Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger



Like dokumenter
Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger vedtak av høyringsforslag

Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Kst. plansjef Eva Katrine R. Taule

Regional plan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Kjell Håland, styringsgruppeleiar og nestleiar i Utval for kultur, idrett og regional utvikling

Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Kriterium for vurdering av område for akvakultur Eva Katrine R. Taule, 19.

Planprogram -Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. HøyringskonferanseStord, 17. januar Eva Katrine Ritland Taule

Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Prosjektleiar Eva Katrine R. Taule,

Høring - Søknad fra Norsk Motorklubb, Bergen vedrørende NM i drifting. Fylkesmannen ber i den forbindelse Bergen kommune om uttale innen 15. juni.

Korleis regional planlegging kan bidra for å sikre naturmangfaldet i sjø

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

Arealplanlegging i sjø arealbruksføremål og kombinerte føremål. Seminar om planlegging i sjøen, 21. november 2013 Eva Katrine R.

Byrådssak /11. Dato: 10. august Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK Hva saken gjelder:

REGIONAL KYSTSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND OG YTRE HARDANGER - Avgrensa høyring

Strandsoneforvaltning i Sunnhordland. Innlegg på samling av kystsonenettverkene i Bergen 24. nov ved prosjektleiar Tore Bjelland

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Ulstein kommune Møre og Romsdal - Svar på høring av kommuneplanens arealdel

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

Dato: 18. februar 2011

GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø,

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Felles kystsoneplan for Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommune

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Høringsuttalelse - Evaluering av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten?

REGIONAL KYSTSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND OG YTRE HARDANGER. VEDTAK AV PLANPROGRAM

Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland og Fusa kommune. Høyring av fellesdelen

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling

KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE

Veileder for planlegging i kystnære sjøområder

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martyna Anna Trot Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen?

Vindkraft nasjonale interesser regionale planer

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

LEKA KOMMUNE Dato:

3 Kunngjøring av tilbud Fylkeskommunene står for kunngjøringen av tilbudet om økt kapasitet.

Planstrategi for Vestvågøy kommune

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Kommunestyret

Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen Rogaland fylkeskommune

Konsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik,

Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger - Vedtak av regional plan

Stavanger kommune Rogaland - Høring av planprogram og varsel om planoppstart - Kommuneplan for Stavanger Innspill fra Fiskeridirektoratet

God planlegging en utfordring

Regional plan for små vannkraftverk s. 1 Foto: Crestock.com

Følgeskriv - Høring av endring av forurensningsforskriften kapittel 20 følger saken som vedlegg 1.

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur Hvaler kommune

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

AREAL FOR FREMTIDEN - Orientering om kystsoneprosjektet

Forholdet mellom plan og lokalitet

Høringsuttalelse - Søknad fra Bergen Malingsfabrikk AS om tillatelse fra Miljødirektoratet

Fiskeriinteressene i planområdet

Erfaringer med interkommunal kystsoneplanlegging: Kystplan Troms. Stein Arne Rånes Prosjektleder Kystplan Troms Næringsetaten Troms fylkeskommune

Marin arealforvaltning og akvakultur

Høringsuttalelse til regional plan for kompetanse og arbeidskraft, Hordaland fylkeskommune

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Seksjon: Region Troms. Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

GIS som prosess- og høyringsverktøy i offentlege planprosessar

Nærøy kommune Arkiv: 121 Saksmappe: 2018/ Saksbehandler: Ragnhild W. Melgård Dato:

Interkommunal behandling av kystsoneplan for Helgeland Kystplan Helgeland Første gangs behandling av planforslag

VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF

Kystsoneplanlegging i Bodø kommune. Eksempel fra rev. av KPA og ny KDP for Skjerstadfjorden

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Kommuneplan for Vågan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Arealpolitikk og jordvern

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

/8749-4

Bruken av sjøareala kamp om plass?

Funksjonell strandsone-

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret i sak 9/2010.

Nasjonale og regionale mål og føringar til planlegging i sjøen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Fyllingsdalen og Fana, gnr. 16, bnr. 4 m.fl.. Langholmen ro- og padleanlegg. Forslag til reguleringsplan, plan-id , 1.

Interkommunalt pilotprosjekt med utvikling av planverktøy til bruk i kommuneplanlegging ved prosjektleiar Tore Bjelland på Plankonferansen i

NÅR PLAN OG BYGNINGSLOVEN MØTER AKVAKULTURLOVEN. Hell, Solveig Skjei Knudtsen, rådgiver akvakultur Trøndelag fylkeskommune

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven regelverket og relevans for planlegging i sjø seniorrådgiver Jørgen Brun

Interkommunal plan for Romsdalsfjorden

Veien til bærekraftig utvikling.

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

1 Om Kommuneplanens arealdel

RAPPORT MED VEDTAK - ETTER TILSYN MED AKVAKULTUR FISK

Sakspapir. Saksnr Utval Type Dato 035/15 Hovudutval teknisk/næring PS /15 Formannskapet PS

Fylkesplan for Nordland

Byrådssak 1296 /14 ESARK

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Arealplanlegging i sjø og framstilling av planer

OPPSTART OG ORGANISERING AV REGIONAL PLAN FOR SUNNHORDLAND

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel næringsområde på Øysand

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/ og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato:

Arealplanlegging i sjø

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

Høring - Forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

REGIONALPLAN FOR SJØAREAL HAVBRUK

Byrådssak 1353/14. Høringsuttalelse: Forenklinger og endringer i forskrift om byggesak ESARK

Transkript:

Byrådssak 1303 /15 Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger ASRO ESARK-03-201500990-138 Hva saken gjelder: Saken gjelder uttalelse til høring av forslag til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger med høringsfrist 1. oktober 2015. Planforslaget er i henhold til plan og bygningslovens 8-2 og er utarbeidet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Rogaland fylkeskommune. Planområdet omfatter sjøareal og strandsone i kommunene Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Fusa, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes samt sjøareal i Vindafjord i Rogaland fylkeskommune. Planen skal legges til grunn for virksomheten i regionale organ og for kommunal og regional planlegging. Planen har som formål at kystsonen i Sunnhordland og ytre Hardanger skal benyttes i balanse mellom bruk og vern av areal- og naturressurser og medvirke til en bærekraftig samfunns- og næringsutvikling til beste for innbyggerne og miljøet. Det skal legges til rette for at marine og maritime næringer i området kan utvikle seg videre til å være lønnsomme og konkurransedyktige i et langsiktig perspektiv. Det skal legges vekt på kunnskapsbasert planlegging og forvaltning i kystsonen. Bakgrunn for planarbeidet, beskrivelse av prosess og medvirkning samt kunnskapsgrunnlaget er nærmere beskrevet i vedlagt saksutredning til fylkesutvalget og i planbeskrivelsen. Her tas kun med beskrivelse av hovedpunktene i planforslaget. Planforslaget Planforslaget består av mål og retningslinjer som skal legges til grunn for kommunenes planlegging. Arealplanen har som hensikt å gi forutsigbarhet for framtidig bruk av sjøområdene. Det er utarbeidet et grovmasket handlingsprogram for gjennomføring av planen. Tilhørende konsekvensutredning beskriver planens virkning for miljø og samfunn. Det er også utarbeidet ROS-analyse for området Planens fire plantema: Bærekraftig kystsoneplanlegging Akvakultur Sjøtransport og maritim næring Strandsonen Bærekraftig kystsoneplanlegging Delmål: De ulike interessene i kystsonen skal sikres god sameksistens. Naturressursene skal ivaretas som grunnlag for både bruks- og verneinteresser. Verdifulle naturområde, naturmangfold, kystlandskap, kulturminne og kulturmiljø skal sikres. Mulighetene for allment friluftsliv skal sikres og forbedres. I plankartet avsettes disse områdene som arealsone naturmangfold og hensynssynssoner. Retningslinjene til områdene peker på at nye tiltak innenfor hensynssonene skal tilpasses og ivareta de konkrete verdiene. Større tekniske inngrep skal som hovedsak ikke tillates. Eksisterende næringsområder kan benyttes videre. Akvakultur Delmål: Akvakulturnæringa skal være framtidsrettet og konkurransedyktig gjennom miljømessig bærekraft. 1

Gjennomført akvakulturanalyse konkluderer med at det ikke er grunnlag for å gjøre vesentlige endringer i dagens lokalitetsstruktur ut i fra sykdoms- og miljøhensyn. Det er derfor andre hensyn og interesser som avgjør i hvilken grad man kan sette av mer areal til akvakultur i planområdet. Det er i dag høy sannsynlighet for dødelighet på den ville lakse- og sjøaurepopulasjonen i planområdet. Lusetrykket må derfor reduseres for å få til bærekraftig vekst i produksjonen. Dette ligger utenfor planen sin rekkevidde, men er nå aktualisert gjennom forslag i Meld. St.16(2014-2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett som regjeringa la fram 20.mars 2015. Utvikling av akvakulturnæringen går i retning av færre og større lokaliteter. Det er derfor søkt å gi mulighet for utvidelse av allerede eksisterende lokaliteter. Det er gjennomført en analyse av interessekonflikter som grunnlag for nye akvakulturområde. Metode og resultat er beskrevet i eigen rapport. Alle eksisterende akvakulturlokaliteter, inkludert fortøyninger, er vurdert for mulighet til utviding eller endring. Det er også søkt å finne areal som kan være egnet for ny teknologi. Planframlegget åpner for mulighet for havgående anlegg i vest og lukka anlegg i skjerma område i Åkrafjorden. I plankartet er eksisterende akvakulturlokaliteter foreslått videreført i arealsoner som inkluderer akvakultur. Lokaliteter med anledning til utviding er vist som arealsone Akvakultur. Det er også åpnet for akvakultur i område med lavt konfliktpotensiale gjennom arealsone Sjø og vassdrag generelt, utvida områda med AK i plankartet. Lokaliteter som ligger innenfor eller tett opp til registrerte interesser som ikke er forent med akvakultur, er vist som arealsone sjø og vassdrag generelt, eksisterende anlegg. Disse er ikke gitt anledning til arealmessig utvidelse i retning av område med interessekonflikt. Retningslinjene til planen legger føringer for hvordan kommunene skal planlegge for akvakultur. Sjøtransport og maritim næring Delmål: Maritim sektor skal ha gode vilkår gjennom trygge farleder og havneområder. Regionalt viktige næringsområde til sjø må planlegges i et langsiktig perspektiv og sikres framtidige utvidingsmuligheter. For å sikre sjøtransporten er farleiene i planområdet vist som linje i plankartet. Ankringsområde og riggområde er vist som arealsone Kystsone. I tillegg er regionalt viktige fiskerihavner, nødhavner og ISPS hamneanlegg vist i plankartet med punktsymbol. Regionalt viktige næringsområde til sjø er vist i temakart i planomtalen. Retningslinjene seier at disse skal sikres i kommunal planlegging og prioriteres for næring som må ha direkte tilgang til sjø. Forslag til handlingsprogram legger opp til kartlegging av nye egnede regionale næringsområde. Strandsonen Strandsona skal ivaretas i et langsiktig perspektiv som ressurs for lokalmiljøet med fokus på natur- og landskapsopplevinger, biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminne. Det er et mål å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig utbygging. Det er laget overordnede retningslinjer for ivaretaking av strandsonen i planområdet med utgangspunkt i statlige planretningslinjer, gjeldende regionale arealpolitiske retningslinjer og forslag til interkommunal strandsoneplan. Hovedstrategien er kartlegging av strandsonen og fastsetting av funksjonell strandsone i kommunal planlegging som grunnlag for lokalt tilpasset bruk og forvaltning. Dette er videreføring av den regionale politikken som ligger i Fylkesplan for Hordaland. Det er også gitt retningslinjer for nye tiltak i strandsonen og arealformål som båthavner og naust. Prosess i Bergen kommune Saken har vært forelagt Byrådsleders avdeling, Grønn etat, Etat for plan og geodata, Klimaseksjonen og Næringssjefen, som ingen har vesentlige merknader til saken. 2

Byrådens forslag til høringsuttalelse Bergen kommune mener plandokumentet presenterer de aktuelle utfordringene og vurderinger på en god måte, basert på et bredt kunnskapsgrunnlag. Planarbeidet antas å ha en overføringsverdi til andre deler av Hordaland. Sunnhordland og ytre Hardanger fungerer i samspill med Bergensregionen. En vesentlig del av Bergens næringsliv og forskningsmiljøer er avhengig av et godt samspill med Sunnhordland og ytre Hardanger. Dette gjelder reiseliv, oppdrettsnæring, fiskeri, sikring av farleder og sikring av regionen som et attraktivt rekreasjonsområde for befolkningen. Når det skal legges til rette for langsiktig vekst i regionen, er det viktig at det skjer på en bærekraftig måte der de regionale utfordringene må løses. Bergen kommune vil her primært påpeke følgende som har betydning for Bergen kommune: Bærekraftig kystsoneplanlegging Reiselivet i Bergen er avhengig av at regionens unike natur og kulturkvaliteter tas vare på. Nye anlegg og etableringer må tilpasses og styrke lokalområdenes, særegne og attraktive kvaliteter. Akvakultur For oppdrettsnæringen i regionen er Bergen en viktig base innen administrasjon, forskning og eksport. I forhold til markedet er mattrygghet avgjørende. Rømming av fisk og den alvorlige lakselus- situasjonen er en utfordring. Planen legger til rette for utvidelse av områdene for oppdrett. Bergen kommune mener det er viktig, slik planen foreslår, at det forutsettes strenge krav til anlegg ved utvidelser. Det påpekes bl.a at i værutsatte områder må konstruksjonene være robuste mot skader og rømming, og i indre områder med dårlig vannutskifting, må oppdrett skje i lukket anlegg. Bergen kommune anbefaler at det innføres en bredere varefaktaopplysning om produktene som selges i butikk som f.eks hvilken type oppdrettsanlegg de kommer fra og hvorvidt anleggene benytter antibiotika og biologiske avlusningsmetoder. Sjøtransport og maritim næring Fiskeflåten trenger stabile rammevilkår. Fiskerinæringen må tilpasses fremtidens miljøkrav til utslipp av klimagasser. Kundene stiller krav til bærekraft og krever sikkerhet for at fisket ikke forurenser hav. Sikring av farleder. Det understrekes viktigheten av at farledene sikres i planforslaget slik at det ikke oppstår vesentlige konflikter i forhold til de andre interessene i regionen Strandsonen Strandsonen er et viktig rekreasjonsområde. Sikring av allmenn tilgjengelighet til strandsonen både fra landsiden og sjøsiden er viktig både for lokalbefolkningen og Bergens befolkning og bidrar til at Bergensregionen blir et attraktivt sted å bo. Andre forhold Energiproduksjon knyttet til kystsonen, som vindmøller, småkraftverk og varmepumper i sjø er ikke omtalt. Selv om disse tiltakene håndteres etter annet lovverk, bør eventuelle arealkonflikter spesielt med farleder og akvakulturanlegg avklares. Bergen kommune ser det som ønskelig at dette kommenteres i planforslaget. Vedtakskompetanse: I henhold til bystyresak 294/13 og byrådets fullmakter 7 avgir byrådet selv høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger skal avgis av bystyret. Saken anses ikke å være prinsipiell. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. 3

Byråd for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Byrådet avgir høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger i tråd med byrådens anbefaling. 2. Melding om vedtak oversendes Bystyrets kontor. Dato: 22. september 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Henning Warloe byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: 1. Kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger datert 24.4.2015 2. ROS-analyse datert 24.04.2015 3. Plankart datert 27.04.2015 4. Saksframlegg til Fylkesutvalget til møte 19.05.2015 5. Høringsbrev datert 21.05.2015 4

5