Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter for videre studier, arbeid og livslang læring. Vi savner at formålet har en bedre forankring i verdiene i Generell del. For norskfaget innebærer det at man innledningsvis ved siden av de globale perspektiver også begrunner fagets betydning ved at eleven gjennom norskspråket gis en nødvendig allmenndannelse, en trygg identitet i det nasjonale fellesskap, settes i stand til å utfolde sine kreative evner i møte med eget lokalmiljø og over regionale grenser og opplever seg meningsfull og nyttig i møte med den eldre generasjon. Det er vesentlig å være glad i eget språk og kultur for å kunne verdsette, respektere og møte andres kultur og deres glede over sin egenart..2 Det er samsvar mellom formål og kompetansemål i faget. Læreplanen legger vinn på å ikke være for detaljert. I den globaliseringsprosess som finner sted i dag, som en liten nasjon og med et språk et fåtall snakker, er det av verdi og nødvendig at nasjonale ikoner som f. eks. Ibsen, Bjørnson, Asbjørnsen og Moe eksplisitt er å finne i læreplanen..3 Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå hva man kan forvente av opplæringen i faget. Struktur 2. Hovedområdene angir de sentrale innholdsog/eller funksjonsområdene i faget på en god måte. Hovedområdet sammensatte tekster har et svært relevant innhold. 2.2 Teksten om grunnleggende ferdigheter i faget viser hvordan ferdighetene er viktige for utvikling av fagkompetansen og som en del av fagkompetansen.
Kompetansemål i faget 3. Kompetansemålene i faget angir den kompetansen elevene skal utvikle for dagens samfunn og med tanke på framtiden. Under punktet Lytte og tale bør man formulere at elever på alle trinn trenes i å finne og formulere positive tilbakemeldinger til en medelevs presentasjon og prestasjon, og så i annen omgang/runde gi en konstruktiv kritikk. Dette vil motvirke det vi i norsk folkesjel har betegnet som jantelov/jantekultur og vil kunne ha positiv betydning for elevers selvfølelse, og i enda høyere lokke frem kreativitet. 3.2 Kompetansemålene gir rom for tilpasset opplæring. FUG savner en eksplisitt vektlegging av tilpasset opplæring i enkeltfagene. Tilpasset opplæring er en forutsetning for mestringsopplevelse og for å nå kompetansemålene. Tilpasset opplæring ivaretar mangfoldet og ulikhetene blant elevene i en inkluderende skole. Formuleringen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne virker kategorisk, og det er lite eller ingenting som under Kompetansemål synliggjør rom for tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er en av verdiene i Læreplanens generelle del som bør kunne finnes igjen i læreplanen til det enkelte fag, her etter overskriften Kompetansemål i norsk f. eks som Kompetansemålene er tydelig formulert, men gir rom for tilpasning til den enkelte elev. 3.3 Kompetansemålene sikrer god progresjon i elevenes læring. 3.4 Kompetansemålene er på et realistisk ambisjonsnivå i forhold til omfanget av faget (timetallet). Virker noe ambisiøse og bør sees i sammenheng med en formulering om tilpasset undervisning. 3.5 Kompetansemålene er realistiske i forhold til trinnet de er formulert for. Noen av kompetansemålene i 0. klasse synes for ambisiøse, særlig på bakgrunn av at læreplanforslaget ikke sier noe om tilpasset undervisning
3. De grunnleggende ferdighetene er ivaretatt i kompetansemålene på fagets premisser. 3.7 Kompetansemålene gir grunnlag for å vurdere kompetansen som elevene har utviklet i faget. Læreplanforslaget ønsker ikke å være detaljert. Følgen er at læreplanen forstått som objektiv norm/grunnlag for vurdering av elevenes ferdigheter, blir mindre. Vurderingen blir i høyere overlatt til et lokalt tilpasset og definert læreinnhold, læreboka som brukes lokalt eller den enkelte lærers skjønn. 3.8 Direktoratet inviterer høringsinstansene til å uttale seg om også andre fag bør ha kompetansemål etter 2. årstrinn, og foreslå hvilke mål det kan være. Kompetansemål bør fastsettes for hvert trinn etter 2. årstrinn i alle fag. 3.9 Ifølge opplæringsloven -4 skal elevene ha opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknytning til de ulike fagene. Det samiske innholdet i forslaget til læreplaner for fag er ivaretatt. Vurderingsordningen 4. Utdanningsdirektoratet ønsker en samordnet begrepsbruk, og foreslår å erstatte begrepet avgangsprøve i grunnskolen med begrepet eksamen. Begrepet eksamen skal brukes gjennomgående i hele grunnopplæringen. Gjennomgående språkbruk er viktig. FUG er enig i at begrepet eksamen kan brukes i stedet for avgangsprøve. Det brukes av mange allerede i dag. Generelle kommentarer. Kommentarer Kommentarer Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har konsentrert sin uttalelse om læreplanene for grunnskolen ( 0. årstrinn). Nedenfor følger noen generelle
kommentarer til læreplanene for fag. Uttalelsene til de enkelte fagene er lagt inn i høringsmalene og sendt elektronisk til Utdanningsdirektoratet. Læreplangruppenes forslag til planer - et bedre utgangspunkt Etter FUGs mening var læreplangruppenes forslag til planer som ble offentliggjort i desember 2004, bedre enn de foreliggende høringsutkastene. Beskrivelse av formålet med fagene var mer presise, og planene var også mer innholdsbestemte enn de foreliggende utkastene. FUG stiller seg undrende til at nasjonale myndigheter har gjort så grunnleggende endringer i fagmiljøenes forslag. Liten sammenheng med Generell del FUG etterlyser en klarere tilknytning til og sammenheng mellom Generell del, Læringsplakaten og de enkelte læreplanene for fag. FUG ønsker at den generelle delen reflekteres på en tydeligere måte i målene for enkeltfagene. Det er viktig at grunnleggende verdier og holdninger også er synlige i målene for enkeltfagene. Sammenhengen mellom generell del, prinsippene i Læringsplakaten og fagplanene må også komme tydelig fram i den enkelte skoles planer og praksis. FUG savner en eksplisitt vektlegging av tilpasset opplæring i enkeltfagene. Tilpasset opplæring er en forutsetning for mestringsopplevelse og for å nå kompetansemålene. Tilpasset opplæring ivaretar mangfoldet og ulikhetene blant elevene i en inkluderende skole. Mindre detaljert De nye læreplanene er mindre detaljert enn L 97. Dette er intensjonen, men det kan nå bli enda mer krevende for lærerne å lage lokale planer. Planutkastene er etter FUGs mening vage og til dels utydelige og gir liten informasjon om hva elevene skal lære på de ulike trinnene. Som mødre og fedre ønsker vi å vite hva våre barn skal lære og hva de skal forventes å kunne fra år til år, slik at vi best mulig kan følge opp barna hjemme og slik at vi vet hva vi kan forvente at skolen gjør. Dersom intensjonen er at foreldrene gjennom de nye læreplanene skal få et tydeligere bilde av hva elevene skal mestre, stiller FUG spørsmålstegn ved om kompetansemål for 4., 7. og 0. trinn bidrar til å innfri dette. Hva med årene i mellom? Når skal vi vite om målene er nådd? Det blir vanskelig for foreldre å følge med i opplæringen når det bare er kompetansemål etter 4., 7. og 0. trinn. FUG anbefaler at det utarbeides kompetansemål etter hvert trinn etter 2. årstrinn, i det minste bør det utarbeides veiledende kompetansemål for hvert år. Ved å innføre begrepet "veiledende kompetansemål" så beholdes hovedstrukturen med 4., 7. og 0. år, og det gir en viss frihet til å fravike års-målene fordi de er veiledende. Men for dem som utvikler læremidler, vil det være et tydelig signal om hva som forventes. Foreldre må kreve at skolen lager tydelige lokale årsplaner, og at det utarbeides periodeplaner m.m. som gir foreldrene konkret informasjon om opplæringen. Foreldre bør oppfordres til å engasjere seg i lokalt læreplanarbeid, og skolen må invitere til et samarbeid om lokale årsplaner for den enkelte skole. Når de fleste målene er så vidt vagt formulert, gis det rom for stor variasjon mellom skolene/lærerne når det gjelder kriterier for fastsetting av karakterer. Det vil variere hva den enkelte skole/lærer legger i av måloppnåelse. FUG mener planene mangler føringer og presiseringer for god kommunikasjon med elever og foreldre når det gjelder kriterier for vurdering. Hvem skal styre innholdet? I mange fag står det lite konkret om hva elevene skal lære, og når det nå ikke lenger er en offentlig godkjenning av lærebøkene, er det svært uklart hvem som egentlig beslutter hva barn og unge skal lære. Blir det lærerne eller lærebokforfatterne som kommer til å styre innholdet i skolen? Blir opplæringen etter de nye læreplanene enda mer enn før styrt av forfatterne som skriver de mest brukte læreverkene? Eller blir det den enkelte lærer som bestemmer innholdet i opplæringen? FUG mener skolene får en enorm oppgave med å konkretisere planene, særlig på barnetrinnet der lærere forventes å skulle undervise i nær sagt alle fag. FUG er bekymret for at nasjonale prøver blir bestemmende for innholdet i undervisningen. Nasjonale prøver tester bare en del av det elevene forventes å kunne. Når kompetansemålene i hovedsak er formulert på 4., 7. og 0.trinn, og nasjonale prøver gjennomføres på de samme trinnene, mener FUG det er en reell fare for at innholdet i de nasjonale prøvene i alt for høy blir styrende for opplæringen. Det brede spekteret av mål og alt det som ikke så lett lar seg prøve og veie, kan bli nedprioritert. Sprik i konkretiseringsnivået En av intensjonene med reformen er at skolene skal få større frihet med hensyn til metodevalg. FUG er positiv til dette, men det forutsetter dyktige lærere som kan tilrettelegge undervisningen slik at alle elever kan få opplæring ut fra sine evner og forutsetninger. Dyktige lærere samarbeider også med alle foreldre, ber om informasjon fra foreldrene og drøfter hva som er den beste tilretteleggingen for hver enkelt. Mange av fagplanene har etter det vi kan forstå likevel tydelige føringer på metodevalg. Etter FUGs mening er det store sprik mellom de enkelte fagplanene når det gjelder konkretisering av innhold og metode (jf. innholdsmomenter i KRL-planen i forhold til norsk-planen). Mer teoretisk FUG er svært redd for at opplæringen kan bli enda mer teoretisk enn den er i dag. Når 2. fremmedspråk blir obligatorisk og nasjonale prøver gjennomføres flere ganger i skoleløpet, mener vi det er en reell fare for at praktiske ferdigheter og holdningsskapende arbeid ikke prioriteres. FUG er også skeptisk til at fokus på grunnleggende ferdigheter skal vektlegges i fag som f. eks. musikk og kroppsøving. Under formål for kroppsøving vektlegger planen mestring og glede. Etter FUGs mening bør kroppsøving være et fristed for mestring og glede, også for alle som sliter med norsk og matematikk. Lite om hjem-skolesamarbeid L 97, med sitt kapittel 2 om prinsipper og retningslinjer, konkretiserer føringene for hjem-skole-samarbeid mer enn det vi mener Læringsplakaten gjør. Der hvor verdigrunnlaget mellom hjem og skole ikke er felles, blir det viktig med tett samarbeid med hjemmet. Tilpasset opplæring krever tilpasset samarbeid med
hjemmet. Læreplanene for fag sier ingenting om hjem-skole-samarbeid. Ferdighet til samarbeid og egenrefleksjon, og samarbeid mellom hjem og skole bør være med i alle fag. For liten vektlegging av det lokale perspektivet og av norsk språk og kulturarv Det globale perspektivet er sterkt framme i læreplanene. Det er liten vektlegging av det lokale. FUG ønsker et sterkere fokus på lokalt lærestoff, for eksempel lokal historie og lokale tradisjoner i flere av fagene. FUG ønsker fokus på det norske språket i hele grunnopplæringen, ikke kun som et fag, men fokus på det norske språk som det viktigste virkemiddelet for tilhørighet og fellesskapsdannelse. Grunnleggende ferdigheter en tvangstrøye? De grunnleggende ferdighetene gis relativt stor plass i alle fagplanene, med mange gjentagelser. Det enkelte fags egenart blir etter FUGs mening svekket i flere tilfeller. Vi spør oss også om de grunnleggende ferdigheter er like relevante i alle fag, og om vektlegging av grunnleggende ferdigheter går for mye på bekostning av de enkelte fags tradisjoner og egenart. Høyt tempo Vi ser for oss at skolene går en meget arbeidskrevende periode i møte målene skal konkretiseres og innhold skal velges. Skolene må gis tid og ressurser til å drive lokalt læreplanarbeid før planene settes i verk. Planene bør ikke vedtas nå Arbeid med innhold og ordlyd i læreplanen bør foregå over lengre tid på ulike nivåer i skole og samfunn, og kanskje være en vedvarende prosess, i stedet for et rykk hvert tiende år. Det tar tid og krever refleksjon å fange og formulere de verdiene og den tradisjon det er verd å gi videre til barna våre. FUG anbefaler sterkt at læreplanene ikke vedtas nå, men heller prøves ut ved noen skoler kommende skoleår. Da får en mulighet til å samle erfaring, slik at de kan bearbeides, justeres og endres i tråd med erfaring og evalueringsresultater. På denne måten kan planene kvalitetssikres før de vedtas. Vi mener at dette er av stor betydning, ikke minst fordi de foreliggende læreplaner skiller seg vesentlig ut fra dagens læreplaner i L 97. FUG anbefaler at nasjonal innføring av nye læreplaner utsettes til skoleåret 2007/08.