Høringsuttalelse - utredningsprogrammet for forvaltningsplan for Norskehavet

Transkript

1 WWF-Norge Kristian Augustsgt. 7A P.b St.Olavs plass 0130 Oslo, Norge Tlf: Faks: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim v/ Brit Veie-Rosvoll 21. juni 2007 E-post : brit.veie-rosvoll@dirnat.no, postmottak@dirnat.no Deres ref 07/4283 ART-MA-BVR Høringsuttalelse - utredningsprogrammet for forvaltningsplan for Norskehavet WWF er glad for at arbeidet med forvaltningsplan Norskehavet er startet opp. Våre innspill til utredningsprogram er blant annet: Truede arter må inn som eget utredningsparameter Utredningsprogrammet har store mangler på vesentlige momenter som berører sjøfugl. Dette gjelder spesielt tilstand for rødlistede fuglearter, påvirkning fra fremtidig offshore vindkraft samt konsekvenser på sjøfugl ved akutte oljeutslipp Det er lite dekkende å bruke tre pelagiske arter, makrell, kolmule og sild som indikatorarter, og WWF anbefaler at minst en bunnlevende art, og minst en art fra rødlisten inkluderes i stedet for to pelagiske. Utredningen for klima må se på scenarier for hvordan forvaltningen skal tilpasse seg kommende klimaendringer for å redusere belastningene på økosystemet og scenariene må drøfte effekter av tiltak Sektorutredningen for skipsfart må også utrede konsekvensene av ballastvann. Fiskeriutredninga må samle eksisterende dokumentasjon om bifangst og gi det nødvendige grunnlaget for permanent vern av korallrev, svampsamfunn og områder med hydrotermiske ventiler - som ved Jan Mayen. Utredning av bifangst må tydeliggjøres og inkluderes i fiskeriutredningen WWF ønsker i tillegg at Regjeringa nedsetter et arbeidsutvalg der interessegrupper som fiskerinæringa, oljenæringa, skipsfartsnæringa og naturvernorganisasjonene kan møtes jevnlig i prosessen, ettersom store høringsmøter ikke er egnet for god dialog. Gi barna en levende jord

2 Bra med forvaltningsplan WWF har stor tro på at det å etablere en forvaltningsplan for hele havområder er et grunnleggende bidrag for å gi økt beskyttelse til havnaturen til beste for både havets økosystem og samfunnet forøvrig. I dette arbeidet er det viktig med en helhetlig tilnærming med fokus på langsiktig forvaltning av levende ressurser. Med fornuftig forvaltning kan regionens fornybare ressurser gi grunnlag for en varig høy verdiskaping og sysselsetting. Norske interesser er ikke tjent med et ensidig fokus på energiressurser. Det er sentralt for Norge at miljøhensyn og hensynet til de levende ressursene i Norskehavet kommer langt høyere på den politiske og økonomiske agendaen i regionen. Dette må derfor synes i den praktiske miljøpolitikken i Norge - og i bevilgningene over statsbudsjettet. Det kan bare gjøres ved å vise i praksis hva vi mener med god og framtidsrettet forvaltning. Forslaget til utredningsprogram for forvaltningsplanen for Norskehavet som ble lagt frem den 1. juni på Direktoratet for naturforvaltnings (DN) høringskonferanse, og utredningene skal sikre det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for en forvaltning av Norskehavet. WWF ser imidlertid betydelige mangler i de forelagte dokumentene, og ber om at våre innspill blir brukt i utformingen av ferdig utredningsprogram. Havområdet er på mer enn 1,1 millioner km2 og med dybder ned til 4000 meter. Kunnskapen om havområdet er mindre enn i Barentshavet, samtidig som at havområdet er enormt. Regjeringen har satt ambisiøse mål for å stanse tap av biologisk mangfold innen Denne planen skal danne grunnlag for fremtidig ressursforvaltning frem mot 2025, og det er viktig at planen omfatter hele økosystemet og ikke bare økonomisk viktige arter. Forvaltningsplanen for Barentshavet er dessverre for kortsiktig når det åpnes for omkamp om de oljefrie områdene allerede etter fire år. En slik uvilje mot langsiktighet kan vi ikke ha i Norskehavet. Det rike og svært verdifulle Norskehavet har sterkt behov for en plan som bevarer miljøverdier og regulerer aktivitet på lang sikt. Rødlistede arter må med som utredningsparameter Det er uforståelig for WWF hvorfor Miljøverndepartementet har valgt å ekskludere truede arter fra utredningsparametrene i forvaltningsplanen for Norskehavet. Problemstillingen ble tatt opp under høringskonferansen i Trondheim, men WWF er ikke beroliget av signalene om at truede arter muligens kan trekkes inn under den enkelte sektorutredning. I utredningsprogrammet legges det opptil seks felles utredningsparametre relatert til biologisk miljø og tre relatert til samfunn. I forvaltningsplanen for Barentshavet var det åtte parametre, hvor iskanten og truede arter kom i tillegg de seks som nå er foreslått med i forvaltningsplanen for Norskehavet. Den gang inneholdt rødlista få marine arter. Artsdatabanken oppdaterte rødlista i desember 2006 og nå står rundt tretti marine arter oppført og de fleste av disse oppholder seg også i Norskehavet. WWF ønsker at truede arter skal med som ett felles utredningstema. Utgangspunktet må da være alle arter med rødlistekategori CR ("critically endangered" = kritisk trua) E ("endangered" = sterkt trua) eller V ("vulnerable" = sårbar), samt norske ansvarsarter. 2

3 Forvaltningsplanen for Barentshavet var banebrytende på mange punkter, og WWF jobbet med denne prosessen i over tre år. Nå frykter vi at forvaltningsplanen for Norskehavet kan bli langt dårligere enn nødvendig fordi fokus på truede arter er fjernet. Artsdatabankens rødliste er i hovedsak en prognose for arters risiko for å dø ut fra Norge. Vurderingene er basert på vitenskapelige kriterier utviklet i regi av Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN). I Norge er 3799 arter rødlistet, og en rekke marine arter er truet. Rødlista er laget for å være et verktøy for forvaltningen, og gjør det mulig å gå i dybden i forhold til truslene som er knyttet til de rødlistede artene. Arters nasjonale rødlistestatus er en viktig parameter for hvordan artene bør forvaltes. Rødlister har blitt et viktig verktøy i nasjonalt og internasjonalt arbeid knyttet til biologisk mangfold. Regjeringen har forpliktet seg til å å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, og dette vil ikke la seg gjøre med mindre man tar hensyn til truede arter. Det er derfor viktig at Rødlista følges opp av alle samfunnsektorer med tiltak som kan forbedre tilstanden til flest mulig av de artene som er på lista. Utredningene må se spesielt på sjøfugl Det er mer enn 1,3 mill hekkende par langs norskehavskysten. Flere av disse er rødlista og situasjonen er kritisk for sjøorre, tyvjo, sildemåke, krykkje, rødnebbterne, makrellterne, lomvi, teist og lunde. Sjøfugler har sen kjønnsmodning, lever lenge og får få unger, og dette gjør sjøfuglene spesielt sårbare for menneskeskapte påvirkninger. Det er spesielt sjøfugl som henter næringen sin fra sjøen som har problemer, og man tror derfor at overfiske er hovedårsaken til problemet. Men det er ikke bare matmangel som fører til krise for sjøfuglene. Klimaendringer, oljeutslipp og høye konsentrasjoner av miljøgifter truer også deler av den norske sjøfuglbestanden. Utredningsprogrammet har store mangler på vesentlige momenter som berører sjøfugl. Dette gjelder spesielt konsekvenser og retningslinjer for håndtering av sjøfugl ved akutte oljeutslipp, handlingsplan for rødlistede fuglearter og eventuelt fremtidig offshore vindkraft. WWF forventer at forvaltningsplanen vil samle eksisterende informasjon for alle de viktigste sjøfuglartene i Norskehavet, og legge dette til grunn for fremtidig forvaltning. Forvaltningsplanen bør inneholde strakstiltak for å redde de norske sjøfuglene. Dette innebærer først og fremst en full stans etter fiske på tobis, og en reduksjon av fiske på andre arter som er mat for sjøfugl og hvor det mistenkes at overfiske er hovedårsaken til nedgangen. Oljeforurenset fugl Oljeforurenset fugl står for de fleste som symbolet på de dramatiske effektene av oljesøl. Sjøfugl er den dyregruppen som er mest sårbar for oljesøl, og det er spesielt arter som tilbringer storparten av tiden på sjøen som er utsatt (lomvi, skarv, lunde, marine dykkender, fiskender og alkefugl). Erfaringene etter Server har vist hvor store konsekvenser selv et lite oljesøl kan få tonn tung bunkersolje lekket ut og det estimeres at så mange som fugl kan ha omkommet. Rehabilitering av sjøfugl er vanskelig og tidkrevende. Det er imidlertid liten tvil om at oljeskadde fugler lider dersom de overlates til seg selv, og vi har et ansvar for å håndtere dem på best mulige måte. I Norge mangler det totalt infrastruktur på dette feltet dersom vi skulle få en akutt situasjon der viktige bestander av f.eks. rødlistede arter er kritisk truet. Det vil da være uhyre knapp tid til å etablere et effektivt og kompetent apparat, og resultatene vil bli deretter. WWF ønsker at utredningen skal se på dagens manglende systemer for håndtering av oljeskadet sjøfugl. 3

4 Rødlistede sjøfuglarter Utredningsprogrammene for de ulike sektorene har i liten grad tatt høyde for konsekvensene for rødlistede arter. Dette gjelder for stort sett alle artsgrupper knyttet til Norskehavet. Selv om det legges opp til å utrede konsekvensene for to pelagisk dykkende fuglearter (lunde, lomvi) og en bentisk dykkende fugleart (ærfugl) gir ikke dette noe helhetlig bilde av konsekvensene de ulike sektorene har på sjøfuglbestandene i Norskehavet. Mange av våre sjøfuglarter sliter med en negativ utvikling av bestanden. Dette gjelder spesielt de pelagisk dykkende artene (f.eks. lomvi), men også noen måkearter (bl.a. krykkje) og bentisk dykkende arter som f.eks. sjøorre og ærfugl opplever en negativ utvikling av bestandene. Mange av disse artene står oppført på den norske rødlisten. Sjøfugl og offshore vindkraft Offshore vindkraft vil være høyaktuelt i fremtiden. Allerede i dag finnes konkrete planer om offshore vindkraft bl.a. utenfor kysten av Norfolk i Øst-England. EU vil tilrettelegge for en storstilt utbygging av offshore vindkraft i fremtiden, og mange spår at fremtidens vindkraft vil foregå offshore. Dette kommer også til å gjelde for Norskehavet. En storstilt utbygging av offshore vindkraft vil også kreve en utbygging av overføringssystem for å få kraften frem. En storstilt utbygging av offshore vindkraft vil være langt mer arealkrevende enn dagens petroleumsvirksomhet, og vil også medføre miljøkonsekvenser for bunnfaunaen innenfor planområdet. Den største konsekvensen for sjøfugl vil man få hvis en slik etablering skjer i den kanskje viktigste trekkruten for nordsør-trekket av sjøfugl som foregår langs kysten av Møre og videre nordover. En etablering av arealkrevende offshore vindkraft midt i denne trekkruten vil kunne være fatal for våre sjøfugler. WWF mener at miljøkonsekvenser ved en fremtidig etablering av offshore vindkraft bør utredes i arbeidet med forvaltningsplanen. Mangler i programmet for Skipsfartsutredningen Seilingsleder WWF forutsetter at utarbeiding av forslag til obligatoriske seilingsleder fra Lofoten og sørover blir en del av arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet. Vi vil påpeke at seilingsledene må legges nautiske mil ut fra kysten, og at forslagene må ta særlig hensyn til å unngå arealkonflikt med viktige naturressurser, fiskeriaktivitet og med petroleumsindustrien. Ballastvann og fremmede arter Ettersom Norge har ratifisert IMOs ballastvannkonvensjon, og norske forskrifter er under utarbeiding, forutsetter WWF at problemstillingene rundt innføring av fremmede arter via skips ballastvann er med i planen for sektorutredning. Vi vil likevel understreke at områder for utskifting av ballastvann, - i den grad dette skal tillates i en overgangsperiode fram til konvensjonens krav om ballastvannrensing gjøres gjeldende for alle skip, - må ses i sammenheng med innføringen av seilingsleder. Kartlegging av risikoområder og utredning av konsekvensene av innførte arter via ballastvann og andre vektorer må gjennomføres. Ballastvannproblematikken må derfor med i utredningsprogrammet for skipsfart. 4

5 Skipsfartens påvirkning på livet i havet. To områder som etter WWFs syn har blitt neglisjert, er problemer skipsfarten skaper for livet i havet i form av støy, og i form av kollisjoner mellom skip og sjøpattedyr. Det er vel dokumentert at støy tilknyttet skipsfart kan forårsake store hørselsskader blant sjøpattedyr, og medføre store plager og atferdsendringer. Det er videre pr i dag ingen oversikt over kollisjoner mellom sjøpattedyr og skipsfart i norske farvann, verken geografisk hvor det er mest sannsynlig, eller hvor det kan forårsake størst påvirkning for naturen, og heller ikke hvilket skadeomfang som er aktuelt på skip. Det er på høy tid at sektorutredningene utreder konsekvensene av dette i forbindelse med utarbeidelsen av forvaltningsplanen. WWF ber om at sektorutredningene også utreder konsekvensene av støy og kollisjoner mellom skipstrafikken og sjøpattedyr i forbindelse med utarbeidelsen av forvaltningsplanen. Seismikk og støy Seismikkaktiviteten på norsk sokkel er enorm, og medfører svært mye støy i havet. Det er stort behov for et kraftig kunnskapsløft om konsekvenser av seismikk. Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål om virkningene av den store seismiske aktiviteten vi har på norsk sokkel. Spesielt er kunnskapen om støyforurensning og hørselskader på fisk mangelfull. Oljevern WWF mener det er store mangler i norsk oljevernberedskap, både når det gjelder utstyr i depotene, slepebåtberedskap og trenede mannskaper. Det er behov for et kraftig løft, og det har det vært lenge. Skal vi ha en sjøsikkerhet og en oljevernberedskap som står i forhold til vår lange kyst, den økende miljørisikoen og de store konsekvensene uhell kan få, må det bevilges penger. Det er ikke nok å fokusere på forebyggende tiltak alene. WWF ber om at sektorutredningene også utreder konsekvensene av manglende oljevernberedskap i forbindelse med utarbeidelsen av forvaltningsplanen. Utredningen om klimaendringer må se på tilpasningsstrategier for forvaltningen Forvaltningsplanen må legge fram en strategi for hvordan forvaltningen skal tilpasse seg kommende klimaendringer for å redusere belastningene på økosystemet. Forvaltningsplanen må også legge fram en strategi for hvordan klimagassutslipp fra utredningsområdet skal inn i internasjonal klimaforpliktelser. Klimaendringene og endringer i havtemperaturen kan føre til at vanntransporten endrer seg med større strøm av sørlige planktonarter, som kan fortrenge våre egne. Raudåte er en av de viktigste planktonartene i Norskehavet, og det har til nå vært en drastisk nedgang av denne arten i Nordsjøen. WWF ber om at det gjennomføres solid overvåking av raudåte for å evaluere konsekvensene av klimaendringer. Tema som må med i utredningen er: - Hvordan endrer vanntransporten seg med endring av temperatur (større strøm av sørlige planktonarter, som kan fortrenge våre egne?) - Overvåking av raudåte (drastisk nedgang i Nordsjøen) - Surt hav - Effekten av klimaendringer på introduserte arter f.eks. vil det påvirke utbredelsen av kongekrabbe? - Klima nye arter (månefisk, sverdfisk, ansjos, hai) hvordan skal disse forvaltes? - Endring av havbunnen som følge av fremtidige installasjoner, ras/jordskjelv - Økning i norske klimautslipp som en følge av aktiviteten i Norskehavet 5

6 Utredningsprogrammet for petroleumsvirksomheten Norge har to unike områder hvor store, økologisk og økonomisk viktige fiskearter gyter. Det ene er utenfor Lofoten og Vesterålen, der Barentstorsken har sitt viktigste gyteområde. Det andre er utenfor Møre-kysten, der silda har sitt viktigste gyteområde. I motsetning til de fleste andre fiskearter, fester sildas egg seg til tang, tare og bunn, og sitter fast i to-tre måneder. Utslipp av olje eller andre skadelige stoffer kan derfor gjøre langt større skade her enn i andre havområder. I Barentshavet ble det etablert midlertidige petroleumsfrie soner i viktige gyteområder for sild, lodde, hyse og torsk. Det er viktig at utredningen om Norskehavet gir den nødvendige kunnskapen til å opprette permanente petroleumsfrie områder også i Norskehavet, særlig er dette aktuelt i kystnære områder og da spesielt utenfor Møre-kysten, og i havområdene ved Svalbard. (Se også Seismikk og støy under temaet Skipsfart) Utredningsprogrammet for fiskerier har store mangler Grunnet den alvorlige tilstanden til flere av våre viktigste fiskebestander og sjøfuglarter i utredningsområdet så forventer vi at det vil legges føringer for fiskeriforvaltningen fremover. Fiskeriutredningen er nødt til å se på status for fiskebestandene som faktisk hører til i Norskehavet. Dette inkluderer arter som kveite, breiflabb, lange, brosme, uer, hummer, pigghå, ål, håbrann, brisling, vassild, atlantisk laks m.m. Årsaken til nedgangen hos disse artene må også omtales. Tre pelagiske arter gir ingen god oversikt over status Sild, kolmule, tobis, makrell og sei er valgt ut som indikatorarter. Dette gir ikke et godt bilde av Norskehavet. Sild, kolmule og makrell er relativt like arter, alle er pelagiske, fiskes med trål og har en relativt god biomasse. WWF ber om at to av disse byttes ut med lange, brosme, uer, breiflabb eller kveite. Fiskeriutredninga må samle eksisterende dokumentasjon om bifangst og gi det nødvendige grunnlaget for permanent vern av korallrev, svampsamfunn og områder med hydrotermiske ventiler. Forvaltningsregimer må utredes De fleste kommersielle artene forvalter vi sammen med andre land. Dersom forvaltningsplanen skal ha reell mulighet til å endre, så må strategiene for disse forvaltningsregimene også beskrives og analyseres i utredningen. Barentshavforvaltningsplanen så ikke på forvaltningsstrategier for fiskeriene i Barentshavet. Det er viktig at samme feilen ikke gjentas i forvaltningsplanen for Norskehavet. Forvaltningsstrategier skal evalueres. Riksrevisjonen påpekte i sin gjennomgang i 2004 at evaluering av fiskeristrategier opp mot både bærekraft og økonomi var svært mangelfull. (Riksrevisjonen 2004). Mange av fiskeartene i Norskehavet flytter nordover med klimaendringer. Dette vil påvirke fiskeriforvaltninga. Utredningen må se på strategier for endring i forvaltningsregimer for å sikre bærekraftig forvaltning i en usikker klimafremtid. Sjøpattedyr og konsum av fisk Det skrives i utredningsprogrammet at sjøpattedyrs konsum av fisk skal utredes fordi det er internasjonalt søkelys på norsk hvalfangst. WWF finner denne begrunnelsen merkelig og mener den bør fjernes. Også sjøfugl konsumerer en god del fisk og kanskje er det viktigere at det utredes hvilken effekt fiskeriene kan ha på sjøfuglbestandene fremfor å forsøke å se på hvilke effekter hval- og selbestander har på fiskebestandene. Forvaltningsplanen skal styre menneskelig aktivitet og våre påvirkninger på økosystemet. 6

7 Bifangst Bifangst i fiskeriene i Norskehavet antas å være betydelig, særlig på nise, steinkobbe og sjøfugl, men også på ungfisk av blant annet kysttorsk. Det finnes foreløpig lite informasjon på dette feltet og det er et enormt kunnskapsbehov rundt bifangst-problematikken. WWF oppfordrer derfor til et betydelig kunnskapsløft på dette feltet, og at det etableres nasjonale handlingsplaner for reduksjon av bifangst. Det bør også gjennomføres en grundig evaluering av eksisterende fiskerimetoder og -utstyr for å finne frem til redskaper som i størst grad unngår bifangst. Dette vil på sikt både være mer økonomisk lønnsomt, være mindre tidkrevende, gi bedre fangster, samt redusere de miljømessige effektene av fisket. WWF ber om at sektorutredningene utreder konsekvensene av bifangst i forbindelse med utarbeidelsen av forvaltningsplanen. Kartlegging av bunnsamfunn Manglende kunnskap er blant annet et resultat av manglende kartlegging av hva som befinner seg under havoverflaten. Norges havarealer er seks ganger større enn landarealene, men kartlegging av levende ressurser og bunnsamfunn har ikke blitt prioritert. WWF er derfor svært glad for arbeidet som er startet opp gjennom MAREANO. Prosjektet får imidlertid ikke nok ressurser til å kunne levere kartleggingen og kunnskapen som trengs i forbindelse med forvaltningsplanarbeidene. Vi vil påpeke det paradoksale i at en først lager plan for forvaltning, så igangsetter forvaltningsplanen, og deretter undersøker hva en skal forvalte... Vi skulle selvsagt ønske at kartleggingen forelå når forvaltningsplanen utarbeides. Når dette ikke er tilfelle, vil vi påpeke behovet for å ha en dynamisk plan som raskt kan inkorporere nye behov etter hvert som de levende ressursene blir kartlagt. Havbruk I utredningen om fiskeri til forvaltningsplanen for Barentshavet var det et eget kapittel om oppdrettsnæringens fiskefôr-forbruk. Siden den gang har næringens fôr-forbruk økt, og mange av artene som benyttes til fôr finnes i Norskehavet. Vi forventer at utredningen for Norskehavet har med et oppdatert kapittel om dette. Prosessen fremover med forvaltningsplanen Viktige interessegrupper må ha forståelse for og føle eierskap til forvaltningsplanen - Dette må tillegges betydelig vekt. Regjeringen legger stor vekt på at prosessen rundt konsekvensutredningene skal være åpen og deltakende. I utgangspunktet er dette svært positivt, men få organisasjoner og interessegrupper vil være i stand til å delta aktivt i en såpass omfattende prosess med den hastigheten regjeringen her legger opp til, med mindre det legges svært godt til rette for dialog og deltakelse. WWF ønsker at Regjeringa nedsetter et arbeidsutvalg der interessegrupper som fiskerinæringa, oljenæringa, skipsfartsnæringa og naturvernorganisasjonene kan møtes jevnlig i prosessen, ettersom store høringsmøter ikke er egnet for god dialog. 7

8 Med vennlig hilsen WWF-Norge Nina Jensen, for WWF-Norges Havmiljøprogram; Maren Esmark, havmiljøkoordinator Anne-Beth Skrede, havmiljørådgiver Nina Jensen, havmiljørådgiver 8