KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

Like dokumenter
Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

BIL s avgiftsstrategi. Status pr

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Fra inntektskilde til miljøløsning

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund

Aktuelle saker fra BIL KONFIDENSIELT

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Bilavgifter. Studiebesøk fra det danske Folketings skatteutvalg. Oslo, SAU Alm.del Bilag 115 Offentligt. Norwegian Ministry of Finance

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Bilmarkedet første halvår 2016 utviklingstrekk

Velkommen til medlemsmøte

Bilåret 2016 status og trender

EMIROAD hvordan få mest mulig nytte av kunnskapen?

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar , Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

6. Forskning og utvikling i bilbransjen

Bilmarkedet hittil i 2018 på vei mot 2025-målet? Arendalsuka 2018

Forslag til bilavgifter for 2019

4. El-, hybrid- og hydrogenbiler

Har elbilen kommet for å bli? Anita Svanes informasjonssjef Volkswagen

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene.

Innledning. Prisfølsom etterspørsel etter biler. Sammendrag Etterspørselen etter nye personbiler. analysert ved hjelp av modellen BIG

Norsk bilrevolusjon veien mot 85g/km

Saknr. 15/ Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Hva skjer a? Nytt om veien til 2025-målet for personbiler. Lasse Fridstrøm og Vegard Østli, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig?

Kjøretøy i taxinæringen

Kjøretøy i taxinæringen

«Væn dig til elbilerne» Stig Morten Nilsen, Norges Bilbransjeforbund

Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser

85g CO 2 per kilometer i Er det mulig?

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø

«Hva skjer oppe i Norge?» Stig Morten Nilsen, Norges Bilbransjeforbund

Saksbehandler: Frode Herlung Arkivsaksnr.: 15/ Dato: Eventuelle investeringer i ladestasjoner for el-biler behandles 1. tertial 2016.

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte,

Bærekraftige bilavgifter 2025 høringssvar

Alternativer til fossil diesel og bensin

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Bilåret 2018 ett skritt nærmere 2025-målet. Oslo,

MILJØINSENTIVER I ENGANGSAVGIFTEN

VISTA ANALYSE AS RAPPORT. Utvikling og trender i nybilsalg og bilavgifter 2015/14

KJØRETØY I TAXINÆRINGEN

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

Status i arbeidet med bilavgifter. Generalforsamling BIL/BIS

Bruktpriser og statsbudsjettet

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Bilparken og klima situasjon og trender Arendalsuka 2017

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

RAPPORT 2012/42. Evaluering av endringer i kjøpsavgiften for nye biler fra Ingeborg Rasmussen og Steinar Strøm

Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi. Erik Figenbaum, TØI

Bilavgifter i endring

Innspill til behandling av Meld. St. 33 ( ) Nasjonal transportplan

Felles miljøbelastning krever felles løsning

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss v/ Harald Hegle

Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring

Lavutslippssoner kan det fungere i Norge? Harald Aas Transportøkonomisk institutt

VIDERE UTVIKLING OG NEDTRAPPING AV VIRKEMIDLER FOR LADBARE BILER

SNORRe - Statistics Norway s Open Research Repository

På ville veier Om avgifter, insentiver og finansiering av veier

FREMTIDENS BILAVGIFTER. Volvos innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av bilavgiftene

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Saksframlegg. Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

Prinsipper for fremtidens bilavgifter

BILs faktaark Om bil, vei og miljø. Versjon pr. juni 2013

NOxutslipp. Motoreffekt

Nye drivverk og Ford Auto-Start-Stopp for Ford Mondeo, S-Max og Galaxy

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation

TINEs største miljøløft - bedre helse, bedre klima. April 2016

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter

Utslipp fra veitrafikk

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Møte i NVF miljøutvalg den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF

Bilåret OFV Frokostmøte 3. januar 2018

Veitrafikk og luftforurensning

RENAULT Autoindex

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar KORTVERSJON

Medlemsmøte BIL. 22. november 2012

4. El-, hybrid- og hydrogenbiler

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Skriftlig spørsmål nr. 438 fra Eigil Knutsen om avgiftsendringer

Kjøretøyparkens utvikling og klimagassutslipp Framskrivinger med modellen BIG

Posten og Bring Innovative miljøvennlige løsninger i bygg og transport

5. Klimagassutslipp og lokal forurensning

Bedre klima på bilkjøpet?

Oslo og Akershus Bilbransjeforening. Bilbransjedag12. mai 2015

Finansministeren. Deres ref Vår ref Dato 17/

EL varebiler med tilhørende ladepunkt

Alternative systemer for beregning av engangsavgift på personbiler

Veikart for elektrifisering av veitransport Transport og nasjonale klimamål

Transkript:

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres

Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens avgiftssystem BILs forslag til et nytt og mer miljøvennlig system

Kort om BIL BIL er importørenes medlemsorganisasjon og fremmer bransjens interesser (28 medlemmer) Dette dreier seg om alt fra tekniske og trafikale bestemmelser til skatter og avgifter på kjøretøy og spørsmål om sikkerhet, miljø og klima BIL er en viktig relasjonsbygger i dialogen mellom myndighetene, politikerne, forskningsinstitusjonene og bilprodusentene BIL er også en aktiv part i å arbeide for sunne forretningsforhold innad i bransjen og bevare og styrke kontakten mellom medlemmene

Dagens bilavgifter

Det er en rekke avgifter på bil i Norge Engangsavgift på kjøp av ny bil. Tre komponenter: - vekt - motorytelse (kw) - CO 2 -utslipp Drivstoffavgift Årsavgift (tidligere veiavgift)

Proveny fra bilavgiftene omtrent 45 milliarder per år Tabell 1.7 Skatter og avgifter i perioden 2003-2009 Kapittel 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 5536 Avgift på motorvogner m.m. Regnskap Budsjett Engangsavgift på motorvogner m.m. 12 750 16 387 17 815 19 683 21 694 18 942 18 800 Årsavgift 5 780 6 964 7 281 7 722 8 110 7 978 8 304 Vektårsavgift 299 293 346 356 353 355 374 Omregistreringsavgift 1 796 1 820 1 882 2 049 2 172 2 119 2 315 Avgift på bensin 8 664 8 729 8 634 8 475 8 157 8 065 7 755 Avgift på mineralolje til motorvogn (autodiesel) 4 278 4 675 5 178 5 730 6 375 7 465 8 355 33 567 38 868 41 136 44 015 46 861 46 073 45 903

Engangsavgiftene dreies gradvis mot miljø I 2007 ble CO 2 -utslipp innført som en av tre komponenter i engangsavgiften, da den erstattet motorvolumkomponenten I 2009 ble det innført fradrag i avgiften for biler med CO 2 -utslipp under 120 g/km, og en ekstra høy sats for biler med CO 2 -utslipp over 250 g/km I 2010 ble fradraget for biler med CO 2 -utslipp under 120 g/km økt med 100 kroner per g/km Engangsavgiften har fortsatt primært en fiskal og ikke en miljømessig begrunnelse

Bil og miljø

Internasjonale klimamål Kyoto- og København-protokollene legger både globale og nasjonale føringer på å kutte i CO 2 -utslipp, for å redusere global oppvarming EUs krav er et utslipp på 130-10 g/km i 2015 (gradvis innføring fra 2012) EU-krav vil redusere drivstofforbruket fra nye biler med omtrent 25 prosent innen 2015

Norges klimamål Intensjon om å bli karbonnøytrale senest i 2030 Ta ansvar for å redusere de globale utslippene tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 Mål om at utslippet fra nye personbiler i gjennomsnitt skal være 120 g/km i 2012 (130 10 g/km)

Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde: SSB/SFT

CO 2 -utslippet fra biler er halvert på 20 år Gjennomsnittlig g CO 2 /km utslipp nye biler: År Diesel Bensin Samlet 1980 - ca 345 345 1990 - ca 300 300 2002 170 183 180 2005 169 180 175 2006 173 181 177 2007 158 161 159 2008 159 159 159 2009 152 147 151 Kilde: www.ofv.no (ikke 1980/1990)

Teknologiske endringer reduserer CO 2 Optimalisering (2005 ff) Optimalisering av dagens teknologi på fossilt drevne biler Downsizing Nye miljøvennlige motorløsninger (3 syl, kombinasjonsmotorer osv) Osv. Delelektrifisering (2010 2020) Plugg-inn hybrider og el-biler med lang rekke-vidde (ca. 160 km) Tilgjengelig fra flere bilprodusenter i løpet av 2010-2012 Plugg-inn biler kan få utslipp under 50 g CO 2 /km BIL tror at omtrent fem prosent av bilparken vil bestå av hel- eller delelektriske biler i 2020 Nullutslipp (2020 ff) Bilprodusentene jobber med et bredt spekter av kjøretøy som benytter alternativer til fossilt drivstoff som hydrogen, brenselsceller, gass og syntetisk drivstoff

Hva kan vi forvente i nær fremtid? Bilprodusentenes vurderinger frem mot 2015 Utslipp CO 2 2009 Antatt CO 2 utslipp på tilsvarende modell 2015 Reduksjon Småbil 118 89 24,8 % Kompaktklassen 129 98 23,7 % Mellomklassen 139 112 19,3 % Store biler 159 126 20,7 % Terrengbil (Liten SUV) 172 139 19,2 % Gjennomsnittstall for klassen Kilde: Peugeot, Ford, Toyota, Lexus, Mercedes-Benz, Volvo, Mazda og Subaru.

Nye EURO 6-krav fjerner i praksis NO x -utslipp Om kort tid vil bensin- og dieselbiler ha et NO x -utslipp nær null Personbil med bensinmotor (Alle verdier er i mg/km) Norm Euro 1 Euro 2 Euro 3 Euro 4 Euro 5 Euro 6 Gjeldende fra juli-92 jan-96 jan-00 jan-05 sep-09 sep-14 CO 3 160 2 200 2 300 1 000 1 000 1 000 HC+NOx 1 130 500 NOx 150 80 60 60 HC 200 100 100 100 Partikkel 5 5 Personbil med dieselmotor(alle verdier er i mg/km) Norm Euro 1 Euro 2 Euro 3 Euro 4 Euro 5 Euro 6 Gjeldende fra juli-92 jan-96 jan-00 jan-05 sep-09 sep-14 CO 3 160 2 200 640 500 500 500 HC+NOx 1 130 700/900 560 300 230 170 NOx 500 250 180 80 Partikkel 180 80/100 50 25 5 5

Svakheten ved dagens avgiftssystem i et miljøperspektiv

Teknologirådets beregning I 2008 utgjorde biler med forbrenningsmotor 99,5 prosent av et samlet nybilsalg på 110 000 biler Tilbudet av biler med ny teknologi og lavere utslipp vil trolig ikke bli større enn at de utgjør maksimalt 10 prosent av det samlede nybilsalget frem til 2020 For å oppnå 25 prosent reduksjon i CO 2 -utslipp i 2020, må nye biler som selges frem til dette i snitt slippe ut omtrent 110 g CO 2 /km Kilde: Teknologirådet

Vi når ikke miljømålene med dagens avgiftspolitikk fokus 2020 Ved normal utskiftningstakt (+/- 100.000 biler per år) vil nærmere halvparten av bilparken i Norge i 2020 være biler som er solgt i perioden 2000 2010 Levealderen på en bil i Norge er i gjennomsnittet 17 år. Gjennomsnittet på den norske bilparken er 10,3 år (Europa: 8 år) Dette betyr at gjennomsnittsbilen på norske veier i 2020 vil være en 2010-modell (10,3 år) som i snitt slipper ut 150 g CO 2 Vi når derfor ikke klimamålet (30 prosent reduksjon i utslippet) uten å få en raskere utskiftingstakt enn i dag

Det er miljøvennlig å bytte til ny bil Produksjonsbelastningen av CO 2 for biler ligger på 15 20 prosent. Resten av utslippet kommer fra bruk Fordi det gjennomsnittlige CO 2 -utslippet fra biler i 2010 (150 g) er halvparten av gjennomsnittsutslippet i 1990 (300 g), blir miljøgevinsten av å bytte bil mer enn det dobbelte av produksjonsbelastningen Eksempel mellomstor bil: For Mercedes-Benz C-klasse, med totalt kjørelengde 200.000 km regnes at 84 prosent kommer fra drift og 16 prosent fra produksjon Kilde: Automotive Engineer www.ae-plus.com

BILs ståsted og mål

Et bedre miljø krever avgiftsendringer 2015/2020 Vi vil kun oppnå Norges og det internasjonale samfunns krav til reduksjonen i bilparkens CO 2 -utslipp, dersom utskiftingen av gamle biler med nye og mer miljøvennlige løsninger går raskere enn i dag Dette betyr at vi trenger et avgiftssystem som fremskynder en slik utvikling, og som premierer reduserte utslipp gjennom lavere avgifter

BIL vil gradvis flytte 25 prosent fra kjøp til bruk innen 2015 BIL vil flytte avgifter fra kjøp til bruk. Det vil redusere CO 2 -utslippene gjennom økt utskifting til en mer miljøvennlig bilpark Minst 25 prosent av engangsavgiften bør flyttes til bruk innen 2015, for eksempel gjennom en kilometergradert årsavgift BIL mener miljøforpliktelsene kan nås gjennom en grunnleggende avgiftsomlegging som dette, samt gjennom mindre gradvise justeringer av komponentene i engangsavgiften

BIL vil: Ha en engangsavgift som: - stimulere til redusert CO 2 -utslipp - utformes slik at knekkpunktet for CO 2 -komponenten ikke avviker vesentlig fra gjennomsnittsbilen - utformes teknologinøytralt - endres med små og hyppige skritt Følge opp forslag i el-bilutvalgets innstilling, jfr.bil s kommentar til instillingen

EUs miljøkrav må legges til grunn også i Norge EUs utslippskrav i henholdsvis 2015 og 2020 vil være førende for produsentenes produktutvikling (27 land 500 mill innbyggere) Særegne norske krav vil ikke påvirke produsentene i vesentlig grad Norge står for omtrent en prosent av det totale bilsalget i Europa

Miljøfremskritt reduserer provenyet fra engangsavgiften Hel- eller delelektrifisering og reduserte CO 2 -utslipp fra fossilt drevne biler vil i sum bidra til lavere inntekt for staten fra engangsavgiften

Nederland i førersetet i nytenking Nederland vil gjennomføre en omlegging av skattleggingen på bil fra 2012 til en rendyrket kjørelengdeavgift. Årsavgift og engangsavgift ved kjøp fjernes For hver kjørte kilometer må eierne av en vanlig personbil i fremtiden betale en grunnavgift på omtrent 26 øre Jo lenger man kjører, jo høyere blir avgiften: opptil omtrent 60 øre per kilometer Eiere av større og mer forurensende biler vil betale mer. Avgiften skal også bli større for kjøring i rushtiden Alle biler vil bli overvåket via GPS som skal registrere når, hvor lenge og hvor mange kilometer hver bil kjører Bilkjøringen forventes å synke med 15 prosent, og utslippet av CO 2 ventes å gå ned med 10 prosent

Oppsummering

Oppsummering BIL er svært opptatt av å bidra til reduserte miljøutslipp fra bil EUs krav til CO 2 -utslipp og Norges målsetting om 120 g CO 2 per km i 2012 vil være førende for bilprodusentene Fossilt drevne biler vil være det vanligste i mange år fremover Hel- og delelektriske biler vil lanseres gradvis. BIL tror fem prosent av bilparken vil bestå av denne type biler i 2020 Provenyet fra engangsavgiften vil reduseres på grunn av salg av flere lavutslippsmodeller. Dette er nødvendig for å nå klimamålene

Oppsummering forts. Norges miljømål (30 prosent reduksjon i CO 2 -utslipp) vil kun nås dersom bilparken skiftes ut raskere enn i dag Dette krever en omlegging av bilavgiftene der kjøp av ny bil blir rimeligere BIL mener at minst 25 prosent av engangsavgiften må flyttes til fra kjøp til bruk innen 2015 Denne utviklingen er i tråd med hva vi ser i andre land som for eksempel Nederland

Veien videre BIL ønsker en GRADVIS endring fra kjøp til bruk (omtrent fem prosent per år) En modell for beregning av et rettferdig system for avgiftsberegning av bruk, der blant annet distriktene ivaretas, må utvikles