlige utslippsmengder uttrykt i statistisk forventet antall tonn perr år (gitt aktivitetsnivå som i 2009) for dagens situasjon og 2030 uten tiltak, med trafikkseparasjonssone og med alle tiltak (DNV, 2011c). Figur 4..7 viser at utslippspotensialet i dagens situasjon (2009) er størst i delområdene 1, 2 og 4. Utslippssannsynligheten forsterkes i dee kystnære delområden ne på Vestlandet når en kombinerer utslippsfrekvensenn med tonn per år (utslippspotensial). Bakgrunnen for dette er større innslag av tankskipstrafikk lastet med råolje. Når trafikkmengden øker, så øker sannsynligheten. Samtidig ser man at utslippspotensialet reduseres når oljetankere og produkttankere seiler lenger fra kysten (områdene 3, 5 og 7).

131 4.2.3 Status for ulykkesrisiko for kjernekraft i 2011 I 2008 ble ulike scenarioer som kan føre til akutt forurensning med radioaktivt materiale, og hvilke konsekvenser de ulike scenariene er antatt å gi beskrevet i en strålevernsrapport (Strålevernrapport 2008:11). Konsekvensene av en alvorlig atomhendelse i norske havområder vil være avhengig av type scenario, mengde utslipp, nuklidesammensetning og fysiske forhold som blant annet havstrømmer, vær og vindretning. I nærhet til Norge bruker både Sverige, Finland, Russland, Storbritannia, Frankrike og Tyskland kjernekraft i sin energiproduksjon og i tillegg finner du gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel både i Frankrike, Storbritannia og Russland. Det foregår samtidig en utstrakt bruk av reaktordrevne fartøy i norske og tilstøtende havområder, og allierte reaktordrevne fartøy anløper jevnlig norske havner (Strålevernrapport 2008:11). Alle disse aktivitetene er forbundet med risiko for ulykker, men generelt er risikoen antatt å være lav. I tillegg kommer andre hendelser hvor man antar at sannsynligheten er lav, men som man likevel skal ta høyde for. Dette innebærer blant annet styrt av satellitt og andre romfartøy med radioaktive kilder om bord og handlinger som er direkte knyttet opp mot terroraksjoner og direkte angrep på nukleære installasjoner. Bare i 2011 har det vært flere hendelser som har hatt betydning for atomberedskapsorganisasjonen. Flodbølgen som rammet flere kjernekraftverk i Japan 11. mars 2011 fikk særlige følger for kjernekraftverket Fukushima Dai-ichi og førte til betydelig utslipp fra anlegget. I tillegg kommer brannen om bord i atomisbryteren «Vaygash» og brannen i en russisk atomubåt som lå i dokk ved havnen nord for Murmansk. For Norge markerer i tillegg bombeangrepet i Oslo og massedrapene på Utøya 22. juli 2011 et veiskille. Kompendiet gjerningsmannen distribuerte i forkant av handlingene inneholder også mye tankegods knyttet til atomterrorisme (Strålevern rapport 2012a, under utarbeidelse). Tidligere hendelser som har vært av betydning for forvaltningsplanområdet eller tilgrensede havområder har inkludert alt fra Tsjernobyl-ulykken i 1986, flystyrt med kjernefysiske våpen om bord, utslipp av svært radioaktive partikler og brann og ulykker om bord i reaktordrevne fartøy. I tillegg kommer påvirkning av utslipp fra generell drift fra ulike type industri og forskning både innenfor nukleær og ikke-nukleær virksomhet. Her er det gitt en beskrivelse av noen enkelthendelser, som fortsatt den dag i dag utløser behovet for overvåking og tiltak, og som samtidig gir en god beskrivelse av mangfoldet i utfordringene som beredskapsorganisasjonen risikerer å stå ovenfor. Thule-ulykken på Grønland: I 1968 styrtet et amerikansk fly i nærheten av Thules militærbase på Grønland, inneholdende 4 kjernefysiske våpen. Våpnenes eksplosiver bidro til å spre vrakdeler og radioaktivt materiale utover et større område, uten at det inntraff kjernefysiske detonasjoner. Ulykken utløste en politisk krise i Danmark, fordi den danske regjering ikke tillot amerikanske kjernefysiske våpen på dansk jord. I tillegg ble danske myndigheter i etterkant saksøkt av arbeiderne som bidro i opprydningsarbeidet, fordi flere utviklet sykdommer som de mente kom som en følge av påvirkningen fra det radioaktive materiale. På åtti- og nitti tallet og etter århundreskiftet verserte det en konspirasjonsteori og det ble spekulert på om den 4`de bomben ikke ble funnet. I en rapport fra 2009 blir dette tilbakevist av danske myndigheter (Christensen S.A., 2009). Danske myndigheter overvåker fortsatt de aktuelle havområdene utenfor Thule på Grønland og i 2007 og 2008 ble det foretatt nye miljøundersøkelser i områdene rundt (Nielsen, S.P. og Roos, P., 2011). Dounreay: I 1977 eksploderte en sjakt i det marine områdene utenfor gjenvinningsanlegget Dounreay på kysten av Skottland, som en følge av ureglementert oppbevaring av kjemisk og radioaktivt avfall i en 65 meter dyp sjakt. Eksplosjonen er sammen med utslipp fra anlegget på seksti- og syttitallet antatt å være årsaken til at det i områdene rundt Dounreay siden har

132 blitt funnet radioaktive partikler med en aktivitet på opptil flere hundre millioner Bequerel. Senest i februar 2012 ble det funnet en partikkel med et antatt innhold av 1 til 2 millioner Bequerel på havbunnen utenfor Dounreay ( Det har siden 1983 vært forbud mot å oppholde seg på strendene i nærheten av anlegget pga spredning av svært radioaktive partikler. Fra 1997 ble det av britiske og skotske miljømyndigheter i tillegg utstedt et forbud mot høsting av fisk og skalldyr utenfor kysten av Dounreay ( db01fdd3a068) i 2 kilometers radius utenfor anlegget. Britiske og skotske myndigheter har pålagt anlegget et omfattende overvåkingsprogram av blant annet fisk, skalldyr, tang og sediment ( I 2008 ble det igangsatt et program for å rense området for svært radioaktive partikler blant annet ved hjelp av miniubåter med utstyr til å detektere partikler på havbunnen, programmet er antatt å vare fram til 2020 med en estimert kostnad på 18 til 25 millioner britiske pund ( Komsomolets: Den 7. april 1989 brøt det ut brann i den russiske ubåten Komsomolets mens den var på tokt i Norskehavet. Kapteinene blåste opp en nødballasttank som brakte båten opp i overflatestilling, men etter kort tid sank ubåten på 1700 meters dyp, 180 km sørvest for Bjørnøya. 42 russiske sjømenn mistet livet i ulykken, mens 25 av mannskapet overlevde. Ubåten Komsomolets inneholder en reaktor med radioaktivt reaktorbrensel og to torpedoer med stridshoder bestående av en blanding av uran og plutonium. To store vurderinger av den radiologiske trusselen fra Komsomolets ble foretatt i løpet av nittitallet. Den første vurderingen av norske eksperter for NATO og den andre av eksperter fra den russiske marine. I tillegg er det foretatt en studie av utslipp og transport av radioaktive stoffer og påvirkning på fisk og sjømat i nærhet til vraket, sist i 2011 (Heldal, m.fl., 2012). ( Se figur 4.8). Det er vurdert at sannsynligheten for store utslipp fra Komsomolets i nær framtid er liten (Strålevernsrapport 2001:5). Både norske og russiske myndigheter gjør regelmessige undersøkelser av vrakområdet. Den norske sedimentprøvetakingen er siden 1993 årlig blitt utført fra Havforskningsinstituttets fartøy, for å sikre overvåking av områdene rundt. Figur 4.8. Havforskningsinstituttet overvåker nivåene av radioaktiv forurensning i sjøvann og fisk. Blant annet blir det tatt prøver av sediment og bunnvann rundt ubåtvraket av "Komsomolets". Bildet viser et ekkogram av vraket. Kilde: Havforskningsinstituttet

133 4.2.4 Status for ulykkesrisiko for aktivitet utenfor forvaltningsplanområdet Uhellshendelser ved landanlegg med påfølgende akutt forurensning innenfor grunnlinjen (indre kyst) kan gi påvirkning utenfor grunnlinjen (ytre kyst og lenger ut i havet). Akutte utslipp kan også drive med havstrømmer og gi direkte effekter i forvaltningsplanområdet. Uhellshendelser fra landanlegg utenfor Norge kan potensielt føre til forurensninger i forvaltningsplanområdet dersom anlegget er lokalisert slik i forhold til rådende havstrømmer at transport av forurensninger inn i området er mulig. På grunn av liten vannløselighet har petroleumsprodukter et særlig stort potensial for å fraktes langt uten vesentlig fortynning. Basert på opplysninger om anleggene er det utviklet et konkret uhellsscenario for hvert anlegg. Kunnskap om fordeling av utslippet i havområdet krever modellering av drivbaner. En slik modellering er ikke utført fordi det er knyttet store usikkerheter til modellering av transport i kystsonen. For raffineriene er vurderingene basert på sannsynlig spredning og erfaringer fra konkrete hendelser som skipshavariene med M/S Godafoss og M/S Full City. Utslippene fra Full City og Godafoss var på henholdsvis 293 m 3 og 112 m 3. Uhellsscenarioet for Statoil Mongstad er et av 17 definerte fare- og ulykkeshendelser som anlegget har analysert, og som er lagt til grunn for sikkerhetsrapport utarbeidet i Scenarioet legger til grunn en hendelse med tankskipaktivitet eller annen laste/losseaktivitet ved kai-området som medfører et utslipp av m 3 råolje. Kvantitative transport og spredningsberegninger for dette scenarioet ble gjort i Sannsynlighet for scenarioet er vurdert å ligge mellom 10-3 og 10-4 år. Uhellsscenarioet for Exxon Slagentangen er et av de definerte fare- og ulykkeshendelser som anlegget har analysert, og som er lagt til grunn for sikkerhetsrapport utarbeidet i Scenarioet legger til grunn en brann i tank TK809 som følge av gnistdannelse / lynnedslag. Dette fører til et utslipp av m 3 råoljeblanding. Sannsynlighet for dette scenarioet er vurdert å ligge mellom 10-3 og 10-4 år. Raffineriet Preemraff har i egne analyser vurdert at det største sannsynlige utslippet til sjø fra tankanlegget vil være et utslipp på 100 m 3 via avløpsrenseanlegget. Et slikt utslipp vil ha en sannsynlighet på ca og risiko for storulykke med langvarig påvirkning på miljø er da svært liten (mindre enn 10-4). Dette skyldes en rekke sannsynlighetsreduserende tiltak, blant annet har det meste av landtankanlegget oppsamlingsvoll eller dobbeltvegget tank, råolje kan rutes tilbake til bergrom, det er omfattende muligheter for ulike typer nødavstengninger i anlegget, og tankene har to uavhengige maks-nivåalarmer, branndeteksjon og skumanlegg. Vi har derfor som uhellsscenario for Preemraff lagt til grunn en feil ved laste- /losseanlegget som fører til utslipp av m 3 råolje. Sannsynlighet for dette scenarioet er av konsulent vurdert å ligge mellom 10-3 og 10-4 år. Uhellsscenarioet utviklet for GE Health care legger til grunn at 68 m 3 jodklorid-løsning renner ut i sjøen via prosessavløp sør-vest av Store Bessen. Hendelsen er tilnærmet en storulykkehendelse og sannsynlighet for dette scenarioet er av konsulent vurdert å ligge mellom 10-3 og 10-4 år. 4.3 Utvikling av ulykkesrisiko i de ulike sektorene i perioden fram til Utvikling av ulykkesrisiko i petroleumsvirksomheten i perioden fram til 2030 Nordsjøen regnes som et modent område i petroleumssammenheng med kjent geologi, mindre tekniske utfordringer og godt utbygd infrastruktur. Hva som skjer i framtiden generelt, og i 2030 spesielt, er uvisst. Både når det gjelder tekniske løsninger og driftsformer på en innretning, samt aktuelle innretningstyper, vil det være usikkerhet knyttet til hva som er gjeldende i Det er likevel trolig at i 2030 vil flere av dagens felt og innretninger være

134 stengt ned, flere vil produsere utover forventet levetid, mens noen nye felt og innretninger vil bygges ut eller er allerede satt i drift. Også gjenåpning av allerede nedstengte felt er aktuelt. Det forventes likevel at petroleumsvirksomhet i Nordsjøen i 2030 i stor grad er gitt av allerede eksisterende felt og innretninger. Totalt sett betyr dette at det er usikkerhet om forhold som er av betydning for å vurdere både om og hvor det vil bli bygd ut ny petroleumsvirksomhet, samt valg av utbyggingsløsning. Det er imidlertid viktig å bemerke at det er mye større styrbarhet av risiko for et akutt utslipp til sjø knyttet til en framtidig utbygging enn for en eksisterende innretning. Risikoen for ulykker som kan føre til akutt utslipp til sjø vil samtidig være avhengig av svært mange risikopåvirkende faktorer og kombinasjoner av disse, som dessuten er i kontinuerlig endring. Som grunnlag for å kunne diskutere styrbarhet og usikkerhet knyttet til ulike område-, aktivitets- og industrispesifikke risikopåvirkende faktorer i Nordsjøen brukes tornadodiagrammer. Disse hjelper å synliggjøre i hvor stor grad en er sikker eller trygg på at det eksisterer tekniske, operasjonelle og/eller styringsmessige tiltak som kan redusere risikoen Valg av robuste løsninger vil påvirke risiko i positiv retning, mens dårlige valg vil påvirke risiko i negativ retning. For en nærmere beskrivelse av metode for hvordan fremstilling i tornadodiagrammer har framkommet, samt en beskrivelse av hvordan tornadodiagrammer skal forstås, henvises det til rapporten Vurdering av årsaker og medvirkende faktorer som kan resultere i akutt utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen og Skagerrak (Petroleumstilsynet og Proactima, 2011a) Antatte endringer i sentrale faktorer fram mot 2030 Endringer i sentrale faktorer som er vurdert å påvirke risiko for akutt utslipp til sjø relatert til petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak i perioden fram mot 2030 er presentert i tabell 4.4.

135 Tabell 4.4. Sentrale faktorer som påvirker risiko for akuttutslipp antatte endringer fram mot Sentrale faktorer Antatte endringer i perioden fram til 2030 Områdespesifikke faktorer, som for eksempel værforhold, reservoarforhold, vanndybde, bunnforhold, rasfare, jordskjelvsfare, skipstrafikk Det forventes noe høyere temperatur og noe mer nedbør som igjen kan medføre noe mer ekstremvær. Det forventes at reservoartrykket vil avta etter hvert som et felt produserer. Det vurderes ikke som spesielt sannsynlig å finne nye felt med høyere reservoartrykk, andre -egenskaper eller -størrelse. Utfordringer relatert til sand- og vannproduksjon kan imidlertid øke for modne felt. Havbunnsinnsynkning, særlig i sørlige del av Nordsjøen, forventes fremdeles å være en relevant faktor. Skipstrafikk forventes å øke. Forsyningsfartøyene forventes å bli større, med mer bruk av bulbbaug. Tiltak for å forbedre sjøsikkerheten (overvåking og innføring av regulering av skipstrafikken) kan kompensere for de negative effektene av økt skipstrafikk. Aktivitetsspesifikke faktorer, som for eksempel innretningstype og tekniske løsninger, vedlikehold og tekniske løsninger, aktivitetsnivå og operasjoner som gjennomføres på den enkelte innretning, aktører som deltar i virksomheten, måten virksomheten organiseres på Aktiviteter i området og oppfølging av helhetlig økosystembasert forvaltningsplan for området antas å redusere usikkerhet omkring aktivitetsspesifikke faktorer og øke næringens kompetanse til å forebygge ulykker. Flere felt og innretninger vil være aldrende. Det forventes at noen av dagens felt og innretninger vil være stengt ned, mens andre felt vil fortsette å produsere utover forventet levetid. Også gjenåpning av allerede nedstengte felt er aktuelt. Det forventes økt bruk av nye driftsformer, på både eksisterende og nye innretning. Det forventes at flere mindre felt vil bygges ut med undervannsløsning og knyttes opp til eksisterende infrastruktur. Bruk av standardiserte fast-track løsninger forventes brukt i større grad. Også bruk av nye typer konsepter som består av mindre og enklere innretninger forventes å øke. Utfordringer relatert til vedlikehold av aldrende innretninger forventes å øke. Det forventes endringer i organisering av virksomheten, som følge av nye driftsformer eller for eksempel ved store fusjoner, tilbud om tidligpensjon og innføring av vedlikeholdsteam som roterer på innretningene.

136 Sentrale faktorer Antatte endringer i perioden fram til 2030 Industrispesifikke faktorer, som for eksempel konjunkturendringer, rammebetingelser som myndighetene setter for petroleumsvirksomhet, aktørbilde, aktivitetsnivå i petroleumssektoren Aktivitetsnivået på norsk sokkel forventes å være høyt også i tiden framover. Dette gjør at utfordringer tilknyttet tilgang til kapasitet og kompetanse vil fortsette å være relevant. Det er naturlig å forvente fortsatt endringer i aktørbildet og konjunkturendringer. Gitt kunnskapsutvikling omkring konsekvenser av industrispesifikke faktorer antas det redusert usikkerhet tilknyttet håndtering av disse risikofaktorer. Myndighetsstyrte rammebetingelser og oppfølging forventes å utvikles i takt med teknologi- og kunnskapsutvikling og forvaltningens økende kompetanse med hensyn til helhetlig økosystembasert forvaltning av risiko i området på tvers av sektorene. Det er usikkerhet relatert til om internasjonale aktører vil påtvinge endringer i de myndighetsstyrte rammebetingelsene i lys av DwHulykken, og hvilken innvirkning dette vil få på industriens styring av risiko. Fra vurderingen av risikoutviklingen i perioden fram 2030 ser en at det er følgende sentrale faktorene som er vurdert å ha størst betydning for risiko for akutt utslipp til sjø ved petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak: Innretningstype og tekniske løsninger (design og utforming) Vedlikehold og teknisk tilstand (aldring, haleproduksjon, levetidsforlengelse, brønnintegritet / brønnkontroll) Aktivitetsnivå og aktørbilde i petroleumssektoren (tilgang til og valg av ressurser, læring, operatørs / lisenspartners / kontraktørs erfaring og kompetanse, styring) Rammebetingelser som myndighetene setter for petroleumsvirksomheten Utbyggingstakt (utbygging av nye felt, fast-track løsninger) Dette viser områder som krever oppmerksomhet, både hos aktørene og myndigheter, for å styre risiko og risikoutvikling i Nordsjøen og Skagerrak. Det vises i denne sammenheng også til kapittel i rapport om Vurdering av årsaker og medvirkende faktorer som kan resultere i akutt utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen og Skagerrak (Petroleumstilsynet og Proactima, 2011a) hvor tiltak for å redusere muligheten for akutt utslipp til sjø vurderes. Figur 4.9 viser fordelingen for de ulike hendelsestypene i de ulike mengdekategoriene. Som figuren viser er det store variasjoner i mengde som potensielt kan slippe ut for de ulike hendelsestypene. DFU 3 utblåsning og DFU 8 Utslipp fra lagringstanker (FPSO og Condeep med lagring) som følge av kollisjon er vurdert å kunne resultere i de største utslippskategoriene. Lekkasjer i rørledninger (både feltinterne og felteksterne) er vurdert å kunne resultere i utslipp opp til m 3. DFU 1 Prosesslekkasjer, DFU 3 brønnlekkasje, DFU 9 stigerørslekkasjer og DFU 9 Utslipp ved lasting / lossing av olje er vurdert til å i hovedsak kunne resultere i utslipp i størrelsesorden m 3.

137 Figur 4.9. Fordeling i mengdekategorier for de ulike hendelsestypene. Hver søyle viser hvor mange hendelser som ligger i de ulike mengdekategoriene. Som eksempel ser man at prosesslekkasje (DFU1) vil alltid ligge i størrelseskategori m 3. En av ti hendelser med utslipp fra lagringstank (DFU 8) ligger i utslippskategori m 3 og ni av ti hendelser ligger i kategorien m 3. Kilde: Petroleumstilsynet Mengde som potensielt kan slippe ut ved et akutt utslipp må sees i sammenheng med de tiltakene som kan iverksettes for å redusere risiko for akutt utslipp til sjø. Tiltak som kan bidra til å redusere omfanget av et akutt utslipp, og dermed bidra til en forskyvning i mengdekategoriene illustrert i figuren over, vil være fordelaktige. Det betyr at det vil være mest hensiktsmessig å fokusere på tiltak knyttet til de hendelsestypene som har potensial for utslipp av de største mengdene. Ny teknologi vil kunne tilføre løsninger som kan bidra til å redusere omfanget av eksempelvis en brønnlekkasje. Det kan typisk være ny type BOP-ventil som i samme operasjon skjærer og forsegler brønnen slik at mengde olje som kan slippe ut begrenses, eller et varslingssystem som kombinerer ulike sensorteknologier for raskere å kunne avdekke og håndtere situasjonen for å begrense mengden av et akutt utslipp. For rørledninger vil et eksempel på et slikt mengdebegrensende tiltak være å installere havbunnsventiler på rørledninger (SSIVer). Ved en eventuell uønsket hendelse kan denne ventilen stenges og mengden olje som potensielt kan slippe ut vil reduseres Utvikling av ulykkesrisiko i skipsfarten i perioden fram til 2030 Ny eller endret aktivitet vil gi endring i risikobildet. For skipstrafikken er verdensøkonomien og aktivitetsnivået i andre næringer avgjørende for etterspørselen etter transport. Eksempel på ny/endret aktivitet: Økt transport av olje gjennom Skagerrak Endring i transport av olje fra Nordvest-Russland. (I 2011 var det 243 transporter herifra hvorav % gikk gjennom forvaltningsplanområdet til havner i Europa) Russiske myndigheter åpnet for import av kjernefysisk avfall i 2002 dette har ført til transporter av slikt avfall langs norskekysten (i 2010 var det registrert 4 slike transporter, i 2011 ingen)

138 Bygging av flytende kjernekraftverk i St. Petersburg som forventes transportert ut Østersjøen I 2030 er det estimert en økning i trafikken i de kystnære områdene og hovedbidraget til denne økningen er vurdert å komme fra skip i størrelse fra grosstonn. Gasstankere og produktankere vil øke sin aktivitet spesielt i område 3 og 4 (for områdeinndeling, se figur 4.6) ut i fra økt petroleumsaktivitet, i hovedsak gassproduksjon, i Nordsjøen. Videre er det forventet en økning på 42 % av transport av olje fra Østersjøen gjennom Skagerrak. Dette vil være med på å øke det beregnede utslippspotensialet i område 1 (DNV, 2011c). Det er sett på 3 framtidsscenarier for 2030, 2 av disse er med innførte sannsynlighetsreduserende tiltak som beskrevet over. Scenarioene er definert slik: Scenario 1: Estimert trafikkbilde basert på prognoser for 2030 uten innføring av tiltak. Scenario 2: Skipstrafikk estimert i 2030 med innføring av trafikkseparasjonssone for fartøy, over 5000 bt i internasjonal fart. Scenario 3: Skipstrafikk estimert i 2030 med trafikkseparasjonssone (TSS), slepebåtberedskap og trafikkovervåking (VTS) situasjonen gir forventet ca. 3 ulykker med utslipp av olje i en eller annen form per år i forvaltningsplanområdet. For 2030 øker forventningen til ca. 4 ulykker per år, men med innføring av alle tiltak (TSS, overvåking, slepebåt) er forventningen ca. 2,5 ulykker/år (se figur 4.7). Rutetiltakene vil redusere sannsynligheten for at en ulykke skal inntreffe, men samtidig er det også ønskelig å redusere konsekvensene av et eventuelt oljesøl om en ulykke likevel skulle skje. Ved å rute skipstrafikken lengre ut fra kysten, oppnås det en tidsgevinst både i forhold til et drivende skip og et eventuelt oljesøl sin drift mot land. Dette gir bedre varslingstid, økte muligheter til å få på plass et slepefartøy, og større muligheter til å få på plass nødvendig oljevernsutstyr. Rutetiltakene er således viktige ut fra et mål om å gi andre sjøsikkerhets- og oljevernstiltak en økt effekt. Figur 4.10 under viser den vurderte effekten av trafikkseparasjon, trafikkovervåking og slepebåtberedskap (DNV, 2011c). 70% Estimert effekt av tiltak 60% 50% 40% 30% 20% 10% Potensielle grunnstøtinger uten tiltak (skip i drift mot land) Potensielle grunnstøtinger med TSS Forventet andel grunnstøtinger med TSS, slepebåtberedskap og VTS 0% Vest Sør Figur Effekt av trafikkovervåkingssystem og trafikkseparasjonssystem, slepebåtberedskap og VTS. Kilde: Kystverket

139 Figur 4.10 viser at å flytte trafikken ut i en trafikkseparasjonssone vil redusere potensielle grunnstøtinger med 8 % i forvaltningsplanområdet for kystregion Vest og 11 % for kystregion Sør. Videre vil slepebåtberedskap redde opp mot 90 % av skip som er antatt å komme i drift mot kysten, ut fra de simuleringene og antagelsene som er gjort i analysen av slepekraft og skipsstørrelse. Det betyr at, slik simuleringene viser, gjenstår 3 % av alle potensielle grunnstøtinger fra trafikkseparasjonssonen som grunnstøtinger etter at effekt av slepebåt og VTS er tatt med. Fra slepebåtberedskapsanalysen utført i 2004 er det vurdert at 10 % av alle grunnstøtinger vil skyldes menneskelige feil, derfor er det i analysen vurdert 13 % grunnstøtinger, ved tilstedeværelse av alle 3 kvantifiserte tiltak med de antagelser som er lagt til grunn. Det betyr at det er en 87 % reduksjon av ulykkesfrekvens for ulykkeshendelsen grunnstøting ved innføring av de 3 nevnte tiltak sør for Stad. Slepefartøyenes mulighet for assistanse er sterkt avhengig av deres trekkraft/slepekraft, utrustning, egenskaper, bemanning med mer. I følge gjeldende regler skal alle tankere over dwt være utstyrt med nødtauingsutstyr som kan utløses ved behov. Basert på potensiell slepekraft er det vurdert at tilleggseffekten av tredjepartsfartøyene er liten ut fra deres spesifikasjoner. Skipstypene som er simulert i denne analysen er antatt å trenge mer slepekraft for å kunne hjelpe et drivende skip enn den trekkraften som fartøyene har spesifisert. I disse vurderingene er det antatt at slepebåten er dimensjonert til å håndtere de skip som trafikkerer dets aksjonsområde under rådende forhold. Sammen med trafikksentral og trafikkseparasjonssystem er det vurdert at opp mot 87 % sannsynlighet for at slepebåtene når fram til et drivende skip dersom det seiler i trafikkseparasjonssystemet om lag 30 nm fra kysten. Analysen har tatt hensyn til tiltak som slepebåtberedskap, VTS og trafikkseparasjon, som viser at disse tiltakene er virkningsfulle for å redusere sannsynlighet for akutt forurensning langs fastlandet. Figur 4.11 under viser den totale utslippsfrekvensen beregnet for dagens situasjon (2009) og 3 framtidige scenarier i 2030 for forvaltningsplanområdet Nordsjøen fordelt på ulykkes kategori. Andelen grunnstøtinger som forventes å medføre akutt forurensning er estimert til å reduseres med 81 % sammenlignet med den totale trafikkmengden for framtidsscenariet i 2030 uten tiltak. Det bemerkes at å flytte skipstrafikken ut til en led 30 nm fra fastlandet alene ikke vil ha så stor effekt, som den kombinerte effekten av alle tiltak.

140 4,5 Utslippsfrekvens per år totalt for alle scenarier i forvaltningsplanområdet Nordsjøen og Skagerrak 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, uten tiltak 2030 med TSS 2030 med tiltak Grunnstøting Kolisjon Strukturfeil Brann/Eksplosjon Figur Total utslippsfrekvens beregnet for dagens situasjon (2009) og 3 framtidige scenarier i 2030 for forvaltningsplanområdet Nordsjøen. Figur 4.7 viser at de kystnære delområdene på Vestlandet per i dag er langt mer eksponert for utslipp fra skip sammenlignet med de andre områdene. Relativt høy hyppighet av bunkersutslipp i forvaltningsplanområdet bidrar relativt lite til utslippspotensialet fordi det her er utslipp av bunkers, og dermed mindre volumer, som dominerer Utvikling av ulykkesrisiko innen kjernekraft fram mot 2030 Globalt er det en kontinuerlig prosess for å begrense risiko for alvorlige atomhendelser og risikoreduserende tiltak utføres i dag på flere nivåer, både som en følge av myndighetssamarbeid og internasjonale og nasjonale avtaler og bestemmelser. I framtiden vil restene etter nedfallet fra de atmosfæriske kjernefysiske prøvesprengningene på og 60- tallet og tilførslene fra Østersjøen som en følge av Tsjernobyl-ulykken i 1986 gradvis bli redusert, som en følge av radioaktivt henfall. I tillegg kommer utvikling av ny teknologi og begrensninger i utslippene på grunn av ny renseteknologi, som fram mot 2030 kan redusere utslippene fra nukleære installasjoner ytterligere. Hvis det fram mot 2030 ikke skjer en ulykke kan man forvente at de totale tilførslene av menneskeskapte radioaktive stoffer til forvaltningsplanområdet er vesentlig redusert. Samtidig kan nivåene av radioaktiv forurensning i norske områder være redusert. Hvis man tar utgangspunkt i at bruken av kjernekraft er økt så kan risikoen for ulykker være større enn i dag, både som en følge av eldre anlegg, økt aktivitet og oppbevaring/lagring av radioaktivt materiale. Ny teknologi kan i tillegg ha bidratt til å utvide virksomhetsområdet for dagens tradisjonelle kjernekraftvirksomhet. Og man kan ha tatt i bruk flytende kjernekraftverk for å produsere ferskvann i områder hvor vannmangel er et problem (Framtidsbilderapporten, 2011). I tillegg vil Nordøstpassasjen kunne åpnes som en følge av endringer i klima og

141 nyutviklet teknologi. Transporten av radioaktivt materiale i forvaltningsplanområdet har økt og er fortsatt økende, blant annet til reprosesseringsanlegg i Russland og Japan via Nordøstpassasjen. Et system for varsling og overvåking av frakt av radioaktivt materiale langs kysten, vil være et viktig forebyggende tiltak Utvikling av ulykkesrisiko innen landbasert virksomhet I tilknytning til uhellscenarioet for Preemraff er det identifisert 4 påvirkningsfaktorer som kan bidra til at risikobildet endrer seg fram til 2030: Risikostyringen i virksomheten: Risikostyringen i virksomheten er akseptabel god. Det er marginale gevinster å hente innenfor styringssystemer mm., men det er potensiale for forbedringer i fht. menneskeskapte holdninger og agering. Råvare- og produktspekter: Innenfor et kort tidsperspektiv på 20 år er det lite sannsynlig at råvare- og produktspekteret vil endre seg vesentlig innen for olje- og gassektoren. Forvaltningen (pålegg og krav): Kravstilling, pålegg og tilsyn, internasjonale reguleringer og opplysningsvirksomhet (jf. REACH, substitusjonsplikt, begrensninger i bruk av miljøfarlige stoffer og storulykkeforskriften) er effektive tiltak som kan bidra til å endre miljørisikonivået betydelig. Et annet viktig tiltak som det arbeides internasjonalt med er energibærer til skip. En endring fra bruk av tung bunkerolje til lettere marine dieseltyper, LNG og lignende vil kunne bidra betydelig til risikoreduksjon også for de landbaserte virksomhetene. Forebyggende tiltak: Sannsynlighetsreduserende tiltak i form av barrieretankegang og bruk av BAT-teknologi er forventet å ha et betydelig og potensial for å redusere ulykkesrisiko fra landbasert industri. 4.4 Tilnærming til vurdering av miljørisiko Sektorene er ulike, og har valgt ulike metoder og tilnærminger til miljørisiko. Konsekvenser er utredet for et utvalg av ressursgrupper, men det har ikke vært mulig å vurdere alle ressursgrupper for hver sektor. Hvilke ressursgrupper som er utredet, varierer dermed fra sektor til sektor. Det er faglige utfordringer knyttet til å vurdere hvordan umiddelbare effekter på de enkelte ressursgruppene videre påvirker økosystemet, slike vurderinger er derfor ikke gjort i denne rapporten. Det er også manglende kunnskap om hva langtidseffektene av påvirkningen fra akutt forurensning kan være for ulike arter, og dette er derfor ikke utredet Tilnærming til vurdering av miljørisiko i petroleumsvirksomheten For å beregne miljørisiko er MIRA-metoden, basert på OLFs veiledning, benyttet. Metoden er basert på best tilgjengelige informasjon og veiledningen viser standardiseringer av en rekke parametere, inngangsdata og delanalyser som inngår i miljørisikoanalysen. Miljørisikoanalyser som gjennomføres etter MIRA-metoden skal kunne sammenlignes mellom felter og fra selskap til selskap (OLFs veiledning, 2007). MIRA-metoden legger opp til en systematisk prosess hvor informasjon om en rekke forhold fremskaffes og systematiseres for å kunne gjennomføre en kvantitativ analyse. OLFs veiledning stiller krav til hvilke generelle elementer som skal inngå i en miljørisikoanalyse: Akseptkriterier for miljørisiko Utslippsscenarier (sted, tid, oljetype, rate, varighet, forløp) Vind- og strømdata

142 Forekomst av biologiske ressurser i influensområdet Ressursenes verdi (vitenskapelig verdi, verneverdi, o.a.) Ressursene sårbarhet overfor oljeforurensning på individ-, populasjons- og samfunns nivå I miljørisikoanalysen gjennomføres en rekke delanalyser: Simulering av spredning av olje Drift på overflaten Nedblanding i vann Fordampning Emulsjonsdannelse Stranding Beregning av oljeeksponering (dose) i miljøsårbare områder, for bestander, samfunn og naturområder: Vurdering av forurensningseffekter (respons) på biologiske ressurser Beregning av skadeomfang for ressursgrupper eller utvalgte miljøkomponenter Beregning av miljørisiko for utvalgte komponenter, med spesifisering av risiko for geografiske områder, årstider, ressursgrupper, aktivitetstyper/hendelser Vurdering av miljørisiko i forhold til akseptkriterier eller andre miljømål For å beskrive miljørisiko for sektoren har man valgt en tilnærming med simulering av enkeltscenarioer. Det ble valgt å simulere utblåsning fra fem utslippspunkter som ble regnet som representative for dagens og framtidens aktivitet i Nordsjøen (se figur 4.1). Det kan gjøres vurderinger av mulige miljøkonsekvenser gitt et bestemt utslipp fra et bestemt utslippspunkt. For å få et bilde av miljørisikonivå er det derimot nødvendig med inputdata på frekvens for hendelser for å kunne si noe om hvor ofte en type hendelse med tilhørende potensial for miljøskade vil kunne inntreffe. Kvaliteten på miljørisikoanalyser vil derfor avhenge av kvaliteten på sannsynlighetsvurderingene. I tillegg til usikkerhet i sannsynlighetsvurderingene er det også knyttet usikkerhet til vurderingene av miljøkonsekvenser. Disse er også basert på en rekke forutsetninger og antakelser. Tabell 4.5 gir en oversikt over ulike usikkerhetsfaktorer ved miljørisikoanalyser. For å vurdere miljøkonsekvens av potensielle akutte utslipp er det valgt å fokusere på de artene som har høyest årlig utslag i konsekvensberegningen; dvs. toppskarv av sjøfugl kystnært, og alkekonge, havhest, krykkje og lunde av sjøfugl i åpent hav. Det er tatt videre brukt helårsstatistikk, altså er det ikke tatt hensyn til at det kan være større konsekvens for en enkelt art i én sesong. Det er brukt skadenøkler for å ta tapsandeler videre til restitusjonstid. Skaden er kategorisert slik at forventet restitusjonstid < 1 år betegnes som mindre miljøskade, restitusjonstid på 1-3 år betegnes som moderat miljøskade, restitusjonstid fra 3-10 år betegnes som betydelig miljøskade og restitusjonstid > 10 år betegnes som alvorlig miljøskade.

143 Tabell 4.5. Usikkerhetsfaktorer ved miljørisikoanalyser, utover usikkerhet i ulykkesrisiko (utblåsningsfrekvens, rater og varigheter). Ivaretakelse Usikkerhetsfaktor Ved usikkerhet velges mest konservative oljetype i området i forhold til miljøpåvirkning Oljetype og oljeegenskaper Usikkerhet i drivbaner ivaretas ved å kjøre mange simuleringer under ulike værforhold og opparbeide statistikk. Imidlertid er det fortsatt usikkerhet knyttet til oppløsning i metocean dataene. Kan velge konservative verdier, men usikkerhet i algoritmer er fortsatt tilstede. Modellering av oljedrift - usikkerhet i beregning av drift - usikkerhet i beregning av forvitring (fordampning, nedblanding etc.) Kan ivaretas ved modellering av forekomster (eks. sjøfugl åpent hav) eller ved tidsserier for fordeling (eks. fiskelarver) bør synliggjøres Jevnlig oppdatering av data Usikkerhet i fordeling av sårbare ressurser Individuell påvirkning ivaretas av effektnøkkel Bestandspåvirkning ivaretas i skadenøkkel og fordeling til konsekvenskategorier Usikkerhet i beregning av skadeomfang Tilnærming til vurdering av miljørisiko i skipsfarten Kystverket ferdigstilte høsten 2011 en miljørisikoanalyse for skipstrafikken som del av grunnlaget for ny beredskapsanalyse for dimensjonering av statens beredskapsressurser. Utgangspunktet for analysen av miljørisiko var trafikkbildet, som gir sannsynlighet for ulike typer utslipp ulike steder langs kysten (kategorisert i forhold til type og mengde utslipp). De ble lagt til grunn at de ulike utslippskategoriene ville ha ulikt potensial for skade på ulike naturressurser (skadepotensial). Videre ble konsekvensbildet justert opp eller ned ut i fra en sårbarhetsindeks som ble utledet ut i fra foreløpige resultater på miljøverdi (Miljøverdiprosjektet som koordineres av Direktoratet for naturforvaltning). Resultatene gir i hovedsak et uttrykk for variasjoner i miljørisiko langs kysten som følge av sannsynlighet for ulike typer utslippskategorier og mengder. Resultatene fra metoden er vurdert til å kunne gi statlig beredskapsmyndighet et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag til å dimensjonere beredskapen mot akutt oljeforurensnings tilknyttet skipstrafikk langs kysten av fastlands- Norge. Figur 4.12 viser de ulike faktorene som er tatt med i miljørisikoanalysen for skipstrafikk og hvordan disse er behandlet i forhold til hverandre. Verdier for type utslipp, mengde utslipp og utslippsfrekvens etter implementering av sannsynlighetsreduserende tiltak er hentet fra DNV Skadepotensialet er beregnet ut fra type og mengde som blir sluppet ut og for hvilke ressursgrupper dette potensielt gir mest skade. Verdier for ressursenes sårbarhet i det forskjellige segmentene er hentet fra prosjektet miljøverdi og sårbarhet for sjøfugl, sjøpattedyr, fisk og naturtyper, ledet av DN. Miljøkonsekvensen er beregnet ved hjelp av tall fra skadepotensial og sårbarheten til ressursene, noe som til slutt gir et bilde på miljørisikoen.

144 Figur Tilnærming til miljørisiko i skipsfarten I konsekvensutredningen for skipstrafikk er det sett på scenarier og faktiske hendelser. For scenariene er det gjort drivbaneberegninger for oljedrift. For hendelsene er det observasjoner av utslipp og registrering av faktiske påslag. Disse er brukt for å vurdere oljedrift, spredning og konsekvenser av oljeutslipp. De simulerte hendelsene er av større omfang enn de faktiske, og vurdert uten tiltakssimuleringer. Dette er et bevisst valg idet alvorligere hendelser kan oppstå, og det er viktig å gjøre enkelte konsekvensvurderinger i forhold til slike store og mulige ulykker. Hendelsene er plukket ut i forhold til to kriterier: Sannsynlighet for at en akutt hendelse kan oppstå på et gitt sted/tidspunkt, samt kunnskap om sårbare områder for en rekke miljøressurser. Miljørisikoanalysen for kysten tar for seg sannsynligheten for at utslippshendelser skjer kombinert med miljøkonsekvensene på definerte miljøressurser. Miljørisikoen for miljøressursene blir oppsummert og vist som sannsynlighet per år for de ulike konsekvensklassene basert på AIS-data over skipstrafikken i 2008 og for trafikkprognoser for Kart med returperiode for de ulike miljøkonsekvensklassene blir også vist (DNV 2011d). Resultatene viser at miljørisikoen for miljøressursene sjøfugl, sjøpattedyr, strandhabitater og fisk, går ned fra 2008 til 2025 i forvaltningsplanområdet Nordsjøen og Skagerrak. Dette skyldes blant annet innføringen av trafikkseparasjonssystemer (TSS) og tilhørende seilingsrute fra Sannsynlighetstall for 2025 er basert på prognoser, men vi har ikke tilsvarende prognoser for miljøverdier for Det blir derfor litt feil å si at miljørisiko endres ut fra verdier som en i dag ikke har klare prognoser for. Det er derfor på nåværende tidspunkt riktig å hevde at det er sannsynligheten som først og fremst bidrar til endringer i miljørisiko Tilnærming til vurdering av miljørisiko fra kjernekraft, atomuhell Konsekvensene av en alvorlig atomhendelse i norske havområder vil være avhengig av type scenario, mengde utslipp, nuklidesammensetning og fysiske forhold som blant annet

145 havstrømmer, vær og vindretning. Akutte utslipp vil kunne ramme arter som befinner seg i ulike deler av vannsøylen i marint miljø, avhengig av scenario. I tillegg til pågående aktiviteter som transport av brukt kjernebrensel og reaktordrevne fartøy finnes det diverse potensielle kilder til radioaktiv forurensning i våre havområder. To ulykkesscenarioer er utredet ifm sektorutredning for skipsfart og ett ifm med sektorutredningen for klima, havforsuring og langtransportert forurensning. Modelleringen av de tre scenarioene viste at innholdet av radioaktiv forurensning i fisk og sjømat i Nordsjøen og Skagerrak i alle scenarioene for en kortere eller lenger periode kunne komme over gjeldende grenseverdier for eksport/import av i fisk og sjømat (Sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet, 2011; Sektorutredning for klima, havforsuring og langtransport, 2011). Beregningene viste at scenarioer hvor man får et atmosfærisk utslipp og deponeringen skjer på overflaten kan ha mindre konsekvenser i marint miljø, enn hva tilfellet er i terrestrisk miljø. Ett direkte utslipp til vannmassene som skyldes en uønsket hendelse fra en punktkilde kan ha større konsekvenser for et område lokalt, eller regionalt, både med tanke på påviste /forventede effekter på utrednings temaene, og i forhold til trygg sjømat. Sjømat som eksportvare er uansett om man kommer over eller under grenseverdier erfaringsmessig sårbar i forhold til rykter, usikkerheter og situasjoner som kan skape tvil om at inntak og konsum av norsk fisk og sjømat er trygg. Det er antatt at en ulykke/hendelse med radioaktivt utslipp, kan få store konsekvenser for norsk fisk- og sjømateksport selv om utslippet ikke er i den størrelsesorden at det kan gi målbare effekter for marint miljø. I ett av scenarioene viste beregningene at man kunne komme opp i nivåer og doser til enkelte marine organismer i en størrelsesorden på 70 Gy per time (Iosjpe m.fl, 2011). Dette er nivåer hvor man kan anta å kunne finne påvisbare effekter til enkelte marine organismer (Anderson m.fl., 2009) Tilnærming til vurdering av miljørisiko i land- og kystbasert aktivitet, inkludert langtransportert forurensning Uhellshendelser ved landanlegg med påfølgende akutt forurensning innenfor grunnlinjen (indre kyst) kan påvirke utenfor grunnlinjen (ytre kyst og lenger ut i havet). Akutte utslipp kan også drive med havstrømmer og gi direkte effekter i forvaltningsplanområdet. Uhellshendelser fra landanlegg utenfor Norge kan potensielt føre til forurensninger i forvaltningsplanområdet dersom anlegget er lokalisert slik i forhold til rådende havstrømmer at transport av forurensninger inn i området er mulig. Det er derfor valgt å se nærmere på mulige konsekvenser av akuttutslipp fra oljeraffineriene ved Mongstad, Slagentangen og Preemraff i Lysekil i Sverige, samt ved kjemikaliebedriften GE Health Care (Lindesnes fabrikker). Kunnskap om fordeling av utslippet i havområdet krever modellering av drivbaner. En slik modellering er ikke utført fordi det er knyttet store usikkerheter til modellering av transport i kystsonen. Videre er de miljørettede risikoanalysene som er utført av virksomhetene selv i forhold til egen drift og behov for beredskap, oftest kvalitative. I tillegg er de geografisk avgrenset i motsetning til f.eks. analysemetodene som brukes for petroleumsvirksomheten offshore, hvor et statistisk sannsynlighetsnivå for påtreff av olje ligger til grunn for å beskrive potensielt influensområde. Vurderingene som er gjort av effekter og miljørisiko er derfor av mer kvalitativ art. For raffineriene er vurderingene basert på sannsynlig spredning og erfaringer fra konkrete hendelser som skipshavariene med M/S Godafoss og M/S Full City. Utslippene fra Full City og Godafoss var på hhv 293 m 3 og 112 m 3.

146 4.5 Miljøkonsekvenser ved beskrevne scenarioer Her omtales miljøkonsekvenser ved de utredete scenarioene fra hver sektor. Det er ikke gjort noen samlet vurdering av miljørisiko. Dette skyldes at det ikke utviklet en metodikk for en slik samlet vurdering Petroleumsvirksomhet Av de fem hovedområdene for petroleum som er utredet (Troll Oseberg, Tampen, Sleipner, Heimdal og Ekofisk ), ligger Troll Oseberg området nærmest land, og et utslipp derifra medfører dermed størst sannsynlighet for stranding av olje (landpåslag) og medfølgende konsekvenser for strandhabitater og sjøfugl i kystnære områder (se figur 4.13, 4.14, 4.15 under). Stranding av olje kan forekomme langs store deler av vestlands-kysten og nordover til Sør-Trøndelag, på grunn av de strømforholdene i området som trekker olje i både nordlig og sørlig retning. Området er viktig for en rekke sjøfuglarter med en rekke hekkekolonier. Konsekvensberegningene viser at et uhellsutslipp fra et felt i området Troll-Oseberg vil være mest kritisk for sjøfugl, både kystnært og i åpent hav (figur 4.13 og 4.14). Dette til tross for at lengste varighet av en utblåsning er kortere for Troll-Oseberg enn for de resterende feltene, samt at det er størst sannsynlighet for laveste utblåsningsrate ved feltet. Resultatene viser at posisjonen er av større betydning for mulige konsekvenser enn (mindre) variasjoner i rater og varighet. Vintersesongen er mest kritisk. Kystnært er det toppskarv som er mest utsatt, og i åpent hav er det alkekonge som er mest utsatt for skade på bestanden ved akutte utslipp av olje fra området. MIRA-resultatene viser et skadeomfang som hovedsakelig begrenser seg til mindre og moderat miljøskade (inntil 3 års restitusjonstid), men med en liten sannsynlighet også for betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid). NINA (2011) har tilsvarende vurdert skadepotensialet for inntil store konsekvenser. Tampen har et spredningsmønster som ligner Troll-Oseberg, hvor stranding kan forekomme nordover til Sør-Trøndelag. Aktiviteten ligger noe lengre ut enn Troll-Oseberg, og strandingssannsynligheten og beregnede miljøkonsekvenser er noe lavere enn for Troll- Oseberg. En utblåsning fra Ekofiskområdet har lite potensial for landpåslag på grunn av lang avstand fra land, og vil hovedsakelig berøre sjøfugl i åpent hav og fisk/vann-levende organismer. Olje på havoverflaten etter utblåsning fra Sleipner og Heimdal vil ha stor spredning i østlig retning, og kan potensielt også medføre landpåslag langs kysten av Danmark (men med mindre enn 5 % sannsynlighet). Oljedriftsmodelleringene viser at berørt område i vannsøylen for hvert av hovedområdene i Nordsjøen er relativt små, og viser overlapp med gyteområdene til enkelte arter i tilsvarende begrensede områder. På generelt grunnlag kan en derfor si at det er lite risiko for tapsandeler av egg- og larver av gytebestander i Nordsjøen av betydning for årsklasserekrutteringen, som følge av de scenariene som er utredet. Påvirkning i vannsøylen er for øvrig svært avhengig av oljetype, vind- og strømforhold som avgjør hvordan oljekonsentrasjonene fortynnes og spres. Skadepotensialet er også avhengig av hvor stor andel av gyteproduktet som befinner seg i begrensede områder av gyteområdene. Dersom kun deler av de definerte gyteområdene benyttes hvert år er skadepotensialet større i eventuelle år fordi gytingen pågår i nærheten av petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. En utblåsning i Heimdalområdet gir et effektområde i vannsøylen som overlapper med gyteområdene for flest arter (nordsjøsei, nordsjøhyse, hvitting og øyepål), mens effektområdene til både Sleipner og Ekofisk ligger innenfor gyteområdet til makrell.

147 Ingen av områdene har direkte overlapp med tobisområdene, men både Sleipner og Ekofisk ligger nært de definerte områdene. Sleipnerområdet medfører størst miljørisiko for marine pattedyr (kystsel), og havert er mest utsatt. Imidlertid er risikonivået svært mye lavere enn for sjøfugl og strand, fordi det er generelt lav sannsynlighet for at kystselkoloniene berøres av de hendelsene som er utredet. Mulig skadeomfang er lavere i 2030, enn ved nåværende aktivitetsnivå, grunnet lavere sannsynlighet for de store utblåsningsratene og/eller lavere sannsynlighet for de lengste varighetene som følge av endrede trykkforhold i reservoarene. Det er videre de samme lokalitetene for scenarioene som ligger til grunn for vurderingen av skadeomfang i For petroleumsvirksomheten, er også miljørisiko for scenarioene beregnet. Miljørisiko forbundet med aktiviteten i de ulike feltområdene er beregnet høyest for Troll-Oseberg, som en kombinasjon av de beregnede mulige konsekvensene, og en relativt høy utblåsningssannsynlighet sammenliknet med de andre områdene. Sjøfugl kystnært (toppskarv) er dimensjonerende for risikonivået, som ligger på om lag 0,85 % per år (akkumulert risiko for miljøskade med > 1 års restitusjonstid), dvs. 8,5 hendelser per 1000 år med aktivitet. Beregningene viser for øvrig at det i all hovedsak dreier seg om miljøskade med inntil 3 års restitusjonstid.. Figur Risiko for mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade for sjøfugl i åpent hav (definert ved restitusjonstid) forbundet med de ulike feltområdene. Risikoen er presentert som årlig sannsynlighet for hendelse for aktiviteten i 2010 og Kilde: Oljedirektoratet, 2011

148 Figur Risiko for mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade for sjøfugl i kystnært (definert ved restitusjonstid) forbundet med de ulike feltområdene. Risikoen er presentert som årlig sannsynlighet for hendelse for aktiviteten i 2010 og Kilde: Oljedirektoratet, 2011 Figur Risiko for mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade for strandhabitat (definert ved restitusjonstid) forbundet med de ulike feltområdene. Risikoen er presentert som årlig sannsynlighet for hendelse for aktiviteten i 2010 og Kilde: Oljedirektoratet, Skipsfart I konsekvensutredningen for skipsfart er det vurdert konsekvenser av simulerte utslippshendelser uten beredskapstiltak. Kystverket gjennomførte også i 2011 en miljørisikoanalyse for kysten, resultater fra denne er omtalt under kapittel

149 Simulert hendelse - Fedjeosen Det simulerte utslippet som starter ved Fedjeosen den 25. mai, sprer seg både nordover og sørover. Etter 15 døgn flyter enda 10 % av oljen. Det er ingen aktuelle gytefelt eller larvedriftsområder i hendelsesområdet på denne tiden. I ytre deler av Sogn vil det være kasteplasser for steinkobbe som tas i bruk fra om lag 20. juni. Det er derfor lite sannsynlig at dette akuttutslippet vil utgjøre noe problem for fisk og sjøpattedyr. Spesielt nordover kommer det inn i viktige hekkeområder for ærfugl i Solund, samt inn i funksjonsområdene for krykkje, alke, lomvi og lunde som hekker på Veststeinen og Einevarden. Flere enn sjøfugl dør, og det har stor innvirkning på de lokale bestandene. Imidlertid utgjør de ikke de helt store antallene sammenlignet med det man finner lenger nord (f.eks. i fuglefjellet på Runde). Hendelsen medfører store konsekvenser for ærfugl og teist (kystnære dykkende arter), og moderate konsekvenser for pelagisk dykkende arter (alke, lomvi og lunde). For pelagisk overflatebeitende arter forventes liten konsekvens Simulert hendelse Vågsøy Den simulerte hendelsen ved Vågsøy, starter 11. mars og utslippet fortsetter over 56 døgn. Etter 60 døgn, det vil si i begynnelsen av mai, er det overflateolje over et stort område til havs og rundt Stad både sør og nord for utslippsstedet, og det er strandet olje over hele kyststripa fra utløpet av Sognefjorden til Hitra, Frøya og Halten-Froan naturreservat, til dels også i ytre deler av fjordsystemer. Flere fiskearter gyter på kystbankene fra Nordsjøen til Lofoten om vinteren. Dette gjelder for eksempel norsk vårgytende sild der spesielt områdene nord for Stad er et historisk sett viktige gyteområde. Gytingen foregår i perioden fra februar til april og eggene legges på bunnen for så å klekkes etter et par uker, noe som er temperaturavhengig. Larvene driver deretter med kyststrømmen. For eksempel i 2010 var det svært høye tettheter av sildelarver nordom Stad i første del av april. Det er derfor ikke usannsynlig at denne simulerte hendelsen kunne ha hatt en viss negativ effekt på sildelarvene. Utslippet vil berøre områder som er kasteplasser for steinkobbe fra Sogn og helt til Froan-Halten naturreservat, der også havert har kasteplasser. Kastingen for steinkobbe begynner imidlertid ikke før mot slutten av juni, og for havert fra september/oktober, så det er lite sannsynlig at disse blir berørt i særlig negativ grad av utslippet. Hendelsen ved Vågsøy er dramatisk både i omfang og varighet. Utslipp av denne størrelse og omfang er svært sjeldne og DNV har beregnet at ulykkeshendelser med utslipp på over tonn har en returperiode på opp mot 150 år. Hendelsen påvirker store deler av de totale hekkebestandene i Nordsjøen og Skagerrak av; pelagisk dykkende (alke, lomvi og lunde) og overflatebeitende (krykkje, havsule, havhest) arter hjemmehørende i koloniene på Veststeinen, Einevarden og Runde, samt av viktige kystnære dykkende (storskarv, toppskarv, ærfugl) og overflatebeitende (gråmåke, sildemåke) bestander på Mørekysten, delvis utenfor forvaltningsområdet. Hendelsen har alvorlige konsekvenser for alle disse økologiske gruppene Simulert hendelse - Lista Det siste simulerte scenarioet tar utgangspunkt i at et skip driver i land ved Lista 10.januar. I løpet av de to første dagene er 70 % av oljen strandet. Det er ingen spesielle gyteområder som berøres ved en hendelse ved Lista. Lista er et viktig overvintringsområde for ærfugl. Pelagiske alkefugl trekker inn i området vinterstid og kan kanskje berøres. Ellers er det berørte området viktig som hekkeområde for kystnære overflatebeitende arter (sildemåke), men de ankommer først i mars-april til hekkeplassene og konsekvensen for denne gruppen er derfor liten, forutsatt at man klarer å rense opp den strandete oljen innen hekkesesongen.

150 Miljørisiko langs kysten Miljørisikoen for de ulike ressursgruppene (sjøfugl, sjøpattedyr, fisk og kyst/strandområder) er basert på sannsynligheten for at et oljeutslipp fra et skip skal treffe en sårbar ressursgruppe. I og med at fordelingen av og sårbarheten til disse bestandene og habitatene er forskjellig langs kysten, vil også konsekvensbildet langs kysten endres mellom disse ressursgruppene, selv om utslippspotensialet i utgangspunktet er den samme. I så måte er miljørisikoen forskjellig langs kysten avhengig av hvilken ressursgruppe man ser på. Deler av risikobildet kan derved forklares ved å se på utslippspotensialet, mens resten forklares ved forekomsten av sårbare ressurser og hvilken konsekvens en gitt type utslipp er ventet å gi basert på dette. I og med at ressursbildet forutsettes konstant (ingen endring) fra dagens situasjon fram til 2025, vil endringer i miljørisiko fra 2008 til 2025 kun være knyttet til endring i trafikkbilde og derav endring i utslippssannsynlighet for ulike utslippskategorier. Vår- og sommersesongen er ansett som den mest sårbare for alle ressursgruppene. For kystområdene fra svenskegrensen til Lindesnes vil det også være et betydelig risikobidrag fra svensk og dansk trafikk som ikke er hensyntatt i denne analysen. For eksempel er tankbåttrafikken langs kysten av Danmark mye større enn langs norsk del av skagerrakkysten og drivbaneberegninger som er foretatt viser en betydelig sannsynlighet for at utslipp fra denne trafikken kan nå norske kystområder. Imidlertid kan miljøkonsekvensene som følge av evt. utslipp på svensk og dansk side muligens bli noe mindre, fordi olje som evt. vil nå norske kystområder vil være relativt sterkt forvitret etter lang drivtid på sjøen Kjernekraft Om en atomhendelse inntreffer og man får et luftbåret utslipp (atmosfærisk) til norske havområder, et skip lastet med brukt kjernebrensel eller et reaktordrevet fartøy skulle forulykke langs norskekysten, må man iverksette tiltak. Tiltak kan eventuell heving av objekter og omfattende overvåking av forurensning i matvarer og miljø, samt at overvåking av doser til mennesker og marine organismer blir nødvendig. Akutt utslipp av radioaktive stoffer vil avhengig av scenario ramme arter som befinner seg i ulike deler av vannsøylen, eller på bunn og tiltakene bør tilpasses deretter. En alvorlig atomhendelse vil kunne påvirke marint miljø lokalt, regionalt eller nasjonalt og de tre scenarioene som er beskrevet er knyttet til ulike problemstillinger. I tabell 4.6 er det gitt en oversikt over forventede effekter på de ulike utredningstemaene. Et scenario med et luftbåret utslipp vil i liten grad påvirke bunnlevende organismer, fordi man kan anta at uttynningseffekten i vannmassene vil påvirker dette i positiv retning, og beregninger viser at man i løpet av kort tid også vil komme under gitte grenseverdier som er satt i forhold til konsum. Et scenario med utslipp til luft kan ha stor betydning for Norge og forårsake store og kostnadskrevende tiltak på land, men da ikke i marint miljø. I alle tre scenarioene vil konsentrasjonsinnholdet av radioaktivitet i fisk, øke betraktelig, og er for en periode antatt å komme over gitte grenseverdier for konsum.

151 Tabell 4.6. Oppsummering av konsekvenser for utredningsscenarioene beskrevet i sektorutredningene. Utredningstema Utredningsscenarioer for ulike typer atomhendelser Utslipp til luft fra Sellafield anlegget Ubåt Sjømattrygghet Stor * Stor * Stor * Transport av brukt kjernebrensel Plankton Middels 2* Middels 2* Middels 2* Bunnsamfunn Lav 2* Stor ** Middels 2* Fisk Ingen 2 ** Middels 2* Ingen 2 ** Sjøfugl Ukjent 3* Ukjent 3* Ukjent 3* Sjøpattedyr Ukjent 3* Ukjent 3* Ukjent 3* Strandsonen Middels 2* Middels 2* Middels 2* Økologiske relasjoner/prosesser Ukjent 3* Ukjent 3* Ukjent 3* Usikkerhet i vurderingene er angitt med tallene 1 (liten), 2 (middels) eller 3 (stor usikkerhet), mens kunnskapsnivå er angitt med * (dårlig), ** (middels) eller *** (relativ god kunnskap). I et luftbåret utslipp vil fisk som beveger seg høyt oppe i vannsøylen være mer utsatt enn fisk lenger nede i vannsøylen, mens det motsatte er tilfelle i de to andre scenarioene. Resultatene fra modellberegningene viser at maksimal doserate til de fleste organismer i alle scenarioene generelt er lavere enn 10 Gy per time, som er grenseverdien for hvor man kan forvente å observere effekter (Andersson m.fl., 2009). Unntaket er bunndyrene i scenariet som er beskrevet for en ulykke med et reaktordrevet fartøy. De beregningene som er foretatt viser at doserate til enkelte arter bunndyr lokalt i dette scenarioet vil kunne utsettes for doserater opp til 70 Gy per time, og man kan her forvente å se negative effekter som følge av et radioaktivt utslipp. Årsaken til dette er at de i tillegg til dosebidraget fra innholdet av radioaktivitet i sjøvann og inntak av næring, også mottar et dosebidrag fra sedimentene Landbasert virksomhet For landbasert virksomhet er det kun gjort vurderinger av konsekvensene av scenarioene på sjøfugl, andre ressursgrupper er ikke vurdert. Det utredete kjemikalieutslippet fra GE Healthcare synes ikke å ha potensiale for store miljøkonsekvenser annet enn lokalt. Når vi tenker konsekvenser i forvaltningsplanområdet utenfor grunnlinjen kan vi se bort fra denne typen akutte utslipp. Aktuelle utslippsscenarioer fra oljeraffineriene Exxon Slagentangen, Statoil Mongstad og Preemraff vurderes samlet sett å kunne gi middels store konsekvenser i forvaltningsplanområdet. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til vurderingene. Oljedrift er ikke beregnet ut fra modellering, men er vurdert ut fra sannsynlig spredning med rådende havstrømmer. Miljøkonsekvens avhenger også i stor grad av overlapp mellom drivbanen og sårbare miljøressurser. De anleggene som er valgt ut, er sannsynligvis blant de anlegg som har størst potensiale for akutt forurensning, men lokaliseringen av ulike sjøfuglforekomster varierer mye i løpet av året. Dette gjør det for det første svært vanskelig å forutsi konsekvensen av akutte utslipp, og for det andre synes det som det er tilstedeværelsen av fugl heller enn størrelsen på anlegget som er viktigste faktor i vurderingen. Både NINA (2011) og Norconsult (2011) har vurdert konsekvenser av utslipp fra landanleggene på sjøfugl. I disse rapportene vurderes konsekvensene forskjellig og det understreker poenget om at vurderingen

152 er svært usikker og at lokalisering av sjøfugl er den viktigste faktor som bestemmer skade og død for sjøfugl som utsettes for akutt oljeforurensning. 4.6 Akutte utslipp og potensialet for påvirkning av særlig verdifulle områder, SVO Sårbarhetsrapporten (Sårbarhetsrapporten, 2012) ser på mulige konsekvenser for de viktigste miljøverdiene i hvert SVO, knyttet til evt. akutte uhellsutslipp i forvaltningsplanområdet. De fleste SVO-ene i Nordsjøen har en generell sårbarhet for oljeforurensning, da i hovedsak knyttet til at det er viktige områder for sjøfugl, eller gyteområder for fisk. Unntaket er Korsfjorden og transekt Skagerrak som er vurdert som mindre sårbart for oljeforurensning enn de andre områdene. En alvorlig hendelse som involverer kjemikalier eller en atomhendelse vil med dagens kunnskap ikke påvirke områder som her er pekt ut som SVO i større grad enn andre områder i marint miljø, og miljøkonsekvensene for disse er derfor ikke beskrevet i dette kapittelet Petroleumsvirksomhet Bortsett fra i de nordlige delene av forvaltningsplanområdet, er petroleumsfeltene i Nordsjøen lokalisert relativt langt til havs. Dette reflekteres i analyseresultatene. Av de fem hovedområdene for petroleum som er utredet har utslipp fra fire av områdene (Tampen, Sleipner, Heimdal og Ekofisk) begrenset sannsynlighet for å berøre kystområdene og de kystnære SVO-ene. Gjennomførte spredningsmodelleringer for utvalgte scenarier viser mindre enn 5 % sannsynlighet for at modellerte utslipp fra Tampen og Ekofisk berører kystnære SVO, 5-10 % sannsynlighet for berøring av enkelte SVO-er for Sleipner og Heimdal. Troll-Oseberg, det femte hovedområdet, ligger nærmere land enn de andre områdene, og mulige utslipp fra dette feltet har langt høyere strandingssannsynlighet enn utslipp fra de andre feltene, og høyest sannsynlighet for å berøre kystnære SVO-er. Utslipp fra Troll-Oseberg har inntil 35 % sannsynlighet for å treffe SVO Bremanger/Ytre Sula. Det bør nevnes at modellerte utslipp fra Tampen og Troll-Oseberg kan føres med kyst- og havstrømmene helt opp til Sør-Trøndelag, og således har potensiale for å berøre SVO-er i Norskehavet (Mørebankene, viktige områder for sjøfugl og Froan-Sularevet), uten at dette er utredet nærmere i analysegrunnlaget. Det er ingen overlapp mellom influensområdene i vannsøylen for de enkelte hovedområdene og SVO-ene for tobis (SVO 11). Sleipner og Ekofisk ligger i nærheten av sørlige tobisområder, og et akuttutslipp fra disse feltene vil kunne medføre forurensning i vannsøylen, også over tobisområdene. Oljedriftsmodelleringene viser de største vannsøylekonsentrasjonene i øvre sjikt av vannsøylen. Modelleringen har også vist at en utblåsning fra både Ekofiskområdet og Sleipnerområdet har potensial for at betydelige deler av oljene sedimenterer, og havner i sedimentene. Dette er av større betydning for tobis hvor leveområdene overlapper med gyteområdene og tobisen tilbringer mye tid nedgravd i sanden. Store deler av influensområdet til Sleipner i vannsøylen overlapper med SVO - gyteområdet til makrell (SVO 12). Totalt areal av SVO-ene er km 2, mens influensområdet dekker nesten 800 km 2, som utgjør en overlapp på i underkant av 4 % av SVO-arealet. De andre hovedområdene overlapper ikke med SVO - gyteområdet til makrell (SVO 12). Vurderinger av ulykkesrisiko tilsier at sannsynligheten er størst for at en hendelse inntreffer innenfor de utredede kjerneområdene med høyest aktivitet. Imidlertid er det, og vil komme aktivitet også utenfor disse kjerneområdene. Det betyr at potensialet for påvirkning av SVOene kan være større, og at det kan være andre og større konsekvenser for de enkelte SVO-er

153 dersom et eventuelt uhellsutslipp skulle skje fra andre lokaliteter enn de simulerte og men andre mengder og oljetyper. Det kan derfor være behov for mer kunnskap om mulige miljøkonsekvenser for de ulike SVO-ene, før man åpner for eller igangsetter aktivitet som kan berøre disse Skipstrafikk Skipstrafikken bruker i utgangspunktet hele forvaltningsplanområdet, og dermed også SVOområdene. Den beregnede utslippsfrekvensen fra skipstrafikk er relativt jevnt fordelt langs kysten (DNV, 2011c). Sannsynligheten for at en hendelse vil skje, og potensialet for påvirkning og miljøkonsekvenser vil være størst for de kystnære SVO-ene. Utslippssannsynligheten er høyest i områdene for Ytre Oslofjord, Boknafjorden-Jærstrendene, Karmøyfeltet og Bremanger-Ytre Sula. Analyser viser imidlertid at utslippssannsynligheten langs hele kysten forventes å gå ned gitt utslippsforebyggende tiltak som slepebåtberedskap, TSS og VTS. SVO-ene forekommer spredt langs hele kysten, og således er potensiale for påvirkning av enkelte av dem ved et uhell fra skipstrafikken absolutt tilstede. Hvilke miljøkonsekvenser som kan forventes vil være avhengig av både type og mengde utslipp, samt hvor og når utslippet skjer fordi det vil være variasjon i ressursenes utbredelse, tilstedeværelse og sårbarhet for olje i de ulike SVO-ene til ulike tider av året. Miljøkonsekvensene knyttet til akutte oljeutslipp er ofte størst for sjøfugl, og derfor kan konsekvensene for SVO-er med verdier begrunnet i sjøfugl også forventes størst Landbasert virksomhet Det er flere landbaserte anlegg langs kysten som i et storulykkeperspektiv vil kunne påvirke SVO-er langs kysten, spesielt som følge av akutte oljeutslipp. 4.7 Utvikling i miljørisiko fram mot 2030 Så langt kan utviklingen i miljørisikoen i forvaltningsplanområdet fram mot 2030 beskrives ut i fra den enkelte sektors bidrag til dette bildet, med tilhørende usikkerheter og begrensinger. Når det gjelder utviklingen av miljørisiko tilknyttet kjernekraft er det ikke nærmere beskrevet, utover ulykkesrisiko som er beskrevet i kapittel Fram mot 2030 vil utvikling og forskning gi bedre kunnskap om påvirkninger og effekter på marine dyr og planter. For å få et godt bilde på mulige miljøkonsekvenser er det viktig å ha god kunnskap om miljøressursene, både hvor de befinner seg og mulige effekter av ulike typer akutt forurensning. Endringer i tilstand og/eller utbredelse av bestander vil kunne endre miljørisiko i begge retninger. Det samme gjelder ny kunnskap om sårbarhet. Beredskapen mot akutt forurensning er utviklet for å hindre eller begrense miljøskade som følger av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium. Selv om det er vanskelig å kvantifisere en reduksjon i miljørisiko som følge av beredskapstiltak, er det viktig å ha et beredskapsnivå og beredskapsteknologi tilpasset aktiviteten i planområdet, for å holde miljørisikoen på et akseptabelt lavt nivå. Dette kommer i tillegg til viktig forebyggende arbeid for å redusere ulykkesrisiko. For at beredskapsressursene kan utnyttes best mulig, er fleksibilitet viktig. Dette kan innebære at flere fartøy tas med i beredskapsplanene, og at det foreligger en samlet strategi for bruk av dispergeringsmidler i området. Kystverket gjennomførte en beredskapsanalyse i 2011 for å dimensjonere statens beredskap mot akutt oljeforurensning. En iverksettelsesplan med konkrete beredskapstiltak vil være klar i løpet av våren 2012.

154 En effektiv samordning av private, kommunale og statlige ressurser, vil også bidra til best mulig utnyttelse av beredskapsressurser for alle typer hendelser Petroleumsvirksomhet Potensialet for miljøkonsekvenser og nivået av miljørisiko knyttet til eventuelle akutte utslipp av olje fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen er preget av at dagens aktivitet i stor grad foregår relativt langt til havs, bortsett fra i områdene helt nord i Nordsjøen. Ut i fra hovedområdene som er vurdert, kan man generelt si at miljøkonsekvenser knyttet til et eventuelt utslipp i hovedsak er knyttet til konsekvenser for sjøfugl på åpent hav. Både miljøkonsekvensene og miljørisikoen knyttet til denne virksomheten er generelt lavere enn miljøkonsekvenser og risiko knyttet til virksomhet lengre nord i samme forvaltningsplanområde. Det er fordi aktiviteten der foregår mer kystnært og dermed har større sannsynlighet for å berøre kysten og kysttilknyttede ressurser (sjøfugl, marine pattedyr, strand) ved eventuelle utslipp. Hva som skjer i framtiden generelt, og i 2030 spesielt, er uvisst. Det forventes likevel at petroleumsvirksomhet i Nordsjøen i 2030 i stor grad er gitt av allerede eksisterende felt og innretninger. Analyser av miljøkonsekvenser og miljørisiko viser at dersom aktiviteten i framtiden er gitt av eksisterende felt og innretninger, vil både konsekvensomfanget og miljørisikoen kunne reduseres noe, som resultat av forventede endringer i rater, varigheter og utslippsrisiko. Analyseresultatene viser imidlertid at posisjonen for et utslipp er av stor betydning for mulige miljøkonsekvenser. Selv om det er størst sannsynlighet knyttet til framtidig aktivitet innenfor de utredede hovedområdene, er det i dag, og vil det i framtiden være, aktivitet også i andre områder. Tilgjengelig areal for petroleumsaktivitet, samt aktive lisenser for videre utforskning dekker også store arealer ut over de hovedområdene som er utredet. Det kan derfor forventes at aktivitet i andre områder enn det som er utredet, vil kunne innebære andre miljøkonsekvenser og andre nivåer av miljørisiko enn det som er utredet for hovedområdene Skipstrafikk Kystverkets miljørisikoanalyse fra 2011 ser på hele kysten, og ikke bare Nordsjøen og Skagerrak. Den viser at for sjøfugl er miljørisikoen størst i sør, som følge av størst utslippssannsynlighet i sør. Dersom det skulle skje et utslipp så kan man imidlertid forvente høyere konsekvenser i nord. Mye av de samme resultatene gjelder for sjøpattedyr, med en økning i miljørisiko for de nordlige kystsegmentene fram mot 2025 (DNV, 2011d). Miljørisikoen for strandhabitater er også størst i sør, men her vil man også etter hvert kunne forvente like store konsekvenser i nord som i sør (for strand er det utelukkende utslippspotensialet som er utslagsgivende i analysene, fordi sårbarhet for strand ikke er inkludert). For fisk vil det også være størst miljørisiko fra Møre og sørover, som følge av utslippssannsynligheten, men med de største konsekvenser relatert til gyteområdene for sild og torsk utenfor Mørekysten på grunn av høy sårbarhet der. Mulig konsekvens er også høy i gyte- og larvedriftsområdene omkring Møre og fra Lofoten og nordover, men her er miljørisikoen noe lavere pga. lavere utslippssannsynlighet. Vårsesongen og sommersesongen er ansett som den mest sårbare for alle ressursgruppene. For kystområdene fra svenskegrensen til Lindesnes vil det også være et betydelig risikobidrag fra svensk og dansk trafikk som ikke er hensyntatt i denne analysen. Gitt implementering av alle tiltak (slepebåtberedskap, TSS, TVS) kan miljørisikoen for sjøfugl, fisk, sjøpattedyr og strand i 2030 forventes redusert i Nordsjøen i forhold til 2008, som følge av de iverksatte tiltakene. Miljørisikoen kan forventes redusert både som følge av

155 en reduksjon i utslippssannsynligheten, men også som følge av at konsekvensomfanget reduseres fordi utslippssannsynligheten for de større utslippene går ned Landbasert virksomhet Det er ikke gjort noen nærmere vurdering av mulige endringer i miljørisiko som følge av evt. uhellsutslipp fra landbaserte anlegg langs kysten, utover at de vil kunne medføre en risiko for miljø i 2030 som i dag, spesielt i et storulykkeperspektiv.

156 5 Samlet påvirkning og miljøkonsekvenser I det følgende gis en oppsummering av påvirkninger fra aktivitet i havområdet, og hvilke konsekvenser disse gir på miljøet. Vurderingene er basert på de miljøkonsekvensene som er utredet for sektorenes ulike aktiviteter og påvirkningsfaktorer. Vurderingene ses i sammenheng med dagens kunnskap om miljøtilstand og utvikling. For hvert SVO-område gis det en kortfattet vurdering. Avslutningsvis gis det en helhetlig vurdering av situasjonen for økosystemet i Nordsjøen - Skagerrak i dagens situasjon, samt for en mulig utvikling i et framtidsbilde. 5.1 Påvirkninger på Nordsjøen - Skagerrak Biologisk påvirkning Følgende typer biologisk påvirkning er vurdert i utredningsarbeidet: høsting av arter (inkl. fangst av ikke-kommersielle arter) (fiskeri) bifangst (bifangst av sjøfugl og sjøpattedyr) (fiskeri) endring i næringstilbud (fiskeri) introduksjon av fremmede arter (skipstrafikk, land- og kystbasert aktivitet) sammenstøt og kollisjoner med hval og sjøfugl (skipstrafikk, vindturbiner) lakselus og genetiske effekter (akvakultur) kunstig begroing (reveffekt) og tildekking av kabler (i forhold til eventuelle framtidige energianlegg til havs). Tabell 5.1 under gir en oversikt over konsekvenser av biologisk påvirkning. Den største biologiske påvirkningen i dagens situasjon er den tilsiktede beskatningen av kommersielle fiskebestander. Virkninger som kan gi miljøkonsekvenser knytter seg til høyt fiskepress, ikke bærekraftig beskatning, redusert reproduksjonsevne hos enkelte arter og beskatning av fisk under minstemål. Primært påvirker dette arten det høstes på, men det har også direkte og indirekte konsekvenser som endring i næringstilbud for sjøfugl og sjøpattedyr, bifangst, og spøkelsesfiske (se kapittel 3.2 Fiskeriaktivitet). Bifangst kan omfatte sjøfugl, sjøpattedyr og ikke-kommersielle fiskearter. Konsekvensen for sel (steinkobbe og havert), samt dykkende sjøfuglarter som lomvi, alke, alkekonge, ærfugl, toppskarv og storskarv er satt til middels. Endring i næringstilbud er vurdert å ha middels konsekvens for sjøfugl. Det er dårlig kunnskap og stor usikkerhet i disse vurderingene. Flere av artene som påvirkes er imidlertid i nedgang, og noen av dem er sårbare eller truet, og selv beskjedne påvirkninger kan derfor være en trussel. Introduksjon av fremmede arter har potensiale for å være en stor påvirkning, som også kan ha effekter på økosystemnivå. Utfordringene er først og fremst knyttet til skipstrafikk - flytting av arter med ballastvann og som begroing på skipsskrog. Et internasjonalt regelverk for ballastvann er nå i ferd med å komme på plass. Flere andre aktiviteter bidrar med biologisk påvirkning, men i mindre omfang. Sammenstøt og kollisjoner mellom skip og hval er sjeldne hendelser. Kollisjoner mellom sjøfugl og vindturbiner vil bli en problemstilling ved eventuelle framtidige vindturbiner til havs. Kunstig begroing og reveffekter kan tenkes å ha både positive og negative virkninger. Påvirkning knyttet til lakselus og genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander er problemstillinger som er relevant for kystområder, fjorder og elver, mer enn for forvaltningsplanområdet.

157 Tabell 5.1. Oversikt over miljøkonsekvenser av biologisk påvirkning. Biologisk påvirkning Sektor Miljøkonsekvenser for utredingstema Kommentarer Høsting Fiskeri Liten konsekvens for kolmule, øyepål, rødspette Middels konsekvens for reke, nordsjøsild, makrell, tobis, sei, torsk Fremmede arter Skipstrafikk Stor konsekvens på økosystemnivå Liten sannsynlighet for en invandring, men stor konsekvens hvis så skjer, og arten etablerer seg. Sammenstøt Skipstrafikk Liten konsekvens for sjøpattedyr (hval) Energiproduksjon til havs Liten konsekekvans for krykkje, ærfugl, toppskarv Middels konsekvens for lomvi, alke, alkekonge Bifangst Fiskeri Liten konsekvens for sjøfugl (Fiskeridirektoratets vurdering) Middels konsekvens for sjøfugl (NINAs vurdering) Middels konsekvens for sjøpattedyr (sel) Biologisk påvirkning ved endring i næringstilbud Usikker konsekvens på ikke-kommersielle fiskearter Fiskeri Middels konsekvens for sjøfugl Stor usikkerhet både mhp omfang av påvirkning og konsekvensvurdering. Dårlig kunnskapsnivå. Lakselus og genetisk påvirkning Akvakultur Stor konsekvens for fisk (se merknad) Gjelder kystområder, fjorder og elver Kunstig begroing/reveffe kt Fornybar energiproduksjon til havs Liten konsekvens for artsmangfold Virkningen kan være både positiv og negativ, men man kjenner kun erfaringer fra andre land som kan være vanskelig å overføre til norske forhold. Tildekking av kabler Fornybar energiproduksjon til havs Ukjent konsekvens Vil ha påvirkning, men med ukjent konsekvens. Endring i næringstilbud Fiskeri Middels konsekvens for sjøfugl Middels i følge NINArapporten, usikker i følge tabell 3.4 i kapittel 3

158 Alle de identifiserte særlig verdifulle områdene utsettes for biologisk påvirkning i form av høsting av fisk (jf. Sårbarhetsrapporten, 2011). Tobisfeltene (SVO 10 - Vikingbanken) og SVO 11 (Vestbanken, Outer Shoal m.fl.,) har vært utsatt for høyt fiskepress gjennom mange år, og det er lav biomasse av tobis i SVO 10 og på noen av tobisfeltene i SVO 11. Makrellfeltet (SVO 12) er et viktig gyteområde, blant annet fordi makrellbestanden i Nordsjøen er i dårlig forfatning Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer Petroleumsvirksomhet, skipstrafikk, industri og næring på land og langs kysten bidrar til utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer til Nordsjøen og Skagerrak. Tabell 5.2 gir en oversikt over konsekvenser av utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer. I tillegg kommer betydelige bidrag fra langtransporterte forurensninger. Effektene av forurensninger fra hver av disse kildene er vurdert som små, med unntak av tilførsler fra land- og kystbasert aktivitet og langtransportert forurensning, som har middels konsekvens på sjøfugl, marine pattedyr og fisk (sjømattrygghet). Effektene fra land- og kystbasert aktivitet er imidlertid bare påvisbare i de kystnære delene av forvaltningsplanområdet. Utslipp av olje Utslipp av olje inkluderer operasjonelle og akutte utslipp. I forvaltningsplanområdet er operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomhet via produsert vann den største tilførselskilden for olje. Dette bidraget overstiger tilførsler fra akutte utslipp fra både skipsfart og petroleumsvirksomhet i et normalår. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til størrelsen på tilførsler fra land og med havstrømmer. Det finnes også svært lite data på naturlig utlekking av olje fra havbunnen. Utslipp av PAH Atmosfæriske tilførsler er den største kilden til PAH i forvaltningsplanområdet. Petroleumsvirksomhet er også en vesentlig kilde til PAH, mens utslipp fra andre sektorer er beskjedne. Også her er det knyttet stor usikkerhet til tilførsler fra land og med havstrømmer. Beregninger fra Tilførselsprogrammet antyder at utlekking av PAH fra sedimenter kan være betydelig i enkelte områder (Klif, 2011b). Utslipp av PCB, kvikksølv og kadmium For disse stoffene er de langtransporterte tilførslene med havstrømmer og atmosfærisk transport viktigst (se figur 5.1). Det er også noe tilførsler fra land som kan være viktig i kystnære områder, men det er stor usikkerhet om hvor langt ut fra land denne påvirkningen kan spores. Utslipp av disse stoffene fra andre sektorer er små. Utslipp av andre miljøgifter En rekke andre miljøgifter tilføres havområdet, og stadig nye blir påvist. For mange av disse vet en lite om kilder og tilførselsveier, men det er grunn til å anta at mye er langtransportert via luft- og havstrømmer, og at noe også tilføres fra land. Utslipp av radioaktive stoffer De fleste radioaktive stoffer stammer fra langtransporterte tilførsler og de viktigste kildene er restene etter nedfall fra atomprøvesprengningene på femti- og sekstitallet, utslipp fra gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel i Storbritannia og Frankrike og tilførsler av vann fra Østersjøen med innhold av radioaktive stoffer fra Tsjernobyl-ulykken.

159 r Utslippene fra nukleær virksomhet som blant annet kjernekraftv verk og gjenvinningsanlegg har siden sytti- og åttitallet vist en nedgang, både som en følge av internasjonalt samarbeid, nasjonale reguleringer og bedre renseteknologi. Industrivirksomhet som blant annet petroleumsutvinning oppkonsentrerer naturlige nuklider og slipper dem ut i marint miljø gjennom utslipp av produsert vann, men også andre mer landbaserte industrier bidrar til utslippene. Miljøgifter tilføres økosystemet fra mange ulike kilder, og påvirker alle deler av økosystemet. Selv om utslippenee fra flere av sektorene vurderes å ha liten konsekvens, err de samletee tilførslene likevel så store at vi måler bekymringsfulle nivåer avv miljøgifterr både i fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Sammen med andre påvirkninger er det grunn g til å anta at miljøgifter er en betydelig stressfaktor. De fleste marine organismer er sårbare for miljøgifter. Særlig påvirkes organismer høyt oppe i næringskjeden. Siden en stor andel av miljøgiftene som tilføres havområdet er langtransportert, vil utviklingen når det gjelder internasjonale reguleringer av utslippp være av stor betydning for tilførslene til forvaltningsplanområdet framover. I et 20-årsperspektiv er det sannsynlig at tilførsler og nivåer av allerede regulerte stoffer vil synke, mens tilførslene av en del nye, uregulerte stoffer vil øke inntil eventuelt nye reguleringer er gjennomførte i praksis. Uansett vil et større antall miljøgifter være til stede i miljøet med større muligheter for samvirkende effekter. Et stort usikkerhetsmoment er hvordan klimaendringerr vil slå ut på tilførsler, omsetning og nedbrytning av miljøgifter. Disse endringene kan føre til at effekten av internasjonale utslippsreguleringer blir mindre, bl.a. ved at miljøgifter som er lagret i sedimenter kan bli mobiliserte, og at effektene på biota kan bli større. s Figur 5.1. Figuren viser kildefordelte tilførsler av kvikksølv (venstre) og PCB (høyre) til forvaltningsplanområdet. Kilde: Klima- og forurensningsdirektoratet, 2011 (tilførselsprogrammet 2010)

160 Tabell 5.2. Oversikt over miljøkonsekvenser av utslipp av miljøgifter, olje og radioaktive stoffer ved normal aktivitet. Utslipp av miljøskadelige stoffer Miljøkonsekvenser for utredningstema Kommentarer Petroleum Liten konsekvens for plankton, bunnsamfunn, fisk (tobis, øyepål, sei, sild, torsk, makrell og hyse), sjøfugl, sjøpattedyr og strandsonen I normalsituasjon ingen konsekvens. Skipstrafikk Liten konsekvens på plankton, bunnsamfunn, fisk I normalsituasjon ingen konsekvens. Ved ulovlige utslipp kan det være konsekvenser for plankton og overflateknyttet biologi (sjøfugl, sjøpattedyr, etc) Kjernekraft Liten konsekvens på plankton, bunnsamfunn, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr I normalsituasjon ingen kjente konsekvenser av dagens regulære utslipp. Fornybar energiproduksjon til havs Liten konsekvens på fugl, sjøpattedyr, bunnsamfunn Konsekvenser vurdert som ubetydelig Land- og kystbasert aktivitet Liten konsekvens for plankton, bunnsamfunn, fisk Middels konsekvens for gråmåke, sildemåke, marine pattedyr og sjømattrygghet* Indirekte konsekvenser. Betydelig kunnskapsmangel. Vanskelig å skille mellom langtransport og nasjonale tilførsler *Dioksiner/dioksinlignende PCB i torskelever over grenseverdi og kvikksølv i brosmefilet i Skagerrak like under grenseverdi for sjømattrygghet. Langtransportert forurensning Liten konsekvens for plankton, bunnsamfunn, strandsonen, bunnhabitat, nivå i vann/sediment Middels konsekvens for fisk*, sjøfugl**, marine pattedyr**, sjømattrygghet***, SVO**** *kvikksølv og HCB over miljøkvalitetsstandarder **forventet høye nivåer pga biomagnifisering ***dioksiner/dioksinlignende PCB over grenseverdi ****sjøfugl, marine pattedyr viktige miljøverdier i mange SVO Økologisk relevans ukjent

161 5.1.3 Akutt forurensning og miljørisiko Uhellshendelser som medfører utslipp av olje, kjemikalier, samt radioaktivt avfall er utredet i denne prosessen. Tabell 5.3 gir en oversikt over konsekvenser av akutte utslipp. Ved et radioaktivt utslipp vil miljøkonsekvensen variere ut fra omfanget av uhellet, men hele økosystemet kan risikere å rammes. Sektorutredningene viser at akutte oljeutslipp fra petroleumsvirksomhet og skipstrafikk kan få store miljøkonsekvenser for noen sjøfuglarter. Uhell ved petroleumsaktivitet kan få inntil middels konsekvens på sel (havert). Store akutt utslipp skjer sjelden, men konsekvensbildet er ikke nødvendigvis direkte knyttet til størrelsen. Type utslipp, tidspunkt for hendelsen og hvor den inntreffer har også stor betydning for mulige miljøkonsekvenser. Usikkerheten i vurderingene av miljørisiko er relativt stor, både på grunn av kunnskapsmangler og fordi det er et begrenset utvalg scenarioer som er utredet for de ulike sektorene. Akutte utslipp fra skipsulykker kan i verste fall medføre store konsekvenser for sjøfugl og strender i de kystnære SVO-ene Bremanger til Ytre Sula (SVO 1), Karmøyfeltet (SVO 3), Boknafjorden/Jærstrendene (SVO 4), Listastrendene (SVO 5), Siragrunnen (SVO 6), Ytre Oslofjord (SVO 8), Skagerrak (SVO 9) og i kystsonen som sådan der olje når området. Risikoen for utslipp i eller ved de andre SVO-ene er betydelig mindre, men hendelser kan skje overalt der det seiler skip. SVO-ene Bremanger til Ytre Sula (SVO 1), Boknafjorden/Jærstrendene (SVO 4), Listastrendene (SVO 5), Ytre Oslofjord (SVO 8), Skagerrak (SVO 9) er mest utsatt for akuttutslipp av olje fra petroleumsvirksomhet hvis det skjer en oljeutblåsning der olje når området. Tobisfeltet (SVO 11) er sårbart for et uhellsutslipp fra petroleumsområdene Ekofisk og Sleipner. Risiko for utslipp i eller ved de andre SVO-ene er betydelig mindre, og er heller ikke utredet. Mange av de pelagiske sjøfuglbestandene i Nordsjøen - Skagerrak er inne i en negativ bestandstrend, og er dermed ekstra sårbare overfor ytterligere påvirkninger, som for eksempel ved ulykker med oljeutslipp. Mot 2030 forventes det ikke vesentlige endringer i ulykkesrisiko. Aktivitetsnivået i petroleumsnæringen forventes å holde seg relativt stabilt. Forebyggende sjøsikkerhetstiltak kompenserer for økning i skipstrafikken. Usikkerhet knyttet til framtidig miljørisiko er likevel stor fordi usikkerheten i miljøverdienes utbredelse, tilstand og sårbarhet er betydelig. Framtidig miljørisiko vil også påvirkes av endring i lokalisering av næringsaktiviteten.

162 Tabell 5.3. Oversikt over miljøkonsekvenser av akutte utslipp Akutte utslipp Miljøkonsekvenser for utredningstema Kommentarer Petroleum Skipstrafikk Kjernekraft Liten konsekvens for plankton, bunnsamfunn, fisk (tobis, øyepål, sei, sild, torsk, makrell og hyse), lomvi, alke, storskarv, ærfugl og steinkobbe Middels konsekvens for krykkje, havert og strandsonen Stor konsekvens for alkekonge og toppskarv Liten konsekvens for plankton, bunnsamfunn, fisk og marine pattedyr Stor konsekvens for sjøfugl (alkekonge og toppskarv) Konsekvensen for trygg sjømat, plankton, bunnsamfunn, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr kan være fra liten til middels, avhengig av scenarie. Utslipp i Tampen og Troll området har størst konsekvens Konsekvensen av akutte utslipp på sjøfugl varierer fra liten til stor, avhengig av størrelsen på utslippet, utslippets lokalitet, tid på året og fysiske miljøforhold som lys, vindstyrke, temperatur og kysttopografi. Tre ulike scenarioer for akutte utslipp er vurdert i sektorutredningene Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale Overgjødsling i kyst- og fjordområder skyldes utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett, avrenning fra jordbruksarealer, industri og kommunalt avløp. I tillegg fraktes næringssalter fra Europa til norskekysten med havstrømmer. Tabell 5.4 gir en oversikt over konsekvenser av tilførsler av næringssalter og organisk materiale. De siste årene er det iverksatt en rekke tiltak for å redusere de norske utslippene av næringssalter. Dette har gitt en svak reduksjon i menneskeskapte tilførsler av næringssalter fra norske kilder til Skagerrakkysten. Omtrent tilsvarende tiltak er gjennomført i store deler av Europa, noe som også kommer Norge til gode. Langs vestlandskysten har det imidlertid vært en markert økning i menneskeskapte tilførsler av næringssalter, hovedsakelig som følge av økte utslipp fra akvakulturnæringen. Til tross for tiltak er dagens utslipp fortsatt så store at de har betydning for vannkvaliteten lokalt i kyst- og fjordområder (Sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet, 2011; Sektorutredning for fiskeri- og havbruksaktivitet, 2011). Den direkte effekten av næringssalter og organisk materiale på ytre kyst og ut i åpne havområder er liten, og tilstanden der er vurdert som meget god. Lokale endringer i kyst- og fjordområder kan ha indirekte påvirkning på havområdet, ved at viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr med tilknytting til forvaltningsplanområdet kan bli berørte. Problemstillingen knytter seg spesielt til tilslamming av tareskog og bløtbunnsområder i fjorder som utsettes for økende utslipp av næringssalter og organisk materiale. Men også fødetilgang for sjøfugl kan endres. I et 20-årsperspektiv vil klimaendringer kunne bidra til å øke næringssalttilførselene ved økt nedbør og flomsituasjoner. Samvirkende effekter mellom klima og næringssalter har allerede

163 medført bortfall av sukkertare. Med økende klimaendringer forventes flere virkninger av denne typen. Tabell 5.4. Oversikt over konsekvenser av næringssalter og organisk materiale Utslipp av næringssalter og organisk materiale Miljøkonsekvenser for utredningstema Kommentarer Akvakultur Liten konsekvens for bunnsamfunn Lokal effekt Land- og kystbasert aktivitet Liten konsekvens for plankton, bunnsamfunn, fisk (tobis), sjøfugl (alkefugler og krykkje), strandsonen og økologiske relasjoner Middels konsekvens for sjøfugl* (måker, toppskarv og ærfugl *Indirekte effekter på sjøfugl som følge av endret næringstilbud. Vanskelig å skille mellom langtransporterte og nasjonale tilførsler. Langtransportert forurensning Liten konsekvens for plankton, bunnsamfunn, fisk, strandsonen, bunnhabitat, økologisk relasjoner Middels konsekvens for sjøfugl* *Indirekte effekter på sjøfugl som følge av bortfall av tareskog, ukjent konsekvens for marine pattedyr og særlig verdifulle områder Marint søppel De fleste aktiviteter i og i tilknytning til havområdet bidrar til marin forsøpling. Tabell 5.5 gir en oversikt over konsekvenser av marint søppel. Både ulovlig utslipp av avfall fra skip i Nordsjøområdet, og kanskje i enda større grad lovlige utslipp fra skip utenfor Nordsjøen, er kilder til marint søppel som kan drive over store områder. For fiskerisektoren er tap av fiskebruk en viktig kilde til marint søppel. Noe ender som strandsøppel, mens noe blir værende på bunnen. Tapte fiskeredskaper kan bli stående igjen på bunnen og fiske i måneder eller år (spøkelsesfiske). Det er ikke gjort noen omfattende undersøkelse av omfanget av dette i forvaltningsplanområdet. Land- og kystbasert virksomhet bidrar med diverse marint søppel. Søppel som hensettes ulovlig eller uforsiktig nær elveløp kan skylles ut i forbindelse med vårflommer o.l. Søppel fra industri og søppelfyllinger kan fraktes med vind og overvann ut til kyst- og havområder. Også partikler som stammer fra avrenning fra vei (asfaltpartikler, gummipartikler mv) gjenfinnes i havområdet. Langtransportert søppel som fraktes inn i forvaltningsplanområdet med havstrømmer antas å stå for en vesentlig del av den totale mengden søppel. Her bidrar også de store Europeiske elvene som renner ut i sydlige del av Nordsjøen. Marint søppel regnes som et globalt miljøproblem, og omfanget av problemet er økende (OSPAR, 2009a). Store mengder menneskeskapt avfall tilføres havene hvert år mens svært lite tas ut igjen. Gjenstander av plast, glass, gummi og andre «langlevde» materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis til tusener av år. Det vil kunne ta lang tid før vi klarer å snu denne utviklingen. Marint søppel gjenfinnes i strandsonen, på havbunnen og flytende i vannmassene. Flytende søppel kan bli spist av sjøfuglarter som plukker mat fra havoverflaten eller det som har drevet

164 i land. Søppel finnes også i organismer, enten som større fragmenter, eller i form av mikroplast. Alt søppel kan tenkes å gi negative konsekvenser, men her mangler det fremdeles mye kunnskap. Generelt for alle sektorer gjelder det at kunnskap om omfanget av marin forsøpling er mangelfull, dette gjelder også fordelingen mellom internasjonale og nasjonale kilder. Marint søppel utgjør et betydelig miljøproblem i forvaltningsplanområdet og det er nødvendig med tiltak for både å få mer kjennskap til omfanget av søppel, for å redusere mengden av marint søppel som til enhver tid tilføres naturen og for å fjerne mest mulig av det som allerede befinner seg der. Tabell 5.5. Miljøkonsekvenser av marint søppel Marint søppel Miljøkonsekvenser for utredningstema Kommentarer Fiskeri Skipstrafikk Land- og kystbasert aktivitet Langtransportert forurensning Nivået av marin forsøpling er høyest i nordøst-atlantisk region. Flere sektorer bidrar med marin forsøpling til havområdet, og det tilføres havområdet fra andre lands havområder. Vi har i dag begrenset kunnskap om det eksakte omfanget av og kildefordelingen til marin forsøpling i Norge. Det gjør det vanskelig å vurdere miljøkonsekvensene fra den enkelte sektor. For sjøfugl har konsekvensen blitt vurdert til middels, basert på at vi finner betydelige mengder plast i magen til sjøfuglen havhest, og at vi ikke har oppnådd OSPARs mål i forhold til hvor mye plast man skal kunne finne i døde sjøfugler. Tapte fiskeredskap -- omfanget i utredningsområdet ikke undersøkt. Anslått til å ha liten omfang og konsekvens. Gjelder eventuelle ulovlige utslipp. Vurdert til å ha liten konsekvens. Vurdert til å ha liten konsekvens for alle utredningstema unntatt sjøfugl, hvor konsekvensen vurderes som middels. Økologiske relasjoner og konsekvenser i SVO-ene er ukjent Bunnpåvirkning (arealbeslag og skade på bunn) I kystområder og i åpent hav kan viktige leveområder skades eller ødelegges slik at bunndyrsamfunnene endrer karakter. I utredningsarbeidet er følgende typer bunnpåvirkning vurdert: fysisk påvirkning på havbunnen som arealbeslag, tildekking, forsegling og nedslamming av havbunnen, samt bunntråling. Flere aktiviteter medfører beslag av areal på havbunn, enten permanent eller i perioder av året: fiskeriaktivitet (bunntrål) petroleumsvirksomhet (installasjoner, rør, kabler, sedimentasjon/overdekking av borekaks) eventuelt framtidig fornybar energiproduksjon til havs (installasjoner, rør, kabler). Slitasje fra ankring er ikke vurdert. Det foregår normalt ikke mudring og dumping i forvaltningsplanområdet i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak, så dette er heller ikke vurdert. Installasjoner på havbunnen vil over tid bli tilgrodd med marine organismer, fundamentene vil kunne virke som kunstige rev. Virkningene kan være både positive og

165 negative og er svært lite kartlagt. Tabell 5.6 gir en oversikt over konsekvenser av bunnpåvirkning. I Nordsjøen er det bunntrål, som påvirker det største arealet av bløtbunn, både relativt grunt og kanskje særlig nedover sidene i Norskerenna. Det er beregnet at bunntråling innen forvaltningsplanområdet kan gi en betydelig dødelighet av bunndyr (evertebrater). De bunnsamfunn som er robuste mot trålaktivitet er forholdsvis stabile. Konsekvensene av uttak og ødeleggelse av sentvoksende skjell og fastsittende organismer, som nedtrålte korallrev, vil bestå over lang tid i og med at organismene vokser svært sakte. I sektorutredningen for petroleumsvirksomhet er miljøkonsekvensen av bunnpåvirkning vurdert som liten og avgrenset. Deponering av borekaks fra olje- og gass aktivitet er begrenset til en liten del av sokkelen. Samlet areal hvor bunnfaunaen er påvirket rundt innretningene i Nordsjøen er beregnet til ca. 10 km 2. Laboratorieforsøk har imidlertid vist at utslipp av vannbasert kaks også kan gi effekter på bunnfaunaen, begrenset til et område innenfor 250 m fra innretningene. Kunnskapen om effekter på bunnfauna fra regulære utslipp i forbindelse med boring er opparbeidet gjennom tiår med miljøovervåking, og vurderes som høy. For arter som tobis, som er avhengige av at sedimentet har spesielle egenskaper, vil bunnpåvirkningene kunne endre habitatets egenskaper og dermed begrense leveområdet for en viktig nøkkelart (Sårbarhet for særlig verdifulle områder 2012) og (DN, 2011). Samlet sett foregår det bunnpåvirkende aktivitet spredt rundt i store deler av forvaltningsplanområdet (se figur 5.2).

166 Figur 5.2. Kart over ulike typer arealbruk og bunnpåvirkning (bunntråling, petroleum bunn- og overflateinstallasjoner, letebrønner, samt rørledninger på bunn). Kilder: Direktoratet for naturforvaltning, Oljedirektoratet og Fiskeridirektoratet Fysisk påvirkning i form av bunntråling påvirker særlig SVO-ene Karmøyfeltet (SVO 3), Siragrunnen (SVO 6), Transekt Skagerrak (SVO 7), Ytre Oslofjord (SVO 8) og tobisfelt (SVO 11). Arealbeslag i tobisfeltene (SVO 10 og 11) vil kunne begrense omfanget av egnet bunnsubstrat for tobisbestanden. Kunnskap om virkninger av fornybar energiproduksjon på bunnsamfunn er liten, men utredes nærmere i forbindelse med NVEs strategisk konsekvensutredning for havvind.

167 Tabell 5.6. Oversikt over miljøkonsekvenser av bunn- og arealpåvirkning Bunn- og arealpåvirkning Sektor Konsekvenser for utredningstema Kommentarer Bunnpåvirkning Petroleum Liten konsekvens for bunnsamfunn, fisk (tobis, øyepål, sei, sild, torsk, makrell og hyse) Det er knyttet en viss usikkerhet mht konsevenser fra store kakshauger fra tidligere boringer med oljebasert borekaks. Fiskeri (bunntrål) Liten konsekvens for korall og svamp Middels til stor konsekvens for bunnsamfunn* *Middels til stor konsekvens i områder som overtråles ofte. Liten konsekvens for havområdet som helhet. Arealbeslag og bunnpåvirkning Fornybar energiproduksjon til havs Liten konsekvens for bunnsamfunn, bunnhabitat, korall, plankton, vannkvalitet En vindpark vil kreve arealbeslag både ved havoverflaten og på bunnen ved bunnfaste innstallasjoner. Påvirkning og konsekvens er svært usikkert og avhengig av teknologi. Konsekvenser for fisk er ikke vurdert. Det er ikke registrert korallrev i utredningsområdene for havvind. Vannkvaliteten kan påvirkes Støy Undervannsstøy er en problemstilling som har fått økende oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt de siste årene. Undervannsstøy kan enten være impuls-støy som sprengning, påling, seismikk, sonar etc., eller vedvarende lavfrekvent støy, som fra skipspropeller, vindturbiner, kabler og boring. Den totale støypåvirkningen i forvaltningsplanområdet er altså en tverrsektoriell problemstilling. Tabell 5.7 gir en oversikt over konsekvenser av støy. Ingen av sektorene oppgir at støypåvirkning fra deres aktivitet har stor konsekvens. Men det totale bildet av samlet påvirkning er ikke utredet. Direkte effekter vurderes å være lokale, mens adferdsendringer på grunn av støy med skremmeeffekter trolig kan inntre også på lengre avstander. Både sjøpattedyr og fisk påvirkes av støy. Kunnskap om effekter av lavfrekvent støy for kommunikasjon mellom sjøpattedyr er også mangelfull. Fordi det forventes en generell økning i menneskelig aktivitet, forventes også en økning i undervannsstøy i årene framover (OSPAR, 2010). Samlet påvirkning av støy på marine organismer er i liten grad utredet. Mer kunnskap om konsekvenser av støy i forbindelse med vindturbiner vil komme som del av strategisk konsekvensutredning for havvind.

168 Tabell 5.7. Oversikt over miljøkonsekvenser av støy Støyforurensning Sektor Miljøkonsekvenser for utredningstema Kommentarer Seismikk og sonar Petroleum (seimikk) Liten konsekvens for plankton, fisk (tobis, øyepål, sei, sild, torsk, makrell og hyse) Pæling, propellslag, mv Petroleum Liten konsekvens for plankton, fisk (tobis, øyepål, sei, sild, torsk, makrell og hyse) Skipstrafikk Liten konsekvens for sjøpattedyr (propellslag) Kunnskapsgrunnlaget er lite. Fornybar energiproduksjon til havs Liten konsekvens for sjøpattedyr, plankton Etablering av energiparker til havs vil kunne medføre støy, spesielt i anleggsperioden. Det er liten kunnskap om dette temaet og kun vurdert i forhold til pattedyr og plankton. Konsekvenser for fisk er ikke vurdert. Andre forstyrrelser Land- og kystbasert aktivitet Middels konsekvens på sjøfugl (måker, skarv og ærfugl) Dreier seg om kystbundne sjøfuglarter som blir forstyrret av mennesker under hekketiden Fornybar energiproduksjon til havs Liten konsekvens for Sørlige Nordsjø I og II, Utsira nord og Stadthavet Middels Frøyagrunnene og Olderveggen Virkningene er svært lokale og kan påvirke friluftsliv og turisme dersom de kan sees fra land. Konsekvenser vil være avhengig av plassering av turbinene Utslipp av CO 2 Utslippene av CO 2 kan ha to vesentlige effekter på kyst- og havmiljøet: Bidra til klimaendringer og til forsuring av havet. Begge disse påvirkningene kan føre til omfattende endringer i de marine økosystemene. Tabell 5.8 gir en oversikt over konsekvenser av klimaendringer og havforsuring. Klimaendringer Klimaet i Nordsjøen er i endring. Mesteparten av den globale temperaturøkningen de siste 50 år skyldes menneskeskapte påvirkninger (IPCCs 4. hovedrapport IPCC, 2007). Klimagasser bidrar til konsekvenser på globalt nivå, og det er derfor ikke vurdert effekter av de lokale utslippene i Nordsjøen og Skagerrak. Konsekvenser av global oppvarming på marint miljø er

169 derimot en svært viktig problemstilling i utredningsarbeidet. En rekke observerte endringer i utbredelse av fisk, plankton og bunnfauna og regimeskifter kan knyttes til klimaendringer, selv om det foreløpig er vanskelig å avgjøre hvor stor del av de observerte klimaendringene i Nordsjøen som er menneskeskapte. I framtiden vil trolig de menneskeskapte endringene dominere over naturlige svingninger. Da vil særlig endring i havtemperatur, lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer, samt endret utbredelse av arter kunne medføre store effekter. Disse endringene vil påvirke hele forvaltningsplanområdet i større eller mindre grad, inkludert SVO-områdene. Det forventes at årsak-virkningssammenhengene blir tydeligere, og at endring i klima vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for plankton, bunnlevende planter og dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr i forvaltningsplanområdet. Konsekvenser kan blant annet bli at nye arter fra sørlige områder trekker inn i forvaltningsplanområdet, nordlige arter trekker videre nordover, og at relativt mengdeforhold mellom arter endres. Sammenhengene er så komplekse, og kunnskapsnivået ennå så utilstrekkelig at et er vanskelig å forutsi presist og med sikkerhet både hvilken retning endringene vil ta, og hva konsekvensene vil kunne bli. Det virker imidlertid sannsynlig at når det skjer så vidtrekkende endringer i økosystemet som følge av klimaendringer, så vil dette føre til at sårbarheten overfor andre påvirkninger øker. Havforsuring Det er påvist at ph i havoverflaten globalt har sunket med ca. 0,1 ph-enhet. Det antas at en liknende endring har skjedd også i norske farvann. Det er forventet at ph-reduksjonen vil øke i hastighet og omfang utover i århundret. Dette gir også endringer i metningsgraden for kalkmineraler som er en viktig byggestein i mange marine organismer. Det er foreløpig ikke påvist effekter av dagens ph-nivå i forvaltningsplanområdet. Med den ph-endring som er forventet i framtiden er det imidlertid fare for store konsekvenser på biota, både direkte effekter av lavere ph, og indirekte effekter som følge av endret metningsgrad av kalkmineraler. Dette vil i sin tur kunne føre til store endringer i næringstilgang for andre organismer i havet. Det er også knyttet usikkerhet til om redusert ph kan gi konsekvenser gjennom påvirkning på næringsstoffsyklus, tilgjengelighet av mikronæringsstoffer og miljøgifter. Tabell 5.8. Oversikt over miljøkonsekvenser av klimaendringer og havforsuring Klimaendring og havforsuring Sektor Miljøkonsekvenser for utredningstema Kommentarer Endring i havtemperatur, saltholdighet, lagdeling, sirkulasjon, havstrømmer, nedbørsmønster Klimaendring Stor konsekvens for alle utredningstema Stor usikkerhet i vurderingen av størrelsen på påvirkningen. Havforsuring Havforsuring Stor konsekvens for plankton, bunnsamfunn, bunnhabitat og fisk. Indirekte effekter (stor konsekvens) på sjøfugl og økologiske relasjoner Stor usikkerhet i vurderingen av størrelsen på påvirkningen.

170 5.2 Konsekvenser av samlet påvirkning Her gis en kort oppsummering av konsekvensene av menneskelig påvirkning for de ulike utredningstemaene ved hhv. normal situasjon og ved potensielle uhellshendelser (utslipp av kjemikalier, radioaktivt materiale og olje er vurdert). Det gjøres en vurdering av hvilke påvirkninger som bidrar, hva som gir størst konsekvens, og eventuelt i hvilke områder. For økosystemkomponenter som sjøfugl, fisk og bunnsamfunn er det flere bestander eller arter som har negativ bestandsutvikling, og flere arter er listet som truet på den nasjonale rødlista fra 2010 (Kålås m.fl., 2010). I en situasjon der en bestand er svekket og sårbar, vil selv mindre påvirkninger i negativ retning kunne ha stor betydning Plankton For planktoniske organismer er det ikke mulig å gi enkle "påvirkning respons" sammenhenger. Tilstanden vil være resultat av samvirkningen mellom mange ulike påvirkninger. I mange tilfeller mangler man tilstrekkelig kunnskap om de enkelte komponentenes respons, samt samvirkende prosesser i komplekse næringsnett, med flere overlappende arter og funksjonelle grupper. Gjennomgående er det stor grad av usikkerhet i konsekvensvurderingene og få gode kilder for dokumentasjon. Gjennom utredningsarbeidet ser vi likevel at fysiske miljøendringer, som klimaendringer og havforsuring, forventes å ha markerte effekter på plankton, med potensielt stor framtidig konsekvens framover mot Planteplankton vil kunne påvirkes direkte av endringer i eutrofieringsstatus, enten som resultat av menneskelig aktivitet eller klimaendringer. Historisk sett har eutrofiering vært en vesentlig påvirkningsfaktor for planteplanktonet i forvaltningsplanområdet. Konsekvensen av eutrofiering for planteplankton er ansett som "liten" i 2030 og moderat i Planteplankton, og til en viss grad dyreplankton, vil kunne påvirkes av endringer i lysforholdene som følge av endret tilførsel av partikler og organisk materiale fra landområdene. Dette er en miljøkonsekvens som først og fremst er knyttet til kyst og fjordsystemer. Endringer i artssammensetningen av dyreplankton (såkalte regimeskifter) er observert og blir knyttet opp mot pågående klimaendringer (Kenny m.fl., 2009). Miljøkonsekvensen er vurdert som stor, men usikkerheten rundt vurderingen er høy. Havforsuring vil i særlig grad kunne påvirke organismer som bruker kalkmineraler til byggemateriale. Disse kan få problemer med å bygge skall i et forsuret hav. Skipstrafikk har ingen kjente påvirkninger på plankton direkte, men ballastvann kan potensielt være vektor for fremmede planktonorganismer. Konsekvensene er ikke mulig å forutsi. Fiskebestandenes størrelse vil kunne ha betydning for beitepress på planktonbestandene og også gjennom sine gyteprodukter som inngår i planktonsamfunnet. Fiskeegg, larver og yngel anses å være sårbare for akutt forurensning (Havforskningsrapporten 2012). Områder hvor fiskeegg, larver og yngel opptrer i høye konsentrasjoner, er spesielt sårbare (Sårbarhetsrapporten, 2012). Forurensning har ingen målbare effekter på planktonsamfunnet som helhet. Påvirkninger på plankton fra akutt forurensning er i liten grad utredet. Det er mulig at tilsynelatende ubetydelige forekomster av miljøgifter i plankton kan påvirke predatorene som beiter på dem og i enda større grad topp-predatorer, gjennom bioakkumulering.

171 Andre påvirkninger er vurdert som små for plankton, enten det gjelder alger eller tidlige livsstadier av fisk og bunndyr, eller rene planktonarter som for eksempel hoppekreps, amfiog isopoder, vingesnegl og flerbørstemark Bunndyr og bunnsamfunn Menneskelig aktivitet de siste tiårene har mange steder formet bunnsamfunnene, først og fremst ved å redusere kompleksiteten i økosystemer gjennom habitatfragmentering og ved at biologisk mangfold reduseres (Arealrapporten, 2010; Olsgard m.fl., 2008; Trannum m.fl., 2011). Historisk sett er bunntråling den enkeltstående aktiviteten som vurderes å ha medført størst negativ konsekvens for bunnsamfunn. Den delen av bunnfaunaen som er større enn 5 cm (slik som svamper, sjøfjær og koraller) er lite robust mot påvirkning fra bunntråling, og er i mange områder helt forsvunnet. Tråling har foregått i Nordsjøen i over 100 år. Bunntrål benyttes både i Norskerenna og på flatene i Nordsjøbassenget og bunntråling er den påvirkningen som har størst arealomfang og gir størst konsekvens (Sektorutredning for fiskeri og havbruk, 2011). I områder som overtråles ofte er konsekvensen av trålaktivitet vurdert som middels til stor. I senere år har en imidlertid ikke kunnet påvise videre endringer i bunnfauna i ofte overtrålte områder. Dette kan delvis ha sammenheng med at et område som overtråles ofte, etter hvert vil bestå av arter som enten er robuste mot tråling, eller trenger kort tid for å rekolonisere (opportunister). Det er ikke gjort noen vurdering av hvor stort areal dette omfatter. For havområdet som helhet er konsekvensen likevel vurdert som liten. Konsekvensene av uttak og ødeleggelse av sentvoksende skjell og fastsittende organismer, som nedtrålte korallrev, vil bestå over lang tid i og med at organismene vokser svært sakte. Så langt man kjenner området i dag, er imidlertid ikke nedtråling av korallrev ansett som en stor problemstilling i Nordsjøen. Det må imidlertid påpekes at bunnsamfunnene er lite kartlagt, og at det totalt sett er begrenset kunnskap om tilstanden og utviklingen til bunnsamfunn og habitater i Nordsjøen og Skagerrak. Den viktigste påvirkningen fra petroleumsvirksomhet på bunnsamfunn er ved tildekking av bunnområder med borekaks og slam. Fram til 1991 ble det tillatt utslipp av oljeholdig kaks. Oljeforurenset bunn rundt de enkelte feltene i Nordsjøen er i dag i gjennomsnitt mindre enn 1 km 2. Samlet kontaminert sedimentareal rundt installasjonene på norsk sokkel i Nordsjøen utgjør i dag ca. 90 km 2 og påvirkede områder er begrenset i forhold til sokkelarealet. Bunnsamfunn kan påvirkes indirekte av endret strømmønster rundt ankerkonstruksjoner og rørledninger, mens bunnforhold og samfunn lokalt kan påvirkes av sedimentasjon / overdekking med borekaks og av steinfyllinger rundt rørledninger. Samlet areal hvor bunnfaunaen er påvirket rundt innretningene i Nordsjøen er beregnet til ca. 10 km 2. På felter der det kun har vært utslipp av vannbasert kaks, har det ikke vært påvist effekter på sedimentfaunaen. Laboratorieforsøk har imidlertid vist at utslipp av vannbasert kaks også kan gi effekter på bunnfaunaen, begrenset til et område innenfor 250 m fra innretningene. For arter som tobis, som er avhengige av at sedimentet har spesielle egenskaper, vil både kaksutslipp og steinfyllinger kunne endre habitatets egenskaper og dermed begrense leveområdet for en viktig nøkkelart. Bunndyr som fordøyer sediment vil ta opp eventuelle miljøgifter direkte. Indirekte vil byttedyr virke som vektorer for transport av miljøgifter til høyere trofiske nivåer. Miljøgiftnivåene i bunndyr og sedimenter i forvaltningsplanområdet er for det meste lave, og lavere enn de er nærmere kysten. Det er tvilsomt om det er effekter på bunnsamfunn av de

172 nivåene vi finner i forvaltningsplanområdet i dag, med et mulig unntak for PAH i Norskerenna, der noen lokaliteter er moderat forurenset av sumpah (tilstandsklasse III). De relativt høye nivåene av PAH-forbindelsene i sediment i Norskerenna har potensiale til å kunne gi framtidige effekter på bunnsamfunn. Konsekvensen er vurdert som liten, men med stor usikkerhet. Det er ikke kjent om oppakkumulering av miljøgifter fra bunnsediment er et problem for fisk og andre topp-predatorer i forvaltningsplanområdet. I forhold til framtidsscenarier for 2030 og 2100 er det vurdert at bunndyr kan påvirkes indirekte ved at endringer i næringssalttilførsel ved organisk belastning økes. Økt vekst av planteplankton kan føre til en så høy produksjon at dyreplanktonet ikke klarer å ta unna nok, og alt for mye planteplankton synker ned mot bunnen og går i forråtnelse. Dette medfører lave oksygenverdier i bunnvannet, og bunndyrene, som er avhengig av oksygen for å leve, blir negativt påvirket og kan i verste fall dø ut. Påvirkningen er vurdert som middels. Havforsuring kan allerede påvises og antas å få stor betydning over tid. Hvis ikke utslippene av klimagasser reduseres, forventes havforsuring å akselerere i framtiden. Dette kan forårsake betydelige skader på en rekke organismer, særlig på dem som danner kalkskall. Konsekvensene for bunnsamfunn er usikker, men kan bli stor. Koraller er blant de bunndyr som er sårbare for forsuring og et av verdens største innaskjærs kaldtvannskorallrev finnes i Skagerrak («Tisler», ved Ytre Hvaler). Påvirkninger på bunnsamfunn fra akutt forurensning er i liten grad utredet. Der det er utredet, vurderes konsekvensene som små til middels. Usikkerheten i vurderingene er generelt stor. Konsekvensene av andre aktiviteter er i stor grad anslått til å være små når de vurderes for Nordsjøen - Skagerrak som helhet. Lokalt vil det imidlertid også her være negative belastninger, som bør medberegnes når den samlete belastningen vurderes. Kunnskapen om naturtyper og bunnsamfunn i Nordsjøen og Skagerrak er begrenset, og før slik kunnskap foreligger er det vanskelig å gjøre presise vurderinger av de samlete belastninger for bunnsamfunnene i området. Bunnsamfunn som er svekket eller sårbare vil være viktig å følge med på framover. Havforsuring og klimaendringer vil sannsynligvis medføre omfattende konsekvenser framover mot Fisk Nordsjøen er leveområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander. Utviklingen for flere arter gir grunnlag for bekymring. Tilstanden i en enkelt bestand vil være bestemt av summen av en lang rekke påvirkningsfaktorer, hvorav noen vil kunne ha en markert og direkte virkning. I en situasjon der en bestand er svekket og sårbar, vil selv mindre påvirkninger i negativ retning kunne ha stor betydning. Flere marine fiskearter er vurdert som truet på Artsdatabankens rødliste (Kålås m.fl., 2010). Fiske kan ha konsekvenser for både bestandsstørrelse og aldersfordeling for de bestandene det fiskes på. Vurderingen for konsekvenser av biologisk påvirkning er vurdert til å være "middels" for bestandene av reke, sei, nordsjøsild, torsk, tobis og makrell, mens konsekvens er vurdert som liten for bestandene av øyepål, kolmule og rødspette. Vurderingene av konsekvenser er gjort på bakgrunn av gytebestandens størrelse for de enkelte bestander, og nivåene på fiskedødelighet, slik dette fremgikk av ICES sine dokumenter i 2011.

173 Torsk (her med lange og steinbit) er en viktig kommersiell fisk, men en del av torsken i Nordsjøen har nivåer av miljøgifter i lever som overskrider grenseverdier for mattrygghet. Foto: Svein Magne Fredriksen, Miljøverndepartementet Effektene og konsekvensene av tilførsler av miljøgifter på det marine livet i Nordsjøen og Skagerrak er uvisse, og særlig på økosystemnivå er dessverre kunnskapen om konsekvensen av tilførslene mangelfull. Forurensning kan imidlertid ha stor betydning for mattrygghet. For de fleste typer sjømat fra forvaltningsplanområdet er det ingen grunn til bekymring, men det er målt høye verdier av organiske miljøgifter i torskelever. En høy andel av torsken har nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB som overskrider de øvre grenseverdiene som gjelder for sjømattrygghet (figur 5.3). Mattilsynet fraråder befolkningen å spise torskelever fisket langs kysten av Norge grunnet høye verdier av dioksiner og dioksinlignende PCB. I tillegg er det gitt en advarsel som fraråder barn og kvinner i fruktbar alder å spise fiskelever generelt. Også nivået av kvikksølv i brosmefilet er høyt i deler av forvaltningsplanområdet, og i Skagerrak er det målt nivåer av kvikksølv i brosmefilet som ligger like under den øvre grenseverdien for sjømattrygghet (Kvangarsnes 2010). Kvikksølvnivåene i torskefilet ligger i mange tilfeller over miljøkvalitetsstandarden. Dette innebærer ikke en fare i forhold til mattrygghet, men kan innebære fare for effekter på sårbare komponenter i økosystemet. Generelt ser det ut til at nivået av miljøgifter i fisk er høyere i Nordsjøen og Skagerrak enn i Norskehavet og Barentshavet. Det er ikke gitt hva som er kildene for denne påvirkningen. Miljøgift i fisk, selv i lavere konsentrasjoner, kan innebære fare for effekter for fiskespisende topp-predatorer.

174 Figur 5.3. Prosentvis andel av torsk med konsentrasjoner av sum dioksiner og dioksinlignende PCB i lever som overskrider EUs og Norges øvre grenseverdi for sjømattrygghet på 20 ng TE/kg våtvekt. Foreløpige resultater fra basisundersøkelse for torsk. Prøvene (25 fisk fra hver posisjon) er tatt av Havforskningsinstituttets referanseflåte i 2010 og 2011 og analysert av NIFES. Kilde: NIFES Det antas at seismisk aktivitet ikke vil gi konsekvenser for fisk og plankton annet enn i et lokalt område og i begrenset varighet (IMR, 2012). Aktiviteten regnes ikke å ha betydning på bestandsnivå, men adferdsendringer hos fisk kan forekomme og gi endringer i fangst. Varighet, utvikling og overlevelse av tidlige livsstadier er for fisk, som for plankton, tett knyttet til fysiske miljøforhold som temperatur, sjiktninger i saltholdighet, suspenderte partikler, næringstilgang og havforsuring. Klimaendringer vil kunne ha stor innflytelse på disse forhold. Klimaendringer kan også innvirke på voksen fisks metabolisme, vekst og kjønnsmodning (Dulvy et al. 2008). Mange arter fisk vil kunne flytte seg ut av områder med suboptimale forhold. Det er sett en mer nordlig utbredelse for flere torskefisk. Arter som er

175 knyttet til spesielle habitater, slik som sild og tobis, vil ikke kunne tilpasse seg på denne måten, og vil derfor være sårbare for klimaendringer. Framtidsbildene indikerer at det er utviklingen av klima og havforsuring som vil ha størst betydning for fisk framover. Kunnskapen om langtids- og cocktaileffekter, og effekter av nye miljøgifter er mangelfull. Flere av fiskebestandene i havområdet forvaltes delt mellom Norge og EU. En bedre framtidig fiskeriforvaltning er avhengig av at Norge og EU blir enige om mer effektive forvaltningstiltak, og at disse implementeres i praksis. Påvirkning på fisk fra fornybar energiproduksjon er ikke vurdert, men vil vurderes som ledd i strategisk konsekvensutredning. Mulige konsekvenser av akutt oljeforurensning på fiskebestander er omdiskutert. Unge individer (egg, larver og yngel) anses å være mest sårbare, og man antar at effekter vil være størst på disse (Havforskningsrapporten 2012). Den faglige utfordringen er knyttet til betydningen av beregnede tapsandeler av årsklasser av yngel og videre usikkerhet knyttet til bestandsinndeling av ulike arter. For arter som gyter konsentrert og innenfor et begrenset område er risiko for betydelig miljøskade størst dersom et eventuelt utslipp skjer nært nok til at det blir overlapp mellom skadelige konsentrasjoner i vannmassene og tilstedeværelse av gyteprodukter og yngel Sjøfugl Marine økosystemer er komplekse og i de fleste tilfeller er nedganger i sjøfuglbestandene sannsynligvis forårsaket av flere faktorer som virker samtidig. Å forstå disse komplekse effektene er en stor utfordring. Betydningen av indirekte klimavirkninger på sjøfuglbestander varierer geografisk og mellom arter. Forskjellen mellom situasjonen i Nordsjøen, der sjøfugler gjør det best når sjøtemperaturene er lave, og Norskehavet, der vi har den motsatte situasjonen, skyldes sannsynligvis fordelingen av raudåte (Calanus finmarchicus), en nøkkelart i Nordøst-Atlanteren som er veldig sensitiv overfor temperaturendring. Raudåte ser ut til å ha forflyttet seg nordover. Der den forekommer er raudåte et betydelig næringsemne for larvestadiene av de viktigste byttedyrene for sjøfugl. Trusler overfor sjøfuglbestandene er ikke nasjonalt avgrenset, noe som kompliserer trusselbildet som de ulike sjøfuglbestandene er utsatt for gjennom forskjellige tider av året. Det kan derfor være påvirkninger utenfor utredningsområdet som har stor betydning for de bestandene som hekker i Nordsjøen og Skagerrak. Tabell 5.9 gir en oversikt over de ulike sektorenes påvirkning på ulike økologiske grupper av sjøfugl.

176 Tabell 5.9. De ulike sektorenes påvirkning på ulike økologiske grupper av sjøfugl.? = ukjent, I = ingen, L = liten, M = middels. Kilde: NINA (Sjøfuglrapporten) Den største konsekvensen av fiskeriene på sjøfugl totalt sett er indirekte påvirkning gjennom reduksjon av fuglenes næringsgrunnlag. Reduserte bestander av byttedyr er blitt identifisert som en alvorlig trussel for flere sjøfuglbestander de siste tiårene. Det foreligger gode studier fra britisk side av Nordsjøen som tydelig viser at både fiskerier og klimatiske forhold har påvirket bestandsutviklingen til krykkje. Derfor er det grunn til å anta at både høsting av fiskeressurser og klimatiske forhold har påvirket økosystemet og sjøfuglenes næringsgrunnlag

177 i Nordsjøregionen i de siste tiårene. En omfattende endring i klimaet vil ha vidtrekkende konsekvenser for sjøfuglenes artssammensetning og utbredelse i antall, tid og rom i Nordsjøen og Skagerrak. Tegn til slike endringer er allerede dokumentert både for sjøfugl og fisk i regionen. Pga. sjøfuglenes begrensede aksjonsradius i hekkesesongen, hvor de er bundet til egg eller unger, er de spesielt sensitive overfor endring i tilgjengeligheten av byttedyr uansett årsak. I tillegg er det dokumentert at sjøfugl tas som utilsiktet bifangst i garnfiske fra en rekke andre havområder. Det er derfor vurdert at garnfiske vil kunne ha en middels konsekvens for både pelagisk dykkende (lomvi, alke og alkekonge) og kystbundne dykkende sjøfugler (ærfugler, toppskarv og storskarv). Fortsatt er dette dårlig dokumentert og fritidsfiskets omfang bør bl.a. kartlegges. Tareskoger er viktig gyte- og oppvekstområde for fisk og fiskespisende sjøfugler finner ofte sin næring her. Kunnskapen om effektene helt lokalt av taretråling på fisk er mangelfull. Bestander negativt påvirket av endringer i næringsgrunnlaget er mer sårbare også for de direkte påvirkningsfaktorene. Petroleumsvirksomhet vil potensielt kunne påvirke sjøfugler på ulike måter. Sjøfugl er spesielt sårbare for akutt oljeforurensning. Imidlertid er skadeomfanget vanskelig å fastslå ut fra størrelsen på utslippet alene. Tid og sted for utslippet, i forhold til forekomsten av fugl, er en viktig faktor. Usikkerheten i skadeberegningene er dessuten stor. For atomhendelser er usikkerheten så stor at man ikke har kunnet vurdere mulige konsekvenser. Garnfiske vil kunne ha middels konsekvens for blant annet kystbundne og dykkende sjøfugler som ærfugl. Foto: Bjørn Frantzen, Norsk Polarinstitutt Selv om utslipp forbundet med daglig drift regnes å ha en liten eller ingen effekt, er det vanskeligere å vurdere mindre akuttutslipp og regulære utslipp. Den kroniske oljeforurensningen i sterkt belastede områder kan være mer skadelig for den langsiktige populasjonsstabiliteten hos sjøfugl enn store akuttutslipp som skjer sjelden. Mindre akuttutslipp som overlapper i tid og sted med et stort antall sjøfugl, kan drepe vesentlig flere individer enn store hendelser som ikke treffer betydelige konsentrasjoner av fugl. Kronisk eksponering for lavere konsentrasjoner av skadelige stoffer stammer fra flere kilder, både petroleumsvirksomhet, skipsfart og landbasert virksomhet i og utenfor

178 forvaltningsplanområdet. Ut fra nåværende kunnskap er det derfor bare mulig å konkludere at småutslipp kan være en viktig påvirkningsfaktor, men omfanget kan ikke kvantifiseres. Derfor slår mindre utslipp ut med ukjent konsekvens og med stor usikkerhet og dårlig kunnskapsnivå. Det er hittil ikke etablert vindkraftverk kystnært eller offshore i utredningsområdet og konsekvensene er kun utredet i forbindelse med framtidsbildet (2030) med bakgrunn i (Christensen m.fl., 2010). Det vil kunne foreligge potensielle konflikter mellom vindkraftanlegg på Frøyagrunnene og Olderveggen fordi disse ligger innenfor beiteområdene for rødlistede arter som lunde, lomvi, krykkje, makrellterne og teist i hekketiden. Også for trekkende arter vil slike anlegge utgjøre et potensielt problem. Det er også knyttet en viss usikkerhet rundt konsekvensene av anlegg i de øvrige foreslåtte områdene. Det er særlig tre forhold som vil kunne ha konsekvenser for fugl: 1) direkte dødelighet på grunn av kollisjon; 2) unnvikelse på grunn av forstyrrelse; og 3) habitatforringelse og fragmentering. Med utgangspunkt i de siste årenes uhellshendelser innen skipsfart har NINA vurdert den samlete konsekvensen for enkelthendelsene til å ha lav konsekvens, men den samlete effekten er satt til middels for kystbundne dykkende og kystbundne overflatebeitende arter. På Vestlandet kommer forurensningene fra Rocknes og Server i tillegg til andre faktorer som næringssvikt, garndød osv. og får derfor større betydning enn utslippene ellers ville ha fått. Av land- og kystbasert aktivitet er utslipp av næringsstoffer spesielt fra landbruket, kommunale avløp, akvakultur og kystnær industri vurdert til å ha middels konsekvenser på kystbundne sjøfuglarter - og da spesielt indirekte gjennom økt eutrofiering som reduserer næringstilbudet. Når det gjelder utslipp av miljøgifter antas det at stormåkene, som kan oppsøke avfallsdeponier og tett befolkede områder, er mer utsatt for å få i seg miljøgifter enn de rent fiskespisende eller pelagisk beitende artene. Kyststrekningen i utredningsområdet er gjenstand for betydelig press mht. ferdsel med et stort antall ulike fritidsfartøy og i forbindelse med camping og badeliv, som kan forstyrre fuglene under hekking og bidra til redusert hekkesuksess. Dette gjelder spesielt de kystbundne artene. Også langtransportert forurensning kom ut med middels konsekvens for de samme artsgruppene. Riktignok har nivåene av DDT og PCB gått ned, men det blir påvist stadig nye forbindelser i sjøfugl. Nivåene er høyere hos arter høyt oppe i næringskjeden. Måkene og storjo har de høyeste nivåene av persistente organiske miljøgifter på norskekysten. I perioder med lite mat kan miljøgifter ha større negativ effekt på reproduksjon og overlevelse enn når fuglene har god mattilgang Marine pattedyr Sjøpattedyr anses å være sårbare for opptak av miljøgifter gjennom næringskjeden, men det er ingen overvåking i forvaltningsplanområdet av i hvor stor grad dette er en målbar belasting eller har noen effekter på dyrene. Det er vist fra havområder utenfor forvaltningsområdet at naturlig dødelighet, infeksjoner og redusert fertilitet kan kobles til miljøgifter (Weijs et al. 2010). Akuttutslipp av olje kan påvirke marin kystsel i Nordsjøen negativt. For petroleumsaktiviteten i forvaltningsplanområdet er det vurdert inntil middels konsekvens på sel. Type, omfang og lokalitet av et eventuelt utslipp vil imidlertid ha betydning for eventuelle konsekvenser. Det foregår en svært begrenset rekreasjonsmessig jakt på kystsel helt kystnært. Marint søppel antas bare å ha en liten påvirkning. Kunnskapsnivået er lavt. Av sjøpattedyr er særlig nise sårbare for å fanges i garn, men omfanget av påvirkningen er ukjent.

179 Det er i andre havområder vist at hval påvirkes av støy fra sonar og propellslag fra skip. Propellslag produserer lyd i samme frekvensområde som hval kommuniserer og kan stresse dyrene (se Popper og Hawkins 2012). Det foreligger ikke noen kunnskap om dette fra forvaltningsområdet Strand Normal drift av petroleumsvirksomhet og skipstrafikk forventes ikke å gi miljøkonsekvenser for strand. Tilsvarende gjelder for fiskeri- og havvind-aktiviteter. Akutt oljeforurensning som kan påvirke kystsonen har imidlertid stort potensiale for konsekvenser i strandsonen. Den mulige påvirkningen er svært avhengig av både oljetype, mengde og sted for hendelsen. Utveksling av søppel mellom de frie vannmasser og strandsonen er et dynamisk system. Enkelte lokaliteter er mer utsatt for opphopning av strandsøppel enn andre på grunn av lokale vind-, strøm og geografiske forhold. Framtidige konsekvenser vurderes til middels. Økte næringssaltkonsentrasjoner og organisk belastning vil kunne gi direkte effekter på tareog tangsamfunn, avhengig av topografi og strømforhold. Framtidige konsekvenser for forvaltningsområdet er vurdert som middels. I tillegg til klimapåvirkning, er næringsstoffer og nedslamming pekt på som mulige årsaker til at sukkertare har problemer med å reetablere seg på Sørlandskysten. Dette er vurdert til å ha moderate konsekvenser for fiskespisende sjøfugler som søker næring i tareskogen. Slike endringer av arter og habitater i strandsonen kan påvirke produksjon, erosjon og deposisjon i strandområder. Strandsonen er ekstra utsatt for invaderende arter fra brakkvannsområder gjennom båttrafikk i havneområder. Temperatur har tidligere begrenset spredningen av en del introduserte arter i skandinaviske vann, men med økt sjøtemperatur kan denne barrieren bli svekket både for alger og dyr. De siste ti årene har østers på ny begynt å bli vanlig igjen i Ytre Oslofjord og langs Sør- og Vestlandet, sannsynligvis som en konsekvens av temperaturforholdene i kystvannet. 5.3 Oppsummert samlet påvirkning og miljøkonsekvens Miljøgifter og næringsstoffer, klima og havforsuring For framtiden er det særlig klima og havforsuring som kan få store konsekvenser på alle deler av økosystemet, både direkte og indirekte. Klimaendringer og havforsuring kan i tillegg øke sårbarheten for andre påvirkninger. Akutte utslipp fra skipstrafikk og petroleumsvirksomhet, biologisk påvirkning fra fiskeriaktivitet, bunnpåvirkning, samt framtidige klimaendringer og havforsuring er de påvirkningene som vurderes å ha de største miljøkonsekvensene, både i dag og i Endring i aktivitetsnivå eller lokalisering av aktiviteter vil gi andre miljøkonsekvenser. Miljøgifter som tilføres miljøet spres videre til hele næringsnettet gjennom opptak i plankton, bunndyr og beitedyr. Den største andelen av miljøgifter er langtransporterte, men kan også komme fra elver og kyst eller som utslipp direkte i havet. Størst konsentrasjoner måler man kystnært og i Norskerenna. Det er lite kjent i hvilken grad langtidseksponering for lave doser av miljøgifter, akkumulering og miljøgiftblandinger påvirker livet i havet direkte. Det mangler dessuten kunnskaper om akkumulering gjennom næringsnettet. Selv om det rapporteres om at miljøgifttilførsler fra sektorene hver for seg påvirker utredningstemaene i liten eller middels grad, bør det være et særlig fokus på å få ned tilførslene av miljøgifter til havområdet. Dette er viktig også med tanke på sjømattrygghet.

180 Negative konsekvenser av utslipp av uorganiske næringssalter er mest aktuelt for Skagerrak, og særlig kystnært. Overgjødsling og nedslamming er først og fremst en utfordring i kyst- og fjordområder, hvor dagens utslipp og tilførsler er så store at de kan ha betydning for vannkvaliteten. Det er fremdeles omfattende bortfall av sukkertareskog langs kysten i Sør- Norge. Endringene, som blant annet skyldes overgjødsling, kan ha store effekter på økosystemene i tang- og tarebeltet. Indirekte effekter som at viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr berøres kan igjen ha effekt i havområdet. Areal- og bunnpåvirkning Det er vist at 100 år med bunntråling i sørlige Nordsjøen har gitt betydelige endringer i sammensetningen av bunndyr. I Nordsjøen er det så langt ikke dokumentert store forekomster av koraller, og det er også usikkert om slike forekomster kan forventes. I kanten av Norskerenna er det en betydelig trålaktivitet, og artssammensetningen er trolig tilpasset denne aktiviteten. I senere år er det ikke påvist vesentlige endringer i bunnsamfunnene i områder som er overtrålt ofte. Endringer i strømforhold, tildekking og sedimentering kan være både naturlige og menneskeskapte. Pelagiske og mobile arter vil kunne oppsøke de optimale forholdene, men ikke alle arter er så fleksible. Gravende og fastsittende arter, samt fisk med tilknytning til bunnen, slik som tobis, vil være knyttet til helt spesifikke bunnforhold. Disse artene er sårbare både i forhold til fiske med bunnredskap, installasjoner som endrer bunnkvaliteten direkte eller ved endringer i strømforhold og sedimentering. Store ankerkonstruksjoner og rørledninger lagt på bunnen kan føre til slike endringer. Korallrev, tobisfelt og gytefelt er knyttet til helt spesifikke bunnforhold og er derfor foreslått som SVO i utredningen for Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. Det er i mindre grad kjent hvor sårbare gytefelt og oppvekstområder for yngel er for fysiske forstyrrelser. Marint søppel, flytende eller på bunnen er et sammensatt problemområde. Tapt fiskeredskap virker som felle for fisk og andre organismer (spøkelsesfiske), og kan påføre fisk og andre dyr indre og ytre skader. Omfanget av søppel på bunnen er lite undersøkt i norske havområder. Noe data finnes fra video-overvåking som er filmet i forbindelse med MAREANO i Barentshavet. Om omfanget øker, vil dette gi økende negativ påvirkning på bunndyr og arter som opptrer nær bunnen. Små plastpartikler er ikke fordøybare. Det samme gjelder større søppelartikler av unedbrytbart materiale. Sjøfugl og sjødyr forveksler ofte slike materialer med føde og kan sulte i hjel med magen full av søppel. Støy og kollisjoner er forstyrrelser som er direkte tilknyttet menneskelig aktivitet. Det er mest forskning på støy. Støy er et mangfoldig problem som både påvirker gjennom stress og fryktreaksjoner, som potensielt kan ødelegge hørsel og svømmeblærer, og som forstyrrer kommunikasjon mellom sjøpattedyr. Biologiske påvirkninger Effekter av påvirkning fra fiskerier på økologiske interaksjoner: Kommersielle fiskearter påvirkes betydelig av variasjon i temperatur ved at økning i temperatur generelt har en positiv effekt både på rekruttering i bestanden, på utbredelse av bestanden og på beiteområder. Fiskeriene har også betydning for bestandens størrelse. Dagens fiske i norsk forvaltningssone forvaltes kontrollert for å opprettholde bærekraftige bestander. Økt temperatur kombinert med begrenset fiskepress i senere år har vært med på å bygge opp igjen sterke fiskebestander positivt i Barentshavet (Overvåkingsrapporten for Barentshavet, 2011).

181 Effekter som minkende størrelse ved kjønnsmodning og genetisk endring er vist for noen bestander. Årsakene er komplekse, og disse temaer er gjenstand for ytterligere forskning. Bifangst er ikke ansett som en av de betydelige påvirkningene, men må sees i sammenheng med sårbarhet for de arter som er truet. Andre påvirkninger: Lys og elektromagnetiske forstyrrelser er ikke vurdert av betydning i dagens situasjon. Kysttilknyttede aktiviteter, som turisme og havbruk har ingen kjente påvirkninger ute i havet, men gjennom arealbeslag og utslipp ved kysten vil de indirekte kunne ha påvirkninger på arter som har kystnære gyte- og oppvekstområder. Strandsøppel, utslipp av kommunalt avløp og klimagasser har ingen direkte påvirkning på havet, men kan ha det indirekte. Utslipp av olje til vann er en fare for sjøfugl, men det er i mindre grad kjent om andre utredningstema berøres av utslipp fra ordinær drift. Økosystembetraktninger Det er fremdeles store metodiske utfordringer knyttet til vurderinger av samlete påvirkninger og konsekvenser på miljøverdiene og økosystemene i havområdet. Utredningsarbeidet har imidlertid gjort det mulig å skaffe en samlet oversikt over påvirkninger og konsekvenser i havområdet så langt de er kjente, og videre gjort det mulig å identifisere en rekke miljøutfordringer. Gjennom utredningsarbeidet er det gitt en oversikt over miljøverdier i og i tilknytning til forvaltningsplanområdet, og særskilt verdifulle områder (SVO) er identifisert. Områdene som er særlig verdifulle har fått spesiell oppmerksomhet i utredningsarbeidet, men det er vanskelig å få et totalbilde av hvordan SVO-ene påvirkes av den samlete belastningen. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig med tilleggsutredninger dersom man skal gjøre en helhetlig vurdering av samlet belastning på SVO-er. Økosystemets tilstand er et resultat av samvirkningen mellom ulike påvirkninger. Noen påvirkninger har en markert og direkte konsekvens på enkelte økosystemkomponenter, mens andre, som miljøgifter, havforsuring og klimautfordringen, ikke kjenner noen landegrenser og påvirker alle nivåer i økosystemet. Organismer som allerede er under press, er mer sårbare for andre påvirkninger eller en stor samlet belastning. Inngrep og endringer i påvirkning skjer gjerne gradvis over tid, og endringen erkjennes ikke alltid før den samlede belastningen er så stor at naturmangfold går tapt. Dette gjelder både påvirkning fra lokale og lokale kilder, så vel som påvirkning fra klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger. For enkelte påvirkninger har den historiske belastningen vært større enn den er i dag, men det er flere områder der bærekraft og toleranseverdier ligger nær tiltaksgrensene, og som må følges nøye framover. Det er et uttalt behov for bedre forståelse av samvirkende effekter, både mellom miljøgifter (miljøgift-cocktail), og mellom ulike påvirkninger, klima og havforsuring.

182 6 Referanser Andersson, P., Garnier-Laplace, J., Beresford, N. A., Copplestone, D., Howard, B. J., Howe, P., m.fl., Protection of the environment from ionising radiation in a regulatory context (PROTECT): Proposed numerical benchmark values. Journal of Environmental Radioactivity 100, side Andersson P., Håkansson B., Håkansson J., Sahlsten E., Havenhand J., Thorndyke M. og Dupont S Marine Acidification On effects and monitoring of marine acidification in the seas surrounding Sweden. Swedish Meteorological and Hydrological Institute. Oceanografi. Rapport nr 92. Azzarello, M.Y. og van Vleet, E.S Marine birds and plastic pollution. Mar Ecol Prog Ser 37, side Arealrapporten, Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen Skagerrak: arealrapport. Fisken og havet, nr. 6. Rapport fra faggruppen for Nordsjøen Skagerrak. TA-2681/2010. Barnes, D.K. A, Galgani, F., Thompson, R.C, Barlaz, M Accumulation and fragmentation of plastic debris in global environments. Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci 364( 1526): ). Balogun K J; Ladigbolu, I. A; og Ariyo, A.A Ecological assessment of a coastal shallow lagoon in Lagos, Nigeria: A bio-indicator approach. J. Appl. Sci. Environ. Manage. 15, side Bjørge, A., Lydersen, C., Skern.Mauritsen, M., Wiig, Ø. (red) Sjøens pattedyr Fisken og Havet, særnummer , 95 s. Borgå, K., Wolkers, H., Skaare, J.U., Hop, H., Muir, D.C.G., Gabrielsen, G.W Bioaccu mulation of PCBs in Arctic seabirds: influence of dietary exposure and congener biotransfor mation. Environ. Pollut. 134, side Beineke, A., Siebert, U., Mclachlan, M., Bruhn, R., Thron, K., Failing, K., Müller, G. og Baumgärtner, W Investigations of the potential influence of environmental contaminants on the thymus and spleen of harbour porpoises (Phocoena phocoena). Environ. Sci. Technol. 39: Browne, E.A., Crump, P., Niven, S.J., Teuten, E., Tonkin, A., Galloway, T., Thompson, R Accumulation of Microplastic on Shorelines Woldwide: Sources and Sinks. Environmetal Science and Technology 45 (21): Bustnes, J.O., Tveraa, T., Fauchald, P., Helberg, M. og Skaare, J.U The potential impact of environmental variation on the concentrations and ecological effects of pollutants in a marine avian top predator. Environ. Internat. 34, side Bustnes, J.O., Helberg, M., Strann, K.B. og Skaare, J.U. 2006a. Environmental pollutants in endangered vs. increasing subspecies of lesser black-backed gulls along the Norwegian Coast. Environ. Pollut. 144, side Bustnes, J.O., Tveraa, T., Henden, J.A., Varpe, Ø. og Skaare, J.U. 2006b. Organochlorines in antarctic and arctic avian top predators: a comparison between the south polar skua and two species of northern Hemisphere gulls. Environ. Sci. Technol. 40, side Bustnes, J.O., Erikstad, K.E., Skaare, J.U. Bakken, V., og Mehlum, F Ecological effects of organochlorine pollutants in the Arctic: a study of the glaucous gull. Ecol. Appl. 13, side Christensen S. A., Der er ikke nogen bombe, der var ikke nogen bombe, og de ledte ikke etter noen bombe, ISBN , Dansk Institut for Internationale Studier, København, Denmark. Callaway, R., et al. (2007). A century of North Sea epibenthos and trawling: comparison between , and Marine Ecology-Progress Series, 346, Galgani, m.fl., Marine strategy framework direktive. Task Group 10 Report. Marine Litter. Joint report. JRC Publication nr Christensen-Dalsgaard, S., Lorentsen, S-H., Dahl, E.L., Follestad, A.,Hanssen, F.O., Systad, G.H., Offshore vindenergianlegg og sjøfugl En oppdatering av screening av potensielle konfliktområder på nasjonal skala. NINA Rapport 616. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim. Derraik, J.G.B The pollution of marine environment by plastic debris: a review. Marine Pollution Bulletin 44, side

183 DN-håndbok 19. Kartlegging av biologisk mangfold. DN, Utredning av havsil, med særlig fokus på dens betydning i økosystemet og behov for tverrsektorielle tiltak. DN-rapport DNV, 2011a. Rapport: Kystverket Prognoser for skipstrafikk i Nordsjøen. Referansenummer: 13NBY1D-2. Oslo, DNV. DNV, 2011b. Rapport: Statusbeskrivelse for Nordsjøen utseilte distanser og driftsutslipp for skip. Referansenummer: Oslo, DNV. DNV, 2011c. Rapport: Kystverket Analyse av sannsynlighet for akutt forurensning fra skipstrafikk i forvaltningsplanområdet Nordsjøen. Referansenummer: /12NA8X8-3. Oslo, DNV. DNV, 2011d. Rapport: Miljørisiko ved akutt oljeforurensning fra skipstrafikken langs kysten av Fastlands-Norge for 2008 og prognoser for Rapportnr Oslo: DNV. DNV, Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr. Rapport til Samarbeidsgruppe Fiskerinæring og Oljeindustri. Rapport nr Februar Dulvy, N.K., Rogers, S.I., Jennings, S., Stelzenmüller, V., Dye, S.R., Skjoldal, H.R Climate change and deepening of the North Sea fish assemblage: a biotic indicator of warming seas. Journal of Applied Ecology 45(4): EWEA, The European offshore wind industry key trends and statistics European Wind Energy Association, January Erikstad K.E., og Strøm H., Effekter av miljøgifter på bestanden av polarmåke på Bjørnøya. Norsk Polarinstitutt, kortrapport 025. EU-kommisjonen, Commission regulation (EC) No 1881/2006 of 19 December Setting maximum levels for certain contaminants in foodstuffs. Amended by commission regulations No 1126/2007, 565/2008, 629/2008, 105/2010 and 165/2010. ttp://eurlex.europa.eu/lexuriserv/lexuriserv.do?uri=consleg:2006r1881: :en:pdf EU-kommisjonen, Commission regulation (EU) No 1259/2011 of 2 December 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards maximum levels for dioxins, dioxin-like PCBs and non dioxinlike PCBs in foodstuffs. Felles mal for utredning av miljømessige konsekvenser, Del 1 av utredningsprogrammet. Veiledning fra faggruppen for Nordsjøen - Skagerrak. TA-2800/2011. Forslag til metodikk for vurdering av samlede påvirkninger og konsekvenser, Notat fra faggruppen for Nordsjøen-Skagerrak. TA-2782/2011. Framtidsbilderapporten, Framtidsbilder for sektorene i Rapport fra faggruppen for Nordsjøen Skagerrak. TA-nr. 2785/2011. Fredriksen m.fl., Vudering av eutrofisituasjonen i kystomåder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Buknafjorden. Rapport fra ekspertgruppe nedsatt av Fiskeri- og kystdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet. Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. Havforskningsrapporten, Fisken og Havet, særnummer 1/2012. Helberg, M., Bustnes, J.O. Erikstad, K.E., Kristiansen K.O. og Skaare, J.U Relationships between reproductive performance and organochlorine pollutants in great-black backed gulls (Larus marinus). - Environ. Pollut. 134: HELCOM, Hazardous substances in the Baltic Sea An integrated thematic assessment of hazardous substances in the Baltic Sea. Balt. Sea Environ. Proc. No. 120B. Heldal HE, Vikebø F, Johansen GO. Dispersal of the radionuclide caesium-137 ( 137 Cs) from point sources in the Barents and Norwegian Seas and its potential contamination of the Arctic marine food chain: Coupling numerical ocean models with geographical fish distribution data. Environmental Pollution 2012; 164: 1-10.

184 Helgason, L.B., Barrett, R.T., Lie, E., Polder, A., Skaare, J.U. og Gabrielsen, G.W., Levels and temporal trends ( ) of persistent organic pollutions (POPs) and mercury (Hg) in seabird eggs from Northern Norway. Environ. Pollut s IMR, Innspill til Hav21 v/dalen J., Løkkeborg S. og Doksæter L. INES, INES the international nuclear and radiological event scale users manual, 2008 edition. International Atomic Energy Agency, Vienna, Austria 2009 Iosjpe M., Reistad O., Amundsen I, Radioecological consequences of a potential accident duringtransport of radioactive materials along the Norwegian coastline Strålevern Rapport 2007:3. Østerås: Norwegian Radiation Protection Authority, Iosjpe M., Reistad O., Liland A.Radioecological consequences after a hypothetical accident with release into the marine environment involving a Russian nuclear submarine in the Barents Sea. StrålevernRapport 2011:3. Østerås: Statens strålevern, IPCC, Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [Solomon, S., D. Qin, M. Manning, Z. Chen, M. Marquis, K.B. Averyt, M. Tignor and H.L. Miller (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA, 996 pp. Kenny, A. J., Skjoldal, Engelhard, G.H., Kershaw, P.J., Reid, J.B An integrated approach for assessing the relative significance of human pressures and environmental forcing on the status of Large Marine Ecosystems. Progress in oceanography 81(1-4): Klif 2011a. Tilførselsprogrammet Overvåking av forsuring av norske farvann med spesiell fokus på Nordsjøen. Rapportnr. 1096/2011. Klif 2011b. Tilførselsprogrammet Overvåking av tilførsler og miljøtilstand i Nordsjøen. Statlig program for forurensningsovervåking. Rapportnr. 1097/2011. Klif, 2011c. Miljøovervåking av sukkertare langs norskekysten (KYS) 2009 og 2010 (Sukkertarerapporten). TA- 2776, Klif, Petroleumsvirksomhetens arbeid med nullutslipp. TA-2637/2010. Klif, Børsheim, K. Y., og Golmen, L., Forsuring av havet. Kunnskapsstatus for norske farvann. TA- 2575/2009. Klif og DN, Kunnskap om marint søppel i Norge TA-2753/2011. Kunnskapsstatusrapporten, Rapport fra faggruppen for Nordsjøen. Vurdering av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov. TA-2720/2010. Kvarangsnes, K Kvikksølv I Brosme fisket langs den norske kyststraumen samanlikning med brosme fiska nær U-864 utanfor Fedje og frå dei opne havområda. Mastergradsoppgave Universitetet i Bergen, 89 s. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Longva og Thorsnes (reds.), Skagerrak in the past and at the present. Norges geologiske undersøkelse. Special Publication 8. Mann K.H., Benthic secondary production. I: R.S.K. Barbes og K.H. Mann (red) Fundamentals of Aquatic ecosystems. Blackwell Scientific Publications, Oxfors: Melle, W., Ellertsen, B., Skjoldal, H-R Zooplankton: The link to higher tropic levels. I: H-R- Skjoldal (red) The Norwegian Sea ecosystem. Tapir Academic press, Trondheim: Miljøverndepartementet, Norske miljømål. T Moksnes, P.O., Gullström, M, Tryman, K. og S. Baden Trophic cascades in a temperate seagrass community. Oikos 117 (5): Multiconsult, Arealkonflikter ved etablering av vindkraftverk og bølgekraftverk i Norskehavet. Rapportnr

185 Moy F, Christie H, Steen H, Stålnacke P, Aksnes D, Alve E, Aure J, Bekkby T, Fredriksen S,Gitmark J, Hackett B, Magnusson J, Pengerud A, Sjøtun K, Sørensen K, Tveiten L, Øygarden, L, Åsen PA, Sluttrapport fra Sukkertareprosjektet. SFT-rapport TA-2467/2008, NIVA-rapport s. Murphy, S., Pierce, G.J., Law, R.J., Bersuder, P., Jepson, P.D., Learmonth, J.A., Addink, M., Dabin, W., Santos, M.B., Deaville R., Zegers B.N., Mets, A., Rognan, E., Ridoux, V., Reid, R.J., Smeenk, C., Jauniaux, T., López, A., Alonso Farré. J.M, González, A.F.,Guerra, A., Garcia-Hartmann, M., Lockyer, C., og Boon, J.P Assessing the Effect of Persistent Organic Pollutants on Reproductive Activity in Common Dolphins and Harbour Porpoises. Journal of Northwest Atlantic Fishery Science 42, side Nielsen, S.P. og Roos, P., Thule-2007 Investigation of radioactive pollution on land, Risø-R-1781(EN), Risø National Laboratory, Roskilde, Denmark NINA, Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl. Grunnlagsrapport til en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. TA 2839/2011. NIVA, Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i tabeller og figurer (TEOTIL). TA Norconsult, Lenes, G. m.fl., Uhellsutslipp fra landanlegg ved Nordsjøen og Skagerrak (under sluttføring), TA- 2882/2012. Norderhaug, K.M., Hartvig, C Secondary production in a Laminaria hyperborea kelp forest and variation according to wave exposure. Estuarine coastal and shelf science, 96 (1): Norges forskningsråd, Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten. Resultater fra 10 års forskning. Delprogram i Havet og kysten, PROOFNY og avsluttet forskningsprogram PROOF. NOU 2010:9. Et Norge uten miljøgifter. Hvordan utslipp av miljøgifter som utgjør en trussel mot helse og miljø kan stanses. Utredning fra et utvalg oppnevnt av Miljøverndepartementet. 9. november NSBR, Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) Et nasjonalt risikobilde sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. ISBN Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Tønsberg, NUREG-1150, Severe Accident Risks: An Assessment for Five U.S. Nuclear Power Plants Report (NUREG-1150, Volume 1) Division of Systems Research Office of Nuclear Regulatory Research. U.S. Nuclear Regulatory Commission, Washington, DC 20555, NVE, Havvind. Forslag til utredningsområder. Oljeindustriens landsforenings veiledning. Metode for Miljørettet Risikoanalyse (MIRA) revisjon Rapport nr Olsgard, F., Schaanning, M.T., Widdicombe, S., Kendall, M.A., og Austen, M.C Effects of trawling on ecosystem functioning. J. Exp. Mar. Biol. Ecol., 366: Omar, A. M., Olsen, A., Johannessen, T., Hoppema, M., Thomas, H., og Borges, A. V Spatiotemporal variations of fco 2 in the North Sea. Ocean Sci. 6, side OSPAR, 2009a. Marine litter in the North-East Atlantic Region: Assessment and priorities for response. London, United Kingdom, 127 pp. OSPAR, 2009b. Trends in atmospheric concentrations and deposition of nitrogen and selected hazardous substances to the OSPAR maritime area. OSPAR Commission. London. Publication 447/2009. OSPAR, Quality Status Report Ospar Commission. London. 176 pp. Ottersen, G. (red.) Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen. C. Kunnskapsgrunnlag 5f. Identifikasjon av utfordringer og problemstillinger knyttet til klimaendringer. 47 s. Oug, E., Gjøsæter, J., Anker-Nilssen, T., Bakken, T., Sneli, J.A., Rueness, J Marine miljø - I: Kålås, J.A., Henriksen,S., Skjelseth, S. og Viken, Å. (red.) Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Artsdatabanken, Trondheim. Petroleumstilsynet Deepwater Horizon-ulykken. Vurderinger og anbefalinger for norsk petroleumsvirksomhet. Hovedrapport Petroleumstilsynet og Proactima, 2011a. Vurdering av årsaker og medvirkende faktorer som kan resultere i akutt utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen og Skagerrak. PS RE-07.

186 Petroleumstilsynet og Proactima, 2011b. Forslag til scenarioer relatert til akutt utslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak i perioden 2010 til PS RE-06. Rev Petroleumstilsynet, Preventor og Safetec, Risikonivå i petroleumsvirksomheten - Akutte utslipp. Norsk sokkel Petroleumstilsynet, UiS og IRIS, Teknologi- og kunnskapsstatus av betydning for å redusere risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp til sjø i de norske nordområdene. April Popper, A.N., Hawkins, A. (red) The Effects of Noise on Aquatic Life. Springer XXVIII: 695 s. Reid, P.C., de Fatima Borges, M. og Svendsen, E A regime shift in the North Sea circa 1988 linked to changes in the North Sea fishery. Fish. Res. 50: side Sektorutredningen for fiskeri og havbruk, Faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Fiskeridirektoratet. TA- 2831/2011. Sektorutredning for fornybar energiproduksjon, Faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. NVE. TA-2829/2011. Sektorutredning for klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensinger, Faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Klima- og forurensningsdirektoratet. TA 2833/2011. Sektorutredningen for land- og kystbasert aktivitet, Faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Klima- og forurensningsdirektoratet. TA- 2832/2011. Sektorutredning for petroleumsvirksomhet, Faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Oljedirektoratet. TA-2828/2011. Sektorutredning for skipstrafikk, Faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Kystverket. TA- 2830/2011. SFT, Common Procedure for the Skagerrak Coast. SPFO-Report 983/2007. SINTEF, Rapport: Samfunnsmessige konsekvenser av skipsfart i Nordsjøen og Skagerrak. STF A Trondheim: SINTEF. Slengesol, I., Pimenta de Miranda, W., Birch, N., Liebst, J., van der Hem, A. Offshore wind experiences: A bottom-up review of 16 projects. OceanWind, april Stortingsmelding nr. 14 ( ). Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid. Miljøverndepartementet, 16. desember Statistisk sentralbyrå, Havnestatistikk Strålevernrapport 2012a (in prep). Trusselvurderinger, Strålevern Rapport 2012:xx. Østerås: Statens strålevern, StrålevernRapport 2012b (in prep). Gäfvert T1, Heldal, H., Brungot, A.L., Gwyn, J., Sværen, 2., Møller, B., Stålberg, E., Drefyelin, J., Rudjord, A.L. Radioaktivitet i det marine miljø i Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet (RAME) Østerås: Statens strålevern, Strålevernrapport 2008:11. Atomtrusler Strålevern Rapport 2008:11. Østerås: Statens strålevern, Strålevernhefte 29, Atomberedskap. Sentral og regional organisering. Kgl. res av 17 februar Strålevernhefte 29, Østerås, Statens strålevern Strålevernrapport, 2008:11. Atomtrusler Strålevern Rapport 2008:11. Østerås: Statens strålevern, Strålevernsrapport 2001:5. The Kursk accident. I. Amundsen med flere 2001, Strålevern Rapport 2001:05. Østerås: Statens strålevern, Sårbarhetsrapporten, Sårbarhet for særlig verdifulle områder Rapport fra Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak. Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. 2858/2011. Sætre, R Ch. 4 Driving forces. In: R. Sætre (ed.) The Norwegian Coastal Current Oceanography and Climate. Tapir Academic Press, Trondheim: pp Sætre, R., Aure, J., Danielsen, D.S Climate changes in the Norwegian Coastal current. In: : R. Sætre (ed.) The Norwegian Coastal Current Oceanography and Climate. Tapir Academic Press, Trondheim:

187 Thørring H, Ytre-Eide MA, Liland A, Thørring H, Ytre-Eide MA, Liland A. Strålevernrapport 2009:6. Konsekvenser for Norge ved en tenkt ulykke ved Sellafield-anlegget. Strålevern rapport 2009:6. Østerås: Statens strålevern, Trannum H.C, Nilsson, H.C, Schaanning, M.T. og Norling, K Biological and biogeochemical effects of organic matter and drilling discharges in two sediment communities. Mar. Ecol. Prog. Ser., 442: UNEP/ AMAP Climate Change and POPS: Predicting the Impacts. Report of the UNEP/AMAP Expert Group. Secretariat of the Stockholm Convention, Geneva. 62 sider. UNEP, Marine Litter: A Global Challenge. Nairobi: UNEP. 232 pp. UNEP, Global Programme of Action: Marine litter - Thrash that kills. Nairobi. UNEP. Verreault, J., Gebbink, W.A., Gauthier, L.T., Gabrielsen, G.W. og Letcher, R.J. 2007a. Brominated flame retardants in glaucous gulls from the Norwegian Arctic: More than just an issue of polybrominated diphenyl ethers. Environ. Sci. Techn. 41, side Verreault, J., Berger, U. og Gabrielsen G.W. 2007b. Trends of perfluorinated alkyl substances in herring gull eggs from two coastal colonies in northern Norway: Environ. Sci. Techn. 41, side Weijs, L, van Elk, C., Das, K, Blust, R., Covaci, A Persistent organic pollutants and methoxylated PBDEs in harbour porpoises from the North Sea from 1990 until 2008: Young wildlife at risk? Science of the Total Environment 409(1): Weilgart L.S. The impacts of anthropogenic ocean noise on cetaceans and implications for management. Canadian Journal of Zoology, Nettadresser: EMEP MSC:

188 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon Klima- og forurensningsdirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Marianne Kroglund Kontaktperson i Klima- og forurensningsdirektoratet TA-nummer 2907/2012 Utgiver År Sidetall Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak Forfatter(e) Klima- og forurensningsdirektoratet: Marianne Kroglund, Marianne Olsen (redaktører) Direktoratet for naturforvaltning: Cecilie Østby Fiskeridirektoratet: Thorbjørn Thorvik Havforskningsinstituttet: Gro van der Meeren Kystverket: Lene Gjelsvik Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning: Bente Nilsen Norges vassdrags- og energidirektorat: Karen Nybakke Norsk institutt for luftforskning: Alice Newton Norsk institutt for naturforskning: Tycho Anker-Nilssen Norsk institutt for vannforskning: Mats Walday Oljedirektoratet: Bente Jarandsen, Jan Stenløkk Petroleumstilsynet: Ingvill Røsland Sjøfartsdirektoratet: Jens Henning Koefoed Statens strålevern: Anne Lene Brungot

189 Tittel - norsk og engelsk Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Integrated management plan for The North Sea and Skagerrak Cumulative environmental effects Sammendrag I denne rapporten sammenstilles kunnskap om miljøtilstand i havområdet, menneskelig aktivitet, påvirkning og miljøkonsekvenser ved normal aktivitet og ved uhellshendelser. Deretter vurderes samlet belastning, hva som påvirker mest, hvor påvirkningen er størst, og hvilke utfordringer som vurderes som størst i framtiden. Rapporten skal gi relevant informasjon til støtte for framtidig forvaltning av havområdet. Rapporten er et innspill for videre arbeid med å identifisere miljømål og tiltak knyttet til forvaltning av området. An English summary is available on Klif.no/nordsjoen TA- 2928/ emneord 4 subject words Miljøtilstand, påvirkning, miljøkonsekvenser, Nordsjøen State of the environment, pressures, environmental impacts, The North Sea

190 DET FAGLIGE GRUNNLAGET TIL FORVALTNINGS- PLANEN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK TA 2907/2012 Regjeringen skal etter planen legge fram en stortingsmelding om forvaltningen av den norske delen av havområdene Nordsjøen og Skagerrak i Den helhetlige forvaltningsplanen skal være et styringsverktøy for å balansere og prioritere ulike interesser i disse havområdene. En faggruppe koordinerer arbeidet med det faglige grunnlaget til forvaltningsplanen. Faggruppen har gjennomført en bred kunnskapsinnhenting om miljø- og samfunnskonsekvenser for dagens og framtidig aktivitet. Utredningene gis ut i seks rapporter. FAGGRUPPEN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK BESTÅR AV: Klima- og forurensningsdirektoratet (leder) Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Kystverket Norges vassdrags- og energidirektorat Oljedirektoratet Petroleumstilsynet Sjøfartsdirektoratet Statens strålevern Havforskningsinstituttet Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Norsk institutt for luftforskning Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for vannforskning Les mer om arbeidet på ANSVARLIG REDAKTØR