Fornying og styrking av NF

Til lokallagsleder i NF og evt. andre NF tillitsvalgte Vær snill å kopiere til: rektor/ledelse leder i personalråd, lærerråd eller tilsvarende organ Distriktslag av NF Programnemnda 26.04.2012 Vår ref.: 31/12/A1.08 NF rundskriv 7 2012 Fornying og styrking av NF Styret i NF har satt i gang et arbeid for å fornye og styrke NF som organisasjon. Målet er at medlemmene allerede på landsmøtet neste år (på Agder folkehøgskole 18. 21. mars 2013) kan vedta nødvendige justeringer for at NF kan være en mer moderne og tjenelig organisasjon for alle vi som arbeider i folkehøgskolen. Prosessen styret legger opp til vil ha flere faser. Dette reflekteres av fremdriftsplanen her under. Første fase vil naturlig bestå i å analysere de behov og utfordringer NF har i dag og i fremtiden. Styret i NF har identifisert en rekke av disse i vedlagte oversikt. I neste fase vil vi finne svarene på de identifiserte utfordringene. Vi ber lokallag og distriktslag innkalle til møte og drøfte dette utgangspunktet og innen 20. mai sende inn svar/ utfyllende kommentarer på disse, evt. supplere oversikten. Det vi ber om er altså om vi har identifisert de riktige utfordringene og hvor viktige dere mener de er. Løsningene kommer vi til i neste omgang til høsten. Kontakt oss gjerne for evt. mulighet for besøk i denne anledning. Lykke til med spennende drøftinger. Med beste hilsen Øyvind Brandt /s/ leder Knut Simble /s/ daglig leder Vedlegg: Framdriftsplan fornying av NF Utfordringer for NF

Fremdrift fornying og styrking av NF: Analysefase Høst 2011: Styret i NF bestemte seg for å gå gjennom NF som organisasjon. 6. 7. feb. 2012: Styret drøftet utfordringer videre og bestemte seg for fremdriftsplan Våren 2012: Brev til lokallagene/distriktslagene/skolene om utfordringene vi ser, og hvor vi informerer om styrets arbeid med det som kan ende opp med forslag til endringer av organisasjonen/vedtektene. I brevet ber vi om tilbakemelding på om medlemmene er enige i de utfordringer styret har identifisert, vil legge til utfordringer/fylle ut på noen punkter eller foreslå noen strøket, samt tanker om hvordan de kan løses. 3. 4. juni 2012: Svarene fra medlemmene legges frem for styret. Forberedelse av workshop. Mulighetsfase 23. 24. sept 2012: Drøfting/workshop på mulighetene/valgene av løsninger vi kan se for oss på utf. 26. sept 2012: Arbeidsgruppen forbereder forslag, evt. med alternativer, til organisasjonsendringer/ vedtektsendringer til drøfting på særmøte med distriktslederne/tillitsvalgte. Valg av forslag/høring Okt. 2012: Nov. 2012: Forslag til organisasjonsendringer/vedtektsendringer sendes medlemmene til høring ved lokal og distriktslagene, samt tas opp på årsmøtene i distriktene. Høringsfrist 31. oktober. Forslag/høringssvar til organisasjonsendringer/vedtektsendringer behandles i styret. 3. 4. des. 2012: Styret vedtar endelig forslag til endringer for utsendelse til og behandling på landsmøtet 2013 på Agder fhs 18. 21. mars 2013. Jan./feb. 2013: Forslaget sendes medlemmene som sakspapir til landsmøtet. Vedtak 19. 20. mars 2013: Landsmøtet på Agder fhs: Forslaget behandles av landsmøtet. Evt. endringer i vedtektene vedtas med 2/3 flertall. Iverksettelse/handlingsplan 2013 2015: Vedtatte justerte vedtekter og andre organisatoriske endringer iverksettes av styret.

Fornying og styrking av NF: Målsetning og premiss: Norsk Folkehøgskolelag er idé og fagorganisasjon for norsk folkehøgskole. (Vedtektene til NF 1.1) Dette er styrets utgangspunkt for arbeidet med å finne ut hvordan NF blir best mulig på å være nettopp dette. Målet er derfor å gjennomføre en utviklingsprosess for å finne frem til nødvendige justeringer for at NF kan vokse seg til å bli en mer moderne og tjenelig organisasjon for alle som arbeider i folkehøgskolen i dag og fremover. Kommentarer: Styrkene til NF Hva oppleves som NFs styrker som idé og fagorganisasjon i folkehøgskolen? Kommentarer: Utfordringer/dilemmaer: Som et videre utgangspunkt for gjennomgangen og fornyingen av NF mener vi det er naturlig å ta utgangspunkt i de utfordringer og dilemmaer vi mener å se NF skal håndtere fremover. Utfordringene er formulert som spørsmål og påstander. Vi ber om tilbakemelding på om dere er enige i disse utfordringene ved å kysse av for hvordan dere opplever graden (viktigheten) av utfordringen, der skalaen er fra 0 = ikke opplevd utfordring til 3 = viktig utfordring å løse. Evt. kan dere også komme med kommentarer under hver del. Noen av NFs utfordringer mener vi er: Forhold Beskrivelse Grad av opplevd utfordring 0 1 2 3 Organisering Vi må vurdere hvilke organisasjonsnivå NF skal ha. Og med hvilke mål, med hvilken hensikt, med hvilke oppgaver og dermed motivasjon for å ha de ulike nivå. I dag har NF tre organisasjonsnivåer; lokallag, distriktslag og sentralt. Det bør også vurderes hvilke råd og utvalg NF skal ha, og hvordan vi kan sikre at de ulike nivåene og råd og utvalg fungerer. Med andre ord hvilke virkemidler vi kan ta i bruk for å sikre oss at vi når målene. Evt. kommentar

Landsmøte/ Junimøte Det må søkes tiltak for å øke engasjement og deltakelse på landsmøte og junimøte. Dette kan handle både om når disse plasseres på året og innhold og form. Evt. kommentar Sårbarhet: NF er solid på folkehøgskoleområdet men opplever konkurranse og er en forholdsvis liten organisasjon i utdannings Norge. Dermed er vi også sårbare. Det blir viktig å vurdere hvilke tiltak og samarbeidskonstellasjoner vi ser for oss i fremtiden for å bli tydeligere skolepolitisk og styrke vår posisjon og gjennomslagsevne som arbeidslivspart/ minimalisere sårbarheten til beste for medlemmene og skolene. Ressursdisposisjon Økonomi Det må vurderes hvilke ressurser og kompetanse NF må ha. Videre må det vurderes hvordan vi kan sikre økonomien i NF, og hvordan prioritere slik at NF fungerer best mulig totalt sett. I dette ligger også en vurdering av hvordan økonomien og mekanismene rundt og balansen mellom de ulike organisasjonsnivåene, råd og utvalg bør være, samt størrelse på konfliktfondet. Arbeidsliv: Vi må identifisere type saker, ressurser og kompetanse, og dermed økonomi, NF må være rustet til å håndtere framover. For eksempel utgjør avtaleverk, arbeidsavtaler, konfliktløsninger en stor og økende del av NFs virksomhet. NF og skolenes virksomhet har røtter i en kollektiv tenkning som vi opplever kolliderer med det partsbaserte samarbeidet vi har fått etter at vi ble overført fra statlig område til det kommunale og private. NF opplever at vi tvinges eller leses i posisjoner vi ikke alltid er sikre på er produktive. Virke og KS er en realitet. Partshattene/ forholdet mellom NF, rektor(og kanskje IF?) og Virke og KS må utvikles. Medlemskap Rekruttering Et arbeidsliv og organisasjonsliv i endring utfordrer NF. Vi har i dag identifisert/ kategorisert medlemmene i lærere/pedagogisk personale, praktisk personale og rektorer (ledelse?) samt pensjonister og støttemedlemmer. Hvem (hvilke grupper av tilsatte) vi skal være hva for og hva NF dermed skal eller kan tilby bør gjennomgås. Vi bør for eksempel kunne tilby studentmedlemskap. NF må finne ut hvordan vi kan motivere, ikke bare til medlemskap, men også tillitsvalgtposisjoner og rekruttering i organisasjonen.

Medlemmer/ikke medlemmer: Det kan være mange grunner til at NF for fremtiden bør forholde seg tydeligere til hvor skillelinjene i tilbud og service/bistand går for medlemmer og de som ikke er medlemmer. Tydelighet på dette vil kunne være til hjelp også for de tillitsvalgte. NF bør vurdere å stramme inn at bistand lokalt er for medlemmer og at ulike typer bistand i evt. konfliktsituasjoner først tilbys etter medlemskap over en viss tid. Deltakelse NF må vurdere hvordan styrke engasjement og deltakelse i organisasjonens arbeid på de ulike feltene arbeidsliv, idé, opplysningsvirksomhet, pedagogisk utvikling og skolenes utvikling. Kanskje også vurdere hvordan NF kan stimulere til økt samfunnsengasjement. Synliggjøring: NF er avhengig av å være synlig og til stede i medlemmenes og potensielle medlemmers bevissthet. Hvordan NF skal synliggjøre seg i og utenfor folkehøgskolen, både overfor potensielle medlemmer, medlemmer, skolene og samarbeidspartnere må vurderes. Samfunnskontakt Det ligger en utfordring i at folkehøgskolen består av mange små enheter, med til dels stor grad av privatpraktiserende virksomhet. Minste felles multiplum i meninger blir fort til at NF i svært begrenset grad kan representere en aktiv samfunnsaktør. Hvilken form for samfunnskontakt NF skal stå for, på hvilket grunnlag og overfor hvem må vurderes. Navn på og i NF Utfordringene her er å kommunisere godt og tidssvarende internt og eksternt. Navn på organisasjonen bør derfor vurderes. Det samme gjelder navn og forkortelser på ulike organisasjonsnivå, nemnder/utvalg og tillitsvalgtposisjoner/stillinger. Vi har for eksempel styret i lokallag, distriktsstyret og styret på nasjonalt nivå, som noen for å skille kaller sentralstyret eller annet passende.

Idé /prinsipprogram Idé og prinsipprogram bør ideelt sett kunne gi et visst grunnlagog utgangspunkt for samfunnskontakt for NF. Økt tydelighet i idé /prinsipprogram vil også kunne gi tillitsvalgte på skolene noe bedre holdepunkter for sin virksomhet. Samtidig må dette balanseres opp mot å være en organisasjon for alle tilsatte i folkehøgskolen. Dokumentasjon: Vi har tradisjonelt lite dokumentasjon i folkehøgskolen. Det er viktig at NF arbeider for økt forskning og dokumentasjon samt sporbarhet og anvendelse av denne. Språk: Hvilken språkpolitikk NF skal ha selv og evt. arbeide for i det norske samfunnet, om noen, og innad i organisasjonen, må bestemmes. For eksempel hvilken målform i hvilke situasjoner, mv? Profesjonsetikk Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og andre organisasjoner etablerer profesjonsetikk knyttet til læreryrket og til andre stillinger i folkehøgskolen. Dette gjøres for å synliggjøre profesjonens etiske ansvar, øke yrkets status og bidra til å skape tid og rom til etisk refleksjon og dialog i personalet og blant elevene. NF bør utvikle en profesjonsetisk plattform for lærere i folkehøgskolen/medlemmene. Pedagogisk utvikling I dag har vi organisert det felles pedagogiske utviklingsarbeidet i det vi kaller PUF (sammen med IF) med en pedagogisk utviklingsleder og en tilhørende referansegruppe kalt styringsgruppa for PUF. Hvilke ønsker og utfordringer opplever lokallaget/skolen å ha overfor det felles pedagogiske utviklingsarbeidet? :

Annet Er det andre samfunnsforhold NF som organisasjon har/skal ha et syn på og en politikk for?